Årsmelding og regnskap Landbrukets Arbeidsgiverforening

Transkript

1 Årsmelding og regnskap 2004 Landbrukets Arbeidsgiverforening

2 Innhold Lønsam moderasjon... 3 Tilbakeblikk med tilfredshet... 4 Organisasjonsforhold... 5 Overenskomstforhold Medlemsservice Strategiske allianser, nettverkskontakter og samarbeispartnere Sekretariatet Resultatregnskap Balanse pr Noter til regnskapet Revisjonsberetning... 34

3 Dei gamle byggjesteinane i velferdsamfunnet Mange av oss vart fødd inn i ei tid då Norge sine fortrinn var billeg vasskraft og eit uendeleg ødselt hav langs ei langstrakt kystlinje. Dei eldste, til og med i ein situasjon der vi hadde låge kostnader og mykje rimeleg arbeidskraft. Vi var lukkelege i vår framtidstru. Industri og handel bygd på våre resursar, skulle gje meir velstand inn i framtida! (I ei tid då det var behov for meir velstand ). Jaudå, det virka, det må vi som har nytt godt av det erkjenne. Men havet viste seg ikkje å vere utømmeleg. Liberalisering av kraftmarknad og auka kapasitet på kablar til utlandet, er i ferd med å gjere slutt på restane av fortrinn i rimeleg straumpris. Hydro trappar ned aluminiumkokinga i Høyanger og Årdal. Dei sel heller krafta si i marknaden og investerar i gigantverk i arabarlanda. Og ikkje berre avgrensa resursar bremsar utviklinga av fiskeindustrien. Det utenkelege har skjedd. Fisk vert i dag frakta frå Norge til Asia for bearbeiding. Noko av han hamnar til og med attende i norske butikkhyller! Olje- så fiskeoppdrett Norsk oljeproduksjon har passert sitt høgaste nivå. Den går no inn i ein nedtrappingsfase. Det var direktøren i oljedirektoratet som kunne melde dette her om dagen. Så er det altså definitivt. Det er ikkje lenger oljen som skal bere oss inn i framtida. Lønsam moderasjon 3 Fiskeoppdrett! Var det ikkje fiskeoppdrett som skulle ta over etter etter oljen? Vi har inntrykk av at periodane mellom krisene i oppdrettsnæringa vert kortare og sjeldnare. Det statleg eigde selskapet driv storparten av sitt oppdrett i Chile. I dag vil vel få gå lenger enn å seie, kanskje skal fiskeoppdrett løfte oss framover. Kva skal Norge leve av i framtida Globaliseringa går sin gang. Ein kan like det eller ikkje. Mange av oss gjer det definitivt ikkje. Mykje tyder på at velstanden framover må byggjast på alminneleg produksjon av varer og tenester, utan heilt spesielle gåvepakkar i form av spesielle fortrinn. Vi må i stor utstrekning basere oss på å vere konkurransedyktige på vanlege produksjonsfaktorar. Så må vi kjempe for å få lov til å kompensere for naturgjevne konkuransemessige handicap på vitale områder som matproduksjon. Det vil bety at vi ikkje kan bevilge oss særnorsk høgt lønsnivå. Det vil på sikt gje oss mindre og ikkje meir velstand.

4 4 Tilbakeblikk med tilfredshet Ved starten av 2004 ventet mange store oppgaver i tillegg til de sedvanlige. Vi skulle gjennomføre et hovedtariffoppgjør med både generelle og spesielle utfordringer. Etter intenst arbeid med forberedelser og gjennomføringer av 20 forhandlinger ble det oppnådd resultater som var til å leve med. Det som kanskje gledet mest var at vi sammen med våre tariffmotparter virkelig tok ansvar og gjennomførte forhandlingene uten mekling og konflikt. Vi forberedte oss på det utvidede EU fra 1. mai. Det hersket lenge stor uvisshet om myndighetene ville innføre overgangsregler eller ikke. Overgangsreglene ble vedtatt på et sent tidspunkt noe som skapte usikkerhet omkring søknadsbehandlingen både hos våre medlemmer og hos myndighetene. Vi har allerede hatt et møte med myndighetene for å evaluere erfaringene fra 2004 og håper på bedringer i Gjennom samarbeid med andre landbruksrelaterte organisasjoner ble det utarbeidet et veiledningshefte på hvordan medlemmene skulle gå frem for å skaffe seg sesongarbeidskraft og hvordan slik arbeidskraft skulle behandles. I ettertid viser det seg at informasjon og holdningsskapende arbeid hjelper. Myndighetene sendte dette året også ut 2 omfattende innstillinger på høring: Pensjonskommisjonen og Arbeidslivslovutvalget. Resultatet av høringene er enda ikke helt klare, men uansett vil de få betydelige konsekvenser for det fremtidige arbeidsliv. Arbeidslivslovutvalgets arbeid har aktualisert debatten om hvor de ansattes rettigheter skal reguleres: i lov eller tariffavtale? For å sikre at organiserte virksomheter får like konkurransevilkår som uorganiserte virksomheter, er arbeidsgiverforeningene av den oppfatning at kostbare, sosiale goder bør reguleres i lov. Fagforeningene er av en annen oppfatning. Her er det mange utfordringer; både i 2005 og årene fremover.

