Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 29/12 Innhold Forslag til uttalelse til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk i Norge PS 30/12 Samhandlingsreformens resterende 7 avtaler med helseforetaket 2012 PS 31/12 PS 32/12 PS 33/12 PS 34/12 PS 35/12 PS 36/12 PS 37/12 PS 38/12 PS 39/12 PS 40/12 Utbyggingsavtale for infrastruktur ved nordre kvartal av Findusområdet 2. gangsbehandling av detaljregulering for Håja barnehage og boliger ved Fv. 391 Håja barnehage, nytt bygg Innstilling levering og porteføljeforvaltning av elektrisk energi Kvartlalsrapport 1.kvartal Hammerfest parkering KF Kvartalsrapport 1.kvattal Hammerfest havn KF Kvartalsrapport 1.kvarrtal Hammerfest eiendom KF Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest kommune Årsrapport 2011 Hammerfest kommune, Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF Årsrapport Skatteoppkreveren i Hammerfest PS 41/12 Kontrollutvalgets årsmelding 2011 PS 42/12 Rapport forvaltningsrevisjon - økonomistyring 2012 PS 43/12 PS 44/12 PS 45/12 PS 46/12 PS 47/12 Forvaltningsrevisjon overordnet analyse Budsjettregulering investeringer vann og avløp Regnskap Hammerfest Eiendom KF Regnskap Hammerfest Havn KF Regnskap Hammerfest Parkering KF

2 PS 48/12 PS 49/12 PS 50/12 PS 51/12 PS 52/12 Regnskap Hammerfest komune Midlertidig fullmakt til å avvike finansreglementets bestemmelser om maks 50 % fastrentelån. Sluttbehandling av parkeringsstrategien for Hammerfest sentrum Hammerfest kommunes delegasjonsreglement Orientering om avvik fra gatebruksplanen for Finduspromenaden PS 53/12 Forslag til kommunal planstrategi PS 54/12 PS 55/12 PS 56/12 PS 57/12 PS 58/12 RS 12/1 PS 59/12 PS 60/12 Valg av nytt varamedlem til Forliksrådet Valg av nytt medlem til kontrollutvalget Uttreden. Nyvalg. Andreas Enevold Valg av meddommere og skjønnsmenn Diverse referatsaker Oppsummering fra folkevalgtopplæring for Hammerfest kommune 18. og 19.oktober 2011 Godkjenning av møteprotokoll Interpellasjon - Nussir i Kvalsund kommune Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

3 Saksbehandler: Gerd M. Hagen Saksnr.: 2010/63-277/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Vedlegg Høringsforslag ny, helhetlig verdensarvpolitikk fra Miljøverndepartementet Saksdokumenter ikke vedlagt: Brev av 29. mars 2012 fra Miljøverndepartementet Forslag til uttalelse til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk i Norge Saken gjelder Miljøverndepartementet ber i brev av 29. mars, i år, om en uttalelse til høringsforslaget om Ny, helhetlig verdensarvpolitikk. Høringsforslaget er sendt alle berørte kommuner, fylkeskommuner/ Sametinget, fylkesmenn, departement, direktorat, verdensarvråd/stiftelser, samt andre som er berørt av verdensarven. Det er 7 verdensarv steder og områder i Norge. Frist for uttalelse er Sakens bakgrunn og fakta Rådmannen har valgt å sitere direkte (kap. 1 Forord og kap. 2 Miljøverndepartementets tilrådinger) fra høringsforslaget for å informere nærmere om Hvorfor en ny helhetlig verdensarvpolitikk? I desember 2010 besluttet Miljøverndepartementet å sette ned en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til en helhetlig politikk for forvaltningen av verdensarven i Norge for perioden fram til Denne helhetlige politikken skal ta opp både nasjonale og internasjonale elementer, sammenhengen mellom dem og hva som skal til for at Norge skal kunne gjennomføre sine forpliktelser etter verdensarv konvensjonen. Dette arbeidet har statsparten Norge ikke gjort tidligere. Siden starten i 1972 har arbeidet med å gjennomføre konvensjonen blitt både krevende og sammensatt. Men de to

4 grunnleggende spørsmålene er fortsatt like viktige: Hva truer verdens kultur- og naturarv? Hvordan kan verdens nasjoner samarbeide for å sikre denne arven? Verdensarvkomiteen stiller stadig nye krav til statspartene i forbindelse med gjennomføringen av konvensjonen, ikke minst når det gjelder forvaltningen av verdensarvområdene. Dette gjelder for eksempel overvåking, formidling, kompetanse og internasjonal bistand. Samtidig opplever vi at det nasjonalt blir større forventninger til hva en verdensarvstatus kan bidra med for lokalsamfunnet, for regionen og for nasjonen. Forventningene til å få et sted inn på verdensarvlista øker. Det samme gjør behovet for og kravet om ressurser til lokalsamfunnet rundt verdensarvområdet. De lokale forventningene kan også føre til et økt press på verdensarvområdet, noe som kan resultere i konflikter mellom ønsket om å utvikle næring med basis i verdensarven og behovet for å verne et sårbart område. Den økende oppmerksomheten rundt verdensarven fører også med seg et større behov for informasjon, kompetanse og formidling. Det er videre behov for å forankre arbeidet med verdensarven bedre, både nasjonalt, regionalt og lokalt, og det er behov for å tydeliggjøre de ulike rollene, for å bedre rutinene og for å koordinere arbeidet bedre. Fram til i dag ligger det få føringer for det norske arbeidet med å gjennomføre konvensjonen. Arbeidet med verdensarven er kun nevnt i noen overordnete stortingsmeldinger, statlige strategier og i regjeringas politiske plattform (se vedlegg 5.1 i høringsforslaget) Ambisjonene for hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsene som følger av verdensarvkonvensjonen er høy: "Norske verdensarvlokaliteter skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturforvaltning" (jfr. Stortingsmelding nr. 16 ( )). Feltet er bredt og spenner fra naturforvaltning til kulturminneforvaltning, fra internasjonalt arbeid til det nasjonale. Det involverer en rekke sektorer, institusjoner, organisasjoner og myndigheter på flere ulike forvaltningsnivå. Med bakgrunn i dette er det behov for en sammenstilling som kan vise hvor ansvaret ligger og hvilke utfordringer man står overfor og prioritere hvilke oppgaver som skal utføres, hvilke strategier som skal legges til grunn og hvilke tiltak som må til om man skal nå målene. Internasjonalt må det forventes økt oppmerksomhet om verdensarvkonvensjonen som ett av flere virkemidler i arbeidet med å hindre ytterligere tap av naturmangfold. Tilsvarende må det forventes økt oppmerksomhet om verdensarvområdene når det gjelder utfordringer knyttet til blant annet klimaendringer og fremmede arter. Tilstanden til de enkelte verdensarvområdene vil bli en stadig viktigere indikator når det internasjonale samfunnet skal evaluere den nasjonale miljøvernforvaltningen. Her vil vår evne til å håndtere økt turisme, nye næringer og utnytting av ressursene stå sentralt. Det samme vil ulike former for kommersialisering av verdensarven. Arbeidsgruppa avleverte sin rapport til politisk ledelse i Miljøverndepartementet i desember Dette dokumentet er en bearbeiding av arbeidsgruppas rapport. Administrasjonen kan bemerke at alle verdensarvsteder/ områder m.fl. har vært invitert til to dialogmøter som en del av grunnlaget for arbeidsgruppa i utarbeidelse av høringsforslaget til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk. Administrasjonen siterer videre Miljøverndepartementets tilrådinger:

