HØYRINGSUTTALE - KULTURUTREDNINGEN NOU 2013:4

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 60 Saksh. Tryti, Anna Elisa Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato HØYRINGSUTTALE - KULTURUTREDNINGEN NOU 2013:4 SAMANDRAG Mandatet for Kulturutredningen 2014 (Enger-utvalet) var å gjennomgå kulturpolitikken etter 2005 på statleg, regionalt og lokalt nivå og å fremme forslag om endringar i kulturpolitikken. Fylkesrådmannen meiner det er gjort eit omfattande analyse- og dokumentasjonsarbeid. Det er også gjort ein viktig gjennomgang både av den historiske bakgrunnen for og den prinsipielle grunngjevinga for kulturpolitikken. Utgreiinga gjev på dei ulike områda og samla sett eit godt grunnlag for framtidige kulturfaglege og kulturpolitiske vegval. Eit overordna syn i uttala er at ein offensiv nasjonal kulturpolitikk må satse på fleire nasjonale kraftsentra på kulturfeltet, og at ei satsing på byane med konsentrerte spissa kompetansemiljø er eit viktig verkty både for å utvikle sterke kulturregionar og eit nasjonalt mangfald i profilering nasjonalt og internasjonalt. For å motverke ei sterk sentralisering i den nasjonale kulturpolitikken, stør fylkesrådmannen Vestlandsrådet sitt forslag om eit pilotprosjekt for Vestlandet der statlege verkemidlar og ressursar på kulturfeltet vert regionalisert. Det bør utviklast ei systematisk samordning og ein betre dialog mellom dei ulike forvaltningsnivåa og mellom offentleg, frivillig og privat satsing innan kultur. Fylkesrådmannen vil også meine at ei utgreiing der idrett og media hadde vore omhandla, ville ha gjeve eit betre grunnlag for ein heilskapleg kulturpolitikk. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Hordaland fylkeskommune ønskjer ei utvikling innan kulturpolitikken som legg til rette for sterke kulturelle sentra over heile landet og vil særleg peike på den vekstkrafta som ligg i Bergen som ein sterk by nr 2 for kulturutvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

2 2. Hordaland fylkeskommune vil arbeide for å sikre eit større regionalpolitisk handlingsrom med ei aktiv rolle i utforminga av nasjonal kulturpolitikk, og presse på for at sentrale kulturinstitusjonar og tiltak i Hordaland blir prioriterte ved statlege løyvingar. 3. For å motverke sentraliseringa innan norsk kulturpolitikk, foreslår Hordaland fylkeskommune eit forsøk på Vestlandet med regionalisering av verkemidlar frå Norsk Kulturråd, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond og Riksarkivet. 4. Hordaland fylkeskommune meiner at kultur har sin klare eigenverdi, samstundes som kultur er ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet, i skjeringsfeltet mellom kultur og næring og kultur og stadutvikling. Eit viktig mål med kulturpolitikken, er å kvalitetssikre samfunnsutviklinga med dei transformasjonane den demografiske og fysiske utviklinga gjev. Dette gjer urbanisering og stadutvikling, arkitektur, design og infrastrukturutvikling til viktige område for kulturpolitikken. 5. Hordaland fylkeskommune deler utvalet sitt synspunkt om behovet for eit nytt kulturomgrep, men tenkjer omgrepet «ytringskultur» ikkje er tilstrekkeleg klargjerande. Hordaland fylkeskommune meiner at idrett og media burde vore handsama i utvalet sitt arbeid, og meiner at desse politikkområda også bør ligge til grunn for Kulturløftet Hordaland fylkeskommune stør Enger-utvalet si påpeiking av behovet for å styrke forskingsinnsatsen på det kulturpolitiske området, men vil rå til at det vert gjennomført ei omfattande utgreiing før ein tek stilling til ei evt. etablering av eit eige forskingssenter for kultur. Eit alternativ vil vere å opprette eit større forskingsprogram som stimulerer dei fagspesifikke forskingsmiljøa som er lokalisert regionalt. 7. Hordaland fylkeskommune stør Grund-utvalet sitt forslag om oppretting av eit forskingssenter innan mediefeltet og meiner det bør lokaliserast til Universitetet i Bergen, gjerne i samarbeid med Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. 8. Hordaland fylkeskommune ber om at det vert utvikla ein strategi for ein systematisk dialog mellom stat og fylkeskommunar på kulturfeltet, gjennom regionale planar og i den årlege budsjettprosessen, der også verkemidlar frå fleire departement vert sett i samanheng. 9. Hordaland fylkeskommune er positiv til ei nasjonal evaluering av museumsreforma. Evalueringa bør ha ei tematisk breidd som gjev kunnskap om både faglege og organisatoriske endringar og gje eit oversyn over musea sine behov for styrking av drift og investeringar. Evalueringa bør undersøkje musea si samfunnsrolle. 10 Hordaland fylkeskommune meiner at kulturminnevernet også i framtida høyrer til Miljøverndepartementet. Kulturminnevern- og museumsfeltet må styrkjast gjennom forpliktande samhandling mellom Kultur- og Miljøverndepartementa og det bør etablerast ordningar for drift av særlege kulturminne og fartøy. 