DISputten. Messeavis. Slektsforskerdagen 2013 Søking i Digitalarkivet Møteplass for slektsforskere

Transkript

1 Messeavis DISputten Utgave , årgang 20 Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus ISSN Messeavis Slektsforskerdagen 2013 Slektsforskerdagen 2013 Søking i Digitalarkivet Møteplass for slektsforskere

2 Leder Foto:: Trygve Sundt Utvidet informasjon til medlemmene om møter, kurs og andre tilbud. Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus Vi merker alle hvordan bruken av digitale medier endrer seg. Har vi bestilt en bok eller en hvitevare på nettet, får vi ikke bare en bekreftelse med e-post, men en SMS på mobiltelefonen om bestillingen, at den er på vei i posten eller med spesialfrakt, når den eventuelt kan hentes på postkontoret med hentekode etc. DIS-Norge er et produkt av den digitale informasjon, men vi må følge med i utviklingen. Mange bærer etter hvert med seg slektsopplysningene på mobiltelefonen, og vi blir vant med dens nye bruksmåter. Arkivverket har nylig introdusert app en «Digitalarkivet». Vi får mer og mer informasjon direkte til baklomma. Jeg har inntrykk av at mange ikke sjekker sin e-post like hyppig som for bare få år siden. Dette kan føre til at man mister informasjon, melder seg på et arrangement for sent og så videre. I DIS-O/A vil vi gjerne utnytte de nye muligheter for informasjon til medlemmene. Vi er i ferd med å skaffe oss et mer strømlinjet system for påmelding til de mange kurs vi holder. Noen av våre kurs blir faktisk fulltegnet etter få timer, og det kan være ergerlig å miste et sterkt ønsket kurs bare fordi man ikke har sjekket sin e-post den dagen. Når det gjelder SMS er til mobilen, har vårt medlemssystem Focus.net, som er felles for DIS-Norge, Slekt og Data, foreløpig ikke i bruk den modulen som tillater rasjonell utsending av SMS er. Dette ønsker jeg at DIS-O/A skal ta initiativ til å endre. Jeg ser frem til at vi kan sende korte informasjonsbiter som SMS er til medlemmene. Det er en liten ulempe at mange DIS-veteraner logget inn sine opplysninger i en tid da mobiltelefoner var tunge, dyre og for de få. Vi vil gjerne rette opp dette og oppfordrer alle medlemmer å gå inn på «Min medlemsside» og oppdatere de personlige opplysningene. Ligger det noen risiko for informasjonslekkasjer i dette? Jeg tror ikke det. Det er bare to tillitsvalgte i DIS-O/A som har «utvidet adgang» til Focus.net med brukernavn og passord. Våre medlemslister vil aldri bli solgt eller være tilgjengelig for kommersiell utnyttelse. I samme grad som vi søker å begrense mengden av e-post til medlemmene, vil vi være restriktive med antall SMS er. De vil så langt mulig være stikkord og lenker til medlemssidene. Til slutt, vi vil sette pris på synspunkter fra medlemmene. Vel møtt på Slektsforskerdagen 26. oktober! Hoved emnet burde interessere mange. Vi er i historisk sammenheng en nasjon av innvandrere, noe som betyr at vi har «minoritet-gener» i oss, de fleste av oss. Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus 2 DISputten 3/2013

3 Innhold Redaktør Leder/Redaktør... 2 Innhold/Smånytt... 3 Slektsforskerdagen Hilsen fra Statsarkivaren... 8 Hilsen fra Byarkivaren... 9 Søking i Digitalarkivet Ord fra Torill, DIS-Norges leder Møteplass for slektsforskere DIS-O/A møter folk på gata Slektskafé Møtereferater Fakta-side Møtekalender Utstillerkart Liv Ofsdal Redaktør DISputten red@oa.disnorge.no Foto: Aina Johnsen Rønning Denne utgaven av DISputten er Messeavis for Slektsforskerdagen 2013, så derfor er det mye stoff om akkurat dette. Jeg er sikker på at det blir mye spennende å oppleve på Riksarkivet denne siste lørdagen i oktober! Både med foredrag, stands og kurs. Og ikke minst å slå av en prat med sidemannen om vår store interesse. 11 Redaksjonen DISputten, nr. 3/2013 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Forsidebilde: Plakaten til Slektsforskerdagen 2013 designet av Anita J. Johannessen. Redaksjonen avsluttet 1. okt Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: red@oa.disnorge.no Nettside: I tillegg har dette nummeret en flott og nyttig artikkel om søking i det nye Digitalarkivet. Her har vi alle mye å lære, både nybegynneren og den mer erfarne. Johanne fra Oslo Byarkiv skriver om deres nye tilbud, nemlig «Slektsforskertreff» som de arrangerer tre torsdags-formiddager vår og høst. Det siste treffet denne høsten er en litt større fagdag den 7. november hvor blant andre Carl Birger van der Hagen, leder i DIS-Oslo/Akershus, skal fortelle om «Det man helst ikke snakker om i slekten; jakten på en litt tvilsom tipptipptippoldefar». Du kan også lese om DIS-O/A sin stand på Egertorget i Oslo hvor de kom i prat med mange forbipasserende. Slektskafén er også omtalt her i bladet, og du kan se hvilke databaser/programmer som finnes på DIS-O/As egne PCer i Øvre Slottsgt. 2b. DISputten 3/2013 3

4 Slektsforskerdagen 2013 Tema for Slektsforskerdagen 2013: Urbefolkning og minoriteter i Norge. Svein L. Rasch Prosjektleder for Slektsforskerdagen 2013 Foto:: Jan-Erik Østlie I år er det 12. gang Slektsforskerdagen arrangeres den siste lørdagen i oktober. Dagen markeres over hele landet med små og store arrangementer. DIS-Oslo/Akershus holder sitt arrangementet på Riksarkivet i Oslo. Her møtes slektsforskere, både de erfarne, nybegynnere og de som ikke har kommet i gang ennå. SFD 2013 i Oslo er et samarbeid mellom DIS-Oslo/Akershus og Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo samt Byarkivet i Oslo. Det vil bli foredrag om bl.a. skogfinner, jøder, samer, kvener, rom og romani. Vi er glad for at Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo Byarkiv vil samarbeide med oss og at vi kan benytte Riksarkivbygningen til vårt arrangement. Lesesalen, med sitt store bibliotek av bygdebøker og slektsbøker for hele landet er åpen, og det er også mulig og få rekvirert arkivalier. Her er det også samlet kompetanse på de kildene som hjelper oss å finne slektninger som levde for lenge siden, samt kilder som forteller om levekår. Det vil være stands med forskjellige emner rundt omkring i bygningen med fagfolk som gjerne svarer på spørsmål. Ellers vil det være minikurs i slektsforskning hvor man kan prøve seg med litt hjelp fra en fagperson. Det blir kurs i å søke etter kilder i Arkivportalen og hvordan man bestiller arkivalier. Lurer du på hvordan du skal finne din oldemor, kom og få hjelp! Har du noen som utvandret - kom og få hjelp. Har du røtter fra Sverige - kom og få hjelp. Eller har du et problem som du trenger hjelp til? Her vil det være mulig å få hjelp til søk i norske kirkebøker, amerikanske og svenske kilder. Ta med det du vet om slekten din i en perm eller på PC, snakk med dem som sitter på stands, be om råd eller få hjelp til søk. Her er det noe for alle, nybegynnere, de med litt erfaring og de med mye erfaring. Mellom kl. 11:00 15:00 vil kantinen være åpen med salg av litt mat og drikke. Slektsforskning begynner ved en tilfeldighet og ender som en uhelbredelig sykdom. 4 DISputten 3/2013

