MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Vågen læringssenter, Naustet Møtedato: Tid : Kl. 18:00 ca Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Holvik John K. AP Forfall Medlem Ekornsæter Inge Jacob H Medlem Løberg Synnøve H Forfall Medlem Pedersen Vegar L. FRP Medlem Wisnæs Randi FRP Nestleder Stangeland Johnny KRF Møteleder Medlem Valentinsen Siv Dorthea S. KRF Medlem Kjærland Heidi AP Medlem Lie Signe Marie V Varamedlem Aase Jan Inge H Møtte for Løberg Synnøve Varamedlem Førland Nina Lønning SV Møtte for Holvik John K. Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): 9. 2 forfall, 2 vararepresentanter møtte. Nestleder ledet møtet i leders fravær. Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed. Elin Davidsen møtte som sekretær. I forkant av møtet var det orientering og omvisning i Vågen læringssenter ved rektor Johannes Bjoland. Innkalling godkjent. Saker/spørsmål meldt under eventuelt. Sakliste deretter godkjent. Karmøy rådhus, Elin Davidsen sekr.

2 Saknr. 29/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte Saknr. 30/14 GODKJENNING AV SKOLER ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I SKOLENE Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar følgende tidsfrister for å søke om ny godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager: Håland skole (Torvastad skole og kultursenter): Skudenes ungdomsskole: Stangeland ungdomsskole: Stokkastrand skole: Vormedal ungdomsskole: Åkra skole: Vågen læringssenter: Saknr. 31/14 ÅKRA SOKNERÅDSBARNEHAGE OG ETTERBETALING AV TILSKUDD Behandling: Pedersen (FrP) foreslo følgende ny tekst i forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at for å kunne redusere tilskudd for private barnehager i 2014 med kr. 3, 7 millioner i forbindelse med etterbetaling for private barnehager i 2012, flyttes kr fra budsjettramme barnehage (funksjon 201) til skole (funksjon 202). Pedersens forlag enstemmig vedtatt. Side 2 av 5

3 Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at for å kunne redusere tilskudd for private barnehager i 2014 med kr. 3, 7 millioner i forbindelse med etterbetaling for private barnehager i 2012, flyttes kr fra budsjettramme barnehage (funksjon 201) til skole (funksjon 202). Saknr. 32/14 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR - PLANPROGRAM Behandling: Valentinsen (KrF) fremmet følgende tilleggsforslag: Hovedutvalg oppvekst og kultur ønsker at det i kommunedelplan kultur også blir sett på behov og løsning av kulturhusbygg som kulturarena. Innstillingen enstemmig vedtatt. Valentinsens tilleggsforslag fikk 3 stemmer (KrF 2, FrP 1) og falt Vedtak: Hovedutval oppvekst og kultur vedtar planprogram for kommunedelplan kultur, som ledd i oppstarten av arbeidet med kommunedelplan for kultur. Ein kommunedelplan for kultur vil skape føreseielege utviklingskår for det rike kulturlivet i Karmøy kommune. Saknr. 33/14 REFERATSAKER Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner i ikke kommunale barnehager Til etterretning. 2. Den kulturelle spaserstokken melding om fordeling av midler til kommunene i Rogaland Til etterretning. 3. Den nasjonale frivillighetsprisen 2014 Til etterertning. 4. Rådsmøte i Stiftelsen Vigsnes Grubeområde Fung. leder foreslo at hovedutvalget tok opp henvendelsen som sak. Enstemmig tatt opp som sak. Hoveutvalg oppvekst og kultur vedtok med 8 stemmer mot 1 (H) å oppnevne representant til Rådsmøtet i Stiftelsen Vigsnes Grubeområde. Side 3 av 5

4 Fung. leder foreslo å oppnevne Simon Næsse (Ap) som representant i Rådsmøte i Stiftelsen Vigsnes Grubeområde. Forslaget vedtatt med 8 stemmer mot 1 (H). Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur oppnevner Simon Næsse (Ap) som representant i Rådsmøte i Stiftelsen Vigsnes Grubeområde. Saknr. 34/14 ØKONOMISK STATUSRAPPORT Statusrapport utdelt. Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed orienterte. Til orientering. Saknr. 35/14 EVENTUELT Randi Wisnæs (FrP)stilte spørsmål om sparte lønnsutgifter i forbindelse med lærerstreiken. lærere som tar videreutdanning blir satt til å undervise i fag de tar fordypning i. Oppvekst og kultursjef svarte. 2. Valentinsen (KrF) stilte spørsmål om hvordan streiken blant lærere ble håndtert i forhold til elevene. Oppvekst og kultursjefen svarte. 3. Ekornsæter forslo at hovedutvalget ba om en sak vedrørende følgende: Leksehjelpordning bedre og mer målrettet leksehjelp De rødgrønne innførte lovfestet plikt for alle kommuner å tilby leksehjelp i klasse i barneskolen. Dette er lite fleksibelt og er innført der behovet er minst. Foreldrene har vanligvis bedre mulighet til å hjelpe barna med lekser i barneskolen, mens mange foreldre opplever at de kommer til kort og at det er vanskelig å følge opp barnas lekser på ungdomsskolen. Ergo, elevene har større behov for leksehjelp på ungdomsskolen. Stortinget vedtok i juni 2014 en mer fleksibel ordning hvor kommunen selv bestemmer den lokale ordningen når vi vil tilby leksehjelp. Side 4 av 5

5 Karmøy Høyre vil be administrasjonen utrede og legge frem en sak hvor følgende forhold vektlegges,med hensikt å gi bedre og mer målrettet leksehjelp: der det er pedagogisk riktig og mest virkningsfullt der behovet er størst der elever kan stå i fare for å falle ut av skolen for å forebygge frafall der foreldre kommer til kort og det er vanskelig å følge opp barnas lekser Det skal i tillegg vurderes hvilken kompetanse som kreves og hvordan dette kan gjennomføres iht nåværende økonomisk ramme for leksehjelp. Hovedutvalg oppvekst og kultur ber om sak vedrørende ovennevnte. 4. Ekornsæter (H) stilte spørsmål om status for Haugalandsløftet og spesialundervisningen generelt. Orientering i desembermøtet. 5. Ekornsæter (H) foreslo følgende: Hovedutvalget ber om et notat som sendes representantene snarest, men ikke senere enn en uke før oktobermøtet: Hvilke rapporter, og hvor hyppig rapporteres det i barne- og ungdomsskolen? Hvilke krav er lokale, og hvilke er nasjonale? Hvilke muligheter har en for bruk av IKT for automatisk registrering og rapportering? Hvilke andre forhold medfører redusert tid til å forberede undervisningen? Hvordan sikrer skolene at det blir gitt mer tid til lærer ift. elevrettet arbeid? Hvordan sørger administrasjonen og skolene for at den fordypning, i form av etter- og videreutdanning som lærerne tar, videreformidles og blir tatt i bruk i skolen. Hvordan sikrer administrasjonen og skolens ledelse at metoder, samarbeidsformer og den fordypning som er tilegnet ift. hva forskningsbasert resultat viser fungerer best, blir brukt i skolen? Har lærerne formell kompetanse eller faglig fordypning ift de fagene en underviser i, og brukes ressursene riktig ift. dette. Notat utarbeides. 6. Lukket møte, jf. kommunelovens Oppvekst og kultursjefen orienterte. Side 5 av 5

