Muon... Hva koster god lyd? Fly me to the. Vinyl: Roxanne Xerxes. Skandinavisk High-End magasin

Transkript

1 Høst årgang 62 Skandinavisk High-End magasin Fly me to the Muon... Hva koster god lyd? stereoanlegg fra basis til millionen... Sensasjonell Dac/pre fra Parasound NOK 119 / DKK 98 / SEK 119 INTERPRESS NORGE returuke: 02 To superforsterkere: D Agostino NOK Clones Audio NOK Vinyl: Roxanne Xerxes

2 Mitsui eller Muon? Jeg våknet for en halvtime siden og skrudde på nyhetene. Og reagerte surt på den utrolige skarpe og metalliske lyden selv fra hallomannen, men husket at jeg hadde funnet en billig Mitsui klokkeradio i roteskuffen fordi jeg hadde glemt å koble laderen til min trofaste PAL. Og moret meg over at alt er relativt; i forhold blir Tivoli-radioen skikkelig high-end! Og nettopp i dette nummeret har jeg våget meg på en anbefaling av ulikt prisede anlegg samtidig som jeg sammen med resten av redaksjonen prøver å formidle hva man kan forvente av godlyd fra disse anleggene. Dette er selvsagt ingen fasit, og jeg innrømmer gjerne at vi kunne satt sammen mange andre anlegg som kunne fungere omtrent like godt til omtrent samme pris. Men dette er uansett forslag på dyre, men likevel prisgunstige anlegg som vi med vår samlede erfaring og prioritering ville anbefalt våre beste venner! At vi har omtalt mange av de anbefalte produktene fra før, sier seg selv, men jeg håper at matchingen og den smule fugleperspektiv vi i mellomtiden har fått på dette utstyret, likevel kan være interessant lesning. Og legg merke til hvor ofte våre antagelser er feil før vi prøver i praksis! Og jeg skjønner etter dette hvorfor så få hi-fi magasiner prøver seg på noe liknende. Selv tar jeg kritikk for at jeg kanskje ikke har maktet å spisse det hele så godt som tenkt. Så den virkelig dårlige nyheten; Dette ser ut til å bli det siste Fidelity slik som du holder det i hånden akkurat nå. Jeg har så langt ikke funnet noen som er interessert i å forsette i noenlunde samme spor etter at jeg selv runder de 70. Den litt bedre nyheten kan være at vi derfor lanserer en nettside basert på en sterkt utvidet audiofidelity.no. Det vil nok ta noen dager før vi får alt på plass, men alle tidligere utgivelser gjennom 11 år er allerede klare for gratis nedslasting, samtidig som vi publiserer en oppdatert Index for samtlige 62 utgaver. Og både musikkstoff og annet som vi ikke fikk plass til i dette bladet, legges umiddelbart ut på audiofidelity. no, også dette for gratis nedlasting. Planen er etter hvert å komme med nytt Fidelity stoff minst en gang uken. Mer om dette bakerst i bladet Men tilbake til forholdet mellom pris og kvalitet: Det er ikke få containere med Matsui klokkeradioer som går med for å bytte med et komplett anlegg med Muon. Eller med vårt anbefalte referanseanlegg som du kan bla frem til allerede på side 8. Det er graden av musikkinteresse og totaliteten av din livssituasjon som kan indikere hvor på denne kvalitetsskalen fra Matsui klokkeradio til et komplett Muon anlegg du kan og bør peile deg inn på. Hittil har det vært betydelig skepsis i hi-fi miljøet hvorvidt fremtiden, les ungdommen, helt har falt av lasset og synes det er helt greit med Matsui, eller iphone som det lydmessig marginalt bedre alt-i-ett produktet heter. Vi vet likevel at fremtiden ikke kan spåes ved å trekke en rett strek fra fortiden. I så fall hadde noen av oss planlagt vinterferien på månen! Jeg mener at musikk og fremføringen av denne, er noe av det mest fantastiske vi mennesker har fått til. Jeg nekter derfor å tro at vi noensinne vil snu ryggen til denne magien. Samtidig vet jeg at bare de beste anlegg makter å ta vare på alle de komplekse følelsesmessige og intellektuelle aspekter ved musikken. Så derfor; LEV VEL! Og takk for meg Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: / Skribenter i dette nummer Jan Myrvold Stein Arne Nistad Håkon Rognlien Anders Rosness Trond Torgnesskar Knut Vadseth Foto Knut Vadseth Grafisk design Idéverkstedet AS, tlf: Trykk Printall Annonseavdeling Tlf: Annonsemateriell annonse@ideverkstedet.no Kontakt redaksjon post@audiofidelity.no Diskusjonsforum Abonnement service: MediaConnect AS Postboks 265 Økern, 0510 Oslo Tlf: , faks: fidelity@kundetjeneste.no Etterbestilling av artikler som PDF: Pris: Kr. 50 pr side sendt på e-post Oppstart kr. 100 pr. blad. kristin@ideverkstedet.no Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo ISSN Knut V Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 3

3 Innhold 62 nr 4/ Duell forsterkere: Adyton/D Agostino 30 Testpanelet: sec. op 6 Musikk: Godt norsk! 22 RIAA-duell: transistor eller rør? 32 Adyton Imagic 1,5 linjehøyttaler 8 Musikkens vinger 26 D Agostino Momentum stereo forsterker 36 Muon i Maidstone 40 AMR 777 integrert forsterker 14 Referanseanlegget 42 High-End på budsjett

4 48 Forsterkerduell: Rør eller transistor? 64 Budsjett: Clones Audio miniforsterker 76 Roksan Xerxes platespiller 50 Budsjett: Marantz UD 7007 CD/SACD 66 Budsjett: Usher Dancer Mini-X stativhøyttaler 82 Cary Cinema 12 prosessor 52 Budsjett: Tannoy Precision 6.2 høyttalere 86 TUNG hi-fi: kr Budsjett: Naim dac/forsterkerkombo V1/NHP Luksus budsjettanlegg ca. kr Sec. op kroners anlegget 60 Budsjett: Parasound P5 dac/pre++ 74 Budsjett: Duell Hegel/Exposure 96 Lenge leve audiofidelity.no!

