SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 2006"

Transkript

1 SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 2006

2 Organisering av SINTEF Energiforskning AS Styre Administrerende direktør Stab Elkraftteknikk Energiprosesser Energisystemer Elkraftteknikk Avdelingen arbeider med opp gaver knyttet til elkrafttekniske formål og med prøving og utvikling av elektroteknisk utstyr i samarbeid med Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Energiprosesser Vi utfører kontraktsforskning innen et faglig spekter som spenner fra håndtering og bruk av hydrogen, naturgass og CO 2 til energi-/ varme forsyning, forbrenning, klimatisering av bygninger, nærings - middelteknologi og anvendt kuldeteknikk. Energisystemer Avdelingen har en unik kombinasjon av bredde- og dybdekunnskap innen analyse av energisystemer. Fra et historisk fokus på elektrisitet kan nå alle former for energibærere og miljøhensyn inkluderes i analysene.

3 Dette er SINTEF Energiforskning AS SINTEF Energiforskning utvikler løsninger knyttet til kraftproduksjon og omforming, overføring og distribusjon og sluttbruk av energi onshore og offshore/subsea. Vi arbeider med alt fra innemiljø og energibruk i bygninger til gassteknologi, forbrenning, bioenergi, kuldeteknikk samt termisk prosessering av næringsmidler. Ved årsskiftet hadde SINTEF Energiforskning 186 ansatte. Resultatet i 2006 var på 28 millioner kroner, og budsjettert omsetning for 2007 er 227 millioner kroner. Instituttet har tre forskningsavdelinger: Elkraftteknikk, Energiprosesser og Energisystemer. Elkraftteknikk arbeider med oppgaver knyttet til elkrafttekniske formål, og med prøving og utvikling av elektroteknisk utstyr i samarbeid med Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Godt utstyrte elektro- og materialtekniske laboratorier og måleutstyr er viktige verktøy i vår forskning. Trykktanker av ulike størrelser er nødvendige for offshorenæringen når vi skal simulere driftsforholdene i Nordsjøen. Energiprosesser utfører kontraktsforskning innen et faglig spekter som spenner fra håndtering og bruk av hydrogen, naturgass og CO 2 til energi-/varmeforsyning, forbrenning, klimatisering av bygninger, næringsmiddelteknologi og anvendt kuldeteknikk. Viktige verktøy for oss er forsøksrigger og avansert måleutstyr samt datakraft og datakompetanse. Energisystemer har en unik kombinasjon av bredde- og dybdekunnskap innen analyse av energisystemer. Fra et historisk fokus på elektrisitet kan nå alle former for energibærere og miljøhensyn inkluderes i analysene. Kompetansen spenner fra strategiske energianalyser på europeisk nivå til samspill mellom flere energibærere lokalt. Prosessen med deregu leringen av energimarkedet fortsetter både i Norge, Norden, i Europa og andre deler av verden. Sammen med NTNU disponerer vi 7000 m² laboratorier med avansert utstyr for forskning, undervisning og utvikling. Avvanningslaboratoriet er et laboratorium for tørking av næringsmidler og andre råstoffer. Vannkraftlaboratoriet egner seg godt til oppbygging av små forsøksrigger. Det er utrustet med tre sirkulasjonssystemer. Energi- og klimateknisk laboratorium har rigger og testfasiliteter for undersøkelser knyttet til kjøling, oppvarming og ventilasjon av bygninger og andre klimatiserte eller ventilerte miljøer. Sammen med Institutt for elkraftteknikk på NTNU, disponerer vi Elektrotekniske laboratorier for høyspennings-, høystrøm- og klima - prøving samt en rekke mindre laboratorier for blant annet materialundersøkelser og termisk prøving av elektrisk utstyr. Aero- og gassdynamisk laboratorium (vind - tunnellaboratorium) har seks vind- og vanntunneler. Modeller for utprøving utvikles og bygges i samarbeid med SINTEF Produksjonsteknologi. Varmeteknisk laboratorium er landets største varmetekniske laboratorium. Innsatsen er spesielt rettet mot uttesting og undersøking av varmeteknisk og forbrenningsteknisk utstyr og prosesser. SINTEF Energiforskning er medlem av Scandi - navian Association for Testing of Electric Power Equipment (SATS), som er et sam arbeidsorgan for nordiske prøvelaboratorier for høyspenning og høyeffekt. Vi er også registrert i Achillesdatabasen over tilbydere av varer og tjenester til olje- og gassindustrien.