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3026 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte

7 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 18: Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Holvik John K. AP Medlem Ekornsæter Inge Jacob H Medlem Løberg Synnøve H Medlem Pedersen Vegar L. FRP Medlem Wisnæs Randi FRP Nestleder Stangeland Johnny KRF Medlem Valentinsen Siv Dorthea S. KRF Medlem Kjærland Heidi AP Forfall Medlem Lie Signe Marie V Forfall Varamedlem Dybdahl Monika Beate K. AP Møtte for Kjærland Heidi Varamedlem Førland Nina Lønning SV Møtte for Lie Signe Marie(V) Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): 9. 2 forfall, 2 varamedlemmer Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed. Elin Davidsen møtte som sekretær. I forkant av møtet var det orientering om ungdomsskolesatsingen ved pedagogisk psykologisk rådgiver Britt-Mona Vang. Utlagt på representantenes bord: Karmøy kommunes årsmelding 2013 Innkallinggodkjent. Spørsmål/saker meldt under eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Karmøy rådhus, Elin Davidsen sekr.

8 Saknr. 21/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møtet Saknr. 22/14 BIBLIOTEKPLAN I KARMØY KOMMUNE Behandling: Holvik (Ap) foreslo å endre 2. avsnitt til: Kostnadene ved denne strukturen innarbeides i driftsbudsjettet fra 2015, slik at bemanningsnivået opprettholdes tilsvarende dagens nivå. Ekornsæter (H) foreslo, på vegne av KrF, Frp og H, å endre 2. avsnitt til: Karmøy kommunestyre vedtar å opprettholde dagens struktur med ett hovedbibliotek og 3 filialer ved at kostnader knyttet til strukturen innarbeides i driftsbudsjettet fra Valentinsen (KrF) foreslo følgende tillegg: Samlokalisering av kombinasjonsbibliotek vurderes i kommende skolebruksplan. Innstillingen med endringsforslaget, fremsatt av Ekornsæter, vedtatt med 6 stemmer mot 3 (2Ap, 1 SV) stemmer for Holviks forslag. Valentinsens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Bibliotekplanen for Karmøy kommune. Karmøy kommunestyre vedtar å opprettholde dagens struktur med ett hovedbibliotek og 3 filialer ved at kostnader knyttet til strukturen innarbeides i driftsbudsjettet fra For å videreføre driften ved Åkrehamn bibliotekfilial ut 2014 vil kulturavdelingen ved omprioritering av interne midler dekke merkostnader på kr Karmøy kommunestyre vedtar å prøve ut selvbetjent bibliotek i henhold til bibliotekplanen. Investeringskostnadene innarbeides i investeringsbudsjettet for Samlokalisering av kombinasjonsbibliotek vurderes i kommende skolebruksplan. Side 2 av 4

9 Saknr. 23/14 TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre tar "Tilstandsrapport 2013 for den offentlige grunnskolen i Karmøy" til etterretning. Saknr. 24/14 KLAGE PÅ AVSLAG - KULTURMIDLER 2014 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekt og kultur opprettholder avslaget fra NAV-brukerne Karmøy, da de ut fra vedtatte retningslinjer oppfattes som en interesseorganisasjon. Saknr. 25/14 KLAGE PÅ TILDELTE TRENINGSTIDER Behandling: Valentinsen (KrF) foreslo: Klagen tas til følge for KRIK Avaldsnes. Innstillingens pkt. 1 enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt. 2 vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer (2 KrF, 2 FrP) for Valentinsens forslag. Vedtak: Klage fra Karmøy badmintonklubb tas ikke til følge. Klage fra Krik Avaldsnes tas ikke til følge. Saknr. 26/14 REFERATSAKER Behandling: Referatsaken enstemmig tatt til etterretning. Side 3 av 4

10 1. Notat fra avdelingssjef kultur vedrørende Besøkende for offentlig bading ved Karmøyhallen Til etterretning. 2. Kopi av skriv til riksantikvaren vedrørende Invitasjon til utviklingsnett organiseringen av kulturminneforvaltning i kommunene med vekt på byantikvarens rolle og ansvar Til etterretning. 3. Korrespondanse mellom oppvekst- og kulturetaten og fylkesmannen Ang. Fylkesmannens vedtak om å definere Åkra Sokneråds barnehage som privat barnehage. Til etterretning. Saknr. 27/14 ØKNONOMISK STATUSRAPPORT Behandling: Økonomisk statusrapport pr. april/mai utdelt. Orientering ved oppvekst- og kultursjef, stabssjef oppvekst og kultur og avdelingssjef skole. Til orientering. Saknr. 28/14 EVENTUELT Forslag om endringer i møteplanen - høsten 2014 Møtet 22. oktober flyttes til mandag 20. oktober Møtet 3. desember flyttes til mandag 1. desember Enstemmig vedtatt. 2. Løberg (H) spurte vedrørende Vikingfestivalen/Karmøy kulturopplevelser. Oppvekst- og kultursjef svarte og viste til sak vedrørende Karmøy kulturopplevelser som skal behandles i kommunestyret 10. juni. 3. Etterutdanning lærere status Avdelingssjef skole orienterte. Side 4 av 4

11 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 29/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: J44 Arkivsaksnr.: 12/1889 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur GODKJENNING AV SKOLER ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I SKOLENE Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar følgende tidsfrister for å søke om ny godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager: Håland skole (Torvastad skole og kultursenter): Skudenes ungdomsskole: Stangeland ungdomsskole: Stokkastrand skole: Vormedal ungdomsskole: Åkra skole: Vågen læringssenter:

13 SAKSFRAMSTILLING Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har som formål å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Det er uomtvistelig at skoleelevene har krav på et godt arbeidsmiljø. Forskriften om miljørettet helsevern og opplæringsloven utgjør regelverket som skal ivareta dette. Det ansvaret som kommunen har som godkjennings- og tilsynsmyndighet tilsier at kommunen skal ha oversikt over alle godkjenningspliktige skoler det være seg offentlige eller private og elevenes skolemiljø. Forskriftens 6 stiller krav om at alle skoler skal være godkjente. For å bli godkjent, må den enkelte skole oppfylle kravene i forskriften. Kommunen er godkjenningsmyndighet, og har ansvar for å gi råd og veiledning i forbindelse med godkjenningsprosessen. I rundskriv I-1/2012 presiserer Helse- og omsorgsdepartementet at det ikke er anledning til å gi midlertidige godkjenninger eller godkjenninger «på vilkår». Kommunen har i henhold til forskriftens 26 en mulighet til å gi dispensasjon fra kravene, det være seg midlertidig eller permanent. Bruken av dispensasjon skal imidlertid være restriktiv, og det er en begrensning i hvilke krav det kan dispenseres fra. I tillegg har kommunen som tilsynsmyndighet ansvar for å føre et forsvarlig og regelmessig tilsyn, og følge opp eventuelle forhold som tilsier at miljøet er uforsvarlig, herunder skoler som ikke har søkt om godkjenning. Kommunen har ansvar for og må kunne dokumentere i sitt internkontrollsystem at godkjennings- og tilsynsoppgaven blir ivaretatt på en måte som sikrer uavhengighet og likebehandling. Dette innebærer for eksempel at oppgaven ikke kan legges til skoleetaten eller den etaten som har ansvar for skolebyggene. I Karmøy kommune er det kommuneoverlegen som har ansvaret for godkjenning av og tilsyn med skolene etter forskriften om miljørettet helsevern. Godkjenning av skolene i Karmøy Den første runden med godkjenning av grunnskolene etter forskriften ble påbegynt i Etter at søknadene fra skolene var vurdert, fant kommuneoverlegen at 13 av skolene ikke kunne godkjennes. Disse skolene ble i kommunestyrets vedtak av gitt midlertidig dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften. Dispensasjonen var gyldig til den Teknisk etat utarbeidet en tiltaksplan for å rette opp avvik. Tiltakene har vært gjennomført etter planen. I etterkant av dette har det ikke vært søkt på nytt om godkjenning av de aktuelle skolene, eller skoler som har hatt driftsmessige endringer/utbygginger. Det har heller ikke vært ført tilsyn med skolene. I prinsippet har flere av de kommunale skolene i Karmøy vært drevet uten godkjenning i mer enn ti år. Det har derfor vært svært nødvendig å gjennomføre en ny søknads- og godkjenningsprosess skoleåret søkte alle de kommunale grunnskolene i Karmøy om godkjenning, også de skolene som

14 ble godkjent i Privatskoler må ha godkjenning etter forskriften for å kunne starte sin virksomhet. To av de tre privatskolene i Karmøy søkte og ble godkjente i 2012, den tredje i Som et resultat av godkjenningsprosessen har 19 av Karmøys 26 grunnskoler nå en gyldig godkjenning. De tre private grunnskolene inngår i dette tallet. Syv skoler er ikke godkjent, hovedsakelig på grunn av mangelfullt internkontrollsystem og at enkelte av kravene til inneklima ikke er oppfylt. Forholdene ved disse skolene er imidlertid ikke av en slik karakter at kommuneoverlegen har funnet grunn til å fatte hastevedtak om stengning av virksomheten, men har bedt om en snarlig plan som viser hvilke tiltak som iverksettes for å rette på forholdene. I etterkant må de aktuelle skolene søke om godkjenning på nytt. Kommuneoverlegen oppsummerte godkjenningsprosessen i hovedutvalg oppvekst og kulturs møte

15 Kommentarer til tiltaksplan Oppvekst- og kultursjefen ved avdelingssjef skole vil følge opp de enkelte skolene, påse at avvik utbedres og at ny søknad om godkjenning etter forskrifter om miljørettet helsevern sendes inn. Når nytt IK-system innføres i kommunen, må den enkelte skoles system innpasses i dette. 1. Håland skole Høsten 2015 står nye Torvastad skole og kulturhus ferdig. Elevene som nå går ved Håland skole flyttes dit. En mener derfor at det ikke er nødvendig med andre tiltak enn de Håland skole praktiserer. Av kommunelegens kommentar fremgår det at luftkvaliteten i gamlebygget ved befaring fremstår som god. Frist for gjennomføring av tiltak: Ingen nye tiltak. Skolen legges ned høsten 2015, elevene overføres til Torvastad skole og kulturhus Frist for ny søknad om godkjenning: Torvastad skole og kulturhus må søke om godkjenning før oppstart høsten 2015, senest Skudenes ungdomsskole Av kommuneoverlegens kommentar fremgår det at IK-systemet som sådan er helhetlig og gjennomtenkt. Rektor som er nyansatt har imidlertid ikke fått satt seg tilstrekkelig inn i forskriften, og kjenner ikke godt nok til hvordan IK-systemet skal revideres og oppdateres. Frist for gjennomføring av tiltak: Frist for ny søknad om godkjenning: Stangeland ungdomsskole På grunn av renovering/ombygging av skolen, var ventilasjonsanlegget slått av i en periode. Det var laget rutiner for manuell utlufting, men disse ble ikke fulgt. Ventilasjonsanlegget er nå i funksjon igjen. Mens skolen rehabiliteres, brukes fhv. Sund skole som avlastningsbygg for ett klassetrinn. Dette er forbigående, men en må allikevel forsikre seg om at elevenes arbeidsmiljø er forsvarlig. Frist for gjennomføring av tiltak: Frist for ny søknad om godkjenning: Når renovering/ombygging er sluttført, senest Stokkastrand skole Er under prosjektering. Frist for gjennomføring av tiltak og ny søknad om godkjenning: Når ventilasjonssystem er på plass, senest Vormedal ungdomsskole Må sees i sammenheng med budsjettvedtak vedrørende oppgradering av bygningsmassen. Hvis det viser seg nødvendig, midlertidige tiltak som større utskifting av lysrør, flere lysarmatur.

