BITTRELATERTE PROBLEMER I HESTENS MUNNHULE

Transkript

1 Hippologenheten Hippologiskt Examensarbete nr BITTRELATERTE PROBLEMER I HESTENS MUNNHULE Ida Brekke Wången HANDLEDARE: Ulf Hedenström, Travskolan Wången Hippologiskt examensarbete (EX0346) omfattande 10 högskolepoäng ingår som en obligatorisk del i hippologutbildningen och syftar till att under handledning ge de studerande träning i att självständigt och på ett vetenskapligt sätt lösa en uppgift. Föreliggande uppsats är således ett studentarbete på AB-nivå och dess innehåll, resultat och slutsatser bör bedömas mot denna bakgrund. ISSN

2 INNHOLD REFERAT 3 INNLEDNING 3 LITTERATUROVERSIKT 4 Anatomi 4-8 Fysiologi 8-10 Avvikelser fra normal funksjonen 10 Beislingen s grunner Kjørekunst 12 Utstyr MATERIALER OG METODER 14 Hester 14 Undersøkelser 14 RESULTAT 15 DISKUSJON SUMMARY KILDER VEDLEGG

3 REFERAT Hestens anatomi tilsier at det langt ifra er meningen at de skal gå med bitt i munnen. Det munnhulen er ment som er første linken i fordøyelses systemet, og ingenting mer enn det. Men vi trykker likevel inn bittet og drar i tømmene og synes at dette er vel og bra. Vi må tenke mer på hestens velbefinnende. Man kan forebygge bittrelaterte skader på en hest ved å tenke igjennom hvilket bitt man skal bruke. At man ikke tar et skarpere bitt enn man må og at det fremfor alt er tilpasset hesten. Er bittet skikkelig tilpasset blir det mindre trykk og mindre risiko for skade. Man kan også bytte mellom forskjellige bitt for å legge trykket på forskjellige steder, på denne måten unngår vi å gjøre samme feil hele tiden. Det finnes også nå et bittløst alternativ til travhestene. Det er nytt, og et bra alternativ til bitt. Kjørehanden er også noe som spiller en stor rolle i dette med bitt-relaterte skader. Noen har en bedre kjørehand enn andre. Man skal vær myk og ettergivende, man skal fremfor alt ikke rykke og dra i hestens munn. Jeg har i min studie fulgt med i en annen studie, så jeg har vært med på totalt 58 munn undersøkelser, og av disse så jeg at 20 hadde problemer relaterte til bittet, og de er inkludert i min studie. Men dette var et for lite material til å kunne si noe om at et bitt skule være mindre bra for hestens munn enn et annet. Det finnes foreløpig ikke mange studier gjort på hestens munnhule og hvordan bittet påvirker den. Hadde man i fremtiden kunnet ta frem et bitt som er spesielt tilpasset den enkelte hest ville det ha vært det aller beste. INNLEDNING I dette eksamensarbeidet vil jeg se på varmblodstraverens munnhule, og hvordan bittet og annet utstyr påvirker munnhulen, hvilke skader det kan medføre og eventuelt hva vi som holder på med hestene kan gjøre for å underlette dette for hesten. Dette emnet valgte jeg fordi det er for tiden veldig aktuelt og det er et område vi ikke vet så mye om enda. Det er derfor viktig å undersøke dette nærmere for å være i stand til å gi hesten det beste mulige bitt for det enkelte individ, for dette er stort sett det eneste vi ikke har individtilpasset enda. Man skulle tro at om hesten er i orden i munnen skulle den kunne prestere bedre. Under undersøkelsene vi har gjort har jeg begrenset meg til å se på de hester som har hatt bittrelaterte skader eller forandringer. Nyckelord: travhästar, bett, munhåla 3

4 LITTERATUROVERSIKT Anatomi Munnhulen (cavum oris) begrenses lateralt av kinnet (bucca), dorsalt av gommen (palatum), ventralt av underkjaken (corpus mandibulae) og posteriørt av den myke gommen (palatum molle). Cavum oris kan også deles opp i ytre (vestibulum)- og indre (proprium) cavum oris. Tenner og alveolutskudd danner skilleveggen mellom disse delene. (T. Lundström, 2004) Slimhinnen (tunica mucosa oris) er rosa av farge, men det kan forekomme en viss pigmentering. Den er slett i den rørlige delen, der det ikke er bein som understøtter og i det faste tannkjøttet (gingiva). Gingiva fester i en underliggende beinhinne på alveolutskuddet. Gingiva overgår deretter i periodontal hinnen i alveolen, peridontal hinnen fester deretter tannen i omkringliggende bein. (T. Lundström, 2004) Figur 1: Hestens slimhinner Illustrasjon hentet fra Hästens Tuggsystem I gommen har tunica mucosa oris spesifikke mønster (rugae palatini), de går på tvers i cavum oris. Den harde gommen (palatum durum) begrenses frontalt og lateralt av alveolutskuddene som overgår distalt i palatum molle. Palatum molle er en muskulomembranøs gardin som skiller cavum oris fra svelget (pharynx) foruten under svelgings fasen. (T. Lundström, 2004) Leppene (labiae oris) består av muskulomembranøst vev. Munnvinkelen (angulus oris) som forener over- og under leppen, ligger i høgd med første kinntannen. Den ytre delen av labiae oris er kledd med hud og hår for taktil sensibilitet og vanlig hår. Den indre delen av labiae oris er kledd med tunica mucosa oris, som vanligvis er pigmentert. (T. Lundström, 2004) Kinnet utgjør munnens side. Kinnene består av hud lag, muskel- og kjertel lag og slimhinne lag. (T. Lundström, 2004) Tungen ligger sentralt i cavum oris bunn. Når vi feller tungen bak kan vi se en del strukturer, i høgd med canin tennene ser man på hver side en pupill (caruncula lingualis). Bak caruncula lingualis ser man en flik som strekker seg medialt mot tungens ventrale del. Dette er phrenulum linguale. (T. Lundström, 2004) Tennene hos en hest, som er hypsodont (høge eller dype kroner, korte røtter), varierer i anatomi under livet. Melketannens anatomi blir generelt karakterisert som at den har en tydelig grense mellom den anatomiske kronen og den anatomiske roten. Kronen inneholder emalje, det gjør ikke roten. Samtlige melketenner er mindre enn sine permanente etterfølgere. 4