5 333 Musikkomtaler: Nesten bare Godt Norsk The last Waltz? Av Spre ditt guld Mari Boine & Kringkastingsorkesteret Nå når jeg på sett og vis er ved reisens ende og Fidelity 62 kanskje blir det siste, er det naturlig å begynne med noe viktig. Og trolig en av Norges mest anerkjente internasjonale musikere. Det er få artister jeg setter høyere enn Mari Boine. Fra første gang jeg hørte henne på konsert, gjennom to intervjuer og flere andre møter har jeg blitt kjent både med artisten, personen og den samiske kulturen hun bærer med seg. Boine har en musikalsk kraft og aura rundt seg som er uimotståelig hvis en våger å lytte og å bli med på hennes reiser. For meg har det ikke engang vært et valg. Hver gang hun kommer inn på scenen, er jeg i hennes grep. Nå er hun ute med en liveplate hvor live magien også er høyst tilstedeværende. Platen ble spilt inn ved en konsert i Kautokeino sammen med Kringkastingsorkesteret. Dette var i og for seg et dristig prosjekt: For hvordan ville Mari Boines musikk klare seg i møtet med mer klassiske uttrykksformer? Desto gledeligere er det at resultatet er svært overbevisende. Riktignok er det musikalske utrykket og arrangementene annerledes, men det hindrer ikke på noen måte at Boines musikalske intensjoner lider eller blir utydelige. Snarere tvert i mot. En mer mangfoldig instrumentering skaper en ny og spannede dynamikk. Boines vokal utfordres av en ny type musikalsk fundament, som både demonstrerer sangenes uomtvistelige kvaliteter og Boines evne som formidler. Slike hybridprosjekter kan ofte bli for sprikende, men her skjer det motsatte. Helheten og totaliteten gjør utgivelsen særpreget og sjeldent vakker. Noe av æren må Per Ekdahl, Frode Fjellheim, Øyvind Westby og Roger Ludvigsen få. De har skrevet svært gode orkesterarrangementer som yter Mari Boines sanger full rettferdighet og bringer dem videre og utvikler dem. Spre ditt Guld er definitivt et av de mest vellykkede album jeg kan huske å ha hørt innen denne vanskelig hybrid sjangeren. Jeg mangler ord. Takk er nok mest dekkende! Heimafrå Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga Odd Nordstoga er også en av de norske musikerne jeg setter høyest. Han har en genuin musikalsk forståelse og en grunnleggende respekt for den musikalske tradisjonen han står i og forvalter. Han er en som reformulerer den norske tradisjonsmusikken, litt på samme måten som Dylan gjør det. Heimafrå kom i våres og er en maktdemonstrasjon både musikalsk og vokalt. På utgivelsen handler det ikke bare om Nordstoga, men også om fagre og unge Ingebjørg Bratland, som til tross for alderen besitter noe av den samme musikalske forståelsen. I tillegg har hun en oppsiktsvekkende vakker stemme, som rommer både blåtoner og utrykk som kompletterer og utfordrer Norstogas vokale uttrykk. Utgangspunktet for albumet er tradisjonelle sanger og tekster som konsekvent omtales som Fritt etter på omslaget. Det er akkurat slik det skal være. Duoen Nordstoga/Bratland tilfører uttrykk og modernitet som gjør at sangene fremstår som både tidsaktuelle og tradisjonelle på samme tid. Kløktig og respektfullt gjort. Og det fungerer! Det samme må sies om produksjonen som Bjørn Nessjø har ansvaret for. Åpne og troverdige lydbilder hvor instrumentenes klang og detaljrikdom kommer til uttrykk. Arrangementene er enkle og utsøkt musikalske. Bratland bidrar med gitar mens Nordstoga trakterer gitar, munnspill, banjo og noen andre instrumenter mens Gjermund Silseth tilfører utsøkt musikalsk bass. Likevel er det vokalen som står fremst i lydbildet med et sjeldent nærvær og uttrykk. I mine ører er dette et av årets fineste utgivelser. Vakkert, respektfullt og hørverdig. Jeg gir en haug med stjernere og seksere. Et oppsiktsvekkende flott album! Ville Ord Frida Ånnevik For to år siden klarte Frida Ånnevik med debutalbumet Synlige hjerteslag å markere seg som en habil artist og tekstformidler. Debuten var langt mer lavmælt enn oppfølgeren, som på mange måter har fått et helt annet uttrykk. Her krydres de fleste låtene med til dels overveldende og smått utagerende synth-arrangementer. På litt mystisk vis viser det seg at dette fungerer godt sammen med Ånneviks særegne, uttrykksfulle og hese stemme. Her er det med andre ord snakk om en artist som utvikler og fornyer sitt eget musikalske uttrykk. Og hun lykkes, for de musikalske valgene støtter opp under hennes underfundige og velformulerte lyriske tekster. Selv om albumet ikke holder like høy kvalitet hele veien, bærer det. Det er befriende at Ånnevik er modig og utfordrende nok til å skape noe nytt og spennende og ikke å tråkke videre i trygge spor. Personlig liker jeg definitivt dette albumet bedre enn debuten. Ånnevik er i ferd med å etablere seg som en ny og viktig artist helt på sine egen premisser. Imponerende! 6

6 La Høsten komme som den er Anita Skorgan Anita Skorgans musikalske og vokale kvaliteter har det aldri vært noe tvil om. Det demonstrere hun på siste album, som er en høstlig men dog så velprodusert affære. Skorgan synger perfekt, arrangementene er fiffige og produksjonen strøken. Tekstene står Terje Nordby for og handler om livet i alt sitt mangfold fra det åndelige til det dagligdagse fra kjærlighet til oppbrudd. Noen vil nok anføre at dette kanskje ikke er så engasjerende og spennende som en kunne ønske. Jeg for min del synker med glede ned i stolen og lytter til Skorgans vakre og perfekte univers. Men så har jeg da også vært svak for dama helt fra da hun slo igjennom for en liten mannsalder siden. Likevel ser jeg frem til at hun tørr å utfordre sine musikalske og vokale grenser. Jeg håper hun en gang våger å gå enda nærmere inn i det livet er laget av. Og jeg vet hun kan. Hennes versjon av Ole Paus Det begynner å ligne et liv fra vårens utgave av Hver gang vi møtes var kraftfull, nær, sår og minneverdig. Våg deg dit igjen Anita! The Diving Board Elton John Med noen hederlige unntak sluttet Elton John etter min mening å være særlig musikalsk nyskapende en gang på midten av syttitallet. Hans prosjekt med Leon Russel The Union var dog oppløftende. Nå er Elton John tilbake med et nytt soloprosjekt. At han forsøker å finne frem til fordums storhet er tydelig. Visstnok skal Dylans Modern times ha vært en viktig inspirasjon. Elton John skal ha uttalt noe i retning av at: Hvis Dylan kan lage så bra musikk i moden alder, så bør jeg også kunne klare det. Og The Diving Board er intet dårlig forsøk. Elton Johns piano står i sentrum. Dette er virkelig et Piano man album, dog ispedd ganske mørke undertoner både musikalsk og vokalt. Beste sang av i alt femten, er etter min mening Home Again som er en vakker og potent sang hvor Elton John virkelig er på høyden med seg selv. Sangen kunne passet inn på flere av Elton Johns tidlig syttitalls album og det sier ikke rent lite om kvaliteten. Likevel matcher albumet som helhet ikke hans tidligere mesterverk. For min del holder det imidlertid i massevis. The Diving Board demonstrerer at Elton John fortsatt kan og vil. Han prøver å finne tilbake til sin egen storhet og lykkes langt på vei. The Last Ship Sting Sting har ikke vært spesielt produktiv de senere årene, og det er årevis siden han kom med nytt eget stoff. Nå er han ute med en tematisk plate som er skrevet for teater og det skal settes opp en forestilling i 2014 basert på The last ship. Temaet for utgivelsen er barndom og nedbyggingen av skipsindustrien i Newcastle. Utgivelsen er riktig så ambisiøs og Sting spenner buen høyt og han innfrir bare delvis. Det føles av og til litt klamt og selvsentrert. På den annen side er produksjonen og arrangementene svært så sofistikerte. Utgivelsen har definitivt sine audiofile øyeblikk. Noen av sangene står også ut. Blant dem er Practical Arrangements som er en nydelig og stillferdig ballade, pakket inn i et riktig så sobert musikalske arrangement. I mine ører fungerer The Last ship bedre enn forventet siden jeg definitivt ikke er Sting fan i utgangspunktet. Jeg faller for den produksjonsmessige kvaliteten og Stings kvaliteter som musikalsk håndverker. Det er rett og slett godt å høre på godt produsert og arrangert musikk. Til slutt... Hvis nå denne omtalen skulle bli The Last Waltz fra min hånd, siden Fidelity nå glir over fra det fysiske til det digitale rom, så er det med verdighet. Denne musikkspalten rommer for meg grunnen til at jeg har holdt det gående i nesten tjue år med Audio og Fidelity. Kjærligheten til musikken og den kraften hos dem som skaper dem. Det er det det handler om og det denne reisen har handlet om. Og forhåpentlig vis er ikke dette bare The last Waltz men kanskje også begynnelsen på en ny dans, med et Fidelity i digital utgave. På gjensyn på audiofidelity.no, der jeg allerede har lagt ut omtale av Another self Portrait med min favoritt, Bob Dylan! 7