16 Frist for gjennomføring av tiltak: Sees i sammenheng med budsjettvedtak Frist for ny søknad om godkjenning: Sees i sammenheng med budsjettvedtak. Dersom midlertidige tiltak: Åkra skole Inneklimamålinger fra 2009 som ikke var tilfredsstillende, må følges opp med nye målinger med henblikk på eventuelle nødvendige tiltak. Frist for gjennomføring av tiltak: Frist for ny søknad om godkjenning: Vågen læringssenter Ved avdeling Tårnet utføres renholdet av renholdsavdelingen, ved avdeling Holmen er det elever og lærere som til nå har utført dette arbeidet uten tilfredsstillende renholdsplan. Avdeling Holmen har ikke vaktmestertjenester, slik at de ansatte og rektor må sørge for å ivareta en del funksjoner som naturlig hadde vært tillagt en vaktmester. Ut fra den type aktiviteter som utføres ved Holmen skole, håndterer elevene verktøy og utstyr som fordrer sterkt fokus på sikkerhet og beredskap. Kommuneoverlegen kommenterer at sikkerheten for elevene trolig er godt ivaretatt i praksis. Det har vært få/ingen alvorlige uhell de siste årene. Det må imidlertid kunne dokumenteres at sikkerhetsopplæring er foretatt. Frist for gjennomføring av tiltak: Frist for ny søknad om godkjenning:

17 Tiltaksplan godkjenning av skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Målsetting: Alle kommunale grunnskoler skal være godkjent innen Skole Avvik Tiltak Ansvar 1. Håland Manglende universell utforming i deler av skolen Manglende automatisk ventilasjon i «gamlebygget» Skolen opprettholder strategier som ivaretar funksjonshemmet elev Luftkvalitet ivaretas gjennom eksisterende Rektor Rektor rutiner for manuell utluftning 2.Skudenes Klasserom i dårlig forfatning Mangelfullt internkontrollsystem Er allerede utbedret Rektor må få innføring i HMS-arbeid og IK-system Rektor Avd.sjef skole 3.Stangeland Manglende inneklimamålinger Manglende radonmålinger, Sund Dårlig inneluft mens ventilasjon var avslått Mangelfullt og lite anvendt internkontrollsystem Foreta målinger Foreta målinger - Skriftliggjøring av rutiner, bedre system for melding og oppfølging av avvik, oversikt over regelverk som gjelder for skolen, målsetting for Teknisk etat Teknisk etat Rektor 4.Stokkastrand Manglende automatisk ventilasjonssystem i «gamleskolen» elevenes arbeidsmiljø Automatisk ventilasjonssystem i rom elevene oppholder seg Oppfølging av eksisterende rutiner for manuell utlufting inntil vent.system er på plass Teknisk etat 5.Vormedal Dårlig belysning i klasserommene Se kommentar Teknisk etat 6.Åkra b. Mangelfull dokumentasjon på inneklima Teknisk etat Mangelfullt IK-system Rektor 7.Vågen For lite fokus på forebygging av skader og ulykker Mangelfull renholdsplan (avd. Holmen) Dokumentasjon på sikkerhetstiltak ved bruk av farlig verktøy/utstyr(avd. Holmen) Hyppigere førstehjelpsopplæring og dokumentasjon på hvem som har deltatt Mangelfullt inneklima Mangelfullt internkontrollsystem Måle CO2-verdier i enkelte klasserom Etablere skriftlige rutiner for melding og oppfølging av avvik, kunne dokumentere hvem som har deltatt på førstehjelpskurs, målsetting for elevenes arbeidsmiljø Gjennomføre risikoanalyser Etablere sjekkrutine for uteområdet Etablere forsvarlig renholdsplan Utarbeide rutinebeskrivelser, dokumentere sikkerhetsopplæring Førstehjelpskurs hvert år med lister over deltakere Gjennomføre trinn 2-målinger Tårnet (radon) Skifte ut lysarmatur (Holmen), årlig service på ventilasjonsanlegg Utarbeide system for avd. Holmen tilsvarende det som eksisterer for avd. Tårnet, lage målsetting for elevenes arbeidsmiljø Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Teknisk etat Rektor

18

19 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKOLER ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I SKOLENE Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 30/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar følgende tidsfrister for å søke om ny godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager: Håland skole (Torvastad skole og kultursenter): Skudenes ungdomsskole: Stangeland ungdomsskole: Stokkastrand skole: Vormedal ungdomsskole: Åkra skole: Vågen læringssenter:

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 614 A10 Arkivsaksnr.: 12/2238 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Åkra sokneråds barnehage og etterbetaling av tilskudd Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at for å kunne redusere tilskudd for 2014 med 3,7 millioner til private barnehager i forbindelse med etterbetaling for 2012 til private barnehager flyttes kr fra budsjettrammen til barnehage (funksjon 201) til skole (funksjon 202).

21 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune har 34 barnehager; 25 private, 8 kommunale og 1 privat med kommunalt ansatt personale. Tidligere hadde en flere barnehager som var private med kommunalt ansatt personale da lag og foreninger ikke lenger hadde kapasitet til lønnskjøring og personalarbeid. Denne konstellasjonen ble imidlertid problematisk i Kostra- og tilskuddssammenheng og det ble nødvendig «å rydde» barnehagene i private og kommunale barnehager. Dette ble gjort i kommunestyret i sak 05/3079 men én barnehage fikk likevel fortsette som privat med kommunalt ansatt personale; Åkra sokneråds barnehage. I årsmelding til departementet registrerte Karmøy kommune barnehagen som privat, men fikk i et korrektiv i 2009 beskjed fra Fylkesmannen om at barnehagen i statlig tilskuddssammenheng og KOSTRA-sammenheng skulle behandles som kommunal barnehage. Noe Karmøy kommune har gjort siden. Etter en klage våren 2014 fra en privat barnehage i forhold til kommunens praktisering av økonomisk likeverdig behandling, konkluderte Fylkesmannen med at Åkra sokneråds barnehage er en privat barnehage og at Karmøy kommune må behandle barnehagen som privat i forhold til forskrift om likeverdig behandling da eierskapet er styrende i forhold til likeverdig behandling. Fylkesmannen la i tillegg ut en utredning om hvorvidt soknerådsbarnehager er private eller kommunale på sine nettsider den : privat-eller-kommunal/ Karmøy kommune var uenig i vedtaket fra Fylkesmannen da kommunen ikke var blitt kontaktet i klageprosessen og det etter rådmannens mening var vesentlige momenter som ikke var blitt belyst. Rådmannen utredet i brev av disse momentene i 14 punkter og ba om en ny vurdering av saken med disse som bakgrunn. Fylkesmannen svarte den at ingen av punktene var relevante og at Åkra sokneråds barnehage anses som privat eid. STATUS Oppvekst- og kultursjefen har etter dette hatt flere møter med representanter fra Åkra sokneråd for å finne en løsning. Åkra sokneråd vedtok i møte enstemmig at soknerådet ville stå som privat eier og drifter av barnehagen. Styrer, personale og fagforeninger er holdt orientert. Av hensyn til personalet ønsker en i samråd med eier at overgangen fra kommunal til privat skal gå så fleksibelt som mulig. Noen økonomiske og juridiske spørsmål gjenstår og en regner med en avklaring i løpet av høsten. ØKONOMI Fylkesmannens krav om at Karmøy kommune omgjør vedtaket til klager, en privat barnehage, betyr at kommunen må gjøre en ny beregning på tilskuddssats for Når Fylkesmannen gir klager medhold, innebærer dette at vedtaket gjelder også øvrige private barnehager. Dette har vært et viktig prinsipp for å opprettholde den tillit som er til stede mellom kommune og de private aktørene innen barnehagesektoren. En ny beregning for 2012 uten Åkra soknerådsbarnehage viser at kommunen må foreta en etterbetaling til de ikke-kommunale barnehagene på 3,7 millioner. Dette må dekkes