5 De mangler også det ytre tannsementlaget, dette er fordi at de ikke har en forlenget rot utvikling. Melketannens rotutvikling er ferdig når den er på plass i bittet. (T. Lundström, 2004) Den hypsodonte permanente tannen begynner sin rotutvikling når tannen begynner å arbeide. Rotutviklingen avsluttes når individet er midt i sin levealder. Grunnen til den forlengede rot utviklingen er å kompensere den store slitasjen tennene gjennomgår. (T. Lundström, 2004) I motsetning til hos oss mennesker, som har tenner bestående av en krone og en rot, så er hestens tenner bestående av krone- og reserve krone. Kun den aller nederste del av tanna i kjevebeinet kan sammenlignes med våre tannrøtter. På en frisk tann er det kun en meget liten del av tanna som synes inne i hestens munn, eksempelvis på en kinntann er det normalt mellom 7-10 cm reservekrone som er senket ned i kjevebeinet, mens det som synes inne i hestens munn er cirka en cm høyt. (Osøyro Dyreklinikk, 2009) Figur 2: Hestens utvikling Illustrasjon hentet fra Hästens Tuggsystem Incisiver, premolarer og molarer har en forlenget rot utvikling, canin tennene, bitene og ulvetennene har en nøytral rotutvikling. Men det skal nevnes at det hender at ulvetannen i unntaks tilfeller kan eruptere med forlengt rot utvikling. (T. Lundström, 2004) Ulvetenner ligger like foran premolarene, som regel i hesten overmunn. De kan også finnes i undermunn. Ulvetenner har svært korte røtter som ikke går ned i kjevebeinet. Ulvetenner er kun tilstede på en del av hestene, noen vil felle dem naturlig, gjerne i forbindelse med at de feller de første premolarer, noen hester får dem aldri, og noen får ulvetennene som ligger gjemt under tannkjøttet uten å bryte frem. (Osøyro Dyreklinikk, 2009) Ulvetenner i seg selv er intet problem. Problemet begynner for noen hester når vi skal ha bitt i munnen på hesten. Dersom ulvetennene ligger slik i hestemunnen at bittet kommer i konflikt med tannen, vil mange hester reagere og bli vanskelig på bittet. Å fjerne slike ulvetenner er en enkel og grei operasjon som kan gjøres på stallgangen. Ulvetenner må ikke forveksles med hingstetenner (canin tenner). Hingstetenner bryter frem i 4-6 års alder på hingster. De kan relativt ofte også sees på hopper, men de er da som regel små. På hingstetennene har det en tendens til å danne seg en del tannstein. Denne tannsteinen kan så føre til infeksjon i tannkjøttet rundt tannen, og kan igjen gi lommedannelser og større skader i munnslimhinna. Hingstetanna sitter i hestemunnen som den første tanna like etter fortenner i over- og undermunn. (Osøyro Dyreklinikk, 2009) I en hests cavum oris er det 22 tenner i overkjaken (I1-3+C+P1-4+M1-3)og 20 tenner i underkjaken (I1-3+C+P2-4+M1-3). Dette kan variere fra hest til hest, men skjematisk ser en hestemunn slik ut. (T. Lundström, 2004) 5

6 Figur 3: Hestens tenner Illustrasjon hentet fra Hästens Tuggsystem Incisivene har et indre og et ytre emalje mønster, der det ytre er dekket av sement. Dette sementlaget gjør at tannen kan feste i rot hinnen. (T. Lundström, 2004) Premolarene er konstruert på lignende måte, men de har en større emalje kapital og de er utformet på en annen måte. Den første premolaren er mer triangulær på tyggeflaten enn de andre, som er mer kvadratiske i overkjaken og mer rektangulære i underkjaken. (T. Lundström, 2004) Molarene er konstruert på samme vis som premolarene. De erupterer etter at kjaken har vokst seg ferdig i lengden. Forskjellen på disse og premolarene er at molarene har ingen melketanns forgjengere. M3 er i likhet med P2 mer triangulær enn de andre molarene. (T. Lundström, 2004) 6

7 Figur 4: Hestens tenners oppbygning Illustrasjon hentet fra Hästens Tuggsystem Man kan til viss grad se alderen på en hest ut fra hvordan incisivene til hesten ser ut, hvordan de ligger i utvikling. (T. Lundström, 2004) Aldersbestemmelse Melketannsperioden, fra fødsel til ca 2 år Melketannens frembrytning Kjernesekkens nedslitning I dager 10 måneder I2 3-4 uker måneder I3 5-9 måneder 15 måneder til 2 år 7

8 Fellingsperioden, fra 2,5 år til 5,5 år Melketenner faller ut Permanente tannens Permanente tannens fremkant i slitning pakkant i slitning I1 2,5 år 3 år 3,5 år I2 3,5 år 4 år 4,5 år I3 4,5 år 5 år 5,5 år Fyllningsperioden, fra 6-8 år I1 I2 I3 Kjernesekken nedslitt i den permanente tannen 6 år 7 år 8 år Perioden etter 8 år Stjernen synlig i Kjernesporet bortslitt i Permanente tannen permanente tannen I1 9 år år I2 10 år år I3 11 år år Figur 5: Viser hvordan man kan på et cirka aldersbestemme en hest ut ifra dens tenner. Illustrasjon hentet fra Hästens Tuggsystem Fysiologi Cavum oris tyggefunksjoner kan deles inn i tre rom. (T. Lundström, 2004) Figur 6: Viser hestens tre rom inndelinger. Illustrasjon hentet fra Hästens Tuggsystem Det første rommet (vestibulum) utgjør innførselsdelen. Den begrenses av insicivene og labiae. Utenom den mekaniske avtyggingen skjer her også den viktige delen av sorteringen av hva som skal få fortsette bakover i tyggesystemet og hva som skal ut igjen. Dette er derfor godt utstyrt med sensorer. Det er også viktig å vite at den mekaniske avbitningen her bare skjer av full kraft når insicivene ligger nøytralt transverselt av hverandre. (T. Lundström, 2004) Det andre rommet utgjøres av det interdentale rommet. Dette utgjøres av rommet mellom siste insiciv og første premolar. Her skjer også en sortering av føden, og hesten siler ut det som 8