7 333 Hva bør stereoen koste?: Musikkens vinger! Lydkvalitet og musikkglede henger tett sammen, men selv den enkleste reiseradio kan berike tilværelsen med din favorittmusikk. Et påkostet musikkanlegg vil imidlertid gi deg langt mer av det komponist og utøver ønsker å formidle. Bedre lyd gir musikken din vinger! Tekst og foto: Knut Vadseth 8

8 Et av de store løgnene på folkemunne er påstanden om at et mer enn middels godt stereoanlegg er bortkastede penger da det bare er et mindretall gullører som hører forskjell! Det blir ikke noe bedre av at sentrale aktører i det såkalte elektronikkmarkedet går ut både i radio, tv og aviser og forteller at det knapt er noe mer lydkvalitet å hente etter omtrent tredve tusen kroner. Det er omtrent som det billigste av fire anlegg i dette bladet. For noe sprøyt også dette; praktisk talt alle vil med de fleste musikkformer lett høre forskjell mellom en ghettoblaster og et hi-fi budsjettanlegg. Men også mellom et typisk tretti tusen kroners anlegg og et hundretusen kroners anlegg. Og de alle fleste vil også medgi at det skjer noe med musikkopplevelsen når man dobler eller flerdobler denne da allerede noe heftige prisen. Nesten alle musikkelskere vil oppleve større musikkglede med bedre lydanlegg selv om hifi folkloren skal ha det til at musikere selv gir blaffen i lyd. Å ja? Hørt om Stradivari, Gibson og Steinway? Dette minner om de mange som kritiserer Fidelity for stadig å snakke om tredimensjonalitet og holografi. Siden de selv ikke har opplevd 3D på sitt 40 år gamle Tandberg anlegg med lampettledninger må da dette bare være noe sprøyt? 9

9 333 Hva bør stereoen koste?: Men sant nok; prisen øker etter manges mening langt raskere her oppe i high-end land enn lydkvaliteten. Men vår erfaring med for eksempel Marten Coltrane 2 og Adyton Cordis 1.8, APL, og D Agostino Master Series er entydige; det blir enda litt bedre med økt innlevelse, mer liv, sterkere klangfarger og bedre oversikt når man har råd til og er villig til å betale like mye pr. komponent som et komplett anlegg i toppklasse koster. Men om det er verd pengene fremfor å kjøpe en ny bil eller båt, er det bare du som kan avgjøre Ditt personlige G-punkt Om man så hører forskjell og er enige om at forskjellen gir større musikkglede, så er det selvsagt høyst ulikt hvor vi finner den optimale balansen mellom økonomi og musikkinteressen. Og vi vil med det samme hevde at desto mindre penger du har til rådighet, desto flinkere må du være til å finne de kompromisser du lett kan leve med, og de som kan ødelegge mye av musikkgleden din. «Vi vil med det samme hevde at desto mindre penger du har til rådighet, desto flinkere må du være til å finne de kompromisser du lett kan leve med.» De fleste vil vel tro at klassisk musikk og opera er spesielt krevende, mens en akustisk gitarsolo eller et munnspill er lekende lett å gjengi. Og har selvsagt noe rett i det. Men en jazztrio i næropptak, kan være ekstremt dynamisk med krav til betydelig kraftreserver. Og det er en musikkform som pussig nok er særlig undervurdert, og det enda musikkformen er absolutt avhengig av sylskarpe transienter, stram og presis dypbass pluss betydelig dynamisk kontrast for å fungere godt. Alt dette krever mye av anlegget som derfor aldri kan bli helt billig. Gjett hva som er skikkelig krevende for et stereoanlegg? Rock! Og jo tyngre desto verre Rock er derfor etter min mening noe av det aller vanskeligste å gjengi på hi-fi anlegget med et noenlunde tilfredsstillende resultat! Og jo mer overstyrt og forvrengt opptaket er og jo mer komprimert miksen er desto vanskeligere er det å gjengi noe annet enn et unyansert skyggebilde av konserten eller opptaket. For i rocken er dynamikken, trøkket og kjapphet helt vesentlige elementer om ikke det hele skal bli til en lunken graut uten rytmisk driv. Sløve transientskuldre, et resultatet av billige strømforsyning, gjør denne grauten ganske smakløs. Og selvsagt må man kunne spille ganske høyt, om man skal gjenskape noen av opplevelsen fra konsertsalen. Også det krever mye strøm! Og bassen skal ikke bare gå dypt, den må også være hardtslående med en dynamisk presisjon og hurtighet om man skal sikre den rytmiske fremdriften, noe man bare finner på topp utstyr. Også de andre kravene er typisk for hva bare det eller beste utstyret kan makte. Så stakkars de som går glipp av noen av de viktigste elementer i rocken ved på spille på en gammel reiseradio! ALL musikk er krevende Det er uansett musikksmak neppe mulig å definere hva som er det beste kjøpet for deg og din musikk Men vi kan kanskje hjelpe til med en vurdering av hva man kan forvente av lydkvalitet i ulike prisklasser til ulike hjemmemiljøer. Og selv dette blir en helt subjektiv greie som vil bestrides av minst like mange som de som er enige. Men selv det enkleste stereoanlegg vil fungere overraskende godt sammen med et stort bilde i forhold til den elendige innebygde lydkvaliteten de fleste flatskjermer og TV er tilbyr til vanlig. Samtlige musikkanlegg som vi omtaler i denne artikkelen, er derfor også relevante sammen med et stort videobilde; en fabelaktig kombinasjon for de helt store totalopplevelser fra spillefilmer, orkesterkonserter, musicals og operaer. Og ikke å forglemme noen av de fantastiske rockekonsertene som finnes. Men selv om vi også trekker bildet inn i den gode musikkopplevelsen, så snakker vi stort sett om kun 2 lydkanaler også til film. Som mange har oppfattet mener vi at et godt stereoanlegg er et langt mindre kompromiss for filmopplevelsen enn det et tilsvarende priset surround anlegg er for musikken din. Vi har fått litt kjeft fordi vi i nr. 60 stilte oss skeptiske til billige surroundrecievere. Selvsagt var dette satt på spissen på samme måte som en vinylfrik ville omtale MP-3 datalyd. Men det synes faktisk som at mange som bytter fra stereo til surround i omtrent samme prisklasse, ganske raskt mister interessen for musikkbiten. Dette gjelder forøvrig også om du kvitter deg med en god plate- eller cd-spiller og satser på en enkel USB-dac sammen med PC en. Svært ofte reduseres da musikken til å bli en slags lydtapet. Blir det da en tanke uten ettertanke? I dette siste Fidelity med undertegnede som redaktør, har vi gjort en kraftanstrengelse for å sette sammen de aller beste anlegg vi kan drømme om i ulike priskategorier. Og vi starter for sikkerhets skyld med et millionanlegg som likevel er ganske ujålete og lettplassert i de fleste møblerte hjem, men som lydmessig er det aller beste vi makter å sette sammen! Og selv til denne prisen er valgene nøkterne, uten å betale ekstra forglitter og stas. Uten at det forøvrig er noe galt i det. Men i vårt referanseanlegg er altså lyden det avgjørende. Undertegnede har jobbet med grovsorteringen til dette anlegget over lang tid, mens hele redaksjonen har vært med på å velge mellom ulike alternativer (les rammer om disse duellene) til vi med hånden på hjerte kan si at dette er det ypperste hva 5 hi-fi entuasiaster med mer enn 150 års erfaring kan få til! Dessverre og heldigvis blir det mange kjenninger for våre lesere; dette blir jo nærmest en kavalkade over det beste utstyret i ulike prisklassere, selv om det må presiseres at matcing av komponenter er minst like viktig som individuell kvalitet. Utover i bladet presenterer vi vårt beste forslag til et tredvetusen kroners luksus budsjett anlegg via er stort kombi anlegg for grandiose opplevelser både med og uten bilde til mer enn det dobbelte av dette, før vi avslutter med vårt forslag til et meget anvendelig high-end anlegg med ytterst få kompromisser til rundt 250 tusen. Og vi gjør altså oppmerksom på at alle forslag er prøvd ut i praksis og over til dels lang tid. Det tok altså tredve års fartstid som hi-fi skribent før jeg skjønte hvorfor så få prøver seg på noe liknende! Puh Vi håper uansett at du som leser får noen aha opplevelser som du kan utnytte praktisk samtidig som du ved lesingen kan være med på litt av våre gleder og frustrasjoner over denne umulige hobbyen som har det altoverskyggende mål å oppnå maksimal glede av musikken. Vi ønsker også med vårt siste blad å gi musikken et ekstra løft. Vi ønsker simpelthen å gi musikken vinger! 3 10