5 Slektsforskerdagen 2013 PRAKTISK INFORMASJON Vi fortsetter for fjerde år på rad samarbeidet med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo om gjennomføringen av Slektsforskerdagen (SFD). I år er også Oslo byarkiv kommet med. Årets SFD-leder er Svein L. Rasch, sekretær er Else Edvinsen Granum og komitémedlem er Mai Britt Ringdal. For øvrig har styret i DIS-O/A og mange medlemmer hjulpet til. Adresse / Adkomst: Riksarkivet ligger i Folke Bernadottes vei nr 21. Inngangen for besøkende er fra Sognsvann T-banestasjon. Stor gratis parkeringsplass. Kollektivreisende kan benytte T-bane linje 6 til Sognsvann. Det er kun et par minutters normal gange å gå opp til Riksarkivbygningen. Tilpasset funksjonshemmede: Det er parkeringsplasser for funksjonshemmede (med godkjent bevis fra kommunen) ved hovedinngangen. Bygningen er bra tilpasset for rullestolbrukere. Det er heis og lett adkomst til alle rom. Foredrag: Foredragene holdes i Wergelandsalen, som er oppkalt etter vår første riksarkivar, Henrik Wergeland. Wergelandsalen er utstyrt med teleslynge og har 136 sitteplasser. (Regler om maks. antall vil bli overholdt. Påbudt av brannvesenet!) MERK: Wergelandsalen tømmes etter hvert foredrag. Utstillere: Utstillerne har stands i første og andre etasje. Se utstillerkartet på baksiden av DISputten/Messeavisen. Se også utstillerkartet på veggen ved Wergelandsalen i 1. etasje og ved toalettene i 2. etasje. Kurs: Minikurs i Slektsforskning og minikurs i «Søk i Arkivportalen» tilbys i møterommet «Indredepartementet» i 2. etasje. Billettene til kursene fås ved DIS-O/A s servicestand. Billettene for kursene fra kl vil bli utdelt etter kl Det er begrenset antall plasser, og kun ett-1- kurs pr person. Det er viktig at kursrommet tømmes umiddelbart etter kurset, slik at neste gruppe kan få plass. Lesesalen og Biblioteket: Lesesalen er felles for Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Den er åpen under hele arrangementet og ligger i tilknytning til veilederskranken i 3. etasje. I veilederskranken kan du få hjelp til å rekvirere arkivsaker og til å orientere deg i kataloger og andre hjelpemidler. Biblioteket har egen skranke i veiledningsområdet i 3. etasje og er bemannet hele dagen. Bibliotekarene hjelper deg gjerne med å finne frem til bygdebøker, lokalhistoriske tidsskrifter med mer. Mengden hjelp til hver enkelt må begrenses utfra hvor mange som til enhver tid står og venter. Kantinen: Kantinen ligger i 2. etasje. Den er åpen fra kl til Trådløst nett er tilgjengelig i hele bygningen. Navn på nettverk: Arkivverket Passord for å komme på nett: RegestaNorvegica Mobilbruk: Vis hensyn og ha telefonen på lydløs i bibliotek, lesesal, foredrag og kurs. Garderobe finnes i 1.etasje bak vakten og er til bruk på eget ansvar. Det finnes også låsbare garderobeskap. (Ha en tier klar til låsen. Mynten fås tilbake etter bruk!) Toaletter finnes ved garderoben i 1. etasje og nær spisebordene i 2. etasje. Hjelpere: Hjelpere fra DIS-Oslo/Akershus har røde t-skjorter samt navnelapp. Personellet fra Riksarkivet, Statsarkivet og Byarkivet har idkort med navn. DISputten 3/2013 5

6 Slektsforskerdagen 2013 Program for Slektsforskerdagen 2013 Foredrag i Wergelandssalen (1.etasje, 136 plasser): Viktig etter alle foredrag: Når foredraget er slutt, bes alle om å umiddelbart forlate salen, slik at neste gruppe kan komme inn til neste foredrag. 10:20 10:45 Svein L. Rasch, nestleder i DIS-O/A, ønsker velkommen. Åpningstale ved avdelingsdirektør Øyvind Ødegaard. Konferansier: Svein L. Rasch. 10:45 11:30 Slekt skal følge slekters gang? Den norske statsmakta og de nasjonale minoritetene Knut Kjeldstadli, professor i historie, UiO 11:45 12:15 Kilder til samiske slekter Sigrun Rasmussen, underdirektør, Riksarkivet 12:30 13:00 Statistikk som kilde til kunnskap om den jødiske minoriteten i Oslo. Espen Søbye, forsker ved Statistisk Sentralbyrå 13:15 13:45 I rom-og romanifolkets forspor. Slektsforskning på reisende slekter. Johanne Bergkvist, arkivar ved Oslo byarkiv og Kai-Samuel Vigardt 14:00 14:45 Kvenene en nasjonal minoritet i Norge Ivar Dervo, leder av Qvän Østlandet (Lokallag av Norske Kveners Forbund). 15:00 15:30 Finsk innvandring til Østlandet på 1600-tallet. Jan Myhrvold, leder i foreningen Skogfinsk Genealogi Besøk de over 20 utstillerne i begge etasjer! Se oversikten her i Messeavisen og på plakatene. Kantinen i 2. etasje er åpen fra kl. 11:00 15:00 Tilbud om gratiskurs Om billetter til kursene, se nedenfor! Minikurs i slektsforskning og Arkivportalen (Rom: «Indredepartementet», 2. etasje, 12 plasser) Kursene starter til følgende tider: 11:00 11:45 Slektsforskning 12:00 12:45 Bruk av Arkivportalen 13:00 13:45 Slektsforskning 14:00 14:45 Bruk av Arkivportalen Billettene til kursene fås ved DIS-O/A s service-stand. Billettene til kursene fra kl. 13:00 utleveres etter kl. 12:00. Det er dessverre begrenset antall plasser og i utgangspunktet bare ett 1 kurstilbud pr. person. Det er viktig at kursrommet tømmes umiddelbart etter kurset, slik at neste gruppe kan få plass. Du kan også få begrenset hjelp til søk etter slektninger, f.eks. hos DIS-søk og Gravminnesøk. Utstillere: DIS-OA gjestemottak DIS-OA medlemsservice Utdeling av billetter til foredragene Nasjonalbiblioteket Lokalhistorisk Institutt Utstilling, bøker Oslo Byarkiv Deichmanske Bibiliotek Jesu Christi kirke av Siste Dagers Hellige DIS-Asker DIS-Väst Solør slektshistoielag Folkeuniversitetet Arkiv Digital Genealogiske Föreningen Ancestry EmiWeb DNA i slekt Utstilling Kverner Landsforeningen for Romanifolket Norsk Slektshistorisk Forening The Master Genealogist DIS-Danmark Brothers keeper Legacy Reunion Emigrantforlaget Vita Veritas 6 DISputten 3/2013

