Høring til Det muliges kunst fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Transkript

1 Høring til Det muliges kunst fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS)støtter ekspertutvalget i at det er behov for sterkere samhandling mellom skole og barnehage, kulturskole, DKS og kulturinstitusjoner, men vi er ikke enig i ekspertgruppens hovedtiltak om å flytte nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen til Oslo. KKS mener det er den lokale grunnmuren som nå bør styrkes både med større fokus, mer midler og klare politiske føringer, for at vi skal få til en god samhandling. Regionalt vil det også være viktig å få til formelle gode modeller for samhandling, men her må man prøve ut flere modeller. Ekspertgruppen konkluderte etter sitt første møte med at de ville flytte det nasjonale senteret fra Bodø til Oslo. Dette meddelte utvalgets leder Erik Birkeland til undertegnede på ekspertgruppens andre møte i Oslo. Vi kunne ikke lese av mandatet til ekspertgruppen at de skulle vurdere flytting av senteret. Konklusjonen kom derfor meget overraskende på oss. Spesielt når det pågår en evaluering av alle de nasjonale sentrene under KD, som vil legge frem sine konklusjoner i november KKS har ikke hatt en stemme inne i ekspertgruppen, og ingen av medlemmene i ekspertgruppen har erfaringer i arbeidet på senteret. Fra senterets ståsted virker det som om hovedpoenget har vært å få flyttet senteret fra første stund. Denne konklusjonen er gjort uten å ha vurdert senterets faktiske oppgaver, som vi er gitt av utdanningsdirektoratet gjennom oppdragsbrev og mandat. KKS har levert årsplaner og årsrapporter hvert år til Utdanningsdirektoratet, og fått gode tilbakemeldinger på det arbeidet som er blitt gjort på senteret, vi kan derfor ikke forstå begrunnelsen for flytting. Vi opplever at ekspertgruppen har skapt mistillit til de ansatte på KKS ved bl.a. å begrunne flyttingen ut fra følgende beskrivelse: senteret har, etter ekspertgruppens vurdering, ikke tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse til å ivareta kunst og kulturfagene nasjonalt. Det handler om kapasitet, men også om lokalisering. Det er vanskelig å nå frem til målgruppene (s.36). Vi er overrasket over utvalgets lemfeldige argumentasjon i forhold til behov for restrukturering og flytting av KKS fra Bodø. Det foreligger ingen evaluering eller engang forsøk på å vurdere hvordan KKS har skjøttet sitt arbeid i forhold til gjeldende mandat. Ekspertgruppen peker i sin rapport på behovet for å styrke det nasjonale senteret og knytte det tettere til sekretariat til DKS, Norsk kulturskoleråd, og andre nasjonale organisasjoner og landslag, der alle med unntak av kulturskolerådet er lokalisert til Oslo. De peker også på at departementene ligger i Oslo. En tettere sammenknytning kan gjøres på forskjellige måter. Gruppen har imidlertid konsentrert seg om en argumentasjonsrekke som betinger flytting av senteret som et av hovedgrepene for en bedre samordning. Denne argumentasjonsrekken leder naturlig fram mot flytting av senteret til Oslo. Det er påfallende at Ekspertgruppen er splittet i dette synet. Flertallet konkluderer med å relokalisere senteret til Oslo, mens mindretallet ikke ønsker dette. Rapporten sier ikke noe om mindretallets syn. Rapporten nevner imidlertid at både Trondheim og Oslo har søkt på å få lagt et nytt senter til sine respektive byer, uten at dette hverken har vært vedtatt eller har vært utlyst. Ekspertgruppens ensidig vektlegging på relokalisering av det nasjonale senteret er derfor en klar svakhet i rapporten. Vi mener at hele denne diskusjonen er en avsporing fra det som er kjernen i mandatet til Ekspertgruppen. 1

