Behovsanalyse for kunstgressbane Storforshei stadion 2012

Transkript

1 Behovsanalyse for kunstgressbane Storforshei stadion 2012 Storforshei IF Fotball 2010

2 Innholdsliste 1.0 Storforshei IF Behovsoppgave Norges Fotballforbund Anleggsutvikling Hovedmål Strategier Resultat mål Kunstgress Nordland Fotballkrets Nordland fylke Rana kommune Storforshei Idrettsforening Historikk Utvikling SIF Fotball siste 7 år Situasjonsbeskrivelse Grep som måtte til: Dagens situasjon Scenarier med eller uten kunstgressanlegg Anleggsbehov Treningsforhold Breddeidretten Kamparena Adkomst Fremtidsplaner med kunstgressbane Sosiale forhold og dugnadsånd Bruk av kunstgressbanen Skolens nytte og bruk av kunstgressbanen Idrettslaget Tegninger og planer Oversiktskart/kommune kart M:1: Oversiktskart/ kommune kart M:1:

3 1.0 Storforshei IF Storforshei Idrettsforening ( orgnr: ) ble startet i 1964 og innbefatter ski, fotball, turn og barneidrett med ca 300 medlemmer. 2.0 Behovsoppgave I stortingsmelding nr.41 Om Idretten er idrettens mål nedfelt. Det grunnleggende målet for idretten har de siste årene og vil fortsatt være ''Idrett for alle.'' Dette målet har markert alle menneskers rett til å drive idrett i henhold til den enkeltes forutsetninger, behov og interesser. Videre har dette målet fremhevet det offentliges ansvar for å gi den enkeltes rettighet et konkret innhold, dvs. Mulighet til å utøve idrett. Stortingsmelding nr.14 om idrett: Barn som satsningsområde. Den fremtidlige aktivitets og anleggspolitikk i Norge er ganske klar: Det er barn og ungdom som er de viktigste målgrupper for Staten. Denne prioriteringen skal avspeiles på annleggssiden. Fire typer anlegg står oppført som prioriterte anlegg på anleggssiden: Enkle anlegg for lokalmiljøet, flerbrukshaller, fotballbaner med stort bruks potensial, og svømmehaller. 2.1 Norges Fotballforbund Anleggsutvikling Hovedmål Gi alle som vil spille fotball tilgang til gode og mange nok anlegg til trening, kamp og egen organisert aktivitet både ute og inne Strategier Tre anleggskategorier prioriteres: Enkle nærmiljøanlegg for barn og unge. Ulike anleggstyper innenfor kategorien nærmiljøanlegg ( ball løkker, ball plasser, osv.), mindre kostnadskrevende anlegg som for eksempel rehabilitering/ ombygging av eldre anlegg for å få dem mer funksjonelle for barn og unge, eller utnyttelse av ordinære anlegg med varierende størrelser på spillflater. Ballbinger Kunstgressbaner NFF sentralt og fotballkretsene skal tilrettelegge rammebetingelsene slik at klubbene kan bygge flest mulig hverdagsanlegg for barn og unge i nærmiljøene.

4 Idrettsrådene spiller en sentral rolle i planleggingen og gjennomføring av anleggs bygging. Kretsene og klubbene må derfor i samarbeid sørge for at fotballen er representert i idrettsrådene i alle kommuner Resultat mål Bygge 200 enkle nærmiljøanlegg i lokalmiljøene for barn og unge hvert år i planperioden, slik at så mange som mulig kan få drive med egen organiserte fotball aktiviteter. Bygge minimum 300 ballbinger hvert år i handlings perioden. På lang sikt er målet å nå 4000 binger. Alle skoler bør minst ha en ballbinge i skolegården. Bygge minimum 50 kunstgressbaner hvert år i handlingsplanperioden Kunstgress I Norge er ulike typer anlegg og underlag en spesiell utfordring da fotballsesongen i 95 % av landet er lenger enn vekstsesongen for gress. NFF er derfor av den oppfatning at kunstgress har så mange klare fordeler for bredde fotballen, og utviklingen og den internasjonale anerkjennelse av kunstgress nå har kommet så langt at det fra sesongen 2003 til og med åpnes for kunstgress i tippeligaen. Fordelene med kunstgress er mange: Ingen avlyste kamper uansett regnmengde Ubegrenset trening på anlegget Alltid topp fotball Alltid ferdig merket bane Kamper og trening på stadion også for andre lag enn topplagene i klubben Større muligheter for andre arrangementer Lavere driftskostnader pr. Bruks time Ordinære sko med faste knotter kan benyttes Vesentlig større økonomisk bidrag fra spillemidlene ''Det regnes med en brukstid i fotballsesongen på 720 timer for en kunstgressbane, mens brukstiden på en naturgressbane er beregnet til ca.200 timer. Departementet har på dette grunnlag signalisert en prioritering av kunstgressbaner. For ytterlig å øke brukstiden har det også vært anbefalt lys på disse anleggene'' (Sundberg utvalget, februar 2003). NFF har derfor vedtatt å anbefale at alle nye anlegg bygges med kunstgressflate.