4

5 Sverre Aam Adm. direktør SINTEF Energiforskning AS EU blir SINTEFs hjemmemarked Oppdragsforskningen blir stadig mer internasjonal. SINTEF-konsernet har ambisjoner om å doble omsetningen i det kommende rammeprogrammet for forskning i EU, sammenliknet med det foregående. Det er viktig for SINTEF å være best i Europa på utvalgte områder. Kundene som kjøper forskning, er avhengig av å få hjelp fra de beste i verden dersom deres produkter og tjenester skal bli konkurransedyktige på en internasjonal arena. SINTEF Energiforskning har opparbeidet en sterk posisjon i EUs 6. rammeprogram innenfor bioenergi og CO 2 -håndtering. Vi er koordinator for et program på ca. 240 millioner kroner hvor målet er å øke den elektriske virkningsgraden og utnytte asken fra forbrenning av bioenergi og avfall til industrielle produkter. SINTEF og NTNU deltar i en portefølje på ti prosjekter med et omfang på ca. 850 millioner kroner innenfor CO 2 -håndtering. Vår andel utgjør 115 millioner kroner, og SINTEF er koordinator for forprosjektet til det prestisjetunge prosjektet som går ut på å bygge et kraftverk for kraft- og hydrogenproduksjon med CO 2 - håndtering. Vi er også en viktig deltaker i et prosjekt for samarbeid mellom EU og Kina for å bidra til reduserte utslipp fra kullkraftverk i Kina. I EUs 6. rammeprogram var satsingen konsentrert om nye fornybare energikilder, hydrogen, CO 2 -håndtering og energieffektivisering. I det 7. rammeprogrammet, som starter i 2007, er det også gitt rom for smarte energinett og vedlikehold av elektriske nett. Dermed blir det mer plass for den tradisjonelle elektrisitetsforsyningen. SINTEF Energiforskning deltar aktivt i planleggingen av et prosjekt hvor hensikten er å få til en sikrere drift og regulering av det europeiske overføringsnettet samtidig som en faser inn mer lokale og fornybare energikilder og gjør markedene mer åpne på tvers av landegrensene. I denne sammenhengen vil det bli viktig å øke verdien av den norske vannkraften gjen - nom å utnytte den raske reguleringsevnen som vårt kraftsystem har. Vi deltar også i planlegging av andre prosjekter innenfor vedlikehold av kraftnett, systemplanlegging og sluttbrukermarkeder. Vi ser det som svært viktig at norske kraftselskap og leverandørindustri engasjerer seg sammen med oss og europeiske partnere i den videre planleggingen av disse prosjektene. Vi må smi mens jernet er varmt. De viktige prosessene mellom partene vil foregå i løpet av de første månedene i Vi vil være proaktive overfor aktuelle partnere. Min oppfordring er: Bli med og gjør norske selskap til de beste i Europa.

6 Petter Nekså Brenner for minigass Seniorforsker Energiprosesser Først kom Snøhvit-anlegget. Nå kommer dvergene! Fra Europas nordspiss vil Norge sende store mengder naturgass til markedet som flytende, nedkjølt gass (LNG). Nå vil SINTEFs Petter Nekså (46) og fagmiljøet hans gjøre små gassforekomster utnyttbare på samme vis. Hva er poenget med å kjøle ned gass? Ta gassen fra Snøhvitfeltet. Den ligger så avsides at gassrør blir for dyre. Når naturgass kjøles ned, blir den flytende. Fra 2007 skal Snøhvitgassen nedkjøles i verdens mest effektive anlegg for flytendegjøring av naturgass og fraktes videre i skip. Snøhvitanlegget bygger på teknologi fra NTNU og SINTEF. Nå har vi utviklet små, flyttbare anlegg, som gjør at for eksempel metanutslipp fra søppelfyllinger kan fraktes flytende til markedet i tankbil. Hvordan ble ideen om disse småanleggene til? Det er en artig historie. Professor emeritus Einar Brendeng, far til teknologien i LNG- anlegget på Snøhvit, ville lage et billig og enkelt demonstrasjonsanlegg for studenter. Han brukte billige varmevekslere og andre standardkomponenter og oppdaget plutselig at han hadde en løsning som kan utnytte små gassforekomster billig og effektivt. Noen busser går allerede på metan fra søppel. Hva er det nye med deres løsning? Andre steder komprimerer man gassen før den fylles for eksempel på busser. Nedkjølt, flytende gass trenger bare halvparten så mye plass som komprimert gass. Med LNG på tanken kan gassbusser derfor kjøre mye lenger mellom hver fylling. Det er også enklere å frakte større mengder gass i flytende enn i komprimert form. Og flyttes søppelfyllinga, kan våre mobile LNG-anlegg flyttes etter. Er søppelgass den eneste gasskilden småanleggene kan utnytte? Langt ifra. På TV kan du se oljefelt i Midt- Østen som også inneholder litt gass. I fravær av gassrørledninger, blir gassen brent av i fakler. Nå sløses den bort. I stedet kan våre anlegg utnytte gassen. Flytt blikket til Kina og du finner mange små gassfelt som ikke er bygget ut, fordi de ligger så langt fra folk at det er uaktuelt å legge rør dit. Med våre anlegg kan vi forsyne et energihungrig folk med denne gassen. Vi kan også utnytte metanutslipp fra kullgruver. Slik kan vi fjerne gassutslipp som har mye høyere drivhuseffekt per molekyl enn CO 2. Hva gjenstår før noen kan bestille små anleggene? Vi har allerede lisensiert teknologien til et multinasjonalt selskap, og flere lisensavtaler er på gang. I dag har vi et velfungerende demonstrasjonsanlegg i skala 1:10. I tillegg til oppskalering, må vi inn med litt renseteknologi. Jo større energibehov og jo høyere energipris, jo større vil også markedet for minianleggene være. Sånn sett ser jo framtida lys ut.

