VANNFORSYNING I GRÅSJØEN HYTTEFELT BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD FORSLAG TIL BEDRING AV VANNFORSYNINGEN I FELTET

Transkript

1 VANNFORSYNING I GRÅSJØEN HYTTEFELT BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD FORSLAG TIL BEDRING AV VANNFORSYNINGEN I FELTET

2 1 INNLEDNING På årsmøtet i Gråsjøfeltets velforening ble vannforsyningen i hyttefeltet diskutert. Det ble vedtatt at det skulle lages en utredning som belyser vannforsyningen i hyttefeltet og komme med forslag som kan bedre tilgangen av godt drikkevann. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe som skulle arbeide med saken. Gruppen fikk følgende medlemmer: Jens Chr. Køhler Jon Hagelund Svein Erik Huse Rapporten er skrevet av Jens Chr. Køhler Første utgave av rapporten ble presentert for deler av styret 10. oktober. Etter noen korreksjoner ble rapporten med vedlegg sendt elektronisk til formannen. Styret sendte rapporten til kommunen samt medlemmer av velforeningen. Jeg har mottatt noen få tilbakemeldinger som ga grunnlag for noen avsluttende korreksjoner i rapporten. 2 BAKGRUNN Av årsmøtepapirene fremgår følgende: Historisk sett har hytteeiere hentet vann i lokale oppkommer/kilder i hyttefeltet. Noen steder har flere naboer gått sammen og laget brønner ved å sette ned sementringer og lignende for å ha forsyning både sommer og vinter. Også noen av bekkene i området har blitt brukt til vannforsyning. Lortbekken har blant annet forsynt mange hytter langs Gråsjøveien. Noen av hytteeierne på nedsiden av veien er nå noe engstelige for vannkvaliteten i bekken da de frykter avrenning fra de nye hyttene på oversiden av veien. Etter at veiene i hyttefeltet ble brøytet, tar mange med seg vann hjemmefra eller de fyller opp sine kanner nede i bygda. Det nye hyttefeltet Gråsjøen hyttefelt II som ble etablert for 10 år siden, ble tilgodesett med en kommunal ordning: Innbakt i tomtekostnadene var bruksretten til 3 mekaniske vannpumper som ble plassert utover i hyttefelt II. Disse pumpene ble dimensjonert tilpasset 20 brukere, dvs. 6-7 brukere pr. pumpe. Tilsiget av vann vinterstid er ikke nok til å dekke et større forbruk. Belastningen på pumpene de siste vintrene har vært meget stor, og kommunen har stadig måttet reparere pumpene. Grunnen er at flere brukere enn de som de var tiltenkt, har benyttet pumpene. Dette synes hytteeiere som indirekte har betalt for vannpumpene er urettferdig, og velet må finne en løsning for alle parter. Kommunen på sin side, ønsker at vellet tar over ansvaret for pumpene. 3 KVALITET PÅ DRIKKEVANN Vann som benyttes på hytter bør ha en slik kvalitet at det kan drikkes uten koking eller annen behandling. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Forskriften gjelder for innlagt vann og er bindende for vannverk som forsyner mer enn 20 boliger eller hytter (med innlagt vann). For systemer som leverer til mindre enn 20 enheter er den veiledende. Drikkevannsforskriften har konkrete krav til vanns hygieniske kvalitet og bruksmessige kvalitet. Drikkevann til enkelthusholdninger bør tilfredsstille de fleste av disse kravene. Det betyr blant annet at det ikke må være bakterier i vannet slik at folk blir syke. 2