5 2.2 Nordland Fotballkrets Nordland Idrettskrets har nå ute på høring ''Idrettens Anleggsplan for Nordland '' I Handlingsplan for perioden peker Idrettskretsen på viktige forhold rundt utbygnings behov i Nordland. '' Befolknings for 2010 viser kun vekst for 6 av kretsens 30 kommuner. For noen forventes det en betydelig tilbakegang. 19 kommuner antas å ha et innbyggertall under eller rundt Utfordringen i kretsen er således både å bygge nye anlegg der det er vekst, samt å ta vare på aktivitet og anlegg der det er nedgang. Kretsens 30 kommuner har sin egen politikk for anlegg. De kan variere i omfang og problemstillinger ut fra kommunens størrelse og karakteristika. Kommunens sentrale verktøy er kommuneplaner, kommunedels planer, reguleringsplaner og budsjett. Som ledd i dette kan det bli utarbeidet sektorplaner. Idrettens anleggsplan er en slik plan og dette er en forutsetning for at kommunen skal få tildelt spillemidler. Investeringer til idrettsanlegg vil konkurrere med investeringer til helse, skole og andre utbyggingsformål. Spillemidlene bidrar til at idrettsanlegg, er gunstige investeringer, men de må i økende grad kunne forsvares ut fra mer enn idrettslige formål. Det er viktig å se etter mest mulige synergieffekter mellom fotballanlegg og investeringer innen helse, sosial, skole, miljø og stedsutvikling. Det er her en utfordring å se disse mulighetene, samt kunne dokumentere effektene av et samarbeid. Kommunene har også ansvaret for grunnskolenes innen og utendørsanlegg. Det er behov for å gjøre forbedringer på dette området i mange kommuner. 2.3 Nordland fylke Tiltaksdelen av planen bygges opp rundt virkemiddelbruk og ikke målgrupper for enkelte tiltak. Følgende hovedmålsetting legges til grunn: Alle skal gis tilbud om fysisk aktivitet og naturopplevelser ut fra egne forutsetninger og behov. 2.4 Rana kommune Kommunens anleggspolitikk: I de kommunale anleggsplanene som er retningsgivende for prioritering vil det ofte være en konkurranse både mellom idrettsgrener og mellom steder. Der idrettsrådene er aktive, vil de kunne bidra som pådrivere for flere og bedre anlegg, samtidig som de kan bidra til å samordne ulike interesser.