5 Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) er en selvstendig arbeidsgiverforening for landbruksrelaterte virksomheter. Ved utgangen av 2004 har LA 709 medlemmer som til sammen sysselsetter ansatte i minst ½ stilling. LAS FORMÅL ER Å arbeide for et godt forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, herunder å avverge og løse arbeidstvister inngå tariffavtaler på medlemmenes vegne veilede medlemmene om lønns- og arbeidsvilkår og yte bistand under tvister med arbeidstakerne og deres organisasjoner representere medlemmene overfor offentlige myndigheter i saker vedrørende lønns- og arbeidsvilkår ivareta medlemmenes interesser i arbeidsgiverspørsmål for øvrig Organisasjonsforhold 5 ÅRSMØTE 2004 LAs årsmøte ble avholdt onsdag 10.mars Årsmelding og regnskap ble godkjent uten debatt. Årsmøtet ble avsluttet med et foredrag om Pensjonskommisjonens innstilling ved medlem av pensjonskommisjonen, Endre Skjørestad.

6 STYRET Etter årsmøtet har styret hatt følgende sammensetning: 6 Styreleder: Bonde Steinar Dvergsdal, Felleskjøpet Øst/Vest Nestleder: Bonde Marit Bårnes, TINE BA Styremedlemmer: Gartnerieier Einar Svinningen, Ragnar J. Svinningen As Konserndirektør Stein Aasgaard, TINE BA Bonde Laurits Stokkeland, Hå Gårdsrekneskapslag 1. vararepresentant: Bonde Ole Festad Lund, Hoff Norske Potetindustrier 2. vararepresentant: Daglig leder Unni Furumo, Troms Landbrukstjenester 3. vararepresentant: Daglig leder Gunnar Alu, Bøndernes Kontor, Rudshøgda Det har vært avholdt 6 styremøter i 2004.

7 LAS STRUKTUR LA er inndelt i 3 seksjoner, hvor medlemmene plasseres etter vedtak i styret. På den enkelte seksjonskonferanse velges seksjonens leder. LAs seksjonsinndeling, seksjonsvise gruppering av medlemmene, samt ledere av seksjonene er: Seksjon Næringsmiddelindustri Meierier Kornsiloer/møller Iskremfabrikker Potetindustri Fjordland GENO Felleskjøp Norsvin Innkjøpslag Seksjonsleder: Ole Festad Lund, HOFF Norske Potetindustrier Seksjon Primær Gartnerier/hagebruk Avløserlag Avløserringer Direktemedlemmer Norske Landbrukstjenester (NLT) Valgkomite Valgkomite for årsmøte er: Fra Seksjon Primær: Medlem: Narve Huseby Wiker Varamedlem: Gustav Thorsø Mohr Fra Seksjon Næringsmiddelindustri: Medlem: Steinar Grimsrud Varamedlem: Wenche Stuvland Knygh Medlem: Ola Jordhøy Varamedlem: Tore Ruud 7 Seksjonsleder: Einar Svinningen, Ragnar J. Svinningen As Seksjon Service/Rådgivning Regnskapslag Forsøksringer Dyreklinikker Norges Bondelag Norsk Bonde- og småbrukarlag Norges Bygdeungdomslag Norsk Sau- og geitalslag BoviBank AS Bygdefolkets Studieforbund Landbrukets HMS - tjeneste Norsk Landbrukssamvirke Agrikjøp LIM Landbrukssamvirkets Informasjonskontor Midt-Norge Debio Norsk Gartnerforbund OIKOS Økologisk Landslag Opplysningskontoret for frukt og grønt Seksjonsleder: Gunnar Alu, Bøndernes Kontor, Rudshøgda Fra Seksjon Service/ Rådgivning: Medlem: Liv Kjuus Varamedlem: Jon Røine Leder for valgkomiteen er Ola Jordhøy