5 Identifisere verdensarv i Norge Miljøverndepartementet tilrår at Norge: prioriterer å sikre verdensarven vi har i dag prioriterer å arbeide videre med nominasjoner i henhold til den tentative lista vurderer framtidig nominasjon av potensiell samisk verdensarv vurderer å ta initiativ til et nytt nordisk prosjekt for å se på gjennomføringen av verdensarvkonvensjonen i de nordiske landene åpner for transnasjonale serienominasjoner for verdensarv som er underrepresentert på verdensarvlista fortsatt støtter statsparter med kultur- og naturarv som er underrepresentert på l lista Organisering, aktørerog samarbeid Miljøverndepartementet tilrår at: det blir etablert et fast, årlig forum (departementenes verdensarvutvalg) hvor myndighetene kan sikre god årlig informasjon og tidlig få drøftet verdensarvsaker for flere departement. Miljøverndepartementet skal ha sekretariatsfunksjonen det blir etablert et fast årlig møte mellom statlige myndigheter og representanter for verdensarvområdene det ved hvert enkelt verdensarvområde blir etablert et samarbeidsorgan (verdensarvråd) som skal ha definerte oppgaver. Organiseringen av et slikt samarbeidsorgan utarbeides i samarbeid mellom de lokale og regionale myndighetene og det ansvarlige direktoratet (Riksantikvaren eller Direktoratet for naturforvaltning) det ved hvert enkelt verdensarvområde blir etablert en koordinatorfunksjon eller -stilling (verdensarvkoordinator) som skal ivareta definerte oppgaver de tidligste verdensarvområdene blir oppfordret til å vurdere nye modeller for organisering det blir vurdert om Statens naturoppsyn også bør få en rolle når det gjelder å rapportere brudd på plan- og bygningsloven innenfor verdensarvområdene Lovverk og forvaltningsplan for verdensarv Miljøverndepartementet tilrår at: de norske verdensarvområdene har en relevant forvaltningsplan for verdensarven innen utgangen av 2014 det blir utarbeidet en mal for en forvaltningsplan for verdensarven. Denne skal følge en gitt ramme, jf. forslag i vedlegg 5.3 ansvaret for verdensarven kommer tydelig fram i alle relevante kommunale og fylkeskommunale planer og i forvaltningsplanene for naturvernområdene Buffersoner Miljøverndepartementet tilrår at: behovet for buffersoner for alle de norske verdensarvområdene blir vurdert som et ledd i arbeidet med forvaltningsplanene for verdensarven eventuelle buffersoner innarbeides i kommunens planverktøy i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser Overvåking og rapportering Miljøverndepartementet tilrår at Norge prioriterer å overvåke verdensarven gjennom et system for slik overvåking ved å:

6 innfore faste, forenklede rapporteringer fra verdensarvområdene til staten i tillegg til den seksårlige rapporteringen til verdensarvkomiteen utvikle målbare indikatorer for verdensarvområdenes verdier foreta en risikovurdering ved alle verdensarvområdene. Om nødvendig må tilstandsoversikten oppdateres gjøre data fra overvåkingen av verdensarvverdiene allment tilgjengelig gi Statens naturoppsyn en formalisert rolle når det gjelder oppsyn med og overvåking av verdensarvområdene der det er naturlig Sentre for verdensarven Miljøverndepartementet tilrår at: alle verdensarvområdene har gode sentre som kan formidle informasjon om egen verdensarv, om verdiene den representerer og om hva som gjør at den blir vurdert som noe hele menneskeheten har ansvaret for. Sentrene kan gjerne være en del av allerede etablerte institusjoner sentrene samarbeider med, eller inngår i, etablerte institusjoner lokalsamfunnet som har formidlings-, informasjons- og forvaltningsoppgaver knyttet til kultur- og naturarven sentrene ikke etableres etter en fast modell, men at det enkelte senteret formes etter behov, interesser, oppgaver og partnerskap lokalt. Dette må verdensarvområdet avgjøre det blir etablert en autorisasjonsordning staten, fylkeskommunen og kommunen bidrar til en forutsigbar finansiering av driften ved sentrene, under forutsetning av at disse ivaretar definerte oppgaver Formidling Miljøverndepartementet tilrår at: det blir utarbeidet en felles formidlings-, utdannings- og informasjonsstrategi for den norske verdensarven (skilting inngår som en del av denne strategien) Miljøverndepartementet utvikler et sentralt nettsted med all relevant informasjon om verdensarven (via regjeringen.no) sentrale myndigheter utvikler basismateriell for informasjon om og formidling av verdensarvkonvensjonen det legges til rette for at relevante museer blir styrket i arbeidet med å formidle verdensarven Statens naturoppsyn får et helhetlig oppdrag når det gjelder veiledning om kultur- og naturarven i relevante verdensarvområder Kunnskap og kompetanse Miljøverndepartementet tilrår at: forvaltningskompetansen blir bygd systematisk opp gjennom de årlige samlingene for verdensarvområdene (se kapittel 4.2 om organisering) det blir lagt til rette for at sentrale forvaltningsaktører kan delta på viktige arenaer for å bygge opp sin internasjonale kompetanse på verdensarv (se kapittel 4.10 om internasjonalt samarbeid) utdanning i tradisjonshåndverk som er nødvendig for arbeidet med å forvalte verdensarven, blir prioritert det stilles midler til rådighet for å få utredet nødvendige problemstillinger, som for eksempel sårbarhetsanalyser Skole og utdanning