9 ikke skal videre nedover i matstrupen (eosophagus), men det fungerer også som et reservoar for føden som skal videre til eosophagus. Denne funksjonelle enheten missoppfattes ofte som et naturlig rom for bittet, noe det ikke er. (T. Lundström, 2004) Det siste rommet ligger mellom første premolar og bakover til svelget (pharynx). Her skal fôret males og gi det en passende konsistens for å passere videre i systemet til mage- og tarmkanalene. Maten bearbeides mekanisk og blandes med spyttkomponenter, når dette treffer deler av palatum molle utløses reflektoriske serier av muskelbevegelser som transporterer føden ned i magesekken via eosophagus. (T. Lundström, 2004) Tyggingen er basert på repeterte kretsbevegelser. Dette kontrolleres av kontraksjoner av alle muskelgrupper som assosieres med åpningen (depresjon) og lukkingen (elevasjon) av kjevene. I studier på tyggemønster av forskjellige arter er det funnet at pattedyr, med unntak av menneske, har et ensartet tyggemønster. (G.J. Baker og J. Easley 2000) I denne beskrivelsen av hestens tyggemønster vil startpunktet være når insicivene er i kontakt med hverandre. Det har vært vanskelig å fastslå et tyggemønster fra gamle studier, da det ikke har vert spesifisert hvor tyggemønsteret begynner, og hvor det slutter. Men i nylige studier er det påvist at tyggebevegelsene til hesten stemmer overens med tyggemønstrene til andre plantespisende pattedyr. Det er da beskrevet at tyggingen skjer i tre faser; åpningsfasen (O), lukkingsfasen (C)og kraftfasen (P). (G.J. Baker og J. Easley, 2000) Figur 7: Hestens tyggemønster Illustrasjon hentet fra Equine Dentistry 1-4 representerer åpningsfasen, 5-6 representerer lukkingsfasen og 7-10 representerer kraft fasen. Det er foreslått at det kanskje også finnes en fjerde fase, da kallet kraft innhentings fasen. (G.J. Baker og J. Easley, 2000) Det er også observert at hester ser ut til å være enten høyre- eller venstre hands tyggere. Denne observasjonen er ikke helt faststilt enda, men en del hester ser ut til å bare tygge til en side. 400 hester ble undersøkte på en veterinær klinikk, hester av alle aldere, kjønn og sykdomshistorie. De fikk en variert kost, bestående av; ferskt gress, høy, havre, alfalfahøy og varierende søtsaker. Ukomplette observasjoner ble sett på 63 hester (16%), 45 hester (11%) 9

10 tygget både mot venstre og mot høgre, 163 hester (41%) tygget mot høgre og 131 hester (32%) tygget mot venstre. (G.J. Baker og J. Easley, 2000) Avvikelser fra normal funksjonen Når man snakker om normalfunksjonen i bittet snakker vi om hvordan det sagittale og det transverselle bittforholdet ser ut. Det nøytrale sagittale- og transverselle bittforholdet er det vi utgår fra som normalt. Postnormalt (overbitt) og prenormalt (underbitt) er ikke å betrakte som normale bittforhold. En avvikelse fra det normale bittforholdet beskrives ut fra underkjakens plassering i forhold til skallebasen. (T. Lundström, 2004) Figur 8: Hest med ekstremt postnormalt bitt Illustrasjon hentet fra Hästens Tuggsystem Slimhinnens celleomsetning er høy, og den kan på den måten vise forandringer fortere enn de harde vevene, som for eksempel tannemalje. De ytre cellelagrene i slimhinnen utvikles i basalcelle lageret som ligger tett på siden av basalmembranen og underhuden. De dype lagerene er meget avhengige av tilgang på oksygen, men desto lenger ut i periferien man kommer jo mindre oksygen krever de. Vi deler inn slimhinnens reaksjoner i tre; 1. Nøytral eller normal belastning er noe slimhinnen står imot uten problemer den belastningen den utsettes for 2. Subletal belastning er da slimhinnen svarer på en forhøyd belastning, dette leder så til en økt cellemengde og området kan omsider hardne. 3. Om den letale belastningen er midlertidig, det oppstår et brudd i slimhinnen, men om belastningen har pågått over for lang tid leder det til oksygenbrist i basalcellelageret. Dette innebærer siden at ødeleggelse av vev (nekros) oppstår. (T. Lundström, 2004) Beislingen s grunner Når vi rir eller kjører hestene våre kommuniserer vi oftest gjennom et bitt eller et hackamore. Vi utsetter da forskjellige vevnader for belastning i varierende grad. Effektene av denne belastningen er ofte skjulte, men mer vanligere enn man skulle tro. (T. Lundström, 2004) En av de viktigste forutsetningene for å få den mest utraumatiske beislingen er å få en forståelse for belastningsfordelingen. Når vi belaster hestens myke vev vil de presses mot sitt underlag, som består av tenner og bein. Hudslimhinner og muskulatur er av de myke vevene 10

11 vi belaster, og deres mulighet for å motstå denne belastningen vi påfører henger på hvilken type underlag de støter imot. (T. Lundström, 2004) Om underlaget er jevnt og flatt fordeles belastningen på en bra måte, men om underlaget er ujevnt kommer vi til å få en mer konsentrert belastning. For å få en godtakbar belastningsfordeling må vi ta i betraktning formålets (bittets) utseende, form, ytre og lignende, og samtidig tenke på underlagets utseende. (T. Lundström, 2004) De punkt(er) som tar imot belastningen fra tøylen og bittet er de som avgjør utfallet, om hesten holder seg ved god helse, eller om den får en skade. Foruten trykkets konsentrasjon, spiller også frekvensen inn. Hver av de forskjellige typene vev har også forskjellig belastnings terskel. Det finnes en enkel formel som sammenfatter det hele: (T. Lundström, 2004) Belastningsskade= trykk x tid x K K står for vevets belastnings terskel. Tidsfaktoren er av større betydning desto større belastningen er. (T. Lundström, 2004) Figur 9: Viser hvordan hestens cavum oris kan påvirkes av trykk. Illustrasjon hentet fra Hästens Tuggsystem De siste ti årene har det funnes bittløse hodelag til ridehestene. De har vært brukt i alle disipliner, med suksess. Det har vist seg at de er mer humane enn hodelagene med bitt. (R. Cook, 2009) 11

12 Det nye bittløse hodelaget for kjørehester er laget av syntetisk material, som kalles Beta. Dette settes sammen av svart vinyl med innslag av nylon. Dette materialet er ekstremt sterkt, holdbart og attraktivt. Det kan se ut som lær, men det er mer hardført og mye lettere å holde rent, du bare dypper det i vann og tørker det, så er det klart igjen. Det holder seg fleksibelt også på vinteren. Den nåværende versjonen av hodelaget er hel - stengt, men om man vil ha åpent kan det produseres også. Det er mulig å feste sjekk på det. Og det veier ikke mer enn ca et kilo. (R. Cook, 2009) Det er mange fordeler med dette bittløse hodelaget. Noen av fordelene er som følger; - Hestene vil ikke være lite såre i munnen på en løpsdag. - Hestene utsettes for mindre smerte, hesten vil trives bedre og blir mer velvillig ved trening. - Hestene får puste bedre, og vil da kunne finne bedre form. - Hester som kveler seg vil ikke lenger gjøre det med et bittløst alternativ. - Bein fragmenter og tannerosjon vil opphøre. - Hester som ligger på vil ikke lenger gjøre det. - Risikoen for at hesten slår, bukker og lignende minsker. - Nervøse hester tenderer å bli mer avslappet uten bittet i munnen. (R. Cook, 2009) Kjørekunst En kusk skal være rolig, myk og lett i handen, samt ha en viss fingerferdighet. (C.G. Wrangel, 1988) Den rolige handen er den som gir hesten en jevn støtte i munne via tømmen og bittet. Den myke handen er den som er fri for muskelspenninger, hver innvirkning vi gir via tømmen skal utgå fra en smidig og følsom hand. Det gir den gode støtten, og handen er ettergivende, som en gummistrikk. Den lette handen fanger opp og hjelper hesten om den blir ubalansert. Man balanserer da altså lett opp igjen hesten. (C.G. Wrangel, 1988) Alt man kan legge under rykking i hestens munn skal ikke forekomme. Man får heller ikke være hard i handen og blåholde på en hest, da ødelegger man hestens følelse for den lette og behagelige støtten vi egentlig skal tilby. (C.G. Wrangel, 1988) Når man skal kjøre inn en hest skal den gå med stangbitt den første perioden, dette gjør hestene myke og fine i munnen og senere får de gå over på trinsebitt. Nesereim er også en viktig del av det å kjøre hest, alle hester skal gå med nesereim, for uten den er det meget lett for at hesten bare går og gaper, da får du ingen god kontakt med den. Og her kommer kjørehanden inn, den har alt å si for hvordan hesten vil bli å kjøre i fremtiden. (J. Vevle, 2009) Når man kjører inn hesten skal man lære den å gå fint på bittet, og man skal fremfor alt ikke rykke og dra i tømmene, dette har stor innvirkning på hestens munn. Hvilket bitt hesten går med betyr ikke så mye, det bittet den enkelte hest fungerer best på er rett bitt for den hesten. Og når man skal lære hesten å svinge skal man for eksempel ikke dra i høgre tøm for å gå til høgre, man skal gi etter litt på venstre tøm for å få hesten til å gå mot høgre. (J. Vevle, 2009) 12