2 Noen av argumentene som er brukt for flytting er dessuten etter vår mening ikke holdbare. At sekretariatet til DKS hele tida har ligget i Oslo er ikke noe argument for en flytting av KKS for å få en samlokalisering. Heller ikke nærheten til departementene. Vi vil i denne sammenheng peke på at 7 av de andre nasjonale sentrene ligger utenfor Oslo. Nærheten til mange av de tyngste fagmiljøene nasjonalt er heller ikke en tungtveiende grunn nok til flytting. En klar svakhet i rapporten er at den, når den så tydelig tar til orde for en sentralisering til Oslo, ikke setter dette opp mot fordelene ved å være lokalisert utafor Oslo. Et nasjonalt senter skal samhandle med viktige fagmiljøer også utenom Oslo, noe som er en begrunnelse for at senteret ikke bør ligge i Oslo. Nasjonale utfordringer er noe mer enn de utfordringene som man møter i hovedstaden, og som det er viktig å ha erfaring fra. KKS kan vise til et tett og godt samarbeid gjennom mange år med sentrale kulturinstitusjoner som for eksempel Rikskonsertene, Norsk kulturskoleråd og DKS. Dette tiltross for at institusjonene er lokalisert på ulike steder i landet. KKS er enig i behovet for å styrke nasjonalt senter, for å kunne få til en bedre samhandling og samordning av opplæringen i estetiske fag på nasjonalt hold. Dette kan løses på ulike måter. Det er ikke sikkert man trenger å samlokalisere DKS sekretariatet og kulturskolene for å få dette til. Vi har i dag et godt samarbeid, men dette kan formaliseres bedre ved for eksempel å etablere et samarbeidsutvalg med DKS og Norsk Kulturskoleråd med klart definert mandat for styrking av et slikt samarbeid. Det er ingen automatikk i at en samlokalisering får noen konsekvenser for opplæringen til daglig i skoler og barnehagene. Dette må gjøres lokalt. Men vi kan være enig i at å legge DKS sekretariatet til vårt senter i dag, ville ha styrket samarbeidet mellom skole og DKS. DKS sliter i dag med å få innpass både i lærerutdanningene, og i skolene. Men skal dette samarbeidet styrkes, må det være klare føringer til hva som forventes av skolene, lærerne i forhold til DKS og visa versa. I dag organiseres dette svært forskjellig ute i kommunene. Staten må avklare hvilke rolle DKS og kulturskolen skal ha i forhold til opplæringen. Hvis man politisk ønsker et tettere og mer forpliktede samarbeid, må det synliggjøres i oppdragene, og styrke det økonomiske grunnlaget for kommunene til å innføre dette. Kunnskapsdepartementet må også klargjøre hvilken rolle Kulturskolen skal ha inn i skolen og barnehagene. Den forrige regjeringen hadde stimuleringstilskudd og innførte kulturskoletimen for å få til et bedre samarbeid i skolene, men begge disse tiltakene er nå tatt bort av sittende regjering. Dermed er det ingen virkemidler til kommunene som setter fokus på dette samarbeidet. Kulturskoletimen må gjeninnføres, eller overføre nye øremerkede midler til kommunene. Hvis ikke er dette samarbeidet helt prisgitt den enkelte rektors engasjement, og det blir for tilfeldig. Ekspertgruppen har ikke konsentrert seg om opplæringen i barnehagene og skolene. De har hatt sitt hovedfokus på hvordan Kulturskolene, DKS og de frivillige organisasjonene bedre kan samordnes. Ekspertgruppen har ikke vist til hvordan skolens ansvar og mandat kan løses bedre i samarbeid med andre, som var et av de områdene den nye regjeringen ba ekspertgruppen svare på i rapporten. Regjeringens ønsker til ekspertgruppen Etter møter med politisk ledelse i nåværende regjering kom følgende ønsker fram til ekspertgruppen: En god utvikling av kulturskolene, selv om kulturskoletimen og stimuleringsmidlene er tatt bort. 2