8 FORHANDLINGSUTVALG 8 I følge vedtektene treffer styret beslutning om hvilke medlemsgrupperinger som skal opprette egne forhandlingsutvalg. Valgene til de respektive forhandlingsutvalgene skjer på seksjonskonferansene. Etter seksjonskonferansene i 2003 har forhandlingsutvalgene følgende sammensetning Jordbruk/gartneri Bonde Svein Folkvord, Sandnes Gartnerieier Einar Svinningen, Asker Gartnerieier Per Osmund Espedal, Lier Bonde Steen Høj, Løten LAs styre har besluttet å supplere dette utvalget med : Daglig leder Unni Furumo, Troms Landbrukstjenester Gartnerieier Trygve Hafskjold, Rosegården AS Bonde Arne Løfsgård, Flisa Gartnerieier Kristin Bue, Hofstad gård Felleskjøp/Innkjøpslag/ Kornsiloer Personalsjef Liv Schou, Felleskjøpet Trondheim Personalsjef Anders Frydenlund, Felleskjøpet Øst/Vest Adm. dir. Per Henry Eide, Nordmøre og Romsdal Felleskjøp Daglig leder Toralf Hvidsten, Østfold Korn

9 Potetindustrien Ass. direktør Ingvar Hage, Hoff Norske Potetindustrier, Gjøvik Fabrikksjef Anders Haugum, Hoff Norske Potetindustrier, Sundnes Bonde Ole Festad Lund, Hoff Norske Potetindustrier Regnskapslagene Bonde Elisabeth Skjærvik, Skatval regnskapskontor Daglig leder Gunnar Alu, Bøndernes Kontor AL Bonde Lars Skramstad, Løten Regnskapskontor 9 I følge vedtektene kan styret oppnevne et sentralt forhandlingsutvalg som skal forestå forhandlingene av overenskomster som berører flere medlemsgrupper. Følgende er oppnevnt i det sentrale forhandlingsutvalg: Ass. direktør Ingvar Hage, Hoff Norske Potetindustrier, (leder) Personalsjef Einar Langeland, TINE Midt - Norge Personalsjef Anders Frydenlund, Felleskjøpet Øst/Vest Administrasjonssjef Knut Hoff, Norges Bondelag TINE BA velger selv sitt forhandlingsutvalg for meieriindustrien. Følgende er for tiden oppnevnt: Stein Aasgaard; TINE BA Kjetil Høvde, TINE meieriet Nord Jorunn Sandsdalen, TINE meieriet Sør Odd Skrøvset, TINE meieriet Vest Jan Ove Tryggestad, TINE BA Helge Kjernsval, TINE BA SEKSJONSKONFERANSER I følge LAs vedtekter skal det hvert 2. år avholdes seksjonskonferanser. Det heter videre i vedtektene: I tillegg kan seksjonen avholde medlemsmøte/faglig samling, med samme representasjon som på seksjonskonferansen, i mellom året. Det ble avholdt en felles fagkonferanse torsdag 14. oktober 2004 i Oslo; hvor det ble satt fokus på ulike sider av Det fremtidige arbeidsmarked. Innledere på konferansen var: Per Brannsten, Arbeidsdirektoratet, advokat Ingeborg Moen

10 Borgerud som har ledet Arbeidslivslovutvalget, statssekretær Helge Eide i Arbeids- og Sosialdepartementet og Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i First Securities ASA. MEDLEMSFORHOLD Ved utgangen av 2003 har LA 709 medlemmer. 10 Medlemssammensetning, samt antall ansatte fordelt på seksjoner og undergrupper, fremgår av tabellen under. Antall medlemmer fordelt på seksjoner og undergrupper: Seksjon Primær Direkte medlemmer Avløserringer Avløserlag Avløserlag uten arbeidsgiveransvar 3 3 Gartneri/hagebruk NLT 1 1 Seksjon Næringsmiddelindustri TINE-meierier 6 6 Iskrem 1 1 Kornsilo og møller Potetindustri 2 2 Kjøttindustri 2 2 Felleskjøp 7 8 Innkjøpslag Andre 5 5 Seksjon Service/Rådgivning Regnskapskontor/lag Forsøksringer Andre Til sammen

11 Antall ansatte fordelt på seksjoner og undergrupper: Seksjon Primær Direkte medlemmer Avløserringer Avløserlag Gartneri/hagebruk Seksjon Næringsmiddelindustri TINE-meierier Iskrem Kornsilo og møller Potetindustri Kjøttindustri Felleskjøp Innkjøpslag Andre Seksjon Service/Rådgivning Regnskapskontor/lag Forsøksringer Andre Til sammen