7 Miljøverndepartementet tilrår at: Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet samarbeider om å etablere etterutdanningskurs for lærere ved utvalgte studiesteder det blir utviklet lærerverktøy som viser at aspekter ved verdensarven er relevante for undervisning på ulike trinn i grunnskolen og den videregående skolen (gjennom Kunnskapsdepartementets kompetansesentre) verdensarvområdene får støtte til å utarbeide og tilby besøkspakker eller verdensarvopplevelser i regi av Den kulturelle skolesekken og Den naturlige skolesekken verdensarvområdene skal ha pedagogisk tilrettelagt informasjon til bruk for skolene Miljøverndepartementet tar initiativ til et samarbeid med Folkeuniversitetet, Friundervisningen, AOF og andre for å utvikle en kurspilot om verdensarven (se også kapittel 4.7 om formidling) utdanningen i tradisjonshåndverk blir styrket Internasjonalt samarbeid Miljøverndepartementet tilrår at: Norge fortsatt skal være en aktiv statspart i de formelle organene (statspartenes generalforsamling og verdensarvkomiteens møter) Norge øker sin innsats for verdensarven utenfor Norge og bidrar med kompetanse på de områdene der Norge kan utgjøre en forskjell det legges til rette for deltakelse i internasjonale nettverk og fora (jfr. Kapittel 4.8 om kunnskap og kompetanse) Miljøverndepartementets budsjett styrkes for å bidra til å finansiere internasjonale prosjekter og initiativ som kommer fra norske aktører Verdiskaping Miljøverndepartementet tilrår at: Norge fortsatt skal være en aktiv statspart i de formelle organene (statspartenes generalforsamling og verdensarvkomiteens møter) verdensarven blir prioritert høyt i Miljøverndepartementets nye strategi for verdiskaping knyttet til kultur- og naturarven samarbeidet mellom verdensarvområdene og lokale næringsdrivende blir styrket det legges opp til et samarbeid mellom alle kommuner med verdensarvområder Høringsforslaget følger vedlagt saken og kan leses i sin helhet. Rådmannens vurdering Det vises til brev av 29. mars 2012 fra Miljøverndepartementet som ber om uttalelse til forslag til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk. Fristen for uttalelse er satt til Verdensarven Struves meridianbue er det første teknisk vitenskapelige kulturminne på UNESCOs verdensarvliste over verneverdige kulturminner. Innskrevet i Struves meridianbue består av 34 punkter fordelt på 10 land med fire punkter i Norge hvorav to punkter i Kautokeino; Lodiken og Bealjasvarri, et punkt i Alta; Lille-Raipas og endepunktet Meridianbue på Fuglenes i Hammerfest. Faginstansen for Struves meridianbue er Statens kartverk.

8 Miljøverndepartementet har tatt et initiativ til og utført et meget viktig arbeid med høringsforslaget til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk. Et arbeid som er nødvendig for å sikre en fremtidsrettet og god nasjonal verdensarvpolitikk. Rådmannens forslag til uttalelse setter fokus på de utfordringer Struves meridianbue står overfor. Forslaget er kordinert med Alta kommune ved Bergkunstsenteret og Kautokeino kommune ved oppmålingsingeniøren. Forslag til uttalelse er som følger: Hammerfest kommunestyre vil med dette gi følgende uttalelse: Miljøverndepartementet har gjennom et godt faglig arbeid, basert bla på dialogmøter med representanter for verdensarvstedene, fremmet en fremtidsrettet, helhetlig og oversiktlig plan for en ny, helhetlig verdensarvpolitikk i Norge. Generelt vil vi allikevel melde at høringsnotatet ikke har gitt større klarhet i hvilke mål som settes for forvaltningen og formidlingen av Struves meridianbue og hvordan den lokale engasjementet skal håndteres i et slikt serie-nasjonalt sted. I så måte håper vi at den nye nasjonale politikken for verdensarvstedene i Norge medvirker til konkrete tiltak. Vertskommunene for Struves meridianbue har i denne anledning noen viktige spørsmål og synspunkter som vi mener må følges opp for nærmere avklaring: Det bør avklares hvem som skal ha forvaltningsansvaret for Struves meridianbue? Det må avklares hvilken samarbeidsform og oppfølging det, i så tilfelle, vil være behov for her i Finnmark? I dag er dette svært uklart. Er det Statens Kartverk som har forvaltningsansvaret eller er det Finnmark Fylkeskommune? Hvem skal ivareta stedene til verdensarven Struves meridianbue i forhold til kommunenes arealplanlegging og derav opprettelse av buffersoner? Buffersonen rundt endepunktet Meridianstøtta er allerede forringet. Hvilke maktmidler kan brukes for å forhindre ytterligere forringelse? Hvem skal være ansvarlig for å formidle denne verdensarven? Er det tilstrekkelig å dele ut Miljøverndepartementets brosjyrer og å tilrettelegge med skilting (utarbeidet av Statens Kartverk) og å ha merkede stier til punktene? Hva gjør vi med lokalt engasjement og forankring? Skal Hammerfest, som har endepunktet Meridianstøtta, ha et koordinert ansvar for formidling eller skal dette ansvaret fordeles mellom Alta, Hammerfest og Kautokeino kommuner? Hvem skal ha ansvaret for vedlikehold av tilretteleggingen av punktene i de forskjellige kommunene? De tre involverte kommunene mener at Finnmark fylkeskommune må ha forvaltningsansvaret. Dette innebærer blant annet å utarbeide en forvaltningsplan i samarbeid med vertskommunene og Statens Kartverk. Finnmark fylkeskommune har på sin side ønsket å bygge opp og legge forvaltningskompetanse på verdensarven til Bergkunstsenteret i Alta. Formidlingen av verdensarven må få en koordinatorstilling lokalisert i Hammerfest, ref. endepunktet Meridianstøtta, som deles med en stillingsprosent i Alta. Dersom man alternativt deler oppgavene mellom formidling og forvaltning mellom henholdsvis Hammerfest, Alta og Kautokeino bør alle tre stedene få tilført kapasitet og kompetanse.

