Forfall meldes på tlf til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Mandag Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes på tlf til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr PS 039/04 PS 040/04 PS 041/04 PS 042/04 PS 043/04 PS 044/04 PS 045/04 PS 046/04 PS 047/04 PS 048/04 PS 049/04 Innhold Godkjenning protokoll Referatsaker Bortfall av faglig og økonomisk støtte til drift av fødeplass i Nordkapp kommune Fremtidig disponering av fødestuearealene Honningsvåg skole 2 btr. Rehabilitering av Honningsvåg kirke. Videre drift av hjemmehjelpstjenesten i Nordkapp kommune Interkommunalt selskap for revisjon i Vest-Finnmark - Godkjenning av vedtekter Strategiske prioriteringer for å møte framtidige behov innen petroleum og cruise Forslag til kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Søknad om tilskudd fra fiskerifondet Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær

2 PS 039/04 Godkjenning av protokoll Formannskapet godkjenner protokoll av PS 040/04 RS 115/04 RS 116/04 RS 117/04 RS 118/04 RS 119/04 RS 120/04 RS 121/04 RS 122/04 Referatsaker Uttalelse vedr. hjemsendelse av skolebarn pga. økonomiske årsaker Søknad om sperring av Nordkappgt. i forbindelse med Nordkappfestivalen 12. til 20 juni 04 - Nordkapp Mikrobryggeri AS Forslag til revisjon av forskrift om snøskuterløyper i Nordkapp kommune Godkjenning av driftsplan for 2004 til Nytind AS F-25-NK Prosjekt "Barmarkskjøring i Finnmark" - høring av styringsgruppens rapport Invitasjon til medlemsskap i Landssammenslutninga av Norske vindkraftkommuner Lokale energiutredninger skal utarbeides av nettselskapene i Et viktig arbeid for landets kommuner Rapport fra tilsynsbesøk innen opplæring i Nordkapp kommune 4. og 5. mars 2004 RS 123/04 Endring av møtedato for generalforsamlingen til Finnmark Miljøtjeneste AS

3 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Erik Langfeldt Dato: Bortfall av faglig og økonomisk støtte til drift av fødeplass i Nordkapp Kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 045/04 Helse- og sosialstyret /04 Formannskapet Kommunestyret Konsekvensene for svangerskapsomsorgen og jordmortjenesten i kommunen Historien I 1986 ble jordmortjenesten reetablert i Nordkapp kommune. Det lyktes etter hvert å få gjort ansettelse av to jordmødre, slik at etter å ha ligget nede siden sent på 70-tallet kom et regulert fødestuetilbud i gang igjen i løpet av de neste par årene. To stillinger var forutsetningen for å kunne etablere den nødvendige vaktordning i tilknytting til fødetilbudet. På den måten fikk man også kapasitet til å yte et tjenestetilbud som har vært viktig for atskillig flere brukere: ledsagertjeneste av gravide i fødsel. I tillegg har mange gravide derfor kunnet bli hjemme tett opp til termin. Etter hvert fikk kommunen et fortløpende tilskudd fra fylkeskommunen til drift av fødestue i størrelsesorden lik det som ytes til sykestueseng. Siden 2002 er det Helse Finnmark som har forestått den økonomiske støtten, som i år beløper seg til kr per måned. På 90-tallet ble jordmortjenesten en skal tjeneste i kommunene. Drift av fødestue er imidlertid ingen lovpålagt kommunal oppgave. Ved siden av fødeavdelingene ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes er det bare i Alta og Nordkapp lokal fødestue har vært nedfelt i fylkeshelseplanen. Antallet fødsler totalt blant kvinner hjemmehørende i Nordkapp er nå på per år. I Alta var det i 2003 drøyt 100 fødsler, mens det samme år i Nordkapp var 5. Også ved sykehusene er det en dramatisk nedgang i fødselstallene over det siste tiåret. Etter gjeldende faglig standard i Helse Nord er det overlege ved fødeavdelingen på det sykehus kommunens befolkning sokner til, som har det overordnede faglige ansvaret for drift også av fødestuer ute i kommunene. I praksis har dette ansvaret ikke tidligere vært ivaretatt av spesialisthelsetjenesten. Rådmannens innstilling: På grunn av at de økonomiske rammene for drift av fødetilbudet i Nordkapp kommune er endret, vedtar kommunestyret følgende: 1. Kommunen reduserer antall jordmorstillinger fra to til én. Ledig jordmor tilbys sykepleierstilling i pleie- og omsorgstjenesten.

4 2. Vaktordning for jordmortjenesten opphører. Gravide sendes til Hammerfest en uke før beregnet termin. Særskilt risikovurderte sendes om så tidligere som praksis alltid har vært og i samarbeid med fødeavdelingen. 3. Ledsaging av gravide i fødsel gjøres av vakthavende lege. 4. Ved ikke planlagt og rask fødsel forløses på sykestua. Erfaringsmessig og statistisk vil slik fødsel finne sted i størrelsesorden ganger per år. Om fødselen er utenfor ordinær arbeidstid og jordmor ikke er tilgjengelig må vakthavende lege forløse Behandling i Helse- og sosialstyret : Vedtak i Helse- og sosialstyret : Enstemmig vedtak. På grunn av at de økonomiske rammene for drift av fødetilbudet i Nordkapp kommune er endret, vedtar kommunestyret at det jobbes videre med å tilpasse en følgetjenesten som sitert nedenfor: 1. Hovedmålsettingen med jordmortjenesten er på en faglig forsvarlig måte å ivareta svangerskapskontroller, avholde svangerskapskurs, ledsage gravide i fødsel til sykehus, foreta hjemmebesøk etter fødsel og utføre etterundersøkelse. De oppgavene som ikke strengt hører til jordmors oppgaver må nedprioriteres. Hun må selv se hva hun ellers har kapasitet til å bidra med innenfor forebyggende arbeid overfor ungdom og innen prevensjonsarbeid og undervisning. 2. Antallet gravide i Nordkapp kommune er tiltakende lavt. Selv om det er relativt tidlig på året, ligger det i følge jordmor an til rekordlavt fødetall i Nordkapp dette året; per i dag kanskje bare 35, det vil si kun halvparten av det høyeste fødetallet vi har hatt etter reoppstart av lokalt fødestuetilbud sent på 80-tallet. 3. Innenfor dagens arbeidsavtale har hver av jordmødrene en uke på og en uke av. Når hun er på, har hun vakt hele døgnet. En slik kontinuerlig todelt vaktordning fører altså til avspasering av 14 dager per 4 ukers tjenestetid per jordmor, selv om det er relativt lite innslag av aktiv tjeneste på vaktene. 4. Jordmødrene angir i dag å ha problemer med å fylle de to stillingene innenfor den ordinære arbeidstida på en fornuftig måte svangerskap per år og 10 jordmorkonsultasjoner per svangerskap vil tilsi om lag 400 konsultasjoner per år. Der er faglige krefter som taler for å redusere antallet rutinekontroller av flergangsfødende til et 5-tall per svangerskap. 40 svangerskap med høyeste kontrollfrekvens og 200 arbeidsdager per år, vil innebære kanskje 2 svangerskapskontroller i snitt per dag. Det er ikke nødvendig å ha tilbud om svangerskapskontroller hver virkedag. Disse kontrollene kan ofte med fordel samles noe, slik at man for eksempel har 5-8 svangerskapskontroller per dag. Det kan bety to dager kontroll en uke og tre en annen. Dette kan bringe behovet for dager med svangerskapskontroller hos jordmor ned til kanskje per år. Når jordmor ikke har svangerskapskontroll må lege forestå kontrollen, og dette forutsetter selvfølgelig et tettere faglig samarbeid mellom de to profesjonsutøverne enn hittil. Selv om