10 VIVID AUDIO - INNOVATIVE HIGH END HØYTTALERE Hifi-Choice - K1 - undoubtedly one of the finest loudspeakers on the planet Stereophile - Is Vivid Audio s GIYA G1 the best loudspeaker I ve heard? yes! DEVIALET - EN DAG VIL ALLE EIE EN DEVIALET Hifi News & Record - The best just became more affordable Distributør Skandinavia: Audionord AB TEL contact@audionord.se Agent Norge: Acoustic Tuning TEL post@acoustictuning.com

11 333 Hva bør stereoen koste? Fire fine Fidelity-anlegg: Luksus budsjett kr : Dette regner vi som det rimeligste anlegget hvor man kan oppnå en viss holografisk tredimesjonalitet med en lyd som fyller et mindre eller mellomstort rom med en gjenskapelse av opptaket som virker troverdig for de fleste. Lyden synes ikke å komme fra høyttalerne, men strekker seg langt utover disse i bredden med solisten tydelig i midten og orkesteret som en halvsirkel bak høyttalerne. Vi kom litt skeivt ut på grunn av dårlig matcinng, ikke på grunn av dårlige produkter, men hanket oss inn igjen og fikk til et anlegg som vi mener kan konkurrere med langt dyrere greier. Side 54 Tung hi-fi kr : Her var tanken å lage stor og fyldig lyd for større rom, og godt tilpasset både storskjerm og utbygging til multikanal, men innefor en streng prisramme. Utgangspunktet var den fremragende multispilleren Oppo BDP 105 som kan avspille det meste i både stereo og multikanal og med både digitale og analoge utganger, sistnevnte til og med med volumstyring. Vi håpet derfor å kunne spare penger på en dyr kontrollforsterker, men opplevde overraskende store forbedringer med en slik (men altfor dyr) sammen med Parasound Halo 250 watter og de store XTZ Divine 100 høyttalerne. Heldigvis hadde Parasound nyss kommet med en fremragende forforsterker med innebygget dac til mindre enn 10 høvdinger, og dermed funket det hele optimalt med stor lyd og relativt beskjedne kompromisser. Og mer enn halvparten av prisen på Parasound P-5, finansierer du ved å kunne kjøpe en rimeligere spiller, eller benytte den du har, da du nå kun trenger digitalutgangen på spilleren. Dette er virkelig tung hi-fi som kan spille både høyt og med fremragende dypbass i ganske store rom. Også oppløsningen er en anelse bedre enn på budsjettanlegget, men det er evnen til å spille høyt og gå dypt som er den store forskjellen. Og det er perfekt til de store musikkfilmene og konserten som venter på deg i Blu-ray! Side 84 High-End Light kr Her skapes et enormt stort lydbilde sammen med en betydelig høyere oppløsning og detaljrikdom som simpelthen gir mer mat til hjernen og som derfor setter enda mer pris på musikken, særlig av det mer komplekse slaget. Pussig nok er det i dette anlegget mindre fokus på diskant, da klangbalansen er varmere og mykere enn på forrige anlegg. Men artistene er større, rommet er større og bedre belyst og opplevelsen av musikken gjør at munnviken trekker seg uvilkårlig tilbake til et smil. Det mest fabelaktige er det å oppleve den generelt varme klangbalansen samtidig som krispe og utklingende detaljer krydrer det hele. Anlegget er satt sammen av noen av våre mest kjente og kjære produkter i toppklassen, men her er likevel så absolutt sjelet til pris. En stor del av budsjettet er likevel gått til de fremragende svenske høyttalerne fra Respons som et enstemmig testpanel mener skiller seg positivt ut fra de mange andre gode storhøyttalere i prisklassen. Her er en fyldig bass og ekstremt lite resonnsstøy og annen forvengning som mange ellers tror er diskant. Matchingen av Electrocompaniets topplader med Companiets velkjente 180-watts monoblokker er et glimrende eksempel på nesten perfekt symbiose, men toppladeren fungere glimrenede også med den uhyre prisgunstige amerikanske rørforsterkere fra Rogue for de som måtte foretrekke det. Vår duell mellom rør og transistor ble vel uventet jevn? Side 46 Referanseanlegget rundt 1 mill! Hva er det som gjør musikk levende? Dynamikk, selvfølgelig. Og det er den fremragende detaljeringen sammen med en nesten utrolig dynamikk både i diskant og bass som gjør dette anlegget unikt. Hvor i himnmelens rike forsvant denne dynamikken på rimeligere anlegg? Studio og kompressorer får gjerne skylda, men dette anlegget viser at det er mye mer på platene enn du tror! Men med en pris på over millionen, er dette dessverre et anlegg som de fleste bare har en slags akademisk interesse for, samtidig som denne prisen er langt mindre enn hva mange av oss betaler for den båten som selv etter en fantastisk sommer bare ble brukt i noen få uker. Hvorfor har high-end lyd så lav status i forhold til bil, båt og for den slags skyld damevesker? Også i dette anlegget har vi brukt mye av budsjettet til kostbare høyttalere. Og dette selv om vi både sier og mener at høyttaleren får altfor stor oppmerksomhet som siste ledd i den komplekse lydveien fra opptaksstudio eller konsertsal. Den svenske Marten Coltrane 2 er den beste høyttaleren vi noensinne har hørt blant annet fordi den også har både dynamikk og detaljeringsecvne nedover i bassområdet. Men på godt og vondt er den også ekstremt kritisk på hva du putter inn på de kostbare terminalene. Men hi-fi låter det uansett ikke da høyttalerne fullstendig fosvinner i rommet og ettelater seg et enormt tredimensjonalt lydbilde med et fantastisk driv og attakk. Jeg kommer rett fra en opplevelse med filmmusikk spilt på APL-riggen, inkludert lydeffekter fra Tornado og kan sverge at lydeffektene fylte hele rommet, også på sidene samt bak og over meg. Og det fra kun to kanaler. Sinnsykt realistisk! Likevel er det presisjonen av klangstrukturen i stemmer og de enkelte instrumenter som imponerer mest i tillegg til makro- og mikrodynamikken. Om vi har vært generøse med budsjett til høyttalerne, har vi til gjengjeld vært så nøkterne med forforsterker at vi simpelthen har droppet denne. Også dette mot normalt. Men den innebygde volumkontrollen på APL-riggen (det er faktisk en komplett analog forforsterker, ifølge konstruktøren) fungere så bra at vi føler at vi kan kutte ut den fantastiske forforsterkeren til D Agostino som ellers virkelig lager vin av vann. Og som sammen med en enda bedre spiller enn vår gamle Krell nok kan konkurrere med APLriggen samtidig som fleksibiliteten er noe større. At norske Adyton klarer seg så bra mot det som er kåret som en av verdens beste forsterker, signaturversjonen til Dan D Agostino, forbauser egentlig ikke så mye. Vi er rasende gode på effektfrsterkere i lille Norge. Men med 2 monoblokker fra samme produsent, hadde nok den lille smule tvil blitt feid til side. Men da hadde det også kostet ytterligere mer penger. Så selv et millionanlegg er altså et kompromiss! Side 8 12