3 - vise til andre forslag til hvordan kulturskolene kan utvikles og profilerer - vise hvordan et løpende samarbeid mellom kulturskolene og DKS kan styrkes - vise til hvordan skolens mandat og ansvar og hva som kan løses i samarbeid med andre Etter vår mening, har ikke ekspertgruppen svart på disse ønskene fra regjeringen, bortsett fra en ny organisering nasjonalt mellom kultur og kunnskapsdepartementet i et nytt nasjonalt senter for kunst og kultur i Oslo. De nevner også gode eksempler på hvordan man kan jobbe med dette lokalt, men uten å gå noe dypere inn i disse. De foreslår også en regional inndeling, hvor man skal innlemme alle aktører som har noe med kultur å gjøre. Men det er svært uklart, hva man skal samarbeide om og hvordan. Dessuten har ikke Fylkesmannen egne kultur- og utdanningsavdelinger, de har ikke hatt ansvar for noe innen kultur de siste 10 årene. Kommentarer til noen av ekspertgruppens 10 råd: 1. Utvide porteføljen til den politiske styringsgruppa for DKS til også å omfatte Kulturskolevirksomhet I dag har dette utvalget møte en gang pr. år. Vi er i tvil om dette vil styrke samarbeidet mellom DKS og kulturskolevirksomheten. Disse møtene er altfor sjeldne, og preges av å være en informasjonsarena. Vi ser at styringsgruppa har potensialet til å være en arena hvor fagpolitiske problemstillinger kan drøftes og vurderes. Spørsmålet er om man politisk ønsker å ha denne direkte dialogen med fagfeltet, eller om den bør ligge under Utdanningsdirektoratet. Hvis man skal legge Kulturskolen til denne styringsgruppa, bør man diskutere forholdet til skoleeier som er kommunene. Hvem skal i tilfelle møte fra Kulturskolene? 2. Styrke samarbeidet mellom kultur- og utdanningssektoren - tydeliggjøre oppgavedeling mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå På nasjonalt nivå Vi er enige i behovet for en styrking av nasjonalt senter, og økt samhandling og samordning av opplæring i estetiske fag på nasjonalt nivå. Vi er imidlertid usikre på om dette nødvendigvis bør løses ved å flytte DKS til KKS eller om man bør utvikle samarbeidsutvalg med nasjonale organisasjoner som DKS og Norsk kulturskoleråd med klart definert mandat for styrking av et slikt samarbeid. Vi har imidlertid ikke noe i mot å innlemme sekretariatsarbeidet til DKS i KKS i Bodø, hvis det tilføres stillinger til dette. Vi har i dag et meget velfungerende DKS i Nordland som er nasjonalt synlig, og vi tror at dette miljøet kan bidra og støtte opp om et nasjonalt sekretariat-ansvar. Men at man etablerer et samarbeidsteam for kunst og kultur i opplæringen mellom departementene, hvor flere avdelinger utveksler ideer og erfaringer på området, vil kunne være en god ide. Regionalt nivå En regional organisering med 6 regioner virket svært spennende. Men da bør man se på hvilke oppgaver som skal løses på dette nivået, og hvilke beslutningsmyndighet et slikt regionalt nivå skal ha. Våre erfaringer fra denne organiseringen i UH sektor er at de regionale sentrene i hovedsak blir et ekstra koordinerende ledd, som i neste omgang vil måtte legge det utøvende ansvar på fylkesog/eller kommunalt nivå. Vi mener at koordineringen kanskje heller burde fordeles enten mellom 3

4 fylkeskommune og fylkesmann eller ledes fra regionale universiteter/høgskoler fortrinnsvis på fylkesnivå, for å få til et tettere forpliktende samarbeid lokalt. Dette er imidlertid noe som burde utredes videre. I dag har fylkeskommunene en sentral rolle som DKS koordinatorer i fylkene, mens fylkesmennene ikke lenger har noen oppdrag innen kultursatsingen. Et regionalt forum som består av fylkeskontaktene fra kulturskolene, DKS koordinatorene på fylkesnivå, fylkeskontakt for UKM og representanter fra skole og barnehage, samt UH sektor og fylkesbibliotekene kan være en ide. Disse kan styrke kompetansen, utveksle erfaringer og samarbeide om ulike prosjekt i fylkene Lokalt Nivå KKS sammen med Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og UIN er nå i gang med å utvikle en modell for samhandling lokalt i Bodø kommune for å styrke kunst- og kultur i opplæringen for barn og unge i barnehager og skolene. Dette er et spennende arbeid som gir gode resultater i kommunen. Dette har styrket kunst og kulturfagene i opplæringen i barnehagene og grunnskolen i Bodø kommune. Skolene har sammen laget lokale læreplaner for musikkfaget og kunst- og håndverksfaget fra klassetrinn. I disse lokale læreplanene tar man i bruk DKS produksjonene lokalt og kulturskolen i det daglige arbeidet med fagene. Man har kartlagt kompetansen blant lærerne i disse fagene og registrert behovet for kompetanseheving. Det er også etablert faglige nettverk mellom lærere som jobber med disse fagene. I barnehagene har man økt fokuset på rammeplanområdet kunst, kultur og kreativitet gjennom kompetanseheving, nettverkssamarbeid og samarbeid mellom barnehagene og kulturskolen, og kunstnere. Begge de to videregående skolene i kommunen deltar, og dette har styrket kontakten mellom videregående opplæring og grunnskolen i rekruttering av elever til de estetiske linjene i videregående skole. Man har også sett muligheten for å bruke kompetansen blant lærere på VG inn mot lærere i grunnskolen. UIN har bidratt med FOU prosjekt i SFO og kompetanseheving for lærere og barnehagelærere. De har også foretatt en spørreundersøkelse blant rektorer og styrere om kjennskap og effekter av piloten høsten Målet er å utvikle en nasjonal modell for samarbeid i kommunene. Ekspertgruppen er godt kjent med denne piloten, og gir også positiv omtale av den i rapporten. Men vi ser at når kulturskoletimen ble inndratt, fører dette til mindre interesse for samarbeid. I Bodø så vi at alle skolene deltok når det blei tilrettelagt for kulturskoletimen. Etter at kulturskoletimen ikke ble videreført, førte det til at det fra høsten 2014, kun er en skole som vil delta. (DKS hadde aldri vært i skolen, hvis ikke dette hadde vært en politisk satsing med klare føringer overfor fylkeskommunene og kommunene, samt fulgt opp med økonomiske midler fra staten.)samtidig ser vi også at ved enkelte skoler og barnehager, hvor rektor og styrere prioriterer kunst og kultursatsing, får man fortsatt til mange gode prosjekt. Dette er mer unntaksvis enn allment. 4

5 3. Utnytte ressursene bedre og utvid kunnskapsgrunnlaget- samlokalisere og koordinere virksomheten gjennom et nytt nasjonalt senter for kunst og kultur Nytt nasjonalt senter Dersom et nytt nasjonalt senter skal ha ansvar både for DKS, kulturskolevirksomhet og kunst og kultur i opplæringen, må senterets mandat endres. Ekspertgruppens forslag til oppgaver for det nye senteret betyr at senteret skal være en arena hvor fagpolitiske spørsmål skal ha en sentral plass. I rapporten står det: Senteret skal være et koordinerende ledd som bidrar til oppmerksomhet og gode vilkår for kunst og kunstfaglig arbeid i barnehager og skoler, på grunnlag av læreplanen. Ikke minst gjelder dette innhold, kompetanse og oppmerksomhet rundt de estetiske fagene og de arbeidsvilkår lærere har i disse fagene. Videre står det: Senteret skal ikke erstatte styringslinjen i kultur- eller opplæringssektoren, men supplere med fagekspertise, og bidra til at kunst- og kulturarbeidet forankres i styringsdokumentene. Er ikke dette politikere og interesseorganisasjonenes oppgaver? Skal senteret opptre som selvstendig enhet, løsrevet fra de politiske styringslinjene, og samtidig bidra til styringsdokumentene? KKS mener dette er en unaturlig konstruksjon. Videre står det i rapporten: De ansatte skal ha høyere kunstfaglig og pedagogisk kompetanse, for å få legitimitet i alle fagmiljø. Vi er enige i at et nasjonalt ressurssenter