9 Dersom bare Hammerfest får tilført kapasitet og kompetanse bør også forvaltningskompetanse inkluderes i koordinatorstillingen. Statens Kartverks rolle bør fungere som en faglig referanse i forbindelse med kunnskapen om Struves meridianbue og som medlem i stedets foreslåtte verdensarvråd. Når det gjelder senter for verdensarven Struves meridianbue kan Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest være aktuell. Valg av Gjenreisningsmuseet som senter må avklares med denne museumsinstitusjonen og, hvis deling av kapasitet og kompetanse, avklares med Bergkunstsenteret i Alta og Kautokeino kommune. Hvis verdensarven Struves meridinabue sin rolle ikke blir avklart i forhold til forvaltnings- og formidlingsansvar vil denne verdensarven aldri oppnå samme status og lokal forankring som de andre verdensarvstedene i Norge. Et viktig spørsmål vil da bli om Norge oppfyller verdensarvkonvensjonens forpliktelser i forhold til Struves meridianbue? Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyret vedtar rådmannens forslag til uttalelse som Hammerfest kommunes uttalelse til Miljøverndepartementets høringsforslag; Ny, helhetlig verdensarvpolitikk.

10 Saksbehandler: Kaj Mikael Wold Saksnr.: 2010/222-82/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Samhandlingsreformens resterende 7 avtaler med helseforetaket 2012 Saken gjelder Kommunestyret skal i forbindelse med samhandlingsreformen og lovendringer fra inngå avtaler med Helse Finnmark helseforetak (heretter HF). Disse er framforhandlet mellom kommunen og HF og består fra tidligere av overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtale 1,3,5 og 11. Disse ble inngått innen fristen I denne omgang gjelder det behandling av tjenesteavtalene 2,4,6,7,8,9 og 10, som skal være signert innen fristen Ordfører og rådmann har fullmakt til å forvalte avtalene slik det er omtalt i saksfremlegget. Sakens bakgrunn og fakta Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

11 De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og HF. Nye lover, forskrifter og sentrale føringer Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådte i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådte i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, blant annet i Lov om spesialisthelsetjeneste, Lov om helsepersonell og Lov om helseforetak. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Nord RHF har delegert til HF å inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor HF. Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom HF og kommunen Fylkesstyret i KS Finnmark har i møte, etter initiativ fra kommunene, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe. Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og HF. Gruppa har bestått av Unni Bente Elde (Helse Finnmark), Kenneth Johansen (Alta), Therese Thomassen (Porsanger), Kaj M. Wold (Hammerfest), Helge Bjøru og Erik Langfeldt (Nordkapp), Roy Arne Andersen (Måsøy), Liv Edel Berg og Bjørnar Bang (Vadsø) og Trond Einar Olaussen (Gamvik). KS Finnmark har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og HF skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor HF sitt opptaksområde. I arbeidet med de siste 7 avtalene har forhandlingsutvalget gjennomført 2 møter hvor kommunene har fått informasjon om arbeidet, og hvor de har hatt mulighet til å gi sine innspill. Hammerfest kommune v/ Grethe Gebhardt, Linda Jensen, Sonni Schumacher og Kaj M. Wold har gjennomgått avtalene med ressurspersoner i de ulike virksomhetene i kommunen og gitt innspill til forhandlingsutvalget. Det er også gjennomført møte med brukerorganisasjoner for gjennomgang av endringer i avtalene og mulighet for innspill fra deres side. Det er på grunn av tidsfrister ikke avholdt samarbeidsmøte med Kvalsund kommune for kvalitetssikring av interkommunale løsninger. Dette vil bli gjennomført og dersom det tilkommer endringer som følge av dette møtet vil disse endringene bli forelagt videre behandling i formannskap og kommunestyre.

12 Samarbeidsavtalen HF og de 19 kommunene i opptaksområdet har allerede overordnet samarbeidsavtale og de 4 første tjenesteavtalene ferdige. Samarbeidsavtalen mellom HF og kommunene i Finnmark er med disse 7 tjenesteavtalene komplett. Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser for avtalepartene. Tjenesteavtale nr. 1,3,5 og 11 er i tillegg til overordnet samarbeidsavtale allerede fremforhandlet. De siste 7 tjenesteavtalene omhandler: Tjenesteavtale nr. 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale nr. 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd Avtalens struktur er slik at den enkelte kommune må inngå en lokal tilleggsavtale med HF etter Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud. Formålet med dette tilbudet er på den ene siden å utvikle et like godt eller bedre tilbud om øyeblikkelig hjelp til innbyggerne, mens den på den andre side skal bidra til å redusere behovet for innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og utfra dette enten sørge for at slik tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Denne vurderingen skal gjøres av mediskfaglig kyndig person (lege). Plikten følger av lovens 3-5 tredje ledd som lyder:«kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenesten til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle og yte omsorg til.» Tjenesteavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale nr. 7 Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale nr. 9 Samarbeid om IKT- løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av overordnet avtale og alle tjenesteavtalene før utgangen av januar Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til