13 Utstyr Bitt Det finnes flere forskjellige bitt på markedet. De finnes i metall, gummi-, plastikk- og lær kledde. De er i forskjellige tykkelser og lengder, de er også delte på ulikt vis. De kan være rette, todelte, tredelte eller med ruller. (Vedlegg 3) Det finnes også typer som ikke ligger i hestens munn, som fungerer slik at de trykker på utsiden av cavum oris, såkalt bittløst hodelag, de klassiske bittene ligger inne i cavum oris og trykker mot vevene inne i cavum oris. (Vedlegg 3) Det finnes også så kallede kombinasjonsbitt, som kombinerer disse to typene bitt. (Vedlegg3) Når man skal velge bitt til sin hest skal man alltid ha i tankene hestens beste først, ikke hva alle andre bruker. Det mest vanlige bittet i bruk i dag er det todelte travbittet. Det er ikke noe bra, det er for det første ovalt og ikke rundt, når et bitt er ovalt medfører det at når hesten får på seg sjekk vil det ligge og trykke på lanene på hesten. Er det rundt vil det ikke trykke på samme vis. Stengene som er satt på har som funksjon å stoppe bitte fra å gli igjennom munnen på en hest som henger på en tøm, dette er heller ikke bra, da det gjør at hesten føler ubehag. Man kan heller lage et hull i en plastplate og tre bittet gjennom dette, da føler ikke hesten samme ubehag. (K-G. Holgersson, 2009) Man skal fremfor alt ikke bruke lærkledde bitt. De er ikke noe bra for hestens cavum oris og om man bløter det og lukter på det selv skulle man forstå at hesten ikke vil ha det i munnen. Bitt som crescendoet er heller ikke noe bra, de er altfor brede og hestene liker dem ikke. (K- G. Holgersson, 2009) Det beste for hesten er et rett ukledd bitt som er passe langt og ikke for bredt, det skal heller ikke være for lett, da legger hestene tungen over. Hesten skal selv være fornøyd med sitt bitt og da vil de tygge på det. Om en eldre hest ikke har hatt et godt bitt i munnen før kan man stimulere dette ved å ha litt olje på tungen før man legger i bittet, da vil de begynne å tygge på bittet. (K-G. Holgersson, 2009) De gamle todelte ridebittene som er tynnere er også ok å bruke, og de tredelte bredong bittene. Det finnes også ett unntak av de kledde bittene. Happy Mouth bittene er meget skånsomt for hestens cavum oris og de aller fleste hester trives med dette. (K-G. Holgersson, 2009) Største delen av årsaken til at hestene i dag har bittrelaterte skader i cavum oris kan man relatere til innkjøringen. I dag legger man ikke vekt på å kjøre inn hestene skikkelig. Det er ofte at hestene får stå i boksen med hodelag og sele på og bli vant med det, så slenger man på vogn og kjører, man skal ikke ha på hestene sele og hodelag foruten når man holder på med dem. Man burde longere hestene med to tømmer for å lære dem basen til hva det vil si å bli kjørt. Man skal være ettergivende og lytte til hestene, ikke tvinge dem. Man skal ta seg god tid når man kjører inn en hest og ta det i hestens tempo, lytt til det hesten sier deg. I de fleste tilfeller bare tar vi i hesten og blir irritert, men man skal i stedet for gi støtte og hjelpe hesten. (K-G. Holgersson, 2009) 13

14 Grime Grimer ser stort sett like ut, men de finnes i forskjellige materialer. De finnes hovedsaklig i nylon, lær og tau. (Vedlegg 3) Sperregrime Sperregrimer er av lær eller nylon. De er som oftest utformede som de som finnes avbildet. (Vedlegg 3) Sjekk Sjekker finnes i flere fasonger. Noen virker inne i cavum oris, andre virker på utsiden, da oftest under haken i form av en hakestropp for seg selv, eller en hakestropp i kombinasjon med annet. Det finnes også visse kombisjekker, det de virker både på ut- og innsiden av cavum oris. (Vedlegg 3) Alt om hvilken type utstyr som er tillatt å bruke på svenske travbaner ligger som vedlegg 1, og hva som er tillatt i bruk på norske travbaner i vedlegg 4. MATERIALER OG METODER Hester Vi har vært i fire forskjellige staller i Sverige, og har sett på totalt 58 hester. Av disse var 22 avlshopper, de inngikk i kontrollgruppen, og hadde ingen bittrelaterte problemer. De går aldri med bitt i munnen lenger. Av disse 58 hestene var det 20 som hadde bittrelaterte skader, og det er disse hestene jeg utgår ifra i min studie. Stallene vi var i var tilfeldig utvalgte og det var også hestene. Undersøkelser Vi sederte hestene med sederingspreparatet Domosedan, vi har derfor ikke undersøkt hester som skulle starte innen 96 timer etter undersøkelsen. Vi brukte vannsprøyte for å få skylt cavum oris ren, vi satte på dem munnstege og brukte gode lamper for å se etter eventuelle problemer i cavum oris. Vi hadde ikke grimer på hestene under undersøkelsen så vi kunne åpne munnen ordentlig. Vi brukte også speiler for å kunne se alle sider av tennene og gi en grundig undersøkelse. Under tiden undersøkelsene pågikk var jeg rundt og intervjuet hestepasserne til hestene, jeg hadde med meg et spørreskjema med 11 spørsmål som de fikk svare på for hver enkelt hest. (Vedlegg 2) 14