12 Life`s simply Qute! Naim UnitiQute 2 Klassisk Naim superforsterker med DAC, 32/192 nettverksspiller, DAB+/FM og iradio, ios og minnepenn tilkobling, synkronisert multirom og suveren styring fra N-Stream app for ipad/iphone. Veil kr

13 333 Refranseanlegget: High End Grenseløst? Dette anlegget har kun et viktig kriterium; det skal kunne passe inn i en vanlig norsk stue. Men uansett pris skal det være en lett hørbar forbedring i lydkvalitet i forhold til rimeligere alternativer. Det er musikken som skal vinne, ikke prestisjen. Tekst og foto: Knut Vadseth For bare få år siden ville jeg antatt at et anlegg til mer enn om lag en halv million kroner skyldes større rom enn en vanlig norsk stue. Og som dermed krevde ekstra store høyttalere og ditto forsterkeri. Eller at det simpelthen var et spørsmål om prestisje og status og hadde mindre med musikkopplevelsen å gjøre. Jeg hadde simpelthen ikke fantasi til å forestille meg hvordan man kunne forbedre lyden fra for eksempel en B&W 800, et par Dynamic Precision A-5, en ARC Ref 3 pre og en CD-spiller fra Electrocompaniet. I hvert fall ikke i nevneverdig grad og i hvert fall ikke i en i en ganske vanlig norsk stue. Årsaken til denne fordommen, var selvsagt at jeg totalt aldri hadde hørt noe bedre lyd i en vanlig stue, i hvert fall ikke i egen. Dette tross mange forvarsler om at det var mer å hente utenfor kjente grenser. Allerede i stereoens barndom oppfattet jeg at selv datidens norske high-end, Tandberg Huldra med rør, ikke nødvendigvis var verdens beste etter at lydguruen Svein Erik Børja hadde satt inn en amerikanske Berning rørpre i anlegget. Alt låt plutselig bedre på samtlige kriterier, en helt uventet erfaring jeg aldri glemmer Mannen Mark Levinson Senere har jeg også opplevd et par enorme Beveridge elektrostater med nærmest rundstrålende spredningsegenskaper som skapte en utrolig holografi, og det allerede på tallet. Dette samtidig som Mark Levinson, mannen selv, demonstrerte sitt fantastiske høyttalersystem med 24 basshøyttalere sammen med doble Quad er pluss bånddiskant på Arken i Gøteborg. Senere har også amerikanske Infinity og de største Wilson Audio høyttalerne imponert bokstavelig talt stort. Men stuevennlig var disse høyttalerne ikke Men så begynner jeg også å huske hakesleppet med den rådyre CD-riggen fra Krell som jeg også omtalte i siste Fidelity. Den var ikke den mest imponerende jeg hadde hørt, men spesielt stemmer fremkom så naturlig at jeg aldri før hadde opplevd noe liknende, heller ikke på vinyl. Og de store monoblokkene fra samme D Agostino, de hadde da en usedvanlig potent dypbass sammen med uventet mye raffinement, helt annerledes enn hva de fleste trodde var den typisk amerikanske Krell -lyden? Men det største forvarselet om at her virkelig var enda mer å hente, fikk vi i Fidelity-gjengen da vi fikk til test den store, 5 boks Esoteric/Teac riggen 0-1 med innebygd pre og ekstra klokke som i et moderat anlegg med Respons høyttalere, og DP A-1 forsterkeri gav hele redaksjonen et lydsjokk vi fremdeles snakker om. Så var da prisen på riggen langt høyere enn resten av utstyret til sammen. Men denne skeivdelingen funket der og da oppsiktsvekkende bra. Og dette bekrefter påstanden fra Linn og Tiefenbrun om at signalkilden er mer dominerende for sluttresultatet enn de fleste tror. Men nå lurer vi også på om det ikke like mye var den kritiske forforsterkerdelen som var minst like viktig for lydsjokket? Finnes ingen grenser? Det viktigste med alt dette er at vi fikk klare signaler fra markedet om at pris og kvalitet stort sett henger bra sammen, selv om det, som med andre high-end produkter som biler og vin, for ikke å snakke om designer vesker, gir stadig mindre tilbake i forhold til den ofte heftig økende priskurven. Og vi i Fidelity, også jeg, måtte innrømme at lydkvaliteten ikke stopper der vårt puritanske sosialdemokrati mener at nok for være nok. Men et hi-fi anlegg kan da umulig koste mer enn for eksempel en ny Volvo med norske avgifter? Når jeg skriver dette her blir jeg beskyldt for svindel og bedrag på hi-fi sentralen fordi jeg brukte noen ord på å fortelle hva som måtte til for å få Kef Blade til virkelig å synge i egen stue. Innsender hisser seg mer og mer opp, og til slutt kommer den verste ærsskjellingen han tydeligvis kan finne på; han snakker om utprøvingen av kostbart utstyr som lekegrinda til Fidelityredaktøren. For et kompliment! For livsbejaeende entusiasme må da bare være et gode? (Se forøvrig Fidelity nr.60 hvor det sentrale var at vi skiftet ut en dyr spesialkabel med en eldre Valhalla, for øvrig til lavere pris.) Det er et trist faktum at norske elektronikkblader nødig skriver om kabler og underlag. Ikke fordi de ikke hører forskjellen, men simpelthen fordi det bare skaper rabalder og en masse negativ omtale fra ekstremt aggressive kabelhatere. Feigt, men forståelig om man tenker butikk. Det er altfor mange der ute som kan bevise at jorden er flat. For de har da øyne i skolten og vettet i behold? Hadde jorden vært rund hadde jo halvparten av populasen ramlet av Men det finnes, etter redaktør og hele redaksjonen i Fidelity sin mening, både hjelpemidler som påvirker lydkvaliteten og altså super high-end utstyr som 14