12 12 Overenskomstforhold HOVEDMÅL Tariffavtaler som LA er part i, skal ha et innhold som bidrar til at medlemmene kan få realisert egne forretningsmessige målsetninger. FORHANDLINGER Generelt 2004 var et hovedtariffoppgjør, dvs. at samtlige overenskomster var gjenstand for revisjon. Årets forhandlinger var preget av at landet befant seg i en situasjon med lave renter og gode økonomiske rammebetingelser for øvrig. De sentrale tema gjenspeiler for så vidt dette, og det var således stor fokus på saker av prinsipiell interesse, så som: Pensjon Tariffavgift Arbeidsinnleie Utenlandsk arbeidskraft Arbeidslivslovgivningen Lokale forhandlinger Årslønnsvekst ned mot nivået til våre handelspartnere LA: Styret i LA vedtok følgende i forkant av årets lønnsoppgjør: 1. Lønnsvekst LAs målsetting er at lønnsveksten innenfor våre områder ikke overstiger lønnsveksten i de land som det er naturlig å sammenligne seg med og at lønnsveksten innen LA-områdene ikke blir større enn i samfunnet for øvrig. 2. Tariffesting av pensjon Krav om tariffesting av pensjon må avvises, da det vil bidra til ytterligere uheldig konkurransevridning for virksomheter som er bundet av tariffavtale.

13 3. Ad. Endringer i arbeidslivslovgivningen I Arbeidslivslovutvalget som nylig har avgitt sin innstilling, foreslår flertallet flere endringer i dagens lovgivning som innebærer større fleksibilitet både med hensyn til arbeidstid og ansettelsesforhold. Det kan derfor ikke aksepteres å ta inn formuleringer i overenskomstene som vil frata arbeidsgiver den fleksibilitet som Arbeidslivslovutvalget går inn for i sitt forslag. Det vil være aktuelt å ta ut bestemmelser i overenskomstene som er knyttet opp til dagens lovgivning mht. fleksibilitet. 4. Tariffavgift Det er fra enkelte forbund i LO lansert krav om innføring av tariffavgift i en eller annen form, noe som vil medføre at organiserte arbeidstakere skal ha høyere lønn enn uorganiserte. Et slikt krav må avvises da det strider mot prinsippet om organisasjonsfrihet og en dom i Høyesterett som slår fast det ulovfestede ufravikelighetsprinsipp Lønns-og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere Som følge av EU-utvidelsen , forventes det en økning i antall arbeidstakere fra Polen og Baltikum, spesielt som sesongarbeidere innen primærlandbruket. Myndighetene har i lov og forskrift foretatt de nødvendige endringer for å hindre sosial dumping. Alle krav om ytterligere regulering av disse forhold må avvises. Sett i forhold til den - for hele landet - etter hvert etablerte ramme på 3,5 %, så er det samlede resultat for LA sine områder godt innenfor dette. Samlet lønnsvekst for LA ser ut til å ende på ca 3,39 %. Hva gjelder lønnsveksten for hele Norge, antar SSB, departementet og Norges Bank at den gjennomsnittelige lønnsvekst i 2004 vil havne på ca 3,75 %. NHOområdene antydes av NHO til å havne på om lag 4,25 %. Pensjon ble heller ikke ved denne korsvei tariffestet, ikke minst på grunn av Statsministerens løfter om å gjøre noe med lovgivningen på dette området. Det ble fremmet en rekke krav fra arbeidstakersiden med det for øye å få tarifffestet bestemmelser i dagens lovgivning som arbeidstakerne mener er på vei til å bli for fleksible. Disse kravene ble ikke tatt til følge, med unntak av krav om regulering av adgangen til å leie inn arbeidskraft. Hva gjelder arbeids innleie så har tariffavtalen fått inn bestemmelser som øker arbeids takernes medbestemmelse og kontroll med bruk av innleie. Kravet om tariffavgift, altså bedre betaling for fagorganiserte enn andre, ble heller ikke etterkommet.