bør ha forskningskompetanse, men det som er enda viktigere er at senteret har ansatte med brei praktisk kompetanse, for å kunne kommunisere med lærere både i barnehagene og skolene. Det sier ikke ekspertgruppen noe om. 4. Støtte opp om utvikling og kvalitet i den lokale kulturelle grunnmuren med barnet og eleven i sentrum Ekspertgruppen peker på noen gode lokale eksempler, deriblant Bodøpiloten, på hvordan man kan få til bedre samhandling, men de foreslår ingen konkrete tiltak på lokalt plan, slik både Uni Rokkans forskningen og Engerutvalget konkluderer. KKS er enig med konklusjonene om at det er den lokale kulturelle grunnmuren som nå må styrkes for å få til et reelt samarbeid mellom de ulike aktørene. Ekspertgruppen har gått altfor lite inn i denne problematikken, som vi mener er selve nøkkelen for å få til en bedre samhandling. Enger utvalget mener at Den kulturelle grunnmuren må styrkes og foreslår derfor at Kulturløftet III bør ha form av et lokalt kulturløft. I utredningen står det: 5

6 Kommune Norge er mangfoldig og livet leves lokalt. Derfor bør tiltak bygges opp nedenfra med utgangspunkt i lokale forutsetninger, menneskelige ressurser, prioriterte ønsker og behov. Det er jo et mål om mest mulig likeverdighet i tilbud i hele landet. Deler av den kulturelle grunnmuren har tapt i kampen om pengene lokalt. Engerutvalget mener man bør vurdere øremerkede midler til et lokalt kulturløft i kommunene. Disse midlene bør særlig rettes inn mot tiltak som: Folkebibliotekene, Kulturskolen, innføring av dirigentlønnsordning og øving og framføringslokaler for det lokale kulturlivet. Utvalget tror også det er nødvendig å klargjøre hvilke roller DKS og kulturskolen skal ha i årene framover. Engerutvalget mener at denne rolleavklaringen bør være en oppgave for kommuner og fylkeskommuner. Uni Rokkans utredning trekker fram flere forskere som mener at DKS kan bidra til en nedvurdering og svekkelse av læreres profesjonsstatus. Dette fordi kunstnere ansees å kunne overta for lærere i klasserommet, mens læreres pedagogiske og kunstneriske kompetanse mistros. Samtidig viser rapporter at kunstfagene gradvis mister tid og rom i skolen, og de nye lærerutdanningene gjør det vanskelig å ta kunstfaglige fordypninger (Lagerstrøm, Eskeland, Brevik og Christoffersen -2012). Det kan i det lange løp føre til en ubalanse mellom intern og ekstern kunstfaglig kompetanse. Kan dette være med å fase ut kunstfagopplæringen i skolen spør de? Dette blir også understreket i Uni Rokkans merknader til DKS, at det burde utvikles et tettere samarbeid mellom lærere og DKS produsenter for å få til et mer reelt samarbeid. 5. Stille krav til fagkompetanse KKS deler både ekspertutvalget og Enger utvalgets bekymring for nedbyggingen av de estetiske fagene i grunnskolen. Det viktigste tiltaket vil være å styrke kompetansen til lærerne, og stille krav om kompetanse også i disse fagene, for å få undervise på barnetrinnet. KKS er enig i alle disse punktene og de har blitt påpekt mange ganger, men det har ikke vært politisk vilje til dette. Det er et stort behov for kompetanseheving innen formidlingskompetanse hos kulturskolelærere i dag. Undersøkelser gjennomført av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen tilsier at skolene gjerne har kompetanse innenfor kunst- og kulturfag, men på grunn av organisatoriske utfordringer i de enkelte skolene er det ikke rom for å utnytte disse ressursene. Det handler derfor ikke bare om manglende kompetanse, men også om utnyttelse og organisering av den kompetansen man faktisk innehar. 6. Ta initiativ som kan utvikle og forankre DKS bedre i både utdannings- og kultursektor I Stortingsmelding 20 vises det også til NIFU Step sin evaluering av Den kulturelle skolesekken i I denne evalueringen ble det påpekt at skolens delaktighet i utviklingen av DKS må styrkes, for at det ikke bare skal bli et kunstnerisk tilbud til skolen. KD viser også til rapport fra Uni Rokkansenteret: Den kulturelle skolesekken et utredningsnotat, oktober 2012, med foreløpig konklusjon: " vår anbefaling er derfor at kunstfagene styrkes i skole og lærerutdanningen, og at skolesektoren får økt innflytelse i utformingen av DKS. Det betyr at samarbeidet mellom kultursektoren og skolesektoren om DKS må være et reelt samarbeid, helt ned 6