14 riktignok bare få kan ta seg råd til, men som absolutt kan berike livet til disse heldige få. Er dette mer umoralsk enn 40 fots cabincruiser, hytte ved strandkanten i Blindleia eller import av den italienske Pagani sportsbilen som vi viste fra HIGH END 2013 messa i forrige blad? Vi vil som vanlig så godt vi kan formidle de lytteinntrykkene disse superkomponentene kan gi oss direkte sammenliknet med noe mer moderat priset utstyr som uansett oppleves ubegripelig dyrt for folk flest. Selvsagt blir det ingen løp og kjøp anbefaling i denne prisklassen, men for de få kan det uansett være særdeles kjøpsverdige duppeditter også i denne ekstreme prisklassen. Og for mange andre håper jeg det uansett er interessant lesning Grensetesting I mitt siste blad som redaktør, har jeg i samarbeid med testpanelet i Fidelity satt sammen et anlegg som faktisk er det langt beste jeg har hørt i en vanlig akustisk ubehandlet stue. Og stua til komponist Johan Halvorsen, opprinnelig med Griegs eget konsertflygel i hjørnet, er den samme som klassiske storheter som Nielsen, Sibelius og Rachmaninoff har besøkt flere ganger. Dette gir en ekstra dimensjon til opplevelsen av å høre nettopp deres orkestermusikk gjengitt så realistisk som vi noensinne før har hørt det via elektronikk og høyttalere. Men siden dynamikk er et av våre viktigste kriterier i jakten på det ultimate stueanlegget, kan jeg forsikre at rockefoten også får sitt. Også jazzen blir behandlet med ærbødig respekt, ikke minst fra de svenske Marten høyttalerne som bærer æresnavnet Coltrane og har i seg mer oppløsning og dynamikk også nedover i frekvensgangen enn noen annen dynamisk høyttalerkonstruksjon vi har hørt 3 Det beste vi har hørt: Marten Coltrane II. 15

15 333 Referanseanlegget: High End 1+1=3: Det beste av det beste! Fidelity finner noe av det aller beste utstyret penger kan kjøpe, men passer på at enhetene også kler hverandre slik at én pluss én blir mer enn to Marten Coltrane 2 Oppløsningen og de dynamiske egenskaper er særdeles viktige egenskaper som også skaper stor og presis holografi med storslagen tredimensjonalitet. Og med en nesten utrolig evne til å spille høyt med en bred og homogen frekvensgang, har Fidelity funnet den beste høyttaler vi vet om for vanlig stuebruk. Og så ser den faktisk også ganske kul ut! Den nye og litt større Coltrane 2 er vår faste referanse, og ble enstemmig valgt av testpanelet til å representere det aller ypperste av det vi med noe rett kan kalle en stuehøyttaler. Kombinasjonen av kullfiberkabinett med de meget kostbare og eksotiske elementene til Accutron (tidligere kalt tyske Thiel) gir en oppløsning og mangel på farging som på en elektrostat, men med langt mer trøkk. Problemet er prisen; et glitrende eksempel på at det lille ekstra er forbeholdt de aller rikeste eller de aller mest kritiske. Da Fidelity fikk den første Coltrane til test, visste vi ikke prisen. Da jeg fikk høre at den kostet tre ganger så mye som tilsvarende glimrende lydgivere fra bl.a. B&W, Kef, Wilson og Respons, fikk jeg kvaler. Tre ganger bedre enn andre highendere kunne den da umulig være? Og selvfølgelig var og er den ikke det! Men først og fremst er den dynamiske kontrasten og oppløsning i nedre halvdel av frekvensgangen noe nytt og enestående fra en dynamisk konstruksjon, og hele redaksjonen var samstemte i at dette var en perfekt testhøyttaler som ville skille klint og hvete av alt annet high-end utstyr. Noe senere fikk vi også byttet den mot siste modell som med litt større kabinett og større basselementer (2x11 tommere istedenfor 9) og med en anelse mer betoning av nedre istedenfor øvre mellomtone. Og dessverre enda høyere pris. Men selv om vi vet om og har testet mange high-end høyttalere som nesten alle er rimeligere og som har en eller flere egenskaper som tangerer eller passerer de svenske håndbygde Marten Coltrane 2 så har vi enda ikke hørt en bedre allrounder som er like strålende på samtlige parametre. At Coltrane 2 også kan plasseres i en stue uten å gi inntrykk av gutterommet til en forvokst teknofreak, er et viktig kriterium. Og selv om prisen synes noe drøy, så er vi altså nå helt i grenselandet for hva som lydmessig er mulig Duell? Med flere andre produkter som vi prøver å sette sammen til et komplett anlegg, har vi alternativer som redaktør og testpanelet i praksis prøver ut før de bestemmer seg. Når det gjelder store høyttalere, er dette særdeles krevende, også fordi man knapt kan bytte mellom to ulike modeller uten samtidig å prøve ut flere ulike plasseringer, men selvfølgelig også fordi disse beistene krever både lagringsplass, flyttemannskap og en logistikk som gjør det vanskelig nok å teste en av gangen under noenlunde betryggende forhold. Bare det å ha 4-5 store høyttalere i ulike prisklasser samtidig til denne utgaven, er nærmest skilsmissegrunn. Vi kan derfor ikke hevde med 100% rett at ikke totallyden kunne bli enda bedre med en tilsvarende priset høyttaler fra for eksempel Magico Q-5. Vi vet riktignok at bassen da kunne være enda mer imponerende, kraftige og med mer pondus der nederst, men vi er sikre på at oppløsningen i hele mellomtonen er enda bedre på Coltrane. Det 16