14 Forholdet til utenlandsk arbeidskraft har vært mye fokusert, men ble tariffmessig ikke den utfordringen man kunne ha fryktet. LA fikk gjennomslag for en omlegging mot mer lokal lønnsdannelse overfor tre av fagforeningene i meieri industrien. Dette arbeidet fortsetter og systematikken vil bli videreutviklet frem mot neste oppgjør. 14 Forhandlingsresultatene i årslønnsvekst For LAs vedkommende begynte årets forhandlinger som vanlig med revisjonen av overenskomsten for jordbruks- og garterinæringen i slutten av april, og den ble avsluttet i november med revisjon av standard avtalene vi har med NOFU. Nedenfor følger en tabellarisk oversikt som viser årets resultat for de forskjellige områdene. Prosentene uttrykker den antatte årslønnsveksten (ÅLV). Hovedtariffoppgjøret 2004: Overenskomst Org. ÅLV 1 Jordbruk og Gartneri FF - Fellesforbundet (LO) 3,50 % 2 Grossistavtalen NTF Norsk Transportarbeider - forbund (LO) 3,52 % 3 Lands over ens komsten HK Handel og Kontor (LO) 3,52 % 4 Standard avtalen Selgerforbundet 3,30 % 5 Forsøksringer NaFo - Norsk Naturviterforbund (Akademikerne) 3,48 % 6 Forsøksringer NOFU-LFR - Norges Funksjonærforbund (YS) 3,19 % 7 Regnskap NOFU - Norges Funksjonærforbund (YS) 3,00 % 8 Potet NNN - Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund(LO) 2,64 % 9 Møller og Fór NNN - Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (LO) 3,52 % 10 Meieri NNN - Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (LO) 3,46 % 11 Meieri NOFU-PF - Norges Funksjonærforbund (YS) 4,09 % 12 Meieri HK Handel og Kontor (LO) 3,44 % 13 Meieri NML Norske Meierifolks Landsforening 3,16 % 14 Meieri NaFo - Norsk Naturviterforbund (Akademikerne) 4,00 % Veiet snitt: 3,39 % Ingen av årets oppgjør endte i mekling.

15 UTVALG I tillegg til forhandlingenes ovennevnte økonomiske resultater, ble det satt ned en rekke utvalg som har fått i oppdrag å se på forskjellige utfordringer i relasjon til de enkelte overenskomster. 1. Fellesforbundet Primæroverenskomsten: Det vises til vedlagte Protokolltilførsel til forhandlingsprotokollen mellom LA/FF, ved tariffoppgjøret 2004, vedrørende nedsetting av en arbeidsgruppe som i tariffperioden skal videreføre det påbegynte harmoniserings arbeidet m.v NTF - Grossistavtalen: Partene skal snarest mulig i tariffperioden gjennomgå overenskomsten med sikte på å vurdere behovet for eventuelle endringer samt for å vurdere eventuelle tiltak mot sosial dumping. Det skal nedsettes et partsammensatt utvalg som skal utarbeide forslag til klargjøring av bestemmelser og struktur i overenskomsten. Arbeidet skal ferdigstilles i perioden. 3. NNN Mølleoverenskomsten: Partene skal i perioden sept. 04 til feb. 05 utrede etablering av en tvistenemnd. Dette med sikte på å i fellesskap å kunne finne løsninger på problemstillinger relatert til overenskomstens NNN-Potetoverenskomsten: Det settes ned et partsammensatt utvalg som skal se på følgende problemstillinger: Omfang Lønnsgruppe-struktur Opprettelse av ny lønnsgruppe Fagarbeideres innplassering Timelønn/ukelønn Partenes arbeide startes opp senest innen 15. september Endelig innstilling skal foreligge innen utgangen av februar NaFo/NOFU Overenskomstene for forsøksringledere: Innen mars 2005 skal det fremlegges en innstilling hvor konkrete forslag til ny avtaletekst og nye lønnstabeller fremkommer. Dette med siktemål å etablere tilfredsstillende kriterier for lokale lønnsforhandlinger og individuelle tillegg herunder ledertillegg. Endring av avtaletekst/struktur innarbeides i avtalen i Utvalget skal også vurdere inngåelse av kollektiv helseforsikring for de ansatte.

16 Videre skal utvalget i samme periode kartlegge bruken av egen bil i tjeneste, samt kostnader/utgifter relatert til dette. Utvalget skal på første møte vedta en fremdriftsplan hva gjelder tiltak/undersøkelser, samt dato for gjennomføring av disse. Planen oversendes de sentrale organisasjoner etter første møte som skal finne sted innen utgangen av oktober NML-Meieri: Det nedsettes et partsammensatt utvalg med mandat til å utrede en samordning av arbeidstidsordninger i meieriindustrien, herunder godtgjørelse for disse. Utredningen skal være avsluttet innen utgangen av første avtaleår. 7. NOFU-PF Partene er enige om at det settes ned et utvalg bestående av 2 representanter fra hver side som skal gjennomgå de innrapporterte stillinger med henblikk på å kvalitetssikre enkelte grupper og individuelle stillinger som synes å få store utslag som følge av innføring av nytt lønnssystem. 8. Handel og kontor Meieri: Partene er enige om å sette ned et utvalg som skal vurdere innføring av stillings-/ arbeidsvurderingsverktøyet Fakis, som grunnlag for evt. å etablere et nytt lønnssystem. 9. NNN-Meieri: Partene er enige om å sette ned et utvalg som skal vurder Fakis-stillingsvurderingssystem som grunnlag for evt. å etablere et nytt lønnssystem. 10. Selgerforbundet Partene er enige om at det nedsettes utvalg som skal vurdere innføring av Fakis. 11. NOFU-Økonomiforbundet: Partene er enige om å gjennomgå daglig leders rolle som arbeidsgiver. I tråd med vedtak i styringsgruppen for pensjonsordningen i møte , nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede en fornying av eksisterende pensjonsordning, herunder valg av forsikringsselskap. Utvalgsarbeidet skal avsluttes innen