11. Hordaland fylkeskommune vil peike på at utgreiinga ikkje har vurdert det utviklingsarbeidet og den funksjonen som dei kommunale og regionale arkivinstitusjonane har hatt for bevaring og formidling av arkiv i Noreg. For å styrkje dette arbeidet nasjonalt og lokalt er ein avhengig å utnytte dynamikken og samspelet mellom arkivinstitusjonane på tvers av fag- og forvaltningsnivå. 12. Hordaland fylkeskommune meiner at støtteordninga for privatarkiv bør styrkast, og ein bør sjå på tiltak som kan støtte opp under forpliktande samarbeid på tvers av forvaltningsnivå. 13. Hordaland fylkeskommune er einig i at biblioteka er unike lokale kulturarenaer med høgt tilgjenge og låg terskel for deltaking og støtter utvalet i at sektoren må styrkjast. Øyremerka tilskot til utvikling og kompetanseheving bør kanaliserast gjennom fylkeskommunane, slik at bruk av midlane kan tilpassast lokale behov utifrå statleg, regional og lokal bibliotekpolitikk. 2

3 14. Hordaland fylkeskommune meiner det bør etablerast ei nasjonal støtteordning til investering i biblioteklokale og bussar for å styrkje biblioteka sin funksjon som møteplass og formidlingsarena. 15. Hordaland fylkeskommune støtter utvalet i at det er behov for betre samordning og styrking av det statlege nivået i DKS-ordninga, og anbefaler at ein ser nytt og heilskapleg på den samla ressursinnsatsen på dette området, bryt ned eksisterande strukturar og byggjer opp ein ny organisasjon som kan ivareta alle kunstuttrykka i DKS og koordinera overordna oppgåver som gjeld arbeidsvilkår, tildeling og rapportering, kommunikasjon, kompetanse og kvalitetsutvikling. Hovudansvaret for utforming av det konkrete kunst- og kulturtilbodet må framleis ligga i kommunar og fylkeskommunar. 16. Hordaland fylkeskommune støtter fullt ut at kulturskulen vert overført til Kulturdepartementet. Kulturskulen saknar verkemiddel på regionalt nivå. Fylkeskommunen bør få lovregulert regionalt ansvar for kulturskulen innan kompetanseutvikling, talentutvikling, koordinering mellom kommunane og betre samankopling mellom kulturskulen, DKS og Ungdommens kulturmønstring og betre samankopling mellom kulturskulen og vidaregåande opplæring. 17. Den sterke sentraliseringa på filmområdet er ei hovudutfordring for utvikling av den regionale bransjen, og Hordaland fylkeskommune etterlyser såleis ei offensiv haldning til korleis regional filmproduksjon kan styrkast. Dette kan danna grunnlaget for ein meir målretta og samla filmpolitikk til beste for ei sterk utvikling av filmmiljøet regionalt og nasjonalt. Som eit klårt andre sentrum for filmproduksjon i Noreg, må særleg Vestlandet sikrast innflytelse ved overføring av mynde og midlar til regionalt nivå. Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef 3

4 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn for saka og innhald i utgreiinga Enger-utvalet vart oppnemnt ved kongeleg resolusjon 18. mars Utvalet sitt mandat var å gå gjennom og vurdere kulturpolitikken etter 2005; altså periodane med kulturløft 1 og 2 og å gje tilrådingar for kulturløft 3. Utvalet la fram sin rapport som NOU 2013:4 Kulturutredningen mars Kulturdepartementet har sendt rapporten på høyring med frist 1. juli Det er berre vedtaka frå høyringsuttalene som skal sendast inn, ikkje sjølve saksframlegget. Difor vil fylkesrådmannen legge opp til ein litt breiare uttale i vedtakspunkt med bakgrunn i lokale og regionale erfaringar, konsentrert kring dei områda som direkte angår fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Lenke: Bakgrunnen for kulturløfta har vore ei oppfatning av at kultursektoren er underfinansiert og difor må løftast til 1% av statsbudsjettet innan Utvalet har gjort eit omfattande og grundig analyse- og vurderingsarbeid. I tillegg til å sjå på korleis dei to kulturløfta har prioritert ulike felt innan kulturpolitikken, så har utvalet også sett på lokal/regional kontra sentralt vedtaksmynde, rolle- og funksjonsfordeling mellom kunst- og kulturfaglege og politiske avgjerdstakarar, mangfald, samspel mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområde, frivillig sektor si rolle, og utviklinga i geografisk fordeling av kulturmidlar. Utgreiinga peikar på strukturutfordringar knytta til kulturinstitusjonane sine ressursbehov, levekåra til kunstnarane, digitalisering, kvalitet og mangfald. I perioden er statlege kulturløyvingar auka frå 5 til 9.95 milliardar kroner, frå 0.8 til 0.96 % av statsbudsjettet. Auka statlege rammeløyvingar har hovudsakleg gått til følgjande områder: Dei sentrale statlege kulturinstitusjonane, særlig Den Norske Opera og til dei fire symfoniorkestra i Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Nasjonale kulturbygg (Eidsvoll Hovedgård, Teater- og konserthuset Kilden i Kristiansand, Stavanger Konserthus med fleire). Frivilleg verksemd. I all hovedsak 1,2 milliarder kroner i momsrefusjon (frå og med 2013). Tilskot til dei regionale kulturinstitusjonane har hovudsakleg gått til å dekke auka kostnader i bygg, løn- og pensjonsutgifter. Auka tilskot har i liten grad ført til auke i formidling, kunstnarisk utvikling og auka publikumstall og arrangement. Utgreiinga konkluderer med at kulturløfta så langt først og fremst har vore eit «idrettsløft», eit «kulturbyggløft» og eit «festivalløft». Hovudfunna i utgreiinga er knytt til det utgreiinga kallar den kulturelle grunnmuren i kommunane og at denne har vore nedprioritert og er stagnert, dvs. folkebibliotek, kulturskular, fritidsklubbar, frivillig arbeid, m.m. Lokalt har ressursinnsatsen vore sett inn i høve kulturbygg, idrettsanlegg, idrett og «begivenhetskultur» (festivalar, m.m.). Utvalet sine hovudtilrådingar for kulturpolitikken etter 2014 er todelt: Satse på eit lokalt kulturløft der folkebibliotek, kulturskular, dirigentordning for kor og korps og øvings- og framføringslokalar for det lokale kulturlivet vert prioritert. Statleg kulturpolitikk må i åra framover prioritere kulturelt innhald og kunstnarisk kvalitet framfor å bygge infrastruktur. Fleire sterke nasjonale kultursentra: Ein strategi for byane som regionsentra Fylkesrådmannen legg til grunn at kultur er eit av dei mest sentraliserte politikkområda, med fragmenterte og lite samordna virkemidlar. I etterkant av at Enger-utvalet la fram utgreiinga si, har mange peikt på skeivfordeling, når det gjeld skilnad på statlege kulturkroner pr. innbyggjar til Oslo og 4

5 til regionane og til institusjonar i Oslo og Bergen. Ein påstand er at utviklinga i Oslo har skote fart medan storbyane utanfor Oslo har tapt. Fylkesrådmannen vil hevde at det først og fremst er nasjonen Noreg som taper på ei for sterk sentralisering. Den kreative nyskapinga som veks ut av forskjellige naturressursar, kompetanse og mentalitet i regionane, treng likearta konkurransevilkår. Noreg treng ein sterk hovudstad, men nasjonen treng også sterke, livskraftige regionar. Det er byane som er lokomotiv, med sine tunge og spesialiserte kompetansemiljø. Den sterke satsinga på Oslo som hovudarena for den statlege kultursatsinga, er med og utarmar det regionale kulturarbeidet og svekkjer det mangfald og den nyskaping sterke og ulike regionar kan framsyne. Dersom byane utanfor Oslo, ikkje får sin del av veksten av kulturbudsjettet, fremjar dette ikkje den nasjonale kulturpolitikken. Noreg treng sterke byar og regionar i den internasjonale profileringa av norsk kunst og kultur. Ein konsekvens av den sterke sentraliseringa, er at det nasjonale verdiskapingspotensialet ikkje er teke ut. Eit viktig siktemål for den statlege kulturpolitikken bør vere å identifisere område dei ulike regionane kan posisjonere seg på både nasjonalt og internasjonalt. Noreg treng ei sterk satsing på og profilering av nasjonal kultur i hovudstaden, men vil påpeike at Noreg treng fleire nasjonale kraftsentra i kulturpolitikken, som også byr Oslomiljøet konkurranse. Det bør utviklast ein strategi som legg til rette for at dei sterke kompetansemiljøa i byane knytt til dei større kunst- og kulturinstitusjonane kan vere motor for kulturutviklinga i regionane. I ein slik strategi bør lokalisering av nasjonale kulturinstitusjonar utanfor Oslo vere eit av verkemidla. Utgreiinga manglar ei drøfting av strategiar for å sikre kulturelle kraftsentra over heile landet. Fylkesrådmannen vil peike på Vestlandsrådet sitt forslag om forsøk på Vestlandet, der heile eller deler av Norsk Kulturråd sine funksjonar og midlar vert regionalisert, slik at heile eller deler av fondet vert delt opp i regionale kulturfond, der det kan takast inn regionalt tilpassa kriterier og prioriteringar. Innan område som bibliotek, kulturminnevern, musikk, frivillig sektor, m.m. er det grunnlag for å drøfte regionalisering/desentralisering av forvaltning av verkemiddel. Eit felt som må nemnast spesielt, er filmfeltet. Sjølv med sterke og innovative regionale filmsentra vert storparten av dei offentlege midlane til film forvalta sentralt. Vestlandsrådet har sett i gong arbeidet med ei eiga filmmelding for Vestlandet. Film er eit kulturpolitisk område ein kan følgje opp med tanke på sterkare grad av regionalisering. Dette kan vere ei naturleg oppfølging når filmmeldinga ligg klar. Hordaland fylkeskommune ønskjer ei utvikling innan kulturpolitikken som legg til rette for sterke kulturelle sentra over heile landet og vil særleg peike på den vekstkrafta som ligg i Bergen som ein sterk by nr 2 for kulturutvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hordaland fylkeskommune ønskjer eit større regionalpolitisk handlingsrom med ei aktiv rolle i utforminga av nasjonal kulturpolitikk, og at sentrale kulturinstitusjonar og tiltak i Hordaland blir prioriterte ved statlege løyvingar. For å motverke sentraliseringa innan norsk kulturpolitikk, foreslår Hordaland fylkeskommune eit forsøk på Vestlandet med regionalisering av verkemidlar frå Norsk Kulturråd, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren, Norsk Kulturminnefond og Riksarkivet. Definering av kultur og grunngjeving for kulturpolitikken Enger-utvalet drøftar nokså inngåande verdien av kulturpolitikken («kulturpolitikkens berettigelse») med hovudfokus på kulturen sin eigenverdi. Denne skal ligge til grunn for kulturpolitikken, og utvalet skisserer følgjande nasjonale mål for kulturpolitikken: Demokrati, rettferd og mangfald. Utvalet foreslår ei avgrensing av kulturpolitikken sitt område i tråd med eit nytt kulturomgrep «ytringskultur»: «På den ene siden viser begrepet til virksomheter som dreier seg om formidling, vern og videreføring av materiell og immateriell kulturarv. Dette omfatter museums- arkiv- og bibliotekvirksomhet samt andre former for kulturvernvirksomhet. På den andre siden viser ytringskultur til det som i vid forstand kan kalles kunstneriske virksomheter. Dette omfatter 5