15 RESULTAT Det jeg har funnet som resultat er at av de totalt 58 hestene som ble undersøkt var det 20 som hadde bitt relaterte skader. Tabell 1 Hester som ligger på Travbitt, todelt Crescendo Fransk bitt 1 bitt Tabell 1 viser de totalt fem hestene som låg på under kjøring, som hadde bitt relaterte skader. Og deres respektive bitt. Det som ikke er med er hvor godt tilpasset disse bittene var til den enkelte hest. Tabell 2 Hester som er snille å kjøre Travbitt, todelt 1 Bitt Travbitt, todelt, lærkledd Travbitt, tredelt D-kobberrule Happy Mouth Travbitt, rett Entømsbitt Tabell 2 viser de totalt 15 hestene som var snille å kjøre, som hadde bitt relaterte skader og deres respektive bitt. Det er ikke tatt noe hensyn til hvor godt bittene var tilpasset hesten. 15

16 DISKUSJON Det er mye som hver dag påvirker hestens cavum oris. Det den er laget for er å tygge og male maten den skal ha i seg, den er ikke anatomisk tilpasset for bitt, noe som en del mennesker tror. Så det som kan skje om man ikke tenker seg om når man velger bitt til hesten, kan føre til alvorlige problemer. En hest som aldri har bitt i munnen, den har full komfort, den vil ikke få problemer relatert til bitt. En hest som har et godt tilpasset bitt får minimalt nedsatt komfort på grunn av bittet, det vil da ikke kunne påvirke negativt på prestasjon eller på tyggemønsteret. Et middels tilpasset bitt vil føre til nedsatt komfort for hesten, den vil kunne få lindrige skader, og med lindrige skader mener man små akutte sår, at hesten er litt hoven, symptom man kan få bort. Allerede her kan det påvirke prestasjon og tyggemønsteret til hesten. Det aller verste er et dårlig tilpasset bitt. Dette både kan og vil føre til kroniske skader og nekros i cavum oris. De kroniske skadene er ikke lette å få bort, og disse skadene tar det tid før de oppstår, om man er litt observant og leser sin hest kan man unngå dette. Det aller verste som kan skje er at det har vert for store belastninger på underliggende vev over tid at det kan bli fragmenter. Ben biter løsner fra kjeven, og dette kan bli meget smertefullt for hesten. Ved disse kroniske skadene kan hesten også få et nytt tyggemønster, noe som ikke er bra for cavum uris, da kan det bli gom biting, transverselle åser og lignende. Det at hesten har disse kroniske skadene kan også meget sannsynlig påvirke dens prestasjoner, den kan bli en - tømt, den vil kanskje ikke løpe i det hele tatt, den kan få belastningsskader i beintøyet, fordi at den løper skjevt og overbelaster visse bein mer enn andre. Oppe i det hele får vi ikke glemme at det ikke bare er bittet som påvirker, vi har en formel som lyder; trykk x tid x K (K= vevets belastnings terskel). Det vil si at bittet står for trykket. Og tiden står for tiden hesten går med bittet i munnen under belastning. Travhestene er heldige på den måten, for de har ikke bittet i munnen så lenge om gangen. Vi er ute og kjører, trener som vi skal, kommer inn igjen og tar det av, det er ikke ofte en travhest går med bittet mer enn 45 minutter på en dag, og så kjøres de ikke hver dag heller. Og løpene varer ikke mange minuttene. Så da har vi den siste faktoren igjen, vevets belastningsterskel, og det vil si at desto mer det tåler, desto lenger kan du ha et dårlig tilpasset bitt i munnen på hesten, for noen hester holder det med en treningstur med dårlig bitt over lenger tid, for andre hester fungerer det kanskje i uker eller måneder før skadene og nekrosen oppstår. Men denne formelen burde alle aktive hestefolk vite om og forstå. Kjørehanden spiller også en stor rolle i helhetsbildet med skader relatert til bitt, noen er bedre på å være myk og smidig i handen enn andre. Og dette spiller også selvfølgelig inn i formelen under trykk. Klart at det er bittet som trykker i cavum oris, men det har mye å si hvem som sitter ved tømmene. Under de undersøkelsene jeg har vært med og sett på har vi sett en del skader som vi kan relatere til bittet, men de fleste var lindrige, de fleste merker av at noe plager hesten, og da bytter de kanskje bitt på dem, eventuelt går de til veterinæren og sjekker, så det blir som oftest ikke disse verste kroniske skadene. De som vi har sett med disse kroniske skadene og nekros har vært på hester som ligger på under kjøringen. For på dem setter de på sterkere og sterkere bitt, bitt som ikke i det hele tatt hører hjemme i en hestemunn, og hestene får sår, de leger og det blir tjukt arr vev som er mindre følsomt, og hestene kan på grunn av dette ligge på like mye som før i takt med at de får sterkere bitt hele tiden. Har man havnet her, da har man 16

17 havnet inne i en meget ond sirkel og den er ikke lett å ta seg ut av. Jeg har I min studie bare sett på skadene i bittregionen, altså rundt P2 og i munnvinkelen. Det finnes helt klart andre typer skader også, som kan relateres til for stram sperregrime, for stramm grime, slag skader, sjekkpinner, bruk av kjetting i cavum oris og mye mer. Om man kjører inn hesten på bittløst hodelag så er det et pluss, for om man da senere skulle få problemer med hestens bitt, så kan man falle tilbake på dette. Og da bare bruke bitt i løp. Det vil underlette en hel del for hesten. For de kan fungere vel så bra på bittløse alternativ som de gjør på bitt, men de må vennes til det. Det man må tenke på når man velger ut bitt til sin hest er at om man ikke gjør samme feilen hver gang man har bitt i munnen på hesten desto bedre er det, da vil ikke hesten få trykket på samme plassen hele tiden, og sjansen er ikke like stor for å få denne typen skade. Om man har da for eksempel tre forskjellige bitt, for eksempel et rett, et todelt og et tredelt så bytter man om på disse og bruker de litt om hverandre. De trykker på forskjellige plasser med tanke på at de er delt forskjellig. Det rette legger mer trykk på tungen, og de delte legger mer trykk på lanene. De kledde bittene skaper en del friksjon, noe man aldri vil ha i hestens cavum oris. Bittet skal ikke bare byttes, det skal også være godt tilpasset, altså ikke for stort, og ikke for lite. Det man går ut ifra da, er at det skal være tilpasset skjelettet, ikke til munnvinkelen, for munnvinkelen er bredere enn skjelettet. Om det er for bredt er det større risiko for trykkskader, i og med at trykket økes drastisk om det er for langt. Men skal heller ikke dra bittet lang opp i P2, det skal hvile i hestens munnvinkel, og ikke trykke på munnvinkelen. Tannfelling er en naturlig del av hestens utvikling, og dette må man ta hensyn til når man undersøker cavum oris. Det kan være sårt og hovent om de holder på å felle, og man kan ta feil og tro at det er bittet som gjør det, når det egentlig bare er tannfellingen. Man skal så klart ta hensyn til det med tanke på bruk av bitt og kjøring også, kanskje man får gi hesten litt fri når den holder på å felle akkurat i P2 regionen, eventuelt kjøre bittløst en periode under akkurat denne tiden. Det er en del hester i denne undersøkelsen jeg var med på som vi plukket bort av denne årsaken. De hadde kanskje noen små sår og var litt ømm og hoven i området, men vi tror at det var mer på grunn av tannfellingen enn bittet. I en undersøkelse som dette finnes det som med det meste alltid feilkilder. Mine feilkilder er mest at det var for få hester jeg var med på og fikk med i mine protokoller til at jeg kan si noe bestemt om det ser ut til at visse bitt var verre for hestens cavum oris enn andre. Jeg kan her bare vise hva jeg har sett, ikke si noe med sikkerhet. Det finnes heller ikke så mye litteratur på dette området, det er dessverre ikke gjort så mange undersøkelser på temaet. Og da er det vanskelig å kunne lese seg frem til å kunne gi en begrunnelse for hvorfor det ene bittet eventuelt skulle være bedre enn det andre. SUMMARY If we look at the anatomy of the horses mouth, we will soon understand that it is not really a place for us to place the bit. The horses mouth is meant to chew, and be the first link in the digestive system, and nothing more than that. But we still put the bit in their mouth and pull the reins and think that everything is like it should be. We have to think more about the horses wellbeing. 17

