Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2011 Trondheim, 1-3. april

Transkript

1 Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2011 Trondheim, 1-3. april Innhold: Dagsorden...1 Forretningsorden...2 Sak 1: Åpning av møtet...4 Sak 2: Årsmeldinger...5 Sak 3: Regnskap...6 Sak 4: Budsjett...6 Sak 5: Resolusjoner...7 Sak 6: Vedtektsendringer...9 Sak 7: Programsaker...9 Sak 8: Diverse saker...13 Sak 9: Valg...15 Vedlegg: 0 Praktisk informasjon 1 Deltagerliste 2 Gjeldende vedtekter 3 Årsmelding fra landsstyret, sekretariatet og internasjonal kontakt, sak Årsmelding fra kontrollkomiteen, inkludert revisjon av regnskapet, sak 2.2 Ettersendes. 5 Årsmelding fra Grønn Ungdom, sak Regnskap og budsjettforslag, sak 3 og 4 Ettersendes. 7 Forslag til resolusjoner, sak 5 8 Forslag til vedtektsendringer, sak 6 9 Forslag til arbeidsprogram, sak Forslag til lokalpolitisk program, sak Språkvasket prinsipprogram, sak Innstillinger til valg, sak 9

2 Dagsorden I tillegg til oppsatte pauser vil det bli mindre avbrekk for beinstrekk og konsultering etter møteledelsens vurdering. Fredag 1.april: 17.00: Frammøte og registrering v/sekretariatet : PÅ PLASS! 18.00: Sak 1: Åpning av møtet : Sak 2: Årsmeldinger (debatt og vedtak) : PAUSE 19.45: Sak 3: Regnskap (debatt og vedtak) : Sak 4: Budsjett (presentasjon og debatt) : MØTET HEVES FOR DAGEN. Lørdag 2.april: 08.30: Sak 5: Resolusjoner (debatt og foreløpige vedtak) : PAUSE 09.30: Sak 6: Vedtektsendringer (debatt og vedtak) : LUNSJ 12.00: POLITISK UTFLUKT 14.00: Sak 6 forts : PAUSE 15.45: Sak 7: Programsaker (debatt og vedtak) : PAUSE 17.30: Sak 9: Valgkomiteens innstilling (presentasjon/utspørring/debatt) : MØTET HEVES FOR DAGEN : FESTMIDDAG Søndag 3.april: 08.30: Sak 5: Resolusjoner (kun oppklaringer og vedtak). Sak 8: Diverse saker (debatt og vedtak) : PAUSE 09.45: Sak 7 forts. (debatt og vedtak) : PAUSE 11.30: SAK 4: Budsjett (kun oppklaringer og vedtak) : PAUSE 12.15: SAK 9: Valg (kun oppklaringer og vedtak) : Reservetid : MØTET HEVES/LUNSJ 1

3 Forretningsorden Tale- og forslags- og stemmerett: Iflg vedtektene har alle medlemmer tale- og forslagsrett, og godkjente delegater stemmerett. Stemmeretten er personlig og kan ikke overdras til andre. Delegatene er selv ansvarlig for å være tilstede og holde seg oppdatert om møtets gang. Endringsforslag til sakene: Vedtektene krever at saker som skal behandles på landsmøtet er sendt inn 6 uker før møtet. Under møtet er det kun tillatt med endringsforslag slik: a) Direkte knyttet til slike ordinært innmeldte saker (kompromiss og justeringer som ikke forandrer saksinnholdet vesentlig). Endringsforslag til sak 1, 2, 3, og 8 kan fremsettes helt fram til votering. Fristen for endringsforslag til sak 4 og 5 er møtets slutt lørdag. b) Benkeforslag til sak 9 (valg). Kan fremsettes helt fram til votering. c) Hasteresolusjoner så langt tiden tillater det (sak 5, jf pkt a). For vedtektsendringer og programsaker (sak 6 og 7) er ingen form for endringsforslag tillatt under møtet, kun trekking av oppsatte forslag og krav om punktvis votering. Alle endringsforslag skal leveres skriftlig med signatur til møtelederbordet eller redaksjonskomiteen. Debatt: Møtelederne plikter å sørge for følgende: a) At den totale tidsrammen hver dag og for møtet som helhet holdes. b) At alle saker og forslag blir formelt, demokratisk og faglig forsvarlig behandlet. c) At taletiden blir rimelig fordelt mellom delegatene, bl a med hensyn til kjønn og hvem som har fremmet eller har direkte kjennskap til en sak. d) Å ha grundig kjennskap til sakene, vedtektene, dags- og forretningsorden, og evne til å ta raske og ryddige beslutninger uten å bruke møtets tid til debatt om saksbehandling og formaliteter. Møtelederne har fullmakt til å styre debatten med følgende grep: a) Kvotering av taletid etter kjønn, åpenbar kjennskap til saken, og tidligere taletid under møtet. b) Be personer utenom talelisten om kort oppklaring når dette vurderes viktig for videre debatt. c) Ta en kort pause uten at delegatene forlater salen, for å drøfte videre saksbehandling. d) Sette strek for debatten; slik at frist for å tegne seg blir under det neste innlegget. e) Avbryte debatten og foreta prøveavstemming for å vurdere om videre debatt er hensiktsmessig. f) Oppfordre delegatene til å trekke seg fra debattlista med mindre de mener å ha vesentlig nye momenter å dele med møtet. g) Innføre kortere taletid og kutte replikker for en del av en saksbehandling. h) Avbryte innlegg som går utover taletiden eller er av ufin karakter. i) Bestemme voteringsopplegg i de ulike sakene, utover det som er spesifisert i saksframstillingen eller vedtektene. 2