6 produksjon og utøvelse av musikk, scenekunst, litteratur, visuelle kunstarter, film, tv, video og dataspill.(s. 60f).» Idrett og media har ikkje vore del av utvalet sitt arbeid. Etter fylkesrådmannen si vurdering leverer utgreiinga gode argument for ein offentleg kulturpolitikk, som både legg kulturens eigenverdi til grunn og som samstundes set kultursatsingar inn i eit utviklings- og danningsperspektiv, som grunnlag for ei positiv samfunnsutvikling. Fylkesrådmannen vil syne til Regional kulturplan for Hordaland , som er under utvikling. I planprogrammet vert det slått fast at «Kultur har sin klare eigenverdi, og denne skal liggje til grunn for kulturpolitikken». Vidare vert det uttrykt «Samstundes er kunst, kultur, idrett og friluftsliv ein viktig del av samfunnsbygginga og inngår som ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet, i skjeringsfeltet mellom kultur og næring og kultur og stadutvikling, i by og bygd. Kultur er heilt avgjerande som innsatsfaktor for fremjing av livskvalitet, fellesskap og folkehelse og for å vidareutvikle eit ope og demokratisk samfunn. Kulturpolitiske refleksjonar bør bringast inn som viktige premissar for politikkforming og virkemiddelbruk på alle samfunnsområde. Kulturpolitikken bør vere eit viktig virkemiddel for å kvalitetssikre samfunnsutviklinga.» Når det gjeld det nye kulturomgrepet «ytringskultur», vil fylkesrådmannen påpeike at det ligg tett opp til og vil kunne forvekslast med omgrepet «ytringsfridom». Fylkesrådmannen stiller seg undrande til at idrett og media ikkje vert handsama i utvalet sitt arbeid, og meiner at desse politikkområda også bør ligge til grunn for Kulturløftet 3. Regional kulturplan for Hordaland tek i sitt kulturomgrep utgangspunkt i den etymologiske tydinga av ordet på latin (cultivare: å dyrke, utdanne, danne, oppdra, foredle). Kultur står då for dyrking, utdanning, foredling. Slik sett handlar kultur om å vidareutvikle og foredle råstoff og ressursar, både menneskelege, i naturen og i samfunnet. Utgangspunktet for kulturpolitikken kan slik seiast å vere utviklingsmoglegheitene for det enkelte mennesket, for fellesskap mellom menneske og for tilhøvet mellom menneske og ressursane ressursane må vidareutviklast på ein skånsam, berekraftig og fornyande måte. Eit slikt kulturomgrep vil også gjere den fysiske utviklinga og næringsutvikling, med demografiske endringar med urbanisering, fråflytting, stadutvikling, arkitektur og design til område for kulturpolitikken. Hordaland fylkeskommune meiner at kultur har sin klare eigenverdi, samstundes som kultur er ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet, i skjeringsfeltet mellom kultur og næring og kultur og stadutvikling. Eit viktig mål med kulturpolitikken, er å kvalitetssikre samfunnsutviklinga med dei transformasjonane den demografiske og fysiske utviklinga gjev. Dette gjer urbanisering og stadutvikling, arkitektur, design og infrastrukturutvikling til viktige område for kulturpolitikken. Hordaland fylkeskommune deler utvalet sitt synspunkt om behovet for eit nytt kulturomgrep, men tenkjer omgrepet «ytringskultur» ikkje er tilstrekkeleg klargjerande. Hordaland fylkeskommune meiner at idrett og media burde vore handsama i utvalet sitt arbeid, og meiner at desse politikkområda også bør ligge til grunn for Kulturløftet 3. Ein kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådmannen stør utvalet i at forskingsinnsatsen på det kulturpolitiske området må styrkast, slik at kulturpolitikken vert meir kunnskapsbasert. Utvalet sluttar seg til Grund-utvalet sitt forslag om å opprette eit forskingssenter på kunst- og kulturvernområdet. Hordaland fylkeskommune vil tilrå ei omfattande utgreiing før ein tek stilling til om eit slikt senter skal etablerast. Det bør vurderast om ein heller er tent med eit større forskingsprogram som gjer det mogleg for meir fagspesifikke forskingsmiljø å samordne seg og styrke seg. Dette vil kunne stimulere grunnforsking og anvendt forsking innan spesifikke tema som kunst, kunstformidling, arkitektur, design, språk og litteratur, musikk, bibliotek og museum. Ei slik løysing vil også styrke forskings- og kompetansemiljøa 6