6 3.0 Storforshei Idrettsforening 3.1 Historikk Storforshei idrettsforening ble stiftet 18.juni Når vi nå nærmer oss 50 år, består idrettslaget av ca. 300 medlemmer hvorav over 90% er aktive enten som utøvere eller i støtteapparatet. De fleste medlemmene er aktive barn og unge under 16år, men våre anlegg aktiviserer hele lokalsamfunnet gjennom uorganisert aktivitet for både barn og voksne hver dag hele året. Idrettslaget består i dag av 4 aktive undergrupper: Fotball, ski, turn og barneidrett. Vi drifter turløyper, lysløype, fotballbane, eget klubbhus, en nylig ferdigstilt gapahuk og, i løpet av 2011, innendørs klatrevegg til glede for lokalsamfunnet og vi arrangerer både sosiale treff og konkurranser innenfor de idrettene vi bedriver. Storforshei idrettsforening står i dag frem som et levende idrettslag med stor dugnadsånd og positivt engasjement for hele lokalsamfunnet. Vi påtar oss stort anleggs ansvar og ønsker å kunne legge til rette for lav terskel tilbud innenfor alle etterspurte idretter i lokalsamfunnet for på den måten å fremme aktivitet, folkehelse og trivsel Utvikling SIF Fotball siste 7 år Vi hadde 1 lag her oppe. Det var et syverlag med få spillere. Denne vinteren startet vi for første gang med å bygge opp klubben, med et mål for framtiden. Vi fikk tilskudd til et 1. og 2. klasselag, med blandig av gutter og jenter. Målet fram til da hadde vært at laget ikke skulle trenge mer penger enn til cup og spill for øvrig, for de som var aktive Det her året ble det investert i utstyr for de aktive. Baller til alle. Finansieringen kom fra kalendersalg for forbundet Dette året kom det en nytt jentelag og og et ny gjeng med 1. klassinger. Turneringsplan ble fastsatt ved sesongstart. 3 turneringer på alle lag gjennom sesong Dette året kom ett nytt kull med klassinger. Dermed kom også kravet til mer jobb for aktivisering Ble vi veldig observante på problemet om at ungene sluttet etter at de fyllte12 år. Noen av ungene forsvant til Skonseng fotball og bare ble borte, og andre sluttet. Handlingsplaner ble laget. Ungene ble sendt på cupene som var interessante. Nye drakter ble bestilt til alle og samhandlingen startet for å gjenreise fotballgruppa seriøst Jobben med foreldrekontakter på alle lag ble gjennomført og full dekning med stabile trenere på alle lag. Samarbeidet med Skonseng fotball startet etter ute sesongen dette året. Fair Play mottoet ble gjeninnført for fullt Samarbeidsavtale med Skonseng fotball ble underskrevet ved sesongslutt.

7 3.2 Situasjonsbeskrivelse Storforshei Fotballgruppe: Vi har vært i en rivende utvikling de siste 5 år, med en solid oppgradering av organisering av bredde fotball på Storforshei For to år siden satte vi oss nye mål. Erfaringene hadde vist oss at spillerne som passerte 12 år falt ut av tilbudene på fotballsiden her oppe. Dette hang ofte sammen med tilfeldigheter som f. eks hadde å gjøre med om treneren fortsatte. Det igjen var oftest avhengig av oppbacking fra andre trenere, foreldre, og sportslig satsning Grep som måtte til: Foreldrekontakter på hvert lag som kunne avlaste treneren med tanke på kjøring til kamper, hjemmekamporganisering, som oppmerking av bane, og f eks kaffesalg. To trenere på hvert lag som lagde bedre stabilitet for ungene Fair Play regelen som tar hensyn til dommere, foreldre, trenere, aktive og støtteapparat. Aktivitet på sponsorsiden. Med tilbud om kampdeltakelse og utstyr kommer også spørsmål om inntjening for aktivitet. På alle drakter og treningsklær har vi sponsorlogo fra Helgeland Sparebank, som har hjulpet oss i vår satsning. Oppgraderig av trenere som har fått kurs gjennom kretsen. Vi har som mål at det skal være én Trener1 som leder hvert lag. Det skal også være minst én på hvert lag som har en modul fra Aktivitetslederkuset. Dette vil vi for at alle spillerne skal få den kvaliteten på treningen som de fortjener. På den måten vil vi kunne holde lenger på spillerne. Oppgradering av trenere som blir opplært gjennom kretsen. Vi har som mål at det skal være en utdannet trener på hvert lag som Trener 1 og minimum en på hvert lag som har en modul til trenerkurset som gjelder Aktivitetsleder kurset. Dette for at alle spillerne skal få den kvalitet på treningen som de fortjener, og da holder vi lengre på spillerne. Samarbeid med Skonseng føles naturlig. Avstandene som spillerne må reise for å komme til trening er store. Fra Leirånes til Storforshei er det 9 mil tur retur til hver trening. De som kommer fra Jamtlia kjører 4 mil. De som kommer fra henholdsvis Grønfjelldalen og Plurdalen har også lang vei. Et forhold som er viktig å få fram, er at vi ikke klarer å samle få årsklasser til hvert lag. Vi kan f.eks ta gutter 96 som favner årsklassene 98, 97, 96 og 95. Det er fra 7. Klasse til 10. klasse som settes på et lag og skal fungere sammen. Da er det viktig å få til en lagfølelse som skal få de eldste til å gå foran som et godt eksempel for de yngre. De eldste tar nå ansvar og rettleder de yngste og tar bedre vare på dem. Dette gjenspeiler seg på skole og i samfunnet forøvrig. Hele fotballgruppa gjennomsyres av Fair Play, som er