13 Første evaluering og utarbeiding av rutiner Fremforhandling av hele avtalestrukturen har vært et forhandlingsarbeid, som i perioden oktober 2011 til juni 2012 har fremforhandlet overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler. Det er derfor særdeles viktig at det legges opp til en evalueringsprosess som fanger opp eventuelle utilsiktede konsekvenser av avtalene. Evalueringsprosessen vil derfor involvere både sentrale fagpersoner både fra HF og kommunene. Denne prosessen vil starte opp tidlig på høsten og være ferdig slik at kommunene kan inngå nye reviderte avtaler. Det er foreslått at Overordnet SamarbeidsOrgan for samhandlingsreformen (OSO) tar initiativ til å starte denne evalueringen. Parallelt med evalueringen vil det legges opp til å utarbeide rutiner knyttet til hver enkelt tjenesteavtale. Det blir viktig å få på plass en felles mal for tjenesterutinene slik at de blir enkle å forholde seg til. Rutinene vil bli utarbeidet av fagpersoner representert fra partenes ulike miljø, for fagpersoner i de samme miljø. Slik at også dette er på plass til De eksisterende rutinene vil også bli tilpasset ny mal knyttet til den enkelte tjenesteavtale. OSO vil ha ansvaret for fremdrift og ferdigstillelse i tråd med intensjonen. Rådmannens vurdering Kommunestyret godkjenner og avtalene som er framforhandlet mellom kommunen og Helse Finnmark HF (HF) som består av de siste 7 tjenesteavtalene i samhandlingsreformen. Det forutsettes at OSO tar initiativ til første evaluering, rutineutarbeidelser og revidering. Ordfører og rådmann har fullmakt til å forvalte avtalene slik det er omtalt i saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar tjenesteavtalene 2,4,6,7,8,9 og 10 som er inngått med Helse Finnmark HF. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å vedlikeholde, revidere og videreutvikle tjenesteavtalene som nevnt i pkt Dersom det etter møte med Kvalsund kommune fremkommer behov for endringer i avtaleteksten vil dette bli forelagt formannskap og kommunestyre for videre behandling. 3. Det åpnes for videre delegasjon av rådmannens myndighet etter pkt. 2.

14 Saksbehandler: Espen Rønning Saksnr.: 2011/2399-8/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 42/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Forslag til utbyggingsavtale for nordre kvartal 2 Kart som viser området for utbyggingsavtale for nordre kvartal Utbyggingsavtale for infrastruktur ved nordre kvartal av Findusområdet Saken gjelder Administrasjonen har forhandlet frem utbyggingsavtale med utbygger Strandparken Holding AS. Avtalen får økonomiske konsekvenser for Hammerfest kommune, og avtalen må derfor godkjennes av kommunestyret, jf. prinsippvedtak om utbyggingsavtaler fra Sakens bakgrunn og fakta Avtalen gjelder fordeling av kostnader knyttet til etablering av infrastruktur ved nordre kvartal av Findusområdet. Utbyggingen av området vil skje trinnvis. Første trinn vil sannsynligvis være boligbygg ved Ballastbakken (på nordre side). Infrastrukturen vil tilrettelegge for utbyggingen av området, og vil også være viktig ved at den tilrettelegger for etablering av promenade iht. vedtatt gatebruksplan. De kostnader som er gjenstand for fordeling mellom partene er knyttet til: - Opparbeidelse av dekke/fundament for trafikkareal og promenade (pæler og betongdekke) - Opparbeidelse av trafikkareal og promenade oppå dekke/fundament. Kostnadene knyttet til disse tiltak er stipulert til kr Av dette skal kommunen dekke kr eks. mva.

15 Rådmannens vurdering Rådmannen ser positivt på at utviklingen av Findusområdet fortsetter. At området utvikles er positivt i seg selv, og de planlagte byggeprosjekter medfører også etablering av infrastruktur som er avgjørende for å kunne etablere offentlig promenade i området. Målet med utbyggingsavtalen er å komme frem til en rimelig fordeling mellom utbygger og kommunen av kostnadene knyttet til nødvendige infrastrukturtiltak i området. Etter rådmannens syn er det fremforhandlede resultat en rimelig løsning. Avtalen bygger i stor grad på metodikk og prinsipper fra tidligere utbyggingsavtaler i området. Utbyggingsavtalen er i stor grad selvforklarende. Rådmannen vil likevel knytte noen kommentarer til innholdet: Den totale kostnaden for kommunen er anslått til kr eks. mva. (kr inkl. mva.) Det foreligger noe usikkerhet mht. når kommunens andel skal betales. Dette har sammenheng med at området bygges ut trinnvis, og det er pr. i dag ikke avklart når de enkelte byggetrinn blir gjennomført. Infrastrukturen blir etablert i sammenheng med de enkelte byggetrinn, og det er også da kostnadene til infrastrukturen vil påløpe. Det man vet med rimelig sikkerhet er at kostnadene knyttet til dekke/fundament i områdets del 2 - kr eks. mva. (kr inkl. mva) - vil påløpe i inneværende år. Det resterende beløp - kr eks. mva (kr inkl. mva) - vil kunne påløpe i 2013, men deler av beløpet vil mest sannsynlig påløpe senere. For å ha sikkerhet for dekning av kommunens forpliktelser mener Rådmannen at hele beløpet likevel må innarbeides i budsjettet for Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til utbyggingsavtale datert 1. juni Kommunens kostnader dekkes slik: - Kr hentes fra disposisjonsfondet i Kr innarbeides i budsjett for 2013.

16 Saksbehandler: Christian Astrup Bakke Saksnr.: 2011/404-21/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/12 Styret for miljø og utvikling /12 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Planbeskrivelse 2 Planbestemmelser 3 Plankart Saksdokumenter ikke vedlagt: Saksfremlegg om 1. gangs behandling av detaljregulering for Håja barnehage og boliger ved Fv Behandlet i Styret for miljø og utvikling , sak nr. 2011/ Innspill fra Finnmark fylkeskommune, datert Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark, datert Innspill fra Statens vegvesen, datert Innspill fra Barn og unges representant, datert Innspill fra Sametinget, datert gangs behandling av detaljregulering for Håja barnehage og boliger ved Fv. 391 Saken gjelder 2. gangs behandling av detaljreguleringsplan for et område på Fuglenes for oppføring av nye Håja barnehage og boligformål. Planen legges herved ut til sluttbehandling. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunestyre fattet vedtak om å bygge ny Håja barnehage på samme område som den eksisterende barnehagen, på Fuglenes. Planens avgrensning er satt til Fv. 391 i nord, boligtomter og trafostasjon i sør, område avsatt til særskilt anlegg (snødeponi) i øst og Forsølveien i vest. Størrelsen på planen har blitt redusert etter at varsel om planoppstart ble sendt ut. Reguleringsplanen bryter ikke med overordnet plan da det aktuelle området er avsatt til