3 Sykdomsfremkallende bakterier kan for eksempel komme av døde dyr (for eksempel mus og lemen) og avføringer fra mennesker og dyr (for eksempel sau). Vannets bruksmessige kvalitet kan for eksempel reduseres av for høyt innhold av jern, mangan, kalsium og humusstoffer. I Gråsjøen hyttefelt er trolig jern og humus de stoffene som har betydning for vannets bruksmessige egenskaper. Myrvann har for eksempel ofte høyt innhold av humus. 4 VANNFORSYNING EKSISTERENDE Dagens vannforsyning ble i hovedsak etablert i en periode etter at hyttefeltet ble etablert i Langs Vestlia ble det lagt ut PE-ledninger som forsyner hyttene med vann fra et oppkomme nordvest for hytte nr. 20 (bilde 1 i vedlegg 3). Det er både tappesteder langs veien og ved svært mange av hyttene (bilde 2 i vedlegg 3). Det er ikke registrert kildevegetasjon/kaldtvannsvegetasjon ved kilden som forsyner disse hyttene. Det indikerer at tilsiget kommer fra blokkmark og grunne sprekker i fjellgrunnen. I følge familien Lindstad er det vann i denne kilden hele året. Kilden er ikke sikret mot forurensning og vil trolig i perioder inneholde smittestoff fra vannblodige dyr (for eksempel mus, lemen og sau). Bekken som krysser Vestlia ca 50 meter fra Fjellveien benyttes også til vannforsyning. I følge familien Lindstad er det vann i denne bekken hele året (bilde 3 og 4 i vedlegg 3). Ved den øvre delen av Fjellvegen er det to gode felles vannkilder/brønner. Disse er etablert i vannutslag med kildevegetasjon/kaldtvannsvegetasjon. Den øvre brønnen har håndpumpe (Nira-pumpe) beregnet for sommer bruk. Den andre brønnen har stempelpumpe (tilsvarende Leijonpumper) som også kan benyttes om vinteren. Begge brønnene synes å være relativ godt sikret mot smittestoff. Dersom det kommer sau i brønnområdene bør de inngjerdes. Fra brønner med stempelpumpe er det lagt PE-ledning med tappesteder sør- og sørøstover. Disse er i dag ute av drift. I området ved Sandbakken (ovenfor årsmøteplassen) er det flere brønner og tappesteder. Det ene av tappestedene synes å være ute av drift. I tillegg er det i området gravde to brønner for henting av vann og en gravd brønn med stempelpumpe. Rapportskriveren er ikke kjent med om disse er private eller etablert i regi av velforeningen. Brønnen med stempelpumpen var vinteren 2011/12 innefrosset i is (bilde 5 i vedlegg 3). Langs den nedre delen av Fjellveien er det en stor kumring/brønn uten lokk. Vannet i kummen/brønnen synes å bestå av myrvann. Der Vestlia tar av fra Fjellveien er det et tappested. Dette tappestedet kan få vann fra brønnen uten lokk lengre oppe langs Fjellveien. Mellom Østlia og Fjellveien er det 3 hytter som henter vann fra et vannutslag ved hytte 55. Vannutslaget har kildevegetasjon/kaltvannsvegetasjon. Det indikerer stabil vannføring og god vannkvalitet. Vannutslaget er relativ godt sikret mot forurensning. Langs Østlia er det etablert 3 tappesteder. Lokalitetene fremgår av kartvedlegg Gråsjøfeltet nord. Den øverste plassen for henting av vann består av en håndpumpe (Nirapumpe) trolig med ledning til nedenforliggende brønn (bilde 6 i vedlegg 3). Denne pumpa var sommer 2012 ute av drift. Den midterste vannkilden er etablert i myr. Der er det satt ned betongringer og montert en stempelpumpe (tilsvarende Leijonpumper) for bruk om vinteren. Pumpa er imidlertid skadet av frost (sprukket og forsøkt reparert, se bilde 7 og 8 i vedlegg 3). Det er grunn til å tro at vannivået i brønnen er nær terrengoverflaten slik at 3