8 en god start på respekt for alle. Vi har fått på plass en sportsplan som setter fokus på hele organisasjonen, og som skal være en plan og en veiledning for hva vi står for her på Storforshei og Skonseng i mange år fremover Denne sesongen er det utdannet klubbdommere. Målet vårt er at vi skal ha hjemmedommere som er kvalifiserte til god dømming, og på den måten også fungere som gode rettledere for ungene som er yngre enn dem selv. Tanken er at de en dag skal kunne være linjedommere for dommerne på Skonseng, som dømmer kampene helt opp til Junior. Vi har i regi av kretsen avholdt keepertrenerkurs. Dette for å sikre kvalitet for våre keepere. Vi har også en videre avtale med Kretsens keeperutvikler her i Rana som sikrer videre oppfølging nede i byen, for våre keepere fra 10 år og oppover Vi skal ha et klubb besøk fra kretsen nå i desember med tanke på klubbutviklingen. Dette skal ha som hovedprioritet å fremme vekst her oppe i mange år fremover. Klubben i mitt hjerte er målet som alle skal føle. Vi ønsker oss en bedre profilering av oss som lag, og stedet her oppe. Derfor har vi fått i stand et samarbeid med en større utstyrsleverandør. * Vi har fått til hospitering for Jenter 95 ved Bossmo og Ytterens jentelag, som har kunstgressbane, og trening i Ranahallen i vinter. Gutter 95 får hospitere hos Stålkameratenes guttelag i vinter. De har Ranahallen og Moheia kunstgressbane disponibel. Denne avtalen gjelder hospitering, og den dagen vi ikke har et kvalitetsmessig tilbud til disse får vi til en flytende overgang som gagner begge lag. 3.3 Dagens situasjon. Nå er situasjonen at vi har per dags dato: 1 femmer lag ca. 12 spillere Jenter og gutter 1 femmer lag ca. 8 spillere Jenter og gutter 1 syver lag ca. 10 spillere Gutter 1 syver lag ca. 13 spillere Gutter 1 syver lag ca. 10 spillere Jenter 1 ellever lag ca. 18 spillere Gutter 1 ellever lag ca. 17 spillere Jenter De tre siste lagene er produkt av samarbeidsprosjektet med Skonseng fotball. Disse tre lagene kalles SIF Skonseng

9 4.0 Scenarier med eller uten kunstgressanlegg. Vi kan like det eller ikke, men samfunnet rundt oss er nå lagt til rette på en slik måte at fotball ikke lengre spilles på grus og humpete steinløkker eller der det måtte finnes en liten plass mellom husene. Fotball, for dagens unger i Rana og i Norge, spilles på velpreparerte kunstgressbaner der linjene er sydd inn i gresset slik at verken far, mor eller unger trenger å merke banen. Bittert og usunt, vil nok mange si. Vi er på ingen måte uenige i dette, men denne utviklingen har vi voksne skapt for barna våre og den er kommet for å bli. Konsekvensene av den voldsomme tilretteleggingen er svært enkel: Barna er blitt vante til gode spilleforhold og velger bort fotballen dersom andre aktiviteter eller Playstation / TV kan skryte av bedre tilrettelegging. Vi opplever allerede store utfordringer knyttet opp mot det å arrangere hjemmekamper på en nedslitt grusbane. Flere motstanderlag som spiller både hjemmekampene og alle bortekampene bortsett fra denne ene på kunstgress, har kommet med kommentarer i retning av skal vi spille på grus? Er vi helt ute på landet osv. Et mini guttelag bestående av 10 seksåringer opplevde faktisk at vi måtte utsette kampen med mange minutter fordi flere av motstanderne gråt og nektet å spille på denne forferdelige banen. I tillegg til de stadig tilbakevendende utfordringene knyttet opp mot kampsituasjonen, er trenings situasjonen blitt stadig mer utfordrende da det viser seg stadig vanskeligere å motivere ungene for trening på grus både i og utenfor treningstid. Vi opplever foreløpig å kunne opprettholde et godt aktivitetsnivå ved hjelp av sterke foreldre og dyktige trenere, men vi ser helt klart skriften på veggen med hensyn til hvor lenge det er mulig å fortsette en positiv utvikling uten at vi henger med resten av Norge på anleggssiden. Dersom vi ikke klarer å få på plass en kunstgressbane for kommende generasjoner, ser vi for oss flere mulige scenarier: Fortsatt vekst??? Mulig på kort sikt da vi har en særdeles sterk gruppe foreldre og dyktige trenere på nåværende tidspunkt, men det vil være svært usannsynlig da flere ressurspersoner signaliserer at veien til Mo i Rana er kortere enn veien til kunstgress. Helt uaktuelt scenario på litt lengre sikt. Stagnasjon Sannsynlig scenario på kort sikt. Vi ser nå et kjempeengasjement i bydga som kan gi oss et løft. Et tilbakeslag her vil kunne komme til å bety at vi mister mange barn og voksne, fordi de drar til idrettslagene i Mo i Rana. De 4 5 første årene vil vi nok likevel kunne klare å stable på beina for de familiene som ønsker å drive aktivitet på eget hjemsted. Nedleggelse av aktivitet Sannsynlig scenario på lang sikt. Dersom utsiktene for bedring av banesituasjonen forsvinner, vil avskallingen starte fra toppen der trenere og styre tar med seg egne unger til Mo i Rana for å spille under OK forhold. Når kvaliteten på tilbudet reduseres og unger må spille på lag sammensatt av 4 årsklasser, vil lag idrettstilbud forsvinne av seg selv fordi det