18 We can prevent the injuries caused by bit if we think about what kind of bit we want to use. The bit shall not be sharper than necessary and it has to fit the horse well. If the bit is fitted properly there will be somewhat less pressure on the different tissues in the mouth, and by that, a smaller chance of injury. You can also change the bit, so that you use different kinds, so that the pressure is not always on the same place. Then you will not do the same mistake every time. But now there is another alternative for the harness horses, the bitless bridle. This is a new thing, and a good alternative to the bits. The driver is also an important link to the bit related injuries. Some people just have a better hand for driving than others. You have to have a soft hand and be following the horses movements, the most important thing you shall not do is to pull and jerk on the reins. In my study I have followed around on another study, this included 58 mouth examinations, and of these, 20 horses had bit related injuries. And these 20 horses are the ones I have used in my study. But these 20 horses was to little material for me to be able to say anything about if there are some bits who are worse to use than others. There still is not many studies done on the horses mouth and how the bit effects it. But in the future there would be great if we could come up with a bit specially made for the particular horse. KILDER Artikkel baserte Cook Robert, A bitless training bridle for the harness horse, April 2009 Bok baserte Baker Gordon J og Easley Jack, Equine Dentistry, Expo Holdings, Malaysia, 2000 Lundström Torbjörn, Hästens tuggsystem, Multitryck i Eskilstuna AB, 2004 Wrangel C.G., Handbok för hästvänner II, DeTryck AB, Södra Sandby, Internett baserte Bitless Bridle Finn Tack Finn Tack Finn Tack Finn Tack Hööks &currentsortorder=desc, Google 18

19 images.google.no/imgres?imgurl= akoda_side_pull_bridle.jpg&imgrefurl= %3DviewProd%26productId%3D9&usg= KAJL45hUX00uYdXUHM9q5MrL3g=&h=390&w=230&sz=12&hl=no&start=18&um=1&tbnid=Y99YKZ94b 1PK3M:&tbnh=123&tbnw=73&prev=/images%3Fq%3Dsidepull%26hl%3Dno%26sa%3DX %26um%3D1, Osøyro Dyreklinikk, Samtale baserte Holgersson K-G, telefon samtale, Vevle Jonas, telefon samtale, VEDLEGG Vedlegg 1: Utrustning som er tillåten i travlopp i Sverige, Vedlegg 2: Spørreskjema Vedlegg 3: Bitt, grime, sperregrimer og sjekker Vedlegg 4: Utstyr lovlig å bruke i travløp 19

20 Vedlegg 1 Utrustning som är tillåten i travlopp i Sverige Gäller fr.o.m. 1 maj 2008 Nordisk Reglementskommitté och Nordisk Djurskyddskommitté, som består av representanter från centralorganisationerna i Norge, Sverige, Danmark och Finland, har i samråd utarbetat en gemensam lista över utrustning som är tillåten i travlopp i de fyra länderna. I text med kursiv stil anges några undantag som gäller enbart i Sverige. Annan ny utrustning skall behandlas av Djurskyddskommittén i Sverige och Norden innan den får användas. Inga dispenser förekommer Kontakta veterinäravdelningen på STC Vanligt travbett Ett vanlig travbett, helt eller tvådelat, kan vara klätt med läder, gummi eller plast, men skall alltid ha stålkärna, eller säkerhetskedja. Entömsbett Kan var helt eller tvådelat. Rörlig hävstång är tillåten. Kan vara klätt med läder, gummi eller plast, men skall ha stålkärna, eller säkerhetskedja. Crescendobett Ett crescendobett, skall vara gjort av stål, och ha mundelar som inte är under 7 mm i diameter vid beröringspunkterna i hästens munveck. Tränsbett Ett tränsbett, helt eller tvådelat, kan vara klätt med läder, gummi eller plast, men skall då ha stålkärna, eller säkerhetskedja. Tredelat bett (Dr. Bristol bett) Ett tredelat trinsebett kan vara klätt med läder, gummi eller plast, men skall då ha stålkärna, eller säkerhetskedja. Persson-bett / Järvsöfaks-bett / XT-bett Ett Persson-bett/Järvsöfaks-bett/XT-bett kan vara klätt med läder, gummi eller plast, men skall ha stålkärna, eller säkerhetskedja. De två mundelarna skall vara lika långa och lika breda. 20

21 Xylofoniagrimma Xylofoniagrimma är tillåten under förutsättning att säkerhetskedja/rem finns mellan töm och bettring. Australiskt entömsbett Ett australiskt entömsbett skall ha avrundade kanter. Tillåtet i montélopp Pessoabett Ett pessaobett får inte ha mer än maximalt 80 mm effektförstärkning i bettets längdriktning. Pelhambett En oledad pelhamstång med minimum 13 mm i diameter kan användas när inte checkbett används. Det skall under all körning/ridning inom banans område köras/ridas med bett. Bettet skall vara anpassat till munnens storlek, och inte vara under 9 mm i diameter vid beröringspunkten i hästens munveck. Inget bett skall bestå av mer en tre mundelar eller vara sammankopplat (max. två ledavdelningar). Mundelarna skall vara släta och ha oval eller rund form. Inget bett skall ha effektförstärkning över 80 mm i bettets längdriktning. Inga typer av snarbett är tillåtna. Exempel på bett som är tillåtna i monté och sulkytrav är vanliga travbett, entömsbett, crescendobett, tränsbett, tredelat bett (dr. Bristol bett), Persson-bett (Järvsöfaksbett/XTbett), checkbett, gomtryckare, australiskt entömsbett och stegcheck. I montélopp är även pessoaoch pelhambett tillåtna. I Sverige får även Pessoa- och Pelhamsbett användas i sulkytrav om ej hävstångseffekten utnyttjas. Vid delat bett skall delarna vara symmetriska. Bett med rörlig hävstång är tillåten. Läder/gummi/nylonbett utan stålkärna skall vara utrustad med säkerhetskedja. Andra bett än nedan angivna är godkända om grundkraven enligt ovan uppfylls. Gomtryckare En gomtryckare skall ha avrundade kanter och inte utgöra fara för tryckskador i hästens laner/gom. Tungan skall vara hel och vara maximalt 35 mm lång. Stegcheck En stegcheck skall ha avrundade kanter som inte utgör någon fara för tryckskador i hästens mun/gom. 21

