PILAR III DOKUMENT 2012

Transkript

1 PILAR III DOKUMENT 2012

2 Innholdsfortegnelse 1 Kapitaldekningsreglene Basel II Innledning Kapitalkravsforskriften Konsolidering av risiko i Sunndal Sparebank Ansvar og organisering Kapitalstyring Godtgjørelsesordning Risikoområder Ansvarlig kapital Regulatorisk kapitalkrav Pilar Kredittrisiko - standardmetoden Sikkerheter Vurdering av verdifall på utlån, kreditter og garantier (nedskrivninger) Markedsrisiko Operasjonell risiko Minimumskrav til ansvarlig kapital Totalkapitalvurdering Pilar Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Likviditetsrisiko Strategisk risiko Forretningsrisiko Omdømmerisiko Kapitalbehov og kapitalbuffer

3 1 Kapitaldekningsreglene Basel II 1.1 Innledning Formålet med dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX. Gjennom dette vil således ulike markedsaktører få bedre innsikt i a) bankens risikonivå og styring og kontroll innen ulike risikoområder, og b) kapitalisering Tallene er basert per Dokumentet blir oppdatert årlig. Vesentlige hendelser kan dog medføre hyppigere oppdatering. Vurdering av økonomisk kapital er beheftet med usikkerhet. Flere av estimatene bankens styre har foretatt for ulike risikoområder under Pilar II er basert på et sett av forutsetninger. For de fleste risikoområdene er estimatene basert på enkle økonomiske modeller og for noen få er de kun basert på skjønnsmessige vurderinger. Aktører som ønsker å bruke informasjonen i dette dokumentet oppfordres imidlertid til å gjøre selvstendige vurderinger basert på offentlig tilgjengelig informasjon om banken. I Basel III introduseres nå en rekke nye krav til finanssektoren gjennom høyere krav til minimumsnivåer på kapitaldekning og kvalitet på tellende ansvarlig kapital, samt nye og strengere krav til likviditet. Det legges opp til en gradvis implementering av regelverket i perioden Per 30. juni 2012 la Finanstilsynet til grunn at alle norske banker og finansieringsforetak skal ha ren kjernekapital på minst 9 prosent. Sunndal Sparebanks rene kjernekapital ligger godt over 9 prosent, og den regulatoriske føringen påvirker således ikke våre forretningsplaner. Det nye kapitalkravsdirektivet stiller også nye krav til likviditet. Nye likviditetsindikatorer for kortsiktig (LCR) og langsiktig (NSFR) likviditet er introdusert. Indikatorene skal gradvis implementeres fra 2015 (LCR) og 2018 (NSFR). 1.2 Kapitalkravsforskriften Gjeldende kapitaldekningsdirektiv trådte i kraft 2007 og bygger på en felles standard for beregning av kapitalkrav i EU. Formålet er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: mer risikosensitive kapitalkrav bedre risikostyring og kontroll tettere tilsyn mer informasjon til markedet Regelverket bygger på tre pilarer: Pilar 1 - minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 - bankens interne kapitalvurderingsprosess og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 - bankens offentliggjøring av finansiell informasjon Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital Kravet til ansvarlig kapital (kjernekapital + tilleggskapital) skal minst utgjøre 8% av risikovektet balanse. Det skal også beregnes kapital for operasjonell risiko. For sistnevnte risiko skal kapitalkravet beregnes i forhold til et gjennomsnitt av bankens nettoinntekter siste tre år med fradrag for visse inntektsposter. Tellende ansvarlig kapital (Kjernekapital + tilleggskapital) Risikovektet balanse (Kredittrisiko + markedsrisiko + operasjonell risiko) 8% 3

4 Metodene som kan benyttes for beregning av kapitalbehov under pilar 1 er gjengitt nedenfor. Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB-metode* Interne målemetoder* Sjablongmetoden Avansert IRB-metode* AMA-metoden* *) Bruk av disse metodene må godkjennes av Finanstilsynet Sunndal Sparebank benytter standardmetoden for kredittrisiko og markedsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko, noe som innebærer høyere krav til ansvarlig kapital. Pilar 2 - kapitalvurderingsprosess Pilar 2 er basert på to prinsipper. Banken skal ha en løpende prosess for vurdering av samlet kapitalbehov (ICAAP), og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Prosessen skal omfatte alle relevante risikoer som banken er eksponert for og skal være fremoverskuende. Vurderingen skal gjennomføres minst årlig. Tilsynsmyndighetene skal føre kontroll med at banken har gjennomført og estimert kapitalbehovet. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om resultatet av bankens interne prosess ikke finnes tilfredsstillende. Pilar 3 offentliggjøring av informasjon Pilar III skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere bankens risikoprofil, kapitalisering og styring og kontroll med risiko. Denne informasjonen skal bidra til at banken oppfyller kravene som stilles til offentliggjøring gjennom kapitalkravsforskriften, herunder risikovektet beregningsgrunnlag, ansvarlig kapital, beskrivelse av retningslinjer for styring og kontroll av de ulike risikoene. Prosessen for vurdering av samlet kapitalbehov (ICAAP) skal også omtales. Det er krav om at slik offentliggjøring skal publiseres og skal være tilgjengelig i minst fem år fra tidspunktet for offentliggjøringen. 2 Konsolidering Banken har ved utgangen av 2012 ingen hel- eller deleide datterselskaper som krever konsolidering etter regnskapsreglene eller kapitalkravsforskriftens bestemmelser. Banken eier heller ikke aksjer i selskaper hvor banken anses å ha bestemmende innflytelse (tilknyttede selskaper). I følge kapitalkravsforskriften er det dermed ikke nødvendig å gi opplysninger på konsolidert grunnlag. 4

5 3 av risiko i Sunndal Sparebank Sunndal Sparebank har en målsetting om lav til moderat risikoprofil. Bankens markedsmessige ambisjoner skal balanseres mot evne (kapital) og vilje til å ta risiko. God risiko- og kapitalstyring er et sentralt virkemiddel for at banken skal nå sine mål på kort og lang sikt. Policy for overordnet styring og kontroll er utledet av strategiplanen. Områdepolicyer er utledet av policy for overordnet styring og kontroll. Fokus på styring av risiko skal bidra til langsiktig lønnsomhet og forsvarlig formuesforvaltning, og skal oppnås gjennom: en sterk risikokultur i banken å etablere forståelse i styret og administrasjonen på hvilke risikoer som driver inntjening og risikokostnader å bidra til å unngå at uventede negative hendelser oppstår, som kan være ødeleggende for bankens omdømme og eksistens 5

6 3.1 Ansvar og organisering Ansvar, organisering og gjennomføring av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og operative ressurser. Styret er bankens øverste ansvarlige organ for forretningsdrift, herunder all løpende styring og kontroll med risiko. Styret gjennomfører totalkapitalvurdering minst en gang hvert år eller oftere når situasjonen påkrever det. Med dette følger også å kontrollere at banken er tilstrekkelig kapitalisert i henhold til regulatoriske krav. I tillegg fastsetter styret bankens mål, strategi og rammestrukturer innen alle risikoområder. Rapportering av faktisk eksponering av risiko mot rammer innen de ulike virksomhetsområdene skjer både månedlig og periodisk. De periodiske rapportene gir en mer utførlig gjennomgang enn månedlige rapporteringer. Styret gjennomfører årlig revisjon av risikostyringssystemene innen de mest virksomhetskritiske forretningsområdene. I tillegg mottar styret en årlig lederbekreftelse fra banksjef på internkontrollen. Hele styret fungerer som revisjonsutvalg etter sparebanklovens bestemmelser. Revisjonsutvalget skal påse at banken har en uavhengig eksternrevisjon og at regnskaps- og risikorapporteringen er i samsvar med lover og forskrifter. Styret fastsetter bevilgningsreglementet for kredittkomitè og banksjef. Det er også styret som fastsetter etiske regler som skal bidra til høy etisk standard i den daglige virksomheten. Banksjef har det daglige overordnede ansvaret for bankens risikostyring. Det er også banksjef som har ansvar for å operasjonalisere de vedtak som styret fastsetter innenfor risikostyring og internkontroll. Herunder kommer ansvar for å sikre effektive styringssystemer og rapportering til styret. Banksjef er ansvarlig for delegering av nødvendige fullmakter knyttet til risikostyringen. Banksjef har også ansvar for at det minst en gang pr. år eller når situasjonen krever, blir gjennomført risikoanalyse for de operasjonelle aktivitetene og treffer nødvendige tiltak for å redusere risiko. Banksjef har gitt nærmere retningslinjer for gjennomføring av kredittpolitikken i banken gjennom kreditthåndboken. Det er etablert en kredittkomitè, som organisasjonsmessig ligger mellom banksjef og styret, som er rådgivende og besluttende organ for kredittsaker som går ut over banksjefens fullmakter. Så langt det lar seg gjøre når det gjelder fornuftig arbeidsdeling i en mindre organisasjon, er kontrollaktivitetene i banken lagt til stabsavdeling som er direkte underlagt banksjef. Kontrollaktivitetene foregår dermed i all hovedsak utenfor linjen og de operasjonelle aktivitetene. Banksjef fastsetter bevilgningsreglementet for øvrige kredittmedarbeidere. Ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget ansvarsområde i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget området. 6

7 3.2 Kapitalstyring Gjennom kapitalkravsforskriften har myndighetene definert minstekrav til kapitaldekning og soliditet, gitt de risikoer banken påtar seg. Ut over dette har tilsynsmyndighetene, i samme regelverk, stilt krav om at banken også skal gjennomføre en totalkapitalvurdering som inkluderer annen risiko enn det som gjelder for minstekravet under Pilar 1. Bankens kjerne- og tilleggskapital har til formål å dekke kapitalbehov under Pilar I og II, samt en tilfredsstillende kapitalbuffer. Styret har fastsatt egne soliditetsmål for banken, som går ut over det regulatoriske kravet. ICAAP sammen med aktuelle stresstester danner grunnlaget for størrelsen på kapital og kapitalbuffer. Kapitalstyringen vil derfor i stor grad være knyttet til resultatet av totalkapitalvurderingsprosessen (ICAAP) som skal bidra til å sikre en tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil nødvendig soliditet for å sikre tilgang til langsiktig finansiering i kapitalmarkedene tilfredsstillende kredittrating vekstmuligheter innen bankens definerte markedsområde at enkelthendelser ikke kan skade bankens finansielle stilling eller omdømme i alvorlig grad Banken benytter stresstester for å identifisere bankens langsiktige kapitalbehov. Formålet med bruk av stresstester er å identifisere forhold som kan påvirke risikobildet og kapitaldekningen i negativ retning. Som følge av sterk utlånsvekst de senere årene og nye myndighetskrav gjennom Basel III, besluttet styret i desember å innstille overfor forstanderskapet at det skal utstedes egenkapitalbevis for å styrke ren kjernekapital. Det tas sikte på å utstede egenkapitalbevis for inntil 50 millioner kroner. Emisjonen planlegges gjennomført innen utgangen av første halvår Forutsatt at emisjonen fullføres som planlagt, vil banken tilstrebe et attraktivt kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne. Årsoverskudd skal fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i forhold til deres relative andel av bankens egenkapital (eierbrøken). Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet vil bli fordelt mellom utbytte og utjevningsfond. De sentrale kapitalkildene for banken framover vil være løpende resultattilførsel, egenkapitalbeviskapital, fondsobligasjoner og ansvarlig lån (tidsbegrenset og/eller evigvarende). Det er etablert beredskapsplaner for de mest virksomhetskritiske områdene for banken. 3.3 Godtgjørelsesordning Sunndal Sparebank har en variabel godtgjørelsesordning hvor styret beslutter hovedprinsippene. I tråd med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner skal det årlig foretas en gjennomgang av praktiseringen av en slik ordning. Evalueringen forberedes av administrasjonen og forelegges styret for endelig behandling. Godtgjørelsesordningen skal være enkel og forutsigbar for å bidra til god prestasjonskultur i banken. Den skal også balanseres mot risikoeksponering og kontroll for å unngå uønsket risikotaking. Herunder kommer også balansert finansiell rådgivning mot bankens kunder. Fast lønn utgjør hovedgodtgjørelsen for samtlige ansatte. Den skal være konkurransedyktig og uavhengig av variabel godtgjørelse. Variabel godtgjørelse skal samlet ikke overstige 1,5 ganger månedslønn per ansatt per år, og gjelder bonus basert på oppnådde resultater. Bonus er basert på en kombinasjon av oppnådd driftsresultat før skatt og realiserte måleparametre innen ulike områder. Endelig fastsettelse av godtgjørelse foretas av bankens styre. 3.4 Risikoområder Bankens risikostyring er i stor grad knyttet opp til fire risikoområder: Kredittrisiko er risikoen for tap som skyldes manglende evne og eller vilje fra bankens kunder eller motparter til å oppfylle sine betalingsforpliktelser ved forfall. Kredittrisiko gjelder alle fordringer på motparter eller kunder, i hovedsak utlån, men også for innvilgede utrukne kredittfasiliteter, garantier og rentebærende verdipapirer. Markedsrisiko er risikoen for tap på markedsposisjoner ut fra observerbare markedsvariabler for en gitt tidsperiode. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har posisjoner i ulike finansielle aktiva. Dette inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko, og kan oppstå i instrumenter som føres både i og utenfor balansen. 7

8 Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser ved forfall. Denne risikoen kan deles i to elementer refinansieringsrisiko og prisrisiko. Refinansieringsrisiko oppstår når man ikke er i stand til å refinansiere gjeld som kommer til forfall. Prisrisiko oppstår når man ikke er i stand til å refinansiere gjeld uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko. 4 Ansvarlig kapital Styret gjennomførte totalkapitalvurderingsprosess høsten Kapitalbehovet i forhold til en risikovektet balanse er definert til om lag 13,5 prosent. Ut over dette har styret fastsatt en kapitalbuffer på 2 prosentpoeng slik at kapitaldekningen minst skal utgjøre om lag 15,5 prosent. Styret har fastsatt særskilte handlingsregler knyttet til størrelsen på kapitalbufferen. Bankens ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Ved beregning gjelder fradrag, tillegg og begrensninger i henhold til kapitalkravsforskriftens definisjoner. Tall er oppgitt i hele tusen. Ansvarlig kapital Sparebankens fond Gavefond Annen kjernekapital fondsobligasjon Tilleggskapital Sum balanseført kjerne- og tilleggskapital Fradrag: Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Utsatt skattefordel, goodwill og andre immatrielle eiendeler Fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum fradrag Netto ansvarlig kapital Risikovektet beregningsgrunnlag Kredittrisiko Markedsrisiko - Operasjonell risiko 1) Fradrag (ansv.kap. andre finansinstitusjoner/nedskrivning på grupper av utlån) Sum beregningsgrunnlag Kjernekapitaldekning 18,31 % Kapitaldekning 20,57 % 1) Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalkrav som skal dekke den operasjonelle risikoen. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15% av gjennomsnittelig inntekt de siste tre år multiplisert med 12,5, beregnet ved regnskapsårets slutt. Inntektsposter som medtas i beregningsgrunnlaget følger av 42-1(3) i kapitalkravsforskriften. 5 Regulatorisk kapitalkrav Pilar 1 I det neste kapitlet har banken redegjort nærmere for de enkelte risikoområdene innenfor det regulatoriske kapitalkravet under pilar Kredittrisiko - standardmetoden Kredittrisikoen styres gjennom egen kredittpolicy, kreditthåndbok og bevilgningsreglement. Styringsdokumenter, rammer og bevilgningsreglement gjennomgås minst årlig. Det er fastsatt overordnede mål og rammer for eksponering knyttet til portefølje, bransje, geografi og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for bankens risikoprofil på området, som er definert til moderat. Det er etablert eget risikoklassifiseringssystem i forbindelse med bevilgning av kreditter, og som bestemmer kategorisering av kredittporteføljen. Risikoklassifiseringsmodellen tar hensyn til kundens gjeldsbetjeningsevne (økonomi) og realisasjonsverdier på sikkerhetene som er stilt for engasjementet. Banken etterstreber å prise kredittrisiko og har etablert prismatriser basert på risikoklassifiseringssystemet for nærings- og landbruksporteføljen. Prising av personkundeengasjementer er i stor grad knyttet til verdi på sikkerhet(er) som stilles for engasjementet. 8

9 Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også banken kredittrisiko. Styret gjennomgår årlig bankens markedspolicy hvor det fastsettes rammer for maksimal portefølje, samt maksimalrammer for eksponering per bransje og utsteder. Slike rammer fastsettes blant annet med bakgrunn i kredittrating for de enkelte utstedere. Ved beregning av kapitalkrav for kredittvirksomheten benyttes standardvekter i henhold til kapitalkravsforskriften. I tabellene nedenfor er bankens engasjementer fordelt på engasjementstyper, geografiske områder og typer av motparter. Løpetidstabellen viser gjenstående løpetid for utlån, garantier og ubenyttede kreditter til kunder. Alle tall er oppgitt i hele tusen. Type motpart Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantiansvar Totalt Lønnstakere o.l Primærnæringer Industri og bergverk Bygg/anlegg/kraft Eiendomsdrift Øvrige næringer Stat/kommune Terra Boligkreditt Øvrige finansinstitusjoner Totalt Møre og Romsdal Landet for øvrig Utland Gjenstående løpetid for engasjementer Uten løpetid Inntil 1 måned 1-3 måneder 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Totalt Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Totalengasjement Sikkerheter Verdivurdering av sikkerheter som inngår i risikoklassifisering oppdateres for personmarked minimum hvert 3. år eller ved ny sak på kunden. For næringskunder foretas revurdering av risikoklassifisering årlig med bakgrunn i rutine for innhenting av årsregnskap, alternativt ved ny sak på kunden. For næringskunder med høy risiko gjennomføres tettere oppfølging og revurdering av engasjementet. Hovedtyper av pant som benyttes for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko er pant i bolig og fritidseiendom. Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Banken har innarbeidet egne rutiner i bankens kreditthåndbok når det gjelder verdivurdering av panteobjekter. Utgangspunktet for verdivurdering av boligpant er markedsverdi eller forsvarlig verdigrunnlag. Verdigrunnlaget reduseres med en standard reduksjonsverdi til normal realisasjonsverdi. 5.3 Vurdering av verdifall på utlån, kreditter og garantier (nedskrivninger) Individuell nedskrivning for tap på enkeltengasjementer foretas når objektive bevis for verdifall foreligger. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring (tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må også kunne måles pålitelig. Den resultatførte nedskrivningen utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm av lånet basert på effektiv rentes metode på tidspunkt for førstegangs måling. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi, resultatføres som tap på utlån, kreditter og garantier. Det foretas periodisk oppdatering av kontantstrømmen på individuelle nedskrivninger, dog minimum en gang årlig. Nedskrivninger for grupper av utlån tar utgangspunkt i antatt verdifall for grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist. Gruppevise nedskrivninger inkluderer følgelig alle lån med unntak av lån det er foretatt individuell nedskrivning. For beregning av gruppevise nedskrivninger legger banken til grunn prosentvise nedskrivninger ut fra utlånsporteføljens risikoklasser. Gruppevise nedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer resultatføres som tap på utlån, kreditter og garantier. Det foretas periodisk vurdering av de gruppevise nedskrivningene. 9

10 Banken har særskilt fokus på engasjement som er klassifisert med høy risiko, og tilstreber minst halvårlig gjennomgang av slike engasjementer. Et engasjement klassifiseres ikke som misligholdt dersom forholdet anses å være av forbigående art. Dog klassifiseres et engasjement uansett som misligholdt dersom misligholdet overstiger 90 dager. En garantiforpliktelse blir vurdert for individuell nedskrivning dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Slik sett vil forholdet være å anse som misligholdt når garantikreditor har gjort ansvar gjeldende overfor banken. Individuelle nedskrivninger på utlån fordelt på sektor og næring (tall i hele tusen) 2012 Lønnstakere o.l 294 Offentlig forvaltning - Primærnæringer - Industri, bygg/anlegg, kraft- og vannforsyning Eiendomsdrift Øvrige næringer Totalt Individuelle nedskrivninger 2012 (tall i hele tusen) Personmarked Næring Totalt Individuelle nedskrivninger pr konstaterte tap i perioden hvor det tidligere ikke er foretatt individuelle nedskrivninger tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger pr Gruppevise nedskrivninger 2012 (tall i hele tusen) Personmarked Næring Totalt Gruppevise nedskrivninger pr /- økning/reduksjon av gruppevise nedskrivninger i perioden Gruppevise nedskrivninger pr Resultatført tap i 2012 (tall i hele tusen) Totalt Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere er foretatt individuell nedskrivning for Periodens konstaterte tap som det for tidligere år ikke er foretatt individuell nedskrivning for 43 Periodens inngang på tidligere års konstaterte tap - 53 Periodens tapskostnad Mislighold og nedskrivninger på utlån og garantier (tall i hele tusen) Misligholdte engasjementer Engasjement med nedskrivninger Samlede nedskrivninger 1) Resultatførte nedskrivninger siste år 1) Garantier med nedskrivning 2) Nedskrivnin g på garantier Type motpart Lønnstakere o.l Offentlig forvaltning Primærnæringer Industri, bygg/anlegg, kraft- og vannforsyning Eiendomsdrift Øvrige næringer Totalt Møre og Romsdal Landet for øvrig Utland ) Kun individuelle nedskrivninger 2) Samlet garantibeløp der det er foretatt nedskrivning 10

11 5.4 Markedsrisiko Aksjer, andeler i fond og egenkapitalbevis som defineres som omløpsmidler bokføres etter laveste verdis prinsipp av kostpris og markedsverdi. Endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som gevinst (tap) på balansedagen. Markedsrisikoen styres, måles og kontrolleres løpende med bakgrunn i rammer vedtatt av bankens styre. Markedspolicyen trekker opp rammer innenfor rentebærende verdipapirer (obligasjoner og rentefond), aksjer og valuta. Det er videre fastsatt rammer for eksponering per bransje, utsteder og kredittrating der dette er aktuelt. Risikoprofilen på markedsrisikoområdet skal være lav til moderat. Formålet med handel i verdipapirer er å oppnå tilfredsstillende avkastning på bankens likviditetsbuffer, dog følger det av markedspolicyen at eksponering i verdipapirer ikke skal være av en slik karakter at negative resultateffekter påvirker bankens soliditet i vesentlig grad. Renterisikoen i bankporteføljen uttrykkes som en residual av en parallellforskyvning av rentekurven på 1 prosentpoeng. Rentebinding i bankens portefølje er i all hovedsak kort, og renterisikoen anses å være beskjeden. Ved utgangen av 2012 var renterisikoen beregnet til om lag 0,4 MNOK. Styret har fastsatt øvre ramme for renterisiko og eksponeringen ligger godt innenfor dette. Ved utgangen av 2012 har banken ingen posisjoner i aksjer, andeler i fond og/eller egenkapitalbevis som regnes som omløpsmidler. Bankens styre har også vedtatt risikorammer for valuta, og er kun knyttet til valutabehov for bankens egne kunder. Banken skal ikke oppta lån eller finansiering av bankens virksomhet i utenlandsk valuta. Risikoen på dette området er svært beskjeden. Tabellen nedenfor angir egenkapitalposisjoner banken besitter fordelt på om de holdes for gevinstformål eller strategiske formål. Egenkapitalposisjoner (tall i hele tusen) Bokført verdi Virkelig verdi Realisert gevinst/tap i perioden Urealisert gevinst/tap i perioden Herav medregnet i kjernekapital 1) Herav medregnet i tilleggskapital 1) Aksjer og andeler gevinstformål - børsnoterte aksjer andre aksjer og andeler Aksjer og andeler strategisk formål - børsnoterte aksjer andre aksjer og andeler Operasjonell risiko Definisjonen av operasjonell risiko er omtalt under punkt 2.3. Bankens ledelse legger stor vekt på styring av risiko og høy kvalitet i driften. Den totale risikostyringen skal bidra til å sikre at hendelser forårsaket av operasjonell risiko ikke skal skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Det operative ansvaret for styring og kontroll av den operasjonelle risikoen ligger hos bankens ledelse. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og prosedyrer som gjelder for de enkelte forretningsområdene. Banken foretar minst en gang pr. år, eller så ofte som situasjonen påkrever det, en risikoanalyse av delrisikoer innenfor ulike tapshendelseskategorier. Avdekket risiko følges opp med tiltak (og eventuelt nye prosedyrer) for å redusere risikoen til et nivå som vurderes akseptabelt for banken. Rapportering av uønskede hendelser skjer direkte til ledere, banksjef og styret. Banksjef avlegger årlig lederbekreftelse på internkontrollen til bankens styre. 11

12 5.6 Minimumskrav til ansvarlig kapital I tabellen under er bankens krav til minimumskrav til ansvarlig kapital fordelt på engasjementskategorier. Engasjementskategorier (tall i hele tusen) Beregningsgrunnlag Stater og sentralbanker - - Lokale og regionale myndigheter Offentlig eide foretak Multilaterale utviklingsbanker - - Internasjonale organisasjoner - - Institusjoner Foretak Massemarkedsengasjementer - - Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom Forfalte engasjementer Høyrisikoengasjementer - - Obligasjoner med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond - - Øvrige engasjementer Sum kapitalkrav kredittrisiko Kapitalkrav markedsrisiko - - Kapitalkrav operasjonell risiko Fradrag i kapitalkrav Totalt minimumskrav til ansvarlig kapital Totalkapitalvurdering Pilar 2 For beregning av regulatorisk kapitalkrav under Pilar 1 har Sunndal Sparebank valgt de enkleste metodene. Standardmetoden er valgt for kreditt- og markedsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. De enkleste metodene i kapitalkravsforskriften stiller størst kapitalkrav til institusjonene, og således har banken ut fra et proporsjonalitetsprinsipp valgt noe enklere metoder for beregning av samlet kapitalbehov. Til grunn for disse metodene ligger både kvantitative og kvalitative vurderinger, og det er lagt opp til en løpende vurdering av kapitalbehovet gitt de risikoene banken påtar seg til enhver tid. Foruten minimumskravet (Pilar 1) har totalkapitalvurderingen som mål å vurdere kapitalbehovet for risikoer som; Kredittrisiko (tillegg) Markedsrisiko Operasjonell risiko (tillegg) Likviditetsrisiko Strategisk risiko Forretningsrisiko Omdømmerisiko I totalkapitalvurderingen er det et overordnet prinsipp om at man foruten å se på den faktiske eksponeringen (rammer der dette er aktuelt), også må vurdere kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, strategiske endringer som er besluttet etc. Ved beregning av samlet kapitalbehov (alle risikoene) kan det argumenteres for at de ulike risikoene ikke vil materialisere seg samtidig, og at det derfor eksisterer diversifiseringseffekter som innebærer at det samlede kapitalbehovet er lavere enn summen av kapitalbehovet for hver enkelt risiko. Banken har imidlertid valgt å legge en konservativ tilnærming til grunn, og ser derfor bort fra slike effekter. For beregning av kapitalbehovet for enkeltrisikoer under Pilar 2 brukes stresstester i form av følsomhetsanalyser, hvor man fokuserer på betydningen av endringer i èn enkelt variabel. 6.1 Kredittrisiko av kredittrisiko er nærmere beskrevet i punkt Banken legger i all hovedsak kapitalbehovet beregnet under Pilar 1 til grunn. Det er imidlertid en erkjennelse at ikke alle risikoer knyttet til kredittyting fanges opp av minimumskravet i Pilar 1. Blant annet gjelder dette konsentrasjonsrisiko. 12

13 Konsentrasjonsrisiko er et element i den samlede kredittporteføljen og kan defineres som risikoen for tap mot store enkeltkunder eller gruppe av kunder i konsernlignende forhold, stor eksponering mot enkelte bransjer (konjunkturutsatte), geografiske områder og lignende. Basert på en vurdering av slik konsentrasjon beregnes behovet for tilleggskapital. 6.2 Markedsrisiko av markedsrisiko er nærmere beskrevet i punkt 5.4. Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av verdiendringer i rente-, valuta- og verdipapirporteføljen. Foruten minimumskrav til kapital under Pilar 1, foretar banken kvantitative og kvalitative vurderinger av tilleggskapital for markedsrisiko under Pilar 2. Slik tilleggskapital beregnes for rente-, valuta- og verdipapirrisiko med grunnlag i fastsatte rammer og stresstester for markedsområdet. Ved beregning av behov for tilleggskapital for kursrisiko på egenkapitalbaserte instrumenter legges det til grunn et verdifall på 42 prosent av bokført markedsverdi. Tilsvarende beregnes tilleggskapital for valutarisiko med endring i valutakurs mot norske kroner med 13 prosent. Ved beregning av behov for tilleggskapital for renterisiko legges til grunn renteendring på 1 prosent. Banken tar svært beskjeden renterisiko i bankboken knyttet til handelsaktiviteter. Eksponering mot fastrenteutlån/-innskudd sikres med rentebytteavtaler. Bankens renterisiko er derfor i all hovedsak knyttet til bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater. Videre beregnes tilleggskapital for økt kredittspread på faktisk eksponering og rammer for de enkelte utstederklassene. Samlet er markedsrisikoen vurdert til å være nest største risiko etter kredittrisiko. 6.3 Operasjonell risiko av operasjonell risiko er nærmere beskrevet i punkt 5.5. Banken legger kapitalbehovet beregnet under Pilar 1 til grunn. Det er foretatt en kvalitativ vurdering og beregnet tilleggskapital for operasjonell risiko under Pilar Likviditetsrisiko av bankens likviditetsrisiko tar utgangspunkt i likviditetspolicy fastsatt av styret. Policyen har fastsatt rammer for langsiktig og kortsiktig finansiering, der langsiktig finansiering vektlegges i stor grad. Likviditetspolicyen ble revidert Det er fastsatt rammer for likviditetsbuffer, innskuddsdekning, likviditetsindikatorer, ansvarlig kapital og beredskapsplan. Det er etablert likviditetsprognoser som dekker korte og lengre tidshorisonter, samt stresstester. Bankens illikvide eiendeler (utlån og realkapital) finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og egenkapital. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder og løpetider. Innskuddsdekningen, målt som innskudd i prosent av brutto utlån, var ved utgangen av 2012 på 92,6 prosent. Bankens samlede likviditetsbuffer var på om lag 245 MNOK. Oversikten under viser en oversikt over innlånskilder, forfallsstruktur og volum: 13

14 Styret er opptatt av å kontrollere og overvåke bankens likviditetssituasjon løpende gjennom månedlige rapporter fra administrasjonen. Sentralt i styringen av likviditetsrisikoen er utviklingen i den langsiktige likviditetsindikatoren (indikator 1 = finansiering med forfall > 1 år). Referansegruppen av banker (14 største i Norge) hadde ved utgangen av tredje kvartal 2012 i gjennomsnitt en score på 107,2% og 114,8% for likviditetsindikator 1 og likviditetsindikator 2. Sunndal Sparebank ligger over disse nivåene. Det nye kapitalkravsdirektivet introduserer nye likviditetsindikatorer for kortsiktig (LCR) og langsiktig likviditet (NSFR). LCR er definert som likvide aktiva dividert på netto utgående kontantstrøm neste 30 dager, mens NSFR defineres som bankens passiva dividert på bankens aktiva pluss off-balance posisjoner. De ulike aktiva og passiva verdivektes basert på deres likviditet og egenskaper i en stressituasjon. Disse kravene trer etter planen i kraft fra Alle norske banker har rapportert LCR til Finanstilsynet siden tredje kvartal Banken har startet tilpasningen til nye krav og tilfredsstiller disse ved utgangen av Likviditetsrisiko er i stor grad knyttet til at tilbydere av likviditet ikke kan eller vil tilby likviditet til banken, eventuelt kun til en pris som er vesentlig høyere enn normale markedsvilkår. En slik situasjon kan oppstå ved at banken eksempelvis får redusert kredittverdighet pga. omdømmeproblemer som følge av store kredittap eller at verdipapirmarkedet slutter å fungere på en tilfredsstillende måte. Styring av likviditetsrisikoen handler dermed ikke bare om å ha tilstrekkelig egenkapital for å stå i mot tap, men også å ha tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser. 14