10 gir ungene lite eller intet utbytte. Forhåpentligvis vil de resterende ungene da finne seg andre aktiviteter som langrenn, turn, hopp etc., men mest sannsynlig vil aktivitetsnivået gå ned og vi vil oppleve et mer passivt lokalsamfunn. Byggingen av et kunstgressanlegg for fotball i et lite bygdesamfunn som Storforshei er ikke utelukkende et spørsmål om aktiviteten fotball. Det dreier seg om selvfølelse, samhold og verdien av å lykkes sammen. Unger og voksne som opplever at en både fortjener og til slutt faktisk får anlegg på linje med det øvrige samfunnet, sitter igjen med en følelse av å være like verdifulle som unger og foreldre i bynære strøk der tilbudene logisk nok er større. Samholdet i kampen for et felles gode for våre barn bringer både voksne og barn sammen på mange måter. Vi arbeider sammen med planer og behovsanalyser, ungene er med på å fortelle oss voksne om hva de ønsker seg og hvorfor de ønsker seg ny bane. Voksne som aldri har snakket sammen møtes nå flere ganger hver uke for å ta en kopp kaffe og diskutere tegninger eller finansiering av anlegg og vi preges av en dugnadsånd som skaper broer og kontakter vi helt sikkert kan ta med oss videre til bruk i lignende prosjekter i fremtiden. Det betinger imidlertid at vi ser nytten av samarbeidet. Verdien av å lykkes sammen er i så måte helt essensiell. For at dugnadsånden, positiviteten og samholdet skal ha overføringsverdi til neste sak og neste prosjekt, er vi helt avhengige av å lykkes sammen og utløse de positive følelsene knyttet opp mot mestring og det å kunne bygge noe. De mange kaffekoppene har liten verdi i seg selv når de kommer som følge av kampen for et felles gode. De faller imidlertid inn som en naturlig del av den fremtidige hverdagen dersom vi har opplevd å lykkes sammen. Samfunnsmessig er det i så måte uhyre viktig for Storforshei som bygd at vi opplever suksess for fellesskapsløsninger. 4.1 Anleggsbehov Storforshei Fotball: Treningsforhold Vi har ikke samme trenings fasiliteter som de fleste klubbene vi møter i serien. På Storforshei og Skonseng har vi 2 små gymsaler. Derfor byr det på problemer å trene samspill i et elver lag. Vi er tilpasningsdyktige her oppe og får det meste til med dialog. Det er kun to årsklasser som har tilgang til Ranahallen under vinterserien. Dette gjelder Gutter 98 og 97 og Jenter 98 med jenter 97/96, som har ca 5 6 kamper med 6 på banen. Vi spiller jevnt med de fleste klubbene her oppe på Storforshei Grus og Skonseng Grus, men gjør det ikke nede i byen på kunstgressbanene. Der blir det bank og store minusresultater. Underlaget er uvant og ballen går raskere mellom spillerne. Da sliter våre spillere med ballmottak og bevegelse. Ofte opplever vi ikke resultater på fotballbanen med tanke på lagspill, poeng og den tilhørende fotballgleden, før midt uti juni.

