Gatebarna. Våpenlager eksploderte. mirakuløst reddet. magasin. Guttehusene også truffet Dødbringende våpen over alt Her kunne det lett ha gått liv

Transkript

1 magasin Nr årgang Våpenlager eksploderte Gatebarna mirakuløst reddet Guttehusene også truffet Dødbringende våpen over alt Her kunne det lett ha gått liv 1

2 Rosa er et av de mange gatebarna som gateteamet fra Gatebarnsenteret har hatt regelmessig i kontakt med i løpet av 90 tallet. Når jeg spør henne om hennes alder, ser hun bort på sin mann og Pål for å få hjelp. Pål møtte henne for første gang i 1992, og de regner seg frem til at hun er 26 år gammel. Pål var så snill mot oss, laget mat til oss, stelte sårene våre og fulgte oss til legen, forteller Rosa som fra 9-årsalderen bodde på Maputos gater. Hun vokste opp uten et sted å bo, uten skolegang og uten noen som beskyttet henne. Dette livet har satt sine spor, og tårene sitter løst mens Rosa forteller om sin oppvekst som gatepike: Forlatt av mor som spebarn Det er vondt å snakke om det jeg har opplevd, men jeg vil fortelle min historie. Da jeg var et spedbarn ble jeg forlatt av min mor, og vokste opp hos min bestemor. Jeg var delvis lam i begge bena, og jeg tror det var derfor mamma ikke ville ha meg. Hos bestemor vokste jeg opp i ekstrem fattigdom, og vi hadde ofte ikke mat å spise. Da jeg var rundt 9 år gammel rømte jeg, og startet å tigge penger i Maputos gater og mange følte medynk med meg for jeg var avhengig av krykker for å gå. Gatelivet er brutalt På gaten er det ingen som bryr seg om deg, og ingen som forsvarer deg mot større gutter og voksne personer. Når jeg tjente penger skjedde det ofte at eldre barn stjal alt fra meg, og selv politiet kunne kreve å få alle pengene jeg hadde i lommen. Jeg var ikke gammel jeg ble tilbudt penger for å ligge med menn, og ettersom jeg allerede var blitt misbrukt ble dette etter hvert en ny måte å tjene penger på. Mange ganger ble jeg misbrukt uten å få noe tvert imot slo de meg om jeg Forlatt av mor som spebarn Bildet: Rosa møtte Pål Wengsholt allerede i 1992 spurte om penger og kalte meg for hore. Selv politiet pleier å voldta gatebarn, og derfor er det ingen man kunne stole på og ingen som beskytter oss. Det nytter ikke å anmelde voldtekt til politiet, for det skjer ingen ting likevel. Fødte baby på midtrabatten Den første gang jeg ble gravid var jeg veldig ung, og en vinterkveld fødte jeg babyen på en midtrabatt i en av hovedgatene i byen. Jeg var helt alene og la meg ned på asfalten da smertene ble for sterke til å holde ut, og fødte mitt første barn. Noen politikonstabler oppdaget meg og fulgte meg til sykehuset, men barnet var dødt da vi kom til sykehuset. De trodde barnet hadde dødd av kulden. Møblement i papp Vi var en gjeng på sju jenter som var mye sammen, og bodde i perioder i forlatte hus om natten, inntil vi ble jaget vekk av vakter. Når vi ikke hadde et sted å sove holdt vi oss våkne hele natten, og fant et tomt hus om dagen for å sove ut i for det var sjelden vakter om dagen. De pengene vi tjente kjøpte vi grønnsaker og brød for, og så laget vi et lite bål og brukte tomme bokser som kokekar og kopper. Vi laget gulv, bord og seng av kartong som vi fant i søpla, og brukte også papp som teppe om natten. Vi har vært flere ganger og klaget vår nød på presidenten i Mosambiks kontor - og flere ganger fikk vi klær og mat. En gang husker jeg at vi fikk gryter og vedovn, men det gikk ikke mange dager før de store guttene kom og stjal alt fra oss. Barneprostitusjon I starten var det ikke så mange jenter på gaten, men etter hvert begynte det å komme flere små jenter. De små jentene 14 år på gaten HIV-positiv Tekst og foto: Elisabeth Axell som prostituerte seg, fikk flest kunder, og det var ikke så mange som ville ha store jenter. Mange små jenter ble en del av gjengen vår, og det ble oftest de som måtte ut og prostituere seg for å tjene penger. Alene med sorgen Vi ble ofte syke, fikk malaria, sår på hele kroppen, mage- og luftveisinfeksjoner. Jeg husker ennå hvor vondt det var å ligge i smerte og pine i en krok, uten at noen som brydde seg om deg. Det var i slike stunder at sorgen over å ha blitt forlatt av min mor var størst, og jeg gråt trøstesløs. Flere venninner døde av Aids Flere av mine venninner døde