22 innenfor etatens budsjettramme. Som en konsekvens av at etterbetalingen på 3,7 millioner for 2012 kostnadsføres i regnskapet, har rådmannen vurdert flere muligheter til å dekke denne kostnadsøkningen. Redusering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2014 kan enten gjøres med strengere tildelingsregler til de ikke-kommunale barnehagene, for eksempel å stoppe tilskudd for barn som tas opp utenom det formelle barnehageopptaket, eller med ytterligere effektivisering i de kommunale barnehagene som da vil innebære redusert tilskuddssats. De kommunale barnehagene har hatt stor fokus på å fylle opp barnehagene det siste året. For å redusere tilskudd for 2014 med 3,7 millioner, må de kommunale barnehagene oppnå en effektivisering på kr Ved en gjennomgang av endringer i antall barn i kommunale barnehager fra januar til august, viser en beregning at største delen av beløpet vil kunne dekkes med økning i antall barn på kommunale barnehager, noe som vil gi økte inntekter fra foreldrebetaling. I tillegg må det foretas kutt i ordinære driftsmidler på kr Det vil være fornuftig at reduseringen i rammen hos barnehagesektoren må benyttes til å styrke rammen til skolesektoren, primært variabel lønn. Med disse grepene vil etaten klare å dekke etterbetalingen innenfor rammen til barnehage, og samtidig styrke den økonomiske rammen til skole og øke muligheten for økonomisk balanse i skolesektoren. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

23 SAKSPROTOKOLL - ÅKRA SOKNERÅDSBARNEHAGE OG ETTERBETALING AV TILSKUDD Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 31/14 Behandling: Pedersen (FrP) foreslo følgende ny tekst i forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at for å kunne redusere tilskudd for private barnehager i 2014 med kr. 3, 7 millioner i forbindelse med etterbetaling for private barnehager i 2012, flyttes kr fra budsjettramme barnehage (funksjon 201) til skole (funksjon 202). Pedersens forlag enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at for å kunne redusere tilskudd for private barnehager i 2014 med kr. 3, 7 millioner i forbindelse med etterbetaling for private barnehager i 2012, flyttes kr fra budsjettramme barnehage (funksjon 201) til skole (funksjon 202).

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Astrid Havn Tranøy Arkiv: 143 C Arkivsaksnr.: 14/3025 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Utvalg for samfunnsplanlegging KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR - PLANPROGRAM Forslag til vedtak: Hovedutval oppvekst og kultur vedtar planprogram for kommunedelplan kultur, som ledd i oppstarten av arbeidet med kommunedelplan for kultur. Ein kommunedelplan for kultur vil skape føreseielege utviklingskår for det rike kulturlivet i Karmøy kommune.

25 SAKSFRAMSTILLING Kultursatsinga i Karmøy har tradisjonelt sett bore preg av eit mål om at alle innbyggarane så langt som råd er skal vere sikra eit aktivt kultur- og fritidstilbud. Karmøy er ein kommune i vekst. Kommunen kan vere stolt over å ha mange aktive frivillige lag og foreiningar, og kulturskulen vår er ein av dei største i landet utanfor dei store byane. For å sikre arbeidet med å skape gode rammevilkår for eit aktivt kulturliv har Karmøy behov for eit strategisk styringsdokument for kunst- og kulturfeltet. Kommunedelplan for kultur skal vere eit verktøy for den politiske styringa og ei styringspil for det praktiske kulturarbeidet i kommunen. Planen skal bidra til å skape føreseielege utviklingsvilkår for kulturlivet, og felles mål for kulturarbeidet i kommunen. Prosessen rundt arbeidet med kommunedelplan for kultur skal sikre det frivillige liv, den kulturbaserte næringa og andre aktørar innan kulturfeltet gode høve til å involvere seg i og medverke til utarbeidinga av dei langsiktige kultursatsingane i Karmøy kommune. Jamfør kommunal planstrategi for Karmøy kommune (sak 49/12 vedtatt i kommunestyremøte 14. juni 2012), skal oppstart av strategisk kulturplan skje i Planen er i planstrategien ikkje omtala som kommunedelplan. Planstrategien er retningsgjevande men ikkje bindande. Sett i lys av at dette skal vere ein overordna plan for kunst- og kulturfeltet i Karmøy kommune, og for å sikre stor grad av medverknad frå alle aktørar vil strategisk kulturplan bli utarbeida som kommunedelplan for kultur, jamfør kap. 11 i PBL. Kommunedelplan for kultur skal vere eit strategisk styringsdokument som synleggjer Karmøy kommune sine prioriteringar på kunst og kulturfeltet frå og med 2016 til og med Med bakgrunn i dette har ei arbeidsgruppe beståande av representantar frå dei ulike kunst- og kulturfagfelta i Karmøy kommune blitt oppretta. Arbeidsgruppa består av avdelingssjef kultur John Arve Hveding, kulturkonsulent Ane Steingildra Alvestad, idrettsrådgjevar Øyvind Flatebø, kulturhusleiar Per Steinar Lie, kulturskulerektor Kirsten Jæger Steffensen og kulturrådgjevar og leiar for Kulturskrinet, Astrid Havn Tranøy. Arbeidsgruppa har ansvaret for framdrifta til planen, herunder utarbeiding av planprogram, sikring av medverknad, og innhenting av innspel frå høyringar og andre opne møte om tema i planen. Ei referansegruppe, beståande av kulturhusleiarar og andre fagfolk frå kulturavdelinga skal komme med innspel til arbeidet undervegs. Det er og oppretta ei administrativ styringsgruppe beståande av oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed, eigedomssjef Tone Merete Brekke og folkehelsekoordinator Siri Merete Alfheim. Avgrensing