7 lokalisert i dei ulike regionane. FOUarbeidet til Norsk kulturråd og kulturforskinga til Norges forskingsråd bør vurderast i ein slik heilskapleg gjennomgang. Fylkesrådmannen meiner det er viktig med ei oppfølging av «En kunnskapsbasert kulturpolitikk» med ei tverrdepartemental tilnærming, slik at ansvarsområde og virkemiddel frå fleire departement vert sett i samanheng. Utviklingsarbeid bør vektleggast på linje med grunnforsking og anvendt forsking og dei regionale forskingsfonda bør vurderast brukt i FoUarbeidet innan kulturfeltet. Det er i dag ikkje eige program i Norges forskningsråd direkte retta mot mediefeltet. Kulturdepartementet har heller ikkje øyremerka midlar til dette. Med digitaliseringa er mediefeltet inne i ei kraftig omstilling, med konsekvensar for alt frå lovgjeving, eigarskapsstruktur til journalistrolla og medieutdanninga. Utvikling av ytringsfridom og demokrati er tett knytta til utviklinga innan media. Grund-utvalet foreslår etablering av eit forskingssenter for mediefeltet, fortrinnsvis knytta til eit eller fleire av dei eksisterande universitetsmiljøa. Fylkesrådmannen meiner dette senteret bør lokaliserast til Universitetet i Bergen, gjerne i samarbeid med Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hordaland fylkeskommune stør Enger-utvalet si påpeiking av behovet for å styrke forskingsinnsatsen på det kulturpolitiske området, men vil rå til at det vert gjennomført ei omfattande utgreiing før ein tek stilling til ei evt. etablering av eit eige forskingssenter for kultur. Eit alternativ vil vere å opprette eit større forskingsprogram som stimulerer dei fagspesifikke forskingsmiljøa som er lokalisert regionalt. Hordaland fylkeskommune stør Grund-utvalet sitt forslag om oppretting av eit forskingssenter innann mediefeltet og meiner det bør lokaliserast til Universitetet i Bergen, gjerne i samarbeid med Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Kommunikasjon og dialog mellom stat, fylker og kommunar og mellom ulike departement Kulturutgreiinga peikar på mangelfull kommunikasjon og dialog mellom statlege og regionale og lokale styresmakter. Fylkesrådmannen seier seg samd med utgreiinga i at det bør vere ei prioritert oppgåve å utvikle samarbeidsformer på kulturområdet mellom staten, fylkeskommunar og kommunane. Fylkeskommunane har samfunnsutviklarrolla som eit av sine viktige samfunnsoppdrag, og særleg for små og mellomstore kommunar er fylkeskommunens kompetanse avgjerande for kulturutviklinga. Enger-utvalet peikar på at Kommunal- og regionaldepartementet av mange vert hevda å vere eit like viktig kulturdepartement som Kulturdepartementet. Eit betre samspel mellom ulike nivå, ulike departement og ulike virkemiddel vil gje synergieffektar og vere avgjerande for fortsatt vekst og utvikling på kulturfeltet. Det må arbeidast vidare med å utvikle ein systematisert dialog mellom forvaltningsnivåa på kulturfeltet og mellom ulike departement. Fylkesrådmannen vil peike på regionale planar, jf. Plan- og bygningslova 8-1 og 8-2, som eit godt verkemiddel for ei forutseieleg og organisert samhandling mellom statlege, regionale og lokale strategiar. Ein regional plan skal leggjast til grunn for regionale organ si verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. I tillegg til dette er det viktig å finne eit fast årleg møtepunkt om våren tidleg i det statlege budsjettarbeidet, mellom fylkeskommunen og relevante departement. Hordaland fylkeskommune ber om at det vert utvikla ein strategi for ein systematisk dialog mellom stat og fylkeskommunar på kulturfeltet, gjennom regionale planar og i den årlege budsjettprosessen, der også verkemidlar frå fleire departement vert sett i samanheng. 7

8 Museum og kulturminnevern Museum Den statleg initierte reforma i museumssektoren har endra både struktur og storleik på institusjonane i Hordaland. I tråd med intensjonane kan ein påvise at det har skjedd ei profesjonalisering, og det er til ein viss grad løyst ut stordriftsfordelar i høve administrative oppgåver. Reforma har hatt positiv effekt i og med at mange av dei gamle institusjonane var sterkt underfinansierte. Likevel er auka løyvingar for ein stor del nytta til administrative etterslep (løn etc), medan det i liten grad er skapt rom for ny utvikling, sterkare samlingsforvalting eller høve til å gjere opp med bygningsmessige etterslep. Det er grunn til å peike på at musea må styrkast vidare, både når det gjeld investering og drift. For å kunne nytte ressursane best mogeleg legg Hordaland sin Regional Plan for museum , Musea i samfunnet, vekt på tiltak som skal fremje fellesskapsløysingar. Hordaland var tidleg ute med eit fellesmagasin og bevaringsteneste i Salhus (Museumssenteret i Hordaland), og arbeider no med felles samlingsplan. Fylkeskommunen er ein viktig tilretteleggar for auka samarbeid mellom dei konsoliderte einingane. Vektlegging av samfunnsrolla er viktig i Hordaland fylkeskommune sin museumspolitikk. Musea skal setje dagsorden i samfunnsdebatten gjennom sin kunnskap om fortid og notid. Fylkeskommunen ønskjer at eit fokus på samfunnsrolla vil bidra til at musea samarbeider om større satsingar, og tar tak i tema som gjer at musea vert oppfatta som aktive deltakarar i samfunnsdebatten. I Hordaland er det ikkje gjennomført ei evaluering av reforma. Det er positivt til at Kulturrådet har sett i gang prosessen med ei nasjonal evaluering med merksemd sett på dei organisatoriske effektane av reforma. Utvalet etterlyser ei undersøking av