Liv Borgen HAGE. Historien om en hage FOTOGRAF: GURI DAHL. kolumnetittel 3

Transkript

1

2 Liv Borgen BOTANISK HAGE Historien om en hage FOTOGRAF: GURI DAHL kolumnetittel 3

3 INNHOLD FORORD 7 1 BOTANISK 2 BOTANISK 3 EN 4 EN 5 KRIG 6 ENDRING 7 BYGNINGENE HAGE LEVENDE PLANTER PÅ UTSTILLING 27 HAGES FØRSTE ÅR INSTITUSJON TAR FORM HAGE I STORBYEN OG GJENOPPBYGGING OG UTVIKLING I HAGEN 293 APPENDIKS 293 kolumnetittel 5

4 MONRADS GATE FORORD 19 JENS BJELKES GATE SARS GATE TØYENGATA BOTANISK HAGE PÅ TØYEN 1 INNG. UTSTILLINGER, MUSEUMSBUTIKK 2 COLLETTS HUS 3 BRØGGERS HUS 4 LIDS HUS 5 PALMEHUSET, VEKSTHUS 6 VICTORIAHUSET, VEKSTHUS 7 TØYEN HOVEDGÅRD 8 ADMINISTRASJON 9 OLDEMORS HAGE 10 PILEHAGEN 11 SYSTEMATISK HAGE 12 DUFTHAGEN 13 RØD- OG SVARTELISTEBED 14 URTEHAGEN 15 FJELLHAGEN 16 SKANDINAVISK RYGG 17 SLÅTTEMARK 18 OSLORYGGEN 19 VIKINGHAGEN 20 PIKNIKPLEN Botanisk hage ble grunnlagt på Tøyen i 1814 og har tilhørt Universitetet i Oslo (UiO) helt siden starten. I dag er Botanisk hage en av seksjonene ved Naturhistorisk museum (NHM), og boka om hagens historie er et ledd i NHMs markering av 200-årsjubileet på Tøyen. I årenes løp har brokker av hagens historie stått på trykk, men historien har aldri blitt presentert i sin helhet. 200-årsjubileet er derfor en egnet anledning til å gi en samlet oversikt over hagens historie. Botanisk hages jubileum har ikke samme dimensjon som grunnlovsjubileet i Men både grunnlovsjubileet og hagejubileet henger sammen med nasjonsbyggingen på begynnelsen av 1800-tallet. Styrking av landets jord- og hagebruk var en av hjertesakene til det Kgl. Selskab for Norges Vel, grunnlagt i Medlemmene tilhørte landets elite og var pådrivere for opprettelsen av både landets første universitet i 1811 og landets første botaniske hage tre år senere, og mange deltok på Eidsvoll da den norske grunnloven ble skrevet. Naturvitenskapene sto sterkt da universitet ble opprettet, og et viktig formål var å fremme norske næringsinteresser. Med kunnskap skulle landet bygges, og den norske eliten forventet at naturvitenskapene skulle bidra til framgang for land og folk. Interessant nok var en botanisk hage med i universitetsplanene helt fra starten av. Botanikk ble nemlig ansett som svært viktig for å oppnå forbedringer i landets jord- og hagebruk og finne fram til nye nyttevekster. Den botaniske hagen skulle derfor ha både vitenskapelige samlinger og drive økonomiske dyrkingsforsøk, og hagens første bestyrer, Christen Smith, ble utnevnt som professor i botanikk og «statsøkonomi» og pålagt å undervise i både botanikk og landbruksfag. Sentrale oppgaver for Botanisk hage har siden vært å tilrettelegge hagens samlinger for forskning og undervisning i botanikk på universitetet. De første hundre årene ble undervisningen gitt til medisinerne og deretter til realistene, og en viktig oppgave ble å utdanne lærere i biologi til skoler, høyskoler og universiteter. Også norsk hagebruk har nytt godt av ekspertisen i Botanisk hage, og mange gartnere har fått sin utdannelse her. Men i årenes løp har oppgavene endret seg. Økonomiske dyrkingsforsøk har forsvunnet fra agendaen, mens bevaring av biologisk mangfold både truede planter i norsk flora og gamle hageplanter har blitt en ny oppgave. Dermed bidrar Botanisk hage til å bevare det biologiske mangfoldet i vår del av verden og til å bevare den norske hagekulturarven. I tillegg tilfredsstiller Botanisk hage menneskers behov for kontakt med grønn natur, og i alle år har hagen fungert som park og rekreasjonsområde for byens befolkning. Mange, ikke minst på østkanten, har hatt stor glede av denne grønne oasen i Oslo, både som et sted å nyte skjønnhet og ro og som et sted å lære om plantelivet i Norge og verden for øvrig. I 2013 var det besøkende innenfor portene. Slike besøkstall gjør Botanisk hage til en viktig kommunikasjonsarena for botanikk og hagebruk og en viktig arena for rekruttering av barn og unge til realfagene. Hagen er også et levende kulturminne og en viktig del av vår kulturhistorie. Den eldste delen har mange spor etter det opprinnelige hageanlegget for 200 år siden. Å vandre rundt i Botanisk hage er derfor ikke bare en vandring i naturhistorien, men også i kulturhistorien. Hagen inngår nå i Landsverneplanen til Kulturdepartementet og er foreslått fredet. 6 kolumnetittel forord 7

5 Boka har sju kapitler. I kapittel 1 presenteres hagen. Her er det lagt vekt på å vise hvilke oppgaver hagen og hagens ansatte har, og hvordan oppgaver og mål har endret seg over tid. I kapitlene 2 6 kan vi følge hagens historie i mer detalj fra starten i 1814 og fram til i dag. I siste kapittel, kapittel 7, er det Tøyen hovedgård og museumsbygningene og deres historie som presenteres. Alt som angår arkitektur og stilhistorie i dette kapitlet, er skrevet av kunsthistoriker Bjørn Vidar Johansen. Gjennom hele boka går det i tillegg an å følge fotograf Guri Dahls dokumentasjon av hagen gjennom et helt år. Leggene med fotografier er hennes visuelle tolkning av Botanisk hage. Hun har også vært en tur innom Botanisk museum og latt seg fascinere av samlingene der, ikke minst objektsamlingen som en av hagens bestyrere, Frederik Christian Schübeler, begynte å bygge opp på 1850-tallet. Framstillingen er hovedsakelig basert på trykte, skriftlige kilder. En av hovedkildene har vært universitetets fyldige årsberetninger om hagen som utkom i årene Ut året 1882 gjaldt beretningene et kalenderår. Årsberetningen for 1883 går fram til 1. juli Deretter dekker årsberetningene og budsjettene et «skoleår», fra 1. juli til 30. juni året etter, og det har ikke alltid vært mulig å fastslå hvilken tid på året og dermed hvilket år en begivenhet har funnet sted. I årene ga Botanisk hage og museum ut egne årsberetninger. Det foreligger ellers et rikt tilfang av litteratur. Blant annet er det utgitt tykke, to-binds verk i forbindelse med universitets 100-årsjubileum i 1911 og 150-årsjubileum i 1961, og i forbindelse med UiOs 200-årsjubileum i 2011 ble det utgitt hele ni bind. Noe av hagens arkivmateriale er også sjekket, men dette er ikke systematisk gjennomgått. Mye arkivmateriale ligger derfor og venter, dersom noen ønsker å gå grundigere til verks. Den vanskeligste perioden å skrive om har vært historien fra 1960 og framover, både fordi jeg har deltatt i den selv som ansatt ved hagen i over 40 år, og fordi det skriftlige kilde tilfanget for perioden er mer uoversiktlig enn for tidligere faser i hagens historie. Helt fra jeg startet å skrive boka, har jeg samarbeidet med Bjørn Vidar Johansen og Anne Vaalund ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved UiO. Dette samarbeidet har vært til uvurderlig hjelp. Begge har bidratt med mange nyttige innspill underveis i skriveprosessen, og Vaalund har lest og kommentert mange utkast. Anne Vaalund har også gjort en stor innsats som billedredaktør. Begge takkes varmt for fruktbart og konstruktivt samarbeid. Takkes må også Nasjonalbiblioteket og Realfagsbiblioteket på Blindern for hjelp med å finne fram til relevant litteratur. Ikke minst må Wenche Hafsal Johansen, Gro Synnøve Lindgaard og Helge Hvidsten ved Realfagsbiblioteket på Tøyen takkes for rask og effektiv hjelp. NHM har stilt arbeidsplass til disposisjon og finansiert trykkingen. Det faglitterære fond har tildelt meg stipend. Både NHM og Det faglitterære fond takkes for denne støtten. Forlaget Press kom inn på et senere tidspunkt i prosessen. Min redaktør, Trygve Riiser Gundersen, har kommet med gjennomgripende forslag til omstrukturering av teksten og vært en viktig støttespiller i innspurten. Jeg er ham stor takk skyldig for den jobben han har gjort med redigeringen. Uten hans innsats hadde boka blitt mye kjedeligere! Forlaget har dessuten sørget for at boka har fått en tiltalende grafisk design. Både redaktøren og hele forlaget skal ha stor takk for all bistand. Jeg må også takke mine kollegaer her på Tøyen som har svart på spørsmål og hjulpet meg med å finne fram materiale til boka, både i arkivene på Tøyen og i NHMs lokaler på Økern, i herbariene på Botanisk museum og andre steder. En spesiell takk går til Oddvar Pedersen på Botanisk museum. Til slutt må jeg få rette en varm takk til min ektemann, Haavard Østhagen. Ikke bare har han stått for mye av logistikken i heimen i innspurten, men han har også lest igjennom hele manus og pekt på både språklige og faglige brister. Hjertelig takk, Haavard. tøyen, 10. april 2014 Liv Borgen PRAKTMAGNOLIA Magnolia x soulangeana, fra magnoliafamilien ultimo mars 8 forord 9

6 SNØTREBLAD Trillium nivale fra giftliljefamilien Melanthiaceae

7 VINTERKORSVED Viburnum farreri ultimo mars Amuradonis/Adonis amurensis, fra soleiefamilien Ranunculaceae medio mars VINTERBLOM Eranthis hyemalis, fra soleiefamilien medio mars 16

8 SOMMERBLOMSTPRODUKSJONEN foregår i Forsøksavdelingen

9 24 SNØKLOKKE Galanthus rivalis, i påskeliljefamilien Amaryllidaceaea medio mars

10 1 BOTANISK HAGE levende planter på utstilling

11 Botanisk hage er vakker året rundt også når den ligger i vinterdvale med rim og snø på trærne. Men det er gjerne de første vårblomstene vi setter aller mest pris på etter en lang vinter, og våren kommer tidlig i Botanisk hage. Lun beliggenhet og gode vekstforhold var i sin tid avgjørende for beslutningen om å legge hagen til Tøyen. Først ute er trollhasselbuskene. Virginiatrollhasselen Hamamelis virginiana blomstrer gjerne i januar, mens japantrollhasselen Hamamelis japonica venter til februar. En busk fra Nord-Korea, vårkorsved Viburnum farreri, er også tidlig ute. Den blomstrer med duftende, rosa blomster på bar kvist i februar-mars. I mars april lyser matter av europeisk vinterblom Eranthis hyemalis opp som solen selv, og de gullgule blomstene har ofte en hette av snø på toppen. I slutten av april danner de store, kremhvite blomstene hos snømagnolia Magnolia kobus hvite skyer mot himmelen. Andre tidlige vårblomster er vårkrokus Crocus vernus, snøklokke Galanthus nivalis, russeblåstjerne Othocallis sibirica og arter i snøstjerneslekta Scilla. Etter hvert dukker arter i gullstjerneslekta Gagea opp overalt. Det gjør også lerkesporen Corydalis intermedia. Den danner sammenhengende blomstertepper flere steder. Kjente og kjære vårblomster som blåveis Hepatica nobilis, hvitveis Anemone nemorosa og gulveis Anemone ranunculoides springer også ut. Vårhagen framfor noen er Fjellhagen. Her blomstrer amuradonis Adonis amurensis med store gule blomster før snøen har forsvunnet helt. Litt senere er purpurrøde matter av rødsildre Saxifraga oppositifolia en av vårens store skjønnhetsåpenbaringer. Kanadisk blodurt Sanguinaria canadensis slår ut sine kritthvite blomster en kort periode i månedsskiftet april mai. Deretter eksploderer blomstringen i Fjellhagen, slik at ingen lenger greier å følge helt med. Fra mai og utover i juni har Fjellhagen fargesprakende innslag av mange ulike planter i blomst, blant annet mange arter og sorter av rododendron. I mai juni blomstrer nærmere 20 arter av treblad Trillium her. I juli blomstrer alle liljene, og i perioden fra august til langt ut i oktober er det fortsatt mange blomster å beundre, blant annet den sjarmerende lille planten småbladet blårør Cyananthus microphyllus på torvryggen i nedre del av Fjellhagen. Om våren får trærne i Arboretet hagens samling av trær og busker etter hvert et skjær av ulike grønne nyanser. Tidligst ute er den koreanske vårpoppelen Populus koreana nord for Systematisk hage. Den lyser gulgrønn før noen av de andre trærne viser tegn til liv. Kjempepoppelen Populus trichocarpa ved Andedammen sender ut sin eksotiske duft så snart bladknoppene sveller. Den parfymerer hele Tøyen-området fra slutten av mars til starten av mai. I midten av mai står lønnetrærne fulle av gulgrønne blomster. Blomstene dekker bakken som et teppe når de faller av. Hos ulike arter av kirsebær Prunus og prydeple Malus starter også blomstringen i mai, og den vakre kirsebæralleen fra porten i Sars gate springer gjerne ut rundt 17. mai. I slutten av mai blomstrer duetreet Davidia involucrata også kalt lommetørkletreet nord for Systematisk hage. Blomstene er ikke videre spektakulære, men de to hvite høybladene som omgir blomsterstanden, lyser opp og svever som duer eller vifter som lommetørklær i vinden. På Osloryggen er blomstringen på sitt beste midt på sommeren. Her danner blå dragehode 28 kapittel 1 botanisk hage levende planter på utstilling 29

12 Dracocephalum ruyschiana, gul krattalant Inula salicina, kremhvit knollmjødurt Filipendula vulgaris og rødlilla blodstorkenebb Geranium sanguineum en vakker fargepallett fra juni til litt ut i juli. I juni begynner peonene å blomstre i Oldemors hage, og utover i juli og august er det et vell av blomster her, blant annet blå iris, gule og brune dagliljer Hemerocallis og rødlilla kattehaler Lythrum. I august og videre utover høsten lyser ulike hvite, rosa og røde fargevarianter av floks og såpeurt Saponaria officinalis opp, sammen med gulblomstrete arter som gjerdesolhatt Rudbeckia laciniata populært kalt «kyss meg over gjerdet» og tangutnøkketunge Sinacalia tangutica. Utover sommeren blir også Urtehagen svært frodig, og den er på sitt fineste i perioden fra juli til september. Når de ettårige sommerblomstene har kommet ut i krukker og rabatter i slutten av mai, danner de et fargerikt innslag hele sommeren igjennom, og de står til frosten setter inn. Syste matisk hage har også et jevnt blomsterflor gjennom hele sesongen, fra løkplantene begynner å blomstre i april til høstanemone Anemone hupehensis og andre avslutter sesongen. Noen av staudene slutter først å blomstre når snøen kommer. Blant de siste i blomst er alle høst astersene i Oldemors hage og arter i søteslekta Gentiana og tidløsslekta Colchicum i Fjell hagen. Når lyset avtar, dagene blir korte og den første frostnatten melder seg, starter en fargesprakende tid i Arboretet. Løvtrærnes blader lyser opp i ulike sjatteringer av gult, oransje og rødt. Når bladene til slutt faller av, er de til glede for ungene, som elsker å boltre seg i løvhaugene. Etter at bladene har falt, kommer den fantastiske arkitekturen i de gamle, majestetiske trærne bedre fram. Nå er tiden kommet for å trekke i hus. Det er fortsatt blomster å finne i Botanisk hage, men midt på vinteren finner vi dem bare i veksthusene. I november pleier mange av orkideene å blomstre i Victoria-huset, og Victoria-vannliljen fortsetter å blomstre hele høsten og vinteren. I februar kan de vakre blomstene hos kamelia Camellia japonica beundres i Palmehuset før det igjen er på tide å nyte vårsolen og de første vårblomstene utendørs. Et levende «museum» Folk oppfatter gjerne ikke botaniske hager som «museer». Likevel er botaniske hager på sett og vis «museer» for levende planter, og det er nokså vanlig at herbarier og dermed botaniske museer er tilknyttet botaniske hager. Slik var det også på Tøyen, fram til Botanisk hage og de naturhistoriske museene ble slått sammen til én organisatorisk enhet ved Universitetet i Oslo (UiO) i Både museene og hagen forvalter samlinger. Å skaffe interessante objekter til de naturhistoriske museene byr selvsagt på utfordringer, men når objektene har kommet i hus, blir de stort sett værende der, så sant det er ønskelig å ta vare på dem. Få av dem er utstilt. Slik er det ikke i Botanisk hage. Her er det en jevn strøm av «objekter» inn og ut av samlingene hvert år, og de fleste er utstilt hele tiden. Det sier seg selv at ett- og toårige planter må fornyes hvert og annet hvert år. Blant de flerårige plantene kan trær riktignok bli svært gamle, men heller ikke trær lever evig. Dessuten er de fleste flerårige planter ikke trær, men stauder, løk og knoller. Disse lever ikke like lenge og må stadig fornyes, selv under optimale dyrkingsforhold. Å holde hagen ved like er derfor et skikkelig sisyfos-arbeid. Hvert år må nye planter sås, prikles (skilles og plantes i separate potter), oppformeres og plantes ut, og gamle planter må stelles og omplantes. Frø må høstes og trær og busker beskjæres eller felles. Plener, veier og dammer trenger dessuten årlig vedlikehold. Det praktiske arbeidet starter med å så frø sen vinter og tidlig vår. Når frøplantene er priklet og har vokst seg store nok og våren har kommet langt nok, plantes ett- og toårige planter direkte ut i utstillingene. Flerårige planter, derimot, må ofte oppformeres i årevis før de er store nok til å plantes ut. Dessuten er det nødvendig å ha et overskudd av flerårige planter under oppformering, for enkelte år er avgangen i frilandssamlingene stor som følge av værforholdene i Oslo. I tillegg forsvinner planter som følge av tråkk, eller som resultat av regelrett hærverk og tyveri. Spesielt ergerlig er det hvis sjeldne planter som både er vanskelige å skaffe Fjellhagen ble anlagt i perioden og er et sentralt anlegg i Botanisk hage. Og satsningen på fjellplanter har en lang historie: Alt i 1850-årene hadde hagen Europas største samling av nordeuropeiske fjellplanter. 30 kapittel 1 botanisk hage levende planter på utstilling 31

13 En systematisk hage er viktig for undervisning i plantesystematikk på alle nivå. Gjennom hele hagens historie har det vært plantesystematiske anlegg i hagen. Den plantesystematiske vitenskapen utvikler seg, og i etterkant må de systematiske hageanleggene plantes om etter nye prinsipper. og vanskelige å dyrke blir tråkket ned eller stjålet. Hensynsløse besøkende, helst barn, kan også finne på å nappe opp eller flytte på planteskiltene. Noen ganger ligger skiltene slengt i en haug, andre ganger har de byttet plass. Å finne ut hvor skiltene hører hjemme, krever mye ekstraarbeid. Sommeren er en hektisk tid. Ugresset må lukes og gresset slås. Planter må stelles og bindes opp, og i tørre perioder må de vannes. Når høsten kommer, er det på tide å avslutte frøhøstingen, legge løk, plante ut nye planter, plante om gamle, fjerne løv og forberede vinteren med dekking. I vintermånedene desember februar planlegges neste vekstsesong; frøbestillinger ekspederes, nye frø og planter bestilles, trær beskjæres eller felles, og det ryddes og repareres. Veksthusplantene krever dessuten stell året rundt. Foruten arbeidet med å skaffe plantematerialet, oppformere og dyrke det, kontrollere det og skilte det, er det et stort arbeid å holde oversikt over de årlige endringene i samlingene. Ikke bare skal det dokumenteres hvilke planter hagen har i kultur til enhver tid. Det skal også dokumenteres hvor materialet kommer fra, og om det er kjøpt eller samlet som frø eller levende planter i naturen. Målet er at de fleste plantene skal komme fra naturen og ha kjent opprinnelse. Slikt materiale har størst verdi som forskningsmateriale. Bare når frøene eller plantene er samlet i naturen, er den geografiske opprinnelsen til materialet kjent. Stammer derimot frøene fra andre botaniske hager, kan planter ha blitt krysset med hverandre og dannet frø med gener fra ulike områder, eller til og med fra ulike arter. Ikke bare er plantene i Botanisk hage levende, slik de er i en hvilken som helst park eller hage. I Botanisk hage dyrkes tusenvis av viltvoksende planter med spesielle krav til voksestedet planter få har erfaring med å dyrke og en vanlig handelsgartner ikke en gang kjenner navnet på. Å gjenskape i kultur de forholdene plantene lever under i naturen, er en utfordring. På gartnerskolene lærer elevene stort sett bare å dyrke de tradisjonelle hageplantene vi finner i planteskoler og gartnerier. Slik kunnskap har begrenset verdi i en botanisk hage. Botanisk hage har derfor i alle år bestrebet seg på å utdanne sine egne gartnere og har alltid tatt inn lærlinger, ofte både to og tre samtidig. Noen av lærlingene har siden blitt værende i hagen som gartnere, og enkelte har blitt overgartnerne, slik som Niels Green Moe. Han arbeidet i Botanisk hage i 65 år og er den som har hatt lengst «fartstid» i hagen. Etter at Senter for opplæring av anleggsgartnere, SOA, ble opprettet i 1986, har Botanisk hage hatt mange lærlingekontrakter med SOA. Opplæringen er både teoretisk og praktisk og skal foregå innenfor en ramme av tre år. SOA sørger for at hagens lærlinger får nødvendig praksis i andre medlemsbedrifter, mens hagen gir andre bedrifters lærlinger praksis i de «grønne» delene av anleggsgartnerfaget. Etter endt læretid blir det arrangert fagprøve. 1 Nytt materiale: frøbytte, innsamlinger og gaver Å skaffe et representativt utvalg av viltvoksende planter til en botanisk hage er ikke lett. Norske planter har hagen riktignok alltid klart å skaffe seg ved innsamlingsreiser i Norge, og slike reiser har det vært mange av. Men dyre ekspedisjoner til fjerne himmelstrøk har vært få, for budsjettene har alltid vært trange. For utenlandske planter har derfor byttevirksomhet og gaver vært de viktigste kildene til nytt materiale. Især har bytte av frø og planter med andre botaniske hager vært viktig. Til bytte av frø utgir botaniske hager verden over en frøkatalog, Index Seminum. Botanisk hage ga ut sin første frøkatalog i 1839 og ble dermed den sjette i rekken av botaniske hager som ga ut slike kataloger, etter Padova (1614), Oxford (1648), Utrecht (1797), Vilnius (1802) og København (1822). 2 Fram til 1836 sto hagen på Tøyen bare i forbindelse med den botaniske hagen i København. I årene ble det også utvekslet frø med enkelte andre hager i utlandet, men opplysningene har blitt borte. Først fra 1841 av er det bevart lister over utvekslingen av frø med utlandet. En samlet oversikt viser at det i årene ble sendt frøporsjoner fra hagen på Tøyen. 3 Av årsberetningene framgår det også hvor mange hager det ble utvekslet frø med, hvor mange sorter Botanisk hage tilbød frø av hvert år, 32 kapittel 1 botanisk hage levende planter på utstilling 33

14 hvor mange frøporsjoner som ble sendt, og hvor mange som ble mottatt. Tilbud og etterspørsel varierte, men var jevnt over økende. I 1843 ble det tilbudt frø av sorter, sendt frøporsjoner og mottatt frø av sorter. Ti år senere ble det bare tilbudt frø av drøyt utvalgte arter, men det ble sendt frøporsjoner og mottatt Vinteren ble det satt rekord i frøutveksling. Nærmere porsjoner ble sendt, og over ble mottatt. 5 Men katalogen vinteren har rekorden når det gjelder tilbud, med frø av nesten arter. Med unntak av 1860 et år med ekstremt dårlig frøsetting ble frøkatalogen utgitt årlig Det ble også gitt ut frøkatalog i Deretter var det et opphold fram til Siden har det vært ugitt frøkatalog hvert år, men under 1. og 2. verdenskrig var byttet av frø med utlandet sterkt redusert. 6 De første frøkatalogene tilbød bare frø samlet i hagen. Fra midten av 1960-tallet har katalogene vært mer og mer basert på frø samlet i naturen. I dag utveksler Botanisk hage frø med botaniske hager over hele verden og tilbyr bare frø av viltvoksende planter. Dermed kan Botanisk hage gå god for materialets opprinnelse og være sikker på at navnsettingen er korrekt. Utsending av feilbestemte frø fra frøkatalogene skaffer botanikere verden over unødvendig mye arbeid med å kontrollere at plantene har korrekte navn. Mye materiale har også blitt samlet av hagens egne folk i årenes løp, både av botanikere og gartnere, under feltarbeid og innsamlingsreiser. Et tidlig eksempel er alle reisene hagens bestyrer og overgartner foretok i norske fjell midt på 1800-tallet. Disse resulterte i at samlingen av nordeuropeiske fjellplanter i hagen på Tøyen fikk ry som en av de beste i verden. Senere har mange av hagens ansatte videreført tradisjonen med å samle norske fjellplanter til hagen. Hagens botanikere har også brakt med seg frø og planter hjem fra feltarbeid i utlandet. Hagens første bestyrer, Christen Smith, er et tidlig eksempel. Han samlet mye verdifullt frømateriale under sitt feltarbeid på Kanariøyene i 1815 og sendte frøene hjem til Tøyen. Senere har mye plantemateriale fra utlandet tilfalt hagen på samme måte. I tillegg har hagen alltid mottatt viltvoksende materiale, både i form av frø og planter, som gave fra botanikere ved andre universitetsinstitusjoner, samlet under feltarbeid i inn- og utland. I alle årsberetningene i første halvdel av det 20. århundre nevnes mange norske botanikere som har bidratt med slike gaver. Navn som går igjen, er kjente botanikere som Ove Dahl, Hanna Resvoll-Holmsen, Thekla Resvoll, Bernt Lynge, Haaken Hasberg Gran, Ove Arbo Høeg og Johannes Lid. I de senere årene har utenlandske hagers tilbud av frø samlet i naturen blitt mindre, og behovet for innsamlingsreiser har økt. På 1800-tallet var det også en utstrakt byttevirksomhet med gartnerier i Christiania-området. Hagen har dessuten hele tiden mottatt planter i gave fra privatpersoner. Antallet planteslag i hagen har variert. Utrolig nok skal hagen ha hatt ulike planter i kultur i 1823, knappe 10 år etter at driften kom i gang. 7 Videre utover på 1800-tallet økte samlingene jevnt og trutt. I 1844 var tallet kommet opp i 9 071, 8 i 1858 hadde det økt til og i 1860 til ! 10 Slike tall høres helt usannsynlige ut i dag, men det er disse som oppgis i skriftlige kilder. Da hagen rundet 150 år i 1964, hadde hagen imidlertid bare planteslag i kultur. 11 På og 1980-tallet, mens oppbyggingen av samlinger til ny fjellhage og nytt utstillingsveksthus pågikk for fullt, økte samlingene til nærmere planteslag. En opptelling ved utgangen av 2013 viser imidlertid i underkant av ulike planter, fordelt på drøyt registrerte nummer. 12 Planter og pengemangel Å drive en botanisk hage stiller også krav til økonomiske ressurser, og mangel på penger til driften er et gjennomgangstema i hagens årsberetninger. Mye av budsjettet har alltid gått til lønninger, men bevilgningene har ofte ikke vært store nok til å dekke behovet for arbeidskraft i den evige kampen mot ugresset og i arbeidet med å holde samlingene ved like, plener presentable og veier farbare. Selv nå, når mye av driften foregår maskinelt, er lønnsutgiftene den største utgiftsposten, for maskiner må betjenes, og mye arbeid må fortsatt utføres manuelt. Oppformering av planter er en viktig del av hagens virksomhet og foregår utenfor publikumsområdet. De første årene, før hagen hadde veksthus, ble eksotiske planter oppformert i en av stuene i Tøyen hovedgård. 34 kapittel 1 botanisk hage levende planter på utstilling 35

15 Mangel på gartnere og arbeidskraft i hagen har vært en stadig tilbakevendende klagesang gjennom historien. Dagens utstyr og en større stab gjør det enklere å holde hagen i fin stand. Hurdalsrosene i blomst sør for Palmehuset. I hagens første år spedde man på de knappe bevilgningene med salg av naturalier i form av grønnsaker, frukt og planter. Inntektene varierte, men utgjorde som regel noen hundre spesidaler i året. Senere bidro kommunen med ekstra midler, både til nye gjerder og nye anlegg, og i flere år også til vakthold. Ekstra ordinære utgifter har dessuten alltid blitt dekket av øremerkede statlige bevilginger, både over det ordinære universitetsbudsjettet og fra Tøyen fondet. Verst sto det til med økonomien under de to verdenskrigene og i mellomkrigsårene. I disse årene satte dårlig økonomi klare begrensninger for driften, og flere ekstrabevilgninger måtte til. Fortsatt kan nok hagesjefen ønske seg romsligere budsjett, men driftsbevilgningen har økt på 2000-tallet. De siste årene har hagen dessuten mottatt betydelig økonomisk tilskudd fra eksterne kilder. I 1815 besto arbeidskraften bare av én botaniker (bestyreren og professoren i botanikk), én botanisk gartner (senere kalt overgartner), én gartnerdreng og én husmann, men allerede i 1817 økte arbeidskraften med én gartnersvenn (senere kalt undergartner og avdelingsgartner) og i 1818 med tre gartnerdrenger til. 13 Selv om samlingene økte enormt videre utover 1800-tallet, økte ikke arbeidskraften tilsvarende. I 1857 besto den av én botaniker, én botanisk gartner, én gartnersvenn, én gartnerlærling, fire husmenn, tre lukekoner og én hest. Men arbeidsdagene var lange. Om sommeren var arbeidstiden 11 timer daglig, seks dager i uka. 14 Hundre år senere, i 1950-årene, da Botanisk hage og Botanisk museum var ett institutt, hadde dette instituttet fire botanikere til sammen, én felles professor og bestyrer, to konservatorer på museet og én amanuensis i hagen. Hagen hadde dessuten én overgartner, to avdelingsgartnere, én på friland og én i veksthusene, to gartnere, fordelt på friland og veksthus, samt sesongarbeidere i sommerhalvåret. Gartnerstaben var den gang for liten til å rekke over hagens store areal. 15 Fra slutten av 60-tallet har bemanningen økt mye, både på museet og i hagen. Museet fikk etter hvert fem konservatorer og mange teknikere, og hagen fikk både flere botanikere og mange flere gartnere. Nå består bemanningen i hageseksjonen av tre botanikere, seksjonssjefen inkludert, to overgartnere, 11 gartnere og én verkstedmann. I tillegg disponerer hageseksjonen litt av arbeidskraften til et par botanikere ved de øvrige seksjonene ved Naturhistorisk museum (NHM), og det ansettes sesongarbeidere tilsvarende 3,5 årsverk. Blant sesongarbeiderne har det alltid vært mange kvinner. De har utført og utfører fortsatt det meste av lukingen, men begrepet «lukekone» har gått ut av vokabularet. Bortsett fra «lukekonene» var hagen lenge en mannsdominert arbeidsplass. Både botanikere og over- og underordnede gartnere var menn. Også kontorfunksjonæren var lenge en mann. Først da kvinner begynte å gjøre seg mer gjeldende i arbeidslivet i siste halvdel av 1900-tallet, ble det mange kvinner, både i over- og underordnede stillinger, i Botanisk hage. Vær og vind Været er også et tema som går igjen i årsberetningene. Bedre tilgang på vann byens vannledning ble ikke ført fram til Tøyen før i 1885 og et godt utbygd nett av sommervannledninger har løst de store problemene hagen hadde med vår- og forsommertørke på 1800-tallet. Selv ikke i den varme og tørre sommeren 1955, som folk med en del år bak seg fortsatt husker, var hagen preget av tørken, for vannsprederne sto på det meste av tiden. 16 Men kjølige og regnfulle somre er heller ikke bra. I 1860 ble det ikke sendt ut frøkatalog. Sommerværet hadde vært så dårlig at det ble lite frøsetting, og de få frøene som ble dannet, ble ikke modne. 17 I siste halvdel av juni 1939 regnet det mer enn normalt, og om ettermiddagen 18. juni ble hagen hjemsøkt av en syklon og kraftige skybrudd. 10 trær veltet, og flere tok skade. Selv om ekstramannskap ble satt inn, tok det to uker å rydde opp etter stormen. 18 I juli 1946 førte uvær til at stammer veltet og store grener falt ned. Det tydet på at mange trær var livsfarlige. Vinteren etter ble det ansatt to ekstra arbeidere for å rydde opp i gamle trær. 19 I juli og august 1957 skapte sterke regnskurer over Oslo-området så store problemer at ekstrabevilgninger måtte 36 kapittel 1 botanisk hage levende planter på utstilling 37

16 til for å reparere skadene på hagens veier. 20 En storm gjorde også stor skade på hagens trær i juli 2008 og forårsaket mye ekstraarbeid med opprydding etterpå. To lønnetrær ble spjæret og måtte felles ved hjelp av innleid arbeidskraft. Vinterværet har likevel tatt livet av flest planter i hagens 200-årige historie. Lange og sterke kuldeperioder med vedvarende barfrost kan skade vanligvis hardføre planter. Spesielt går det hardt utover plantene når telen går dypt etter en dårlig sommer og høst som har gjort at plantene ikke har klart å bygge seg opp og avmodne skikkelig. Dårlig snødekke og perioder med vekslende kulde og mildvær er heller ikke gunstig og tar livet av mange planter, især fjellplanter. Og under de kalde vintrene i 1850-årene gikk det ikke bare hardt utover plantene, men ulven fant også veien helt inn på tunet på Tøyen hovedgård og bet i hjel gårdshunden! 21 Denne episoden er et vitnesbyrd om at hagen den gang lå langt ute på landet. Vinteren karakteriseres som den verste på 50 år, og mange planter strøk med, 22 og de kalde vintrene under 2. verdenskrig huskes fortsatt av gamle folk. Vinteren var den kaldeste på 25 år. Selv vanlig einer døde. Vinteren etter var snøfattig og uvanlig kald. Telen gikk dypt, over en meter mange steder. Både trær, busker og stauder frøs bort. Vinteren var enda kaldere. Etterjulsvinteren karakteriseres som rene fimbulvinteren, og enda flere planter døde. Blant plantene som ikke klarte disse kalde krigsvintrene, var det vakre gudetreet Ailanthus altissima. Det hadde til sist bare én levende gren igjen og måtte felles i mai Et nyere eksempel, som mange fortsatt har friskt i minne, er vinteren En ekstra våt høst etterfulgt av sterk barfrost i desember førte til at denne vinteren ble katastrofal for plantene. Om lag en tredjedel av staudene og flere av buskene på friland strøk med. Verst gikk det ut over Fjellhagen. I årene som fulgte, ble det brukt mye tid og krefter på å skaffe og oppformere nytt plantemateriale til Fjellhagen. Også den lange og kalde vinteren , som etterfulgte et par dårlige somre, gikk hardt ut over mange planter, spesielt busker og trær. Etter slike vintre tar det mange år å bygge opp igjen samlingene. I hagens gamle arkiver finnes også feno logiske registreringer av første blomstringstidspunkt hos en rekke planter. Noen er publisert i Schübelers Viridarium, 24 og noen er nevnt i årsberetningene, men de fleste er upublisert. Nå, når klimaendringer vies stor oppmerksomhet, hadde det vært interessant om disse opplysningene hadde vært bedre systematisert og fulgt opp. For eksempel ble det registret at heggen på gårdsplassen, i 1930-årene karakterisert som Norges største hegg, 25 vanligvis begynte å blomstre rundt 17. mai, men tidspunktet har variert fra 27. april i 1943 til 24. mai i Heggen på gårdsplassen er felt og kan ikke lenger følges opp for å underbygge trenden med tidlig vår, slik mange mener å registrere, og våren 2013 var senere enn på lenge. Men jevnt over har vekstsesongens lengde økt mye de siste årene. Barn i Botanisk hage I en botanisk hage bør det også være plass til barn. Tidlig på 1900-tallet ble den første lekeplassen anlagt. I siste halvdel av 1920-årene ble ny lekeplass anlagt sørøst i hagen, på hjørnet av Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Men det var ikke ønskelig at ungene herjet i selve hagen, og tidlig på 50-tallet ble lekeplassen avgrenset fra resten av hagen med et nettinggjerde. Det ble også montert piggtråd på innsiden, for å ha full kontroll over plassen etter hagens stengetid. På midten av 50-tallet ble en del av lekeplassen definert som parktanteområde, og på slutten av 50-tallet satte Oslo parkvesen opp et lavt gjerde rundt parktantedelen. 27 På 60-tallet ble hele lekeplassen kommunal eiendom og skilt fra hagen med et solid jernstakitt, og til slutt ble den nedlagt. Men dagens barnefamilier etterspør i økende grad aktiviteter for barn, og Botanisk hage og hele NHM gjør sitt beste for å tilfredsstille dette behovet. De senere årene har aktiviteter for barn blitt et fast innslag i NHMs tilbud til publikum, og en ny, barnevennlig pilehage er nettopp etablert rett inn for den øvre porten i Monrads gate. I skråningen vest for Fjellhagen har geologene etablert en «trappebakkehage» til bruk i undervisning av barne skoleklasser. Her boltrer også barnehagebarna seg når anlegget ikke er i bruk i undervisningen. Mange barn og unge besøker hagen i undervisningssammenheng. Det første undervisningsopplegget for skoleklasser ble utarbeidet av Skoletjenesten på Tøyen i 1960-årene. Det het «Planter i fremmede land» og foregikk blant eksotiske nyttevekster i veksthusene. Flere tusen skolebarn var ofte innom veksthusene i de mest hektiske sommermånedene mai og juni. Senere utarbeidet Skoletjenesten et selvguidet opplegg om trær i hagen. På 2000-tallet ble Evolusjonsrommet i Palmehuset, Osloryggen og bedene med rød- og svartelisteplanter viktige i skoleundervisningen, nå i regi av utadrettet seksjon ved NHM. Systematisk hage og Urtehagen blir også flittig brukt i undervisningen på alle nivåer. Utadrettet seksjon arrangerer dessuten kurs for lærere. NHMs ansatte forsøker å være kreative i sin presentasjon av naturfagene, i håp om å inspirere barn og unge til å velge realfag i sin videre utdannelse. Forskningsinstitusjon i endring Gjennom årene har hagens oppgaver endret seg kraftig, i takt med utviklingen både innenfor forskningen og i samfunnet for øvrig. Forskning har alltid vært en viktig del av virksomheten til hagens botanikere, men forskningsfeltene har variert med hvem som har sittet i de botaniske stillingene. I tillegg har den botaniske forskningen endret karakter i årenes løp. De første årene skulle hagen bidra til å styrke landets næringsveier. Plantelivet skulle kartlegges og beskrives, og hagen skulle dessuten drive dyrkingsforsøk med økonomisk viktige planter. De færreste av de første professorene benyttet likevel hagens samlinger og dyrkningsmuligheter i egen forskning. Da kromosomteknikker og eksperimentell taksonomi ble en viktig del av plantesystematikken midt på 1900-tallet, økte hagens betydning som arena for dyrkningsforsøk med vitenskapelige formål. Siden har mange av hagens og Botanisk museums botanikere og deres studenter brukt levende planter dyrket i hagen i sin forskning, blant annet i krysningsforsøk og som utgangspunkt for avanserte kromosomteknikker. Også botanikere uten tilknytning til hagen og museet har hatt sine forsøkskulturer her, og i varierende grad har hagen i alle år avgitt plass til dyrkingsforsøk i forbindelse med vitenskapelige studier. Forskningen ved NHM skal i størst mulig grad være samlingsbasert, og museenes og hagens samlinger er på mange måter en stor biobank. Ikke bare dokumenteres biomangfoldet i samlingene, slik det alltid har gjort. I dag gjør molekylære metoder det mulig å studere plante- og dyrelivet i tid og rom på en helt annen måte enn før, og det er ikke lenger mulig å drive forskning innenfor biosystematikk, biogeografi og evolusjon uten å anvende slike metoder. Mye levende materiale benyttes fortsatt i molekylærbiologien, men bedre metoder har gjort det mulig å bruke herbariemateriale og annet gammelt biologisk materiale som utgangspunkt for DNA-analyser. Samtidig har stadig mer avansert programvare og bedre regnekapasitet gjort det lettere å analysere større datasett enn før og dermed trenge dypere inn i naturhistorien. Molekylærbiologien har revolusjonert biologifaget og tilført mye ny kunnskap og større erkjennelse av hvor komplisert naturen er. Studier av DNA fra boreprøver i naturen kan for eksempel vise hvordan flora og fauna har endret seg gjennom flere tusen år. Slik forskning viser ikke bare hvordan plante- og dyrelivet har utviklet seg og endret seg over tid, men belyser også hvorfor endringene har skjedd. Den kan også bidra til å forutsi noe om hvilke konsekvenser klimaendringer kan få på biomangfoldet i framtiden. Da de første botaniske hagene ble grunnlagt i Italia midt på 1500-tallet, i Pisa i 1543 og i Padova i 1545, 28 var botaniske hager gjerne tilknyttet medisinske eller farmasøytiske fakulteter og hadde som hovedoppgave å lære leger og farmasøyter å kjenne medisinplantene og bruken av dem. I begynnelsen lå også stillingen som professor i botanikk og bestyrer av Botanisk hage under Det medisinske fakultet. De første årene underviste hagens og universitetets eneste botanikkprofessor medisinstudentene i medisinplantenes systematikk og bruk. Etter opprettelsen av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1861 ble professoratet overført 38 kapittel 1 botanisk hage levende planter på utstilling 39

17 Hageanlegget og museet er knyttet tett sammen. Herbarier er stadig viktig forskningsmateriale, og ved naturvitenskapelige institusjoner utvikles det nå viktige genressursbanker for å kartlegge det biologiske mangfoldet. dit, men helt fram til 1915 hadde hagens professor plikt til å undervise medisinstudentene i botanikk. Da undervisningen for medisinerne ble lagt om i 1915, forsvant botanikk fra timeplanen. Medisinplanter og urtemedisin var ikke lenger viktig i legeutdannelsen. Siden har hagens botanikere undervist realistene i botaniske emner som plantesystematikk og evolusjon, floristikk og plantegeografi, plantesosiologi, pollinerings- og spredningsøkologi, arvelære, populasjonsgenetikk og økonomisk botanikk. Noe av undervisningen har alltid foregått i hagen og gjør det fortsatt, og hagen har i alle år levert plantemateriale til UiOs undervisning i botanikk i Sentrum og på Blindern. Lærere ved Norges landbrukshøyskole nå universitet på Ås, Veterinærhøyskolen og Farmasøytisk institutt ved UiO har dessuten brukt, og bruker fortsatt, Botanisk hage i sin undervisning i plantekunnskap. Undervisningen har vært gitt i form av forelesninger og laboratoriekurs ofte med bruk av materiale fra hagens samlinger, demonstrasjoner i hagen og feltkurs. En viktig oppgave ble etter hvert å utdanne lærere til skoler og universiteter. Mange realfagsstudenter har fått sin første innføring i botanikk og siden avlagt hovedfagseksamen eller doktorgrad i botanikk basert på undervisning og veiledning gitt av hagens og museets botanikere. Også norsk hagebruk har nytt godt av ekspertisen i Botanisk hage, og mange gartnere har fått sin utdannelse her. Bevaring og formidling I årenes løp har virksomheten i botaniske hager verden over endret karakter. Etter den europeiske koloniseringen av Amerika, Asia og Afrika ble akklimatisering av planter fra fjerne strøk en viktig oppgave i mange hager i Europa, men ikke i Norge. Senere har Botanisk hage bidratt til å introdusere nye planter i norsk hagebruk, og i siste halvdel av 1800-tallet foregikk det også akklimatiseringsforsøk, både i Botanisk hage og rundt om i hele landet i regi av hagens daværende bestyrer. Etter at vi mennesker ble bofaste og begynte med jordbruk for år siden, har vi dyrket og brukt planter til mange formål, og jordbruket la grunnlaget for befolkningsvekst og urbanisering. De siste 200 årene er verdens befolkning mer enn sjudoblet, fra ca. 1 milliard i 1814 til over 7 milliarder i dag. Som følge av dette har urbanisering og avskoging økt kraftig, og mange planter er utryddet, eller står i fare for å bli utryddet. Da naturvern kom på agendaen for alvor i siste halvdel av 1900-tallet, ble bevaring av utryddingstruede planter en viktig oppgave for botaniske hager verden over. Først på 2000-tallet ble bevaring av planter en viktig oppgave i norske botaniske hager. Botanisk hage på Tøyen koordinerer de norske botaniske hagenes bidrag til bevaring av truede norske planter og har selv ansvar for østlandsområdet. Slik bidrar Botanisk hage til å bevare det biologiske mangfoldet i vår del av verden. Også gamle hageplanter forsvinner dersom de ikke tas vare på. Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås koordinerer arbeidet med å ta vare på dem. I Botanisk hage bevares østnorske hageplanter. Dermed er Botanisk hage også med på å bevare litt av den norske hagekulturarven. Bevaring av ville planter og gamle hageplanter er en forsikring mot at genetiske ressurser går tapt i norsk flora og norsk hagebruk. Både ville planter og gamle hageplanter kan få betydning i framtidas planteforedling og i utvikling av nye kommersielle produkter. Samlinger av ville planter er viktige når sår i naturen må repareres og ny vegetasjon etableres. Gamle hageplanter er levende kulturminner og brukes ved restaurering av gamle hager. De har også fått en renessanse i moderne hager. Alle anleggene i Botanisk hage brukes i formidlingen. Behovet for formidling er stort, for biologikunnskapene generelt og botanikk-kunnskapene spesielt er dårlige blant folk flest. Årlig gis omvisninger for tallrike grupper, i regi av både hageseksjonen og utadrettet seksjon, og av guidene i hagens venneforening. Selv om mye kunnskap kan tilegnes på egen hånd, er det først i følge med en dyktig omviser at folk får fullt utbytte av besøket. De siste årene har det også kommet mange nye informasjonsskilt og trykksaker i form av bøker og brosjyrer. Plantenes 40 kapittel 1 botanisk hage levende planter på utstilling 41

18 navneskilt har både vitenskapelige og norske navn, hvis norske navn finnes. For å tilfredsstille utenlandske turister får noen skilt også engelske navn, der slike finnes. Vitenskapelige navn er ikke lenger allment kjent, basert som de er på de klassiske språkene, latin og gresk. I det siste er det også lagt til rette for bruk av ny informasjonsteknologi i form av «hageutforskeren» i hagedatabasen. Hageutforskeren kan brukes på smart-telefoner med GPS. Ved hjelp av denne teknologien kan publikum orientere seg i hagen og finne fram til planter de er interessert i og mer informasjon om disse plantene. Mange ansatte holder dessuten populærvitenskapelige foredrag, både på Tøyen og i foreninger, og gartnerne demonstrerer praktiske ferdigheter i hagebruk. Både hageseksjonen og utadrettet seksjon arrangerer jevnlig utstillinger, både utendørs, i veksthusene, i Tøyen hovedgård og på Botanisk museum. Mange bidrar også med populærvitenskapelige artikler om botanikk og hagebruk og deltar med innslag i radio og TV. Gjennom omvisninger, skilting, trykksaker og foredrag når Botanisk hage og NHM et stort publikum og er en viktig arena for formidling ved UiO. Helt siden starten har Botanisk hage også fungert som en viktig inspirasjonskilde for alle som er interessert i planter og hagebruk. Fortsatt introduserer Botanisk hage nye, verdifulle planter og gir folk inspirasjon til å prøve dem i egne hager og i offentlige anlegg, og hagens ansatte besvarer nå som før spørsmål knyttet til botanikk og hagebruk. I alle år har hagen dessuten fungert som offentlig park og rekreasjonsområde for byens befolkning, med eller uten økonomisk støtte fra kommunen. Mange, ikke minst på østkanten, har hatt stor glede av denne grønne oasen i byen, både som et sted å lære om plantelivet i Norge og verden for øvrig og et sted å nyte skjønnhet og ro. I 2013 var over innom hagen. Natur og grønne omgivelser betyr mye for vår livskvalitet, og forskning har vist at naturopplevelser og bruken av tilrettelagte sanse- og terapihager minker stress, senker blodtrykk og puls, øker konsentrasjonsevnen og gir bedring hos pasienter som lider av demens, depresjon, angst og utbrenthet. I tillegg til å være en grønn oase i storbyen, har Botanisk hage to hageanlegg, Duft hagen og Oldemors hage, spesielt tilrettelagt for synshemmede og demensrammede. Dagens samlinger belyser ellers temaer som plantesystematikk, plantegeografi, etnobotanikk, fjell-flora, lokale planter og bevaringsbiologi. Nye mål I tråd med endringene i oppgaver er dagens internasjonale definisjon av botaniske hager at det er institusjoner med dokumenterte samlinger av levende planter til bruk i forskning, bevaring av biologisk mangfold, utdanning og formidling. 29 Også Botanisk hage i Oslo har andre mål nå enn for 200 år siden. Dyrkingsforsøk med økonomisk viktige planter er ikke lenger hagens oppgave, mens bevaring av truede planter har kommet på dagsordenen for alvor. I dag har Botanisk hage som mål å synliggjøre plantenes betydning for mennesket, være en kilde til faglig opplysning, gi unike opplevelser, inspirere publikum til bruk av planter og være en levende genbank med samlinger til nytte for forskning og utdanning i plantesystematikk, nasjonalt og internasjonalt bevaringsarbeid og formidling av forskningsbasert kunnskap om det rike, men sårbare, plantelivet i Norge og verden for øvrig. Det er også et mål at samlingene skal ha høy kvalitet, botanisk og hortikulturelt, være lett tilgjengelige for publikum og belyse aktuelle naturfaglige temaer. Nytt utstillingsveksthus står øverst på ønskelisten. Det vil styrke NHM som et interessant besøksmål hele året og bli en viktig attraksjon i Oslo. Gamlehagen foran Tøyen hovedgård fikk sitt stramme utrykk på 1950-tallet, i tråd med stilen fra sent 1700-tall da bygningen fikk sin nåværende form. Men dette sentrale området i hagen har ikke alltid vært en prydhage, som vi for eksempel ser på side 92 og side kapittel 1 botanisk hage levende planter på utstilling 43

19 Botanisk hages første år BOTANISK HAGES FØRSTE ÅR kolumnetittel 45

20 Akvarellen av Mathias Wilhelm Eckhoff fra 1828 viser Tøyen hovedgård fra øst, nedenfor der trafostasjonen står i dag. Den nyetablerte botaniske hagen og veksthusene er skjult bak trærne. Veien vi skimter til høyre, fører til de østre portnerstuene. En botanisk hage var en sentral del av de norske universitetsplanene helt fra starten av. Det kan saktens virke overraskende for oss at det i årene før 1814 ble opplevd som viktig for landet og universitetet å opprette en botanisk hage, men det vitner om botanikkens og naturvitenskapenes sterke stilling på denne tiden. Interessen for norske naturressurser var stor, og den norske eliten forventet at naturvitenskapene kunne bidra til framgang for land og folk. Målet var å bygge ut det norske næringslivet slik at landet ble selvforsynt med alle nødvendige varer. Botanikk var viktig for å oppnå forbedringer i landets jord- og hagebruk og finne fram til nye nyttevekster. Opprettelsen av en botanisk hage i Norge sprang slik sett direkte ut av nasjonsbyggingen på begynnelsen av 1800-tallet på samme måte som universitetsplanene gjorde det. Det er betegnende at ledelsen i Det Kongelige Selskab for Norges Vel, stiftet i 1809, var blant de viktigste pådriverne for opprettelsen av både universitetet og den botaniske hagen. I lys av disse strømningene i samtiden var det naturlig å anlegge en botanisk hage ved det første universitetet i Norge. I dette perspektivet er det heller ikke så merkelig at universitetet ønsket at den nye hagen skulle bestyres av en professor i både botanikk og «statsøkonomi», for i tillegg til å etablere vitenskapelige samlinger skulle hagen drive dyrkningsforsøk med økonomisk viktige planter, især medisinplanter. Universitetet i Christiania ble grunnlagt i 1811, og i 1812 ble det besluttet at Tøyen skulle huse universitetets botaniske anlegg. Men det drøyde med opprettelsen. Botanisk hage ble grunnlagt på Tøyen 1. juni Samme dag ble den unge og svært lovende botanikeren Christen Smith utnevnt til hagens første bestyrer og den første professoren i botanikk og økonomi ved det nye, norske universitetet. Det må ha vært en løfterik dag for det lille universitetsmiljøet i Christiania. Årene som fulgte, skulle likevel vise seg å være fulle av utfordringer. Heller ikke den langsomme prosessen fram mot grunnleggelsen hadde vært uten komplikasjoner og overraskelser. Universitet på Tøyen? Da det norske universitetet ble grunnlagt 2. september 1811, godkjente kong Frederik VI i første omgang og på visse betingelser at det ble lagt i tilknytning til Det Kgl. Norske Bergseminar på Kongsberg. Der var også planen å etablere en botanisk hage, slik det blant annet framgår av professor M.J. Monrads redegjørelse om universitetets stiftelse ved 50- årsjubileet i 1861: «Ogsaa ventes ved Kongsberg at kunne faaes Jord for let Priis til botanisk-økonomisk Anlæg». 1 Men valget av Kongsberg som universitetsby var omstridt, og i realiteten sto stedsvalget fortsatt åpent. Sterke krefter i Norge arbeidet for å legge universitetet til Christiania, og de vant fram. 2 For å få fortgang i universitetsplanene nedsatte kongen en kommisjon, der fire av medlemmene var nordmenn: professor Niels Tre schow, biskop F.J. Bech i Akershus, stiftamtmann M.G. Rosenkrantz i Akershus og amtmannen i Buske rud, grev Herman Wedel-Jarlsberg. Bare Wedel-Jarlsberg gikk inn for Kongsberg. I tråd med flertallets syn og de råd kongen fikk av visestattholder Frederik av Hessen, som mente Kongsberg var for liten til å huse et universitet og dessuten hadde en mørk og melankolsk beliggenhet, bestemte kongen til slutt at universitetet skulle legges til Christiania kapittel botanisk hages første år 47