17 barnehage, bolig og grønnstruktur i gjeldende kommunedelplan. Det er heller ingen gjeldende reguleringsplaner i området som omfattes av reguleringen. Styret for miljø og utvikling fattet i møte datert følgende vedtak: Styret for Miljø og utvikling vedtar at detaljregulering for Håja barnehage og boliger ved Fv. 391 slik det fremkommer av bestemmelser datert og plankart datert legges ut til offentlig ettersyn etter Plan- og bygningsloven Planen ble deretter lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist Rådmannens vurdering Finnmark fylkeskommune kom den med følgende innspill i saken: Vi viser til tidligere innspill til oppstart av reguleringsplan datert Fylkeskommunen har ingen innvendinger til oppfølgingen av innspillene. Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til orientering. Fylkesmannen i Finnmark kom den med følgende innspill i saken: Vi minner om at plankartet skal inneholde høydekurver, se Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister punkt Deler av boligbebyggelsen vil ligge innenfor "gul sone". "Gul sone" er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Fylkesmannen anmoder om at følgende bestemmelse tas inn i planen: Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn L den 55 db på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden (23-07) ikke overstige L 5AF 70 db. Vi anmoder også om at gul støysone inntegnes på plankartet. Kommentar: Høydekurver har blitt påført i siste revisjon av plankartet. Ønsket bestemmelse er også tatt med i planbestemmelsene under 4, Bebyggelse og anlegg; bolig. Gul støysone er påtegnet plankartet datert På grunn av boligformålets farge i plankartet og skravur for støysone 55 db deler samme farge, gul, så er dette noe vanskelig å se. Dette kommer litt bedre frem i siste revisjon av plankartet. Statens vegvesen kom den med følgende innspill i saken: Arealformålet «samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur» bør detaljeres og inngå som bestemmelser i reguleringsplanen, jfr. pb nr. 2 og 12-7 nr.7. Det betyr at avkjørsel til barnehagen, parkeringsareal, trafikkregulerende tiltak og kjøremønster bør inngå i reguleringsplanen. Statens vegvesen kan ikke se at siktkravene er for Melkøyvegen mot Fv.391 er i henhold til Håndbok 017 Vegnormaler. Fortauet langs fv.391 har ingen overgang til gang- og sykkelvegen langs fylkesvegen, slik vi tidligere har bedt om. Gangfeltet bør plasseres slik at en bil kan stoppe ved krysset og fotgjengere kan passere bak, altså uten å hindre fotgjengere i å passere. Den korte avstanden mellom fylkesvegen og boligområde, samt høydeforskjellen mellom boligfelt og veg kan skape problemer for vegvedlikehold, spesielt vinterstid. Boligens nærhet til fylkesvegen bør derfor vurderes, med hensyn til plassering av boliger i forhold til støy, vegvedlikehold og tilstrekkelig areal til sideterreng for sikkerhetssone og vegformål.

18 Statens vegvesen kan heller ikke se at avkjørsel fra boligområdet er tilstrekkelig vurdert. I forbindelse med barnehagen vil det bli betydelig trafikk i området, derfor bør parkering og avkjørsel til boligområdet detaljeres i reguleringsplanen. Kommentar: Detaljerte arealformål er nå lagt inn, samt at sikttrekanten mot Fv. 391 er korrekt ivaretatt med justert byggegrense. Overgang fra fortau til gang- og sykkelveg er justert i henhold til Vegnormalen, med bl.a. stoppområde for bil. Det er lagt inn en buffer i form av annen veggrunn grøntareal mellom fortau og boligområde for å bedre vegvedlikeholdssituasjonen. Avkjørsel til boligformål og barnehageformål fra Melkøyveien er påtegnet; barnehageområdet har blitt endret som følge av at man har inntegnet parkeringsområde i ønsket del av planområdet. Endringene som er utført er kvalitetssikret av Statens vegvesen og bekreftet i e- post, datert Barn og unges representant kom den med følgende innspill i saken: Barn og unges representant er opptatt av at hensynet til trafikksikkerheten ivaretas i reguleringsplanen. Barn og unges representant ber om at det blir foretatt tilstrekkelig sikring av Forsølveien for barn og unge som ferdes langs veien eller av andre årsaker befinner seg i nærheten av den, eksempelvis i forbindelse med henting/bringing i barnehagene. Vi ser at nye Håja barnehage skal bygges samtidig som den nåværende barnehagen driftes og at det kun vil være et sikkerhetsgjerde mellom nåværende barnehage og byggeplassen. Dette mener vi er en dårlig løsning da byggingen nødvendigvis vil medføre en hel del støy i form av lyd og lys for barn (og ansatte) i nåværende barnehage. Videre vil det medføre en del tungtrafikk til og fra byggetomten både under henting/bringing av barn i barnehagen og i løpet av dagen. Vi ser at en del av det vi kommenterer er utenfor planområdet, men vi mener at planen vil gi konsekvenser for trafikkbilde i området. Kommentar: Når det gjelder sikkerhet innenfor planområdet, og da spesielt innenfor byggeområdet, så vil det vil være stor fokus på sikkerhet i byggeprosessen. Ingen bygging vil iverksettes før man har på plass en omforent sikringsplan, samt rutiner/beredskap i barnehagen for drift i byggefasen. Det vil i denne planleggingen etableres samarbeid mellom entreprenør, virksomhetsleder og konsulent. Sikringsplan og rutiner/beredskap vil legges frem for barnehagens samarbeidsutvalg. Vedrørende trafikksikkerhetsbildet utenfor planområdet så vil dette følges opp i trafikksikkerhetsplan da det denne planen begrenser seg til et avgrenset planområde. Trafikksikkerhetsplanen er en egen sak med et eget vedtak som utarbeides og følges opp av Teknisk prosjekt og drift. Man viser for øvrig til mottatt innspill fra Statens vegvesen datert med kommentar som viser utførte endringer, bl.a. regulert fotgjengerfelt, justert sikttrekant m.m. Sametinget kom den med følgende innspill i saken: Når det gjelder vårt tidligere innspill til tiltakshaver/forslagsstiller om aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens bestemmelser, jf. 8 andre ledd, er dette ivaretatt gjennom 1.3 i reguleringsbestemmelsene. Dette er vi fornøyde med og har ingen ytterligere merknader til planforslaget. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Finnmark fylkeskommune. Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til orientering.