16 samme er lyden fra diamant domen på Coltrane, selv om denne gjør lite av seg. Coltrane har også en litt forsiktig øvre mellomtone hvor Magico er litt mer stå på, uten at jeg våger å antyde hva som er best i vår stue. Wilson Sasha har også flottere bass enn Coltrane med sin engasjerende festkul der nede, men er ellers ikke like oppløst og mikrodynamisk i hele mellomtonen. Respons kommer vi tilbake til, men heller ikke denne er så oppløst nedover, selv om den har enda litt mer bass og fyldigere stemmekvalitet (mer brøst) sammen med sin deilige A-lyd. Og Berylliumdiskanten har lite å skjemmes over, selv i forhold til de rådyre diamantvariantene på Coltrane. Kef Blade fra forrige blad, var en tøff utfordrer, også denne til langt lavere pris. Men selv om fokus og presis holografi var i overkant, var mellombassen antydningsvis litt ujevn og litt farget av kantresonanser. Selv elektrostater og magnestater i dipolkonfigurasjon har neppe noe særlig mer mikrodetaljer enn Coltrane, mens sistnevnte uansett er overlegen på cresendoer og større transient eksplosjoner. (OK, de største Magnepan og de største linjekildehøyttalere fra OHC hadde det vært moro å sjekke ut). Uansett; redaksjonen er samstemte i at Coltrane 2 er et selvfølgelig sted å begynne for å teste grensene for lydreproduksjon i Så får man godta at resten av utstyret ikke bare skal være noe av det beste på planeten, men at det også bør styrke høyttalerens gode egenskaper og minimisere de ikke fullt så sterke sider Adyton Cordis 1.8 / D Agostino Momentum Så lenge jeg kan huske, har mine favorittforsterkere kommet fra USA, særlig Krell og ARC. Eller fra lille Norge! Norske forsterkere har alltid vært fremragende kjøp her hjemme, og når de nesten konsekvent også får topptester i utlandet, er det vel en indikasjon på at norske hi-fi journalister undertegnede inkludert, ikke nødvendigvis er sjåvinister når vi applauderer lyden fra Electrocomapniet, Doxa, Hegel og ikke minst Dynamic Precision. Sistnevnte har jeg hatt som referanse i minst 10 år. Og jeg fikk virkelig mange kvaler da jeg valgte å selge min DP A-5 fordi jeg innså at den aldri ville komme i vanlig produksjon og derfor knapt var noen aktuell referanse. Den eneste norske forsterkeren jeg ikke hadde noe forhold til var Adyton som ble markedsført av Oslo Hi-Fi Center, faktisk en av verdens største spesialistforretninger for seriøs hi-fi. Men sjefen Geir Tømmervik, hadde millioner av unnskyldninger for ikke å sende oss en modell til test, så jeg visste simpelthen ikke sikkert hvordan den låt. Jeg begynte å lure på om det hele var en overpriset bløff? Men da vi endelig fikk den minste Adyton Cordis 1.7 av en helt nye serie, fikk jeg og testpanelet bakoversveis. Dette var da lydmessig som noe av det beste fra DP med en utrolig soliditet, renhet, kjapphet og gedigen tredimensjonalitet, men med enda litt luftigere topp enn hva DP hadde? Og den større Cordis 1,8 hadde enda mer krefter og enda mer stålkontroll nedover samtidig som hele lydbildet ble roet enda litt mer ned med bedre totaloversikt av musikken. Den var etter samtliges mening et selvsagt valg som vår nye referanse. Men billig? Og igjen dukker en amerikaner opp med en ny forsterker med toppvurderinger fra folk jeg har respekt for. Den gamle Krell-sjefen, Dan D Agostino, lanserte for et par år siden rådyre monoforsterkere som låt fantastisk da jeg fikk høre dem i messesammenheng i Sverige. Jeg ventet på å få disse til test da jeg isteden ble tilbudt en helt ny stereoversjon som med små kompromisser kostet halvparten. Testen står lenger bak i dette bladet. Dere vil finne at spillestilen er litt annerledes enn på Adyton. Sistnevnte har litt mer kontroll og krefter, men er knapt like deilig, romantisk og med like lettflytende musikalitet som D Agostino Momentum. Men denne er også klangmessig noe varmere og fyldigere enn Adyton, og med en anelse fremheving av øvre mellomtone. På den beste CD-riggen vi så langt har hørt, ALP/Esoteric, vil da Momentum teoretisk være en enda bedre match? Og det var den i praksis. Inntil APL-riggen ble oppgradert 17