7

8

9 Anne Karin Torstveit Hemmingsen Iskaldt framskritt Forsker Energiprosesser Anne Karin Torstveit Hemmingsen (35) vil superkjøle fersk fisk og kjøtt så du og jeg får bedre varer med dobbel så lang holdbarhet. Det handler om en kjøleteknologi der kjøtt og fisk hurtig blir kjølt ned til minus en til to grader Celsius. Produktene smaker likevel som fersk vare, sier Anne Karin T. Hemmingsen, som er faglagsleder for næringsmiddelteknikk ved SINTEF Energiforskning. Superkjøling av mat vil nok komme til å prege arbeidsdagen til gruppen på næringmiddelteknikk i lang tid framover, siden kjøleteknologien har resultert i en millionsatsing fra Norges forskningsråd og industrien. Faglaget har sammen med kolleger fra andre SINTEF-avdelinger, NTNU og Matforsk, fått 31 millioner kroner til disposisjon i fem år, og SINTEF Energiforskning får åtte millioner kroner av potten for blant annet å koordinere prosjektet og ha prosjektlederansvaret for underprosjektet superkjøling. Kontakten mellom havbruk og landbruk i samme prosjekt er spesiell. Næringene har tidligere i for liten grad dratt nytte av hverandres fortrinn på veien mot en lønnsom foredlings - industri i Norge. Prosjektet gir oss virkelig en mulighet til å vise at vi jobber flerfaglig mot samme mål. Vi kaller oss SINTEF teknologi og mat når vi er på utstillinger for å vise frem mangfoldet, sier Hemmingsen. Bare en liten del av vannet i fiskefileten fryser ved minus en til to grader Celsius, derfor beholder fileten egenskapene som kjennetegner fersk filet. Det blir mindre svinn på fiskefiletene når superkjøling brukes i kombinasjon med en fileteringsmaskin. Dette er viktig for industrien. For kjøttprodusentene vil superkjøling gi større fleksibilitet i produksjonen, sier matforskeren. Det har vært vanlig å lagre kjøttet som ferskvare ned mot frysepunktet eller på fryselager under 18 grader Celsius. Med superkjøling holder kjøttet seg ferskt i minst to måneder. På grunn av den lange veien til markedene i Europa, vil lengre holdbarhet forenkle eksporten av fersk fisk for norsk fiskeindustri. Superkjøling gjør det i tillegg mulig å redusere transportkostnadene betydelig siden det ikke trengs is i kassene. Bilene kan dermed frakte mer fisk. Det gir økonomiske gevinster og er samtidig bra for miljøet. Superkjølingsprosessene er vanskelige å styre, og fortsatt er det mange utfordringer å ta tak i. En temperatursvingning på en halv grad kan for eksempel gi en enorm forskjell i isinnhold. Her trenger industrien hjelp. Forskjellige typer produkter gir også ulike drypptap eller væskeavrenning, og arbeidsgruppen på SINTEF må finne ut om innfrysingshastighet, metode og isinnhold kan ha betydning for produktkvaliteten. Superkjøling er en måte å gjøre en kontrollert nedkjøling på. Vi skal nok ikke bli arbeidsledige med det første, smiler Hemmingsen.