4 vannet fryser og dermed skader pumpa. Den tredje vannkilden langs Østlia er en kran ved veien som trolig får vann via en PE-ledning fra brønnen med stempelpumpen eller nedenforliggende kum. Det er grunn til å forvente at vannet i brønnen i perioder av året ikke har tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Hyttene øst for Gråsjøveien har tradisjonelt hentet vann fra Lortbekken (bilde 9 i vedlegg 3). Bekkevann har under snøsmelting og i perioder med mye nedbør generelt høyt innhold av smittestoff. Lortbekken tilføres imidlertid vann fra et oppkomme nordvest for hytte 72 og fra tilgrensende myrområder (se kart Gråsjøen hyttefelt, nordlige del). På grunn av vanntilførsel fra oppkommet kan bekken i perioder uten nedbør og snøsmelting derfor ha god vannkvalitet. Styret har mottatt meldinger fra hytteeiere som er bekymret for vannkvaliteten i bekken på grunn av de nye hyttene i Gråsjøen II hyttefelt. Forfatteren av denne rapporten kan ikke se at disse hyttene representerer nevneverdig fare for forurensning av vannet i Lortbekken. Økt trafikk i Lortbekkens nedbørfelt kan imidlertid utgjøre en forurensningsfare, for eksempel ekskrementer fra hunder. Grunnvannsdatabasen (NGU) viser at det er en borebrønn øst for Gråsjøveien. På kartet som er knyttet til databasen, er brønnen lokalisert ca 100 meter sør-sørøst for hytte 84. Det er grunn til å tro at brønnborefirmaet har oppgitt feil koordinater til NGU. Ingen andre brønner i Gråsjøfeltet var lagt inn på databasen. Brønnen er oppgitt til å være 33 m dyp og gi 300 liter i timen. I det nye feltet langs Gråsjøveien ble det boret brønner for å sikre de nye hyttene nok og godt drikkevann. Svein Sletten skriver i mail av 6. mars 2012: De 3 pumpene ble kun anlagt for de 20 nyeste tomtene.. Disse 20 tomtene har betalt sin andel av kostnadene gjennom tomtekjøpet. De gamle tomtene har aldri betalt inn noen andel til disse 3 pumpene, og er derfor ikke rettmessige brukere. Det er boret i alt 5 brønner i fjell. I følge Sven Sletten i Stor-Elvdal kommuneskoger er brønnene 70 meter dype. To av brønnene hadde høyt innhold av finpartikler (slam), og er ikke i bruk. På de øvrige 3 brønnene er det påmontert håndpumper (Leijon håndpumpe) med stempel på ca 24 meters dyp (bilde 10 i vedlegg 3). Det betyr at dersom det er mer enn ca 24 meter til vannet i brønnen gir pumpene ikke vann. Leijon-pumper kan pumpe vann fra inntil 33 meters dyp. Under kuldeperioder avtar tilsiget og brønnene har iblant ikke gitt vann. Det gjelder spesielt de to nedre brønnene. Hyttefolk fra den gamle delen av feltet har også benyttet også disse tre brønnene, spesielt de to nedre. Den nedre brønnen er blitt reparert 3 ganger på grunn av pumping når det ikke er vann rundt stempelet nede i brønnen. Den andre brønnen er blitt reparert to ganger. Håkon Akre i Stor-Elvdal kommuneskoger er av den oppfatningen at dersom bare hyttefolk i det nye feltet benytter brønnen, vil det være vann nok. I følge Akre ble brønnene ikke spylt etter boring. Det er heller ikke gjennomført prøvepumping av brønnene for utvasking av slam og øking av kapasiteten. Det tas rutinemessig vannprøver fra brønnene. Analysene av disse prøvene har vist at vannet ikke inneholder smittestoff. Vannforbruket per person er avhengig av standarden på boligen. I helårsboliger er gjennomsnittlig vannforbruk per person og døgn 150 liter. I fritidsboliger uten innlagt vann kan vannforbruket settes til 30 liter per person og døgn. Det er her forutsatt høy sanitær standard i hyttene med dusj basert på innbæring av vann. Kapasiteten til borebrønner oppgis i liter per time. En brønn som gir 100 liter per time kan forsyne en helårsbolig 4