17 KONKLUSJON LA anser det som spesielt positivt at vi ved 04-oppgjøret fikk videreutviklet systematikken omkring lokal og individuell lønnsfastsettelse. Vi har også foretatt ytterligere harmonisering. Det siste ikke minst med tanke på et mer strukturert avtaleverk, og på sikt færre avtaler. 17

18 18 Medlemsservice HOVEDMÅL: LA skal ha en stab og et faglig nettverk som samlet har en kompetanse som til enhver tid kan sette medlemmene i stand til å ivareta gode og langsiktige samarbeidsforhold med arbeidstakerne. Kursvirksomhet Det er en stabil etterspørsel etter kurs og foredrag fra medlemmene. LA har i år lagt ut sine åpne kurs på i en egen kursbase. Kursene gjennomføres hovedsakelig med interne krefter samtidig som vi har hatt et samarbeid med Erik Engebretsen i Norsk Landbrukssamvirke og Geirr Anfinnsen i Cooperatio. I tillegg bidrar sekretariatets ansatte ved en rekke bedriftsinterne kurs på forespørsel fra medlemmer. Sekretariatet kompetanse dekker områdene forhandlinger, arbeidsrett, fusjonsprosesser og lederutvikling. Fagopplæring Faglig Råd Naturbruk Stortinget har vedtatt en ny utdanningsreform Kompetanseløftet - som får konsekvenser for hele det norske utdanningssystemet herunder også den yrkesfaglige utdanningen. Arbeidet koordineres av et nyopprettet Utdanningsdirektorat. Det er opprettet 9 partssammensatte faglige råd. LA har fått et fast medlem i Faglig råd for Naturbruk. Arbeidet i rådet startet i september og har hovedsakelig vært konsentrert om utvikling og etablering av nye kompetanseplattformer for yrkesfagene som ligger innunder rådet. Sentralt lærlingeutvalg TINE Meieriene Sentralt lærlingeutvalg skal arbeide for og tilrettelegge for fagopplæring i meieriindustrien. Utvalget er satt sammen av representanter fra arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, "TINE Personal og kompetanse" og LA. Det er avholdt ett møte i utvalget hvor TINE la frem forslag om å avvikle utvalget. Organisasjonene motsatte seg dette. Det er ikke tatt endelig stilling til den videre oppfølging av dette.

19 Næringsmiddelkonferansen 2004 Den årlige næringsmiddelkonferansen, som er et samarbeidsprosjekt mellom LA, KIFF, NBL, FHL og TINE Personal og Kompetanse, ble også i år holdt i Bergen i september. Konferansen samler deltakere fra næringsmiddelindustrien og skoleverket. Kompetanseutvikling generelt dannet rammen rundt dag 1 på konferanse, mens man dag 2 fokuserte mer på fagopplæring. Nytt i år var etablering og utdeling av Matbransjens Kompetansepris. Prisen gikk til Kraft Foods Norge AS, CP Oslo (tidligere AS Freia). Det er god og jevn oppslutning om konferansen. 19 Etter og videreutdanningsfond LA NNN Etter og videreutdanningsfondet til LA og NNN gir støtte til etter og videreutdanning for medlemmer i NNN etter gitte kriterier. Fondet har i 2004 gitt kr ,- i støtte. Støtten gis hovedsakelig til medarbeidere som tar fagbrev på fritiden. Inkluderende Arbeidsliv Avtalen om Inkluderende Arbeidstid ble evaluert og videreført høsten Prosjektet baserer seg på en metode som skal gi gode resultater over tid. Disse resultatene har så smått begynt å vise seg i løpet av dette året, ved at sykefraværet hadde en positiv utvikling i siste halvår. Pr. 19. november hadde virksomheter inngått avtale om inkluderende arbeidsliv hvor ansatte var omfattet. Dette utgjør totalt 57% av totalt antall ansatte i Norge. Flesteparten av de største av LAs medlemsbedrifter har inngått IA-kontrakt. Oppslutningen blant de litt mindre er mer varierende. Det har blitt informert om temaet ved flere anledninger i LA-aktuelt og på Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn LA er deltager i prosjektet Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn etablert av Barne-og Familiedepartementet og sitter i referansegruppen for prosjektet. Det har vært gjennomført ett møte i Prosjektet har pågått siden 1.kvartal 2002 og avsluttes i mars Prosjektet har i 2004 vært igjennom en uttesting av metode hos Likestillingsombudet og parallelt har verktøyet blitt brukt i lokale lønnsforhandlinger hos testvirksomhetene. Econ har evaluert prosjektet. Resultatene så langt viser at verktøyet er godt egnet til å vurdere lønnsforskjeller i bedriftene.