10 bioenergi hydrogenforskning CO 2 -fangst vindkraft Vi jobber for å gi deg nye alternativ. Ditt valg er å bruke dem.

11 miljøteknologi energisparing solcelleteknologi CO 2 -deponering Dette er noe av det du allerede kan gjøre for å begrense klimautslippene: Bruk sparepærer Senk innetemperaturen et par grader Bruk termostat Kjøp energimerkede produkter Bruk sparedusj Bruk klessnor, ikke tørketrommel Slå av lyset i rom du ikke bruker, og slå av elektriske apparater som ikke er i bruk Etterisolér huset ditt Resirkuler søpla di Plant et tre. Eller flere Kjøp grønn energi Kjøp lokalprodusert mat Velg sykkel eller kollektivtransport når du kan Start et bilkollektiv eller meld deg inn i et Sjekk dekktrykket på bilen din. Med riktig dekktrykk brukes mindre drivstoff Skal du kjøpe bil velg en som er miljøvennlig. Små bidrag kan gi store endringer, om mange nok er med. Sammen skaper vi teknologi for et bedre samfunn

12

13 Ove S. Grande Seniorforsker Kilowatt på høyrentekonto Energisystemer Hvis Ove S. Grande (54) får det som han vil, skal flest mulig av oss frivillig bruke mindre strøm når det er knapphet og høye priser. I de siste årene har seniorforskeren jobbet for å finne ut hvordan man kan få små og store strømkunder i innog utland til å bli mer bevisste brukere av strøm. Du ser på private strømkunder som en viktig ressurs. Hvorfor er de det? Vi bruker fortsatt mer strøm enn vi produ - serer, men det har blitt vanskeligere å øke produksjons- og overføringskapasiteten. Derfor er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger på forbrukssiden. De fleste av oss har forbruk vi kan unnvære i kortere perioder. Og det er spesielt viktig å spare når det er knapphet. Hvis vi kan tilby kundene kraftavtaler og nettariffer der de blir økonomisk motivert til å redusere forbruket, kan samfunnet spares for store kostnader. Hva har dere prøvd ut som kan monne? Fastprisavtaler med muligheter for tilbakesalg til markedspris kan for eksempel være et godt alternativ. Det er en strømavtale der den faste prisen er knyttet til et avtalt antall kwh og der kundene vil tjene på å spare strøm når prisen er høy. Med ny måleteknologi kan de da lese av forbruket, gjerne hver time, og selv avgjøre når de vil spare eller flytte forbruket til en periode når prisen er lav. Kilowattene de ikke bruker, selger energiselskapet tilbake til kraftmarkedet. Og dette lønner seg i perioder? Ja, spesielt i fjor sommer og høst. Da var det omtrent dobbelt så høy kraftpris som det var i januar samme år. Kunder med denne avtalen, kunne da selge kraften tilbake til høyere pris med stor gevinst. Slikt gir jo motivasjon. Finnes det også andre muligheter til å spare? Ja. I et av pilotprosjektene våre kobler nettselskapet ut varmtvannsberederen i to perioder hvor det brukes mye strøm. Noen timer om morgenen og noen timer på ettermiddagen på hverdager. Undersøkelser har vist at om vi kobler ut varmtvannstanken mellom kl 8 og 9 om morgenen, når forbruket er på det høyeste i Norge, så vil hver husstand gjennomsnittlig spare ca. 600 watt per time. Hva tilsvarer det? Multiplisert med en million kunder, som er halvparten av husstandene i Norge, blir det drøye 600 MW. Dette er mer enn hva den største generatoren i Norge kan produsere. Blir folk mer bevisste når de selv er med og styrer forbruket sitt? Ja. Vi har tro på at ny teknologi og nye typer prising vil motivere kundene til å redusere bruken av strøm når det er mest gunstig. Det hele handler om å endre forbruksmønsteret til folk, og det er i seg selv en utfordring, konkluderer Ove S. Grande.