5 forutsatt at det er et vannreservoar i brønnen eller i en tank inne i huset. En 6 tommers borebrønn med dybde 100 meter, 20 meter ned til vannet og inntaket 90 meter under terrenget har et vannreservoar på ca 1100 liter. Der vanninntaket sitter 30 meter under bakken reduseres vannreservoaret til ca 150 liter. Den 14. oktober 2012 gjennomførte rapportskriveren en enkel undersøkelse av de tre borebrønnene. Alle brønnene ble pumpet med 200 pumpeslag, tilsvarende ca 3 ½ minutt. Når det er vann over bunnventilen i brønnen gir 25 pumpeslag grovt regnet 10 liter vann. 200 pumpeslag tilsvarer derfor et uttak på ca 80 liter vann i løpet av 3 ½ minutt, tilsvarende 1370 liter i timen. Det betyr at ved tilnærmet kontinuerlig uttak (kø ved vannposten) bør kapasiteten til en borebrønn være minimum 1000 liter per time. En brønn med kapasitet 100 liter per time kan da være tom for vann etter mindre enn 10 minutters pumping (se regneeksemplet i avsnittet over). Den øverste og den nederste brønnen leverte 80 liter vann i løpet av testen (200 pumpeslag). Den midterste brønnen sluttet å gi vann etter ca 170 pumpeslag. Det snødde natt til testdagen, og det var ingen spor i snøen fram til brønnen da den ble pumpet ut på ettermiddagen. Det betyr at brønnen har liten kapasitet selv etter en sommer og høst med mye nedbør. Det ble også opplyst av en hytteeier at den nederste brønnen har for liten kapasitet om vinteren. Det ble observert partikler i vannet fra den øverste brønnen og den midterste brønnen. I perioder uten nedbør og om vinteren med stabil kulde avtar dannelse av grunnvann. Det medfører normalt at det blir større avstand fra bakken ned til grunnvannet og at vanntilførselen til kilder, oppkommer og brønner avtar. I perioder med streng kulde og lite snø kan kilder som normalt gir vann bli tørre. Den nordvestligste brønnen på kartet Gråsjøen nord har gitt vann hver vinter fra 1979, unntatt en vinter trolig i begynnelsen av 90-tallet. Den vinteren var det lite snø og kaldt. Oppsummering Det er registrert 5 felles vannforsyningskilder i hytteområdet der vann kan hentes både sommer og vinter. Tre av disse er borebrønner i den nye delen av hyttefeltet. Minimum 2 av disse har begrenset kapasitet, spesielt om vinteren. De to andre er gravde brønner med stempelpumper (tilsvarende Leijonpumper), en øverst i Fjellvegen og en i Østlia. Det er usikkert om brønnen i Østlia har godt drikkevann når det er avrenning på bakken. Det er imidlertid grunn til å tro at de øvrige 4 brønnene har godt drikkevann hele året. Kanskje noen hytter ved Sandbakken og Årsmøtemyra også har vann om vinteren. Brønnen lengst nordvest i hyttefeltet har også godt drikkevann i den kalde årstiden. Om sommeren er det i tillegg minimum 4 hytter som har godt drikkevann fra private brønner. Store deler av hyttefeltet har imidlertid ikke tilfredsstillende drikkevann om vinteren. 5 GEOLOGISKE FORHOLD Berggrunnen i området består av granitt. Denne bergarten har normalt liten vanngiverevne. Vanlig kapasitet for borehull er noen hundre liter i timen. I områder uten sprekker kan bergartene være så tette at borehuller er helt tørre. I områder med sprekkesoner kan granitten derimot gi større vannmengder. 5