20 20 LAs hjemmesider, I 2004 gjennomgikk LAs hjemmesider betydelige endringer. Sidene ble utbygd, de fikk delvis ny lay-out og oppdatering av sidene har foregått oftere. Spesielt ble det satset på daglig oppdatering i forbindelse med tariffrevisjonen, slik at resultatet av forhandlingene fortrinnsvis ble lagt ut umiddelbart etter forhandlingenes slutt. Sidene fikk dessuten en egen adresse under fanen tariff. Her er nyhetsbrev, resultat av forhandlingene, samt lønnstabeller for alle overenskomstområder lagt ut fortløpende. Så raskt som mulig legges dessuten alle overenskomstene i sin helhet ut på LAs tariffsider Hjemmesidene ble videre oppgradert med en egen kursbase, hvor stoff relatert til LAs kurs er samlet. Videre ble sidene utbygd med en egen fane for LA- Aktuelt. Her legges artikler hentet fra bladet LA-Aktuelt, og her finnes tidligere utgivelser av bladet i sin helhet. LA-Aktuelt Bladet LA-Aktuelt utkom i 2004 med sin 10. årgang. Målsetning med bladet er å utgi et medlemsblad som orienterer om LAs utvikling og aktiviteter, som behandler personalfaglige spørsmål i vid forstand, og som kan bidra til faglig og organisasjonsmessig debatt. For å bidra til bredest mulig dekning av ulike stoffområder, fungerer sekretariatet som en samlet redaksjon. LA-Aktuelt utkom i 2004 med tre utgivelser. Lillebil Larssen var redaktør for nr 2/04, Petter Nilsen for de to øvrige. Trond Nygren er bladets ansvarlige redaktør. Lobo Media har ansvar for design/ lay-out og trykking. LA-Aktuelt legges i sin helhet ut på LAs hjemmesider

21 HOVEDMÅL: LA skal arbeide for å samle landbrukstilknyttede virksomhet er i en arbeidsgiverforening. I tillegg skal LA inngå i et forpliktende samarbeid med andre organisasjoner for å øke LAs faglige kompetanse, skape forståelse for LAs virksomhet og øke LAs anseels e. Samarbeid med andre arbeidsgiverforeninger De største arbeidsgiverforeningene i Norge, dvs. NHO, Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO), Finansnæringens Arbeidsgiverforening, Rederiforbundet og LA, har over de siste år utviklet et meget godt samarbeid. Dels har innholdet i kontakten vært av informativ karakter og dels dypere samarbeid om konkrete saker. Samarbeidet har også omfattet staten som arbeidsgiver og KS. Samarbeidet har de siste årene antatt en slik form at det er blitt satt et navn Arbeidsgiversamtalene (ASAM) på det og møter avholdes regelmessig og med forberedt dagsorden. I tillegg til samarbeid omkring lønnsoppgjørene, er utveksling av kompetanse og ressurser et viktig område. Samarbeidsavtale med Norsk Landbrukssamvirke Vinteren 2004 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Landbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Landbrukssamvirke med følgende formål: Formålet med avtalen er å fremme en best mulig samordning og et nært løpende samarbeid om de oppgaver som LA og NL til enhver tid arbeider med. Partene forplikter seg til å arbeide for en mest mulig samordnet opptreden utad for å fremme landbrukets felles synspunkter. Det skal legges vekt på å utvikle en god løpende kommunikasjon mellom avtalepartene. Strategiske allianser, nettverkskontakter og samarbeispartnere 21 Avtalen gir partene en gjensidig representasjon i henholdsvis LAs årsmøte og NLs rådsmøte.