4 Ulike typer innlegg: Møtelederbordet fører liste over dem som tegner seg til debatten. Alle innlegg, unntatt fra møtelederne, skal holdes fra talestolen. Det nyttes 3 ulike typer innlegg: a) Ordinært innlegg, inntil 3 minutter. Meldes ved å vise stemmeseddelen med nummeret fram. b) Replikk, inntil 1 minutt, maks 2 replikker og kun til foregående innlegg, og 1 svarreplikk til den som holdt innlegget. Meldes ved å vise stemmeseddelen med nummeret fram og v-tegn med to fingre. Delegatene oppfordres til å holde seg til ordinære innlegg. c) Saksopplysning/Til dagsorden: Konkrete saksopplysninger som er egnet til å begrense videre debatt går foran andre innlegg. Meldes meldes ved å vise T-tegn med to hender. For innlegg Til dagsorden vises det til neste avsnitt. Endringer av dagsorden, forretningsorden og møteombud: Ved ønske om endringer i dagsorden (kjøreplan, debattopplegg, taletid, voteringsopplegg, møteledelse og lignende) skal dette fremsettes skriftlig overfor møteledelsen. Møteledelsen tar forslaget opp til vurdering og kan ta det til følge direkte, avvise det eller holde avstemming over det. Ved ytterligere misnøye med møteledelsen skal det fremmes skriftlig forslag til votering om ny møteledelse. Votering: Når møtelederne melder at votering skjer, skal det være fullstendig ro i salen. Det er da ikke anledning til å be om ordet med mindre man sitter på opplysninger av formell art, som er helt avgjørende for selve voteringsopplegget (ikke innholdet), og som ikke har kommet fram tidligere. Når møteledelsen finner det nødvendig kan de be om at dørenes stenges og at det gjøres en kontrolltelling av de stemmeberettigede før man går til votering. Ved mindre viktige voteringer kan møteledelsen hoppe over nøyaktig stemmetelling når det foreligger et åpenbart overveldende flertall. Ved personvalg skal det stemmes skriftlig hvis en av delagatene krever det. 3

5 Sak 1: Åpning av møtet 1.1. Velkommen Talspersonene hilser landsmøtet Praktiske opplysninger Formelle vedtak Valg av møteledere v/sondre Båtstrand. 1. Landsmøtet velger Hilde Opoku og til møteledere. 2. Endringer underveis krever skriftlig forslag levert for møtelederbordet Godkjenning av delegater v/møtelederne. Sekretariatet gjør rede for hvem som er godkjente delageter jf vedtektenes 5.8, 7.4 og 7.6. Landsmøtet kan med 2/3 flertall godkjenne flere delegater jf 5.8 og 7.4, hvis det fremsettes forslag om dette Valg av andre møteombud. 1. Landsmøtet velger Tore Bergum og til referenter for møtet. 2. Landsmøtet velger og til å signere protokollen. 3. Landsmøtet velger og til tellekorps for møtet. 4. Landsmøtet velger til leder for redaksjonskomiteen for møtet. Lederen knytter til seg flere deltagere etter innspill og behov. Redaksjonskomiteen samler inn, redigerer og presenterer ulike forslag som settes fram i løpet av møtet hvis ikke annet blir bestemt. Komiteen får tidsfrister nærmere bestemt under hver sak. 5. Endringer i møteombud underveis krever skriftlig forslag levert møtelederbordet. 4

6 1.2.4 Godgjenning av innkalling, vedtak av dagsorden og forretningsorden. 1. Innkallingen godkjennes med evt merknader. 2. Dagsorden vedtas slik den foreligger (side 1). 3. Forretningsorden vedtas slik den foreligger (side 2-3). Sak 2: Årsmeldinger Dette er bolken for å gi ris og ros og stille spørsmål for året som gikk. Synspunkt på økonomiske disposisjoner i året som gikk må også taes her, sak 3 (regnskap) dreier seg kun om godkjenning av det faktiske regnskapet. Debatt og forslag som gjelder fremtiden henvises til senere saker Årsmelding fra landsstyret mm Vedlegg 3 Ønske om endringer eller merknader til årsmeldingen må leveres skriftlig til ordstyrerne før votering. Landsmøtet godkjenner årsmeldingen og tar innkomne merknader til etterretning Årsmelding fra kontrollkomiteen Vedlegg 4 Ønske om endringer eller merknader til årsmeldingen må leveres skriftlig til ordstyrerne før votering. Landsmøtet godkjenner årsmeldingen og tar innkomne merknader til etterretning Årsmelding fra Grønn Ungdom Vedlegg 5 Ønske om endringer eller merknader til årsmeldingen må leveres skriftlig til ordstyrerne før votering. Landsmøtet godkjenner årsmeldingen og tar innkomne merknader til etterretning. 5

7 Sak 3: Regnskap Vedlegg 6 (inkl landsstyrets budsjettforslag som skal behandles senere). Regnskapet er ført en innleid medhjelper i samråd med landsstyrets økonomiansvarlig, og revidert av kontrollkomiteen (se KKs årsmelding, vedlegg 4). Partiets regnskapet er ikke underlagt plikt om autorisert revisjon. Som det går fram av budsjettforslaget legger landsstyret likevel opp til autorisert revisjon fra og med regnskapsåret Regnskapet for 2010 godkjennes slik det foreligger. Sak 4: Budsjett Budsjettet skal først kun presenteres og debatteres. Endelig vedtak gjøres på søndag. Endringsforslag må leveres skriftlig til redaksjonskomiteen eller møtelederne senest ved møtets slutt lørdag. Som i fjor foreslår landsstyret et toårsbudsjett, der forslaget for 2012 selvsagt skal vedtas på nytt av landsmøtet 2012, men det gir oss likevel en viss retning for arbeidet i Budsjettsaken inkluderer fastsetting av medlemskontingenter, jf vedtektene 4.3. Budsjettforslaget inkluderer følgende for medlemskontingenten: Det innføres flat kontingentsats for alle medlemsgrupper på kr 150, med virkning fra og med I tillegg skal det jobbes målrettet med å få flest mulig til å bli med på en fast giver-ordning utover kontingenten. Landsstyret har allerede innført dette frå 1.januar etter en høringsrunde blant lagene og kontrollkomiteen. Høringsrunden ga ingen merknader til innholdet i endringen, èn gikk imot på formelt grunnlag (ikke forsvarlig å foregripe landsmøtet). Landsstyret grunnga endringen fra nyttår med store tekniske fordeler (innkreving/registrering; medlemsregisteret følger kalenderåret), samt følgende vedtak fra LM 2010: (Forslag:) Det skal snarest nedsettes en økonomikomité med faglig kompetanse som skal se på MDGs inntektskilder, og spesielt avtalegiro og satser for medlemskontingent. Økonomikomiteen skal skaffe seg oversikt over MDGs inntektskilder, statistikk over medlemmenes betalingsvilje og behov, og se på alternative modeller og konsekvensene av å bytte til disse. Om komiteen får tid kan den også til stilling til MDGs eksisterende fordelingsnøkler hvordan pengene fordeles internt i partiet og se på alternativer til disse. Komiteen skal komme med sine anbefalinger innen november 2010, slik at valgkampåret 2011 kan begynnes med nye moderne inntekts- og fordelingsmodeller. (Vedtak:) Landsmøtet mener forslaget innholder viktige momenter. Landsstyret bes hente inn relevante faglige råd, slik at de ulike elementene som nevnes kommer på plass før neste år, herunder at nødvendige vedtektsendringer forberedes til landsmøtet Landsstyrets forslag til vedtak (gjøres søndag): Budsjettet for 2011 og det foreløpige budsjettet for 2012 vedtas slik de foreligger. 6

8 Sak 5: Resolusjoner 5.1. Ordinært innsendte resolusjoner Vedlegg 7 Resolusjonene til landsmøtet bør fylle følgende kriterium: - De må ikke stride med partiets program. - De må si noe mer enn partiets program, utfylle dette med konkret, tidsaktuelt innhold. - De bør være noenlunde ferdig utformet fra forslagsstilleren, da det er begrenset hva en redaksjonskomitè rekker under landsmøtet. - Landsmøtet bør ikke vedta for mange resolusjoner av hensyn til gjennomslag i media. I år er det levert mange resolusjonsforslag. Det er tradisjon for at landsmøtet velger noen få for videre bearbeiding, uten en vidtgåande debatt om hver enkelt forslag. Etter en slik innledende runde vil redaksjonskomiteen jobbe videre med de utvalgte forslagene, fram mot endelige vedtak senere i møtet. Til sist blir det i alle tilfelle talspersonene sin jobb å bruke resolusjonene mediamessig fornuftig. Landsstyret vurderer resolusjonene slik: A) Resolusjoner som bør oversendes landsmøtets redaksjonskomitè for redigering: Res 1, Landsstyret/Arne T Eriksen: Om innvandringspolitikk / om ureturnerbare flyktninger. Res 2, Harald Nissen og Sondre Båtstrand: Om dieselbiler. Res 3, MDG Akershus: Om lovfesting av klimapolitikk. Res 4, MDG Oppland: Om bolyst i distriktene. Res 5, Arne T Eriksen: Om elektrisitetsforsyningen og elektrisitetsprisene. Res 6, MDG Nord-Trøndelag: Om vedlikehold av kirkebygg. Res 7, MDG Vestfold: Om vannforsyningen. Res 8, Ane Aadland: Om vold i hjemmet. Res 9, Arne T Eriksen: Om lokalsykehusene. Res 10, Morten P Nilssen og Gro Børvan: Om matreklame. B) Resolusjoner som bør avvises fordi de ikke tilfører noe vesentlig nytt i forhold til partiets gjeldende program, eller de nye programkapitlene slik de mest trolig vedtas på landsmøtet. Res 11, MDG Oppland: Om jernbaneutbygging. Res 12, MDG Oppland: Om kommunesammenslåing. Res 13, MDG Oppland: Om lokal forankring i landbrukspolitikken. Res 14, MDG Aust-Agder: Om Afghanistan. Res 15, Ole A Seifert: Om borgerlønn. Res 16, Morten P Nilssen: Om NAV og arbeidslinja. Res 17, Morten P Nilssen: Om sosial boligbygging. Res 18, Arne T Eriksen: Om helseforetakene. Res 19, Arne T Eriksen: Om sosial dumping. Res 20, Arne T Eriksen: Om redusert arbeidstid og ufrivillig deltid. Res 21, Arne T Eriksen: Om utviklingen i USA og Europa. C) Resolusjoner som bør avvises fordi de strider mot partiets gjeldende program, eller de nye programkapitlene slik de mest trolig vedtas på landsmøtet. Res 22, Morten P Nilssen: Om sidemål. 7

9 Landsmøtet velger følgende 5 resolusjoner for videre bearbeiding i redaksjonskomiteen: Delegater med synspunkter på innholdet i disse bes melde seg til komiteen før møtets slutt lørdag Resolusjoner levert direkte til møtet Det er åpent for å foreslå resolusjoner direkte i møtet. Landsmøtet tar her stilling til hvor mange og hvilke resolusjoner som ønskes, ut fra hvor mye tid man forventer å kunne bruke til behandlingen og ut fra resolusjonenes innhold. Det kan åpnes for en kort debatt om de tema som fremmes. Deretter får møtekomiteen i oppdrag å utforme endelige tekster sammen med forslagsstilleren. Landsmøtet vedtar eller forkaster de endelige resolusjonsforslagene på søndag. 8

10 Vedlegg 8 Sak 6: Vedtektsendringer Her vises til saksframstillinger til de ulike punktene i vedlegget. Det gjøres oppmerksom på vedtektenes 17 som krever 2/3 flertall for endring av vedtektene. Det er praksis å bruke vanlig flertall ved foreløpige rangeringer mellom ulike forslag til same tema, før endelig versjon vedtas med 2/3 flertall. 17 fastslår at vedtektsendringer trer i kraft umiddelbart. Endringer her vil dermed ligge til grunn saker som vedtas senere under landsmøtet. Dette vil bl a gjelde for ny styringsstruktur og dermed valgene av nye tillitsvalgte. Det vil også gjelde nye fordelingsnøkler for kontingenter og gaver, som da evt blir endret fra og med inneværende regnskapsår Arbeidsprogram Vedlegg 9 Sak 7: Programsaker Partiet foretok i en grundig revisjonen av partiets politiske program, som endte i vedtak på landsmøtet Det ble bl a innført en deling i prinsipprogram (PP) og arbeidsprogram (AP). Prinsipprogrammet ble sluttbehandlet og vedtatt med form og innhold som skal dekke de fleste relevante emner i skiftende arbeidsprogram for flere år framover. Arbeidsprogrammet ble vedtatt med 14 kapittel. Med bakgrunn i en gjengs oppfatning av at det var behov for både flere kapitler og noe utfylling av de 14 vedtatte, gjorde landsmøtet 09 følgende vedtak: Landsstyret skal setja ned arbeidsgrupper for å utarbeida nye programdokument til arbeidsprogrammet. Utanrikspolitikk, sosialpolitikk, bustadpolitikk og kvinnepolitikk skal prioriterast. I 2009 lyktes det ikke å etablere arbeidsgruppe på noen av de prioriterte emnene. Derimot fikk vi til grupper på utdannings- og økonomisk politikk. Landsmøtet 2010 vedtok et nytt kapittel om utdanningspolitikk, og små endringer i kapitlet om økonomisk politikk. Forslag som ikke hadde vært jobbet med i arbeidsgrupper og dermed heller ikke vært gjennom høringsrunde, ble avvist av landsmøtet. Landsmøtet 2010 vedtok følgende for videre arbeid med arbeidsprogrammet: Landsmøtet anser AP slik det vart vedtatt på landsmøtet 2009 med de endringer som tilkommer på landsmøtet 2010 som fremdeles uferdig. Landsmøtet ber derfor landsstyret om å opprette arbeidsgrupper som skal sluttføre AP med vedtak på landsmøtet Det organiseres høring i partiet i tiden Deretter presenterer landsstyret sine endelige forslag. Lagene leverer så sine siste endringsforslag innen 6 uker før landsmøtet. Det åpnes ikke for tilleggs-/endringsforslag under selve landsmøtet. Landsstyret greide i 2010 å etablere arbeidsgrupper på utenrikspolitikk, sosial- og boligpolitikk, justispolitikk og landbrukspolitikk. I tillegg startet en gruppe arbeidet med kjønns- og familiepolitikk, uten å komme i mål. De endelige forslagene som fremmes for landsmøtet er 9

11 vedtatt av landsstyret etter oppsummering av høringsrunden. Disse forslagene ble gjort kjent for lagene den 2.februar, og har utløst noen få endringsforslag. Landsstyret har orientert fortløpende om arbeidet i gruppene, høringsrunden og videre prosedyre fram mot landsmøtet. Noen få medlemmer har likevel levert programforslag til landsmøtet som faller utenfor den vedtatte prosessen. Disse er orientert om at forslagene ikke blir behandlet på landsmøtet. Det vises til vedlegget for ytterligere saksframstilling. Votering: Vedtektene fastslår at arbeidsprogrammet vedtas med vanlig flertall. Landsmøtet tar først stilling til følgende generelle vedtak. Deretter behandles de 4 programkapitlene ett i gangen. Det anbefales at hvert kapittel debatteres samles før votering starter. I tillegg til foreliggende endringsforslag og dissenser, kan det voteres punktvis på enkeltpunkt. Av hensyn til effektiv tidsbruk må delegatene levere en liste over hva man ønsker punktvis votering på til møteledelsen før votering starter. Landsstyrets forslag til generelt vedtak: Landsstyret får fullmakt til gjøre redaksjonelle tilpasninger av programtekster vedtatt under landsmøtet 2011 slik at de formmessig passer inn i arbeidsprogrammet Sosial- og boligpolitikk Justispolitikk Landbrukspolitikk Utenrikspolitikk Lokalpolitisk program Vedlegg 10 Landsmøtet 2010 gjorde følgende vedtak: 1) Landsmøtet ber landsstyret opprette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til felles lokalpolitisk program til bruk ved valget ) Programmet skal bestå av ca 4 hovedsaker som kan utfylles av lagene hver for seg. Hovedsakene forplikter også partiets sentrale ledelse i valgkampen. 3) Komitéen skal bestå av aktive medlemmer fra lagene, velger selv sin leder, og kontakter LS ved behov. 4) Det organiseres høring i partiet i tiden Deretter presenterer gruppen sitt endelige forslag. Lagene leverer så sine siste endringsforslag innen 6 uker før landsmøtet. Det åpnes ikke for tilleggs-/endringsforslag under selve landsmøtet. 10

12 Gruppens leder skriver: En gruppe bestående av Harald Nissen, Seija Nissinen Klaveness, Vibeke Julsrud, Bernt Gjelsten og Christian Grorud [leder] har arbeidet med et forslag til fire lokalpolitiske saker for MDFG, med mandat fra MDGs landsstyre og landsmøte. I arbeidets siste fase har Seija Nissinen trukket seg, og John Hille har erstattet henne. Et forslag fra gruppen har vært ute til høring hos lokallagene siden november 2010, og vi har mottatt to høringsuttalelser, fra Nordstrand og Levanger. Gruppen har ikke valgt å endre hovedtrekkene i sin innstilling, men har redusert antall saker til fire, i tråd med mandatet. Vi har også tatt bort saksnummereringen, for å understreke at de fire sakene ikke er prioritert innbyrdes, dessuten gjort noen mindre endringer i teksten på to av dem. Gruppen har ikke oppfattet det som en del av mandatet å gjøre de fire sakene ferdig til offentliggjøring, med slagord, ingresser og annet innhold som er innrettet hovedsakelig for kommunikasjon utad. Vi har derfor begrenset vårt arbeid til en kort presentasjon av fire saker/saksområder, supplert med enkle analyser og begrunnelser. I denne saken har ikke landsstyret gjort noen forhåndsvurdering. Saken fremmes for landsmøtet slik den kommer fra arbeidsgruppen. Det er kommet inn 1 endringsforslag etter at gruppens endelige versjon ble presentert den 2.februar, slik at det foreligger 5 saker å velge mellom. I utgangspunktet var målet å lande på 4 hovedsaker, men landsmøtet står fritt til å foreslå alle 5 eller færre saker. Som gruppen selv skriver nedenfor, er hensikten her ikke å vedta formelle programtekster, men å velge 4 hovedsaker med noe tilknyttet argumentasjon, som rettledning for hvilket fokus partiet nasjonalt skal ha i valgkampen. Lagene står fritt til å bruke disse sakene eller ikke. Dermed legger vi ikke opp til noen vidtgående politisk debatt om innholdet i hver av sakene på landsmøtet. Landsmøtet velger følgende 4 saker som retningsgivende hovedsaker i valgkampen 2011: 7.3. Prinsipprogram, språkvask Vedlegg 11 Vedtektene regulerer hyppigheten av programrevisjoner. Landsmøtet 2010 gjorde slikt vedtak: Landsmøtet set ned ein programkomite, ledet av Marie Aukrust og supplert av landsstyret i etterkant av landsmøtet, som skal stå for ei utelukkande redaksjonell omvøling av prinsipprogrammet som vert lagd fram for landsmøtet Framlegget skal der anten vedtakast eller avvisast som heilskap. Landsmøtet slutter seg til de redaksjonelle endringene som er gjort i prinsipprogrammet. 11

13 7.4. Prinsipprogram, neste revisjon Vedtektene regulerer hyppigheten av programrevisjoner. Neste revisjon av arbeidsprogrammet blir i 2012 med vedtak på landsmøtet 2013 (dette følger stortingsvalgsyklusen). Når vi nå har hatt (deler av) arbeidsprogrammet oppe 3 år på rad, er det fordi vi ikke hadde kapasitet til å skrive og behandle vårt første arbeidsprogram i komplett versjon i Revisjon av prinsipprogrammet er ikke tidfestet i vedtektene, men sier noe om prosedyren: Prinsipprogrammet revideres når foregående landsmøte har bestemt det og nedsatt programkomité for dette formålet. Revisjon av prinsipprogrammet bør ideelt sett verken kollidere med valgår eller revisjon av arbeidsprogrammet. MDG er imidlertid i sterk vekst, og med mange nye medlemmer kan det være rimelig med en noe hyppigere revisjon av prinsipprogrammet enn hva som er vanlig blant de etablerte partiene. Da partiet innførte delingen i arbeids-/og prinsipprogram i 2009, sto vi overfor to overordnede måter å gjøre denne delingen på: Et kortfattet og generelt prinsipprogram med tekstrikt arbeidsprogram, eller et mer detaljert prinsipprogram med arbeidsprogram kun som handlingspunkter uten argeumenterende tekst. Som kjent landet vi da på det siste. Den viktigste fordelen med dette er at de 4-årige revisjonene av arbeidsprogrammet blir enkle og effektive. Ulempen er at et detaljert prinsipprogram i noe større grad låser mulighetene ved revisjon av arbeidsprogrammet. 1) Landsmøtet ber om at landsstyret oppretter en arbeidsgruppe for revisjon av prinsipprogrammet. Arbeidet skal starte høsten 2011, med sikte på arbeid gjennom 2012 og vedtak på landsmøtet ) Gruppen presenterer utkast og tar imot innspill fra partimedlemmene undervegs, og presenterer sitt endelige forslag ) Det organiseres formell høring i partiet i tiden Deretter presenterer landsstyret sitt endelige forslag innen Lagene leverer så sine siste endringsforslag innen 6 uker før landsmøtet Det åpnes ikke for tilleggs-/endringsforslag under selve landsmøtet. 4) Revisjonen skal ta sikte på en vesentlig nedkorting av dagens prinsipprogram, slik at det gir tilstrekkelige rammer for utforming av arbeidsprogram for flere stortingsperioder fremover. 12

14 Sak 8: Diverse saker Medlemskap i Norges sosiale forum (NSF). Arne T Eriksen: Miljøpartiet De Grønne opprettholder medlemskap i Norges sosiale forum. Landsmøtet legger til grunn at MDG fremdeles skal være tilknyttet NSF, men overlater til landsstyret å vurderer fra år til år i hvilken grad man har kapasitet til å delta aktivt Ny visuell profil for MDG. En selvinitiert gruppe har arbeidet med forslag til ny visuell profil for partiet. Gruppen ba landsstyret om mandat våren Landsstyret gjorde slikt vedtak: Landsstyret har fått en forespørsel fra en gruppe enkeltmedlemmer på det sentrale Østlandet som ønsker å arbeide med et mulig forslag vedrørende partiets logo og profil. De ønsker å starte arbeidet med en analyse av hvilke konsekvenser et eventuelt profilbytte vil ha for partiet, både økonomisk, arbeidsmessig og kommunikasjonsmessig. Landsstyret har ingen innsigelser mot at dette arbeidet settes i gang, og mener at en slik analyse er et fornuftig sted å starte. Landsstyret viser imidlertid til LMs vedtak om at LM ikke vil prioritere et arbeid med grafisk profil på nåværende tidspunkt, og ber gruppen ha tidl. arbeid med partiets logo og profil i mente i sitt arbeid. Landsstyret oppfordrer gruppen til å inkludere medlemmer i andre deler av landet som måtte ha interesse for arbeidet. Prosjektgruppens forslag til vedtak: Landsmøtet slutter seg til Prosjektgruppens anbefaling av ny visuell profil for MDG. Begrunnelse: Miljøpartiet De Grønne (MDG) har siden 1987 vært representert i en rekke kommunestyrer og fylkesting. Vi er nå i kraftig vekst og har i løpet av den siste tiden mangedoblet medlemsantallet. I lokalvalget i 2011 håper og tror vi, at vi skal gå mot et gjennombrudd i en rekke kommuner og fylker, deriblant Oslo og Bergen. For å kunne trekke til oss de velgergrupper som kan sikre oss plass i et flertall kommuner rundt omkring i Norge, ser vi et økende behov for en fornying av vår kommunikative plattform, både i uttrykk og innhold. Dels for å kunne romme endringer i partiets medlemsmasse men også for å møte de utfordringer med hensyn til synlighet og gjenkjennelighet. MDG er et parti som utfordrer mennesker og politisk dagsorden. Miljø er en hjertesak, men MDG står også for en helhetlig politikk. Denne bredden og holistiske tankegangen mener vi mangler fotfeste i dagens visuelle utrykk, og derfor kan MDG således oppleves unødig snevert, et parti for de spesielt interesserte. Dagens visuelle profil oppleves generisk? assosiasjonene til partisymbolet er mange, og derfor blir resultatet at profilen mangler fokus og målrettethet. Et partisymbol er også et kommunikativt verktøy som strekker seg for de uinnvidde. I den prosjektgruppen som er nedsatt; med representanter fra Akershus, Oslo, Bergen og Trondheim finnes den faglige kompetansen for å lande et slikt prosjekt på best mulig måte. Når prosjektgruppen i tillegg har funnet de økonomiske midlene til å finansiere et slikt prosjekt mener vi at det ikke finnes noen hindringer for å fatte vedtak om en forandring av partiets visuelle profil. 13

15 A) Landsmøtet viser til vedtektsendring som delegerer ansvar for endring av visuell profil til landsstyret. [Forutsetter at vedtektsendring er gjort]. B) Landsmøtet legger til grunn at dagens profil fungerer tilfredsstillende og at den har brei oppslutning blant partiets medlemmer. Landsmøtet vil derfor ikke prioritere en ny revisjon av profilen nå. [Forutsetter vedtektsendring ikke gjort] Landsstyret: Retningslinjer for ekstern kommunikasjon. Landsmøtet 2010 gjorde slikt vedtak: 1) Landsmøtet ber om at landsstyret sammen med sin kommunikasjonsgruppe utarbeider klare retningslinjer for prosedyrer for ekstern kommunikasjon. [Ordet prosedyrer kom til under landsmøtet]. 2) Retningslinjene blir å anse som rådgivende etter vedtak i landsstyret. 3) Retningslinjene skal vedtas endelig av landsmøtet 2011, evt i vedtekts form, og blir da forpliktende for partiets medlemmer. Landsstyret har behandlet og vedtatt et slikt forslag, og vurderer det slik at dette ikke egner seg som vedtekt i og med den bør-pregede teksten. Landsstyret fremmer på denne bakgrunnen følgende som intern resolusjon: Retningslinjer for prosedyrer for ekstern kommunikasjon 1. Som hovedregel bør det være lokal- eller fylkeslagsleder, valgt(e) talsperson(er) og/eller eventuelle folkevalgte som uttaler seg på vegner av partiet. I valgkampen kommer kandidater til folkevalgte verv i tillegg. 2. Mediautspill, leserinnlegg o.l. på vegner av partiet bør diskuteres og klareres med styret i lokaleller fylkeslaget så fremt dette er praktisk mulig. Dette gjelder særlig i saker som er potensielt kontroversielle innad i partiet. 3. Når du kommuniserer et budskap på vegner av partiet må dette være i tråd med partiets program. 4. Trenger du hjelp, støtte eller råd kan du ta kontakt med partiet nasjonalt. Landsmøtet vedtar Retningslinjer for prosedyrer for ekstern kommunikasjon slik de foreligger Landsstyret: Klargjøring av forholdet mellom MDG, GU og GS. Landsmøtet ber landsstyret initiere en grundig gjennomgang av forholdet mellom MDG, Grønn Ungdom og Grønne Studenter med sikte på vedtektsendringer i de tre organisasjonene i

16 Vedlegg 12 Sak 9: Valg 9.1. Valg Valgkomiteen har innstilt kandidater i forhold til dagens vedtekter. Dette må justeres med evt benkeforslag hvis styringsstruktur mm er endret tidligere i møtet. Endelig voteringsopplegg for valget presenteres derfor etter at sak 6 er avsluttet. Det er åpent for benkeforslag fram til votering. Ved alle valgene gjelder dagens vedtekter slik: 7.9: Valgbare til sentrale verv er medlemmer av Miljøpartiet De Grønne, Grønn Ungdom eller Grønne Studenter, så sant de har gitt sitt samtykke og har har betalt kontingent for inneværende og foregående år. 14: Ingen representant kan sitte i noe utvalg eller noen komitè i mer enn 6 år sammenhengende. Intet medlem kan ha mer enn 3 verv i sentrale utvalg og komiteer samtidig. Alle utvalg og komiteer skal om mulig ha minst 40% av hvert kjønn. Ved valg til landsstyret med vararepresentanter gjelder i tillegg: 8.1: Landstyret bør representere ulike holdninger blant medlemmene, og ulike landsdeler. 8.2: Medlemmer som representerer noe annet parti på lokalt eller nasjonalt nivå kan ikke velges til landsstyret. Landsmøtet kan gjøre unntak for denne bestemmelsen med 2/3 flertall Valg av landsstyre mm. Vedlegg Valg av kontrollkomitè. Vedlegg Valg av valgkomitè. Vedtektene legger nominasjon av ny valgkomitè til landsstyret. I år gjorde valgkomiteen likevel dette selv, ved et hendig uhell. Landsstyret la da opp til å slutte seg til denne innstillingen, men valgkomiteen trekte den rett før utsendingsfristen. Landsstyret har defor ikke rukket å reetablere en innstilling med den klarering dette ville kreve, og vil sørge for at en innstilling ligger klar til landsmøtet Sted for neste landsmøte Landsmøtet fastsetter sted for neste års landsmøte ( 7.8). Landsmøtet 2012 holdes i 15