6 Jordmassene i området domineres av morene (bregrus) og ligger som et usammenhengende dekke over berggrunnen. Lokalt er det også sorterte jordmasser som for eksempel ved Sandbakken og Årsmøtemyra der det er relativ store forekomster av sand. Morenen har svært lav vanngjennomtrengelighet og er ikke egnet for uttak av grunnvann. Kildene/grunnvannsutslagene med kildevegetasjon som forekommer spredt over store deler av hyttefeltet mates trolig fra den øvre oppsprukne delen av fjellgrunnen. Sandmassene i hyttefeltet har ikke så stor tykkelse at de har utnyttbart grunnvann. 6 SKISSE TIL BEDRING AV VANNFORSYNINGEN I HYTTEFELTET Det er ikke funnet jordmasser i hytteområdet som egner seg for etablering av brønner med tilfredsstillende vanngiverevne. Det er derimot påvist kilder/grunnvannsutslag som trolig mates fra den øvre oppsprukne delen av fjellgrunnen. Disse har kapasitet til å forsyne et større antall hytter. De fleste av kildene ligger imidlertid relativ langt fra bilveg. Borebrønnene i den nye delen av hyttefeltet har godt vann, men begrenset kapasitet. Det synes imidlertid å være mulig å utforme og behandle fjellbrønner på en slik måte at de vil få større vanngiverevne enn de eksisterende brønnene i den nye delen av hyttefeltet. Det bør imidlertid påpekes at det i områder med granitt alltid er risiko for å få tørre brønner. Alternativet til å benytte grunnvann er å rense bekkevann ved filtrering gjennom tilkjørt sand. Et slikt renseanlegg bør etableres ved siden av en bekk som også fører vann om vinteren, for eksempel bekken som krysser Vestlia ca 60 meter fra Fjellveien. Vannet ledes fra bekken gjennom tilkjørt sand til et vannreservoar. Vannreservoar består normalt av betongringer. Vannet ledes gjennom sanden og inn i kummen via et pukklag under ringene. Det etableres utløp i kummen slik at vannet hele tiden sirkulerer i anlegget. Vannreservoaret vil fremstå som en vanlig brønn med for eksempel en Leijon-pumpe for oppumping av vannet. Store sandmengder gir et bedre filter med mer effektiv tilbakeholdelse av smittestoff enn små sandmengder. Det er imidlertid ikke mulig å gi garanti for full tilbakeholdelse av smittestoff. Anbefaling 1 Jeg anbefaler at det bores en brønn i fjell i området der Vestlia tar av fra Fjellveien. Brønnen bør trolig ha dybde meter, kanskje grunnere hvis det er mye vann i brønnen. I Blant er det imidlertid også nødvendig å bore dypere. Brønnen bør spyles og prøvepumpes for å fjerne borslam og få opp kapasiteten (vanngiverevne). Det monteres en Leijon-pumpe i brønnen. Velforeningen må innhente tillatelse fra grunneier før boring gjennomføres (se vedlegg 5 Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser ). Anbefaling 2 Brønnen vest for hytte 67 i Østlia utbedres. Det settes ned en ny Leijon-pumpe og det settes i verk tiltak slik at den ikke blir ødelagt av frost. Dette kan gjøres ved å tilkjøre jordmasser og eventuelt isolasjonsplater slik at terrenget heves og brønnen isoleres. Det må ikke dannes is i brønnen og pumperøret må dreneres effektivt etter bruk. Anbefaling 3 Brønner bør tilfredsstille kravene i Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (FOR nr 33). 6

7 VEDLEGG Vedlegg 1. Kart over Gråsjøfeltet sør Vedlegg 2. Kart over Gråsjøfeltet nord Vedlegg 3. Bilder vedrørende vannforsyningen i Gråsjøen hyttefelt Vedlegg 4. Utdrag av Forskrift om krav til byggverk og produkter byggverk Vedlegg 5. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser HENVISNINGER Info om brønner i fjell utarbeidet av NGU: Info om grunnvann: 7