7 Slektsforskerdagen 2013 Foredragsholdere: Knut Kjeldstadli, professor i historie ved UiO. Hans hovedarbeidsområder er sosialhistorie, arbeiderhistorie, arbeiderbevegelsens historie, migrasjonshistorie og byhistorie. Han har vært medredaktør for større historieverk som Aschehougs Norgeshistorie og Norsk innvandringshistorie. Han har skrevet den mest brukte innføringsboka i historiefaget på universitetsnivå, Fortida er ikke hva den engang var. Sigrun Rasmussen, underdirektør, Riksarkivet.Rasmussen har hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har ledet Saviomuseet i Kirkenes i ti år og vært direktør for Tana og Varanger museumssida før hun i 2012 begynte som leder for Seksjon for privatarkiver i Riksarkivet. Espen Søbye, er mag. art. i filosofi og har arbeidet 20 år i Statistisk sentralbyrå. Søbye har sittet i Prosas redaksjonsråd og anmeldt sakprosa i Dagbladet fra I 2006 ble han kåret til Årets kritiker av Norsk kritikerlag. Han har utgitt en rekke bøker blant annet: Kathe, alltid vært i Norge (2003) og den kritikerroste biografien om Johan Scharffenberg En mann fra forgangne århundrer. I 2013 ble Espen Søbye tildelt Olav Dalgards kritikerpris for sin mangeårige innsats som sakprosakritiker. Johanne Bergkvist, historiker og arbeider på Oslo byarkiv med slektsforskning og som redaktør av tidsskriftet Tobias. Kai-Samuel Vigardt har i mange år arbeidet med slektsforskning på romanislekt og arbeider med avleveringen av sitt eget og morfar Ludvig Karlsens privatarkiv til Byarkivet. Sammen arbeider de med dokumentasjonsprosjektet «Romanimanus rakrar avri! Romanifolkets egne historier» som har som mål å løfte fram reisendes historie og kultur. Ivar Dervo er fra Tana i Finnmark og har en variert militær karriere med blant annet FN tjeneste i Midtøsten og regiments sjefsstilling i Trøndelag. Han har i tillegg vært skolesjef i Hærens våpentekniske korps, kontorsjef i Hærstaben, innehatt NATO utredningsjobb, og vært militær attaché i Finland. Han sitter for tiden som styremedlem i Qven-Østland er bosatt i Oslo. Kilde: Norske Kveners Forbund Jan Myhrvold, 49 år gammel. Har publisert en rekke genealogiske artikler med skogfinsk tema siden 1999; først og fremst i Slækt & Slekt (Solør Slektshistorielag), Finnkultur (Solør-Värmland Finnkulturforening) og Genealogen. Er i dag redaktør for Finnkultur, leder for Skogfinsk Genealogi, leder for norsk avdeling av Solør-Värmland Finnkulturforening samt styremedlem i Norsk Slektshistorisk Forening, Norsk Skogfinsk Museum og FINNSAM. Bruker i dag mye tid på å kombinere finske slektsnavn med DNA i slektsforskning, spesielt gjennom det skogfinske DNA-prosjektet som han var med på å starte i DISputten 3/2013 7

8 Hilsen fra Statsarkivaren Velkommen til Slektsforskerdagen 26. oktober Det er tredje året Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo samarbeider med DIS-Oslo-Akershus om dette arrangementet. Dag Mangset, statsarkivar i Oslo Slektsforskerdagen har vært en stor suksess med besøkende og rundt 30 utstillere. Vi gleder oss til å møte entusiastiske slektsforskere i Riksarkivbygningen også denne lørdagen i oktober! Tema for årets slektsforskerdag er urbefolkning og minoriteter i Norge. I Arkivverket er vi opptatt av å gjøre kilder tilgjengelige for brukerne. Folketellinger, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller kan man nå enkelt finne i Digitalarkivet. I våre magasiner finnes det også mye annet materiale som er nyttige for slektsforskere, men som kanskje ikke er like kjent og tilgjengelig. Det kan være spesielle utfordringer når det gjelder å finne og tolke kilder om urbefolkning og minoriteter. Foredragene på Slektsforskerdagen vil hjelpe oss å finne våre røtter enten anene er samer, romanifolk, finner, jøder eller andre som kan være registrert i lite kjente arkivserier. På årets slektsforskerdag får dere gjennom foredrag, kurs og eksperthjelp også mye generell informasjon om slektsforskning. Velkommen også til Arkivdagen i Oslo, som markeres i Riksarkivbygningen 9. november. Emnet er Stemmer, og dere kan melde dere på en tur gjennom Riksarkivets og Statsarkivets magasiner der dere får høre stemmer fra fortiden. I tillegg kan dere få med dere utstillingen På like fot med våre brødre om utviklingen fram til kvinnene fikk stemmerett i Som i fjor, samarbeider de fem store arkivinstitusjonene i hovedstaden om et felles arrangement på Litteraturhuset 12. november. Under overskriften Ja vi elsker jubileer! blir det en paneldiskusjon om de store jubileenes formål og betydning. I 2014 er det vår tur til å jubilere. I juli fyller Statsarkivet i Oslo 100 år! Dere kan også møte Statsarkivet i Oslo på våre nettsider og på Facebook. Jeg ønsker dere alle en interessant, inspirerende og lærerik dag hos oss og håper å møte dere igjen både på lesesalen og på internett i framtiden! Gratulerer med Slektsforskerdagen 2013! Fakta om Riksarkivet Riksarkivet ble opprettet i 1817 og har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen og Høyesterett. De flyttet fra Bankplassen til nåværende bygning på Sognsvann i Den delen som SFD avholdes i ble innviet i 2003.Du finner også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner i Riksarkivet. Mange av de statlige folketellingene oppbevares i Riksarkivet, resten er fordelt til statsarkivene. Fakta om Statsarkivet i Oslo Statsarkivet i Oslo ble etablert i Før 1978 holdt det til i Prinsensgate 7-9, og ble i 1978 samlokalisert med Riksarkivet på Sognsvann. Statsarkivet oppbevarer arkiver etter den lokale og regionale statsforvaltningen i Oslo, Akershus og Østfold. Det betyr blant annet at de fleste kildene til slektshistorisk forskning i dette området - kirkebøker, emigrantprotokoller, skiftemateriale og mye mer finnes her. I likhet med Riksarkivet har Statsarkivet i Oslo også privatarkiver i sin bestand. 8 DISputten 3/2013

9 Hilsen fra Byarkivaren For fjerde gang arrangerer DIS-Oslo/Akershus slektsforskerdag i samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Oslo byarkiv er glad for at vi i år deltar som offisiell samarbeidspartner og kan være med å invitere til slektsforskerdagen 26. oktober. Robert Kalleberg Konstituert byarkivar Oslo byarkiv Om Byarkivet Byarkivet er Oslo kommunes utøvende fagorgan innen dokument- og arkivbehandling. Vi er faglig myndighet for kommunens samlede arkivvirksomhet og oppbevarer kommunalt arkivmateriale som skal bevares for ettertiden. Byarkivet har ansvaret for at arkivmaterialet blir gjort tilgjengelig for ulike grupper av brukere. Årets tema; Urbefolkning og minoriteter i Norge, er et viktig tema som blant annet handler om å øke representasjonen av grupper som tradisjonelt ikke er like godt representert i offentlige arkiver. Oslo byarkivs visjon er å være byens hukommelse, også for minoritetene i byen. Den økende interessen for arkiv, som blant annet har kommet i kjølvannet av TV-serien «Hvem tror du at du er?», er gledelig og «slektsbølgen» synliggjør viktigheten av arkiv, både med tanke på bevaring og tilgjengelighet. Slektsforskning er på mange måter å se historien nedenfra og slektsforskeren er i så måte en viktig pådriver for demokratisk tilgang til arkiv. I tråd med befolkningens bruk av ny digital teknologi, er og blir digitalisering et viktig satsningsområde for å forbedre søkbarhet og tilgjengelighet. Vår erfaring tilsier likevel at nærhet og tilgang til arkivene fortsatt vil være en viktig nøkkel for kildebrukere. Jeg ønsker dere alle en inspiserende og lærerik slektsforskerdag. Vi håper dere slår av en prat med oss, og hvis dere har Osloslekt håper vi å se dere på lesesalen vår i Maridalsveien 3. Vi vil gjerne invitere til lansering av Tobias 2013 og fagdag om slekt i Oslo torsdag 7. november. For fullstendig program kan dere besøke våre nettsider Gratulerer med slektsforskerdagen 2013! Byarkivet ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3 ble åpnet i september Byarkivet var en del av Kultur- og idrettsetaten fra 1. januar 2005 og frem til splittelsen 1. april 2008 i en Idrettsetat og en Kulturetat. Byarkivet er nå underlagt Kulturetaten i Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Magasinet i Byarkivet Foto: Byarkivet Byarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og ulike private bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Til sammen oppbevarer Byarkivet hyllemeter med papirarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslolitteratur, en mengde byggetegninger, kart og ca fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til i dag. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1600-tallet. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie. DISputten 3/2013 9

10 Annonse Nå kan du lære deg teknikkene du trenger å kunne for å forske på din slekt. Vårt nettkurs gjør det lettere å komme i gang og gir deg de kunnskapene du trenger for å starte letingen og ikke minst systematisere de opplysningene du samler inn. Kursinnhold Kurset består av disse modulene. * På søk etter røttene * Slektsprogrammet Legacy * Selvbiografi og familiebiografi * Kilder og bruk kilder * Flere ressurser og veien videre Gjennomføringsmåte Annonse Lærestoffet består av tekster, videoer og oppgaver på Internett. I kurset inngår dataprogrammet Legacy som du lærer å bruke. Kurset har 2 oppgaver som du leverer inn til din nettlærer, som kommenterer, retter og veileder i det videre arbeidet. Spesialpris for medlemmer av DIS Norge kr 2250,- (ordinær pris er kr 2500,-) I kurset inngår lisens på dataprogrammet Legacy, tilgang til læringsplattformen og tilbakemelding på innleveringsoppgaver. Folkeuniversitetet Nettstudier gir deg mulighet for å at utdanning på en måte som svarer til dine ønsker og behov. Vi tilbyr stor frihet og fleksibilitet - og en lærer som gir deg individuell veiledning og oppfølging. Start når du det passer deg, og gjennomfør i ditt eget tempo. For påmelding, gå inn på eller ring eller send en e-post til nettstudier@fu.no 10 DISputten 3/2013

11 Søking i Digitalarkivet Foto: Privat På de nye nettsidene til Digitalarkivet digitalarkivet har vi et mål om at søking skal være så enkelt som mulig. Vi har derfor tatt i bruk søketeknologi som er anerkjent og mye benyttet på andre nettsider også. Nedenfor vil vi beskrive de søkemulighetene du har på nettsidene våre. Anette Skogseth Clausen, seniorrådgiver ved Statsarkivet i Bergen/Digitalarkivet Digitalarkivet har søkbare data fra de landsomfattende folke-tellingene (fra ) og fra en god del kirkebøker. Vi har også data hentet fra emigrantprotokoller, skattelister, militærruller, skiftemateriale osv. på de gamle nettsidene for Digitalarkivet. Disse er ikke er flyttet over til den nye søkeløsningen enda. Vi arbeider med dataflyttingen og vil avvikle de gamle nettsidene snart, så denne søkeveiledningen for Digitalarkivet vil derfor ta for seg hvordan søket fungerer på de nye nettsidene. kildenes variasjon. En dåpsliste fra 1700-tallet inneholder færre opplysninger enn en dåpsliste fra 1900-tallet. Dataene vi presenterer kan også være mangelfulle i den forstand at ikke alle opplysninger fra kilden er tastet, faddere vil for eksempel ofte være utelatt fra dataene. For kirkebøkene vil omtrent alt være skannet og tilgjengelig på nettsidene, så vi anbefaler at funn i dataene også sjekkes mot den skannede kirkeboken, både for å se etter ytterligere informasjon, men også for å dobbeltsjekke opplysningene du har funnet i dataene. Navn på personer eller steder, vil ha varierende stavemåter i kildene. Likevel ønsker ikke vi at navn standardiseres. Opplysningene skal skrives slik de står i kilden. Dette betyr at noen personer kan være vanskelig å finne fordi navnet deres figurerer i kildene med ulike stavemåter. Her vil det være avgjørende at du bruker de ulike søkemetoder som er tilgjengelige for å finne forekomstene av en person/et sted i alle kildene. Søkemetoder For alle søk du skal gjøre på nettsidene til Digitalarkivet, vil trunkering som oftest være helt avgjørende. Trunkering betyr at du erstatter deler av søkeordet med en stjerne/asterisk. Det er mulig å sette inn stjerne foran og/eller bak (for å søke etter Kristoffer kan du for eksempel skrive *risto*), men ikke midt inni et søkeord. Det er heller ikke mulig å søke med kun én bokstav i kombinasjon med stjerne: a* og *a vil ikke fungere, mens an* og *na går fint. Kildene er som de er Når en kilde blir tastet inn er det et mål at den skal gjengis så kildetro som mulig. For dataregistrering av folketellinger og kirkebøker finnes det standarder som vi ønsker at alle registratorer benytter. Dette vil sikre en viss enhetlig behandling av opplysningene fra kilden, men samtidig kan ikke det veie opp for På framsiden til Digitalarkivet finner du flere søkemuligheter i den blå boksen: Fritekstsøk og avanserte søk for person- og eiendomsopplysninger. DISputten 3/

12 nom alle data vi har publisert. Søkefeltet er et fritekstfelt, som betyr at her kan du skrive inn alle ord og årstall du vil ha med i søket, og du skriver dem i hvilken som helst rekkefølge. Trefflisten vil sortere på relevans, men den kan likevel bli lang og uhåndterbar. Husk at du kan når som helst åpne søkeskjemaet og legge til, endre eller trekke fra opplysninger der. Når årstall skal være med i søket, vil det ofte være forskjeller i kildene, og da vil trunkering av deler av årstallet være en måte å ta høyde for kildevariasjonene: 18* søker på hele 1800-tallet, mens 187* vil søke gjennom hele 1870-tallet. En annen måte å løse denne problemstillingen på, vil være å bruke en ellerstrek. Når du vil søke etter flere varianter av ord eller flere tall samtidig, kan du benytte en vertikal strek mellom søkeordene, en eller-strek. (Eller-streken befinner seg på de fleste tastatur på samme tast som paragraftegnet. ) På denne måten kan du skrive inn flere varianter i en søkeboks og søket vil lete etter disse forekomster samtidig. Det er som å utføre to eller flere søk samtidig veldig effektivt! Eksempel: Martin Morten vil lete etter Martin og Morten, likeledes vil 187* 188* 189* søke gjennom 1870-, og 1890-tallet. Det finnes også andre nyttige teknikker for mer avansert søking. En del av dem står beskrevet på nettsidene våre (under Hjelp). Der har vi også referanse til en mer utførlig dokumentasjon om søkemotoren og hvilke teknikker som kan benyttes. Et eksempel på en mer avansert søkemetode er å bestemme rekkefølgen på ordene som skrives inn i et felt: Ann Mari vil gi treff på Ann Mari, men også Mari Ann, mens Mari << Ann vil kun gi treff på Mari Ann. Et annet eksempel er å gruppere søkeordene ved hjelp av parentes: (ole ola petter) vil lete etter kombinasjoner av ole eller ola og petter, så dette vil gi resultater som Ole Petter, Ola Petter, men også Petter Ole. (For å unngå Petter Ole i trefflisten, kan du legge til hakeparentesene: (ole ola << petter)) Hvor skal du søke? På nettsidene våre kan du velge om du vil søke gjennom absolutt alle data, om du vil søke i kun en liste fra en kilde eller om du vil lete gjennom en gruppe av kilder. Fritekstsøket den blå søkeboksen På framsiden til Digitalarkivet, i den blå boksen, kan du søke gjen- Søket skiller mellom søk etter personer og søk etter eiendommer. Jakter du på en gård eller plass, vil du få en mer relevant treffliste hvis du haker av for at søket skal gjelde eiendom. Hvis du derimot ikke markerer at du søker etter eiendom, vil du i stedet for en eiendomsliste, få en treffliste over personer som bor eller er født på stedet du søkte etter. Fritekstsøket leter gjennom alt vi har publisert av data uavhengig av hvilke kilder dataene kommer fra, og hvilke steder i landet de dekker. Men det er kun bestemte felt i disse dataene som blir sjekket. For personsøket vil det bli søkt etter informasjon i personopplysningsfeltene. Mens for eiendomssøk vil det søkes i feltene som inneholder eiendoms-/adresse-opplysninger. (For tiden vil det kun være folketellingsdata som har relevant eiendomsinformasjon.) Når du søker må alle ordene du skriver inn i søkefeltet være tilstede for en person eller eiendom for at du skal få treff. Har du opplevd å få null treff på et søk, kan det skyldes at du har skrevet inn for mange opplysninger. Start med noen få sentrale opplysninger om den du leter etter, fyll så på med en og en detalj i søkefeltet til du har en håndterbar treffliste. Du kan endre dette søket fra å være et og-søk til å bli et eller-søk for å ha mer fleksibilitet. Som når en person kan stå oppført med flere yrker eller en person har mange navn, men du vet ikke hvilke av disse opplysningene som er benyttet i de forskjellige kildene. Ved å bruke eller-søk og skrive alle søkeordene, vil du få treff selv om 12 DISputten 3/2013

13 kildene. Her kan du også bestemme om søket skal gjelde for hele landet eller om det skal søkes i et eller flere bestemte områder i landet. For disse kirkebokssøkeskjemaene må du ikke glemme at det kan være sparsomt med opplysninger fra svært gamle kirkebøker, mens nyere kirkebøker vil ha betydelig flere detaljer å søke etter. I spesifikke søkeskjemaer er søkefeltene tilpasset innholdet i kilden. Her er eksempel på et søkeskjema for døpte. Hvis du ikke foretar noen geografiske valg, leter du i alle tilgjengelige dåpslister. kun ett av ordene er tilstede. Men dette betyr også at trefflisten kan bli svært lang. Likevel, resultatene i trefflisten er sortert etter relevans: Desto flere treff på de forskjellige søkeordene du skrev inn, desto høyere blir personen/eiendommen plassert på trefflisten. feltene i dataene. For å få enda flere felt å søke i, må du foreta et valg om hvilke kilder du skal lete i. Vil du søke i kirkeboksmateriale, kan du gå til egne søkeskjemaer for dåp, konfirmasjon, vielse, begravelse osv. Skjemaene vil være tilpasset den informasjonen du kan finne i disse Derfor vil det også her, være klokt å starte med noen få opplysninger og fylle på flere søkeord ved behov. Disse søkeskjemaene er tilgjengelige via snarveier på framsiden til Digitalarkivet, men også fra Finn kilde. Kildespesifikke kirkebok, folketelling Du kan også søke i en bestemt kilde, for eksempel en dåpsliste fra en kirkebok eller en folketellingsliste fra 1801 for et bestemt prestegjeld. For å komme til disse søkeskjemaene må du bruke kildevelgeren Finn kilde til å lete fram kilden og derfra gå til søkeskjemaet. Her vil de standardiserte søkeskjemaene være brukt, Avansert søk Når trefflisten for fritekstsøket blir stor og uhåndterbar, kan det være nyttig å prøve det avanserte søket. Her skiller vi mellom avansert søk etter personer og etter eiendommer nettopp fordi søket vil lete i forskjellige felt i dataene. I det avanserte søket må du sortere dataene dine etter hvilken type informasjon det er (navn, tidspunkt, gårdsnavn, prestegjeld osv.). Også her gjelder det samme regel om at du ikke bør skrive inn alle opplysningene du har på en gang, men heller spare på noen av dem og bruke dem til å raffinere søket hvis trefflisten blir for lang. Spesifikke søkeskjema Fritekstsøket og det avanserte søket leter i et begrenset utvalg av alle Bruk Finn kilde for å danne deg en oversikt over hva som er tilgjengelig for søk. Du kan velge geografi, tidsperiode og kildetype, samt søke etter kilder i et fritekstfelt. DISputten 3/

14 så det kan forekomme, spesielt for kirkebokslister, at det er søkefelt tilgjengelig hvor det likevel ikke finnes data. Søker du i et felt som ikke er utfylt i kilden, vil du få null treff. Så nok en gang: Start med få, sentrale opplysninger, og velg heller å åpne søkeskjemaet igjen for å fylle ut med mer informasjon, når du ser trefflisten er for stor. Oppsummering De ulike søkene på nettsidene til Digitalarkivet skal gjøre det mulig både for deg med få forhåndsopplysninger og for deg med mer detaljerte opplysninger, til å kunne søke i dataene. Vi anbefaler at du som en hovedregel alltid trunkerer navnene du leter etter, eller benytter ellerstreken. Husk at Null treff på et søk, kan også bety at du har skrevet inn for mange opplysninger eller at du søker i felt som ikke er utfylt for akkurat den kilden. Selv om Digitalarkivet har over 20 millioner personposter tilgjengelig for søk, dekker dette kun noen prosentdeler av relevant arkivmateriale i Arkivverket. På nettsidene våre, under Finn kilde vil du få en oversikt over hvilke søkbare kilder som er tilgjengelig for de ulike stedene i landet. Vi anbefaler at du tar en titt der før du søker, for å være sikker på at vi har data fra ditt område. Lykke til med søkingen - vi hører gjerne fra deg! digitalarkivet@arkivverket.no Ord fra Torill, DIS-Norges leder Torill Johnsen, Leder i DIS-Norge, Slekt og Data Foto: Aina Johnsen Rønning Denne form for organisering dekket mange behov, men når medlemstallet stanger mot da er ikke lenger en møteplass i hvert fylke tilfredsstillende. I DIS-Oslo/Akershus er det nå over 2200 medlemmer, fler enn det noen ganger har vært. Tenk om alle kom til et møte på Riksarkivet! Da ville det ikke bli et godt møte, men kaos. Jeg opplever at mange medlemmer aldri er på møter, og ofte tror jeg det skyldes at møtetilbudet ligger for langt unna, eller på feil dag. Ønsket om å få hjelp eller høre på noe interessant og inspirerende er der, men tilbudet vi nå gir er ikke tilfredsstillende. I Oslo/ Akershusområdet har det nå vokst Det blir stadig flere lokallag i DIS-Norge, Slekt og Data DIS-Norge har vokst betydelig siden organisasjonen ble stiftet. Den gang trodde man at det ville greie seg med mye digital samhandling og kanskje noen landsomfattende møter. Men tidlig ble det et behov for eller krav om regional organisering. Etter noen år og med god jobbing både lokalt og sentralt kunne vi fort slå fast at DIS-Norge var representert med organisert virksomhet i alle fylker. fram noen lokallag, DIS-Asker er det yngste av våre lokallag, men med mest aktivitet det er veldig bra. Et område som hadde godt over 100 medlemmer, men intet tilbud er endret til mange medlemmer som kan velge mellom lokal aktivitet nær heimen eller noen ganger ta en tur til Oslo og andre aktiviteter. Men vi trenger flere lokallag i regionen. Jeg venter spent på at vi får lokallag også innen Oslo bys grenser. Det er nok medlemmer til slik utvikling. Begrensningen er nok snarere at det trengs organisatorer som vil tilrettelegge for lokale tilbud. Jeg har et inntrykk av at tidligere var slektsforsking en hobby som fint kunne utføres ved et eller annet skrivebord sammen med noen bøker og med besøk på et arkiv innimellom. Med andre ord var det slektsforskeren selv som holdt på med sitt og så ikke særlig mange behov for å organisere seg eller snakke med andre enn kanskje dem som kunne hjelpe med å finne mer interessant arkivmateriale. Naturligvis ble det noen intervjuer med slekt for å få nedtegnet muntlig informasjon, men ellers var dette en relativt ensom hobby. Vi har holdt i hevd tradisjonen med å snakke med slekta og fremhever at dette i stor grad er den viktigste kilden og den man må ta vare på først. Det er bare du og din interesse som sørger for at familiehistorier og annen informasjon om tidligere slektsledd blir tatt vare på. Noen skriver sine dagbøker, men ellers er det få som greier å samle historien om hverdagsmennesket. 14 DISputten 3/2013

15 All muntlig informasjon dør ut med den som har kunnskapen, hvis den ikke blir nedtegnet. Alternativt at den blir forstått og husket av nye generasjoner. Men dette med å sitte ved peisen og fortelle, det tror jeg er en utdødd ferdighet. Vi må ta i bruk andre metoder hvis vi mener at muntlig tradisjon skal overleve. Det moderne mennesket er for travelt til å ta disse pustene i bakken dessverre. Rammene for slektsforsking endrer seg, men også mulighetene er andre enn for tidligere generasjoner. Men dagens slektsforskere er ikke isolerte på sin egen tue, de ser behov for og verdien av samhandling med frender. Det kan være nyttig å lære mer, høre på foredrag eller delta på kurs. Det er i hvert fall nyttig å organisere samlingen sin med hjelp av et slektsprogram. Og da er det mange som trenger hjelp for å få alle opplysninger på rett plass. I DIS-Norge har vi fått flere brukergrupper som veileder nettopp på dette området. Her deles kunnskap, men det er også en sosial møteplass der vi med slektsforskerhobbyen snakker med andre som også er bitt av basillen. Alle slektsforskere stanger «hue i veggen» på et tidspunkt. Ofte kan det være en hjelp bare å få snakket med andre om problemet, sette ord på hva som er uløst eller kanskje feil. Og ikke minst at andre stiller alle spørsmål, både de opplagte og de mer avanserte. Kanskje nettopp det ene spørsmålet gir stafettpinnen til en ny måte å angripe problemet på, fordi du innser at det har du faktisk ikke prøvd. Vanlige møter med foredrag gir ikke så mye rom for slike ting, men andre aktiviteter som tilrettelegger for samhandling mellom mennesker i mindre grupper gjør det. Lokallag i DIS-Norge er ideelle steder for samhandling. De fins i nærheten av der du bor, de har mange samlinger som er der for å bistå den enkelte og de er ikke større forsamlinger enn at de fleste er trygge og føler at de kan delta aktivt. Jeg er sterk tilhenger av at vi får oss flere slike møteplasser. Det vil være med på å framme min overbevisning om at slektsforsking er gøy. At vi er romslige og hjelpende individer vi slektsforskere. At vi kan mye og ikke minst, at vi vil dele dette med andre. Annonse Skriv din livshistorie en viktig bok for etterkommerne Du forteller, og vi lager en bok for deg med dine ord, bilder og minner Vi holder også kurs for de som ønsker å skrive sin egen bok Ta kontakt for en uforpliktende samtale Oslo Akershus Vest Akershus Øst Marianne Elise Kjellstad Randi Kristin Strand Terje Johan Skagen Tlf.: Tlf.: Tlf.: E-post: marianne@vitaveritas.no E-post: randi@vitaveritas.no E-post: terje@vitaveritas.no Annonse til slektf 26,okt.indd :04 DISputten 3/

16 Møteplass for slektsforskere Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv. Hun har skrevet masteroppgave om fattige i Kristiania. Foto: Lars Rogstad Byarkivet opplever en eksplosjon i antall besøk av slektsforskere etter NRK-serien «Hvem tror du at du er». Røttene er viktig for mange og kildesøk etter våre forfedre og formødre kan gi mange svar på hvorfor ting har blitt som de har blitt og hvorfor vi har blitt nettopp oss. Slektsforskning gir innsikt i viktig lokalhistorie. Og arkivenes kildemateriale er avgjørende for at slektsforskeren får svar på sine spørsmål. Slektsforskere synliggjør viktigheten av arkiv, både med tanke på bevaring og tilgjengelighet. Byarkivet inviterer derfor til faglig påfyll den første torsdagen i måneden før lesesalen åpner. Tre ganger hver høst og vår møtes vi kl med foredrag og seminar. Det blir kaffe og kaker og mulighet for spørsmål og diskusjon. Lesesalen er som vanlig på torsdager åpen fra slik at de som har lyst kan gå rett på egne kildesøk etter seminaret. Oslo byarkiv starter opp en fast ressursgruppe for slektsforskere i Oslo. Målet er å skape en møteplass på Byarkivet og løfte fram Oslokilder- og historie. av å søke etter Osloslekt. På den andre samlingen i oktober fortalte Byarkivets Øystein Eike og Unn Hovdhaugen om kommunen Aker som gradvis ble spist opp av Kristiania og Oslo. Finner man ikke det man leter etter i Kristiania og Oslo er det ofte en idé å løfte blikket til de ofte glemte personkildene fra Aker. Siste samling i 2013, torsdag 7. november, blir en utvidet fagdag med tema «Hvem tror vi at vi er? Slekt i Oslo». Vi lanserer Tobias 2013 som er rykende ferskt fra trykkeriet, tema for dette nummeret er slekt og personhistorie. Program for fagdagen er: Johanne Bergkvist, Historiker ved Byarkivet, presenterer Arbeiderminner som kilde Unn Hovdhaugen, Kulturhistoriker ved Byarkivet, forteller om en viktig stemme i kildene, nemlig valgmateriell som personhistorisk Unn Hovdhaugen og Laila N. Christiansen på Byarkivet kilde. Caroline Juterud, Nyeksaminert masterstudent i historie, forteller om livet på tvangsarbeid og om de personhistoriske kildene fra Arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde. Carl Birger van der Hagen, leder i DIS-Oslo/Akershus, holder foredraget «Det man helst ikke snakker om i slekten; jakten på en litt tvilsom tipptipptippoldefar». Leder for Arbeidermuseet, Gro Røde, forteller om arbeidet bak utstillingen «Fabrikkjenter og industriherrer». Fra blir det omvisninger i magasinet og annen underholdning for de som venter. Det blir muligheter for egne søk på lesesalen som er åpen Vel møtt! Følg med på våre nettsider for program for våren: byarkivet.oslo.kommune.no/ Høsten 2013 har vi hatt to fine samlinger med nye og gamle brukere. På første samling i september fortalte Laila Christiansen, slektsforsker og blogger, om gleden 16 DISputten 3/2013

17 SLEKTSGRANSKING - Nettstudium Studiet er eit kompetansegjevande nettstudium, og består av to emne på 10 studiepoeng kvar: Annonse Slektsgransking 1 (SLG111): Innføring i dei mest brukte kjelder (kyrkjebøker og folketeljingar) og metodar i fagområdet. Lesing av gotisk handskrift og arbeid med originalkjelder. Opptakskrav: Generell studiekompetanse / realkompetanse. Meir informasjon: Arnfinn Kjelland, T: , E: ak@hivolda.no Grete Marry Brøste, T: , E: gmb@hivolda.no Slektsgransking 2 (SLG112): Noko meir vidaregåande problemløysing med vekt på fagleg forsvarleg dokumentasjon. Korleis skrive slektsbøker og behandle slektsrelasjonar i biografisk og lokalhistorisk litteratur. Studieavgift: kr pr emne + semesteravgift. Talet på plassar er avgrensa. DIS-Oslo/Akershus møter folk på gata Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Finn din oldemor på Karl Johan DIS-Oslo/Akershus var så heldig å bli profilert som ett av tretti arrangementer fra Norge på De Europeiske Kulturminnedagenes nettsider under overskriften Genealogy on the main street. Lørdag 14. september 2013 satte vi opp et telt på Egertorget i Oslo. Fire slektsforskere ønsket å profilere vår hobby til allmennheten mellom klokka og Carl Birger van der Hagen hjelper noen som kom innom Baker Samson på hjørnet lånte oss velvillig strøm til laptopene, vi hadde lada opp med rikelig materiell om DIS-Norge, Slekt og Data, slektsforsking generelt DISputten 3/

18 og om Slektsforskerdagen 2013 lørdag 26. oktober på Riksarkivet. Kanskje ville dette føre til økt besøk på våre arrangementer og vekke nysgjerrigheten hos flere. Vi fikk mange besøkende og flere lange blikk i løpet av dagen, dette var noe helt annet enn barnevogna med buttons mot atomvåpen og for miljøvern som vi er vant til å se på Egertorget. Så vi noen som søkte ekstra lenge med blikket mot teltet, stoppet vi dem og slo av en prat, ofte endte det opp med at de kom nærmere, slik at vi fikk fortalt om vår interesse; DIS-Norge og DIS-Oslo/Akershus. Det er dessverre slik at det er bare ett fåtall som veit om oss sett i forhold til den store massen som bor i Osloregionen i dag. Noen nye medlemmer ble det også, kanskje flere gikk hjem og sjekket ut nettsidene og trykket på Bli medlem, hvem vet? De fleste nøyde seg med å gå forbi, dessverre. Noen få kom inn i teltet og fikk reelle tips og råd om hvordan de går fram. Både Carl Birger og Sigbjørn sørga for at det gikk opp lys for noen, Svein og Kari sto til tider midt i folkestrømmen og viste seg fram og snakket med menigmann. Mitt inntrykk av å komme ut på gata slik er svært positiv, det er få som forventer å se oss, og de som stopper opp viser virkelig interesse for det vi gjør. Dette blir nok en årlig gjentagelse. Neste år bør vi kanskje være et par stykker til, kanskje som avløsning, brosteinene på Karl Johan er ikke det beste underlaget å stå på. Jeg har aldri tidligere møtt på noen stand som har hatt like stor interesse for vår hobby her hjemme i Norge. Kari Talsnes i prat med en forbipasserende Slektskafé i Kulturvernets Hus Tekst og foto: Liv Ofsdal Ja, det er det dette huset blir kalt av organisasjonene/foreningene som holder til i etasjene 4 og 4b i Øvre Slottsgt 2b. Et par av disse er DIS-Oslo/Akershus (OA) og Norsk Slektshistorisk forening (NSF) som den siste lørdagen i hver måned arrangerer Slektskafé. NSF holder til i 4. etg og har et velutstyrt lokalhistorisk bibliotek og DIS-O/A har etablert seg på et rom i 1. etg hvor man kan få hjelp til Brothers Keeper og generell hjelp til søk, i tillegg til 4. etg.. I 4. etg. er det flere rom som benyttes; kjøkkenet har plass ved bordet til å slå seg ned enten med egen PC eller bare slå av en slektsprat og på møterommet er det plass til flere, for ikke å glemme OA-stua som er utstyrt med PC er man kan låne og som har flere betalbaser installert. Her kan nevnes Arkiv Digital (svenske kirkebøker), Aftenpostens arkivutgave, Ancestry med flere (se neste side). I kursrommet har det samlet seg flere, bakerst ser vi Lars Lund På den første Slektskaféen etter sommerferien, 31. august, var det igjen full aktivitet i flere etasjer, mange fikk hjelp til sine slektsnøtter, slektsprogram eller var innom biblioteket til NSF. 18 DISputten 3/2013

19 Her er en kort liste over de databasene/programmene som finnes på OA-stua, det kommer litt mer utførlig beskrivelse av de ulike i et senere nummer: Ancestry ArkivDigital Aftenpostens arkivutgaver (fra 1860 til dags dato) Svar Emiweb Skifter i Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Skifter i Helgeland Trondheimsdatabasen Sjøinnrulleringsjournaler (fra Drammen sjøinnrulleringsdistrikt) Laila N. Christiansen hjelper 2 av de fremmøtte Valgkomitéen i DIS-Oslo/Akershus ønsker innspill og tips til eventuelle kandidater til styret som skal velges på årsmøtet i mars Rettelse: I forrige nummer ble de som gikk ut av styret avtakket, men her ble dessverre en uteglemt. Det var Jan Magnussen som takket av etter 2 år i styret. På bildet under overrekkes han blomster av leder Carl Birger van der Hagen Har du lyst selv, eller har du forslag til navn så send en e-post til Mette på: mette.gunnari@disnorge.no Medlemstilbud DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! Nettsiden til DIS-OA Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter og mye annet. Ta deg en tur innom! DISputten 3/

20 Referat fra medlemsmøter 5. juni 2013 Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Tema: «En fødsel i dølgsmål i 1836». Utgangspunkt for en samfunnsbeskrivelse Foredragsholder: Hans Petter Schjønsby, tidligere fylkeslege i Hedmark. Foredragsholderen har inngående kjennskap til medisinalforholdene på 1800-tallet og har tidligere holdt et engasjerende foredrag i DIS-O/A om hva medisinalberetningene kan fortelle om levevilkår på 1800-tallet. Tidligere fylkeslege i Hedmark Hans Petter Schjønsby foreleste for 83 medlemmer i Wergelandssalen på Riksarkivet. Han tok for seg historien sett nedenfra, belyst ved å fortelle om Ragnhild Kristiansdatter Kindle som fikk ett barn i «dølgsmål» i Hun ble tiltalt for fosterdrap. Foreleseren fulgte den tiltalte gjennom rettsapparatet, arrest, forhør, underrett, overrett, høyesterett og benådningsapell til kongen i Stockholm. Ragnhild ble dømt til døden i rettssystemet, men ble benådet og tilbragte fire år på Tugthuset i Kristiania. Protokoller fra rettssystemet og fengselsvesenet forteller mye om Ragnhild og situasjonen for fattigfolk i Norge. Foreleseren tok utgangspunkt i ni bilder vist på storskjermen, alle av steder eller dokument som har betydning for Ragnhilds historie. Dette referatet er bygget på hans manuskript. Ragnhild Kristiansdatter, født 2. mars 1812 i Bildet under viser dåpsinnførselen til Ragnhild i kirkeboken for Ringsaker nr. 4 ( ) side 112 Foredragsholder Hans Petter Schjønsby Ringsaker (1), var datter av Kristian Olsen og Ane Olsdatter. Hun ble konfirmert i Ringsaker kirke i 1826 (2), kunnskap og oppførsel ble beskrevet som Godt. Neste møte med henne i offentlige dokumenter er brutalt, lensmann Elias Heltberg skriver til fogd Hansen i Hedemarken Fogderi om at Ragnhild er mor til ett dødt barn funnet i en dam ved gården Kindlie i november DISputten 3/2013

21 Referat fra medlemsmøter 4. september 2013 Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Tema: Lov og rett på internett for slektsforskere Foredragsholder: Tone E. Moseid Opphavsretten gjelder oss alle, og betyr ikke bare begrensninger den gir oss også muligheter. Digital lagring og publisering på nettet hva er lov, og hva er ikke lov? Selv den glade amatør bør kjenne de mest grunnleggende lovreglene. 53 medlemmer var kommet til Riksarkivet og Wergelandssalen en av de siste sommerdagene onsdag 4. september for å delta på høstens første medlemsmøte. Innledningsvis fortalte DIS-O/As leder Carl Birger van der Hagen om tilbudene som er på gang i OA-stua. Tre laptoper vil bli tilgjengelig for medlemmene med flere betaldatabaser. Siste nytt er at vi på Släktsforskardagarna i Köping gikk til innkjøp av abonnement på emiweb og svar, begge databaser av stor glede for de som forsker på svensk slekt. Det ble også orientert om tema for medlemsmøtene i november og desember, sjekk ut møtekalenderen! Svein Rasch kom deretter med oppfordring til våre medlemmer om å stille opp på følgende arrangement: 14. september kl Stand på Egertorget 26. oktober kl Slektsforskerdagen Vi trenger frivillige til å møte og veilede publikum og gjester, samt noen som kan hjelpe gruppa som jobber med Slektsforskerdagen med å få publisitet i media, gjerne via en pressemelding. Foredragsholder Tone Eli Moseid Dagens foredrag var «Lov og rett på Internett for slektsforskere» ved Tone Moseid fra DIS-Vestfold. Tone er bibliotekssjef i Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek og har lang fartstid i DIS-Oslo/Akershus fra før. Opphavsretten gjelder oss alle, og betyr ikke bare begrensninger den gir oss også muligheter. Digital lagring og publisering på nettet hva er lov, og hva er ikke lov? Selv den glade amatør bør kjenne de mest grunnleggende lovreglene. Tone gjorde dette temaet lettfattelig og tydelig når hun fortalte om lovverk og forskrifter som regulerer hvilke retter og plikter vi har ved publisering av materiale. Ta en titt på websiden til DIS-O/A, der ligger foredraget som vedlegg, nederst på denne siden: Etter foredraget ble det som vanlig tid til kaffe, kaker og slektsprat i kantina. Leder i DIS-Oslo/Akershus: Carl Birger v.d. Hagen DISputten 3/