7 til det praktiske samarbeidet mellom lærere, kunstnere og elever i skolehverdagen. KKS støtter konklusjonene som er fremkommet i disse to utredningene. Flytt DKS sekretariatet til Bodø Når det gjelder DKS sekretariatet, så kan de 2 stillingene flyttes til Bodø. Nordlandsmodellen for DKS har utviklet seg til å bli et godt eksempel for resten av landet i hvordan man kan få til et reelt samarbeid mellom elever, lærere og kunstutøvere gjennom DKS produksjonene. Det viser de svært gode tilbakemeldingene på DKS Nordland og DKS Bodø fra elever, lærere, skoleeier og deltakende kunstnere og kulturinstitusjoner, noe vi anser som vesentlig å fremheve. Bodø, er såkalt storbykommune og styrer selv sin egen kulturelle skolesekk. Dette gjøres på en systematisk og svært god måte, og i et nært samarbeid med fylkeskommunen. Nordland fylkeskommune er ansvarlig for DKS i 43 av fylkets 44 kommuner. I Nordland utvikles DKS i et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, kunstnere og kulturinstitusjoner. Nordland fylke har ca grunnskoleelever. Dette skoleåret sender Nordland fylkeskommune ut 74 ulike produksjoner til skolene, og i 2013 ble det registrert ca elever som deltok i en DKS produksjon/aktivitet. I tillegg produserer og gjennomfører kommunene selv et betydelig antall DKS aktiviteter som foregår lokalt på den enkelte skole, det være seg kunstverksteder, besøk ved museer og gallerier, kino, teaterbesøk osv. Dette er høye tall og uttrykker stor aktivitet knyttet til kultur og skoleelever. På denne bakgrunn har kulturell sirkeltrening blitt et begrep som brukes for å illustrere hvordan Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), Bodø kommune/kulturskolen, Universitetet, fylkeskommunen, kulturinstitusjoner og enkeltkunstnere jobber sammen. I sirkler (eget arbeid) som er runde og viktige i seg selv, men som blir enda viktigere når de berører og går over i hverandre. Dette er også en regional parallell til det samarbeidet som nå er formalisert gjennom avtale mellom KKS, Norsk Kulturskoleråd, UKM og DKS på nasjonalt nivå. Uni Rokkan senterets konklusjon om kunst versus pedagogikk og skolen/læreren og elevens medvirkning, har aldri vært og er heller ikke i dag en erfart problemstilling i Nordland DKS. Det er ikke enten eller, men heller begge deler. Allerede i St.meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida betegnes Nordlandsmodellen (s.51). Denne ligger også til grunn for samspillet mellom oss i Bodøpiloten; eleven og lærerens delaktighet i møtet med kunst og kultur er det som gir størst opplevelse og størst læring. Bodø kommune og Nordland fylkeskommune har egen samarbeidsavtale som regulerer ansvarsforhold og forpliktelser mellom partene i DKS. Vi ser effekten etter 2års samarbeid at alle medvirkende gjennom Bodøpiloten har etablert et faglig nettverk som fungerer på mange nivåer. Det er således grunn til å si at både problemstillinger og løsninger i Bodøpiloten har tydelig overføringsverdi til andre kommuner og regioner. Lage en tydeligere profil for kulturskolesatsingen KKS støtter ekspertgruppens forslag om å beholde kulturskolen under Kunnskapsdepartementet for å ivareta tilknytningen til opplæringssektoren. KKS støtter kravet om kompetanse for kulturskolelærere. 7

8 Vi har pr i dag et tett og jevnlig samarbeid med Norsk kulturskoleråd. KKS har samarbeidet over flere år med Norsk kulturskoleråd og Rikskonsertene i barnehageprosjektet KOM-barnehage (Kreativt oppvekstmiljø), og er et godt eksempel på en modell for interkommunalt samarbeid på fylkesnivå. KKS har vært engasjert samarbeidspart og med i utviklingen av modellen for KOM-barnehage fra Kulturskolemidler skal forvaltes av det nye senteret mener ekspertgruppen. Men vi ser at kommunene trenger mer midler for å kunne ta i bruk kulturskolen mer inn i skolene og barnehagene. Så disse midlene bør kunne overføres til kommunene, som øremerkede midler til l dette formålet (Jnfr. Engerutvalgets forslag). KKS støtter Norsk kulturskoleråd ønske om å få en rolle som Det nasjonale senteret for kulturskoleutvikling og kulturskolerelatert forskning. De har den kompetanse og oversikt som skal til for å bringe kulturskoleutviklingen videre. KKS har i dag et nært samarbeid med kulturskolerådet som det vil være lett å videreføre fremover. Økt bevisstheten og kunnskapen om yrker og næringsvirksomhet som krever yrkesfaglig utdanning i håndverksfaget eller høyere kunstfaglige utdanning Det er et stort behov for bedre rådgivingstjeneste i skolen hvor mulighetene innen videregående opplæring i kunstfag tydeliggjøres. Krav, kompetanse, innhold og videre utdanningsmuligheter. Vi støtter ekspertgruppens fokus på behov for yrkesfaglig kompetanse med bakgrunn av vekst i kulturnæring. KKS er opptatt av å bidra til at flere unge etablerer kulturnæringsbedrifter. Derfor har vi et godt samarbeid med ungt entreprenørskap og Senter for pedagogisk entreprenørskap ved UIN. UiN har en fremtredene rolle innenfor innovasjon og entreprenørskap, der Handelshøgskolen i Bodø er i toppen i entreprenørskapsforskningen i Europa. I Bodøpiloten ønsker man nå å videreutvikle den med samarbeid med Stormen kulturhus og bibliotek og mediehuset som jobber godt med kulturnæringene. Noen merknader til forslag til mandat til det foreslåtte nye senteret Det nye senteret skal sikre et løpende samarbeid mellom kultursektor og opplæringssektor på alle nivå Hvordan skal det nye senteret sikre dette? Hvilken myndighet skal dette senteret ha overfor kommuner og fylkeskommuner? Senterets virksomhet skal være basert på forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid. Vi er i dag i tett samarbeid med UH sektor i utvikling av støtte- og veiledningsmateriell for sektoren. Vi bidrar også med midler og samarbeid i FOU virksomhet ute i skoler og barnehager. I tillegg har vi god oversikt over forskning på fagfeltet gjennom nettverkene med UH sektor. 8

9 Senteret skal samarbeide aktivt med fagmiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt Det gjør vi i dag, og vi utvider stadig samarbeidet med nye fagmiljøer. Vi samarbeider i dag med DKS sentralt og regionalt, og vi har jevnlig møter med Norsk Kulturskoleråd. Vi har i flere år samarbeidet tett med Norsk kulturskoleråd og Rikskonsertene inn mot barnehagene. Vi samarbeider også med UKM nasjonalt Vi har inngått en nasjonal samarbeidsavtale med Norsk kulturskoleråd, DKSsekretariatet, UKM og KKS. Vi samarbeider også med ulike høgskoler og Universitet med flere kompetansehevende prosjekt. Senteret er i dag representert i det Nordiske samarbeidet med de andre Kultur/ kunnskapsdepartementene. Vi møtes 1 til 2 ganger pr.