5 forekomsten av graviditeter gjennom året varierer betydelig, vil det ofte finnes et betydelig potensiale for å effektivisere med tida uten at kontrollene blir dårligere for den gravide eller at arbeidet som jordmor må bli stressende. 6. Fødsler skal ikke lenger finne sted planlagt ved helsesenteret. Dette er bestemt av overordnet faglig leder for fødetjenestene i vestfylket, som er overlege i gynekologi på Hammerfest sykehus. Jordmødre og leger i Nordkapp slutter seg til denne vurderingen. Dette reduserer behovet for en jordmorvakttjeneste. Når hastefødsel likevel finner sted 1-4 ganger per år, blir jordmor forsøkt kontaktet. Om hun ikke er tilgjengelig og en ikke rekker å få den gravide fram til fødeavdelingen i Hammerfest, forløser vaktlegen. 7. Ledsaging av gravide i fødsel kan finne sted kun etter avtale med jordmor. Om en ikke regulerte dette ved å sende de gravide til sykehus noe tid før termin, kan en regne med at jordmor eller lege må ledsage kanskje opp mot 3/4 av de gravide, fordi de er kommet i fødsel. Med et fødetall på for eksempel 35 per år, vil det kunne bli anslagsvis 25 ledsagerturer. Siden jordmor i denne alternative modellen er aleine i tjeneste må en ledsagertjeneste ta hensyn til jordmors personlige forhold og muligheter, så vel som at det foreligger opphopning av gravide som er nær forventet fødetidspunkt. Det er lite aktuelt at jordmor har vakt utenom slike opphopninger. Likevel kan det tenkes at drøyt halvparten av de gravide kan bli ledsaget i fødsel ved en vaktordning innrettet etter slike opphopninger, som bør bety mindre vakt for jordmor alene enn hun har innenfor todelt vaktordning i dag. De øvrige gravide må reise til sykehus en uke før forventet termin. En kan ikke forvente at jordmor har anledning til å følge gravide i fødsel utenom arbeidstid/ vakttid. Lege må i så fall ledsage. 8. Jordmor skal på en for henne interessant måte kunne spare opp avspaseringsdager fra overtid, som hun dels tar ut fortløpende eller for øvrig på tider av året der det er få gravide og etter avtale med kommunelege I. Lege tar på disse tidspunktene over svangerskapskontrollene etter nærmere avtale med jordmor. Utredning: Møte med foretaket I 2003 ble det vedtatt en modell for fødesteder i Helse Nord, der en opererer med tre nivåer. Fødestue slik vi har drevet det, er det laveste nivået. Dette nivået har fått en helt annen positiv faglig anerkjennelse de senere årene enn hva som gjaldt i fagmiljøet da vi reetablerte fødestua. Problemet er at fødestuetilbudet i Nordkapp ikke har et fødetall som innfrir de kravene som i dag er nedfelt i de faglige retningslinjene. Det gjelder formelt og strengt sett et krav om 40 fødsler per år ved de minste enhetene. Selv om en kan tenke seg dispensasjon fra et slikt tall, og at jordmødre kan opprettholde kompetanse ved å ta i mot supplerende fødsler ved sykehuset slik de har gjort hos oss, er grunnlaget for en faglig forsvarlig drift av fødestua på helsesenteret ikke lenger til stede. Dette er jordmødre og leger enige om. I telematikkmøte 18. mars mellom fungerende kommunelege I og de to jordmødrene på den ene sida og på den annen gynekologisk overlege/ faglig leder for fødeenhetene i Vestfylket og administrativ representant for Helse Finnmark, konkluderte foretaket med å gå til oppsigelse av avtalen om støtte til fødestua, både faglig og økonomisk. Siden det fra nå av ikke lenger er faglig legitimitet for å ha planlagte fødsler i Honningsvåg, betyr det at fødestua allerede er stengt

6 med unntak av for hastefødsler. Det er antydet 6 måneders oppsigelsestid, men vi undersøker nå om avtalen gir mulighet for å ha resten av året til å områ oss. Dagens situasjon før inndragning av fødestuetilbudet i kommunen Nordkapp kommune hadde over de siste 18 årene utviklet en meget god svangerskapsomsorg og ledsagertjeneste for fødende tett opp mot termin, som vi har all mulig grunn til å være stolte av. Man har hatt et meget velregulert lokalt fødetilbud for flergangsfødende, og dokumentert en god praktisk evne til å skjelne ut særskilt risikovurderte svangerskap. I tillegg har forholdene ligget godt til rette, når det en sjelden gang har forekommet hastefødsler. Antallet kvinner som har benyttet det lokale fødetilbudet har aldri vært stort, - lenger tid tilbake på det meste fødsler per år av maksimalt et 70-talls fødsler sent på 80-tallet. De siste tre årene har antallet fødsler lokalt gått klart ned. Fødselstallet på lokal fødestue har vært lavere enn 10. I tillegg kommer at ønsket blant gravide de senere årene om å føde lokalt er avtakende, også når det medisinsk ikke har vært motforestillinger. Begge jordmødrene vi i dag har er sykepleiere fra kommunen, som har tatt sin videreutdannelse for å kunne kvalifisere seg for å arbeide i den lokale jordmortjenesten. Begge ønsker fortsatt å arbeide som jordmor her. Den ene er villig til å kombinere en halv jordmorstilling med annen sykepleierstilling. Alternativet til fortsatt halv jordmorstilling er mest sannsynlig at hun forlater kommunen for å kunne fortsette som jordmor annet sted. Dersom gjenværende jordmor etter hvert slutter i stillingen, må vi regne med at det vil være vanskelig å rekruttere en ny. Økonomiske vurderinger og prioriteringer Kommunen mister fra og med opphør av avtalen kr / år, som er inntektsført over regnskapet for Nordkapp helsesenter (institusjonen). Netto budsjetterte utgifter på kapittel Jordmortjeneste for inneværende år er kr De to regnskapskapitlene må ses i sammenheng. Det innebærer at det ikke foreligger dekningsgrunnlag i regnskapet fom tidspunkt for oppsigelsen av avtalen med foretaket trer i kraft. Mest sannsynligvis skjer dette i løpet av september Slik kan ses som om kommunen sannsynligvis vil ha større egenutgifter til én jordmorstilling enn vi med fødestuetilskuddet har hatt til to stillinger. Undertegnede kan ikke påpeke midler innen helseavdelinga som er ledige for omdisponering til jordmortjenesten. Tvert i mot kan vi allerede se at budsjettet for inneværende år for helseavdelinga sett under ett går mot et betydelig underskudd (se annet saksframlegg i samme avdelingsstyremøte). Om en ikke gjør noen kostnadsjusterende tiltak innenfor jordmorkapittelet inneværende år før avtalen med spesialisthelsetjenesten formelt utløper, vil underskuddet i tjenesten for de siste tre månedene beløpe seg til i størrelsesorden kr ved årets utløp. Jeg må likevel konkludere med at antallet fødende i kommunens befolkning de siste årene er så lavt at det taler for å omprioritere midler innen tjenesten til annen innsats. Det er fortsatt blant de syke eldre vi vil ha voksende oppgaver i årene framover. Allerede i dag har vi i kommunen regelmessig problemer med å holde tritt med de behov som finnes i befolkningen for tilbud om institusjonsplasser, både faste og for korttidstilbud, samt prioritere tilstrekkelig ressurser til hjemmebaserte tjenester. Bortfall av faglig aksept for drift av det lokale fødetilbudet og en tilhørende mye svakere økonomi i jordmortjenesten vil måtte få konsekvenser både for organiseringen av tjenesten og for tjenestetilbudet slik det vil oppleves av brukerne.

7 Faglige vurderinger av behov for tjenestevolum innen svangerskapsomsorgen i årene som kommer og betraktninger om innhold og omfang av jordmortjenester Jordmødrene bekrefter i samtaler med kommunelege I at de har for lite å gjøre til på noen meningsfull måte å fylle de to stillingene med aktiv tjeneste på dagtid. I tillegg har jordmødrene kontinuerlig vakt primært for å betjene ledsagertjenesten og fødestuetilbudet. Det betyr at det innenfor arbeidsavtalen med det nåværende lave antallet gravide blir svært mye passiv vakt, mye avspasering og få aktive tjenester overfor de gravide i vaktperiodene utenfor ordinær arbeidstid. Med andre ord vil det si at tjenesten er betydelig overdimensjonert i personelltid og kostnader vurdert mot antall gravide som kan nyttegjøre seg den. Utsiktene til at antallet gravide i kommunen skal vise noen stigning av betydning, foreligger ikke. Selv om jordmødrene og helsesøstrene ivaretar og bistår hverandre, blant annet gjelder dette kontordag på videregående skole, helsestasjon for ungdom og undervisning i samliv og prevensjon i skolene, er disse oppgavene neppe så omfattende at de krever helt særskilte stillingsandeler. De prioriterte oppgavene for jordmor er svangerskapsomsorg, svangerskapskurs og hjemmebesøk etter fødsel. Hva hun ellers kan rekke over av oppgaver må prioriteres sammen med helsesøstrene til helsestasjon for ungdom og undervisning i samliv og prevensjon i skolene. Selv om vi i Nordkapp ikke lenger har faglig legitimitet for å drive fødestue med planlagte fødsler, vil vi likevel måtte påregne enkelte raske fødsler utenom forventet termin. Kanskje i størrelsesorden per år. Det stilles krav om at vi må kunne ivareta disse på en rimelig god måte. De største konsekvensene av ikke å ha en eller annen vaktordning i jordmortjenesten, er todelte: 1. Viktigst: Jordmor i ledsagertjenesten av gravide i fødsel opphører. De som skal føde må reise til Hammerfest en uke før termin, og tidligere ved tegn på innledning til fødsel. Lege må følge gravide i fødsel. Vi kan ikke påregne at en jordmor som er alene i full stilling på dagtid, er villig til å ta på seg jordmoroppgaver uten om ordinær arbeidstid. 2. Minst vesentlig fordi det allerede i dag vil angå svært få gravide og en avtakende andel fødende etterspør tjenesten: Fødetilbudet nedlegges. Konsekvensen er også at vi ikke har en jordmortjeneste som kan påregnes å være tilgjengelig ved hurtigfødsel. Vakthavende lege må da forløse. I det følgende framsettes tre alternative modeller til organisering av jordmortjeneste og svangerskapsomsorg: Alternativ 1: 1. Kommunen reduserer antall jordmorstillinger fra to til én. Ledig jordmor tilbys sykepleierstilling i pleie- og omsorgstjenesten. 2. Vaktordning for jordmortjenesten opphører. Gravide sendes til Hammerfest en uke før beregnet termin. Særskilt risikovurderte sendes om så tidligere som praksis alltid har vært og i samarbeid med fødeavdelingen.

8 3. Ledsaging av gravide i fødsel gjøres av vakthavende lege. 4. Ved ikke planlagt og rask fødsel forløses på sykestua. Erfaringsmessig og statistisk vil slik fødsel finne sted i størrelsesorden ganger per år. Om fødselen er utenfor ordinær arbeidstid og jordmor ikke er tilgjengelig må vakthavende lege forløse. Alternativ 2: 1. Kommunen reduserer antall jordmorstillinger til 1 ½. Jordmor som blir delvis ledig tilbys halv stilling i omsorgstjenesten. 2. Jordmortjenesten organiseres med en helkontinuerlig vaktordning for fortsatt å ivareta ledsaging av gravide tettest mulig opp mot termin, der dette er forsvarlig. Se jordmors utarbeidede turnusordning for en slik ordning. 3. Ved ikke planlagt og rask fødsel på sykestua forestår jordmor fødselen. 4. En sær nærmere på samarbeidet mellom jordmor og helsesøster for å nyttegjøre seg en slik total bemanning på helsestasjonen med 3 ½ stilling av fagarbeidere. Ved sykdom/ ferieavvikling på skiftestue og laboratorium på legekontoret, bistår jordmødrene som tidligere så godt det lar seg gjøre innenfor deres egen praksis. 5. I særskilte tilfeller der det måtte bli særlig laber aktivitet innen jordmortjenesten, sier jordmødrene seg villige til å bistå med sykepleiefaglig arbeid i omsorgstjenesten. Alternativ 3 En kunne kanskje tenke seg at tredje alternativ, som ikke er videre utredet fordi det ikke synes å foreligge grunnlag for å gå videre med vis á vis jordmødrene. Når det nevnes her, er det fordi ledsaging av gravide i fødsel sannsynligvis vil finne sted færre enn 20 ganger per år, og hastefødsel skjer så sjelden at det ikke gir god mening å ha en egen vaktordning som skal dekke opp for denne eventualiteten. Ved hastefødsler er både lege og jordmor pliktige til å stille opp i situasjoner av nødstilfelle, der en annen faggruppe ikke kan ivareta jobben deres tilfredsstillende og de mulige konsekvensene for bruker ved ikke å få adekvat og god faglig betjening kan være en risiko for sluttresultatet. I dette tredje alternativet kunne en kanskje tenke elementer som at to jordmødre deler på drøyt en hel jordmorstilling. Resten av arbeidstida som skal til for å lage en hel stilling legges som sykepleierarbeid til omsorgstjenesten. Det innføres vaktordning omkring opphopning av terminer. Jordmorvakt utgår i perioder der det ikke er gravide som er kommet så langt som til uke 36 av svangerskapet. Eventuelt at ved hastefødsler og behov for ledsaging av gravide i fødsel ytes særskilt høy godtgjørelse. På grunn av økonomiske rammer må rådmannens innstilling bli at avdelingsstyret for helse og sosial slutter seg til alternativ 1.

9

10 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Erik Langfeldt Dato: Fremtidig disponering av fødestuearealene Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 046/04 Helse- og sosialstyret /04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutting til at nåværende fødestuearealer omdisponeres til utleieareal for ambulansetjenesten, slik at fødestuefunksjonen fortsatt kan ivaretas i de samme lokalene ved hastefødsel. Kommunestyre ber administrasjonen utrede et videre samarbeid med Helse Finnmark om bygningsmessige endringer i garasjeseksjonen på baksiden av helsesenteret for å gi et fullverdig og varig tilhold for ambulansetjenesten enten det blir for dagtid eller for døgnkontinuerlig kasernering av mannskapene. Samtidig forutsetter kommunestyre at leietaker bærer alle utgiftene. Behandling i Helse- og sosialstyret : Vedtak i Helse- og sosialstyret : Enstemmig vedtak. Kommunestyret gir sin tilslutting til at nåværende fødestuearealer omdisponeres til utleieareal for ambulansetjenesten, slik at fødestuefunksjonen fortsatt kan ivaretas i de samme lokalene ved hastefødsel. Kommunestyre ber administrasjonen utrede et videre samarbeid med Helse Finnmark om bygningsmessige endringer i garasjeseksjonen på baksiden av helsesenteret for å gi et fullverdig og varig tilhold for ambulansetjenesten enten det blir for dagtid eller for

11 døgnkontinuerlig kasernering av mannskapene. Samtidig forutsetter kommunestyre at leietaker bærer alle utgiftene. Utredning: Mulighetene for å ta vare på fødestueutstyr og lokaler i beredskapsøyemed samtidig med integrering av ambulansetjenesten ved helsesenteret Alternative måter å kunne ivareta behovet for fødestueplass ved hurtigfødsel Vi må kunne tilby et rom som kan brukes som fødestue ved hurtigfødsel, når behovet i blant melder seg anslagsvis 0-4 ganger per år. Det er vanskelig å se at en kan prioritere å la nåværende arealer ved fødestua stå ubrukt for så sjeldent inntredende nødstilfeller innenfor en ellers stram arealdisponering ved helsesenteret. Det er ikke aktuelt å ha stående et sykerom på helsesenteret ledig for et slikt formål. Akuttrommet på helsesenteret kan benyttes om det er ledig. Men et mer improvisert fødelokale kan ikke gi samme muligheter som dagens fødestue. En må også ta i betraktning krav til hygienisk skikkethet. En annen mulighet kan være å se på mer fleksible kombinerte bruksområder for dagens fødestue, der den også beholdes / raskt kan rekonstrueres som alternativ fødestue med det utstyr tilgjengelig som allerede er investert der. Det er likevel ikke gitt at de som hurtigføder skal beholdes i kommunen i barseltida, selv om dette er ønskelig. Her må vi lete etter nye muligheter. Det tilbakevendende behovet for et økt antall institusjonsplasser ved helsesenteret Presset på faste plasser ved sykestua og for avlastning på korttidsplasser kan tilsi at vi bør ominnrede fødestuearealene til sykerom for relativt mer selvhjulpne pasienter. Det er tidligere beregnet at en ville kunne tilby plass til 3-4 syke. Dette er ingen ideell løsning pga fløyas halverte utgående etasjedeling fra hovedbygget. Slik økonomien i kommunen er og veggene i lokalene allerede står, kan dette likevel tenkes å bli den minst uheldige av mulige løsninger når behovet for plasser regelmessig er større enn vi kan tilby. Det er som kjent ikke antallet tilgjengelige plasser, men det konkrete behovet til den enkelte bruker og eventuelt alternative måter å finne gode løsninger på, som skal bestemme om kommunen må tilby bruker institusjonsplass eller ikke. En slik omgjøring av fødestua til institusjonsplasser må forutsettes å kreve økt bemanning ved helsesenteret. Fødestuearealet blir da i sin helhet omgjort til sengeplasser og de utstyrsmessige investeringene som er gjort for å ta i mot ved fødsler i disse lokalene mister sin mening. Vi har nettopp omgjort opptreningsenheten på institusjonsdelen av helsesenteret til to sykerom, mens opptreningsenheten er flyttet til fysikalsk avdelingen i fløya. Det faglige ønsket om å gi plass til ambulansetjenesten på helsesenteret Alternativt kan en tenke seg at fødestuelokalene omdisponeres med foreløpig svært små forandringer for å tjene som oppholds- og treningslokaliteter for ambulansepersonellet på dagtid. Det vil styrke samhandlingen mellom dette personellet og kommunens leger og pleiepersonell, styrke den felles beredskapen på dagtid og også bidra til en konsolidering av den totale beredskapsorganisasjonen innen den helsemessige katastrofeberedskapen. Ambulansetjenesten har allerede i dag ikke ubetydelige oppgaver knyttet til opplæring og trening sammen men personellet på helsesenteret. De har dessuten ansvar for informasjon om

12 og vedlikehold av utstyr på katastrofeberedskapslageret på helsesenteret knyttet opp mot deres ansvar for operativ ledelse i en katastrofesituasjon. Ikke minst den motoriserte trafikken på Nordkapp om sommeren, når innsatsgruppene avvikler sine egne ferier kombinert med avstanden til sykehus og tid som vil gå før en kan påregne assistanse utenfra, tilsier at katastrofeberedskapen på Magerøya bør ytterligere intensiveres og mer enn den faste bosettingen alene skulle tilsi. Fellesinteresser for helseforetaket, ambulansetjenesten og kommunen En samlokalisering er både helseforetakets og kommunehelsetjenestens intensjon. Helse Finnmark og kommunen har tidligere lett etter praktiske muligheter for å få dette til. I 2002 ble det tegnet et forslag med utvidelse av ambulansegarasjen på baksida av helsesenteret for å kunne ivareta tilhørende arealbehov for en slik flytting av ambulansetjenesten fra Seppoladalen. Det lot seg ikke realisere pga økonomikravene i prosjektet. Det er likevel fortsatt et sterkt ønske fra begge parter å få dette til. Spørsmålet er hvordan økonomikrav kan bli overkommelige. Nå synes det å foreligge en praktisk mulighet for å kunne lykkes. En mulig måte å gå fram på redegjøres for i det følgende, der foretaket eller ambulansedriver leier arealer for ambulansetjenesten hos kommunen. Befaring med jordmor og stedlig leder for ambulansetjenesten I dag leier ambulansedriver lokaliteter i Seppoladalen. Det er 3-4 km derfra til helsesenteret. Fødestuelokalitetene er 25.mars vurdert av undertegnede sammen med ledende jordmor og leder for den lokale ambulansetjenesten. Vi er enige om at lokalene på en grei måte lar seg omdisponere til oppholds- og treningsarealer for ambulansepersonellet, samtidig som fødeseng med nødvendig tilleggsutstyr kan reetableres som fødeenhet på kort varsel på ett av rommene. Lokalene vil gi plass for et ambulansepersonell på fire på dagtid. Det ser også ut til å være mulig å innrede to køyeplasser for ambulansepersonellet, dersom det i løpet av ett år eller to blir bestemt at utrykkende enhet skal oppholde seg på stasjonen også på natt. Det kan være aktuelt å fjerne en lettvegg, men dette er ikke absolutt nødvendig. Det finnes en liten kjøkkenseksjon, bad med vask, toalett og dusj. Der er to relativt store kvadratiske oppholdsrom. Skyllerom kan omgjøres til garderobe med tørkeskap og funksjoner for vask av utstyr og klær. Det er nær adgang til kantine, og meget vel tilrettelagt for både formell og uformell samhandling mellom ambulansepersonellet og ansatte i helsetjenesten og omsorgstjenesten. Avstanden til akuttrommet på helsesenteret er kortere enn ett minutt i en akuttsituasjon på helsesenteret. Legen har like kort vei til ambulansen som ambulansepersonellet. Dersom en fødsel finner sted innenfor en slik ambulansetjeneste disposisjon av det som hittil har vært fødestuelokaliteter, kan man også tenke seg at ambulansen for ett døgn avser det ene rommet og at bad og tilhørende fasiliteter låses av. Slik får man en greit fungerende barselenhet for den som har født. Er det en førstegangsfødende vil det være en mer krevende oppfølging de første dagene og muligvis mest aktuelt å sende henne til sykehuset etter fødselen. Forskrift kommer Vi er kjent med at det vil komme en forskrift som pålegger kasernering av ambulansepersonellet på døgnbasis og fortrinnsvis sammen med blant annet legevakttjenesten. Grunnlaget for om forskriften vil gjelde helt ut for de enkelte ambulansetjenestene er antatt å referere seg både til populasjonsstørrelse, dimensjonen for beredskapen og gjennomsnittlig antall utrykninger/ kjøreturer per døgn. Både for Helse Finnmark, for kommunen og for de ansatte i ambulansetjenesten er det ønskelig å ha en stasjonering av utrykningspersonell og biler på helsesenteret på dagtid. Vi ser at mulighetene for en eventuell døgnkontinuerlig stasjonering av ambulansetjenesten på helsesenteret også kan være innen rekkevidde.

13 Befaring med foretakets representant Ny befaring av dagens fødestuelokaliteter er gjort sammen med driftsansvarlig for ambulansetjenesten i Vestfylket. Signalene fra Helse Finnmark er at de er meget interessert i en slik løsning vi skisserer her. Vi mener sammen å se at en begrenset utvidelse og omgjøring i neste omgang av nåværende ambulansegarasje for å kunne gi plass for bil nummer to, samt gi plass for mindre tilleggsfunksjoner er innenfor rekkevidde både rent praktisk og økonomisk. Signalene er at Helse Finnmark kan være villig til å inngå en avtale om å betale avdrag på et eventuelt byggelån, som antas å bli betydelig lavere enn tidligere antatt, samtidig som foretaket betaler for leie for arealene. En forutsetter at kommunen ikke har utgifter på et slikt prosjekt, og at vi sitter igjen med en netto inntjening for ambulansetjenestens bruk av arealene i henhold til vanlig forretningsmessig drift. Det må først gjøres en formell utredning av byggeendringene og en tilhørende kostnadsberegning. Videre forutsetter en at ambulanseeier over en nærmere tidshorisont avvikler leieforholdet i Seppoladalen.

14 Nordkapp kommune Arkiv: 614 A2 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Per Ivar Pettersen Dato: Honningsvåg skole 2. byggetrinn Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 043/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: Utredning: Saken ettersendes

15 Nordkapp kommune Arkiv: 7/19 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Per A Pedersen Dato: Rehabilitering av Honningsvåg kirke. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 044/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Rådmannens innstilling: Utredning: Saken ettersendes.

16 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Randi Jørgensen Dato: Videre drift av hjemmehjelpstjenesten i Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 043/04 Helse- og sosialstyret /04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Vedtak i Kommunestyret : Kommunestyret viderefører dagens ordning hvor SkaTec utfører oppgaver for hjemmetjenesten. Det inngås en ett års avtale med firmaet. SkaTec foretar renhold i inntil 21 enheter i 2004 på grunn av bemanningsproblemer i hjemmetjenesten i Nordkapp kommune. Kommunestyret pålegger administrasjonen å sette i verk egne forslag til tiltak (i henhold til utredningen) i løpet av første kvartal 2004, å prøve dem ut resten av året. Målet er å bedre rekruttering å oppnå redusert sykefravær. Innen utgangen av mai 2004 ber Kommunestyret at det framlegges brukerundersøkelser innen for hjemmetjenesten både SkaTec og tjenesten som utføres i kommunal regi. Saken evalueres og legges fram for avdelingsstyret 2 i mai Innen mai 2004 skal rådmannen legge fram et forslag til ny organisering av hjemmetjenesten slik at den fra 1. januar 2005 er organisert som en velfungerende kommunal tjeneste basert på kommunalt ansatte hjemmehjelpere. Erfaringene fra SkaTec perioden vil være et viktig grunnlag for arbeidet med den nye kommunale hjemmetjenesten. Vedtatt med 22 stemmer mot 3. Mindretallet stemte for rådmannens innstilling. For ytterligere kommentarer vises det til saksutredning av , sak 102/03. Hjemmehjelpsdelen av Hjemmetjenesten har i flere år vært preget av et høyt sykefravær og problemer med å rekruttere stabilt personell til tjenesten. På grunnlag av dette ble det åpnet opp for at fra januar 03, kjøpte kommunen renholdstjeneste fra firmaet Skatec AS til 21 boenheter. Det har i denne perioden og frem til i dag, blitt gjort evalueringer hvor representanter fra fagorganisasjonen, avdelingsstyre 2, Skatec, kommunalt ansatte og brukere av renholdstjenesten har vært samlet. I tillegg til dette ble det også nedsatt en arbeidsgruppe som besto av: 2 hjemmehjelpere, Tillitsvalgt, Fagforbundet, ansvarlig for administrering av hjemmehjelpere og Virksomhetsleder. Fokus for gruppen var å komme med forslag til å bedre rekrutteringen, og virkemidler for å få redusert sykefraværet. I år er det gjennomført en brukerundersøkelse hvor totalt 30 enheter er blitt valgt ut, 15 brukere som mottar renhold fra

17 kommunalt ansatte og 15 brukere som mottar tjenesten fra Skatec, dette for å kartlegge hvor fornøyd brukerne er med den tjenesten de mottar. Rådmannens innstilling: Hjemmetjenesten fullfører arbeidet med kartlegging av alle boliger slik at hjemmehjelperen har en klar arbeidsinstruks i hvert hjem. Det blir leid inn biler som hjemmehjelpstjenesten disponerer. I hver bil skal det være renholdsutstyr som blir benyttet ved renholdsoppdragene. Renholdsutstyret blir kjøpt inn av Nordkapp kommunen. De ansatte arbeider sammen to og to, unntaksvis i hjem hvor dette er uegnet. Skatec AS fortsetter renholdet i ca 21 boenheter inntil en oppnår en merkbar reduksjon av sykefraværet. Behandling i Helse- og sosialstyret : Vedtak i Helse- og sosialstyret : Enstemmig vedtak: Hjemmetjenesten fullfører arbeidet med kartlegging av alle boliger slik at hjemmehjelperen har en klar arbeidsinstruks i hvert hjem. Det blir leid inn biler som hjemmehjelpstjenesten disponerer. I hver bil skal det være renholdsutstyr som blir benyttet ved renholdsoppdragene. Renholdsutstyret blir kjøpt inn av Nordkapp kommunen. De ansatte arbeider sammen to og to, unntaksvis i hjem hvor dette er uegnet. Skatec AS fortsetter renholdet i ca 21 boenheter ut året, avtalen revideres før kontraktens utløp. Kostnadene med bruk av Skatec AS og kommunale hjemmehjelpere revideres. Avtalen og kostnadene evalueres og legges frem for avdelingsstyret 2 i november Utredning: Fysisk / psykisk belastninger Hjemmehjelpsyrket er et fysisk krevende yrke. Mange hus er trange, med mange trapper, tungt møblert, noe som medfører at de er tunge å vaske. Det blir ikke alltid tatt hensyn til de

18 som arbeider, slik at det også kan være mange matter som ligger på gulvene og mange gjenstander som må flyttes. Fra de ansatte sin side ville det vært ønskelig og fjerne en del av disse gjenstandene for å gjøre det lettere å arbeide. Brukeren som mottar renhold i sitt eget hjem, har sine ønsker om hvordan det skal være. Det kan være vanskelig for den enkelte hjemmehjelper å gi beskjed om ønskelige forandringer. Hjemmehjelperne har tidligere arbeidet alene i hvert enkelt hjem. Det positive med å jobbe på den måten er den nære kontakten de får med brukeren når de jobber en til en. Mange eldre ser fram til at hjemmehjelperen skal komme, også på grunnlag av den sosiale kontakten som oppstår mellom bruker og hjelper. Dette for at hjemmehjelperen ikke bare vasker huset, men også prater med og får høre hvordan det er med den enkelte bruker. I noen tilfeller hvor bruker sliter psykisk, med rusmisbruk eller på andre måter, kan det for hjemmehjelperen oppleves tøft psykisk. Et hjemmehjelpsoppdrag kan vare fra 2 til 4 timer hver gang. I tillegg til å måtte utføre renholdet av boligen, kan hjemmehjelper oppleve å bli utsatt for gjentatt klaging, og nedsettende ord. Jeg vil bemerke at dette er i et mindretall av boligene. Ved at hjemmehjelperne går to sammen vil det kunne være lettere både fysisk og psykisk. Noen boliger er svært små, og derfor uhensiktsmessig å gå to personell. Det vil kunne være utfordringer for de ansatte å jobbe sammen, og en må være oppmerksom på at ikke kun en av de to må ta det tunge arbeidet, men at det blir likt fordelt. Det vil være viktig med en tett oppfølging av de ansatte spesielt i en slik periode. Valg av boliger Hver uke er det blitt holdt et møte hvor hjemmehjelperne og hun som administrerer hjemmehjelpordningen, er samlet for å planlegge nestes ukes arbeid. På den måten er hver enkelt ansatt delaktig i valg av boliger for neste uke. Dette er også et møtepunkt for de ansatte, hvor de kan få pratet sammen, kommet med frustrasjoner og ønsker. I noen av møtene har også Virksomhetsleder deltatt. Fordi det har vært perioder hvor et stort antall har vært sykemeldt har det mange ganger vært en og to som har møtt opp. En har derfor ikke kunnet se effekten fullt ut av disse møtene. Hver ansatt har hver dagvakt to hus som skal rengjøres. Totalt sett er dette 6 timers aktiv arbeid på en arbeidsdag som er på 7 ½ timer. Det er da inkludert ½ time pause og ½ time til å gå, evt. ta buss fra hus til hus. Et ønske som flere ansatte har hatt, er å kunne arbeide sammen to og to. For å kunne få vasket samme antall hus vil det medføre og måtte forflytte seg til 4 husstander. I planleggingen av arbeidsuken blir det tatt hensyn til geografi på oppdragene, men i et allerede tungt fysisk yrke vil det å måtte forflytte seg fra hus til hus både være slitsomt, og tidkrevende. Kommunen leaser i dag 5 biler som hjemmetjenesten benytter. Dette er biler som blir brukt i hjemmesykepleien. Det er et behov for dette antallet biler i hjemmesykepleien. For å tilrettelegge for at hjemmehjelperne skal kunne arbeide sammen to og to, og fortsatt vaske samme antall hus, vil det være betydelig lettere om de kunne disponert bil. Behovet for biler ville da være 3 til i hjemmetjenesten. Dette vil gi økte kostnader i form av leasing og driftsutgifter. Administrering av tjenesten Det har på grunn av stort sykefravær stilt store krav til god organisering av tjenesten. En har i løpet av året på tross av et stort sykefravær kunnet gi det renholdet brukeren har vedtak på. I en del tilfeller er renholdsoppdragene blitt utsatt, som oftest har brukeren da fått vasket uken etterpå. En har hatt to faste vikarer tilknyttet hjemmetjenesten som har jobbet opp i mot full stilling, og i tillegg har også pensjonerte hjemmehjelpere blitt benyttet. Dette er blitt administrert av sekretær i hjemmetjenesten. Det har krevd mye tid og planlegging. Stort sett har hver enkelt hjemmehjelp sine faste brukere, men på grunn av det høye sykefraværet får ikke brukeren en fast person. Mange brukere kommenterte i brukerundersøkelsen at de hadde et ønske om det. For de som arbeider er det også et ønske om faste brukere, dette for de kjenner hverandre og huset som skal vaskes. I og med et sykefravær på 30%, og i perioder

19 også høyere enn dette, har det vært mange vikarer og en har måttet prioritere at hver bruker får det tilbudet en har krav på. Sykefravær Det er blitt arbeidet med å få ned sykefraværet. Dette gjennom samtaler med den syke, i noen tilfeller tilrettelegging av arbeid i en periode. Det er i løpet av 2003 blitt holdt et dagskurs for alle hjemmehjelperne med hovedfokus på ergonomi. Dette var noe man fikk positiv tilbakemelding på. Årsakene til sykefravær er i de fleste tilfeller kroniske lidelser kombinert med en fysisk krevende jobb. Resultatet blir da gjentatte sykefraværsperioder. Det er viktig å forebygge og bedre dette ved å legge vekt på å lære om gode arbeidsstillinger. I tillegg til at mange av husene er tunge å vaske har mange av brukerne ikke tilfredsstillende vaskeutstyr. Det gjør det tyngre for hjemmehjelperen å utføre sitt arbeid, og vanskeligere å ha gode arbeidsstillinger. I 2003 ble det brukt kr for å leie inn sykevikarer. Av dette ble kr refundert fra trygdekontoret. Kartlegging Når en bruker får hjemmehjelp blir det foretatt et hjemmebesøk/kartleggingsbesøk. Det blir i samarbeid med bruker vurdert hva det behøves hjelp til. En har i den siste tiden arbeidet med å få fornyet og bedret kartleggingsskjemaer i alle boligene, slik at både bruker og hjemmehjelper vet hva som skal gjøres. Dette gjør at det samme blir gjort fra gang til gang, uavhengig av hvilken ansatt som kommer. Da unngår en at noen blir oppfattet som snillere enn andre ved å gjøre mange ekstra oppgaver som brukeren ber om. For hjemmehjelperen vil det medføre mindre forventningspress. Dette gir en større forutsigbarhet over det arbeidet som skal gjøres både for bruker og hjelper. Konklusjon: Hovedutfordringen i hjemmehjelpsdelen av hjemmetjenesten er det høye sykefraværet. Det har vært årsaken til at en har måttet kjøpt renholdsholdstjenester fra firmaet Skatec AS. For å få en velfungerende kommunal tjeneste basert på kommunalt ansatte hjemmehjelpere er det en nødvendighet at sykefraværet blir redusert. Som tidligere nevnt, er det i dag kroniske lidelser som er årsaken til hovedandelen av det høye fraværet. Dette fratar ikke arbeidsgiver det ansvar for å ha fokus på trivsel, miljø og om mulig tilrettelegge arbeid. Det er i dag reduserte muligheter for tilrettelegging av arbeid, da mesteparten av det arbeidet som utføres er fysisk krevende. På grunn av de økonomiske rammer kan en ikke leie inn ekstra personell for å utføre det tunge arbeidet. Den største muligheten en har for å lette arbeidet og arbeidsdagen for de ansatte vil være å kjøpe inn godt renholdsutstyr som de kan få fraktet fra hus til hus ved innleide biler. I tillegg vil det å gå sammen to og to bidra til å øke trivsel og lette de fysiske og psykiske belastninger. Dette vil kunne være med på å redusere sykefraværet og ikke minst være forebyggende for å unngå at ansatte som i dag er friske unngår å få belastningslidelser. Det at hjemmehjelperen ikke behøver å gå fra hus til hus og har medbrakt vaskeutstyr, kan gjøre at det blir en mer attraktiv arbeidsplass, og rekrutteringen blir lettere. I dag hvor en har et høyt sykefravær på grunn av kroniske lidelser hos arbeidstakeren, vil det ikke være realistisk å se en stor nedgang i sykefraværet på grunnlag av disse tiltakene, men at det vil bli noe redusert. På lengre sikt vil sykefraværet kunne gå ned. Det vil derfor være hensiktsmessig å avvente med å trekke Skatec AS ut av tjenesten til en har fått sett resultatene av de tiltakene som blir iverksatt. Det å administrere den daglige drift av hjemmehjelpsordningen har vært tidkrevende på grunn av det høye sykefraværet. En har måttet ringt etter vikarer og ringt til brukere om forandring av tidspunkt. Ved å tilbakeføre den totale driften av alle boenhetene, vil det i en periode hvor det fremdeles er et høyt sykefravær stille større krav til kapasitet å administrere det. Det vil da måtte medføre en økning av sekretær sin stilling med 20%, samt i perioder kunne bety at bruker må vente på å få hjemmehjelp, dermed ikke få den tjenesten den har vedtak på.

20 Kostnader: Ved at kommunalt ansatte har renholdet i alle husstander vil det være behov for 3 biler. I tilfelle Skatec AS fortsetter med 21 boenheter er det behov for 2 biler. Det er blitt innhentet priser på leiebiler og priser på renholdsutstyr. Det vil være behov for et sett med renholdsutstyr i hver bil. Pris per bil: kr.3150 eksl.moms. per måned Renholdsutstyr: ca. kr.5000 per sett. Driftsutgifter: ca.kr.3000 pr. mnd. Vedlagt følger brukerundersøkelsen som er foretatt i hjemmetjenesten

21 Nordkapp kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: Interkommunalt selskap for revisjon i Vest-Finnmark - Godkjenning av vedtekter Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 046/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Kommunestyret vedtok 19. november 2003 at Nordkapp kommune slutter seg til å opprette et interkommunalt selskap (IKS) for revisjon av kommunene i Vest-Finnmark. Selskapet skal bestå av Ytre Vest-Finnmark kommunerevisjon og Vest-Finnmark kommunale revisjonsdistrikt. Kommunestyret gav samtidig sin tilslutning til selskapsavtalen. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Selskapsavtale for Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS. Utredning: Nordkapp kommune har tidligere behandlet Opprettelse av interkommunalt selskap for revisjon i Vest-Finnmark. Som kjent var selskapsavtalen ikke fullstendig i og med at det var lagt til representantskapet i VEFIK IKS SUS å innstille på vedtak om forretningskontor selskapsavtalens 3. Representantskapet hadde møte på Skaidi 1. april Under sak 08/04 Selskapsavtalens 3, har representantskapet enstemmig fattet følgende vedtak: Selskapets forretningskontor legges til Alta. De konstituerende møter ber selskapets organer i størst mulig grad tar hensyn til dagens struktur i det videre arbeid. På bakgrunn av dette bes kommunen om å sluttbehandle saken Opprettelse av interkommunalt selskap for revisjon i Vest-Finnmark så snart som mulig. Det gjøres oppmerksom på at vedlagte selskapsavtale må vedtas likelydende av alle, for at den skal være lovlig vedtatt, og kan legges ved når selskapet blir stiftet. Selskapet skal være stiftet innen 1. juni 2004.

22 Nordkapp kommune Arkiv: P30 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Stig Hansen Dato: Strategiske prioriteringer for å møte framtidige behov innen petroleum og cruise Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 047/04 Formannskapet Kommunestyret Resymé: Nordkapp kommune har de siste årene brukt ressurser bl.a gjennom prosjektet Snøhvit utbyggingen; Hvordan kan Nordkapp forberede seg og ta del i prosjektet, for å komme i posisjon i forhold til den petroleumsaktiviteten man ser kommer i Barentshavet, både på norsk og russisk side. Dette budskapet ble også formidlet i Tromsø under På hau i Tromsø satsingen, januar Næringsavdelingen arrangerte, som en oppfølging til dette arbeidet, et petroleumsseminar i Honningsvåg for en del inviterte gjester. Johan Petter Barlindhaug har etter seminaret laget vedlagte notat som peker på strategier videre i arbeidet. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar saken til etterretning og ber kommunens politiske og administrative ledelse samt Nordkapp Havn KF jobbe videre med saken. Utredning: Utbyggingen av Snøhvit har i Finnmark skaffet Hammerfestområdet, samt entreprenører i Alta, økt aktivitet. For vår kommune har det ført til at noen arbeidsledige har fått pendlerstatus. Bor i Nordkapp og jobber på Melkøya. Gjennom sitt arbeid som bl.a rådgiver for Statoil er Johan Petter Barlindhaug meget godt orientert om hvilke utviklingsmuligheter man ser i forbindelse med den kommende petroleumsaktiviteten i Barentshavet, både på norsk og russisk side. Disse ble da også behørig presentert på seminaret i Honningsvåg, 8. mars Videre satsing mot utbyggingen som skjer i Hammerfest vil være lite hensiktsmessig, det toget er allerede gått. I stedet bør man ha fokus på den aktiviteten som etter all sannsynlighet kommer i Barentshavet om noen år. Nordkapp Havn KF ønsket på et tidligere stadium at Barlindhaug laget en rapport som viste behovet for en større cruisekai i Honningsvåg. På grunn av personellsituasjonen i Nordkapp Havn KF, samt at Barlindhaugs tanke om å etablere en kombinasjonsløsning i Sarnesfjorden kom brått på, har saken blitt stilt i bero inntil ny havnefogd er på plass. Skal Nordkapps geografiske plassering og våre maritime kvaliteter omsettes til vekst, må havna utvikles videre i lys av dette og konkrete tiltak prioriteres og iverksettes. Notatet til Barlindhaug påpeker at man har den geografiske plasseringen som skal til for å gi gode nok tilbud til aktører innen petroleum og man har også gode beskyttede havneområder i

23 Honningsvåg og Sarnesfjorden. Ulempene er at man ikke har den tekniske infrastruktur som er nødvendig for å møte de nye utfordringene. Dersom man skal jobbe for å styrke kommunens muligheter til vekst innenfor dette området er det allerede nå nødvendig å gjøre noen prioriteringer. Barlindhaug gir noen råd i forhold til hovedstrategi og profil. Under punkt A viser han til at det er viktig å få avklart den overordnede utviklingsstrategi og arealdisponering. Dette betyr at kommunestyret bør gi arbeidsordre til det faste utvalget for plansaker om å starte med å se på kommuneplanens arealdel. Dette er Nordkapps overordnede planverktøy. Hvilke områder er det som er aktuelle? Dersom de er regulert til bo- eller hytteområder så må man vurdere omregulering. Videre er næringsavdelingens holdning at man bør følge de strategier som Barlindhaug trekker opp. Siden arbeidet i stor grad involverer Nordkapp Havn KF bør man så snart som mulig etablere en styringsgruppe som kan koordinere arbeidet og sørge for framdrift. Siden prosjektet berører både petroleum og reiseliv bør man sørge for at begge parter er representert. Etablering av et Vest Finnmarksamarbeid på havnesiden er kanskje en sak man bør bringe videre til Vest Finnmark Regionråd. Når det gjelder etablering av et selskap som kan ivareta markedsføring og koordinering av Honningsvågs servicetilbud overfor det maritime miljø så bør man vurdere hvorvidt man kan be Nordkapp Havn KF om å ivareta denne oppgaven. Det skisserte arbeidet vil etter hvert kreve både økonomiske- og menneskelige ressurser. Det overlates til en eventuell styringsgruppe å skissere behovet.

24 Nordkapp kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Stig Hansen Dato: Forslag til kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 048/04 Formannskapet Resymé: Formannskapet har gitt signaler om at de kommunale retningslinjene for bruk av næringsfondet bør revideres. Administrasjonens forslag er vedlagt. Rådmannens innstilling: Formannskapet legger vedlagte Forslag til kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet ut på høring hos aktuelle næringsaktører i kommunen. Utredning: De gjeldene retningslinjer for næringsfondet ble sist vedtatt av kommunestyret Med bakgrunn i kommunens utvikling, samt nye retningslinjer fra fylkeskommunen og departement, er det derfor besluttet å revidere retningslinjene. Det nye forslaget har tatt med en del nye satsingsområder, jfr. utviklingen innen petroleumsområdet, IKT og kulturområdet. Dette samsvarer med strateginotatet som formannskapet har behandlet tidligere. Formelle krav til søker, og innholdet i søknaden, er lite endret. Når det gjelder punkt. 5 er det gjort endringer i forhold til maksimum kostnad. I punkt 7 områder som ikke gir rett til støtte, er det foreslått å ikke ta med bruk til fiskeflåten. Tidligere kunne man få støtte til bruk som fremmet kvalitet. I punkt L er det spesifisert at det ikke er klageadgang, men at man kan be om ny behandling dersom nye momenter skulle tilsi det. Punktene 8, 9, 10 og 11 er ikke vesentlig endret.