av Aids. En annen mistet et ben som følge av misbruk av alkohol og røyk, og en annen sitter i fengsel fordi hun stjal fra en hvit person. Noen arbeider fortsatt på gaten. Jeg holdt meg unna stoff og alkohol, men er glad for at jeg ikke fikk Hiv. -Så møtte jeg Abilio For sju år siden møtte jeg gategutten Abilio, og det ble et vendepunkt i mitt liv. Han var god mot meg: Bar meg når jeg ikke orket å gå mer, beskyttet meg, og var ved min side når jeg var syk. De første fire årene vi var sammen bodde vi på gaten, og her fikk vi vår datter Carla. Hun ble tatt fra oss og plassert på et barnehjem. For å kunne få henne tilbake måtte vi skaffe oss et eget hjem, men det var umulig for oss, da det vi tjente på gaten gikk til å overleve. I eget hus etter 14 år på gaten Da jeg ventet mitt andre barn, fikk vi hjelp til å bygge et lite hus i Kongolote - og Carla kunne flytte tilbake til oss. Fots. side 5 Nytt Håp Åsvangv ÅSVANG Tlf.: E-post: post@nytthaap.com Bankgiro: Informasjonsblad for Nytt Håp for barn i nød, et samarbeids prosjekt mellom lokale menigheter i Maputo i Mosambik, Filadelfiamenigheten Hamar og PYM (De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon). Redaksjon: Lars Blystad ansvarlig redaktør Elisabeth og David Axell Tormod Jahren Ansvarlig utgiver: Filadelfiamenigheten, Seminargt. 31, 2317 Hamar Telefon: , Telefaks: Grafi sk form: Info Service Tormod Jahren, Telefon: E-post: post@infoja.com Web: Trykk: Hamar Trykk AS Opplag: 3000 I 2003 byttet Gatebarnprosjektet i Mosambik navn til Nytt Håp for barn i nød. E-post: post@nytthaap.com Skattefradrag Du kan få skattefradrag for gaver du gir til Nytt Håp i 2006 send oss ditt fødselsnummer (11 siffer) så snart som mulig Konto for gaver: På lederplass Lars Blystad Skal du feire JUBILEUM? Vi får fra tid til annen gaver i forbindelse med jubileer. Dette er veldig kjærkomment, og vi bestemte oss for å bruke litt spalteplass på det denne gangen. Ikke alle ønsker publisitet på det de gir, og det har vi full forståelse for. Men tanken med eksemplene her er at det kanskje kunne være en inspirasjon for andre. Det er ikke noe skrytealbum. PYM S BARNEHJELP De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon Støtter Nytt Håp Veien videre til fremtid og håp Det er med stor glede vi kan presentere i dette bladet den første av guttene fra Sentret som nå er i gang med studier ved universitetet i Maputo. Dette er en milepæl. Vi har mottatt gaver slik at det har blitt mulig å opprette et stipendfond for guttene som skal begynne på videre utdannelse. Gjennom dette fondet skapes det muligheter for disse som ikke tidligere hadde noen mulighet til å komme videre etter grunnskolen. Vi vet også at mangel på økonomi var årsaken til at noen av guttene havnet på gata igjen. Dette fondet skaper håp om en bedre fremtid for guttene. Vi vil også oppmuntre dere til å tenke på bidrag til dette fondet da det trengs påfyll for at det skal kunne hjelpe flere til å få en yrkesutdannelse. Bygg et hus for kr Foto: Lars Blystad Over ser du et av de nye husene for foreldreløse barn. Et slikt hus kan bygges for ca kroner. Meld fra også til oss når du flytter! Det sparer oss for ekstra tid og kostnad

3 Ernestos drøm gikk i oppfyllelse Tekst og foto: Elisabeth og David Axell Ernesto er en tidligere gategutt som etter et opphold på to år på Gatebarnsenteret ble reintegrert i sin familie. Ved 10-årsjubileet for Gatebarnsenteret i 2005, deltok han på festen, og takket for det som senteret hadde betydd i hans liv. Samtidig forteller han at det er hans tro på Gud som har hindret han fra å rømme hjemmefra igjen, for det har vært meget vanskelig å vokse opp i en familie som manglet alt. Hjelp fra Norge forandret alt Denne dagen ble et vendepunkt i livet hans, for Elsa Berge, Elin Nielsen og Evelyn Frøyshov fra Norge satte i gang en aksjon for å hjelpe Ernesto og familien med kjøp av en tomt og konstruksjon av et hus (se Nytt Håp nr 2, 2005, side 6). Ernestos nye eiendom Tidlig en formiddag setter vi (Pål, David og Elisabeth) kursen til Boane, som ligger en halv time utenfor Maputo. Ernestos jordstykke ligger utenfor byen i landlige omgivelser, og er nesten fire mål. Tomten ligger i et flatt og åpent område med god avstand til naboen. Ernesto viser oss stolt rundt, og springer med lette skritt for å vise hvor tomtens ytterpunkter går. Midt på tomten står et solid murhus med tre rom og kjøkken som snart er ferdig. Det som gjenstår er å legge de siste sinkplater på hustaket, lage sementgulv og sette inn vinduer og dører. Bak huset har han gravd en stor brønn til utedoen, og skal i gang med å bygge trevegger rundt. Et par hundre meter fra tomten ligger en stor barneskole, hvor han kjøper vann til husholdet. Produserer nisjeprodukter Rundt huset er den mørke jorden pløyd, og Ernesto forteller at han har plantet mais, bønner, mandioka og gresskar og nå venter han på regntiden slik at plantene skal få rikelig med vann. Han ønsker å plante flere grønnsaker, frukt og planter til eget bruk, salg og til å fór Ernesto poserer villig på sin nye eiendom. Innfelt: Den stolte huseier. til griser. Han smiler uavbrutt og øynene skinner mens han forteller videre om sine planer og aktiviteter. Ernesto har funnet en nisje som han ønsker å arbeide med: Han selger en grillpakke til hageparty, hvor han tilbyr gris som han slakter, krydrer og steker på spyd hos klientene. Han har hatt noen bestillinger allerede, og håper etterspørselen vil øke etter hvert som dette tilbudet blir kjent i byen. Har tatt handelskurs Ernesto sluttet på skolen da han var i 8.-klasse, for han måtte arbeide for å forsørge familien som består av mor og seks søsken. Han har fått mulighet til å ta et kurs ved en skole for mikrobedrifter for å lære å drive handel. Han har store ambisjoner, og ønsker å starte en liten grisefarm i enden av tomten sin. -Tusen takk til alle hjelpere! Dere må sende en spesiell hilsen fra meg, sier Ernesto, for jeg vil så gjerne Forts. side 9 Forlatt av mor som spebarn... Forts. fra side 2 Etter å ha bodd fjorten år på gaten, har jeg endelig et sted hvor jeg kan sove trygt om natten og mulighet til å gi mine barn en trygg oppvekst. I 2003 giftet vi oss, Abilio og jeg. Vi savner en familie rundt oss, for mor og far er døde, og min mann ble forlatt på et barnehjem da han var liten. Drømmen er en ordentlig jobb Vi lever ennå av det vi klarer å tjene på gaten, men mitt største ønske er å finne en måte å tjene penger på. Hver dag sitter jeg foran Polana varehus, mens min mann passer parkerte biler litt lengre bort i gaten. Jeg ønsker å kunne lage en liten bod hjemme, og selge basisprodukter til naboene: matvareprodukter, olje til lamper og fyrstikker. Slik kan jeg passe mine barn samtidig som jeg jobber. Nå er det en nabo som passer på dem. I helgen har jeg ingen til å passe dem, så på lørdag pleier de å bli med meg til byen selv. Det er ikke et godt liv jeg har levd og jeg vil ikke at de skal lære å tigge, men jeg er tvunget til å ta dem med i blant for vi trenger de pengene vi tjener der. Rosa har aldri gått på skolen Jeg har aldri gått på skolen, og det eneste jeg kan er å skrive mitt navn og telle penger. Jeg har veldig lyst til å starte på kveldsskolen for voksne. Når jeg har lært å skrive og lese ønsker jeg å ta et kurs for å lære meg å sy på symaskin, slik at dette kan bli min inntektskilde. Hiv positiv Rosa så lyst på fremtiden og gledet seg over å få hjelp til å studere og åpne sin minibutikk. De siste fire månedene har hun vært plaget med konstant diare og magesmerte, som har gjort at hun ikke har orket å starte med sine planer. Hun har AIDS i Afrika Mest av alt en fattigdomssykdom AIDS er mer enn en seksuelt overført sykdom. Smitte kan også skje ved blodtransfusjoner, kanylestikk m.m., men først og fremst har sykdommens utbredelse en tydelig forbindelse med fattigdom og dårlige kår. Immunaktivering Når kroppen utsettes for en infeksjon, blir immunsystemet aktivt for å bekjempe infeksjonen og produserer store mengder forsvarsceller. Dette fremmer smitterisikoen, da HIV-viruset nettopp trenger inn i forsvarscellene og bruker dem til sin videre formering. En rekke undersøkelser viser at personer med en kjønnssykdom, tuberkulose, diarre eller en lignende typisk sykdom for det sørlige Afrika har en risiko på opp til 100% for å bli smittet med HIV dersom de blir utsatt for viruset f.eks. ved samleie med smittet partner. For en person som ikke er immunaktivert, er tilsvarende risiko kun 0,6 3 % for å bli smittet. Orminfeksjoner Undersøkelser viser at en fjerdedel av jordens befolkning er infisert med orm og dermed er immunaktive. Dette vært innlagt på sykehuset flere ganger til behandling, men etter kort tid hjemme ble hun syk igjen. Denne uken fikk Rosa og Abilio vite at de er hiv-positive. -Jeg vil ikke dø... Den ellers livsglade jenta var avmagret, kaldsvett og skar grimaser av smerte da er spesielt i områder hvor mennesker ikke har adgang til rent vann og er i tett forbindelse med dyr eller husdyr. En israelsk forskergruppe har etter en rekke undersøkelser konkludert at ormeinfeksjoner sammen med andre kroniske infeksjoner sannsynligvis er hovedårsaken til at HIV-viruset er sterkt utbredt i det sørlige Afrika. HIV varianter HIV-viruset har mange varianter, A, B, C, D, E, F og O, alle er genetisk forskjellige, men ikke fordelt likt over hele verden. Geografisk forekommer HIV C nesten kun i det sørlige Afrika og stort sett ikke i Europa og USA. HIV C er det mest aggressive HIV-viruset, og derfor er sykdommen kanskje også så mye mer aggressiv i Afrika og visse steder i India, enn i Europa og USA. Ved en genetisk analyse har man funnet ut av at HIV C kjører i 3. eller 4. gir, mens andre typer kjører i 1. og 2. gir. dvs at HIV C har dobbelt så mange muligheter for å formere seg samtidig som det går dobbelt så raskt i forhold til de andre variantene. Kilde: TDC, Zimbabwe jeg besøkte henne på sykehuset i dag. Hun hadde ikke fått noen medisinsk behandling, kun Paracet(!), og holdt hånden min hardt mens hun gjentok svakt: Jeg vil ikke dø - vær så snill og snakk med legen før du går. 4 5

4 Flyktet fra bomberegnet Tekst og foto: Elisabeth Axell Ved firetiden den 22. mars 2007 blir vi oppmerksom på en stor røyksky som steg opp fra militær forlegningen i skogen bak gatebarnsenteret. Noen minutter senere begynte vi å høre susing i luften etterfulgt av eksplosjoner, og i redsel for hva dette kunne være, søkte vi i ly inne i husene. Eksplosjonen økte raskt i styrke lyden var så høy at det gjorde vondt og bevegelsen i bakken gjorde at husveggene ristet. porten kunne vi se flammer i området bak skolen. Det var sent på kvelden da ungene og medarbeiderne ble innlosjert i Pandora (pinsekirke), mens Lars Blystad og vi andre overnattet på et Guest House. Katastrofe for landet Mennesker ble i sitt skjulested eller på flukt truffet av prosjektiler og jerndeler fra sprengte bomber. Mange mennesker som mistet kroppsdeler eller fikk store skader, døde momentant eller i påvente av hjelp. På sykehuset strømmet det på med skadede mennesker, bragt dit med privatbiler eller ambulanser så mye smerte og pine. Utallige mennesker er traumatisert etter denne fryktelige torsdagen, og lider som følge av tapte menneskeliv, tapt eiendom og tapt helse. David forsto alvoret og startet evakueringen av hele senteret ned til inngangsporten, mens himmelen ble fylt av glødende prosjektiler. I det bilene fyltes opp hørtes et kjempesmell i det en misil David Axell med eksempler på det som bombarderte senteret. Ikke spesielt hyggelige saker. traff det sykehuset som ligger foran senteret. Ut fra et kjempekrater i veggen kom det ild og røyk, og dette skapte fart i guttene, medarbeiderne, fastbeboende og nabobarn som forsto alvoret, og noen barn startet å gråte. Ingen forsto det fulle alvoret av situasjonen før dagen etter, da man i avisen leste at det hadde tatt fyr i lageret med 25 tusen bomber av ulike kaliber som sprengtes i luften. Veien ut av Maputo var full av overlessede biler, og langs veiene løp folk i begge retninger inn mot byen og ut av byen for å komme seg vekk fra eksplosjonene. På veien møtte vi Lars Blystad, og sammen kjørte vi 10 km utenfor byen hvor vi stoppet for å se på den enorme røyken som steg opp. Plutselig hører vi en visling i luften og ser 3 raketter som kommer flygende og treffer i bakken på den andre siden av veien. Det blir panikk og alle løper inn i bilene, og denne gangen stoppet vi ikke før vi var i Marakuene by, 20 km utenfor Maputo. Direktør Edgar Antonoio ser på kaoset på kontorer og i oppholdsrom Fire timer med eksplosjoner Strømmen hadde gått i hele området, og vi sto i mørket og prøvde å berolige sultne og redde barn. David fikk kjøpt vann og en sekk med 50 brød, og selv med mat i magen, litt sang og historier sneglet timene seg sakte fram mens eksplosjonene forsatte. Våre medarbeidere prøvde å ringe familien, og stemningen var preget av bekymring for familie og hjem som lå i dette området. Våre barn satt overraskende rolig i bilen, bortsett fra Celine som ikke forsto alvoret og var full av energi. Alexander ville hele tiden ha oversatt alt det de voksne snakket om, og var meget bekymret for sine to valper som var innelåst i vaskerommet. Senere viste det seg at deler av takket hadde falt ned og døren sprengt opp slik at hundene rømte, men det var bare en av dem som kom hjem neste dag. Etter fire timer hørte vi ikke lenger eksplosjoner, og kjørte tilbake til senteret hvor vi ble møtt av Edgar som hadde vært i byen da det hele startet. Han var på gråten da han fortalte at han med lommelykt hadde sett at alle hustakene var ødelagt, dørene var sprengt opp, det var kaos inne i husene og bakken var full av bomber. Fra Mange barn mistet sine foreldre Barn som var på vei hjem fra skolen forsvant i kaoset, og mange mistet sine foreldre denne dagen. En norsk fredssoldat som har vært i Sarajevo forteller at dette er det verste han har opplevd, for det var ingen kontroll over hvor prosjektilene ble skutt ut. I krig er det faste mål man skyter mot, men her gikk prosjektiler i alle retninger. I de statseide massemedia har de prøvd å dempe ned katastrofen, og de offisielle tallene er 103 døde, 500 såret, 200 hus i ruiner og 1050 hus som er delvis ødelagte. I 1985 eksploderte et militærlagret i samme område, og den gang døde 12 og 80 ble skadet. Årsaken til eksplosjonene er neglisjering fra militærets side som skulle ha flyttet alle våpen ut av byen for lenge siden. Det antydes også at eksplosjonen var et resultat av tyveri av kvikksølv fra bomber. Opprydding På morgenen etter ulykken dro David og Edgar for å se omfagnet av skadene på senteret, og mange av de reintegrerte guttene og medarbeidere møtte opp for starte oppryddingen. Vi visste at det lå mye på bakken, og ba de militære gjennomsøkte området. De fant over 30 bomber og misiler som hadde laget krater og startet brann på området, og mortergranater lå inne i husene. De hadde intet utstyr og måtte være flere menn for å klare å løfte de svære bombene som lå spredt rundt opp til 4 mann på de største! Takene på alle bolighus har fått skader som følge av det store lufttrykket fra eksplosjonen, samt granater og jern biter Store bildet: Et av guttehusene ble truffet av en missil som ikke eksploderte. Lille bildet: Tre dager etter eksplosjonen foregår oppryddingen fremdeles. fra sprengte bomber ble skutt gjennom taket og laget skader på taksten, gulv og møbler. Inni alle hus var det fullt av et tykt støvlag, glass, knuste taksten og platene fra under taket det ser ut som et krigsherjet sted. Flere bærebjelker har knekt, mange vinduer knust, mange dører ble sprengt opp og alle undertak er hel eller delvis skadet. På skolen var deler av sinktaket bøyd, og mange vinduer knust. På vannfabrikken har noen få sinktakene blitt bøyd, og det er små sprekker i muren. Mirakel - ingen av barna skadet Vi er så takknemlig til GUD for at ingen av senterets barn og ansatte ble skadet eller drept. Evakueringen ble startet i tide for hadde vi vært på senteret ville situasjonen vært en annen. 6 7 Forts. side 9 TORGGT HAMAR TELEFON

5 Takk for ny skole i Zavora! Med hjelp fra Nytt Håp er det bygget en ny skole i Zavora, som ligger ca. 44 mil nord for Maputo og ute ved kysten. Zavora er også et kjent feriested, hvor en kan fiske og bade i Det Indiske hav. Ansvarlig for bygging av skolen er Danie og Dina Du Preez, som er Sør-Afrikanske misjonærer. Her forteller de gledesstrålende om byggingen av den nye skolen og om en av elevene, Sandra. Vi er så takknemlig for at dere har gjort det mulig å bygge denne skolen i Zavora, og vil gjerne fortelle hvilken velsignelse denne har vært for landsbyen. I den gamle skolen var forholdene meget enkle. Elevene hadde ikke stol eller pult, og satt på jordgulvet. Ytterveggen og skilleveggen Av Danie og Dina Du Preez Med hjelp fra Nytt Håp er det bygget ny skole i Savora var laget av bambus, slik at lærerne og elevene kunne høre alt som skjedde i det andre klasserommet. Det var 280 elever i disse små lokalene, de studerte i 2 skift (morgen/ kveld) og skolen var fra klasse. Dette gjorde at barna i landsbyen ikke studerte lengre en til 5. klasse, for det var langt og dyrt å reise til byen. Sandra Livet i landsbyen er ikke lett, og jeg vil fortelle om Sandra. Hun var 13 år gammel da hennes far Euzebio forlot familien for å finne seg en jobb i Maputo, og månedene gikk uten at familien hørte fra han. Hennes mor Lidia bestemte seg for å lette etter mannen sin, og Sandra ble ansvarlig for å passe på sine to yngre søsken. Ukene gikk og barna hadde ingen ting å leve av, og de startet å stjele grønnsaker og kylling hos naboene for å overleve. Pastoren forbarmet seg over dem og tok dem med hjem til seg. Hennes lillebror, Frezelio, hadde infiserte sår over hele kroppen og vi pleiet han så godt vi kunne. Kirken startet å be om at moren deres skulle komme tilbake, og gleden var stor da hun kom hjem, men faren var spor løst forsvunnet. Vi oppmuntret Lidia til å be om at mannen også skulle komme hjem. Familien var i en fortvilet situasjon, og vi hjalp dem med klær og mat, og bad for familien. Det er en lykkelig slutt på denne historien, for etter mye forbønn kom faren hjem og fant seg et sesongarbeid i turist-næringen. Mye ansvar er tatt fra Sandras skuldre, hun er nå blitt 16 år gammel og er lykkelig for at hun kan starte på skolen igjen. Pulter og benker for 480 elever Den nye skolen er en solid bygning med 3 store klasserom og de gamle bamus-hyttene har fått sementgulv. Skolen har pulter og benker for 480 elever (for første gang)!!! Skolen har takket være hjelp fra Norge startet med undervisning for 6 klasser og ønsker hvert år å øke med ett klassetrinn slik at elevene kan få likt tilbud som på andre grunnskoler i byen. En av lærerne fra Maputo underviser i Engelsk, og dette er et av fagene som Sandra liker best. Zavora - et turistmål Alle vil lære å snakke engelsk, for det øker muligheten til å få jobb fordi de kan kommunisere med turistene som kommer til Zavora for å feriere. Skolen har også undervisning på kveldstid for voksne som ikke har hatt mulighet til å gå på skole. Kan du forestille deg hvor takknemlig vi er her i Zavora? Mens jeg har skrevet denne rapporten har øyene mine vært fylt med tårer av takknemlighet til alle dere som har hjulpet i dette gode formålet. Flyktet fra bomberegnet Forts. fra side 7 De store kreftene som var i sving den 22. mars kunne ha lagt hele senteret i ruiner. Det er et mirakel at alle misiliene hadde nok fart til at de fløy over hustakene og landet i åkeren. På vanntapperiet har misiliene laget hull i gjerdet i det de fløy forbi og landet på utsiden! I hagen vår har muren fått et stort hull etter at en bombe traff veggen, men den detonerte ikke! Myndighetene tar ikke ansvar Samtidig tenker vi på alle de som har mistet sine nære eller som har blitt skadet under eksplosjonen, fem av de ansatte mistet familie og naboer. Vi tenker også på alle materielle skader og sjansen for at disse menneskene skal få gjenoppbygd det de har mistet er minimal, her eksisterer ikke forsikring og myndighetene tar foreløpig ikke økonomisk ansvar for det som har skjedd(!). Omfattende reparasjoner Alle har stått på for å rydde opp i kaoset etter eksplosjonen, og deler av taket er på plass. Vi er i gang med å reparere vinduer, og venter på overslag over hva reparasjonen på tak og gulv vil koste. Det kommer til å ta tid å bearbeide alt det som er skjedd, men hverdagen har normalisert seg selv om trusselen for nedgravde bomber eksisterer. Vi har fått moralsk og økonomisk støtte fra flere menigheter i Norge, og det er vi meget takknemlig for dette. Denne uken skal Hole Trust -teamet gå igjennom området med spesial utstyr. Militæret ønsker ikke hjelp fra utenlandske organisasjoner, men ved hjelp av et brev fra den norske ambassaden vil de kunne utføre denne jobben her på senteret. Medarbeiderseminar om traumer Save the children har holdt seminarer for lærere og medarbeidere på gatebarnsenteret, hvor de underviste om traumatiserte barn slik at alle bedre skal kunne støtte ungene i tiden forover. Ernestos drøm... Forts. fra side 4 si Tusen takk til alle de som har hjulpet meg å ta et skritt forover i livet. Må Gud velsigne alle rikelig tilbake. Livet mitt er totalt forandret, fortsetter Ernesto for jeg hadde mistet alt håp om en bedre fremtid. Han forteller om vanskeligheten med å være eneforsørger for sin familie og om tapet av alt de eide da huset deres brant ned. Nå føler jeg meg aktiv, glad, fri og sterk og har fått igjen håpet om en bedre fremtid. Mor er alvorlig syk Vi kjører videre innover en smal vei mellom fatterslige hus til boligen familien leier inntil det nye huset står klart. Det er en enkel bambushytte, med en liten og velstelt gårdsplass. Hans mor kommer oss smilende i møte, og kysser oss på kinnene som velkomst. Ernestos mor har et sår som ikke gror og som det siver væske ut fra. De tror at moren har fått kreft. Legene ville for en tid tilbake operere henne, men hun hadde ikke råd til å betale operasjonen, og hadde heller ikke råd til å kjøpe de tre ulike antibiotikaene som hun fikk resept på. Det nytter å hjelpe Da vi skal gå, leverer Ernesto de siste regningene for husbyggingen til Pål, og får penger til å fullføre taket og gulvet på huset. Han får også penger til morens medisiner, og Ernesto er glad for at enda en bekymring er lettet fra hans skuldre

6 Bruno reddet 10 barn fra katastrofen. Her er han med en misildel. Allmennpraksis Arv/skifte Eiendomssalg Barnevern Jeg hilser dere med Guds Fred! Jeg er en av guttene som har bodd på Gatebarnsenteret, og som nå er reintegrert i min familie. Etter å ha fullført gymnaset hadde jeg ikke økonomi til å fortsette å studere. I år fikk jeg muligheten til å starte på et 4-årsstudium ved universitetet for å utdanne meg som barnearbeider, ved at jeg fikk stipend fra et studiefond fra Norge rettet til reintegrerte gutter fra Nytt Håp. Jeg vil med dette takke alle giverne som har gjort det mulig for meg å få en utdannelse. Jeg er den første gutten på senteret og den første i min familie som får anledning til å studere ved universitetet. ADVOKAT HARALD NYBAKK M.N.A. M A G E L I & C O Fransisco Luis Mahanuque takker alle giverne Bruno reddet 10 barn Bruno er en tidligere gategutt som bodde på senteret i 1999 til Dagen da militærlageret eksploderte sprang han for livet - og reddet ti barn på flukt fra bombene: Jeg var hjemme da det begynte å smelle, og satt foran huset vårt med noen kamerater og spøkte og lo for vi forsto ikke at eksplosjonene kunne bli livsfarlig. Plutselig traff en misil nabohuset, og folk startet å løpe til alle kanter mens de ropte og skrek det var et kaos. Erstatningsrett Arbeidsrett Tingsrett Familierett A D V O K AT F I R M A Tlf.: Faks: Besøksadresse: Østregate 23, Hamar Postadresse: Postboks 343, NO-2303 Hamar Jeg vil anstrenge meg for å få gode karakterer og være et godt eksempel for de andre guttene slik at de kan inspireres til å gå den samme vei. I løpet av studier ønsker jeg å hjelpe til på senteret noen timer i uken for å hjelpe de barn som har problemer med skolearbeidet. Jeg vil oppmuntre alle givere til å forsette til å hjelpe meg og de andre som slik får en sjanse til å studere, og dette gir oss en mulighet til å få en bedre jobb og en sikrere fremtid. Vi vil gjøre vårt beste slik at vi ikke skuffer dere, og vil med dette takke for deres engasjement og omsorg. Må Gud velsigne dere rikt tilbake. fra bomberegnet Tekst: Pål Vengsholt Jeg begynte å løpe, og så at ei dame med barnet sitt hengende på ryggen ble truffet like foran meg - det var blod overalt. Jeg var veldig redd, men måtte bort for å se om det var noe jeg kunne gjøre, men de var begge døde. Jeg forsatte å løpe mot skolen som ligger noen minutter fra huset vårt, mens det forsatte å eksplodere og smelle. Jeg hørte mennesker skrike av frykt og smerte, og så mange sårede mennesker. En hadde mistet benet sitt, en en mann ble truffet i hodet slik at det falt av. Ved skolen sto to barn alene og gråt så jeg tok dem med meg, kunne ikke bare la dem stå der. I flukten mot Mashava møtte jeg flere skremte barn som sto forskrekket og så på det som skjedde, og da jeg kom fram hadde jeg ti barn i følget. I Mashava var vi trygge, og ble der til vi ikke hørt eksplosjoner. Denne dagen kommer jeg aldri til å glemme. Det var så mange som ble såret og drept jeg har så mange bilder i hodet. De første dagene hadde jeg mareritt, men nå går det bra tror jeg! Fransisco Luis Mahanuque Ny epoke for Gatebarnsenteret Av Direktør for Gatebarnsenteret, Edgar António Abigail, Ester, Ebenezer, Conceicâo og Edgar António Mange år har gått, og i dag står vi foran en ny epoke på Nytt Håp s gatebarnsenter. Vårt hovedmål er fortsatt det samme hjelpe vår neste som vi møter i Maputos gater. Målgruppen er barna som vokser opp på gaten, men også barna i nabolaget i Barrio do Zimpeto. Skolen vår har nå 1500 elever Arbeidet vårt er mer enn å reintegrere gateguttene i sine familier, for vi ønsker også å være med og oppfostre og gi mulighet til utvikling. Videre gi dem og barna i nabolaget muligheten til å studere på skolen vår som nå har 1500 elever. Vi er i dag blitt en stor institusjon, men fremdeles møter vi mange utfordringer. Overraskelser Vi lever i en uforutsigelig verden som overrumpler oss som denne katastrofen da våpenlageret eksploderte og gav skader langt utover våre forestillinger. På senteret ble det materielle skader, men Gud bevarte våre liv og senteret fra total ødeleggelse. Hjertelig takk! Det er med glede og takknemlighet vi sier HJERTELIG TAKK til alle dere som har støttet oss fra starten til nå - med deres hjelp har vi kunnet være med på å forandre livet til barn som ikke hadde fremtids håp. Siste år med støtte fra NORAD Vår største utfordring er å forsørge oss selv, og vi gjør alt for at det skal kunne bli en realitet, for dette er det siste året vi mottar støtte fra NORAD. Vårt mål er å forsette å hjelpe barn ut av gatemiljøet, og håper at dere fortsatt kan støtte dette arbeidet så langt det er mulig. Bevis på at det nytter Det har og vil alltid nytte å hjelpe disse barna som lengter etter å få en sjanse i livet, og vi har bevis på hvordan hjelp i rett tid kan forandre liv. Et eksempel er Reginaldo som i dag driver sitt eget snekkerverksted, Fransisco som i år studerer på Universitetet og mange andre som har fått en ny startet i livet takket være personer som gjør dette mulig ved å støtte moralsk, åndelig og økonomisk. ØKONORKUNDER FÅR BEDRE RÅD I en av Norges ledende regnskaps- og rådgivningskjeder vil din bedrift nyte godt av alle våre kjedefordeler Økonor Hamar RegnskapsØkonomen AS Vidar Østbu, Tlf.: hamar@okonor.no Guttene på Gatebarnsenteret nå Guttene i hus nr 1: Paulo (12), Fidolfo(12), Eliseo (12), Joao Lucas (11), Filipe (11) og Jose (12) og Iderlina. Guttene i hus nr 2: Azarias (13), Gerson (12), Samison (13), Natanael (16), Antonio (13) og Antonio Cuna (13) og Jose Guttene i hus nr 3: Salomon (12), Dino (12), Joao (10), Antonio Jose (13), Fenias (14) og Fernando (15) og Manuel Guttene fra hus nr 4: Mendezes (13), Elton (11), Santos (10), Alexandre (14) og Ramao (13) og Rodrigo Guttene fra hus nr 5: Ercilio (16), Samuel (12), Elcidio (14), Isac (10), Dino (16) og Gida 10 11

7 Returadresse: Nytt Håp Åsvangv. 591 NO-2332 Åsvang Du kan gi barn en ny fremtid Bli fadder! Bruk kupongen nedenfor Flotte premier til deg som vil verve Bruk kupongen nedenfor 1 Verv 1 ny fadder og få en DVD-spiller (Må binde seg for kr 150,- per mnd i minimum 1 år) 2 Verv 2 nye faddere og få et komplett DVD-system/ hjemmekino (Må binde seg for kr 150,- per mnd i minimum 1 år) 5 (Må Disse bildene er ment som illustrasjon. Gevinstene kan avvike fra foto Verv 5 nye faddere og få en bærbar datamaskin binde seg for kr 150,- per mnd i minimum 2 år) Klipp ut og send kupongen til: Nytt Håp, Åsvangv. 591, NO-2332 ÅSVANG Jeg vil bli fadder: Beløp (sett kryss) Skattefradrag Du kan få skattefradrag for gaver du gir til Nytt Håp i 2007 Send oss ditt fødselsnummer (11 siffer) så snart som mulig Ønsket betalingsmåte Bruk kupongen nå! Navn: Adresse: Postadr.: Tlf./Mob.tlf.: E-post: Navn på den som har vervet Navn: Adresse: Postadr.: Tlf./Mob.tlf.: E-post: 12 Jeg ønsker skattefradrag, mitt fødselsnr. er (11 siffer): (Må være fadder) kr 150,- per mnd kr 250,- per mnd kr 500,- per mnd kr per mnd Du kan også gjøre registreringen på våre nettsider: En giro hver måned En giro for hele året En giro 2 ganger i året En giro 3 ganger i året AvtaleGiro (hver mnd) Tips oss og få 10 FLAX-lodd Spør tre personer om de kan tenke seg å motta informasjon om Nytt Håp og få 10 Flax-lodd. Send oss et brev, kort eller en e-post. Oppgi navn, adresse, telefonnummer og eventuelt e-post på disse personene. Du kan også registrere dem på