19 Konklusjon: Rådmannen er av den oppfatning at de mottatte innspillene er tatt til følge. Man anser også de mottatte innspillene som uproblematisk for den videre behandlingen av planen. Etableringen av en ny barnehage på Fuglenes vil bidra til å løse kapasitetsproblemene man har på barnehagesiden i kommunen. I tillegg vil opprettingen av et større område avsatt til boligformål være gunstig for fortettingen i området. Rådmannen anbefaler at detaljregulering for Håja barnehage og boliger ved Fv. 391 vedtas slik den foreligger til behandling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar iht. Plan- og bygningslovens detaljregulering for Håja barnehage og boliger ved Fv. 391 slik den foreligger til behandling.

20 Saksbehandler: Grethe Nissen Saksnr.: 2012/1142-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Investeringsoversikt og utdrag fra forprosjekt Saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Forprosjekt 2. Oppdragsbrev til Hammerfest Eiendom 3. Sak 21/12 1.gangsbehanndling av detaljregulering for Håja barnehage og boliger ved Fv Romprogram Nybygg Håja barnehage Saken gjelder Godkjenning av forprosjekt for nybygg til Håja barnehage, og beslutning om størrelse på barnehagen. Sakens bakgrunn og fakta Beskrivelse og status Hammerfest kommunestyre vedtok i økonomiplan bygging av nye Håja barnehage med en total investeringsramme på 37 mill. fordelt med 17 mill. i 2012 og 20 mill. i Det vises også til kommunestyresak 38/10, Barnehageutbygging, hvor Håja barnehage ble planlagt ombygd og utvidet som et ledd i den nødvendige barnehageveksten. Her ble det foreslått utvidelse med en femte avdeling med 24 plasser.

21 I oppdragsbrevet til Hammerfest Eiendom ber en om at samtlige 5 avdelinger har areal til 24 plasser. Dette er en endring fra opprinnelig plan og ment som et alternativ. Begrunnelsen for dette, er at en ved de sist gjennomførte prosjektene har valgt å ta høyde for større avdelinger som igjen skaper økt fleksibilitet mtp varierende behov for plasser. Her vises til både Elvetun modulbygg og Fuglenesfjellet som har kapasitet til 24 plasser pr. avdeling. 1.gansbehandling av detaljregulering for Håja barnehage ble behandlet i MU-styret og 2.gangsbehandling planlegges i juni. Knut Bjørkum er engasjert av Hammerfest Eiendom som kunsulent, byggteknisk forprosjekt er utarbeidet av Sweco og Atelier 2/arkitekt Maisenhölder har utarbeidet øvrig forprosjekt. Som det fremgår av beskrivelsen i forprosjektet er barnehagen prosjektert som avdelingsbarnehage med 5 avdelinger i hht romprogram og pedagogiske føringer gitt av byggherren og brukerne. Barnehagens avdelinger er dimensjonert 24 barn og 4 voksne. Barnehagens utforming er et resultat av plassforholdene på tomta. For å unngå leie/bruk av midlertidige lokaler til Håja barnehage, har en valgt å sette opp ny bygning ved siden av eksisterende barnehage. Det har også vært en utfordring med plassering som følge av en jordkabel på tomta. Prosjektet planlegges igangsatt i november 2012 og ferdigstillelse januar Forprosjektet tar høyde for en barnehage med plass til 120 barn (K1). Det er mulig å endre tegningen slik at barnehagen blir mindre, enten ved å kutte en avdeling, eller å ta ned arealet på hver avdeling. Sistnevnte alternativ fordrer en del omarbeiding av tegninger. Investeringsoversikten viser 3 alternativer; K1 24 plasser x 5 avdelinger = 120 plasser Alt.K1 24 plasser x 4 avdelinger = 96 plasser Alt. IK/ØP 18 plasser x 5 avdelinger = 90 plasser Barnetallsprognoser og behov for nye barnehageplasser Plan for barnehageutbygging er basert på en prognose med fødselskull på 160 barn og mer pr.år. I 2011 ble det kun født 120 barn i Hammerfest. Når en legger dette inn i gjeldende prognosetabell, får en et langt lavere behov for barnehageplasser fremover. Dersom det lave fødselstallet gjentas i 2012, vil det ikke være behov for nye plasser de første årene. Imidlertid er både Elvetun modulbarnehage og Fuglenesfjellet modulbarnehage midlertidig, samt at Elvetun barnehage (den gamle delen) av flere årsaker er planlagt fjernet. Ved å utvide Håja barnehage fra dagens kapasitet på 72 plasser (54 barn) til 120 plasser vil en møte forventet vekst raskere, og kan evt nedlegge modulenheter raskere. Med en utflating av fødselstallet, vil en alternativt kunne vurdere å forskyve utbygging av neste planlagte barnehage i Baksalen. Investerings-og driftskostnader Investeringsoversikten viser beregnede kostnader på de 3 alternativene: K1-120 plasser kr Alt.KI - 96 plasser kr Alt.IK/ØP 90 plasser kr Driftskostnader: I opprinnelig økonomiplan lå det inne driftskostnader for tiltaket utifra plan om igangsettelse 2.halvår 2012.