11 4.1.2 Breddeidretten Vi har et mål her oppe som handler om å beholde bredden. Målet handler også om å beholde den positive trenden å dekke tilbudet til ungdomsskolen, og dem som er eldre. For å kunne nå det målet, mener vi at vi må følge med utviklingen Kamparena Vår grusbane er eid av Storforshei IF og har ikke vært under kommunens vedlikeholdsplan. Det merkes ved forfall. Jordlag er er kommet frem, og ugressvekst er fremtredende. Vi fikk tak i billig subb denne sommeren, men vi merket fort at den var for grov med for mye stein. Det vil si at vi må sladde banen flere ganger i året ved bruk av våre personbiler for å få tilfredstillende kvalitet på bane Denne banen ligger sammen med skiløype, akebakke med gapahuk og klubbhus, så det er et stort potensiale for samdrift i felles interesser. Lysanlegg vil være en stor og viktig oppgradering for felles anlegg. Det vil kunne bedre forhold og dermed muligheter for trening i større skala Adkomst Vi ser for oss en oppgradering av adkomst til banen, fra skolen. En bedret adkomst vil gjøre fotballbanen mer brukt. Slik det er i dag synes nok mange at det er for tungvint, og å bruke bilveien tar tid når en er fotgjenger Fremtidsplaner med kunstgressbane Vi har mange ganger hatt planer med fotballskole på forskjellige nivå, her oppe. Men tankene har blitt skrinlagte fram til nå på grunn av grusbanens forfatning. Er en kunstgressbane på plass, er tankene på en treningsuke igjen aktuell. Den vil gjelde for dem som driver med turn, fotball, ski og andre aktiviteter i en samkjøring som alle undergrupper innbefatter. Da kan vi løfte oss opp mot et høyere nivå på inntjenings siden og dermed bedre økonomisk underlag for økt satsning i alle undergrupper 4.2 Sosiale forhold og dugnadsånd Storforshei har psykososiale utfordringer, dette er noe vi ikke kan unngå å snakke om. Frivilligheten lider under dette. Mange mennesker her oppe har tøffe utfordringer i livene sine som gjør det vanskelig å engasjere seg i barnas liv. Dette kan også føre til at noen av barna slutter altfor tidlig med idrett. I utgangspunktet høres det kanskje for enkelt ut at en kunstgressbane vil kunne løse dette. Det vil det selvfølgelig ikke, men den vil bidra til økte muligheter for engasjement. Et moderne anlegg vil gi barna økt interesse og glede og bedre muligheter for å mestre idretten. Et moderne anlegg med muligheter for tilstedeværelse for foresatte, vil gjøre terskelen lavere for engasjement. Å sitte sammen med meget engasjerte mennesker som kan informere mer om hva som kreves, og også få andre til å forstå hvor viktig hvert lille bidrag vil være, som å steke vafler og koke