år. Samarbeid med interesseorganisasjonene for kunstfagene i skolen er etablert. Vi er i gang med flere felles prosjekt. Senteret skal initiere forskning, stimulere og samarbeide med ulike fagmiljøer om FOU arbeid på regionalt og nasjonalt nivå. Senteret har etablert et landsdekkende nettverk av lærere i kunst og håndverk i UH sektoren, som presenterer forskning på fagfeltet, og initierer behovet for ny forskning. Dette er en ressursgruppe for senteret, som kan tas i bruk i forbindelse med kompetanseheving overfor lærere på fagfeltet. Vi er nå i gang sammen med HIB å etablere et landsdekkende nettverk av lærere i UH sektoren innen musikk. Målgruppen er lærerutdanningen, barnehagelærerutdanningen og faglærerutdanningen. Vi deltar også på forskningskonferansene til NKSR og DKS, for å holde oss orientert om denne forskningen. Det må være direkte linjer til beslutningsnivåene i sektorene. Det kunne jo være interessant, men hva mener KD om det? Når det gjelder den nasjonale styringsgruppen, som er et møte mellom statssekretærene og DKS, som nå også Kulturskolen skal innlemmes i, er vi observatører. For oss er det uklart hvilke saker som skal tas i dette forumet, og hvilken plass det skal ha i styringsstrukturen. I dag fungerer denne styringsgruppa som et informasjonsorgan. 9

10 Konklusjon Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har levert på oppdrag og tar gjerne imot nye oppgaver. I mandatet til det nye senteret sier ekspertgruppen at: Senteret skal ha spisskompetanse innen egne fagområder, følge forskningsfronten på feltet, og videreformidle informasjon på nettet KKS følger i dag forskningsfronten, og vi videreformidler informasjonen på nettet. Men vi ser behovet for å få inn flere ansatte med forskningskompetanse. Det har lenge vært påpekt fra alle de nasjonale sentrene om behovet for å styrke de nasjonale sentrene med forskning for å kunne løfte seg som nasjonale ressurssentre. Det pågår nå en evaluering av sentrene, hvor dette blir sett spesielt på, dette vil kunne føre til en endring av sentrenes oppdrag hvis det er vilje til det. Men hvis ekspertgruppen mener at alle de ansatte skal ha forskningskompetanse på fagfeltet, er vi uenig i det. KKS ser behovet for forskningskompetanse ved senteret, men det er like viktig å ha ansatte med faglig fordypning, samt erfaring fra arbeid i barnehager og skoler. Det vil også være viktig å ha ansatte med kulturskoleerfaring og DKS erfaring. I dag har senteret 8 ansatte med 5 rådgivere med faglig fordypning innen kunst og kulturfagene pluss at de har erfaring fra skole- og barnehagesektoren. Med en utvidelse av antall stillinger med kulturskolebakgrunn, DKS sekretariatet og et par stillinger med forskningskompetanse, vil senteret kunne være godt rustet til å være en nasjonal koordinerende instans for DKS inn mot opplæringen i skoler og barnehagene. KKS vil også da være i stand til å koordinere det regionale nivå og spre erfaringer til hele landet fra bla. Bodøpiloten og Nordlandsmodellen i DKS. Etter to års erfaring i arbeidet med Bodøpiloten er det Den kulturelle grunnmuren som særlig må styrkes, hvis vi skal få til et tettere samarbeid. Vi tror at ved å øke satsingen med øremerkede midler, og klare føringer til skoleeier om tettere samarbeid mellom DKS og Kulturskolen og skoler og barnehager vil dette ha virkning. Dette konkluderer også Engerutvalget og Uni Rokkans forskning med. Hvis man ikke ønsker å øremerke midler til kommunene til dette, vil KKS kunne være klar til å forvalte disse midlene. Vi har opparbeidet oss god kompetanse på forvaltning og rapporteringsinnhenting av stimuleringsmidlene til Kulturløfte II. På bakgrunn av erfaringene fra Bodøpiloten og fra det sterke samspillet som alltid har eksistert mellom skole og kultursektoren i Den kulturelle skolesekken i Nordland foreslår vi at sekretariatet for DKS flyttes fra dagens Norsk Kulturråd til Nasjonalt senter for Kunst og kultur i opplæringen i Bodø. Kirsti Saxi Senterleder Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen 10