22 Checkbett Ett checkbett skall vara helt, och kan vara klätt med läder, gummi eller plast, men skall alltid ha stålkärna. Det kan vara rakt eller svagt böjt. Det skall inte vara av en sådan utformning att det kan förorsaka tryckskador i hästens laner/gom. Fast check En fast check skall vara gjort av läder eller annat icke-elastisk material. Den bör inte vara så kort att den medför obehag för hästen när den är anspänd. Automatcheck En automatcheck skall bestå av läder eller annat icke-elastiskt material. Den skall ha påmonterad en stoppmekanism vid normal upp-checkningspunkt för hästen, och inte vara så kort att den medför obehag för hästen när den är uppcheckad. Raymondcheck Tillåten och finns i flera olika modeller Får dock ej störa målfotot Tungband Ett tungband skall ha en bredd på minimum 10 mm, och skall vara av läder eller annat icke-elastiskt material. Hakrem / springrem / spärrgrimma Skall bestå av läder eller annat icke-elastiskt material. Vid användning av gummiring på springrem skall denna ha ett maximum elasticitet på 5 cm., öronkappa, jordbländare, mask etc. Skygglappar Skygglappar, fast eller sk Norsk check, murphybländare och liknande får användas, men skall monteras så att hästen har syn på båda ögonen efter uppchecking. Det är inte tillåtet att stänga synen på ett öga på häst som har syn på båda ögonen. Det är inte tillåtet med reflekterende material på insidan av skygglappar/murphybländare och liknande. Öronskydd Bomull i öronen, öronproppar eller öronkappa enskilt eller i kombination får användas i travlopp för att begränsa hästens hörsel, men det är inte tillåtet att stänga helt för hästens hörsel. Det får användas fasta öronproppar eller urryckare, likaså fast öronkappa eller dragöronkappa. Jordbländare / borstbländare och liknande Får användas, men får inte vara så stora att de stänger synen till hästen efter att denne är uppcheckad. 22

23 Mask / pullnät / huvudkappa Får användas, dock inte så att de stänger synen till hästen efter att den är uppcheckad. Pullnät och stänknät skall vara gjort av mjukt material, och skall inte sticka ut framför hästens nos/mule. Det kan krävas dokumentation vid målfoto för att inte utrustningen sticker fram/förlänger hästens mule och stör målfotot. Mekaniska anordningar för utvidgande av luftvägarna på hästen är inte tillåtet. Svansgaffel Är tillåten. Suspensoar Suspensoar är tillåten, men skall inte vara monterad eller utformad så att den skapar obehag för djuret. Skitlapp och liknande Är tillåtna, men skall inte vara monterade eller utformade så att det skapar obehag för djuret. Halsbygel / Pullburk Halsbygel är tillåten, men den skall vara vadderad med läder eller annat fast material, eller ha avrundade former som ej irriterar. Pullburk är tillåten. De skall inte vara monterade så att de är till obehag för hästen. De skall vara monterade på hästen vid defilering. Skydd Skydd och bandage är tillåtna på hästens ben, men skall inte vara utrustade med piggar, magnetiska anordningar eller liknande, och inte anbringade så stramt runt hästens ben att det medför obehag. Körtäcke Är tillåtet. Seldon Hästens seldon skall vara rengjorda och i gott skick. Det är inte tillåtet att använda hobbles på travhästar, varken under tävling eller i träning. Hästens travsele skall alltid vara utrustad med säkerhetsrem. I Norge skall hästen alltid utrustas med slagrem om den tidigare har slagit i löp. Endast rekomendation i Sverige. Slagremmen skall vara av läder eller annat icke-elastiskt material. Quick Hitch-koppling skall alltid vara utrustad med säkerhetsrem. Tävlande häst skall alltid vara utrustad med bröstrem eller förbygel samt ryggstycke. 23

24 För montéryttare Sadel Sadeln skall ha ryggstycke och brösta eller annan säkring. Ryggstycke är obligatoriskt. Stigbyglar skall användas (ej sk. säkerhetsbyglar med gummiband). Vid all ridning inom banans område skall montéryttare ha fastspänd hjälm och säkerhetsväst. Huvudlag Hästens huvudlag skall vara av läder eller annat icke-elastiskt material. Det skall vara behagligt för hästen samtidig som körsven/ryttare har full kontroll. Piggar, elektrisk, radioteknisk, elektronisk eller magnetisk utrustning får inte monteres på hästens huvudlag eller tömmar. Pulsmätare Är tillåten i Sverige, dock får den ej avläsas under pågående lopp. Huvudstång Huvudstång skall ha teleskopverkan, och skall inte vara påmonterad under defilering. Det tillåts inte dubbelsidig anvädning av huvudstång. Löpande huvudstång är tillåten i Sverige, liksom Elastic Head Pole. Det är inte tillåtet med piggar, borstar eller andra inrättningar monterat på huvudstången. 24

25 Vedlegg 2 Spørreskjema 1. Har hesten sitt eget hodelag? 2. Hvilket bitt går hesten med? I trening, i løp? 3. Går den med sperregrime? Evt. hvilken type? 4. Har hesten tidligere hatt munn/tann problemer? 5. Hvordan er hesten å kjøre? Snill/Ligger på? 6. Har hesten vert halt de siste 6 mnd? Evt. hvilket/hvilke ben? 7. Hvordan ser grimen ut? Trykker noen plass? Kjetting i munnen under leiing? 8. Hvor lenge er det siden hesten gikk løp/hurtig arbeid? 9. Hvilken sjekk går hesten med? 10. Hvem har kontroll på tannhelsen? Hvor og når skjer det? Har hesten ulvetenner? 11. Opplever du at hesten har et normalt tygge mønster? 25

