religion og livssyn døden ÅRGANG NR 1 TIDSSKRIFT FOR RELIGIONSLÆRERFORENINGEN I NORGE

Transkript

1 religion og livssyn TIDSSKRIFT FOR RELIGIONSLÆRERFORENINGEN I NORGE døden ÅRGANG NR 1

2 Religion og livssyn Organ for Religionslærerforeningen i Norge Årgang 23 Nr Redaksjonskomiteen: Ole Andreas Kvamme (ansv.) Kjersti Løken Kjell Arne Kallevik Forsidebilde: Tromsø Museum Universitetsmuseet Fotograf: Emelius Nyholmen Formgiving: Møklegaard Print Shop, Fredrikstad Layout: Fiksferdigfoto Trykk: Møklegaard Print Shop, Fredrikstad Opplag dette nummer: 800 Redaksjonens adresse: Religionslærerforeningen v/ Gunnar Holth Levrebakken Kolsås e-post: religionoglivssyn@gmail.com ISSN Medlemskap kan tegnes ved å betale kontingent: Kr 250,- for enkeltmedlemmer Kr 250,- for skoler og andre institusjoner Postgiro: RELIGION OG LIVSSYN 1/2011

3 w w w. r e l i g i o n. n o Innhold Leder: Døden fortrengt og synliggjort s 4 FORENINGSNYTT Fagdag om religionskritikk s 6 Fagtur til Etiopia med Clemens Saers s 6 Skrivekonkurranse i religion og etikk s 7 TEMA: DØDEN Allen Ginsberg: Utdrag fra Kaddish i Olav Angells gjendiktning s 8 Ingvill Thorson Plesner: Døden som religionspolitisk utfordring s 12 Pål Ketil Botvar: Tro og praksis knyttet til døden forestillinger og handlingsmønstre i endring s 17 Agnethe Steineger: Kontakten med de døde noen perspektiver fra teosofi, spiritisme og nyreligiøsitet s 21 Stephanie Dietrich: Det eneste som er sikkert er at alle skal dit: synet på døden i luthersk kristendom s 26 Marit Myrvoll: Døden er den andre verden s 32 Mari Thorbjørnsrud: Humanistisk gravferd s 38 Per Kværne: Den tibetanske Dødeboken s 44 Rune Fritz Nicolaisen: Uten døden ville livet være meningsløst s 50 Tonje Tornes: Slik er hun levende for meg samtale med Succora Olivia Nordin s 56 Ingebjørg Hestetun: Forebygging av selvmord i skolen s 59 Mona Helen Farstad: Å dø for Guds sak om selvmordsbombere, martyrideologi og ritualisering s 64 Erlend Hovland: Hvem skal stoppe Abraham? Et essay om musikk og moral s 69 Gudmund Waaler og Jørgen Johansen: Etikk i et Norge i krig s 73 HVA STÅR DERE FOR? Den norske kirke, Helga Byfuglien s 80 ET EUROPA I ENDRING Christine Myrdal Lukash: Religionsundervisning i Russland avler valgfrihet en sekulær vinner? s 81 REISEBREVET Tor Aurebekk og Olav Arneberg: Tro og politikk i Midt-Østen s 84 I DØDVINKELEN Anne Sofie Roald: Alis rolle i sunnismen s 87 FRA FORSKNINGSFRONTEN Lars Laird Eriksen: Religion og nasjonal identitet i religionsundervisningen i Norge s 88 FRA ARKIVET Undervisningsopplegg om aktiv dødshjelp s 90 BOKMELDINGER Elisabet Haakedal: Praksisfellesskap og RLE-didaktikk s 91 Petter Stige: Humanetikar på oppdagingsreise i Kristen-Norge s 94 Anne Siri Kvia: Vi som elsket Jesus s 96 Kjersti Løken: Å leve med døden uten å forsone seg med den s 98 RELIGION OG LIVSSYN 1/2011 3

4 Døden fortrengt og synliggjort Bildet på forsiden av dette nummeret av Religion og livssyn viser en gruppe sørgende mennesker. Foran dem ligger den døde, åpent og synlig. I redaksjonen diskuterte vi hvorvidt dette fotografiet, tatt på øya Tjøtta i Nordland i 1920, kunne skape et inntrykk av at døden var noe mennesker var opptatt av den gang da, i gamle dager. I vår tid er likvake langt sjeldnere, kistelokket er lukket igjen. På den andre siden, tenkte vi, er dette utviklingstrekket i seg selv noe som denne forsiden tematiserer og kan få oss til å reflektere over. Vi åpner 2011, denne redaksjonens andre årgang, med et uvanlig fyldig nummer om døden. Første gang døden ble tematisert i Religion og livssyn var i 1/1990. Den gang skrev Otto Krogseth om den fortrengning og usynliggjøring av døden som hadde funnet sted i samtida. Døden var mindre til stede i folks bevissthet, mennesket hadde mistet et språk for døden, døden var skjøvet ut av sosiale sammenhenger. En rekke bokutgivelser i de senere årene bekrefter den samme tendensen, i det forrige nummeret ble Kristopher Schaus På vegne av venner anmeldt, denne gang Anders Johansens Etter oss, midtsidene neste gang vil omtale Per Fuggelis Døden, skal vi danse? Samtidig motsier paradoksalt nok slike bokutgivelser seg selv: De er eksempler på en påtagelig interesse for å synliggjøre og samtale om døden akkurat nå. Dersom fordringen er å forsøke å forholde seg sant til livet, er denne økte bevisstgjøringen om døden i seg selv et gode. Det handler naturligvis om det vi alle vet. Døden er noe alt levende mottar som et vilkår sammen med livet. Menneskeslekten har i tillegg fått evnen til å reflektere over dette vilkåret. Av den grunn har religioner og livssyn et syn på døden. Overfor døden trer enhver helhetsforståelse fram og gir hjelp til å bearbeide møtet med det ukjente. Som grense er døden allmennmenneskelig men i møtet med denne grensen finner vi en rekke ulike forestillinger i det rike mangfoldet av livstolkninger som dette nummeret av Religion og livssyn gir en flik av og som religionslærere lever med hver eneste uke. Ingvild Thorson Plesner tar opp døden som religionspolitisk utfordring, Pål Ketil Botvar peker på de nyeste tendensene i den norske befolkningens tro og praksis knyttet til døden. Agnethe Steineger lar prinsesse Märtha Louise sine uttalelser i september om kontakt med de døde bli en anledning til å forstå nyreligiøsiteten i et større historisk perspektiv. Stephanie Dietrich bruker den samme anledningen til å presentere en luthersk oppfatning av døden, mens Mari Myrvoll viser hvordan tradisjonelle samiske forestillinger om døden lever sammen med kristne forestillinger i et bygdesamfunn i Nordland. Mari Thorbjørnsrud har undersøkt forholdet mellom humanistisk gravferd og kirkelig gravferd. Per Kværne åpner døra inn til 4 RELIGION OG LIVSSYN 1/2011

5 den buddhistiske forestillingsverdenen slik den uttrykker seg i den tibetanske Dødeboken. Døden er på en grunnleggende måte midt i våre liv. Dette reflekterer Rune Fritz Nicolaisen over i et eksistensfilosofisk essay. At døden gjør oss til etterlatte, blir tydelig i Allen Ginsbergs dikt Kaddish som vi her presenterer utdrag fra i Olav Angells gjendiktning. Tonje Tornes har intervjuet en ung kvinne som mistet sin søster i et selvmord. Ingebjørg Hestetun tar opp selvmord blant ungdom som en utfordring for skole og lærere. Død henger ugjenkallelig sammen med krig. I et engasjert essay skriver Erlend Hovland om Benjamin Brittens War Requiem. Gudmund Waaler og Jørgen Johansen reflekterer over bruk av Afghanistan-filmen Armadillo i undervisningen. Mona Helen Farstads artikkel om palestinske selvmordsbombere får fram hvordan døden kan være et skremmende våpen. Denne artikkelen har blitt aktualisert av selvmordsbomberen som sprengte seg selv i lufta i Stockholm i desember, heldigvis uten at andre kom til skade. Det er grunn til å framheve Farstads påpekning av at selvmordsbombing er et omstridt politisk virkemiddel blant muslimer. I 2010 rettet overhodet for menigheten Minhaj-ul-Quran en fatwa mot selvmordsbombing. Mehtab Asfar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge siden november, har sin bakgrunn herfra. I de senere numrene har Religion og livssyn fått mange nye spalter. De gir tidsskriftet kontinuitet over tid og variasjon innenfor det enkelte nummer, så vil ikke nødvendigvis alle spaltene bli videreført eller dukke opp hver gang. I dette nummeret introduserer vi flere spalter. Reisebrevet er fra Midt-Østen ved Tor Aurebrekk og Olav Arneberg fra Vågsbygd videregående skole, I dødvinkelen undersøker faglige selvfølgeligheter få av oss har skikkelige svar på. Denne gang skriver Anne Sofie Roald om Alis posisjon i sunnismen. Fra forskningsfronten presenterer hovedtrekk fra nye doktoravhandlinger, i dette nummeret Lars Laird Eriksens interessante perspektiver på religionsundervisning i Norge. Fra arkivet spar opp gode artikler fra tidsskriftets historie som blir aktualisert av hovedtemaet i det enkelte nummeret, som nå med foreningens styreleder Gunnar Holths undervisningsopplegg om aktiv dødshjelp fra I Foreningsnytt denne gang er det grunn til å merke seg fagdagen om religionskritikk 25. mars. Vi minner også om skrivekonkurransen for elever i religion og etikk-faget med innleveringsfrist 15. april. Christine Myrdal Lukash skriver om religionsundervisning i Russland i Et Europa i endring. Nyvalgt preses i Bispemøtet Helga Byfuglien presenterer Den norske kirke i spalten Hva står dere for? Bakerst finnes også denne gang anmeldelser av flere aktuelle bøker. På grunn av dette nummerets omfang, er ryggen limt og ikke stiftet, og midtsidene skjøvet på til 2/2011. Dette nummerets tema er alvorlig. Vi håper alle finner noe interessant. God leselyst! oak RELIGION OG LIVSSYN 1/2011 5