musea si samfunnsrolle. Hordaland fylkeskommune støttar eit slikt ønskje. Hordaland fylkeskommune er positiv til ei nasjonal evaluering av museumsreforma. Evalueringa bør ha ei tematisk breidd som gjev kunnskap om både faglege og organisatoriske endringar og gje eit oversyn over musea sine behov for styrking av drift og investeringar. Evalueringa bør undersøkje musea si samfunnsrolle. Kulturminnevern Medan musea er del av Kulturdepartementet sitt ansvarsområde, høyrer kulturminnevernet til mellom Miljøverndepartementet sine oppgåver. Miljøverndepartementet sine viktigaste verkemiddel er lovheimlar (kulturminneloven og plan- og bygningsloven) og midlar til istandsetting. Kulturdepartementet har ei friare stilling og sikrar td rammene i kulturfeltet gjennom å løyve driftsmidlar til institusjonar og anna. Noverande statlege organisering av desse sektorane skaper utfordringar for delar av kulturminnevernet, særleg med omsyn til drift. Aktørar i fartøyvernet og eigarar av større freda bygg og anlegg, m.a mange museum, stiller her i særklasse. Medan flytande fartøy har ei plassering hjå Miljøverndepartementet, høyrer landsette fartøy inn under Kulturdepartementet. Eit museum som forvaltar freda kulturminne sikrar drifta si gjennom løyvingar frå museumsbudsjetta i kulturdepartementet, fylkeskommunane og kommunane, men er avhengig av stønad frå Miljøverndepartementet for å setje dei i stand. Vidare vil dei eigarane som ikkje har ei museumstilknyting berre kunne få istandsettingsmidlar frå Miljøverndepartementet, utan at det er sett i samanheng med nødvendig drift av kulturminnet (Kulturdepartementet). 8

9 Eit hovudargument for den etablerte organiseringa er kulturminnevernet sine utfordringar innan arealog planfeltet. Utvalet stiller spørsmål om kulturminnevern framleis skal vere forankra hjå Miljøverndepartementet, og foreslår å vurdere ei plassering hjå Kulturdepartementet. Argumentet for ei slik departementsendring er at kulturminnevernet si kulturelle grunngjeving ikkje vert teken godt nok vare på med dagens modell, i tillegg til at ein internasjonalt vanlegvis møter kulturpolitiske mynde. Av di tyngdepunktet av oppgåver i kulturminnevernet kan setjast i samband med plan- og byggjeprosessar legg Hordaland fylkeskommune til grunn at at kulturminnevernet framleis bør høyre til i Miljøverndepartementet, med vekt på areal- og planoppgåvene i stat, fylkeskommunar og kommunar. Kulturminnevernet, særleg fartøyvern, bør styrkjast vesentleg gjennom forpliktande samhandling og koordinerte budsjett mellom dei to departementa. Det bør setjast som mål at særlege kulturminne og fartøy som i dag ikkje får driftsmidlar frå Miljøverndepartementet vert sikra slik støtte. Hordaland fylkeskommune meiner at kulturminnevernet også i framtida høyrer til Miljøverndepartementet. Kulturminnevern- og museumsfeltet må styrkjast gjennom forpliktande samhandling mellom Kultur- og Miljøverndepartementa og det bør etablerast ordningar for drift av særlege kulturminne og fartøy. Arkiv Arkiv er i utgreiinga behandla i kapittel 11, under gjennomgang og vurdering av den statlege kulturpolitikken. Hordaland fylkeskommune vil peike på at det gjev eit misvisande og ufullstendig bilde av arkivfeltet. Den generelle vektlegging av kulturliv og ressursinnsats lokalt og regionalt er ikkje gjort gjeldane for arkiv. Verdiar og utfordringar i arbeidet med arkiva i samfunnet er behandla med einsidig fokus på staten sin eigen arkivetat Arkivverket; riksarkivet, statsarkiva og samisk arkiv. Den ressursinnsatsen som fylkeskommunar og kommunar legg ned på arkivfeltet blir i utreiinga marginalisert. Kommunar og fylkeskommunar har eineansvar for å finansiere bevaring og formidling av kommunale arkiv, og dei har teke på seg ei sentral rolle i finansiering av arbeidet med bevaring av arkiv frå private bedrifter og organisasjonar. Samla sett utgjer desse ressursane like mykje på landsplan som staten investerer gjennom det statlege Arkivverket. Hordaland fylkeskommune vil difor beklage at utgreiinga ikkje har vurdert det utviklingsarbeidet og den funksjonen som dei kommunale og regionale arkivinstitusjonane har hatt for bevaring og formidling av arkiv i Noreg. Arkivinstitusjonane regionalt og lokalt fell dermed utanfor det den kulturelle infrastrukturen og grunnmuren i kommunane. Arkiva inneheld som det står i utgreiinga uerstatteleg informasjon som er grunnleggande viktig for samfunnsminne, dokumentasjon og rettssikring. Bevaring av arkiv er difor avgjerande i eit kultur-, demokrati-, og rettssikringsperspektiv. For å styrkje dette arbeidet nasjonalt og lokalt er ein avhengig å sjå på potensialet for å utnytte dynamikken og samspelet mellom arkivinstitusjonane på tvers av fag- og forvaltningsnivå. Hordaland fylkeskommune vil peike på at utgreiinga ikkje har vurdert det utviklingsarbeidet og den funksjonen som dei kommunale og regionale arkivinstitusjonane har hatt for bevaring og formidling av arkiv i Noreg. For å styrkje dette arbeidet nasjonalt og lokalt er ein avhengig å utnytte dynamikken og samspelet mellom arkivinstitusjonane på tvers av fag- og forvaltningsnivå. Hordaland fylkeskommune meiner at støtteordninga for privatarkiv bør styrkast, og ein bør sjå på tiltak som kan støtte opp under forpliktande samarbeid på tvers av forvaltningsnivå. Biblioteka Enger-utvalet definerer folkebiblioteka som ein del av den kulturelle grunnmuren i lokalsamfunna, og peikar på at dei er den lokale budsjett-taparen etter Utvalet understrekar at biblioteka er unike, 9

10 lokale kulturarenaer med høgt tilgjenge og låg terskel for deltaking. Ut frå folkebiblioteka sitt samfunnsoppdrag som kunnskaps- og kulturformidlarar til heile befolkninga, meiner utvalet at situasjonen er urovekkande. For å få på plass nødvendig styrking og kompetanseauking i bibliotekfeltet, må ein snu ei utvikinga med reduserte løyvingar og manglande samordning mellom forvaltningsnivåa. Nasjonalbiblioteket forvaltar ca. 20 mill. kr i året i utviklingsmidlar, som blir lyst ut innanfor definerte innsatsområde. Utvalet peikar på at det er svært viktig at bruken av dei statlege utviklingsmidlane blir tilpassa lokale behov og ønskjer frå biblioteksektoren. Utvalet meiner at fylkesbiblioteka kan få ei utvida rolle i forvaltninga av utviklingsmidlar til folkebiblioteka, og ser behovet for å styrkje og samordne folkebiblioteka og skolebibliotekordninga. Utvalet legg stor vekt på biblioteka som lokale kunnskapsbankar, møteplassar og formidlingsarenaer, og peikar på at det er store skilnader mellom dei større og mindre kommunane. Utgreiinga tek ikkje opp behovet for ei statleg støtteordning for bibliotekbygg for å utjamne desse forskjellane. Mobile bibliotektenester er ikkje nemnd i utgreiinga. Sett i lys av at utvalet ser med uro på nedlegging av bibliotekfilialar og ønskje om å nå flest mogleg med bibliotektenester, er det uheldig at ein manglar ein statleg politikk på området. Hordaland driftar ein bibliotekbåt i samarbeid med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal og har vore det største bokbussfylket i landet, med 11 bussar på det meste. Det øyremerka tilskotet til investering i nye bussar forsvann i Det ser ut som om det berre vil vere to-tre bussar igjen i fylket til neste år. Sjølv om kommunane meiner det er eit viktig tilbod, er det nesten umogleg å få erstatta utslitte, gamle bussar med nye innanfor kommunale budsjettrammer. Fylkesrådmannen deler uroa over manglande satsing på folkebiblioteka i kommunane og meiner at friske statlege midlar bør overførast til fylkeskommunane slik at bruk av desse midlane kan tilpassast lokale behov utifrå regionale og lokal bibliotekplanlegging. Fylkesrådmannen meiner at det bør etablerast ei nasjonal støtteordning til investering i biblioteklokale og bokbussar. Hordaland fylkeskommune er einig i at biblioteka er unike lokale kulturarenaer med høgt tilgjenge og låg terskel for deltaking og støtter utvalet i at sektoren må styrkast. Øyremerka tilskot til utvikling og kompetanseheving bør kanaliserast gjennom fylkeskommunane, slik at bruk av midlane kan tilpassast lokale behov utifrå statleg, regional og lokal bibliotekpolitikk. Hordaland fylkeskommune meiner det bør etablerast ei nasjonal støtteordning til investering i biblioteklokale og bussar for å styrkje biblioteka sin funksjon som møteplass og formidlingsarena. Kunst- og kulturformidling (DKS og Rikskonsertane) I punkt i utredninga er utvikling av Den kulturelle skolesekken (DKS) hovudtema. Hordaland fylkeskommune støtter utvalets oppmoding om vidareutvikling og sterkare satsing på DKS i åra som kjem. Ein føresetnad er ei god økonomisk utvikling. Hordaland fylkeskommune støtter utvalet i at det er behov for betre samordning og styrking av det nasjonale nivået i DKS-ordninga, og anbefaler at ein ser nytt og heilskapleg på den samla ressursinnsatsen på dette området på nasjonalt nivå, bryt ned eksisterande strukturar og byggjer opp ein ny organisasjon som kan ivareta det nasjonale ansvaret på alle dei seks kunstuttrykka i DKS. Utvalet skisserer tre ulike modellar for ei slik styrking. Hordaland fylkeskommune ønskjer ein modell der det vert oppretta eit felles kompetansesenter for DKS. Eit slik senter må inkludere alle fagområda som DKS skal ivareta, og byggje på kompetansen som dei nasjonale aktørane har tileigna seg gjennom arbeidet med DKS. Eit slikt kompetansesenter bør ivareta koordinerande fuksjonar som gjeld forhandlingar om arbeidsvilkår, tildelingar og rapporteringar, kommunikasjonsressursar, kompetansebygging og arbeid med kvalitetsvurdering. Ei slik løysing har som føresetnad at den regionale og lokale forankringa vert oppretthalden, og at ordninga ikkje vert sentralisert. 10

11 Hordaland fylkeskommune støtter utvalet i at det er behov for betre samordning og styrking av det statlege nivået i DKS-ordninga, og anbefaler at ein ser nytt og heilskapleg på den samla ressursinnsatsen på dette området, bryt ned eksisterande strukturar og byggjer opp ein ny organisasjon som kan ivareta alle kunstuttrykka i DKS og koordinera overordna oppgåver som gjeld arbeidsvilkår, tildeling og rapportering, kommunikasjon, kompetanse og kvalitetsutvikling. Hovudansvaret for utforming av det konkrete kunst- og kulturtilbodet må framleis ligga i kommunar og fylkeskommunar. Kulturskulen Utvalet meiner at kulturskulen sine kjerneoppgåver som lokalt ressurssenter for kunstfagleg grunnutdanning og fordjuping, oppleving og formidling vert styrka av organisatorisk plassering i kultursektoren heller enn utdanningssektoren. Utvalet konkluderer med at det både vil sikre kulturskulen si kulturpolitiske tyding og styrke departementet si samordningsrolle at det skjer ei flytting av ansvaret til Kulturdepartementet. Vidare meiner utvalet at kulturskulen bør settast i stand til å ivareta sine kjerneoppgåver som er kunstfaglig grunnutdanning og fordjuping m.a. i samarbeid med dei høgare kunstfaglege utdanningsinstitusjonane. Fleire har foreslått ein tredelt modell for kulturskulene, der trinn ein består av breiddetilbod der målet er å nå alle, trinn to tilsvarar «normal» kulturskule og trinn tre sikrar talentutvikling. Hordaland fylkeskommune støtter fullt ut at kulturskulen vert overført til Kulturdepartementet. Vidare er det klårt ei stor trong for samordning, koordinering og kompetanseutvikling av kulturskulen på regionalt nivå. Dette kjem klårt fram ikkje minst gjennom kulturskulen si eiga organisering gjennom Norsk kulturskoleråd og oppdelinga i fylkeslag, som til dømes Hordaland kulturskoleråd, som ofte samarbeider med Hordaland fylkeskommune. Kulturskulen saknar verkemiddel på regionalt nivå. Hordaland fylkeskommune meiner at ein her bør sjå på biblioteklova og korleis den definerer ansvaret for bibliotekfeltet mellom dei tre forvaltningsnivåa. Fylkeskommunen bør få lovregulert regionalt ansvar for kulturskulen innan kompetanseutvikling, talentutvikling, koordinering mellom kommunane og betre samankopling mellom kulturskulen, DKS og Ungdommens kulturmønstring, og betre samankopling mellom kulturskulen og vidaregåande opplæring. Hordaland fylkeskommune støtter fullt ut at kulturskulen vert overført til Kulturdepartementet. Kulturskulen saknar verkemiddel på regionalt nivå. Fylkeskommunen bør få lovregulert regionalt ansvar for kulturskulen innan kompetanseutvikling, talentutvikling koordinering mellom kommunane og betre samankopling mellom kulturskulen, DKS og Ungdommens kulturmønstring og betre samankopling mellom kulturskulen og vidaregåande opplæring. Filmfeltet Ei sentral endring i norsk filmpolitikk etter 2005 er fusjoneringa av Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling til eit nytt Norsk filminstitutt. Storparten av realauka i statlege løyvingar til filmområdet i tida etter 2005 har gått til det nye filminstituttet. Kulturpolitikken etter 2005 markerer likevel eit skille for den regionale filmvirksomheten, ved at staten i større grad kom på banen. Til tross for auka satsing på regional film, viser evalueringsrapporten For en neve dollar mer at det ikkje har skjedd «markerte forskyvninger av tyngdepunktene i filmnæringene». Utvalet peikar på at det tek tid å utvikle berekraftige og stabile produksjonsmiljø utenfor Oslo, men at dette bør vere ei prioritert oppgåve innanfor filmpolitikken i åra som kjem. Hordaland fylkeskommune er samd i dette. Regional filmproduksjon i Noreg er i stor grad avhengig av, og eit resultat av, regionale og kommunale filmpolitiske initiativ, som til dømes filmsentra, ulike filmfond og filmkommisjonar. 11

12 I nasjonal samanheng er Vestlandet det andre tyngdepunktet i norsk film. At Vestlandet har ein kraftfull filmbransje er såleis og grunnleggande for filmutviklinga i Noreg. Den sterke sentraliseringa på filmområdet er ei hovudutfordring for den regionale bransjen, og Hordaland fylkeskommune etterlyser såleis ei meir offensiv haldning til korleis regional filmproduksjon kan styrkast. Som eit klårt andre sentrum for filmproduksjon i Noreg, må Vestlandet sikrast innflytelse ved overføring av mynde og midlar. Nokre av desse er statlege, og drøftingar om desse må i så fall gjerast i forhold til sentrale mynde. På denne bakgrunn er det naudsynt at det vert gjort ein gjennomgong av dei statlege, regionale og kommunale filmpolitiske verkemiddel, for mellom anna å få innspel til korleis desse verkemidla best kan innrettast og eventuelt styrkast. Dette kan danna grunnlaget for ein meir målretta og samla filmpolitikk til beste for ein sterk utvikling av filmmiljøet regionalt og nasjonalt. Vidare kan det gje innspel til ei meir føremålstenleg innretting av den nasjonale filmpolitikken, i samsvar med regionale forventningar. Den sterke sentraliseringa på filmområdet er ei hovudutfordring for utvikling av den regionale bransjen, og Hordaland fylkeskommune etterlyser såleis ei offensiv haldning til korleis regional filmproduksjon kan styrkast. Dette kan danna grunnlaget for ein meir målretta og samla filmpolitikk til beste for ein sterk utvikling av filmmiljøet regionalt og nasjonalt. Som eit klårt andre sentrum for filmproduksjon i Noreg, må særleg Vestlandet sikrast innflytelse ved overføring av mynde og midlar til regionalt nivå. 12