14 Atle Harby Gjør laksen til lags Seniorforsker Energisystemer Skru av lyset når du går ut av rommet, så sparer du livet til en fisk, pleier forsker Atle Harby å si. Litt på tull, men litt på alvor også. Harby er nemlig ekspert på hvordan fysiske forhold som vannføring, vanntemperatur, bunnforhold og strømningsforhold virker inn på laksen. Fisken reagerer når disse forholdene endrer seg gjennom inngrep som vannkraftproduksjon eller klimaendringer. Og de dør bare én gang. Det er nok å gjøre én tabbe, å skru av kraftverket brått, for eksempel, sier han. Atle Harby er bygningsingeniør fra NTH i Trondheim, men han fant seg ikke helt til rette med de tradisjonelle byggfagene. Mot slutten av studiet, og senere gjennom jobben i SINTEF, fant han fag og arbeidsoppgaver som dreiet mer i retning av interessen for natur, miljø og klima. Nå preges arbeidsdagen av klimaendringer, vannkraftproduksjon og laks. Atle er seniorforsker og faglagsleder for gruppa vannressurser ved SINTEF Energiforskning. I femten år har han jobbet med miljøvirkninger i regulerte vassdrag sammen med biologiske fagmiljø i flerfaglige prosjekter. Han vet at laksen får det tøffere. Økt gjennomsnittlig lufttemperatur og høyere vintervannsføring fører til mindre is i vassdragene. Isen gir godt skjul og trygge omgivelser for fisk. Uten dette taket tærer fisken på fettreservene, og den blir sårbar som et lettere bytte for mink, ender og større fisk. Vi har et verdensansvar for å forvalte laksen. Norge har tatt på seg det ansvaret, sier fors - keren rolig. Det samme mener internasjonale forskere, fordi Norge er et av få land med en betydelig villaksstamme. I 2001 startet det femårige Vakle-prosjektet. Dette er en av de første gangene det er forsket på hvordan klimaendringer påvirker livet i norske vassdrag. Forskerne har studert hvordan det er mulig å bruke vannressursene på en miljøvennlig måte når klimaet endrer seg. Øko hydrologer kaller de seg, forskerne som er opptatt av koblingen mellom fysiske forhold og virkningen på økosystemet i vassdrag. Det er et lite, tett og internasjonalt nettverk. Resultatene viser at det er mulig å få mer kraft og større laks, sier Harby. Det handler om å gi kraftbransjen et verktøy slik at den kan forutse klima, kraftproduksjon og økosystem i sine prognoser. Da ser medarbeiderne hvordan driften av kraftverkene virker inn på fisken og kan kanskje justere den samtidig som et godt inntektsgrunnlag blir opprettholdt. Sammen med faglagskollegene er Harby mye ute i felten. Regntøy, vadere og turklær er en like naturlig del av forskningen for denne gruppa, som pc-en. Og vaderne kan Atle trekke på seg i Orkla eller Rhônen. Jeg ønsker at det skal være en mening med det jeg jobber med, for å bruke litt store ord. Og hvis det kan gjøre miljøet litt bedre, så er det bra, sier Atle Harby.

15

16

17 Harald Kulbotten Rørdoktoren Forsker Elkraftteknikk Harald Kulbotten (56) har ikke varme hender, men kan likevel tine opp gjenfrosne olje- og gassrør. Det skal millioner av briter være glade for. Den erfarne SINTEF-forskeren og avdelingen hans har sin andel i ingeniør-norges nye stolthet: ilandføringssystemet på gassfeltet Ormen Lange. Her starter produksjonen i oktober 2007, og naturgassen skal dekke behovet for varme hus og tekjeler i hver femte britiske husstand i 40 år. Men på havoverflata over feltet er det ingen plattform. Brønnstrømmen fra Ormen Lange skal føres i rør langs havbunnen til den nybygde gassterminalen på Aukra i Møre og Romsdal. Dette skjer i hustrige omgivelser. På utsida av rørveggene kan sjøvannet holde to minusgrader. Den lave sjøtemperaturen har fått ubyggeren Hydro til å ta sine forholdsregler. Som petroleumsfelter flest, avgir Ormen Lange en blanding av gass, olje og vann. I rør for ubehandlet brønnstrøm, kan vannet skape en isliknende, gassholdig sørpe (hydrat) eller ren is. Sjansen øker jo kaldere sjøvannet er. Marerittet er at sørpa skal blokkere rørledningene inn til Aukra, og at millioner av briter dermed vil stå uten gass. For å unngå dette vil operatøren sende frostvæske i rørene. Men på en 20 kilometers utsatt strekning har Hydro et reservesystem i beredskap. Det er her Kulbotten og co kommer inn i bildet. På 90-tallet utviklet SINTEF-forskeren og kollegene hans verdens første og eneste system for direkte elektrisk oppvarming av undersjøiske rørledninger. En kabel føres langs utsida av røret. Strømmen ledes tilbake gjen - nom stålet, som blir varmt på grunn av motstanden i metallet. Da vil eventuelle is- og hydratplugger tine. Det kan høres banalt ut å kjøre strøm i et stålrør. Men det er ikke så enkelt å lage et system som garantert avgir nok varme og er driftssikkert på store dyp, forklarer Kulbotten. Miljøet hans måtte blant annet utvikle en egen metode for å kartlegge de elektromagnetiske egenskapene til hvert enkelt rørstykke. I tillegg har de utviklet et eget opplegg for å hindre at strømmen skal få røret til å ruste. Statoil har brukt teknologien til å gjøre seg uavhengig av frostvæske på flere rørledninger mellom satellittfelt og deres moderplattformer. Løsningen er i bruk på feltene Huldra, Åsgard B, Kristin, Norne og fra 2007 på Tyrihans. Nå har Hydro altså innlemmet den i Ormen Langeutbyggingen. Men Harald Kulbotten går ikke rundt til daglig og tenker på at han dermed sikrer britene varm te. Min hovedmotivasjon er samfunnsnytten som ligger i å spare oppdragsgiveren for problemer og store kostnader. Men det er jo ikke akkurat noe minus at vi samtidig bidrar til å gjøre energiforsyningen pålitelig, sier Kulbotten.