22 Til sammen var det satt av 1,7 mill i 2012 og 5,236 mill i Av disse var netto 1,62 mill satt av til økte driftskostnader til avdelingsutvidelse. I gjeldende økonomiplan er dette tatt ut ut, og må derfor legges inn igjen i økonomiplan Økte netto driftskostnader synliggjøres i tabellen under (2012-kroner), basert på 3 avdelinger med barn under 3 år og 2 avdelinger over 3 år. Årsverk: K1 gir 10 nye årsverk, Alt.K1 gir 4,5 årsverk og Alt.IK/ØP gir 3,5 årsverk. Kostnadene pr avdeling inkluderer årsverk, driftsutgifter og inntekter. K1 Alt.K1 Alt. IK/ØP 1 avd.0-3 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.0-3 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.0-3 år - ny - 24 pl. 1 avd.3-6 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.3-6 år -økning fra 18 til 24 pl. Økt administrasjons-/fellesbemanning 1 avd.0-3 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.0-3 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.3-6 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.3-6 år -økning fra 18 til 24 pl. Økt fellesbemanning Kr Kr Kr Kr Kr Kr Sum Kr Kr Kr Kr Kr Kr Sum Kr ny avdeling år 3 årsverk Økt fellesbemanning Inntil kr Fellesutgifter /tekniske utgifter må beregnes særskilt, men forventes ikke bli vesentlig høyere enn ved dagens drift grunnet rimeligere oppvarming. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer det som riktig å følge anbefalingen om å bygge barnehager hvor det er areal nok til 24 barn pr. avdeling, slik at en er bedre rustet til å justere barnetallet ved behov. Bygging av 4- eller 5-avdelings barnehage avhenger av barnetallsutviklingen og investeringsevne. Med bakgrunn i det totale bildet med midlertidige enheter og fortsatt forventet fødselsvekst, tilrår rådmannen at man velger en 5-avdelings barnehage ( K1). Rådmannens forslag til vedtak: Vedtaket bør formuleres slik: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bygge Håja barnehage med 5 avdelinger med 120 plasser. 2. Investeringsrammen økes til kr fordelt (20%) i 2012 og (80%) i Økte driftskostnader og økte tekniske driftsutgifter innreguleres i økonomiplan med helårsvirkning i 2014.

23 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1173-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Innstilling levering og porteføljeforvaltning av elektrisk energi Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest Kommune med kommunale foretak utlyste den 12.mars 2012 en anbudskonkurranse på levering og porteføljeforvaltning av elektrisk energi sammen med Hasvik kommune. Innen fristen ble det mottatt i alt tre tilbud som oppfylte kvalifikasjonskravene. Valgt prosedyre var konkurranse med forhandlinger, og på bakgrunn av leverte tilbud det ble innledet forhandlinger med de tre tilbyderne; Ishavskraft AS, Energi Salg Norge AS og Hammerfest Energi Kraftomsetning AS. Forhandlingene ble lagt opp tildelingskriteriene; Pris (50%), Fakturering og rapportering (20%) og Opplegg for porteføljeforvaltning/forvaltningsmodell (30%). PRIS: Tilbudt pris ble evaluert på bakgrunn av angitte priser i leverandørenes prisskjema. Tilbudt pris tar utgangspunkt i leverandørenes påslag, slik at selve kraftkostnaden holdes utenom. Av totalkostnaden utgjør påslaget en svært liten del, og på denne bakgrunnen er priselementet kun vektet til kun 50% ved evaluering. Tilbudte priser er som følger: Hammerfest Energi: ,- NOK/år Ishavskraft: ,- NOK/år Energi Salg Norge: ,- NOK/år Differansen mellom høyeste og laveste pris utgjør 536 %.

24 FAKTURERING OG RAPPORTERING: Tilbudene ble evaluert ut i fra hvor godt tilbudt løsning passer oppdragsgivers krav, og videre skjønnsmessig i forhold til hensiktsmessighet, brukervennlighet og totalitet i forhold til konkurrerende tilbud. De viktigste elementene her er å unngå a-konto fakturering, gode løsninger for samfakturering av nett og kraft, betalingsbetingelser, samt budsjett og rapport løsninger som er tilpasset våre behov. Hammerfest Energi har totalt sett den beste løsningen her da nett og kraft vil bli fakturert på samme plattform, uten a-konto element og med forfall som i praksis gir 45 betalingsdager. Ishavskraft kunne presentere den mest ferdige rapporteringsløsningen, men med en betalingsløsning som inneholder et a-konto moment som blir nøytral mht kredittdager. Energi Salg Norge vil ha en egen betalingsstrøm på nettleiefakturaene, men har etter det som er presentert ikke like gode løsninger på rapportering mot porteføljeresultater. Alle tilbydere løser elektronisk fakturering og budsjettering. Basert på tilbud, tilpasninger og avklaringer etter forhandlingsmøter er skjønnsmessig score ut i fra hva som vil være den mest økonomisk fordelaktige løsningen for oppdragsgiver som følger Score på tilbudte løsninger på fakturering og rapportering: Hammerfest Energi: 10 Ishavskraft: 5 Energi Salg Norge: 4 OPPLEGG FOR PORTEFØLJEFORVALTNING/FORVALTNINGSMODELL Dette er i utgangspunktet et stort tema hvor det gjelder å få konkretisert hvilke løsninger som tilbys, og hvordan vi som oppdragsgiver kan nyttiggjøre oss disse. Derfor ble forslag til handelsstrategi og mandater vurdert skjønnsmessig i forhold til hvordan vi opplevde at det ble presentert et godt tilpasset løsningsforslag. Videre ble punktet vurdert skjønnsmessig med bakgrunn i tilbudt opplegg for generell oppfølging og muligheter for tilpasninger og endringer i handelsstrategi ved endrede markedsforhold. Hvilke ressursene som vil være tilgjengelige og disponible for oppdragsgiver ble vurdert, og helt konkret ble leverandørene bedt om å presentere et godt gjennomarbeidet forslag til handelsstrategi og mandater. Dette basert på tilbyders oppdragsforståelse og markedsvurdering, slik at vi fikk presentert et opplegg som kunne anbefales og implementeres direkte. Konklusjonen etter forhandlingene er entydig på at Hammerfest Energi var den eneste av tilbyderne som kunne presentere et ferdig komplett forslag i henhold til oppgavebeskrivelsen. Løsningsforslaget var detaljert ned til flytting av eksisterende posisjoner og gjennomføring av valutasikringer. Det ble også hvordan Statkrafts handelsressurser blir nyttiggjort for oppdragsgiver via alliansen med Fjordkraft. Av Ishavskraft og Energi Salg Norge hadde Ishavskraft det best tilpassede tilbudet, men Hammerfest Energi sitt tilbud ble evaluert til å være klart mer gjennomarbeidet, ferdigstilt og relevant. På bakgrunn av dette ble det gitt følgende skjønnsmessig score ut i fra hva som vil være den mest økonomisk fordelaktige løsningen for oppdragsgiver: