DISputten. Utgave -2014, årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN

Transkript

1 Messeavis DISputten Utgave -2014, årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN Slektsforskerdagen 25. oktober 2014 Tema: «Det skjedde i 1814» Foto: Wikimedia Commons - Nasjonalbiblioteket og Stortingsarkivet DET SKJER PÅ RIKSARKIVET, SOGNSVANN, OSLO Slektsforskerdagen 2014 DIS-Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet, En arbeidsløs typograf Statsarkivet i Oslo og Oslo Byarkiv inviterer til Tips om folketellinger SLEKTSFORSKERDAGEN 2014 LØRDAG 25. OKTOBER KL. 10:00 16:00

2 Leder Velkommen til Slektsforskerdagen 2014 en manifestasjon av det frivillige slektsforskermiljøet i DIS-Oslo/Akershus. Foto:: Trygve Sundt For femte år på rad arrangerer vi denne åpne dagen i et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Underveis har også Oslo byarkiv kommet til som medarrangør. Det som i starten var et spørsmål om egnet lokale, har utviklet seg til et vellykket samarbeid, synes vi. Vi håper at publikum deler denne oppfatningen. Dere vil først og fremst møte en entusiastisk «rød brigade» i karakteristiske t-skjorter med dette mottoet på ryggen: «Slektsforskning er moro du løser ett problem og får to nye!», men dere vil også få anledning til å komme «bak skranken» til de profesjonelle arkivarer. Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus leder@oa.disnorge.no Det er nemlig ikke slik at «nå ligger ALT på internett», at nå kan ALT om slekten finnes hjemme ved pc en eller nettbrettet. Ennå er bare en liten brøkdel av arkivenes innhold digitalisert eller skannet, og det er neimen ikke lett å finne frem i dette materialet heller. Detaljer som kan gi kjøtt og blod til de nøkterne opplysninger i folketellinger eller kirkebøker, trenger mange en kyndig hjelp til å finne. Populære TV-serier som «Hvem tror du at du er» kan også gi inntrykk av at travle arkivarer nærmest sitter klar med et arsenal av opplysninger om den eller dem du leter etter! Denne illusjonen brister fort i det virkelige liv. På Slektsforskerdagen derimot kan den ferskeste amatør få hjelp til å komme i gang, og den viderekomne kan få kyndig hjelp til vanskelige søk. Arkivmateriale som du ellers må bestille dagen før i arkiver du håper finnes, kan du i mange tilfelle få innsyn i ved ditt besøk på Slektsforskerdagen. De mange utstillere vil vise frem litteratur og digitale hjelpemidler i slektsforskning, og vi setter stor pris på dette innslaget. Hvor står frivilligheten og amatøren i forhold til de offentlige institusjoner på denne slektsforskerdagen? «Alle som er frivillige utgjør en stor forskjell, både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet.», sa vår nåværende kulturminister tidligere i år. Vi i de røde t-skjortene er noe mer enn et supplement til de offentlige institusjoner. Snakk med oss, opplev den entusiasmen som driver oss, lær fra oss at det er «jakten» fremfor «byttet» som virkelig teller. Bare til de frivillige kan du legge ut et spørsmål kl om natten og få svar ti minutter senere! Hilsen Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus 2 DISputten 3/2014

3 Innhold Redaktør Leder... Redaktør... Innhold... Slektsforskerdagen En hilsen fra Riksarkivaren... En hilsen fra Byantikvaren... En hilsen fra DIS-Norges leder... Historien om en arbeidsløs typograf... Tips om folketellinger... En hilsen fra Bekkelaget... Kulturminnedagene Møtereferater... Info fra laget... Baksidebildet Liv Ofsdal Redaktør DISputten red@oa.disnorge.no Foto: Aina Johnsen Rønning Denne utgaven av DISputten er Messeavis for Slektsforskerdagen 2014, så derfor er det mye stoff om akkurat dette. Jeg er sikker på at det blir mye spennende å oppleve på Riksarkivet denne siste lørdagen i oktober! Både med foredrag, stands og kurs. Og ikke minst å slå av en prat med sidemannen om vår store felles interesse. I tillegg har dette nummeret en artikkel om en fattig og arbeidsløs typograf fra Kristiania som ble dømt for tigging i Artikkelen er skrevet av Johanne Bergkvist ved Oslo Byarkiv. Anbefales! Du kan også lese om DIS-O/A sin stand på Egertorget i Oslo i tilknytning til Kulturminnedagene 2014 hvor de kom i prat med mange forbipasserende. I år var det også et arrangement på søndag med Kulturvernforbundets Oslo åpne hus. Da var det lokalene i Øvre Slottsgate som holdt åpne dører i etasjene 4 og 4B. Redaksjonen for DISputten, nr. 03/2014 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Forsidebilde: Plakaten til SFD 2014 Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: red@oa.disnorge.no Nettside: DIS-O/A sin Slektskafé går sin gang og kan nok bli bedre besøkt enn den var i september. Det er enda en mulighet i 2014, da er det siste slektskafé den 29. november. Benytt denne flotte muligheten til å få hjelp til slekta, en tur innom Norsk Slektshistorisk Forenings lokalhistoriske bibliotek eller ta bare en tur innom for kaffe og nystekte vafler og en uformell prat! DISputten 3/2014 3

4 Slektsforskerdagen 2014 Svein L. Rasch Prosjektleder for Slektsforskerdagen 2014 Foto:: Jan-Erik Østlie I år er det 13. gangen DIS-Oslo/ Akershus kan ønske dere velkommen til Slektsforskerdagen, og det er 5. gangen arrangementet finner sted på Riksarkivet. Dagen markeres over hele landet med små og store arrangementer. På Riksarkivet møtes slektsforskere, både erfarne og nybegynnere. Slektsforskerdagen 2014 er arrangert av DIS-Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo samt Oslo Byarkiv. Det vil bli foredrag om: Eidsvollsmennenes barn født i 1814 hvordan gikk det med dem? Å søke i tomme rom et visuelt nærportrett av fruen på Eidsvoll Valgene til riksforsamling i 1814 en landsdekkende begivenhet med viderverdigheter. Hverdagsliv på Eidsvoll i 1814 Eidsvollsmennenes etterkommere 112 slektstrær blir til ett. Besøk veiledningstjenesten i 3. etg. Her er det folk tilstede med stor kompetanse på ulike kilder. Lesesalen med sitt store bibliotek av bygdebøker og slektsbøker for hele landet er åpen. Det er også mulig å få rekvirert arkivalier. Ta med det du vet om slekten din i en perm eller på PC, snakk med dem som sitter på stands, be om råd eller få hjelp til søk. Har du noen som utvandret kom og få hjelp. Har du røtter fra Sverige eller Danmark kom og få help. Har du et problem som du trenger hjelp til? Her vil det være mulig å få hjelp til søk i norske kirkebøker, amerikanske og svenske kilder. Har du et gotisk brev du ikke forstår, kan du få hjelp til å tyde dette. Kantinen er åpen mellom kl.: 11:00 15:00. Her kan du slå av en slektsprat over kaffekoppen. Slektsforskning begynner ved en tilfeldighet, og ender som en uhelbredlig sykdom. I 1. og 2. etg. vil du finne mange forskjellige utstillere. Det vil også være minikurs i slektsforskning. Lurer du på hvordan du skal finne dine aner så får du hjelp. 4 DISputten 3/2014

5 Slektsforskerdagen 2014 PRAKTISK INFORMASJON Sted: Riksarkivet, Folke Bernadottes vei 21. Stor gratis parkeringsplass. T-bane linje 6 til Sognsvann. Parkeringsplasser for handicappede finnes ved hovedinngangen. Bygningen er bra tilpasset for rullestolbrukere. Utstillere: Utstillerne har stands i første og andre etasje. Se utstillerkartet på side 24 i bladet (baksiden). Kurs: Minikurs i Slektsforskning tilbys i møterommet «Indredepartementet» i 2. etasje. Billettene til kursene fås ved DIS-O/A s servicestand. Det er viktig at kursrommet tømmes umiddelbart etter kurset, slik at neste gruppe kan få plass. Lesesalen og Biblioteket: Lesesalen er felles for Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Den er åpen under hele arrangementet og ligger i tilknytning til veilederskranken i 3. etasje. I veilederskranken kan du få hjelp til å rekvirere arkivsaker og til å orientere deg i kataloger og andre hjelpemidler. Biblioteket har egen skranke i veiledningsområdet i 3. etasje og er bemannet hele dagen. Bibliotekarene hjelper deg gjerne med å finne frem til bygdebøker, lokalhistoriske tidsskrifter med mer. Mengden hjelp til hver enkelt må begrenses utfra hvor mange som til enhver tid står og venter. Søk: Hjelp til søk i 2.etasje i møterommene «Generalstaben» og «Amtmannen» Ved stor pågang (kø) må vi begrense tiden til max 20 minutter. Kantinen: Kantinen i 2. etasje er åpen fra kl. 11:00 til 15:00. Vis mobilvett! Trådløst nettverk Navn: Arkivverket Passord: RegestaNorvegica Garderobe: Garderobe i 1. etasje bak vakten. Toaletter: Toaletter i 1. etasje og ved kantinen i 2. etasje. Hjelpere fra DIS-Oslo/Akershus har røde t-skjorter samt navnelapp. Personell fra Riksarkivet, Statsarkivet og Byarkivet har idkort med navn. Besøk gjerne Riksarkivets egen 1814-utstilling i 1.etasje. DISputten 3/2014 5

6 Slektsforskerdagen 2014 Program for Slektsforskerdagen 2014 Foredrag i Wergelandsalen (1.etasje, 136 plasser): Viktig etter alle foredrag og kurs: Når foredraget/kurset er slutt, bes alle om umiddelbart å forlate salen/rommet, slik at neste gruppe kan komme inn til neste foredrag/kurs. 10:15 10:45 Carl Birger van der Hagen, leder i DIS-O/A, ønsker velkommen. Åpningstale ved statsarkivar Lars-Jørgen Sandberg. Konferansier: Svein L. Rasch 10:45 11:15 Eidsvollsmennenes barn født i 1814 hvordan gikk det med dem? ved Eli Fure 11:30 12:00 Eidsvollsmennenes etterkommere 112 slektstrær blir til ett. ved Chris Nyborg 12:15 12:45 Å søke i tomme rom et visuelt nærportrett av fruen på Eidsvoll ved Hedevig Anker 13:00 13:30 Valgene til riksforsamling i 1814 en landsdekkende begivenhet med viderverdigheter. ved Bente Engelsen 13:30 13:45 Hverdagsliv på Eidsvoll i 1814 ved Knut Bryn Besøk utstillerne i begge etasjer! Se oversikten i Messeavisen og på plakatene. Minikurs i slektsforskning 11:00 11:45 Slektsforskning 12:00 12:45 Slektsforskning 12:00 12:45 Slektsforskning 13:00 13:45 Slektsforskning Billetter til kursene fås ved DIS-O/A sin service-stand Det er viktig at kursrommet tømmes umiddelbart etter kurset, slik at neste gruppe kan få plass. Utstillere: ArkivDigital Brother s Keeper Deichmanske Bibiliotek DIS-Asker DIS-Danmark Dis-Gravminner DIS-O/A gjestemottak DIS-O/A medlemsservice DIS-søk DIS-Treff/DIS-Chat DIS-Väst Norgesprosjektet DNA EmiWeb FamilySearch Genit Legacy Lokalhistorisk Institutt Minikurs i slektsforskning Nasjonalbiblioteket Norsk Slektshistorisk Forening Oslo Byarkiv Reunion Romanifolkets Riksforbund Sør Østerdal Slektshistorielag Transkrivering - Gotisk Utdeling av billetter til foredragene 6 DISputten 3/2014

7 Slektsforskerdagen 2014 Foredragsholdere: Eli Fure, dr. philos og underdirektør i Riksarkivet. For tiden arbeider hun mest med oppgaver knyttet til Arkivverkets satsning på grunnlovsjubileet som hun er prosjektansvarlig for. Chris Nyborg, født 1972, jobber som vitenskapelig assistent på Norsk lokalhistorisk institutt. Hovedarbeidsoppgaven er Lokalhistoriewiki, men han har siden våren 2013 også vært administrator for Eidsvollsmennenes etterkommere. Drøyt tjue år med egen slektsforskning og lang fartstid på nettbaserte samarbeidsprosjekter var erfaringer som var gode å ta med seg inn i det arbeidet. Jobben med Eidsvollsmennenes etterkommere har bestått av kvalitetskontroll, samkjøring av opplysninger fra de mange bidragsyterne, teknisk bistand og veiledning. Hedevig Anker, billedkunstner og kunsthistoriker. Hun har hatt en rekke utstillinger over hele landet, blandt annet på Stenersenmuseet og i Tromsø Kunstforening. Hennes bilder er representert i samlinger som Nasjonalmuseet, Lillehammer kunstmuseum og Utenriksdepartementet. Anker er kjent for sine enkle, abstrakte fotografier av interiører. I år er hun aktuell med boken «Hedevig Anker og Eidsvollsbygningen». Boken inneholder hennes egne fotografier fra Eidsvollsbygningen sammen med historien om hennes navnesøster og formor Hedevig Anker som var gift med Carsten Anker, en kvinne ingen tidligere har viet oppmerksomhet. I foredraget vil hun fortelle hvordan hun har funnet frem til fruen som levde i tett på, men i skyggen av både Eidsvollsforsamlingen og historien om Bente Engelsen arbeider som rådgiver i Riksarkivet. Hun er master i idéhistorie med en avhandling om munkeforbudet i Grunnloven av Engelsen er også journalist, med mange års fartstid fra NRK P2 s kulturredaksjon. I oppløpet til grunnlovsjubileet har valgene til riksforsamling vært hennes spesialområde, og hun har formidlet historien om våre første, nasjonale valg gjennom en rekke foredrag og artikler. Knut Bryn har drevet med slektsforskning siden tenårene og har hatt tillitsverv i DIS-Norge siden Han er nå leder av Slektsfaglig utvalg. Knut er opprinnelig sivilingeniør, men har også en mastergrad i historie. Som etterkommer etter eidsvollsmannen Thomas Bryn ( ) er han mannen bak «Thomas Bryns blogg fra 1814», min tippoldefars 1814-blogg. DISputten 3/2014 7

8 Hilsen fra Riksarkivaren Inga Bolstad, Riksarkivar Som ny Riksarkivar er det en glede for meg å ønske velkommen til Slektsforskerdagen Årets arrangement er det femte i rekken holdt i Riksarkivbygget. Slektsforskerdagen er et samarbeid mellom DIS-Oslo/Akershus, Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo Byarkiv. Jeg er glad for at samarbeidsånden holdes ved like, og med flere hundre besøkende og 30 utstillere er dette ett av høydepunktene for alle som er interessert i å forske i slekta si. Riksarkivbygningen er et naturlig sted å begynne med slektsforskning. Folketellinger, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller er skattede kilder for slektsforskning. Som Riksarkivar, med bakgrunn fra Skatteetaten som har hatt digitale publikumstjenester i fokus, er jeg opptatt av at enda mer materialet blir gjort digitalt tilgjengelig. Vi ønsker dialog og samhandling med våre brukere, og jeg ser fram til et nært og tett samarbeid med DIS-Norge for å gjøre flere arkivkilder tilgjengelig på nett. Når Slekstforskerdagen går av stabelen med Grunnlovsjubileet som tema, så har jeg bare vært i Arkivverket i 26 dager. Jeg er ingen slektsforsker selv, men jeg har begynt å ane at dette fenger mange, at dere er vår største brukergruppe og at Digitalarkivet er ett av Norges mest besøkte nettsteder. Som Riksarkivar vil jeg blant annet ha fokus på å forbedre våre digitale tjenester, og med det potensialet Digitalarkivet har, vil jeg være opptatt av at vi stadig blir bedre i dialog med brukerne. Målet må være at våre tjenester kan brukes og forstås av alle. Like viktig er det at Digitalarkivet samhandler med våre øvrige digitale tjenester sånn at publikum enklest mulig finner fram til det de leter etter. Dette arbeidet gleder jeg meg til å ta fatt på i samarbeid med mine dyktige medarbeidere i Arkivverket. Min forgjenger fikk gleden av å igangsette samarbeidsprosjektet Eidsvollsmennens etterkommere med DIS-Norge. Jeg er så heldig å kunne oppsummere grunnlovsjubileet med å si at dette har vært en suksess fra ende til annen, takket være en enorm innsats fra slektsforskere i hele landet. På toppen av dette har jeg som ny Riksarkivar gleden av å fortelle at vi nå lanserer en app for Gotisk Håndskrift. Du kan skrive, dele, leke deg med og lære deg gotisk håndskrift, noe jeg har skjønt er en forutsetning for å drive slektsforskning. Appen som har gotisk håndskrift fra 1850-tallet som utgangspunkt, kan du laste ned gratis enten i Google Play eller AppStore. Jeg ønsker dere alle lykke til med slektsforskerdagen 2014 og jeg gleder meg til samarbeidet i tiden som kommer. Fakta om Riksarkivet Riksarkivet ble opprettet i 1817 og har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen og Høyesterett. De flyttet fra Bankplassen til nåværende bygning på Sognsvann i Den delen som SFD avholdes i ble innviet i 2003.Du finner også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner i Riksarkivet. Mange av de statlige folketellingene oppbevares i Riksarkivet, resten er fordelt til statsarkivene. Fakta om Statsarkivet i Oslo Statsarkivet i Oslo ble etablert i Før 1978 holdt det til i Prinsensgate 7-9, og ble i 1978 samlokalisert med Riksarkivet på Sognsvann. Statsarkivet oppbevarer arkiver etter den lokale og regionale statsforvaltningen i Oslo, Akershus og Østfold. Det betyr blant annet at de fleste kildene til slektshistorisk forskning i dette området - kirkebøker, emigrantprotokoller, skiftemateriale og mye mer finnes her. I likhet med Riksarkivet har Statsarkivet i Oslo også privatarkiver i sin bestand. 8 DISputten 3/2014

9 Hilsen fra Byarkivaren For femte gang arrangerer DIS-Oslo/Akershus slektsforskerdag i samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Oslo byarkiv er glade for at vi i år også deltar som offisiell samarbeidspartner, og på den måten kan være med å invitere til slektsforskerdagen 25. oktober. Robert Kalleberg Konstituert byarkivar Oslo byarkiv Om Byarkivet Byarkivet er Oslo kommunes utøvende fagorgan innen dokument- og arkivbehandling. Vi er faglig myndighet for kommunens samlede arkivvirksomhet og oppbevarer kommunalt arkivmateriale som skal bevares for ettertiden. Byarkivet har ansvaret for at arkivmaterialet blir gjort tilgjengelig for ulike grupper av brukere. Magasinet i Oslo Byarkiv Foto: Byarkivet Årets tema; «Det skjedde i 1814» er et naturlig tema siden nasjonen feirer 200 år i år. Gjennom hele året blir dette markert både på nasjonalt plan men også lokalt. Oslo byarkiv har også ønsket å bringe frem et mer lokalt perspektiv ved å presentere en rekke artikler i årets utgave av Tobias, som tar for seg Oslo som hovedstad og begivenhetene i Oslo som hovedstad kommer også til å være tema for en fagdag vi inviterer til 6. november i Oslo gamle rådhus. Linjer fra 1814 kan også trekkes tilbake til Da ble Mariakirkens prost på Sørenga utpekt til rikets kansler «til evig tid». Kansleren fungerte etter hvert som en statsadministrasjon i middelalderens Norge. I år feiret derfor Oslo hovedstadsjubileum august. Årets slektsforskerdag med lokale tema som valgprosessen og reisen til Eidsvoll er viktige bidrag til vår forståelse av grunnlovens tilblivelse, men ikke minst vil de kunne gi oss spennende og «levende» skildringer omkring datidens levekår og daglige liv. Jeg ønsker dere alle en inspiserende og lærerik slektsforskerdag. Vi håper dere slår av en prat med oss, og hvis dere har Osloslekt håper vi å se dere på lesesalen vår i Maridalsveien 3. Gratulerer med slektsforskerdagen 2014! Byarkivet ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3 ble åpnet i september Byarkivet var en del av Kultur- og idrettsetaten fra 1. januar 2005 og frem til splittelsen 1. april 2008 i en Idrettsetat og en Kulturetat. Byarkivet er nå underlagt Kulturetaten i Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Byarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og ulike private bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Til sammen oppbevarer Byarkivet hyllemeter med papirarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslolitteratur, en mengde byggetegninger, kart og ca fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til i dag. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1600-tallet. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie. DISputten 3/2014 9

10 Hilsen fra DIS-Norges leder Foto: Aina Johnsen Rønning Èn Slektsforskerdag hva med de andre 364 dagene? I Grunnlovsjubileumsåret er det 15-årsjubileum for DIS-Norges Slektsforskerdag. Det var sikkert liknende arrangementer i DIS-Norges regi også før 2000, men gradvis har vi som organisasjon bygd opp Slektforskerdagen som en landsdekkende satsing. Tone Eli Moseid Leder i DIS-Norge, Slekt og Data leder@disnorge.no Denne dagen får vi virkelig løftet opp og fram alt det spennende som skjer innenfor dette viktige feltet innenfor lokalhistorie, personalhistorie, sosialantropologi, demografi, politikk, samfunnsvitenskap. for slektsforskning er så uendelig mye mer enn det jeg litt spissformulert kaller å samle frimerker. Vi samler ikke bare navn og årstall og limer det pent inn i et album, vi skaffer enkeltindivider og familiegrupper muligheten til å få innsikt i og kunnskap om hvor de kommer fra. «Hvem tror du at du er?» er ikke bare et retorisk spørsmål, det er et grunnleggende spørsmål som kan forankres i filosofien. Kjenn deg selv. DIS-Norge er Norges ledende organisasjon for slektsforskere. Vi gjør rett og slett slektsforskning enklere! Slektsforskerdagen er ett av de virkemidlene vi har for å bidra til dette. Akkurat denne dagen står DIS-Norges mange ildsjeler og frivillige for arrangementer over hele landet. På arkiv, bibliotek, kulturhus, torg, allmenninger, alle steder folk møtes, kan du møte aktive DIS ere denne dagen. Vi er der for deg! Men vi ser at vi får konkurranse. Det er mange som vil ri på «Hvem tror du at du er»-bølgen. Store landsdekkende aktører lanserer sin egen slektsforskerdag, men overser at det er DIS-Norges kjempegjeng med entusiastiske frivillige som kan drive dette opp og fram over hele landet. Vi skal være stolte av det vi gjør! Slektsforskerdagen gir oss en fantastisk anledning til å fortelle alle som vil høre på, om det vi bidrar med av kilderegistrering, transkribering, kursing og møtevirksomhet. Men ikke minst kan vi som Norges ledende organisasjon for slektsforskere bidra til å påvirke beslutningstakerne når det gjelder prioriteringer og veivalg. DIS-Norge skal være en åpen, synlig og profesjonell organisasjon. Vi er åpne det er lite av det vi tilbyr som er lukket bak betaling eller medlemspålogging. Vi er synlige, og Slektsforskerdagen er den dagen i året vi slår ut håret og danser samba i gatene! Vi er profesjonelle ikke i egenskap av å ta betalt for det vi gjør, men fordi vi framstår som troverdige, engasjerte og faglig dyktige. Temaet for Slektsforskerdagen 2014 er ikke overraskende «Hva skjedde i 1814?» Det er et jubileumsår jada, det overskygger 15-årsjubileet for Slektsforskerdagen i seg selv, og det overskygger det faktum at DIS-Norge kan feire sitt 25-årsjubileum neste år. DIS-Norge har bidratt med mange, mange frivillige innsats-timer for å bygge opp databasen over Eidsvollsmennenes etterkommere. Min utfordring til alle dere der ute, er å gjøre dette til allemannseie. Fortell hva vi har fått til. Sett også søkelyset på hvordan våre forfedre levde i Ikke alle var Eidsvollsmenn. Fortell våre nye landsmenn om hvordan folk levde i 1814 i Norge. Det var hungersnød og barkebrødstid. Det var en lengsel etter frigjøring. Dette var året vi skapte Norge. Det samme øyeblikket vi stiller spørsmålet «Hvem tror du at du er?», inviterer vi også inn til et fellesskap. Hva gjorde mine aner i 1814? Det spørsmålet åpner raskt opp til neste spørsmål: hvorfor var det slik? Jeg må besvare spørsmålet «Hva med de andre 364 dagene?» Jeg har ikke svaret. Jeg bare vet at DIS-Norge er der alle 365 dagene, også når de andre tror de har gjort jobben med å gjøre et stunt med denne ene slektsforskerdagen. Vi er der for deg. 10 DISputten 3/2014

11 Finn släkten i Sverige! Passa på! Pröva gratis i sju dagar! Gå till Ordinarie pris: 85 svenska kronor Gäller till 30 nov Aldrig förr har det varit enklare att finna sina förfäder och släktingar i Sverige! ArkivDigital digitaliserar sedan ett tiotal år svenska kyrkböcker, bouppteckningar, militära rullor och andra nyttiga källor och gör dem tillgängliga på Internet. Med ett abonnemang får du tillgång till Arkiv Digitals ständigt växande databas med närmare 100 miljoner sidor med gamla dokument. Du kan söka dina förfäder och släktingar i hela Sverige (och på Åland) i födelse-, vigsel- och dödböcker, flyttningslängder och i de så kallade husförhörslängderna (se bilden), ett slags kontinuerligt förda folkräkningar (folketellinger). Nu kan du pröva ArkivDigital gratis i sju dagar. Ordinarie pris för sju dagar: 85 svenska kronor (ca 75 norska kr). Ett helårsabonnemang kostar 1295 svenska kronor (ca 1150 norska kr). Så enkelt och så bra: Släktforska i Sverige när du vill och hur mycket du vill. Inga regniga lediga tråkiga dagar mer! SKOGSJÖMEDIA ÅLAND ArkivDigital digitaliserar historiskt källmaterial med nyaste teknik och tillhandahåller bilderna via internet åt historiker, släkt- och hembygdsforskare och andra intresserade. ArkivDigital startade 2005 och har ca 35 anställda och 370 aktionärer. Kommer januar 2015 Liv Marit Haakenstad «Boka er rett og slett en svært nyttig ABC og ei god bok å lese fra A til Å.» Lars H. Alstadsæter, På sporet av familien kilder og metoder i slektsgransking Slektsgranskerens Min slekt nyttige guide til utvandringen Foto: Lars notater Rogstad utfyllingsskjema i slektsgransking Min slekt skjemahefte Pris: 499,- Pris: 499,- Pris: 305,- Pris: 205,- DISputten 3/

12 Historien om en arbeidsløs typograf Foto: Oslo Byarkiv I november 1901 sto den 24 år gamle typografen Oskar Jakobsen Tapio i byretten. Her ble han dømt for betleri, det vil si tigging. Tigging var forbudt etter Fattigloven av 1863, paragraf 59. Straffen han fikk var 2 måneders tvangsarbeid minus de ni dagene han hadde vært varetektsfengslet. I tillegg måtte han betale saksomkostninger på tre kroner til staten. Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv. Hun har skrevet masteroppgave om fattige i Kristiania. Vitner forklarte at han hadde gått på Vaterland, på Lilletorget og Grønlands torg og tigget. Oskar ville ikke «erkjenne at det er Betleri naar man er i Nød og i saadan Stilling beder om Hjælp», men innrømmet å ha bedt kollegaer og bedrestilte om hjelp om både penger, mat og sko. På grunn av arbeidsløshet og fattigdom hadde han bedt fru Møller i Bygdøy Allé 16 om hjelp til sko. Han hadde da fått penger av henne og senere et par støvler og 12 kroner i kontanter. Fru Ragna Helga Lydia Marie Møller var kalt inn som vitne og avga forklaring i saken. Oskar innrømmet å være «henfalden til drik», men mente det skyldtes arbeidsløsheten. Men arbeidsløshet ga ikke grunnlag for fattigstøtte. Mange voksne og arbeidsføre tigget derfor ved århundreskiftet etter både penger og mat. For myndighetene var de uverdig trengende. Fattigvesenet skrev likevel i sin beretning for 1901 at året hadde vært meget vanskelig. Ledige arbeidere hadde brukt opp sine oppsparte midler etter den Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek typografforening medlemsprotokoll Oskar se vi nederst. store massearbeidsløsheten etter krakket i 1899 og hadde vansker med å forsørge seg og sine familier. I tillegg kom dyrtid på «de almindeligste levnedsmidler og en streng, kald vinter». Oskar var en av mange unge menn i Kristiania rundt århundreskiftet som var arbeidsløse og drakk opp det lille de hadde av penger. Jobb var vanskelig å få, og vanskelig å holde på. Blant typografene var arbeidsløsheten uforhåndsmessig høy fram til Uorganiserte underbød de organiserte på lønn og maskinsetterne tok over for håndsetterne. Oskar hadde kommet til Kristiania i en vanskelig tid. I forhøret får vi en detaljert forklaring fra Oskar selv. Han var født 26. januar 1877 i Tana i Finnmark. Han kom til Kristiania fra Vadsø i 1896 og fikk etter seks dager arbeid ved Centraltrykkeriet som typograf. Her arbeidet han i 11 måneder. Så var han ledig i tre uker før han fikk arbeid i et nytt trykkeri, Gundersens trykkeri, i fire måneder. Med stipend fra Landsbladet 12 DISputten 3/2014

13 Prinds Christian Augusts Minde Foto: Johanne Bergkvist reiste han til Berlin i 7 uker for å utdanne seg som maskinsetter. Etter hjemkomsten ble han ansatt som maskinsetter i samme avis, en stilling han hadde i 16 måneder. I typografenes medlemsblad leser vi om store arbeidskonflikter i avisen, og da Oskar sluttet her gikk han ledig i 3-4 uker. Han forklarte at han måtte «for å kunne existere søge arbeide i Kristiania hjem for arbeidsløse». Her jobbet han med vedhugging og lignende i 2 måneder. Etter tre uker gikk han gikk tom for penger, pantsatte klærne sine og reiste ut av byen. Han forklarer at han da flakket om fra sted til sted - Drammen, Horten, Tønsberg, Hønefoss, Randsfjord, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Askim før han hele høsten 1901 hadde ligget på Frelsesarmeens herberge i Urtegata16. Her finner vi han i den Fra domsakten Foto: Johanne Bergkvist statlige folketellingen fra 1900 som Oskar Jakobsen, ugift typograf. En annen typograf, Ole Martin Wold, vitnet mot Oskar i saken. Han hadde levert en tekst til Morgenbladet om at «En liden Finne» gikk rundt i byen og betlet med klager om den russiske presseundertrykkelsen. I forhøret hevdet han at Tapio, for å få gode penger, hadde gått rundt og fortalt at han hadde mistet sitt arbeid som typo- Han fikk ny jobb, men var snart ledig igjen. Han mottok da understøttelse av Den typografiske forening hvor han var medlem i årene fram til Da støtten opphørte måtte han igjen jobbe på «Kristiania hjem for arbeidsløse» og arbeidet der i 5 måneder. Han gikk på nytt ledig en måned før han fikk jobb i et trykkeri på Elverum i 3 måneder før han kom tilbake til Kristiania. DISputten 3/

14 Til venstre: Oslo byarkiv Domsakt graf i Finland på grunn av russisk presseundertrykkelse. Selv nektet Oskar for historien, og noe arbeid i Finland hadde han ikke måttet forlate. Men finsk snakket han nok likevel. I dåpen er det oppgitt at foreldrene var kvener, og begge var født i Finland. I folketellingen fra 1900 er begge oppgitt med finsk både som språk og nasjonalitet. I 1901 var Oskar en av godt over tusen personer som ble dømt til tvangsarbeid ved Kristiania tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36, stiftelsen med navn Prinds Christian Augusts Minde. De fleste ble dømt for tigging og løsgjengeri. 75 prosent var menn. Det gjennomsnittlige dagbelegget i november da Oskar kom innenfor murene til den beryktede anstalten som på folkemunne ble kalt Mangelsgården etter den opprinnelige herskapsvillaen, var 269 personer. Det var trangt om plassen. Sovesalene var overfylte og uten ventilasjon. Forstanderen beskrev selv hvordan det var en redselsfull strøm av bedervet luft om morgenen. For å bli kvitt stanken måtte det brennes en skuffe svovel inne i sovesalen. Det fantes kun ett bad med ett badekar av tre i hver avdeling, ikke alle fikk et bad i løpet av oppholdet. Vegglusa var umulig å bli kvitt. Hensikten med straffen var hardt og monotont arbeid. Arbeidet skulle være oppdragende og kurere latskap og dårlig moral. I realiteten fikk oppholdet ofte negative konsekvenser for den dømte. Det var direkte helseskadelig og etterpå var det vanskeligere enn noen sinne å få jobb. Forstanderen skrev selv om hvordan stedet ødela mange. For de uvillige og gjenstridige fantes 2 straffeceller uten lys og oppvarming, ellers var det arbeid som gjaldt. Både for de arbeidsføre og de arbeidsuføre. Tvangsarbeiderne produserte for kommunens institusjoner og fengselsutsalget. I gatene kunne de ses som utleide veiarbeidere eller utleid til private. De fullt arbeidsføre mennene skulle settes til tekstilarbeid som maskinspinning, karding, veving, spoling, vasking og farging. I verkstedene utførte de skomakerarbeid, skredderarbeid, malerarbeid, murarbeid, snekkerarbeid, bødtkerarbeid, dreierarbeid, blikkenslagerarbeid, smedarbeid. I steinpukkeriet var det tungt arbeid med å pukke og lempe stein. Kvinnene spant og kardet og vasket for byens sykehus og sinnssykeasyl. Livet gikk ikke på skinner for Oskar etter oppholdet. Familien forteller om en dyktig typograf som En typografs hverdag i Morgenbladet. Fra Oslo Byarkivs bildearkiv. NR356 Maskinsats Mbladet Arbark 14 DISputten 3/2014

15 var en aktiv fagforeningsmann og organisator, men som strevde med livets rammer. I folketellingen fra 1910 finner vi Oscar i Markveien 27, gift og med tre barn. Han arbeidet da som typograf og var medlem av typografklubben på avisen Intelligenssedlene. Selv om det er rubrikker for både mors og fars etnisitet er det ikke fylt ut noe for Oskar her. Oskar er oppført i adressebok for 1911 på samme adresse, men er ikke å finne i den kommunale folketellingen. Årene etter er han ikke oppført og vår leting etter han i Oslo slutter her. Han døde av tuberkulose 42 år gammel 25. mai Han var da oppført som typograf, fraskilt og bodde i en arbeiderbolig i Askim i Familien har ikke noe bilde av ham. Oslo byarkiv Prinds Christian Augusts Minde domsakt 1901 Historien om Oskar Jakobsen Tapio er bare en av de mange som ble dømt for tigging i I Oslo byarkivs vandreutstilling «Når endene ikke møtes. Fattigdom i Oslo før og nå» på Deichmans biblioteksfilaler i 2014 og 2015 kan du høre Oskars oldebarn lese historien om han. Følg utstillingen på no Kilder: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Den typografiske forening, medlemsliste /1910 Oslo byarkiv, Prinds Christian Augusts Minde, Domsakt 1901 Oslo byarkiv, Kommunal folketelling 1901, Storgata 36 SAO, Digitalarkivet, Skannete kirkebøker, Finnmark, Tana i Tana, Klokkerbok, Fødte og døpte 1877, nr. 60 Oskar Tapio SAO, Statlig folketelling for Kristiania 1900, Urtegaten 16 herberge Oskar Jacobs. SAO, Statlig folketelling for Vadsø 1900, Finnegaden 395 Jakob Tapio SAO, Statlig folketelling for Kristiania 1910, Markveien 27 Oskar Jacobsen Tapio SAO, Skannete kirkebøker, Østfold, Askim, Klokkerbok , Døde og begravede Litteratur og trykte kilder Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Typografiske Meddelelser, 1901 Johansen, Tor Are (2007): «Hett bly og raske priser. Teknologisk endring i norsk avisproduksjon ». Pressehistoriske skrifter nr. 9/2007. Oslo byarkiv, Beretning om Kristiania fattigvesen for året 1901 DISputten 3/

16 Tips om Folketellinger Tekst: Liv Ofsdal Lurer du på hvordan folketellingene ser ut i original form? Kanskje du er usikker på om transkriberingen (avskriften) er riktig? Nå kan du sjekke dette ved å bla i skanna bilder i Digitalarkivet! Ved å ta en titt på de skanna bildene får vi et innblikk i hvordan disse folketellingsskjemaene ble utfylt og ikke minst hva som skulle fylles ut. Ved å klikke på «Finn kilde» hos Digitalarkivet kan du finne fram til den tellingen du ønsker å se på. For å finne skannet folketelling 1865 for Fredrikstad i Østfold gjør du følgende valg: Under kildekategori klikker du på +-tegnet ved Folketellinger og haker av på Statlig folketelling. På periode skriver du inn Under Geografi klikker du på +-tegnet ved Østlandet og deretter ved Østfold. Deretter kan du hake av på ønsket kommune, mitt valg falt her på Fredrikstad. Når du har fått opp det treffet du ønsker, klikk på "Bla" for å bla i de skannede bildene, eller "Søk" for å søke etter personer i den transkriberte versjonen. Publisering av folketelling 1875 i skannet form er også i gang i Digitalarkivet, her er Sogn og Fjordane først ut. Førstevalget i Sogn og Fjordane falt på Hafslo, siden dette er en av få sogn som så langt ligger ute i søkbar form. Du kan bruke samme framgangsmåte som i eksempelet under men her er det altså kun et begrenset område publisert så langt. Her er det bare å følge med, kanskje ditt interesseområde er publisert! Den samme fremgangsmåten brukes på alle tellingene, etterhvert som de kommer ut som skannet. Jeg ser at 1801 også er ute som skannet nå! 16 DISputten 3/2014

17 Lørdag 22. november: Foredrag kl i Auditoriet Slektsforskerdag på Nasjonalbiblioteket Foredrag og innføring i bruk av Nasjonalbibliotekets kildemateriale BØKER OG AVISER: Hvordan du søker og hva som finnes i Nasjonalbibliotekets materiale BILDER: Demonstrasjon av Widerøe-samlingen, Norgeshistoriens største flyfoto-prosjekt som nå blir digitalt tilgjengelig KART: Presentasjon av Nasjonalbibliotekets unike kartsamling Etter foredragene blir det individuell veiledning for interesserte fram til kl. 14. Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, 0255 Oslo bokhylla.no nb.no DISputten 3/

18 Tillykke med 200-året DIS-Danmark glæder sig til at deltage i Slektsforskerdagen på Riksarkivet, hvor vi blandt andet uddeler hæftet Hjælp til begyndere gratis. Kom og besøg vores stand. Besøg gerne vores hjemmeside: Vi takker Baker Samson på Egertorget for all bistand med strøm til vår stand under Kulturminnedagene. Har du innspill, tips eller ideer til artikler vi kan ta med i DISputten så send det gjerne inn til redaksjonen! Kanskje denne flotte sommeren har gitt deg noen fine slektsopplevelser som du vil dele med flere? Vi tar også gjerne med bilder som kan pryde baksiden av bladet. En hilsen fra Bekkelaget Vi er en gruppe på mellom 6 og 12 personer som har møttes hver torsdag gjennom flere år på Bekkelaget Seniorsenter under ledelse av Gerd Osuldsen. Noen kommer som nybegynnere når det er nye kurs, og noen er gjengangere. Vi hjelper hverandre med tips og opplysninger om hvor vi kan lete, og så har vi jo glede av Slekt og Data og DISputten, der er mange tips å hente. Vi er alle brukere av Brother`s Keeper, da det er greiest om vi bruker samme program. Da er det også godt å få hjelp av hverandre. Kanskje det er flere Seniorsentre som kan starte slektstreff? Legger ved foto av oss som møttes i år. Vennlig hilsen Anne-Karen Larsen bruker av Bekkelaget Seniorsenter 18 DISputten 3/2014

19 DIS-Oslo/Akershus på Kulturminnedagene 2014 Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Christiane er kommet på nett og Else har fått en gjest som stilte forberedt. «Den store reisen» Temaet for Kulturminnedagene i 2014 inviterte til å ta en reise. Hvorvidt den var inn i seg selv eller ikke usagt. DIS-Oslo/Akershus arrangement tok oss ikke fysisk langt. Vi holdt oss i nærområdet til lokalene våre i Øvre Slottsgate 2B. Lørdag 13. september flyttet vi oss ut blant folket. Det er andre året på rad at vi har stand på Egertorget på Karl Johan. Dagens tema var «Hva gjorde forfedrene dine i 1814?», som jo var en reise i tid, men jeg tror at de fleste som oppsøkte oss ikke kom kun for å få svar på det spørsmålet. De var oppriktig nysgjerrige på hvem vi var og hva vi kunne tilby dem på et mer generelt grunnlag. Veldig mange hadde ikke en gang hørt om oss før, men de tok i mot våre foldere og lapper om aktiviteter der de kan møte oss igjen. Kanskje vi ser dem igjen på lesesalen på Byarkivet, Slektsforskerdagen i oktober, medlemsmøter, kurs eller slektskafeer, det er aldri godt å vite. Å vise seg offentlig er viktig for å rekruttere nye medlemmer og inspirere til aktivitet. Vi var åtte slektsforskere som stilte på stand. Sammen med oss var også folk fra Norsk Folkeminnelag, Norsk Folkedraktforum, Norske Akevitters Venner og Fjellmuseet i Lom. Kanskje dette utvikler seg til å bli et Kulturminne torg i framtiden under disse dagene. Søndag 14. september hadde vi avtale med Kulturvernforbundet om at vi skulle delta på «Oslo Åpne Hus» med åpne dører og porter i Øvre Slottsgate 2B. Noen av oss satte opp PC-ene på kursrommet, vi tok fram vaffeljernet og flyttet den ut i portrommet, Norsk Slektshistorisk Forening holdt biblioteket åpent, og hvelvet i kjelleren ble holdt åpent for innsyn. Det er ikke mange som kjenner forhistorien til bygget som åsted for seddelpressa til Norges Bank. I bakgården fikk vi også besøk av en av Norges eldste biler som fortsatt går med sjarm, en Rover fra 1907 med registreringsnummer fra Kristiania Amt nummer 2. Den er eid av Norsk Veteranvognklubb og klarer med sine åtte hestekrefter 40 kilometer i timen med bånn gass på E18. Siden vi er slektsforskere, måtte jeg bare inn på nettet og sjekke opp den første eieren, Caspar August Hennig, på Gjøvik i folketellingen i 1910: digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/ pf Han dreiv et garveri i Storgata 9, huset hadde fem leiligheter og femten beboere. Jeg tenker det ble mye lukt her med stanken fra garveriet og en bilmotor som både lukter, smeller og putrer. Endelig startet opp etter at diverse brytere og kraner var justert, olje og bensin fylt i de rette kamrene og sveiva hadde gitt tenning. Søndagen var det mye folk på vandring i bygatene. Øvre Slottsgate 2B ligger nok i en liten bakevje, det var ganske stille, neste år bør vi nok gjøre oss mere synlige utenfor portene for å trekke folk inn. De som kom var overraska over at bygget inneholdt så mye historie fra nær fortid. DISputten 3/

20 Tipper du? Har du valgt grasrot-mottaker? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN til 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! 20 DISputten 3/2014

21 Møtereferater fra medlemsmøter 6. september 2014 Nye Digitalarkivet ved Kristian Hunskaar Tekst: Sigbjørn Elvebakken Det nye Digitalarkivet er noen måneder gammelt, men vi får stadig vekk spørsmål om søkemotoren og innholdet. Derfor hadde valgt at medlemsmøtet 3. september skulle ha dette som tema og inviterte Kristian Hunskaar, underdirektør i Seksjon for digital tilgjengeliggjøring på Riksarkivet. 65 medlemmer var til stede. Kristian fortalte om oppbyggingen av nettsiden og bruk av de ulike søkene. Generelt om søk Søkefunksjoner, spesialtegn. Jo flere søkefelt som blir fylt ut, jo færre treff. Vær observant på at det ikke alltid lønner seg å fylle ut alle felt, ønsket treff kan være mangelfullt. Bruk del av navn du er sikker på i tillegg til trunkeringstegn (Trunkeringstegn brukes som erstatning for en del av et ord. Red anm.). Stjerne (*) og strek ( ) er de to viktigste trunkeringstegnene. Vær klar over at bindestrek ( ) kan brukes for å ekskludere treff du ikke ønsker (både i enkelt og avansert søk). År og dato kan også trunkeres. Finn kilde Finn kilde erstatter databasevelger i Gamle Digitalarkivet. Trunkeringstegn kan brukes her også. Du kan også søke på kommunenummer. Skal du ha et eller-søk, huk av for dette. Info viser til kilden. Du kan også søke på tidsrom og avgrense på kildekategori og geografi (kommuner i 1947), form, organ (vanskelig å plassere geografisk) og tema. Treffliste i Finn kilde skiller på søk (søkbart), Bla (skannet) og Info (om kilden). Kirkebøkene som bare er skannet er ikke kommet med i trefflista ennå. Person- og eiendomssøk Søkeskjema er tilpasset kildetype, dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. Dette er et landsdekkende søk med geografibegrensing (folketellingene). Folketellingene er sortert på kommunenavn og fylke på tellingstidspunktet. Man kan bla seg gjennom bosted for bosted i enkeltkommuner ved å klikke på det lille huset. Avansert søk Søket er basert på 1947-kommunene og inneholder flere personsøk, maksimum 2 bipersoner. Grensen for antall treff per person er maksimum Hendelsesdato skrives med år-måned-dag. Fritekstsøk Treff er uavhengig av hvilket felt søkeordene står i. Søket finnes også med alternativet eller. Kristian snakket i halvannen time med mange innspill fra salen, til dels ganske utfordrende i kompleksitet. Slektsforskere kjenner nok sitt Digitalarkiv. Alle medlemmer kan logge seg inn og finne filer fra møtet på DIS-O/A sin nettside: DISputten 3/

22 DIS Oslo/Akershus Styret Carl Birger van der Hagen Leder Lars Lund Styremedlem Svein L. Rasch Nestleder Else Edvinsen Granum Styremedlem Sigbjørn Elvebakken Sekretær Sissel Marit Bue Styremedlem Dag Anders Kjærnes Kasserer Christiane Hunsbedt Varamedlem Helén Tangen Varamedlem Info fra laget Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp rett over disk. DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norge, Slekt og Datas regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben Oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen et nyttig hjelpemiddel. Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider. Slektsforum (etterlysnings-forumet) er også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur. DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen inne fra ditt distrikt der? Interessert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus sin kurskalender, og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Kursadministrator: kurs@oa.disnorge.no Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge, Slekt og Data og klikk så på Min Medlemsside og gjør de endringer som trengs. Hvor finner jeg brukernavn og passord? Brukernavn finner du sammen med navnet og adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data. Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det her: E-postmelding Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi epostadressen din. Har du ny epost-adresse eller om denne er endret så gå til Min Medlemsside som beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig å ha din riktige epostadresse! 22 DISputten 3/2014

23 Brukergrupper Møtekalender Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus DIS-O/A har brukergrupper for flere slektsprogram. Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på et brukermøte. Lær mer om de tekniske tingene med selve programmet, få tips om hvordan du registrerer eller om hvordan programmet best kan utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du har. Brukergrupper og kurs holdes i våre lokaler i Øvre Slottsgt 2B Brother s Keeper Møtes den 2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Otto Jørgensen otjoerge@online.no Reunion Møtes den 2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig heidi.sitara@fjeldvig.no Legacy Møtes den 3. onsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Jens Kaasbøll jensj@ifi.uio.no The Master Genealogist Møtes etter avtale Kontaktperson: Carl Birger van der Hagen cbvdh@medisin.uio.no DIS-O/A holder medlemsmøter den første onsdagen i hver måned. Møtene består av foredrag med interessante temaer og avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er det både faglig og sosialt innhold. Møtene holdes i Riksarkivet på Sognsvann med foredrag i Wergelandsalen og den sosiale biten i Kantina. Møtedatoer Medlemsmøte 5. november 2014, klokka 18:00 Tema: Tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, et søttiårsminne i arkivene. v/sigbjørn Elvebakken Medlemsmøte 3. desember 2014, klokka 18:00 Tema: Skogfinner, genealogi og DNA v/jan Myhrvold Medlemsmøte 7. januar 2015, klokka 18:00 Tema: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek v/ivar Leveraas Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene og -stedene så sjekk alltid møtekalenderen på nettsiden! Velkommen til slektskafé i Øvre Slottsgt 2b, 4. etg i Oslo, den siste lørdagen hver måned kl (Unntak: juni, juli, oktober, desember eller påskelørdag). Følg med på møtekalender på nettsiden: Møt opp med eller uten PC og slå av en slektsprat! DISputten 3/

24 Returadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgt 2b 0157 Oslo B