22 Nordisk samarbeid LA deltok ved den årlige nordiske sekretariatskonferansen som i år fant sted fra september på Åland. Finland var vertskap, og i tillegg til finnene deltok det representanter fra Sverige, Danmark og Norge. 22 Tema for årets konferanse var gjennomgang av sentrale nasjonale økonomiske størrelser, redegjørelse for de forhandlinger som hadde funnet sted samt en debatt om utenlandsk arbeidskraft. I tillegg til ovennevnte nordiske møte, fikk vi fra 8. til 9. desember besøk av SLA fra Sverige. SLA ønsket en gjennomgang av vår erfaring med bruk av stillingsvurderings- og lønnsystemer som innebærer lokal/individuell lønnsdannelse. Utenlandsk arbeidskraft I forbindelse med EU-utvidelsen 1. mai 2004 var det i første halvår mye diskusjon vedrørende hvilke regler som skulle gjelde for arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene. Ved begynnelsen av året ga Regjeringen uttrykk for at man ønsket fri flyt av arbeidskraft fra de nye EU-landene fra første dag. LA ga sin tilslutning til dette. Under henvisning til at tilnærmet alle EU-land gikk inn for innføring av overgangsordninger, valgte imidlertid Regjeringen å legge fram forslag til norske overgangsordninger, gjeldende f.o.m Forslaget ble sendt på høring. LA avga skriftlig høringsuttalelse, og deltok dessuten i åpen høring i Stortingets kommunalkomite. I hovedtrekk forutsatte de norske overgangsordningene at arbeidstakere fra de nye EU-landene skulle ha lønns- og arbeidsvilkår i tråd med tariffavtale, og at borgere fra de nye EU-landene skulle ha oppholdstillatelse før arbeid påbegynnes. LA uttalte i sine kommentarer til overgangsordningene at slike ordninger ikke måtte bli til hinder for at ufaglært arbeidskraft fra de nye EU-landene kunne ta arbeid i Norge, og at det måtte innføres smidige tilpasninger til nytt regime. Hva angår overgangsordningenes krav om at utlendingens lønns- og arbeidsvilkår ikke må være dårligere enn det som følger av tariffavtale, uttalte LA at tilsvarende regulering ikke er gitt for norske statsborgere, eller EØS-borgere, såfremt man ikke er bundet av tariffavtale. Følgelig mente LA at det er kunstig at man, hva angår borgere fra nye EØS-land, plikter å følge tariffavtale, så lenge denne ikke er krevd allmenngjort.

23 Som en konsekvens av EU-utvidelsen 1. mai 2004, var det i beretningsåret, verken fra LAs side, eller i samfunnet for øvrig, noe engasjement med tanke på økt arbeidsinnvandring generelt. LAs sekretariat brukte, i beretningsåret, forholdsvis mye tid på å veilede medlemmer om overgangsordningenes innhold, herunder deltagelse på en rekke konferanser og møter. LA ba, høsten 2004, medlemmer innenfor Seksjon Primær om å rapportere inn sine erfaringer med politimyndighetenes behandling av søknader om utenlandsk arbeidskraft. På et møte med UDI i desember, fremmet LA forslag til forenklinger og forbedringer av systemet. Dette på bakgrunn av medlemmenes erfaringer. 23 Veiledningshefte om ansettelse av utenlandske sesongarbeidstakere I 2003 var det en rekke medieoppslag hvor det ble fokusert på uverdige lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske sesongarbeidstakere i norsk landbruk. Med dette som bakgrunn, samt at det ved inngangen til 2004 hersket stor usikkerhet omkring regelverk ved ansettelse av utenlandske sesongarbeidstakere, tok LA initiativ overfor landbrukets øvrige organisasjoner med flere, med tanke på utarbeidelse av et felles veiledningshefte. I arbeidet med utarbeidelsen av dette veiledningsheftet deltok følgende organisasjoner: Produsentforeningen av 1909, KSL-sekretariatet, Norges Bondelag, Norsk Gartnerforbund, Nordgrønt, Gartnerhallen, NF-grønt, Norske Landbrukstjenester, Landbrukets HMS-tjeneste, samt Arbeidstilsynet. LA hadde sekretariatsfunksjon for arbeidet. Foruten å beskrive norske overgangsregler og prosedyrer for ansettelse av utenlandsk arbeidskraft, tok veiledningsheftet for seg Arbeidsmiljølovens og Overenskomstens krav vedrørende lønns- og arbeidsvilkår m.v. Heftet ble lagt ut på LAs hjemmesider. Organisasjonene som deltok i arbeidet med utarbeidelsen av heftet opprettet link til LAs sider fra egen hjemmeside.