18 CO 2 -landslaget For tjue år siden ble ideen om kull- og gasskraftverk med CO 2 -håndtering møtt med skuldertrekk og overbærende smil. Kvintetten på bildet har sin del av æren for at stemningen nå har snudd, både i Norge og i EU-landene. «Interessant, men urealistisk og altfor dyrt», lød dommen da tanken første gang ble lansert. Siden den gang har Statoil bevist at CO 2 fra Sleipner-feltet i Nordsjøen lar seg lagre dypt under havbunnen. Samtidig har SINTEF og NTNU vært med på å plassere Norge langt framme i forskning på fangst og lagring av CO 2 fra fossilbasert kraftproduksjon. I dag deltar norske fagmiljøer i et bredt spekter av EU-prosjekter på området. Hjemme leder SINTEF et tiårig, nasjonalt prosjekt til drøye 200 millioner kroner, det største CO 2 -prosjektet i Europa. Målet er å halvere kostnadene for CO 2 - håndtering i kull- og gasskraftverk. Intet mindre!

19 Fra venstre: CO 2 -koordinator Olav Kårstad, Statoil, seniorforsker Thor Mejdell, SINTEF Materialer og kjemi, Nils A. Røkke direktør for gassteknologi i SINTEF, professor May-Britt Hägg, NTNU og sjefsforsker Erik Lindeberg, SINTEF Petroleumsforskning.