26 Det eksisterer allerede kommunedelplaner for idrett og kulturminner, samt bibliotekplan, museumsplan, plan for Kulturskrinet og reiselivsplan. Kommunedelplan for kultur er tenkt som ein overordna plan for kunst- og kulturarbeidet i Karmøy, og skal takast omsyn til når omtalte planar blir rullerte. I kommunedelplan for kultur vil det bli vist til eksisterande planar innan kulturfeltet. Områda som planane dekkar vil bli omtala under mellom anna temaet kulturformidling, men ikkje som eit eige tema. Kulturplan for Karmøy vil med bakgrunn i dette omfatte visuell kunst, scenekunst, musikk, det audiovisuelle feltet, litteratur, kulturarv, kulturarenaer og det frivillige organisasjonslivet/frivilligheten.

27 Kommunedelplan kultur planprogram Foto: Kulturskrinet

28 Planprogram for kommunedelplan for kultur 1. Kvifor kommunedelplan for kultur? Karmøy er ein kommune i vekst, og kulturfeltet er stadig i røyrsle. Ein tredjedel av kommunen sine innbyggarar er barn og unge. Fleire innbyggarar tyder auka fokus på kulturtilbudet, og det stiller større krav til langsiktig satsing på feltet. Alle kommunen sine innbyggarar har rett til og krav på eit aktivt og inkluderande kulturliv. Eit godt kulturtilbud er viktig for opplevinga av at Karmøy er ein attraktiv stad å bu og vekse opp i, og med eit aktivt kulturfelt følger trivsel og god livskvalitet. For å skape gode rammevilkår for eit aktivt kulturliv har Karmøy behov for eit strategisk styringsdokument for kunst- og kulturfeltet. Kommunedelplan for kultur vil løfte kulturfeltet og forankre kulturarbeidet politisk, sikre at Karmøy kommune oppfyller krava i kulturlova, og sikre aktiv involvering og medverknad i befolkninga på kulturfeltet. Kommunedelplan for kultur skal vere eit verktøy for den politiske styringa og ei styringspil for det praktiske kulturarbeidet i kommunen. Planen skal bidra til å skape føreseielege utviklingsvilkår for kulturlivet, og felles mål for kulturarbeidet i kommunen. Jamfør kommunal planstrategi for Karmøy kommune (sak 49/12 vedtatt i kommunestyremøte 14. juni 2012), skal oppstart av strategisk kulturplan skje i Kommunedelplan for kultur skal vere eit strategisk styringsdokument som synleggjer Karmøy kommune sine prioriteringar på kunst og kulturfeltet frå og med 2016 til og med Ved å gjennomføre kulturplanen som ein kommunedelplan blir det frivillige, den kulturbaserte næringa og andre aktørar innan kulturfeltet sikra gode vilkår for å involvere seg i og medverke til utarbeidinga av dei langsiktige kultursatsingane i Karmøy kommune. Kultursektoren er ein dynamisk arena med mange aktørar som både er utøvande og aktivt oppsøkande. Kunst- og kultur som interessefelt er mangesidig og personleg, og kulturelle møteplassar gjev rom for meiningsutveksling og personlege erfaringar. Kultur som næring er eit stadig veksande felt, og fleire av den oppveksande generasjon vil arbeide innanfor denne sektoren. Kommunen sine aktørar på kulturfeltet har eit stort ansvar for å tilrettelegge og sikre at alle i Karmøy får aktivt ta del i kulturlivet, både som skapande og deltakande. Med bakgrunn i dette har oppvekst- og kultursjef tatt initiativ til oppretting av ei arbeidsgruppe som skal sikre framdrift i eit planarbeid. Arbeidsgruppa har ansvar for å skape stor grad av medverknad frå dei ulike aktørane innan feltet, og innarbeide innspel frå høyringar og andre møte omkring aktuelle plantema. 2. Bakgrunn for planarbeidet Kommunedelplan for kultur skal vere eit strategisk styringsdokument som synleggjer Karmøy kommune si satsing på kunst- og kulturfeltet i kommunen. Kommunedelplanen skal samstundes sikre ei aktiv implementering av kulturlova og andre relevante lovar.

29 Nasjonale lovar Kulturlova (2007) Kulturlova er meint å gje klart uttrykk for det ansvaret det offentlege har for å leggje til rette for at alle kan få tilgang til kulturopplevingar. Tilrettelegging blir eit delt ansvar mellom kommune, stat og fylke. Noreg skal vere ein leiande kulturnasjon som vektlegg kulturdimensjonen i alle delar av samfunnet. Kommunedelplan kultur skal sikre at Karmøy kommune planmessig følger opp det ansvaret som følger etter kulturlova om å: fremja og legge til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd sikre at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk syte for at kulturlivet har føreseielege utviklingskår fremja kvalitet og profesjonalitet i kulturtilbodet gjennom å støtte tiltak økonomisk, iverksetje og finansiere eigne tiltak Odelstingsproposisjon 50 dokumentet bak kulturlova seier: Kulturlova er ei generell lov som slår fast det ansvaret offentlege styresmakter har for kulturverksemd og som skal gje einskildindivid reelt høve til å delta i kulturverksemd. Lova forpliktar til satsing på kulturfeltet, på lik linje med svært mange andre område i samfunnet som er regulerte på samme måte. Kulturlova er meint å gje klart uttrykk for det ansvaret det offentlege har for å leggje til rette for at folket kan få tilgang til kulturopplevingar. Føremålet skal vere å sikre eit mangfald av kulturaktivitetar over heile landet, og å sikre alle tilgang til eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod. Ei slik lov vil vere tenleg når det gjeld å synleggjera den viktige rolla kulturen har i samfunnet, og vil gje det kulturpolitiske feltet tyngd og status. Grunnlova paragraf 100 Det såkalla infrastrukturkravet: «at legge forholdene til rette for en aaben og oplyst offentlig samtale» FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar (1966) Artikkel 15 gjeld som norsk lov Alle har rett til å delta i kulturlivet FN-konvensjonen om barn sine rettighetar (1989) Artikkel 31 gjeld som norsk lov Alle barn har rett til å delta i kunst og kulturlivet Andre relevante lover for planarbeidet. Plan- og bygningslova (2008) Arkivlova (1992) Lov om folkebibliotek (1985) Kulturskolelova ( 13-6 i Opplæringslova) (1997) ny rammeplan snart Oversikt over andre lovar som kan verke inn på arbeidet Lov om kulturminner (1978) Folkehelselova

30 Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Lov om film og videogram (1988) Lov om vaksenopplæring Nasjonale føringar Stortingsmeldingar Kulturpolitikk fram mot St.meld. nr. 48 ( ) Idrettslivet i endring St.meld. nr. 14 ( ) Den norske idrettsmodellen St. meld. Nr. 26 ( ) Kulturell skulesekk for framtida St.meld. nr. 8 ( ) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St.meld. nr. 24 ( ) Bibliotek St.meld. nr. 23 ( ) Framtidas museum St.meld. nr. 49 ( ) Leve med kulturminner St.meld. nr. 16 ( ) Framtid med fotfeste Kulturminnepolitikken Meld. St. 35 ( ) Fortid former framtid Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk (NOU 2002:1) Kultur og næring St.meld. nr. 22 ( ) Frivillighet for alle St.meld. nr. 39 ( ) Kultur, inkludering og deltaking St. meld. nr. 10 ( ) Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) Tverrdepartemental handlingsplan for kulturnæringene «Fra gründer til kulturbedrift» (2013) Kulturpolitikk fram mot St.meld. nr. 48 ( ) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv - St. meld. nr. 24 ( ) Knutepunkt - St. meld. nr. 10 ( ) Samspill (Rytmisk musikk) - St. meld. nr. 21 ( ) Bak kulissene (Scenekunst) - St. meld. nr. 32 ( ) Mål og mening (Språk og litteratur) - St. meld. nr. 35 ( ) Den kulturelle skolesekken - St. meld. nr. 8 ( ) Mestring, muligheter og mening (Den kulturelle spaserstokken) - St. meld. nr. 25 ( ) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold (Vidareføring av kulturelt mangfald) - St. meld. nr. 17 ( ) + Rapport Visuell kunst - St. meld nr. 23 ( ) Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen : Skapende læring Lokalt kulturliv i endring Lokalt kulturliv i endring (2009, Egeland og Villa) bygger på eit forskingsprosjekt om endringar i lokalt kulturliv som vart gjennomført i perioden , finansiert av Norsk Kulturråd. Føremålet med boka er å inspirere til refleksjon og debatt om lokalt kulturliv. Rundskriv om satsing på barn og unge Årleg rundskriv frå barne- og likestillingsdepartementet om regjeringas generelle satsing på barn og unge, som også inneheld rettesnorer for kulturelt arbeid med barn og unge.

31 Kulturløftet I & II ( & ) Kulturløftet inneber ei satsing på at kulturen sin status som samfunns- og politikkområde skal hevast og at Noreg skal være ein ledande kulturnasjon som legg vekt på kultur i alle delar av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg sjølv. Samtidig har satsing på kultur mykje å seie for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplassar, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Regionale føringar Fylkesutvalget vedtok i sitt møte , sak 105/10, at det skal setjast i gang ei revisjon av Strategisk kulturplan. Planen vil omhandle fylkeskommunen si rolle i kulturpolitikken i Rogaland, og primært gje føringar for korleis Rogaland fylkeskommune plasserer seg i høve til lokale og statlige aktører på kulturfeltet med omsyn til strategiar og prioriteringar. Karmøy kommune sine føringar Karmøy kommune ynskjer å lage ein kommunedelplan for kultur med utgangspunkt i at kunst og kultur er ein verdi i seg sjølv. Samstundes kan kulturaktivitetar ha positiv effekt på tema som folkehelse, reiseliv, tettstads- og næringslivsutvikling. 3. Planprogram og rammer for arbeidet Plan- og bygningslova Etter 4-1 i plan- og bygningslova skal det for alle regionale planar og kommuneplanar, og for reguleringsplanar som kan ha vesentlege innverknadar på miljø og samfunn, som ledd i varslinga av planoppstart utarbeidas eit planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er eit verktøy for å styrke tidleg medverknad og gode planprosessar. Programmet skal avklare rammer og premissar for arbeidet samt klargjere formålet med planen. Samstundes med at planprogrammet blir lagt ut på høyring skal det varslast om oppstart av planarbeidet. Oppstart av planarbeidet vil bli annonsert og aktuelle høyringsgrupper vil bli kontakta. Planprogrammet vert fastsett etter det offentlege ettersynet og skal ligge til grunn for planarbeidet. 4. Innhald Her kjem tema som skal innehalde status, mål og tiltak. Tema kan endrast undervegs etter innspel frå aktørane. - Barn og unge - Eldre - Kultur og næring - Arena for kultur - Frivillighet - Profesjonell kulturproduksjon

32 - Samarbeid med andre aktørar, kommuner og fylket - Kulturformidling, kulturdeltakelse og mangfald - Internasjonalisering - Kommunale støtteordningar - Kommunen som kulturformidlar 5. Organisering og medverknad Arbeidet med kommunedelplan for kultur blir gjennomført av oppvekst- og kulturetaten. Det er satt saman ei tverrfagleg arbeidsgruppe leia av kulturavdelinga. Arbeidsgruppa består av avdelingssjef kultur John Arve Hveding, kulturkonsulent Ane Steingildra Alvestad, idrettsrådgjevar Øyvind Flatebø, kulturhusleiar Per Steinar Lie, kulturskulerektor Kirsten Jæger Steffensen og kulturrådgjevar og leiar for Kulturskrinet, Astrid Havn Tranøy. Arbeidsgruppa har ansvaret for framdrifta til planen, herunder utarbeiding av planprogram, sikring av medverknad, og innhenting av innspel frå høyringar og andre opne møte om tema i planen. Ei referansegruppe, beståande av kulturhusleiarar og andre fagfolk frå kulturavdelinga, skal komme med innspel til arbeidet undervegs. Det er og oppretta ei administrativ styringsgruppe. Kommunedelplanen si styringsgruppe består av: *Oppvekst og kultursjef Ørjan Røed *Eiendomssjef Tone Merete Brekke *Folkehelsekoordinator Siri Merete Alfheim Medverknad Medverknad i plan- og beslutningsprosessar er eit grunnleggande prinsipp som skal sikrast for alle berørte interesser og myndigheter. Deltaking og demokrati skaper bedre resultat av planlegginga. Som det følger av plan- og bygningslovens 5-1 skal kommunen legge til rette for medverknad. Kommunen har eit særskilt ansvar for å sikre aktiv medverknad frå grupper som krever spesiell tilrettelegging. Arbeidsgruppa skal legge til rette for dialog i alle faser av planprosessen jf Særlege omsyn skal takast til barn og unge sine oppvekstvilkår, og det skal vere høg grad av involvering av aktuelle målgrupper. Medverknaden skal samstundes styrast slik at han blir gjennomført med god struktur. Kommunen skal legge til rette for at organisasjonar og enkeltpersonar skal involverast i planarbeidet for å få dei nødvendige debattar og innspel. Ambisjonsnivået må vere realistisk og tilpassa kommunen sine ressursar slik at ein er sikker på at gjennomføring er realistisk. Hovedtyngda av medverknadsprosessen skal skje tidleg i planprosessen, då mulighetene for konstruktive innspel då er størst. Med bakgrunn i dette vil Karmøy kommune legge opp til ein dialogbasert prosess der arbeidsgruppa får ansvar for å legge til rette for ulike arenaer for dialog. Arenaer kan vere opne folkemøte, dialogmøter med ulike brukergrupper, ungdomsklubbar, eldreorganisasjonar, lag og organisasjonar, talspersonar for grupper med særskilte behov som barn, eldre og funksjonshemma, idedugnadar og dialog via internett, til dømes gjennom bruk av sosiale medier.

33 Det skal leggast ut informasjon om planprosessen på internett og andre tilgjengelege stader i lokalsamfunnet og det skal arrangerast høyringar. Arenaer for medverknad og dialog særskilt for barn og unge kan vere barnas kommunestyre, kommunale elevråd og Kulturskrinet sine samlingar for elevvertar ved skulane. Representantar for dei viktigaste interessegruppene kan inviterast til høyringar, og barnehagar og møteplassar for eldre kan oppsøkast. Eitt spennande døme på korleis ein kan involvere aktørar er Barnetråkk. Barnetråkk er ein spanande metode som kartlegger kor barn og unge beveger seg på fritida, ved at dei teiknar dei inn på eit kart. Dette nyttast i kartlegging av fritidsaktivitetar og kan vere nyttig når ein skal planlegge satsingar i ein kulturplan. Barnetråkk kan heilt sikkert omstillast til ein slags Kulturtråkk, for å kartlegge innbyggarane sine kulturaktivitetar. 6. Framdriftsplan Utarbeiding av planprogram Sommer 2014 Varsel om oppstart/planprogram på høring Høst 2014 Informasjonsmøte/folkemøte Høst 2014 Vedtatt planprogram Høst 2014 Utarbeiding av plandokument og utredninger Høst 2014-Høst 2015 Planforslag til utvalg Høst/vinter 2015 Planforslag på høring Høst/vinter 2015 Informasjonsmøte/folkemøte Høst/vinter2015 Vedtatt plan Vinter 2015/16

34 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR - PLANPROGRAM Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 32/14 Behandling: Valentinsen (KrF) fremmet følgende tilleggsforslag: Hovedutvalg oppvekst og kultur ønsker at det i kommunedelplan kultur også blir sett på behov og løsning av kulturhusbygg som kulturarena. Innstillingen enstemmig vedtatt. Valentinsens tilleggsforslag fikk 3 stemmer (KrF 2, FrP 1) og falt Vedtak: Hovedutval oppvekst og kultur vedtar planprogram for kommunedelplan kultur, som ledd i oppstarten av arbeidet med kommunedelplan for kultur. Ein kommunedelplan for kultur vil skape føreseielege utviklingskår for det rike kulturlivet i Karmøy kommune.

35 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3031 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur REFERATSAKER Forslag til vedtak: 1. Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner i ikke kommunale barnehager 2. Den kulturelle spaserstokken melding om fordeling av midler til kommunene i Rogaland 3. Den nasjonale frivillighetsprisen Rådsmøte i Stiftelsen Vigsnes Grubeområde

36 Oppvekst- og kulturetaten Notat til orientering Til: Kopi: Fra Hovedutvalg oppvekst og kultur : Avd. sjef barnehage Tove Steingildra Arkivkode Arkivsaknr./løpenr. Dato 223 A10 12/ / REFUSJON AV KOSTNADER KNYTTET TIL BARN FRA ANDRE KOMMUNER I IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER BAKGRUNN Barnehagelovens 14 regulerer kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I følge 11 i forskrift om likeverdig behandling, gis kommuner der barn bosatt i andre kommuner med plass i kommunens private barnehager, rett til refusjon av tilskudd fra bostedstedskommunen. Etter spørsmål fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, har Utdanningsdirektoratet bekreftet at en kommune med barn i privat barnehage som er bosatt i en annen kommune kun kan kreve refusjon fra bostedskommunen dersom barnehagen der barnet har plass, har vedtektsfestet en geografisk opptakskrets. Utdanningsdirektoratets merknader til forskriftens 11 Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner, sier at en forutsetning for at vertskommunen skal ha rett til refusjon, er at det aktuelle barnet er omfattet av den ikke-kommunale barnehagens opptakskriterier som er regulert i Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage 2. Barnehagen skal altså opplyse både om opptakskriteriene og opptakskretsen i vedtektene for barnehagen. STATUS Foreldre på Haugalandet søker barnehageplass der det er mest praktisk for den enkelte familie og der det er ledig plass i barnehager som er aktuelle. Dette innebærer at foreldre som bor i søndre del av Haugesund og jobber på fastlands-karmøy har søkt og fått barnehageplass i barnehager i Karmøy. På samme måte har foreldre i Karmøy søkt og fått plass ved barnehager i Haugesund som ligger praktisk til for dem. Våren 2014 hadde 40 barn med bosted Karmøy kommune plass i Haugesundsbarnehager. 68 barn med bosted Haugesund kommune hadde plass i Karmøy barnehager. Det blir hvert halvår søkt gjensidig refusjon for hverandres barn fra de ulike kommunene. Ved en gjennomgang av de ikke-kommunale barnehagenes vedtekter, viser det seg at alle åpner for at barn fra andre kommuner kan gis plass i deres barnehager. Gjennom samordnet opptak i henhold til barnehagelovens 12, et godt elektronisk opptakssystem og gjennom et godt samarbeid med styrerne, sørges det for at opptaket skjer i henhold til