17 333 Referanseanlegget: High End ALP/Esoteric Fidelity var tidlig ute med å teste ut de nyeste strømmetjenestene med tilhørende usbdac er som kunne opereres direkte fra harddisc eller PC. Og vi mente å høre forbedringer i forhold til liktprisede CD/SACD spillere på grunn av eliminering av drivverket med tilhørende feilkorreksjonskretser og jitter. Men etter hvert opplevde vi at her manglet noe; ikke bare utvilsomt hørbar forvregning, men også trøkket! Vi opplevde også i praksis at de tilsynelatende store fordelene med platesamlingen på harddisc slett ikke førte til større musikkinteresse. Tvert imot! Både vi og mange lesere fortalte at musikken ble forvandlet til en slags musikktapet som holdt interessen bare kort tid av gangen. En rekke testede vinylrigger låt besnærende bra, og den tungvinte betjeningen hadde også mye positivt i seg. Men det må innrømmes at de virkelig gode spillerne da også kostet penger, mye penger. Og selv om de beste vinylplatene låt fantastisk, var det lenger mellom drammene enn vi håpet. Og en platesamling med noen av de beste Living Stereo utgivelsene fra 60-tallet, ville koste en formue, mens hele samlingen utgitt på 60 CD er med innholdet av 2 LP er på hver, kostet 5 fem kroner pr. opprinnelig LP-plate! Det er ikke tilfeldig at vi i Fidelity betrakter CD-mediet som absolutt verneverdig! Og så skjedde akkurat det samme med CD-mediet som med vinylen for 30 år siden; kvaliteten økte med tigersprang akkurat da de fleste trodde at CD ene var ute av historien. Selv de håpløse platene fra 80-tallet begynner å låte brukbart med de beste cd-spillerne som etter hvert dukket opp, og Fidelity tok på alvor det å finne frem til de aller beste. Koste hva det koste vil! Og etter å ha vært med på å lansere oppdatert versjon av Krell KPS pluss ulike varianter fra Linn, Forsell, EMMLabs, Audio Research, Sound Design og Esoteric s referansekombo, har vi til slutt funnet frem til APL rør DAC med ombygd Esoteric CD/SACD-spiller! Vi var det første bladet som fikk prøve ut denne APL-komboen som var utrolig dynamisk, men låt en anelse lyst, uten at vi kunne påstå at dette var feil. Men samtidig fikk vi reparert og oppgradert vår Krell KPS 25sc rigg, som ble sjokkerende bra, men med en helt ulik tilnærming til den perfekte lyd. Den låt også flott via innebygget forforsterker, men ble helt magisk sammen med D Agostino pre. Yes! Selv med nesten gratis CD-rigg (denne var bokstavelig talt helt avskrevet og med mindre enn 20k for service og frakt), ble dette uansett en veldig kostbar løsning, og jeg savnet en anelse luft i toppen; spilleren var tross alt 13 år gammel selv om forforsterkeren var det langt beste jeg har hørt av arten! Men så fikk vi tilbud om en enkel og rimelig oppgradering basert på «Siste APL er det langt beste vi har hørt, og mye av dette har med dynamikk å gjøre. Hvor i hule har denne dynamikken gjemt seg tidligere?» endelig produksjonsmodellen av ALP Dac en. Og hele riggen ble entydig bedre med litt mer fokus på nedre mellomtone (eller er det bare en forsiktig nedtoning av øvre mellomtone?). Dette er uten særlig tvil den beste signalkilden vi har hørt i stua, inkludert vinylrigger til minst samme eskalerte pris. Men APL Dac en har også en så bra forforsterker innebygget, at du kan spare minst hundre tusen kroner på en tilsvarende god pre. Faktisk syntes vi lyden ble mer annerledes enn bedre selv ved å gå via den fenomenale D Agostino Momentum forforsterker, som jo koster langt mer enn den komplette APLriggen. Så klarer du deg med to, tre digitalinnganger og en analog (som blir digitalisert med ekstrem oppløsning), fungerer uventet fint også med vinyl. Så du burde sette denne riggen på ønskelista Dynamikk Det som skiller et brukbart stereoanlegg fra et nær livet opplevelse, er etter min mening dynamikken! Og mens vinylforvrengning gjerne fører til en opplevelse av økt dynamikk, men gjerne da også til betydelig lyttetretthet, så går typisk digital jitterforvrengning den motsatte veien og legger gjerne et mykt teppe på transientene, ikke minst i nedre mellomtone som får flott pondus, men med mer fett enn akkurat muskler. Den deilige, småfeite, varme og absolutt behagelige CD-lyden skyldes altså forvrengning som riktignok oppleves svært så sivilisert, men som i det lange løp blir like spennende som rødgrøt med skumma melk! Er det derfor rebellen blant oss sverger til vinyl, tross elendige tekniske data! Men nettopp dynamikken er blitt stadig bedre på de senere CD referansespillerne vi har opplevd, og med EMMLabs syntes vi at disse to mediene var sånn noenlunde likeverdige, i hvert fall i toppklassen. Men også vinylspillerne ble stadig bedre og dyrere men det gjorde såvisst også CD-riggene. Siste APL er det langt beste vi har hørt, og mye av dette har med dynamikk å gjøre. Hvor i hule har denne dynamikken gjemt seg tidligere? Men en bi-effekt av mindre jitter og større dynamisk kontrast, er også at lydbildet virker noe lysere. Med ALP er her mindre fedme i nedre mellomtone og tydelig mer utklinging med krispere transienter også oppover. Dette krever en viss tilvenning, men fungerer utmerket for mavefølelsen med levende musikk som referanse mens et fett stereoanlegg kan føre deg på ville veier. Men igjen; det er hva som gir deg mest glede av musikken som er målsettingen. For lyd er noe skumle greier; det er ofte først når du hører noe som er bedre at du oppfatter feilene i ditt eksisterende... Kabler Tross påstander om det motsatte, mener jeg at vi i Fidelity har et ganske avslappet forhold til kabler og andre remedier som påvirker lyden. Det viktigste budskapet er likevel nettopp dette; at alt dette påvirker lyden! Ofte i betydelig grad, andre ganger i bare mindre grad. Uansett er det en helt umulig oppgave å teste alt det som finnes på markedet, også fordi det hele dreier seg om matching. Kabler og underlag utgjør den siste fintrimming av en allerede velvalgt sammensetning. Likevel er det langt mer enn tonalbalansen som påvirkes; minst like viktig er nettopp dynamiske egenskaper og tredimensjonaliteten i lydbildet. Vi i Fidelity er absolutt enig om at enkelte kabler kan være overpriset. Like sikre er vi på at prisen likevel følger kvaliteten i betydelig grad. Vi har så langt aldri kommet over en billig kabel som ikke overgås av en dyrere! Men selvsagt er det grenser for hvor mye man betaler før spørsmålet melder seg om man ikke kan komme lenger med dyrere komponenter og billigere kabler? Her finnes slett ingen fasitsvar, så stol på ørene! 18

18 Esoteric + APL Dac-M er den bestlydende spiller/pre vi har hørt. 19

19 333 Referanseanlegget: High End I gamle dager hadde vi to favorittkabler, begge dessverre rådyre, men også begge så gode at vi nærmest kunne nulle ut kablene i testoppsettet. For ofte låt det flott med Transparent Audio Reference som skapte en varm, mørk klang; men med spretne detaljer og bisvermende overtonestruktur. Fungerte dette mindre bra, så var det å koble opp Nordost Valhalla som låt lysere, men også hurtigere og med mer detaljer hele veien. Denne høyttalerkabelens akilleshæl var en litt for slank øvre bass, noe som forøvrig ikke gjelder signal og strømkablene fra Vahalla. Men skulle vi ha tak i en billig kabel som garantert gjorde lite galt, så kjøpte vi noen meter med flettekabel fra Kimber. At vi i det siste har gått tilbake til komplett Valhalla-pakke på referanseutstyret, skyldes antagelig at vi har fått bort mye forvrengning som vi tidligere ønsket å gjemme bort. Og at anlegget er såpass potent nedover at en forsiktig dip ved 100 Hz kan være en like stor velsignelse som problem. Og det er derfor Valhalla etter nitid utprøving sitter i vårt super HighEnd anlegg. Konefaktor Vi er også veldig fornøyd også med Nordost BD koner (OHC) som gir et løft med større luftighet og dynamisk kontrast under elektronikk og CD spiller, mens tilsvarende isolasjonsføtter fra TAOC (Tite fra Planet Snapa) også gir mer dynamikk, men sammen med mer ro og tyngde i lydbildet. Vi benytter konsekvent bra strømkabler (og dessverre dyre) og hører også forbedringer med diverse skilletrafoer og strømrensere. Men dette er individuelt i forhold til strømnettet, samtidig som vi mener at testproduktene ikke skal skjemmes bort, men evalueres uten alt dette, og med plusspoeng om de låter greit uten alt for mye remedier. «Selvsagt er det grenser for hvor mye man betaler før spørsmålet melder seg om man ikke kan komme lenger med dyrere komponenter og billigere kabler?» I referanseanlegget kjører vi nå hele veien Valhalla kabler fra Nordost Fidelity high-end forslag: Høyttaler: Marten Coltrane 2, ca. kr Forsterker: Adyton Cordis 1.8, kr eller D Agostino Momentum stereo, kr Signalkilde/pre: APL M-dac/ brukt Esoteric, ca. kr Forforsterker: D Agostino Momentum referansepre, kr Vinyl: Magne Bergman eller Wilson Benesch Circle, se neste side 20

20 Annonse bruktutstyr Fidelity referanseutstyr I arbeid med dette bladet og et planlagt bokprosjekt, har Forlaget Fidelity AS kjøpt inn referanseutstyr for å teste grenser. Når vi nå går på nett, roer vi litt ned og selger videre noe av det absolutt beste hi-fi utstyret i verden, lett demobrukt og til nærmere halv pris inkl. mva. Heldiggris! INTEGRERT: dartzeel 8550 integrert med MC Riaa Nypris: kr Selges: kr HØYTTALERE: Marten Coltrane 2, 2 år gammel. Nypris: ca. kr Selges: kr SIGNALKILDE/FORFORSTERKER: D Agostino Momentum referansepre. Nypris: kr Selges: kr eller APL M-Dac m/modifisert Esoteric CD/SACD Nypris: ca. kr Selges: kr EFFEKTFORSTERKER: Adyton Cordis 1.8 Nypris: kr Selges: kr eller D Agostino Momentum stereo Nypris: kr Selges: kr Kun seriøse henvendelser: Knut Vadseth, tlf eller knuvadse@online.no