12 kaffe, Det kan virke inkluderende i et samfunn som trenger nettopp det, for ungenes skyld. Et moderne anlegg vil kunne bety samhold, god integrering av både barn og unge, nye tilflyttere og de som har bodd her noen år. Samhold er samlende og forebyggende, i mange henseende. Et moderne anlegg med tilrettelagte muligheter for handikappede vil være nødvendig. Pr i dag er anlegget vi har i så dårlig forfatning at det gjør det vanskelig for fysisk og psykisk utviklingshemmende til å delta i idretten. Dette må vi skape muligheter for. Menneskene her trenger et tilbud og vi trenger disse menneskene i idretten. 4.3 Bruk av kunstgressbanen Skolens nytte og bruk av kunstgressbanen. Storforshei skole er en kombinert barne og ungdomsskole. Den har ca 220 elever. Fordelinga er ca halvparten på barneskolen, og halvparten på ungdomsskolen. I et historisk perspektiv, har vi i skolen sett en stadig større vektlegging av fysisk aktivitet nedfelt gjennom skolens læreplaner. Den nye læreplanen pålegger skolen å ha fysisk aktivitet langt ut over det faget som heter Kroppsøving. Skolen er forpliktet til å lage egne årsplaner slik at elevenes fysiske aktivitet skal få en kvalitet som er høgest mulig. Fysisk aktivitet og læring går hånd i hånd. Elever som er fysisk aktive, finner lettere roen til læring. Det er påvist klare sammenhenger her. Dette faktum er med på at skolen vil gjøre det som den kan for at våre elever skal få anledning til å utvikle sine fysiske og sosiale ferdigheter gjennom en meget godt planlagt idrettsaktivitet. Den nye stadion vil altså være tilgjengelig for barn og ungdom i skolesammenheng, fritid og organisert fritid I dette bildet er det ikke vanskelig å se at dersom bygda, ved Storforshei Idrettsforening, får et nytt stadion med kunstgressbane, vil dette være av den største betydning for skolens virksomhet. Fotballbanen er tenkt lagt til et område som ligger ca 5 min. spasertur fra skolen Skolen og Storforshei Idrettsforening har en lang tradisjon for et nært og godt samarbeid. Dette samarbeidet har de seinere årene blitt styrket gjennom en stadig tettere dialog. Jeg tenker ikke her bare på den fysiske aktiviteten, men også på den oppdragende virksomhet. Vi på Storforshei skole har et motto for elevenes sosiale utfordringer, og utvikling. Noe omskrevet fra en italiensk forfatter heter det: Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn. Dette er et fokus som Storforshei Idrettsforening har tatt på alvor. For barn er det viktig å oppleve voksne som snakker med en tunge. Vi har noen felles verdier. En slik holdning i lokalmiljøet er med på å gi både skole, foreldre og samfunn hjelp i denne oppdragerfunksjonen. Vi skaper på den måten et lokalsamfunn som blir et flott sted å vokse opp. Storforshei skole har alt å tjene på at dette prosjektet vi bli realisert i nær framtid, og vi vil ha et tett samarbeid med Storforshei Idrettsforening gjennom hele prosessen Idrettslaget En kunstgressbane på Storforshei vil helt klart ha mest å si for fotballgruppa vår, men også flere andre aktører både innenfor og utenfor idrettslaget har allerede sett på noen av mulighetene en slik

13 bane vil åpne også for andre aktiviteter. Eksempelvis kan vi nevne at banen gir turngruppa muligheter til å arrangere turnstevner på Storforshei, noe som har vært et stort savn de siste årene grunnet mangel på rent, flatt uteområde i størrelses orden ca. en fotballbane. De har ikke sett på grus som et godt alternativ grunnet tilgrising av klær og utstyr, men kunstgress har etter hva vi forstår vist seg å være et kurant underlag. Bedre drenering rundt banen, en naturlig følge av en oppgradering av anlegget, vil komme både friidrett og ski til gode da begge aktiviteter bruker stadionområdet som aktivitetsområde (og målområde for lysløypene). Bedre drenering vil også være positivt for klubbhuset, parkerings området ved stadion og veien inn mot stadion i den forstand at disse ofte skades/nesten ødelegges i forbindelse med overvann høst og vår. Barneidretten, som ofte bruker området i forbindelse med skileik på våren, vil kunne få utvidet sin langrennssesong med tre fire uker dersom dreneringen fungerer bedre og overvannet utenfor banen ikke blir liggende som et stort, iskaldt basseng. Dansere kan legge finerplater på deler av banen i forbindelse med utendørsfremvisninger og det er lagt planer om flere større arrangementer som bygger på aktivitet og kultur i fellesskap. Skoleklasser og barnehagen, som er aktive brukere av det anlegget vi har i dag, vil kunne bruke anlegget også i regnfulle høstmåneder og i forbindelse med vårløsningen dersom underlaget er noe annet enn gjørme og overvannet tas unna uten at veier og parkeringsplass forsvinner i dragsuget. Sist, men ikke minst, vil en kunstgressbane med fungerende drenering også rundt baneområdet ha stor betydning for områdets rolle som base for friluftsliv. For å stimulere både skole, barnehage, idrettslags grupper og den jevne familie til lav terskel tilbud i form av friluftsliv, er vi helt avhengige av at tilgjengeligheten er god og at funksjonaliteten er til stede. Et rent og tørt fotballanlegg med god tilgang til idrettslagets grillsted, gapahuk, klubbhus, smørebod samt redskapsboder for fotball og sommer aktiviteter, innbyr til friluftsliv og variert aktivitet på et helt annet nivå enn dersom sentrum i området er en gjørmete grusbane med drenerings problemer langs ytterkantene. 5.0 Tegninger og planer 5.1 Oversiktskart/kommune kart M:1: Oversiktskart/ kommune kart M:1:5.000