20 Styrets beretning SINTEF Energiforskning oppnådde både betydelig vekst og et godt økonomisk resultat i Instituttet er aktivt på mange områder innenfor Forskningsrådets store energiprogram Renergi og Petromaks. SINTEF Energiforskning har en sterk posisjon innenfor EUs rammeprogram for forskning med omfattende aktiviteter innen blant annet renseteknologi for gass- og kullkraft, og bioenergi. Det er satset betydelige egne midler i kompetanseutvikling, og instituttet står derfor godt rustet når det gjelder å utføre nyttige oppdrag for kundene i årene som kommer Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er et allmennyttig forskningsinstitutt som samarbeider med NTNU til støtte for den forskning og undervisning som naturlig har tilknytning til selskapets virksomhet. Selskapet tilstreber god kontakt med bransjeorganisasjoner i næringslivet innenfor sitt virkeområde. Selskapet deler ikke ut utbytte. De ressurser som genereres gjennom virksomheten, anvendes kun til realisering av selskapets og SIN- TEF-konsernets formål. Selskapet er lokalisert på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim, med forretningsadresse Sem Sælands vei 11, 7465 Trondheim. Glimt fra faglige aktiviteter Instituttet har i flere år arbeidet med superledning for industrielle anvendelser og har utviklet og er koordinator for et EU-prosjekt med målsetting å fremstille og demonstrere et superledende system for oppvarming av aluminium i forbindelse med produksjon av aluminiumsprofiler. Instituttet har to patenter knyttet til området, hvorav det ene patentet er grunnlaget for det aktuelle EU-prosjektet. I forbindelse med oljeproduksjon er det nødvendig å separere olje og vann. Spesielt ved separasjon av tungolje, er det nødvendig å benytte elektriske felt i separasjonsprosessen. Elektriske felt får små vanndråper i en vannolje-blanding til å slå seg sammen til stadig større dråper som til slutt kan separeres fra oljen. I et prosjekt som ble startet opp i 2006, har to avdelinger ved instituttet arbeidet sammen om å frembringe fundamental forståelse på dette området. Prosjektet har fokus på tungolje og er en direkte fortsettelse av et tidligere femårig arbeid der hovedfokus var på enklere oljer. For å kunne forvalte det elektriske nettet på en god måte, må man ha bedre oversikt over kvaliteten på nettet, noe som i sin tur er nødvendig for å sikre effektivitet i nettselskapene. Metoder for risikobasert vedlikehold trenger bedre datagrunnlag enn det som er tilgjengelig i dag, og bedre levetidsestimat for komponenter i nettet er nøkkelen som kobler komponentkunnskap med vedlikeholdsplanleggingen. Det jobbes med metodikk som kombinerer kvalitativ ekspertkunnskap, stati stikk og tilstandskontroll for at beslutningene skal bli gode og ha mindre usikkerhet. Forsyningssikkerhet er satt på dagsorden i kraftbransjen med bakgrunn i manglende investeringer i ny produksjonskapasitet de siste årene og et aldrende elektrisk nett. Når kraftsystemet skal utnyttes til sine yttergrenser, kreves analyser som tar utgangspunkt i og gir et riktig samspill mellom marked-, nett- og pålitelighetsanalyser. Konkrete analyser av utsatte områder i Norge har vist at det er behov for en metode- og tilnærmingsmessig opprydding for at disse tradisjonelt separate analysene skal gi konvergerende svar. I 2006 avsluttet instituttet et femårig kompetansebyggende prosjekt innen CO 2 som kuldemedium. Prosjektet har videreutviklet det forskningsmessige fundamentet for kostnadsog energieffektive varmepumpende prosesser uten miljøskadelige HFK-forbindelser. Instituttet utfører forskningsprosjekter på dette området for blant annet europeiske, amerikanske og koreanske utstyrsleverandører. Instituttet jobber sammen med verdensledende leverandører av kjøleaggregater for transportsektoren. Instituttets kompetanse på dette området er anerkjent som verdensledende og har blant annet blitt tildelt IEAs Ritter von Rittinger-utmerkelse for utvikling av CO 2 som kjøle

21 medium. Anvendelse av CO 2 som arbeids - medium er fortsatt under utvikling, og det oppdages stadig nye områder hvor kunnskapen kan anvendes. Et eksempel på dette er elektrisitetsproduksjon basert på lavtemperatur varme. Mer enn 90 % av den globale energiforsyningen er basert på forbrenning. I over 30 år har instituttet hatt høy internasjonal anerkjennelse innen matematisk modellering og numerisk simulering av forbrenningsprosesser. Instituttet har et omfattende samarbeid og forsker - utveksling med ledende akademiske miljøer i USA, Europa og Japan. I løpet av de siste tre årene har instituttet etablert et nært forskningssamarbeid med europeiske leverandører av gassturbiner for kraftproduksjon. En av driverne for denne forskningen er behovet for økt effektivitet og reduserte kostnader ved CO 2 - fangst fra kull- og gasskraftverk. Et sentralt tema her er hydrogenforbrenning. En annen anvendelse av instituttets forbrenningskompetanse er kraftproduksjon fra biomasse og avfall. Deler av instituttets forbrenningsforskning er av grunnleggende karakter og har som siktemål å legge grunnlaget for framtidas forbrenningsmodeller. En stor del av vår grunnbevilgning på 7,4 mill. kr og interne strategiske midler på 13 mill. kr, til sammen 20,4 mill. kr, ble anvendt innenfor tverrfaglige prosjekt. I tillegg hadde instituttet 6,7 mill. kr i strategiske instituttprogram (SIP) som var finansiert av Norges forskningsråd og 8,2 mill. kr fra EU. Den samlede strategiske satsingen utgjorde dermed 35,3 mill. kr. Sentrale faglige tema var undervanns elkraftteknikk og prosessering, flytendegjøring av hydrogen, renseteknologi for gasskraft, levetidsmodellering av komponenter i elkraftsystemet, samspill mellom markeder for elektrisitet, grønne sertifikater og CO 2, atmosfærisk frysetørking og energieffektiv innfrysing i næringsmiddel - industrien. Markedsarbeid Instituttet har gjennom flere år hatt en økende aktivitet innenfor området undervanns kraftforsyning. Aktiviteten har hatt preg av mer kortsiktige prosjekter for enkeltklienter. I 2006 fikk instituttet imidlertid støtte fra Norges forskningsråd til tre femårige prosjekter innenfor undervanns kraftforsyning. Samlet økonomisk ramme for dette programmet er ca. 65 millioner kroner over fem år. Dette gir instituttet mulighet til å drive langsiktig og grunnleggende forskning på området. En samlet bransje støtter opp om disse prosjektene. Gjennom et flerårig prosjekt om brytere i elektriske fordelingsnett, som er støttet av Norges forskningsråd, har instituttet utviklet et godt samarbeid med ABB i Skien. Instituttet har i 2006 bidratt til at dette prosjektet følges opp med et nytt prosjekt der samarbeidet kan utvikles videre. Posisjoneringen mot EUs 7. rammeprogram innen Smart Energy Networks, fortsetter med full styrke. Vi samarbeider godt med andre norske aktører og er med på fire løp hvor vi er med i kjernegrupper som står bak initiativ innen Balancing Control, Planning for Sustainability, MicroGrids og Asset Management. Et prosjekt innen risikobasert nettforvaltning ble startet opp dette året med støtte fra bransjen og Forskningsrådet. I tillegg lyktes vi med å finansiere en satsing som bygger videre på disse initiativene fokusert på levetidsestimering, hvor komponent- og systemsiden skal jobbe tett sammen for å effektivisere nettforvaltningen ytterligere. Vi er også etablert i et konsortium som tar initiativ mot EUs 7. rammeprogram sammen med tunge europeiske aktører innen dette området. Gjennom en målrettet satsing de siste seks årene, har instituttet oppnådd status som et av de fremste forskningsmiljøene i verden innen CO 2 -renseteknologi for gass- og kullkraft. Instituttet koordinerer og leder denne virksomheten i SINTEF. I 2006 fikk instituttet innvilget kompetansebyggende prosjekter på 130 mill. kr for perioden med finansiering fra Forskningsrådet, Gassnova og industri. I løpet av 2006 har instituttet etablert en aktivitet knyttet til CO 2 -verdikjeder. I tillegg er instituttet en av de største forskningsaktørene innen CO 2 -renseteknologi i EUs rammeprogram

SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 2006

SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 2006 SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 00 Organisering av SINTEF Energiforskning AS Styre http://www.sintef.no/energi Dette er SINTEF Energiforskning AS Elkraftteknikk Avdelingen arbeider med opp gaver knyttet

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Energi AS 1 SINTEF Vår visjon Teknologi for et bedre samfunn Vår rolle Vi skaper verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon. Vi leverer løsninger for bærekraftig

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn

Teknologi for et bedre samfunn Hovedstrategi Teknologi for et bedre samfunn Jeg er stolt av SINTEFs visjon. Den inspirerer og forplikter. Framtiden vår vil være preget av nye muligheter som skapes gjennom et høyt kunnskapsnivå og avansert

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold Unrestricted Side 1 av 6 SINTEF HMS HÅNDBOK Innhold 1. Formål... 2 2. Omfang... 2 3. Organisering... 2 4. Politikk... 3 SINTEFs politikk for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet... 3 SINTEFs miljøpolitikk...

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

SINTEF Fiskeri og havbruk

SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Eiermøte i Agder Energi

Eiermøte i Agder Energi Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

årsberetning 2004 SINTEF Energiforskning AS

årsberetning 2004 SINTEF Energiforskning AS årsberetning 2004 SINTEF Energiforskning AS Innhold 1 Store ambisjoner for norsk forskning 2 Styrets beretning 13 Resultatregnskap og balanse SINTEF Energiforskning AS SINTEF Energiforskning er et kompetansesenter

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Årsberetning 2012. Kunder. Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS Årsberetning 2012-1

Årsberetning 2012. Kunder. Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS Årsberetning 2012-1 Instituttet har en markant forskningsprofil og er involvert i syv av Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energiforskning sammen med industri og andre forsknings-miljø. har en sterk posisjon

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater

SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater Styringssystem Kvalitet, ytre miljø og arbeidsmiljø Om SINTEF Materialer og kjemi Organisering av oppdrag/prosjekt Salg og prosjektgjennomføringsprosessen

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER Gjennombrudd mot markedsområder utenfor bilmarkedet Redusert teknisk risiko, prototyper levert kunder for alle utviklingsprosjekter Serieleveranser

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann Regionmøte, februar2011 EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann EnergiAkademiet bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Opplæringsbehov i bransjen EnergiAkademiet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer