Rapport 2010:10. Lokale ringvirkninger av havbruk i Lyngenfjorden. Inge Berg Nilssen og Per-Arne Emaus

Transkript

1 Rapport 2010:10 Lokale ringvirkninger av havbruk i Lyngenfjorden Inge Berg Nilssen og Per-Arne Emaus

2 Forsideillustrasjon: Larsbergbukta. Foto Inge Berg Nilssen

3 Tittel : Forfattere : Lokale ringvirkninger av havbruk i Lyngenfjorden Inge Berg Nilssen og Per-Arne Emaus Norut Alta - Áltá rapport : 2009:10 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Kystsoneplanutvalget i Lyngenfjorden/Storfjord kommune Inge Berg Nilssen De økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningene i det lokale næringslivet som følge av full produksjon i lakse- og torskekonsesjonene i Lyngenfjorden er i dette prosjektet beregnet i to alternativer. Beregningene er gjennomført som en lokal og regional kryssløpsanalyse ved hjelp av plan- og analysesystemet Panda. I kontinuitetsalternativet er det forutsatt full produksjon i de lakse- og torskekonsesjonene som i dag er gitt i konsesjonsområdet, mens vekstalternativet tar utgangspunkt i utvidelse til fem lakselokaliteter med 4MTB (maksimalt tillatt biomasse) og tre torskelokaliteter med 4MTB. Kontinuitetsalternativet gir en lokal verdiskaping fra oppdrettsaktiviteten beregnet til 37 millioner 2008-kr per år, med leveranseringvirkninger lokalt på8 millioner kroner og en ringvirkningssysselsetting på 9 sysselsatte. Vekstalternativet gir et påslag i verdiskaping fra oppdrett på 88 millioner kroner og økte ringvirkninger på 15 millioner kroner, med en ringvirkningssysselsetting på 19 personer etter en treårig opptrappingsperiode med investeringeer i sjø og slakteanlegg for torsk. Virkningene i Nord-Troms for øvrig, i form av slakting og ringvirkninger, er også beregnet. Emneord : Havbruk Lokale ringvirkninger Lokal kryssløpsanalyse Dato : november 2010 Antall sider : 29 + vedlegg Pris : Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010

4

5 Innhold Sammendrag Bakgrunn og forutsetninger Utviklingen i oppdrettsnæringen Generelt om markedsutviklingen Oppdrettsnæringens betydning for andre næringer nasjonalt Oppdrettsaktivitet i Lyngenfjorden Metode Beregningsforutsetninger Referansebaner. Basisår Verdikjedene Beregningsforutsetninger for kontinuitetsalternativet og vekstalternativet Beregningsresultater lokale ringvirkninger i Lyngenfjordregionen lokale ringvirkninger to alternativ Kontinuitetsalternativet Leveranser og verdikjede i kontinuitetsalternativet Lokal verdiskaping i oppdrett og lokale ringvirkninger kontinuitetsalternativet Produksjon i oppdrett og ringvirkningsproduksjon Årsverk og sysselsetting i oppdrettsaktiviteter og lokale ringvirkninger Lokale ringvirkninger i Lyngenfjordregionen Vekstalternativet Forutsetninger for vekstalternativet Verdiskaping i oppdrett og lokale ringvirkninger vekstalternativet Investeringer, vekstalternativet Produksjon i oppdrett og lokale ringvirkninger i vekstalternativet Årsverk i slakting og samlede lokale ringvirkninger Totale sysselsettingseffekter begge alternativ... 21

6 2 7 Regionale ringvirkninger i Nord Troms forøvrig Nord Troms som analyseregion Virkninger av kontinuitetsalternativet i Nord Troms for øvrig Kontinuitetsalternativet virkninger for verdiskaping og produksjon i Nord Troms for øvrig Årsverksvirkninger i resten av Nord Troms av kontinuitetsalternativet Vekstalternativet Verdiskapings og produksjonsvirkninger Årsverksvirkninger i resten av Nord Troms av vekstalternativet Næringsstrategier for å øke lokal verdiskaping basert på oppdrettsnæringen Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen Lokal andeler av skattleggingen av verdiskapingen i oppdrett Vedlegg Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

7 1 Sammendrag De økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningene i næringslivet lokalt som følge av full produksjon i lakse og torskekonsesjonene i Lyngenfjorden er i dette prosjektet beregnet i to alternativer. Lyngenfjorden er avgrenset som planområdet for kystsoneplanen for området, det vi si kommunene Lyngen, Kåfjord Gaivoudna og Storfjord med sjøarealer. I det ene alternativet kontinuitetsalternativet har vi beregnet virkningene av full produksjon i de konsesjoner som i dag er gitt i Lyngenfjorden, de direkte virkningene av oppdrettsaktiviteten og de lokale ringvirkningene, målt i verdiskaping, produksjon, årsverk og sysselsetting. I det andre alternatet vekstalternativet har vi tatt utgangspunkt i full produksjon ved en økning av konsesjonsgrunnlaget til fem lokaliteter med maksimalt tillatt biomasse (4MTB) for matfiskproduksjon av laks og tre lokaliteter med maksimalt tillatt biomasse (4MTB) for matfiskproduksjon av torsk. Vi legger til grunn en optimal og lønnsom aktivitet der problemer knyttet til yngelproduksjon, sykdom og markedspriser forutsettes å være løst. I tillegg har vi beregnet de regionale ringvirkningene i resten av Nord Troms (kommunene Karlsøy, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen). Ringvirkningene i denne regionen vil i hovedsak komme som følge av slakting avledet av oppdrettsvirksomheten i Lyngenfjorden. Beregningene er gjennomført som en lokal og regional kryssløpsanalyse ved hjelp av plan og analysesystemet Panda. Beregningene er basert på at de to alternativene representerer avvik fra en referansebane basisalternativet for økonomisk aktivitet i Lyngenfjorden og Nord Troms. En forutsatt eksportmarkedspris (sløyd og hodekappet) for laks på kr 32,25 per kilo og en eksportmarkedspris på torsk på kr 26,83 i 2008 kroner ligger til grunn for verdiskapingsberegningene. Ved en lavere eller høyere pris og uendret kostnadsnivå i produksjonen, vil verdiskapingen i den direkte oppdrettsaktiviteten bli høyere eller lavere enn det vi har beregnet, mens ringvirkningene av verdiskapingen blir uendret. Alle kronebeløp i denne rapporten er i faste 2008 kroner. I kontinuitetsalternativet forutsetter vi en årlig produksjon fra Lyngenfjorden av laks på 9360 tonn og torsk på 1000 tinn. I vekstalternativet forutsetter vi en økning fra nivået i basisalternativet med i overkant av tonn per år (totalt tonn) for laks og en økning med tonn torsk (totalt tonn) med de samme forutsetninger om lønnsomhet, tilgang på yngel og sykdomsfravær som i kontinuitetsalternativet. I vekstalternativet forutsetter vi også oppbygging og drift av et torskeslakteri i Skibotn og større investeringer i sjø. Kontinuitetsalternativet gir en lokal verdiskaping (produksjon fratrukket produktinnsats) fra oppdrettsaktiviteten på 37 millioner 2008 kr per år fordelt med 34 millioner på full produksjon i eksisterende laksekonsesjoner og 3 mill kroner fra full produksjon i eksisterende torskekonsesjoner. De direkte og indirekte ringvirkningene som skapes som følge av at leveransene fra lokale aktører til aktiviteten forplanter seg videre i form av økt etterspørsel fra næringslivet i Lyngenfjorden, er beregnet til å representere en lokal verdiskaping på 8 millioner kroner per år. Aktivitetsverdiskapingen er basert på en beregnet produksjonsverdi før slakting på 176 mill kr for laks Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

8 2 og 17 mill kr for torsk. Leveransene genererer en lokal ringvirkningsproduksjon i næringslivet i Lyngenfjorden på 17 mill kr per år, som er grunnlaget for de lokal ringvirkningene i form av verdiskaping. De lokale andelene av leveransene til produksjon og vedlikeholdsinvesteringer er anslått med grunnlag i to kilder. Den ene er justerte tall for leveranseandeler i oppdrettsnæringen fra næringsfordelte leveranseundersøkelser for Troms og fylkesfordelt nasjonalregnskap for Troms fordelt på næring, og brutt ned til regionnivå. Dette er supplert med opplysninger om faktiske lokale leveranser til eksisterende oppdrettsaktivitet i Lyngenfjorden, som er den andre kilden. De største lokale leveransene er forutsatt å komme fra metall og plastindustri, varehandel og andre tjenestenæringer. Anslagene for lokale leveranser kan være beheftet med usikkerhet. Den direkte sysselsettingen i oppdrettsaktivitetene er estimert til å være 10 årsverk innen lakseoppdrett ved full produksjon og 4 årsverk i torskeoppdrett ved full produksjon. Med gjennomsnittstall for sysselsatte per årsverk i næringen i Troms, gi dette en sysselsetting på til sammen 19 personer. Ringvirkningene er beregnet til 9 sysselsatte i regionen, som hver utfører et fullt årsverk. Sett i forhold til beregnet verdiskaping kan ringvirkningene målt i årsverk muligens være noe underestimert. Noe av dette kan muligens tilskrives at beregningsmodellen ikke fanger opp mindre endringer i brøkdeler av årsverk i små næringer i en så vidt liten analyseregion som dette. Årsverksvirkningene forutsettes å avta utover i beregningsperioden som følge av forventet produktivitetsutvikling (færre årsverk per produsert enhet). Oppdrettsaktiviteten i Lyngenfjorden gir også effekter i resten av Nord Troms, i hovedsak som følge av at slakting er forutsatt å finne sted henholdsvis i Skjervøy og Karlsøy kommune for laks og torsk. Verdiskapingen i denne aktiviteten er beregnet til 17 millioner kroner. Ringvirkningene som følge av leveranser fra resten av Nord Troms til oppdrettsaktiviteten i Lyngefjorden er beregnet å representere en verdiskaping der på 1,5 millioner kroner mens ringvirkningene av slakting er beregnet til 1,2 millioner kroner. I vekstalternativet har vi forutsatt en lokal fordeling av leveransene etter næring tilsvarende som i kontinuitetsalternativet, men at de lokale leveransene øker proporsjonalt med produksjonsøkningen. Vekstalternativet gir etter en treårig opptrappingsperiode et beregnet påslag i verdiskaping i oppdrettsaktivitetene på 80 millioner kroner per år, fordelt med 64 millioner kroner på matfiskproduksjon av laks og 16 millioner kroner på matfisk, basert på en økning i produksjonsverdi på 440 millioner kroner for laks og 98 millioner kroner for torsk. I tillegg kommer en verdiskaping i slakting beregnet til 8 millioner kroner. Samlet gir dette økte lokale ringvirkninger i Lyngenfordområdet som følge av lokale leveranser beregnet til 15 millioner kroner. I vekstalternativet er det også forutsatt investeringer i forflåter, flytekrager og notposer, forankring og båter på til sammen 30 millioner kroner per år og investering i slakteanlegg på til sammen 20 millioner kroner fordelt over samme tidsperiode. For investeringene i sjø har vi forutsatt at relativt store andeler kan leveres lokalt. Ringvirkningene av investeringene er beregnet til 8 millioner kroner i verdiskapning per år i investeringsperioden. Påslaget i årsverksinnsats i vekstalternativet er estimert til 11 årsverk i lakseoppdrett, 4 årsverk i torskeoppdrett, som samlet gir sysselsetting til 19 personer. I tillegg kommer 10 årsverk i torskeslakteri, som på grunn av at aktiviteten er sesongpreget forutsettes å gi sysselsetting til 20 Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

9 3 personer første år etter opptrappingsperioden. Ringvirkningene er beregnet til 16 årsverk som tilsvarer et sysselsettingspåslag på 19 personer. Også her kan årsverksringvirkningene være noe underestimerte sett i forhold til verdiskapingsringvirkningene. Sysselsettingseffektene er forutsatt å avta noe utover i beregningsperioden som følge av produktivitetsendringer. Vekstalternativet medfører en økt verdiskaping i slakting av laks i resten av Nord Troms beregnet til 21 millioner kroner per år ved full kapasitet, med tilhørende ringvirkninger på 2 millioner kroner. I tillegg er ringvirkningene i resten av Nord Troms fra leveranser til oppdrett i Lyngenfjord beregnet til 2 millioner kroner i verdiskaping. Dette gir 27 nye årsverk i slakting av laks og til sammen 4 ringvirkningsårsverk. Det er to næringsstrategier som kan følges for tilrettelegging av større lokale ringvirkninger i Lyngenfjorden. Den ene er tilrettelegging og stimulering av utvikling av leverandørnæringene i området, den andre er å etablere mer nedstrøms aktivitet i oppdrettsverdikjeden, som slakting, i området. Når en ser ut over det lokale, skaper havbruksnæringen betydelige ringvirkninger i andre næringer på nasjonalt nivå i form av verdiskaping og sysselsetting. Ulike former for å øke den lokale andelen av beskatningen av næringen har vært på den politiske dagsorden de senere årene. Fra 2009 har det vært åpnet for at kommunene kan utskrive eiendomsskatt på de fysiske oppdrettsanleggene i sjø. Dette vil imidlertid kunne svekke konkurranseevnen for de deler av næringen som er en oppstartsog utviklingsfase, og som sliter med lønnsomheten, som torskeoppdrettsnæringen. Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

10 4 Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

11 5 1 Bakgrunn og forutsetninger Norut Alta er engasjert av kystsoneutvalget for Lyngenfjorden for å utrede økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkninger av oppdrettsvirksomhet i Lyngenfjorden Denne rapporten omfatter en utredning av regionale og lokale ringvirkninger av oppdrettsaktivitet i de tre kommunene i kystsoneplansamarbeidet i Lyngenfjorden; Lyngen, Storfjord og Kåfjord Gàivuona. En hovedforutsetning som vi har lagt til grunn er at beregningene av ringvirkninger er basert på en utvikling med normal og lønnsom produksjonsaktivitet med fullt uttak av biomassen innenfor de krav om bærekraftighet og produksjonsuttak som følger av de rammebetingelser som myndighetene legger. Det innebærer at vi har lagt til grunn produksjonsbetingelser uten de problemer næringen på generell basis har slitt med den senere tiden, som luseproblematikken, fiskesykdommer, rømning og for torskeoppdrettsnæringens vedkommende problemer med stabil og lønnsom yngelproduksjon og lave produktpriser. Sannsynligheten for og de økonomiske virkningene av slike produksjonsavvik er vanskelig å estimere og kvantifisere, og risikovurderinger knyttet til dette må foretas separat i en helhetlig vurdering av oppdrettsnæringens fremtid i Lyngenfjorden. Mulige effekter av eventuell fortrengning av annen næringsvirksomhet, særlig fiskerivirksomhet, er heller ikke vurdert i denne rapporten idet det ikke foreligger noen kvantifiserte størrelser for dette. Fiskerinæringen sysselsatte ved utgangen av personer i de tre kommunene i kystsoneområdet, en nedgang på 4 i forhold til året før. Ilandført kvantum torsk og torskearter i området var i tonn med en førstehåndsverdi på 2,3 millioner kroner. I tillegg var det dette året ilandført 270 tonn reker i Lyngen til en verdi av 7,3 millioner kroner. De samlede landingene fra fartøy hjemmehørende i de tre kommunene var imidlertid langt større, tonn torsk, torskearter, flatfisk og bunnfisk til en samlet verdi av 45 mill kr. i 2008, i hovedsak fra fartøy hjemmehørende i Lyngen. 2 Utviklingen i oppdrettsnæringen 2.1 Generelt om markedsutviklingen. Markedsprisene for laks har den siste tiden vært svært gode, samtidig som norske salgsvolumer har vært høye. Prisene har ligget på over 35 kroner kiloet i 2010 og opp på rundt 38 kroner høsten Det høye prisnivået henger sammen med fall i chilensk lakseproduksjon som følge av sykdomsproblemer, der norsk produksjon har kompensert for dette fallet. Chilensk oppdrettsnæring er i ferd med å bli friskmeldt og ventes å øke sin produksjon sterkt i tiden fremover. Etterspørselen etter sjømat og laks ventes imidlertid å øke, og det forventes at nye markeder, som Brasil (som vil kunne ta unna mye av gjenopphentingen av produksjon fra Chile), Kina og Russland vil vokse videre. Oppdrettsanalytikerne spår derfor høye priser i flere år framover, analytikerne i Nordea Markeds mener de ikke vil synke under 30 kroner de neste årene, mens DnBMarkeds analytikere ser for seg framtidige priser på mellom 27 og 29 kroner. 2 For torskeoppdrettsnæringen har særlig de to siste årene medført sterke tilbakeslag i forhold til den veksten som en så noen år tilbake. Dette henger sammen med flere faktorer, for lave markedspriser i 1 Fangststatistikk, Statistisk sentralbyrå 2 Fiskeribladet Fiskaren Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

12 6 forhold til produksjonskostnadene er en faktor, biologiske utfordringer særlig knyttet til yngelproduksjon er en annet, problemer med å få tilpasset en markedsoptimal slakting i lavsesong for villfanget torsk en tredje, som er knyttet til konkurransesituasjonen opp mot villfanget torsk, med i store trekk samme markedskanaler som villfisken, men høyere produksjonskostnader og marginalt produksjonsvolum, i tillegg til at en rekke andre fiskearter kan regnes som substitutter til torsken. 3 Like fullt har flere bransjeaktører tro på at de biologiske utfordringene og til dels markedsutfordringene vil være overkommelige, og at veksten vil ta seg opp igjen på lengre sikt. 4 Denne optimismen på lang sikt for næringen deles også i regjeringens nordområdesatsing. I strategidokumentet Nye byggesteiner i nord 5 viser regjeringen til at potensialet for fangst av villfanget fisk er nådd og at vi vil ikke se en vesentlig økning i verdens fangst av fisk i årene som kommer. Økt tilbud av sjømat må derfor komme fra økt produksjon i havbruksnæringen. Regjeringen peker videre på gode forutsetninger for torskeoppdrett i Nord Norge, med kaldt vann og mer tilgjengelig kystareal. I tillegg fremheves forskningsinfrastrukturen i Tromsø, med torskeavlsstasjon, havbruksstasjon og Kårvika forsøksstasjon for fiskesykdommer og spisskompetanse på anvendt forskning på torsk. 2.2 Oppdrettsnæringens betydning for andre næringer nasjonalt Oppdrettsnæringen er en betydelig eksportnæring. Samtidig er det en næring som også har stor betydning for næringslivet ellers. Ringvirkningsanalysen som Sintef Fiskeri og havbruk og Sintef Teknologi og samfunn har gjennomført for Fiskeri og havbruksnæringens landsforening 6 viser at verdiskapingen i verdikjeden i havbruksnæringen fra avl, stamfisk og settefisk til matfisk, slakting og foredling og grossistleddet i 2008 utgjorde 5,6 milliarder kroner som bidrag til BNP, mens de nasjonale ringvirkningene i annet norsk næringsliv målt som verdiskaping i bidrag til brutto nasjonalprodukt er beregnet til 10,8 milliarder kroner. I Sintefs ringvirkningsanalyse er det beregnet at hvert årsverk i havbrukskjedens kjerneaktivitet skaper rundt 1,7 årsverk i andre næringer i Norge totalt. Ringvirkningene på nasjonalt nivå er nærmere omtalt i kapittel 8. 3 Toften, Kjell: Oppdrettstorsk. Konkurransegrunnlag, marked og strategiske muligheter. Nofima Rapport 45/ ibid 5 Nye byggesteiner i nord Neste trinn i Regjeringens Nordområdestrategi. Departementene SINTEF Fiskeri og havbruk: Betydningen av fiskeri og havbruksnæringen for Norge i 2008 en ringvirkningsanalyse. Rapport SFH80 A Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

13 7 3 Oppdrettsaktivitet i Lyngenfjorden. Lyngenfjorden Storbukta Stigen Gourtesjouka Larsbergbukta Bergodden Bentsjordbukta Kartgrunnlag: Fiskeridirektoratet Figur 3 1 Oppdrettsaktivitet i Lyngenfjorden hver en maksimal tillatt biomasse på 4MTB, det vil si tonn hver. Lerøy Aurora AS produserer i dag laks i sjø på lokalitetene Gourtesjohka i Kåfjord Gàivoudna kommune og Arøyholmen i Lyngen kommune. I tillegg har Lerøy Aurora AS drift i Kjølmangen i Skjervøy kommune, som ligger utenfor kystsoneområdet for Lyngenfjorden. Selskapet disponerer også en lokalitet i Stigen på Lyngseidet, hvor de planlegger aktivitet fra Konsesjonene i Gourtesjohka og Arøyholmen omfatter For torskeoppdrett er det gitt til sammen seks konsesjoner på tre lokaliteter i Storfjorden, to lokaliteter, i Bentsjordbukt og ved Larsberg, hver med en konsesjon på 780 tonn MTB, og en lokalitet ved Bergodden med 4 konsesjoner på til sammen tonn maksimalt tillatt biomasse. Torskeoppdrettsproduksjonen, produksjon av matfisk fram til slakting basert på yngelproduksjon i i Reine i Lofoten, ble fram til sommeren 2010 drevet av Storfjord Torsk, heleid av Lofitorsk AS var et dårlig år for konsernet, og man lyktes ikke å tilføre ny kapital. Ny dårlig yngelproduksjon i 2010 medførte at Storfjord Torsk AS med mor og datterselskap begjærte oppbud i juni Driften er imidlertid videreført regi av Norfra AS på et lavt nivå basert på fisk stående i sjøen i, mens det søkes å finne nye løsninger for videre drift. Figur 3 2 Storfjord Torsk Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

14 8 4 Metode Ringvirkningsanalysen er gjennomført som en lokal og regional kryssløpsanalyse. En kryssløpsanalyse er en metode for systematisk analyse av det gjensidige avhengighetsforholdet mellom produksjonssektorene eller næringene i et område/region. Metoden baseres på en forenklet forutsetning om at det er proporsjonale sammenhenger mellom produksjonen av varer og tjenester og innsatsen av produksjonsfaktorer i de ulike næringene. Beregningene er gjennomførte ved bruk av plan og analysemodellen Panda, som er utviklet av Sintef Teknologi og samfunn til slike formål. I denne modellen er analyseenheten for sysselsetting kommunetall for sysselsetting i 50 næringer, mens produksjonstall, sluttleveranser og produksjonsparametre er baserte på fylkestall for disse 50 næringene fra leverandørundersøkelser og fylkesfordelt nasjonalregnskap, brutt ned til lavere regionnivå etter gitte regneregler. Norut Alta har foretatt noen justeringer av beregningsforutsetningene for produksjon, produktinnsats, produksjonsparametre og årsverk i basisalternativene basert på erfaringstall og historisk utvikling i næringene i regionen. 5 Beregningsforutsetninger 5.1 Referansebaner. Basisår 2008 Virkningene av opdrettsaktiviteten er beregnet som avvik fra utvikling i en referansebane for økonomisk utvikling basisalternativene på to regionnivåer, lokalt nivå (Lyngenfjord regionen) og regionalt nivå (Nord Troms). Basisår for disse referansebanene er Lyngenfjord regionen omfatter kommunene Lyngen, Kåfjord Gàivuodna og Storfjord. Resten av Nord Troms omfatter kommunene Karlsøy, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

15 9 Sysselsetting Lyngenfjorden, historisk og basisalternativ for beregninger 3000 Totalt antall sysselsatte Historisk utvikling Basisalternativ Offentlig sektor, historikk Offentlig sektor, basisalternativet Basisår Figur 5 1 Basisalternativ for Lyngenfjord regionen, sysselsetting i alle næringer Vi har forutsatt at de ulike aktivitetsalternativene ikke påvirker produksjonen i primærnæringene (jordbruk og fiske), bergverksnæringen og petroleumsnæringen i fylket. Framskrivingen av utviklingen i disse næringene er derfor holdt utenfor modellberegningene 7 Referansebanene er styrt av en forutsatt årlig vekst i forbruk i privat sektor på 1,7 prosent og en vekst i offentlig forbruk på 1,6 prosent per år på lokalt og regionalt nivå. Det er forutsatt produktivitetsvekst (økende produksjon målt i faste kroner per årsverk) i de fleste næringer Verdikjedene Verdikjeden fra matfiskproduksjon til eksportledd er illustrert i prinsippskisse på neste side. Kjerneaktivitetene i verdikjeden i figuren består av produksjon av matfisk (inkludert leveranser fra yngel/smolt), slakting og eksportledd. 7 Eksogent produksjonsstyrt utvikling med produktivitetsvekstforutsetninger. 8 For havbruksnæringen er det forutsatt en framtidig produktivitetsvekst på 1,6 prosent årlig. Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

16 10 Verdikjede fra matfiskproduksjon til eksportledd Produksjon av matfisk Slakting Eksportledd Leveranser (produktinnsats) Smolt/yngel For Drivstoff/båter Utstyrsvedlikehold Forsikring Lokale leveranser gir ringvirkninger lokalt Egen verdiskaping Kapitalslit Lønnskostnader Næringsskatter Driftsresultat Figur 5 2 Kjerneaktiviteter i verdikjede fra matfiskproduksjon til eksportledd Oppdrett av laks og oppdrett av laks kan grupperes i en verdikjede som figuren illustrerer. Lokale ringvirkninger omfatter direkte ringvirkninger i form av leveranser til kjerneaktivitetene og indirekte ringvirkninger som følge av at leveranseproduksjonen igjen krever underleveranser og lokal produksjon som forplanter seg gjennom den lokale økonomien gjennom den såkalte multiplikatorvirkningen. Produksjonsvirkningen av lokale leveranser til erstatningsinvesteringer er også inkludert her. Endret produksjonsaktivitet skaper også endringer i yrkesinntekten som igjen fører til endringer i konsumet. Denne induserte konsumeffekten er ikke tatt med her, idet resultatene av denne effekten er usikre for Lyngenfjord kommunene som følge av stor handelslekkasje i varehandel og bygg og anlegg til Tromsø regionen. I tillegg fører som nevnt ovenfor endret produksjon i matfisk leddet til endret avledet videre produksjon og ringvirkninger nedstrøms i verdikjeden til slakte og eksportørleddet. Produksjonen i slakteleddet og eksportørleddet er tilsvarende sammensatt av egen verdiskaping og lokale og eksterne leveranser (produktinnsats). I ringvirkningsberegningene har vi trukket fra leveransene fra foregående ledd i egen verdikjede (henholdsvis matfisk og matfisk og slakteleddet). Den direkte verdiskapingen er her definert som bruttoprodukt (produksjon fratrukket produksjonsinnsats, dvs. leveranser av varer og tjenester til produksjonen) og omfatter kapitalslit (innsats av investeringsvarer, regnskapsmessig kommer dette til uttrykk som avskrivninger), brutto lønnskostnader, næringsskatter og driftsresultat. Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

17 11 En forutsatt eksportmarkedspris (sløyd og hodekappet) for laks på kr 32,25 per kilo og en eksportmarkedspris på torsk på kr 26,83 i 2008 kroner ligger til grunn for verdiskapingsberegningene. Ved en lavere eller høyere pris og uendret kostnadsnivå i produksjonen, vil verdiskapingen i den direkte oppdrettsaktiviteten bli høyere eller lavere enn det vi har beregnet, mens ringvirkningene av verdiskapingen blir uendret. 5.3 Beregningsforutsetninger for kontinuitetsalternativet og vekstalternativet Beregningene er gjennomført i to alternativ som avviker fra en referansebane (basisalternativet) for økonomiske utvikling både på lokalt og regionalt nivå. De detaljerte beregningsforutsetningene er gjengitt i vedlegg. Kontinuitetsalternativet er basert på maksimal produksjon i de konsesjonene som i dag er gitt i planområdet, mens vekstalternativet forutsetter maksimal produksjon på nye matfiskkonsesjoner i planområdet, nærmere beskrevet i kapittel 6. 6 Beregningsresultater lokale ringvirkninger i Lyngenfjordregionen 6.1 lokale ringvirkninger to alternativ Produksjonen per årsverk er svært høy i havbruksnæringen, høyere enn i de fleste andre næringer. Det betyr at de lokale ringvirkningene av produksjonen i kjerneaktivitetene i havbruksnæringen er relativt lave målt i forhold til produksjonsverdien som oppdrettsaktiviteten representerer, mens årsverks og sysselsettingsringvirkningene er høyere. Den lokale verdiskapingen, som måles som produksjonsverdi fratrukket innsatsen av varer og tjenester i produksjonen er et bedre mål på de aktivitetsvirkningene og ringvirkningene enn de tilsvarende produksjonsverdiene. Vi har beregnet virkningene i to alternativer Kontinuitetsalternativet og Vekstalternativet. 6.2 Kontinuitetsalternativet Leveranser og verdikjede i kontinuitetsalternativet I kontinuitetsalternativet tar vi utgangspunkt i maksimalt uttak av biomasse i de oppdrettskonsesjonene som i dag er gitt i kystsoneplanområdet. For de to laksekonsesjonene har vi forutsatt en full årlig produksjon på tonn og for torskeoppdrettsnæringen har vi forutsatt en situasjon der yngel og sykdomsproblemene er løst og lønnsom drift med de prisforutsetninger vi har beskrevet foran. Vi har ut fra det tatt utgangspunkt i en produksjon på 1000 tonn torsk per år. For Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

18 12 kontinuitetsalternativet har vi beregnet virkningene ved å trekke produksjonsvirkningene fra produksjonsbanen til basisalternativet for økonomisk utvikling i næringslivet, ringvirkningene blir følgelig også beregnet som negative (med minus som fortegn) i dette alternativet. Det betyr at kontinuitetsalternativet kan tolkes ut som et uttrykk for den økonomiske og sysselsettingsmessige virkningen som næringen i dag har lokalt. I kontinuitetsalternativet har vi ikke forutsatt at matfiskproduksjonen medfører nedstrøms avledet virksomhet i form av slakting i planregionen, vi forutsetter at slakting foregår i andre deler av Nord Troms, som nå både for lakse og torskeoppdrett, og eksportørvirksomhet forutsettes i vesentlig grad å foregå ut fra Tromsø. Forutgiftene utgjør en stor del av leveransene både til lakse og torskeoppdrettsnæringen. Dette forutsettes importert til planregionen som tidligere, der en del av leveransene kommer fra Troms utenom Nord Troms. Torskeyngel forutsettes importert til regionen og fylket som ved tidligere produksjonsaktivitet, mens deler av smoltleveransene forutsettes å importeres til regionen fra andre deler av fylket Lokal verdiskaping i oppdrett og lokale ringvirkninger kontinuitetsalternativet Den lokale aktivitetsverdiskapingen ved full produksjon i de konsesjonene som er gitt i dag er beregnet til i størrelsesorden 34 millioner 2008 kroner for oppdrett av laks, og til 3 millioner kroner ved en årlig produksjon av 1000 tonn torsk (rund). Bakgrunnen for verdiskapingen er relativt lavere for torsk i forhold til produsert volum er at vi har forutsatt at torskeprisene ikke vil øke vesentlig utover det som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig lønnsomhet for kontinuerlig drift. Ringvirkningsverdiskapingen lokalt er beregnet til rundt 9 millioner kroner, basert på forutsatte lokale leveranseandeler på nær 7 prosent av produksjonsverdien både for produksjonen av laks og torsk. Lokale leveranser fra de ulike næringene i de tre kommunene i planområdet er anslått med utgangspunkt i opplysninger om faktiske lokale leveranser til disse aktivitetene, supplert med regionens beregnede andel av næringslivet i Troms leveranser til havbruksnæringen i fylket, (basistall fra plan og analysemodellen Panda) 9. 9 Panda tallene er justerte av Norut ut fra veksten i havbruksnæringen i fylket og dermed økende integrasjon med det øvrige næringslivet i fylket de senere årene Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

19 Verdiskaping i oppdrett og lokale ringvirkninger, kontinuitetsalternativet, Lyngenfjord kommunene Lyngen Kåfjord Gàivoudna Storfjord Millioner kroner (2008) Ringvirkninger av oppdrett Torsk Laks 50 Figur 6 1 Verdiskaping i oppdrett og ringvirkninger i Lyngenfjord regionen, kontinuitetsalternativet Verdiskapingen i oppdrettsaktivitetene, definert som bruttoprodukt (produksjon fratrukket produksjonsinnsats), er her beregnet ut fra forutsetninger om produksjonsvolum ved maksimal produksjon på dagens konsesjoner i planregionen, markedsprisforutsetninger på kr 32,25 for laks, kr 26,83 for torsk og enhetskostnader gjengitt i vedlegg 1. Ringvirkningsverdiskapningen er beregnet ut fra næringsfordelte produksjonsvirkninger lokalt fratrukket produktinnsats (beregnet ut fra gjennomsnittlige 21 % Verdiskaping, lokale ringvirkninger, fordelt på næring, Lyngenfjorden 10 % 1 % Primærnæringer/havbruk Næringsmiddelindustri produksjonsinnsatsandeler for de enkelte næringene 10 ). Den beregnede ringvirkningsverdiskapingen på 9 millioner kroner årlig fordeler seg på næringsgrener som vist i Figur % 6 % 12 % 29 % Mekanisk og plastindustri Annen industri Kraft og vann, bygg og anlegg Varehandel Andre tjenestenæringer Den næringsfordelte indirekte verdiskapingen, der mekanisk industri og plastindustri står for nær 30 prosent, fremkommer som en følge av at vi har forutsatt en relativ sterk lokal leveranseandel til vedlikehold og erstatningsinvesteringer. 10 Produksjonsinnsatsandeler for 38 næringsgrupper i Troms (de næringene som modellen beregner endogent) Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

20 14 Figur 6 2 Verdiskaping, lokale ringvirkninger fordelt på næring, kontinuitetsalternativet, Lyngenfjorden Produksjon i oppdrett og ringvirkningsproduksjon De markedsprisforutsetningene og forutsetningene om kostnader til slakting 11 og eksport som er lagt til grunn gir høy produksjonsverdi i matfiskleddet for lakseoppdrett. Produksjonsverdien blir særlig høy i matfiskleddet fordi vi her har innlemmet forutgående produksjonsledd for smolt og settefisk i matfiskleddet som leveranser til produksjonen av matfisk. Høy produksjonsverdi gir også høye tall for egen verdiskaping på laksesiden. At vesentlige deler av leveransene ( produktinnsatsen) i form av for og smolt og yngel forutsettes importert til planregionen, medfører at ringvirkningene i Lyngenfjord regionen målt som produksjon blir relativt små. Oppdrettsproduksjonen ved full utnyttelse av dagens konsesjoner i planregionen er beregnet til 193 millioner 2008 kroner, (der produksjonen av laks utgjør hovedparten både som følge av størst volum og høyest produksjonsverdi), mens ringvirkningsproduksjonen er modellberegnet til 16 millioner 2008 kroner lokalt. Beregnet produksjon i oppdrett og ringvirkninger framkommer av Tabell 6 1. Tabell 6 1 Lyngenfjord regionen kontinuitetsalternativet, Produksjon i oppdrett og ringvirkninger Lyngenfjord regionen kontinuitetsalternativet Produksjon, mill kr per år Produksjon av laks 176 Produksjon av torsk 17 Produksjon, ringvirkninger Årsverk og sysselsetting i oppdrettsaktiviteter og lokale ringvirkninger Figur 6 3 og Figur 6 4 viser årsverks og sysselsettingsvirkningene av oppdrettsaktivitetene og ringvirkningene i Lyngenfjorden området.. For primæraktivitetene i havbruksnæringene har vi ikke forutsatt større investeringer ved videre drift ut over løpende erstatningsinvesteringer. En forutsatt sysselsetting på 19 personer i primæraktivitetene, tilsvarende 14 årsverk, gir sysselsettingsringvirkninger på 9 personer i fulle årsverk. At de direkte og indirekte årsverks og sysselsettingsvirkningene avtar ut over i beregningsperioden henger sammen med at vi har forutsatt en viss produktivitetsutvikling i de ulike næringene. 11 Basert på Lønnsomhetsundersøkelsene for matfiskproduksjon, Troms og Finnmark 2008, Fiskeridirektoratet Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

21 15 De modellberegnede årsverkstallene som følge av ringvirkninger er noe lave sett i forhold til beregnet verdiskaping, og kan være underestimert 12 Årsverk i oppdrett og lokale ringvirkninger, kontinuitetsalternativet, Lyngenfjorden ,0 9,9 9,7 9,6 9,5 9,4 9,3 9,1 9,0 8,9 kommunene Lyngen Kåfjord Gàivoudna Storfjord Sysselsatte ,0 3,9 3,9 3,8 3,8 3,7 3,7 3,7 3,6 3,6 8,0 8,0 8,0 8,0 8,0 8,0 8,0 9,0 9,0 9,0 Ringvirkninger av oppdrett Torsk Laks 25 Figur 6 3 Årsverk i oppdrett og lokale ringvirkninger, kontinuitetsalternativet, Lyngenfjorden Sysselsetting i oppdrett og lokale ringvirkninger, kontinuitetsalternativet for oppdrett, Lyngenfjorden kommunene Lyngen Kåfjord Gàivoudna Storfjord Ringvirkninger av oppdrett Sysselsatte Torskeoppdrett Lakseoppdrett 30 Figur 6 4 Sysselsetting i oppdrett og lokale ringvirkninger, kontinuitetsalternativet, Lyngenfjorden 12 Årsverk i 50 næringer rapporteres ut som heltall fra Panda modellen. For et så vidt lite analyseområde som Lyngenfjorden, og med en i regionaløkonomisk forstand relativ beskjeden utbyggings/nedbyggingsaktivitet, kan brøkdeler av årsverk i enkelte næringer bli borte under avrundingen. Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

22 Lokale ringvirkninger i Lyngenfjordregionen Vekstalternativet Forutsetninger for vekstalternativet I vekstalternativet forutsetter vi at oppdrettsaktiviteten øker i planområdet fra det nivået som er forutsatt allerede å ligge i kontinuitetsalternativet. Ringvirkningene av denne veksten vil da komme i tillegg til de virkningene som allerede forutsettes å ligge inne i kontinuitetsalternativet, og representerer en vekst i forhold til referansebanen i basisalternativet. I tillegg til de to 4MTB lokalitetene Gourtesjohka og Arøyholmen planlegger Lerøy Aurora AS drift på lokaliteten Stigen på Lyngseidet fra Selskapet har i innspill til Kystsoneutvalget også uttrykt interesse for konsesjoner på lokaliteter ved Kvitberget og Oksvik. Salmar Nord har også i innspill til kystsoneplanen pekt på lokalitet ved Rappgammen i Lyngen kommune som aktuell for konsesjonssøknad. Mens Storfjord Torsk var aktivt selskap ble det i innspill til kystsoneutvalget pekt på at dagens konsesjonsstruktur var ugunstig for rasjonell drift, og at selskapet så for seg en utvidelse til 3 lokaliteter, en ny 4 konsesjons lokalitet på Røykenes, en utvidelse av lokalitetene i Bentsfjord fra 1 til 4 konsesjoner og en utvidelse av lokalitetene ved Larsberg fra 1 til 4 konsesjoner, hver med maksimal tillatt biomasse på 4*780 tonn. For vekstalternativet har vi forutsatt en økning over tre år i årlig matfiskproduksjon av laks fra to til fem 4MTB lokaliteter,med en lokalitet i reserve, fra kontinuitetsalternativets 9360 tonn til tonn, en økning fra basisalternativet på i overkant av tonn. For vekstalternativet for torsk har vi forutsatt en økning fra kontinuitetsalternativets 1000 tonn til 5000 tonn, en økning på 4000 tonn i forhold til referansebanen over tre år, og med de samme forutsetninger om lønnsomhet, tilgang på yngel og sykdomsfravær som i kontinuitetsalternativet. I vekstalternativet har vi også forutsatt at det investeres i forflåter, flytekrager, notposer, forankring og båt for tre lokaliteter for laks, til sammen 66,6 millioner 2008 kroner over tre år og tilsvarende for torskeoppdrett for 23 millioner 2008 kroner (se Tabell 6 2). Videre har vi forutsatt at slakt av torsk flyttes til Skibotn, med bygging av nytt slakteri. Denne nedstrøms aktiviteten flyttes dermed inn i planområdet etter en treårig investerings og oppbyggingsperiode Verdiskaping i oppdrett og lokale ringvirkninger vekstalternativet Verdiskapingen i oppdrett i vekstalternativet er beregnet til 88 mill 2008 kr etter en opptrappingsperiode, inkludert en verdiskaping beregnet til 8 mill 2008 kr som følge at slakt av torsk forutsettes igangsatt i planområdet. De beregnede lokale verdiskapingsringvirkningene som følge av lokale leveranser til denne aktiviteten er beregnet til 15 mill 2008 kr. Forutsatte lokale leveranser til investeringer i sjø og slakteanlegg i opptrappingsperioden er beregnet å gi lokale verdiskapingsringvirkninger på 8 mill 2008 kr per år i tre år Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

23 17 Mill. kr. (2008) Verdiskaping i oppdrett og lokale ringvirkninger, vekstalternativet, Lyngenfjorden kommunene Lyngen Kåfjord Gàivoudna Storfjord Ringvirkninger av investeringer i sjø og slakteri Ringvirkninger av oppdrett Investering Torskeslakteri Torskeoppdrett, økt aktivitet 0 14 Lakseoppdrett, økt aktivitet Figur 6 5 Verdiskaping i oppdrett og lokale ringvirkninger, vekstalternativet, Lyngenfjorden Med leveranseandeler fra det lokale næringslivet til driftsaktivitetene som store trekk er forutsatt å være de samme som i kontinuitetsalternativet, men proporsjonalt økende med økende oppdrettsproduksjon, er den lokale ringvirkningsverdiskapingen beregnet til å fordele seg på samme måte på næringsgruppe som i kontinuitetsalternativet. Lokale leveranseandeler for produksjon av laks og torsk i sjø er forutsatt å være i underkant av 7 prosent av produksjonsverdien, mens lokale leveranseandeler for slakting av torsk er satt til 5 prosent av produksjonsverdien for slakting. Leveransene til slakting omfatter ikke leveranser av matfisk fra foregående ledd i verdikjeden. Verdiskaping, lokale ringvirkninger, fordelt på næring, Lyngenfjorden 21 % 10 % 1 % Primærnæringer/havbruk Næringsmiddelindustri Mekanisk og plastindustri 21 % 6 % 12 % 29 % Annen industri Kraft og vann, bygg og anlegg Varehandel Andre tjenestenæringer Figur 6 6 Verdiskaping. Lokale ringvirkninger fordelt på næring, kontinuitetsalternativet, Lyngenfjorden Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

24 Investeringer, vekstalternativet Forutsatte investeringer i vekstalternativet, fordelt over tre år er vist i Tabell 6 2. Tabell 6 2 Investeringer i vekstalternativet Vekstalternativet Investeringer totalt (mill 2008 kr) Torskeoppdrett Investeringer i sjø Totalt Forflåter 13,0 4,3 4,3 4,3 Flytekrager og notposer 4,0 1,3 1,3 1,3 Forankring 1,2 0,4 0,4 0,4 Båt 5,0 1,7 1,7 1,7 Sum 23,2 7,7 7,7 7,7 Lokal leveranseandel 37 % Slakteanlegg: Totalt Bygg og anlegg 8,0 2,7 2,7 2,7 Utstyr 8,0 2,7 2,7 2,7 Kai 4,0 1,3 1,3 1,3 Sum 20,0 6,7 6,7 6,7 Lokal leveranseandel 8 % Lakseoppdrett, tre lokaliteter 4MTB Investeringer i sjø Totalt Forflåte 39,0 13,0 13,0 13,0 Flytekrage og notpose 9,0 3,0 3,0 3,0 Forankring 3,6 1,2 1,2 1,2 Båt 15,0 5,0 5,0 5,0 Sum 66,6 22,2 22,2 22,2 Lokal leveranseandel 37 % For investeringene i sjø er det forutsatt at relativt store andeler kan leveres lokalt. For investeringer i slakteri legger vi til grunn at bygge og anleggsarbeidene i hovedsak leveres av entreprenører 2,3 % Indirekte lokale verdiskapingsvirkninger, investeringer, fordelt på næring, Lyngenfjorden 1,5 % 7,1 % Mekanisk og plastindustri utenfor regionen, mens det alt vesentlige av utstyret importeres. Dette gir en lokal ringvirkning særlig i verdiskaping i lokal plast og mekanisk industri, se Figur ,0 % 60,2 % Annen industri Kraft og vann, bygg og anlegg Varehandel Ringvirkningene av investeringene innebærer at de samlede ringvirkningene i oppbyggingsfasen blir i samme størrelsesorden som når produksjonsveksten er fullt opptrappet. Andre tjenestenæringer Figur 6 7 Verdiskaping, ringvirkninger av investeringer i vekstalternativet, fordelt på næring Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

25 Produksjon i oppdrett og lokale ringvirkninger i vekstalternativet Lokal ringvirkningsverdiskaping som følge av oppdrettsaktivitetene er beregnet ut fra lokal ringvirkningsproduksjon på i størrelsesorden 26 millioner kroner. Produksjonen i oppdrett er utregnet tilsvarende som for kontinuitetsalternativet. Samme resonnement som i kontinuitetsalternativet gjelder for den høye produksjonsverdien for oppdrett av laks. Produksjonstallene etter opptrappingsperioden fordelt på lakseoppdrett, oppdrett og slakting av torsk og lokal ringvirkningsproduksjon er gjengitt i Tabell 6 3. Tabell 6 3 Lyngenfjord regionen kontinuitetsalternativet, produksjon og ringvirkninger Lyngenfjord regionen vekstalternativet etter opptrapping Produksjon, mill kr per år Produksjon av laks 440 Produksjon av torsk 98 Slakting av torsk 15 Produksjon, ringvirkninger Årsverk i slakting og samlede lokale ringvirkninger Årsverkene i verdiskapingen i lakseoppdrett i vekstalternativet er beregnet til rundt 12 årsverk som med gjennomsnittlig sysselsetting per årsverk i næringen gir 15 sysselsatte. For torskeoppdrett med forutsatt lavere verdiskaping per årsverk gir verdiskapingen 4 årsverk og 6 sysselsatte. Markedsoptimal slakting av torsk tilsier at slakting er en sesongaktivitet med topp i sommer / høstsesongen. Årsverksvirkningene av denne aktiviteten gir derfor høy sysselsetting i denne perioden. Forutsatt produktivitetsvekst vil sysselsettingen avta noe ut over i beregningsperioden med konstant produksjonsnivå. Sysselsettingseffektene som følge av ringvirkningene i vekstalternativet er beregnet til 19 sysselsatte på 16 årsverk. I opptrappingsperioden er de lokale ringvirkningene som følge av investeringsaktivitetene beregnet til 10 sysselsatte lokalt. De modellberegnede tallene for ringvirkningsårsverk er noe lave sett i forhold til beregnet rinvirkningsverdiskaping, og kan være underestimert Se fotnote 12 Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

26 Årsverk i oppdrett og lokale ringvirkninger, vekstalternativet, Lyngenfjorden kommunene Lyngen Kåfjord Gàivoudna Storfjord Sysselsatte Ringvirkninger av investeringer i sjø og slakteri i Lyngenfjorden Ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden investeringer slakteri Torskeslakteri Torskeoppdrett, økt sysselsetting Lakseoppdrett Figur 6 8 Årsverk i oppdrett og lokale ringvirkninger, vekstalternativet, Lyngenfjorden Sysselsetting i oppdrett og lokale ringvirkninger, vekstalternativet, Lyngenfjorden kommunene Lyngen Kåfjord Gàivoudna Storfjord Sysselsatte Ringvirkninger av investeringer i sjø og slakteri i Lyngenfjorden Ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden investeringer slakteri Torskeslakteri Torskeoppdrett, økt sysselsetting Lakseoppdrett, økt sysselsetting Figur 6 9 Sysselsetting i oppdrett og lokale ringvirkninger, vekstalternativet, Lyngenfjorden Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

27 Totale sysselsettingseffekter begge alternativ Havbruksnæringen har hatt en svært sterk produktivitetsvekst og har høy verdiskaping per sysselsatt. Samtidig har Lyngenregionen heller ikke lokale leverandører av de store innsatsfaktorkomponentene i produksjonen, som yngel /smolt og fór, i tillegg til at nedstrøms aktivitet i verdikjeden i dag foregår utenfor regionen. Dette medfører at sysselsettingen som følge av ringvirkningene og de avledede aktivitetene er relativt små. Verdiskapingen i denne næringen er imidlertid stor i regionen. Samtidig har regionen en høy og voksende andel offentlig sysselsatte og har behov for styrking av næringsgrunnlaget i privat sektor. Figur 6 10 viser framskrevet samlet sysselsetting i regionen i kontinuitetsalternativet og vekstalternativet som avvik fra referansebanen i basisalternativet. Sysselsetting Lyngenfjorden, historisk og beregningsalternativer 3000 Totalt antall sysselsatte Historisk utvikling Basisalternativ Kontinuitetsalternativ Vekstalternativ Offentlig sektor, historikk Offentlig sektor, basisalternativet Basisår Figur 6 10 Samlet sysselsetting i Lyngenregionen, historisk, basisalternativ og beregningsalternativer 14 7 Regionale ringvirkninger i Nord Troms forøvrig 7.1 Nord Troms som analyseregion Vi har gjennomført tilsvarende beregninger for kontinuitetsalternativet og vekstalternativet med utgangspunkt i en referansebane (basisalternativ) for økonomisk og sysselsettingsutvikling i hele Nord Troms. Beregningsforutsetningene for dette basisalternativet er i hovedtrekk sammenfallende med beregningsforutsetningene for basisalternativet for Lyngenfjord regionen. Jo større analyseregionen er, desto større vil som regel ringvirkningene være, idet leveranser kan kjøpes fra et mer differensiert næringsliv. Sysselsettingen i Nord Troms samlet 15 er nær tre ganger så 14 Historisk sysselsetting korrigert for brudd i tidsserien i 2005 etter definisjonsendringer i SSB. Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden

28 22 stor som sysselsettingen i de tre kommunene i Lyngenfjord regionen. Når vi gjennomfører beregningene der også de øvrige kommunene i Nord Troms inngår, vil i tillegg virkningene også omfatte slakting som nedstrøms aktivitet og de ringvirkningene dette gir i tillegg. 7.2 Virkninger av kontinuitetsalternativet i Nord Troms for øvrig Kontinuitetsalternativet virkninger for verdiskaping og produksjon i Nord Troms for øvrig Verdiskapingsvirkningene av kontinuitetsalternativet de øvrige kommunene i nordtroms er rundt 20 millioner 2008 kr, fordelt med 17 millioner på slakting og det resterende som ringvirkninger av leveranser til Lyngenfjord aktivitetene og slakteriaktiviteten. 0 Verdiskaping i oppdrett og ringvirkninger, kontinuitetsalternativet, resten av Nord Troms kommunene Karlsøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen 5 Millioner kroner (2008) ,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjord Ringvirkninger av slakting Slakting 25 Figur 7 1 Verdiskaping i oppdrett og ringvirkninger i resten av Nord Troms. Næringsmessig fordeler ringvirkningsverdiskapingen seg her med halvparten fra industri, 20 prosent fra havbruksnæringen (dette er ringvirkning av aktivitetene i Lyngenfjord) og det resterende fra kraft og vann, bygg og anlegg og andre tjenestenæringer. 15 De øvrige kommuene i Nord Troms er Karlsøy, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Norut Northern Research Institute, Alta Áltá

29 23 Regionale ringvirkninger, verdiskaping, kontinuitetsalternativet med slakting, fordelt på næring, Resten av Nord Troms 10 % 11 % 20 % Primærnæringer/havbruk Næringsmiddelindustri Mekanisk og plastindustri 10 % 14 % Annen industri 22 % 13 % Kraft og vann, bygg og anlegg Varehandel Andre tjenestenæringer Figur 7 2 Verdiskaping, ringvirkninger i resten av Nord Troms av oppdrett i Lyngenfjorden og slakting, fordelt på næring Ringvirkningene målt i verdiskaping er beregnet ut fra en oppdrettsproduksjon med slakting i Nord Troms på 210 mill kroner og ringvirkninger beregnet til 18 millioner kroner. Fratrukket den lokale produksjonen i Lyngenfjord og de lokale virkningene blir da de regionale virkningene for de fire resterende kommunene i regionen 27 millioner kroner i slakteproduksjon og 6 millioner i ringvirkningsproduksjon, fordelt med 4 millioner kroner i ringvirkninger fra oppdrett i Lyngen og 2 millioner kroner i ringvirkninger av slakteaktiviteten, se Tabell 7 1. Tabell 7 1 Resten av Nord Troms kontinuitetsalternativet, direkte og indirekte produksjon Nord Troms forøvrig kontinuitetsalternativet Produksjon, mill kr per år Slakting 27 Ringvirkninger av slakting 2 Indirekte produksjon, aktivitet i Lyngenfjord Årsverksvirkninger i resten av Nord Troms av kontinuitetsalternativet Slakteaktivitetene i Nord Troms for øvrig i kontinuitetsalternativet er beregnet til å utgjøre rundt 20 årsverk. Ringvirkningene av dette utgjør 1 2 årsverk, mens ringvirkningene av aktivitetene i Lyngenfjorden utgjør 2 3 årsverk. Også her er de modellberegnede ringvirkningsårsverkstallene er noe lave sett i forhold til beregnet verdiskaping, og kan være underestimert Se fotnote 12 Lokale ringvirkninger av oppdrett i Lyngenfjorden