26 Vedlegg 3 Bitt Jærvsøfaks bitt Travbitt, todelt Travbitt, rett Travbitt, todelt, lær kledd Travbitt, rett, lærkledd Entømsbitt, rett Entømsbitt, rett, uten forlengere Travbitt, tredelt Crescendobitt Travbitt, todelt, gummi Happy Mouth travbitt, rett Lekekjede D-kobberrulle Hackamore Side pull Bitless bridle AM Kombinasjonsbitt (Finn Tack2 og 3, 2009, Bitless Bridle 2009, Hööks 2009, Google 2009) 26

27 Grime Lærgrime (Finn Tack4, 2009) Sperregrime Sperregrime m/ring for martingal Sperregrime, fig 8 Meksikansk sperregrime (Finn Tack1, 2009) Sjekk Kanadisk sjekk Sjekkbitt Gumtrykker Raymond sjekk Hakestropp (Finn Tack3, 2009) 27

28 Vedlegg 4 Utstyr som er tillatt brukt i travløp i Norge Gjelder fom 1.januar 2008 Nordisk Reglementskomité og Nordisk Dyrevernskomité, som består av representanter fra sentralorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark og Finland, har i samarbeid utarbeidet ei felles liste over utstyr som er tillatt brukt i travløp i de fire landene. Dersom eiere/trenere ønsker å bruke annet utstyr enn det som er omtalt i listen, må dette godkjennes av DNT, jfr. Reglement for travsport i Norge 9-4. I slike tilfeller må man sende inne en søknad til DNTs fagruppe for godkjenning av utstyr, enten det gjelder utstyr for en enkelt hest, eller tilføyelser i utstyrslisten. Faggruppens mandat er å vurdere hver enkelt søknad og innstille overfor DNTs styre som i alle tilfeller skal godkjenne utstyr. Søknad om om godkjenning av nytt utstyr sendes Det Norske Travselskap, Postboks 194 Økern, 0510 Oslo sammen med dokumentasjon og begrunnelse for søknaden. Vanlig travbitt Et vanlig travbitt, helt eller todelt, kan være kledt med lær, gummi eller plast, men skal ha alltid stålkjerne eller sikkerhetslenke. Én-toms bitt Et én-toms bitt, helt eller todelt, kan være kledt med lær, gummi eller plast, men skal ha stålkjerne eller sikkerhetslenke. Crescendobitt Et crescendobitt, skal være laget av stål, og ha munndeler som ikke er under 7 mm i diameter ved berøringspunktet i hestens munnvik. Trinsebitt Et trinsebitt, helt eller todelt, kan være kledt med lær, gummi eller plast, men skal da ha stålkjerne eller sikkerhetslenke. 28

29 Tredelt bitt (Dr. Bristol bitt) Et tredelt trinsebitt kan være kledt med lær, gummi eller plast, men skal da ha stålkjerne eller sikkerhetslenke. Persson-bitt / Järvsöfaks-bitt / Exti-bitt Et Persson-bitt/Järvsöfaks-bitt/Exti-bitt kan være kledt med lær, gummi eller plast, men skal ha stålkjerne eller sikkerhetslenke. De to munndelene skal være like lange og like brede. Aaustralsk éntoms-bitt Et australsk éntommbitt skal ha avrundende kanter. Tillatt i montéløp Pessoabitt Et pessaobitt kan ikke ha mer enn maksimalt 80 mm effektforsterkning i bittets lengderetning. Pelhambitt En uleddet pelhamstang med minimum 13 mm i diameter kan benyttes når det ikke benyttes sjekkbitt. Det skal under all kjøring/ridning og konkurranse innenfor banens område kjøres/ris med bitt. Bittet skal være tilpasset munnens størrelse, og ikke være under 9 mm i diameter ved berøringspunktet i hestens munnvik. Ingen bitt skal bestå av mer enn tre munndeler eller være sammenkoblet. Munndelene skal være slette og ha oval eller rund form. Ingen bitt skal ha effektforsterkning over 80 mm i bittets lengderetning. Ingen typer snarebitt er tillatt. Gomtrykker En gomtrykker skal ha avrundende kanter og ikke representere fare for trykkskader i hestens gane (gom). Tungen skal være hel og være maksimalt 35 mm lang. Stegsjekk / brekksjekk En stegsjekk/brekksjekk skal ha avrundede kanter som ikke utgjør noen fare for trykkskader i hestens munn/gom. Sjekkbitt Et sjekkbitt skal være helt, og kan være kledt med lær, gummi eller plast, men skal alltid ha stålkjerne. Det kan være rett eller svakt buet. Det skal ikke være av en slik utforming at det kan forårsake trykkskader i hestens gane (gom). Fast sjekk En fast sjekk skal være laget av lær eller annet ikke-elastisk materiale. Den må ikke være så kort at den vil kunne medføre ubehag for hesten når den er opp-sjekket. 29

30 Automatsjekk / drasjekk En automat-/drasjekk skal være laget av lær eller annet ikke-elastisk materiale. Den skal ha påmontert en stoppemekanisme ved normalt opp-sjekkingspunkt for hesten, og ikke være så kort at den vil kunne medføre ubehag for hesten når hesten er oppsjekket. Luftsjekk / raymondsjekk En luftsjekk skal ikke påmonteres ekstrautstyr, og skal ikke stikke ut foran hestens mule. Det kan kreves dokumentasjon ved målfoto for at ikke utstyret stikker foran/forlenger hestens mule. Hakestropp En hakestropp skal være av lær eller annet ikke-elastisk materiale. Tungestropp En tungestropp skal ha en bredde på minimum 10 mm, og skal være av lær eller annet ikke-elastisk materiale. Springreim / sperrestropp En hakestropp/martingal skal være av lær eller annet ikke-elastisk materiale. Ved bruk av gummiring skal denne ha en maksimum elastisitet på 5 cm. Skylapper Skylapper, faste eller draskylapper, murphyblender eller can t see back kan brukes, men skal monteres slik at hesten har syn på begge øynene etter oppsjekking. Det er ikke tillatt å stenge synet på ett øye på hest som har syn på begge øynene. Det er ikke tillatt med bruk av reflekterende materialer på innsiden av skylapper/murphyblender. Ørebeskyttelse Bomull i ørene, ørepropper eller ørehette kan brukes enkeltvis eller i kombinasjon for å begrense hestens hørsel, men det tillates ikke å stenge helt for hestens hørsel. Det kan brukes faste ørepropper eller drapropper, likeså fast ørehette eller dra-ørehette. Gummipropper i ørehette tillates. Jordblender / børsteblender Jordblender kan benyttes, men må ikke være så stor at den stenger synet til hesten etter at denne er oppsjekket. Masker / pullertnett / hodebeskyttelse Maske eller hodebeskyttelse kan anvendes, dog ikke slik at denne stenger synet til hesten etter at denne er oppsjekket. Pullernett og sprutmaske skal være laget av mykt materiale, og skal ikke stikke foran hestens nese/mule. Det kan kreves dokumentasjon ved målfoto for at ikke utstyret 30