NORDEN. Shabana Rehman. magasinet. Portrettet: Politikerne svarer: Partienes Norden-planer

Transkript

1 magasinet NORDEN Nr Politikerne svarer: Partienes Norden-planer Portrettet: Shabana Rehman Vennskapstreff på Lillehammer Fra tillitsvalgtkonferansen på Schæffergården 02/2013 1

2 LEDER Norden i endring ALDRI HAR VERDEN vært i så stor og hurtig endring som i dag. Informasjonsteknologien minsker avstandene, bygger ned grenser, endrer markedene og skaper muligheter for direkte og øyeblikkelig kontakt mellom enkeltmennesker verden over. Folk flytter, og kulturer møtes. Dette skjer over hele verden, også i de nordiske landene. Historien har vist oss at møter mellom kulturer dessverre ofte har ført til konflikt, men den har også vist oss at der hvor møtet mellom kulturer skjer fredelig, skapes ny dynamikk, vekst og kulturell utvikling. Norden har alltid, i større eller mindre grad opp gjennom historien, blitt påvirket av kulturer utenfra. Byggeskikk, klesdrakter, litteratur eller politisk styresett i Norden har alltid båret preg av internasjonal, først og fremst europeisk, innflytelse. For Norge har de mest fremgangsrike epokene av vår historie vært når kontakten med utenverdenen var størst. I dagens Norden skjer kulturmøter på mange plan. Våre studenter og skoleungdommer reiser mer ut og studerer i andre land, vi har et internasjonalisert næringsliv, vi reiser mer på ferie eller studiereiser, og ikke minst vi får mange nye landsmenn fra alle deler av verden. Kultur er ikke noe statisk fenomen. De som er opptatt av å finne det genuint norske eller nordiske, vil nok streve litt med det. For meg er svaret enkelt. Nordisk kultur er det som skjer mellom mennesker i Norden til enhver tid. Når vi bygger nytt Munch-museum med en av verdens fremste arkitekter, ja så blir det en del av norsk kultur, selv om arkitekten er aldri så spansk. Det viktige med kulturen er ikke opprinnelsen, men at den gir oss som borgere gode rammer for å fungere godt sammen. At vi som enkeltmennesker har gode rammer for å utvikle oss som mennesker gjennom hele livet, og gjennom trivsel og vekst bidra med det beste i oss selv inn i de fellesskapene vi er en del av. For alle land i verden også de nordiske er en av de fremste utfordringene for morgendagen å legge til rette for at våre møter med andre kulturer skal bli til inspirasjon, vekke nysgjerrighet og bidra til nytenkning og omstillingsevne. Det å lykkes i dette er Nordens viktigste suksesskriterium for å møte morgendagen med ny vekst som gir grunnlag for å opprettholde vår velferd og de nordiske samfunnskvalitetene vi alle ønsker å bevare. OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 3/2013 kommer ut i slutten av september. Frist for innlevering av materiell er 15. august PÅ FORSIDEN: Shabana Rehman. Foto: Kagge forlag Les portrettet på side 12. UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: foreningen@norden.no Nett: ISSN: OPPLAG: 6000 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: espen@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 25. mai /2013

3 INNHOLD Leder 20 Demonstrasjonstoget 3 Innhold 24 Jobbintervjuet 4 Hva vil vi med Norden? 26 Nordisk musikkleir på Lillehammer 5 Karen Ellemann: Kærlighed for Norden 28 Fra tillitsvalgtkonferansen 6 Smått og stort fra Norden 30 Nytt fra våre lokallag 8 Partienes Norden-planer 32 Nordisk kryssord 12 Portrettet: Shabana Rehman 33 Medlemsinfo/innmelding 16 Olavsmesse på Færøyene 34 Nordisk medlemsbutikk 18 På vandring i imperiehovedstaden 36 Et dypdykk i Nordens arkiv 02/2013 3

4 AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE Hva vil vi med Norden? DEN ØKONOMISKE OG samfunnsmessige gevinsten ved økt nordisk samarbeid er enorm, men som lederen av Grensehinderforumet Ole Norrback pleier å si: Den politiske prisen ved å velge bort Norden er for lav. Det får altfor få konsekvenser å la være å ha en Nordenpolitikk, i forhold til hva manglende samarbeid faktisk koster menneskene som bor i Norden. DEBATTBOK OM NORDEN I stedet for å vente på dårligere økonomiske tider, da mer samarbeid blir tvingende nødvendig for våre små land, bør vi se på de mulighetene som ligger i et offensivt samarbeid i dag. Hva ønsker vi, og hva kan vi få til i et mer forpliktende nordisk fellesskap? Vår søsterforening i Sverige har sammen med tankesmia Global utmaning bidratt til den nordiske debatten denne våren, ved å utgi antologien Nordiska röster om Europas framtid. Her diskuterer 16 akademikere, politikere og skribenter sitt syn på Norden og Europas fremtid. FELLES OFFENTLIGHET Forfatteren og journalisten Göran Rosenberg, tidligere sjefsredaktør for tidsskriftet Moderna Tider og USA-korrespondent for SVT, skriver i sitt bidrag til antologien at noe avgjørende må stå på spill for at ideen om Norden som politisk fellesskap kanskje som føderasjon igjen skal bli interessant og relevant. I hvert fall må regjeringene oppfatte Norden som en del av løsningen på de utfordringene som hvert av de nordiske landene står overfor, skriver han. Rosenberg påpeker noe vi i Foreningen Norden lenge har etterlyst: en felles nordisk offentlighet. For ikke å bli låst fast i nasjonale særinteresser etterlyser han en arena hvor interesser kan konfronteres og samordnes, en åpen og demokratisk politisk prosess som kan erstatte det lukkede mellomstatlige diplomatiet som bidrar til å forsterke de nasjonale særinteressene. EN FLEKSIBEL FORBUNDSSTAT Medlem av Folketinget og tidligere nordisk samarbeidsminister i Danmark, Bertel Haarder, ser for seg et fleksibelt nordisk statsforbund og spør seg hvorfor vi ikke kan droppe mindreverdighetskompleksene i en tid hvor verden ser mot de nordiske landene med respekt og misunnelse. Haarder oppfordrer til at vi utvikler de nordiske fellesskaper som forskeren Johan Strang nylig har foreslått, og som var omtalt i forrige nummer av dette magasinet. Lad os på god pragmatisk vis lægge kræfterne sammen, når vi har fordel af det, og arbejde hver for sig, når det giver de bedste resultater: Et fleksibelt statsforbund, avslutter Haarder. FELLESNORDISK FINANSIERING AV PENSJONER En annen av de nordiske stemmene kommer fra Astrid Thors, riksdagsmedlem i Finland og tidligere minister for nordisk samarbeid. Hun mener vi bør være modige og finne nye nordiske løsninger. Når mobiliteten i Norden øker som aldri før, og unge mennesker gjerne flytter flere ganger i løpet av yrkeskarrieren, må reglene for pensjon og beskatning tilpasses denne virkeligheten. Thors foreslår å danne ett felles finansi- eringssystem for pensjoner og offentlige velferdsordninger. Dette er et område der stadig flere nordboere vil oppleve grensehindre i årene fremover. Hun påpeker at en felles finansiering er en logisk konsekvens av at vi har et felles arbeidsmarked og et stadig mer sammenflettet Norden. MER SAMARBEID Felles offentlighet, forpliktende samarbeid og felles finansiering av trygd er viktige innspill i debatten om hvordan vi ønsker at Norden skal utvikle seg. Foreningen Norden bidrar til å vise folk og politikere at vi er mange som bryr oss om det nordiske perspektivet. Innsatsen på grasrotnivå er allerede godt i gang. I april inviterte Oslo lokallag norske politikere til debatt om Norden foran en fullsatt sal i Litteraturhuset, og en rekke Norden-medlemmer var i mai med på arrangementet Demonstrasjonstoget for å markere at vi trenger en nordisk transportplan. Halden lokallag tok imot toget på Halden stasjon, der orkestermusikk og kortreist nordisk mat rammet inn Norden-appellene. I august skal Arendal lokallag ha stand under det politiske loppemarkedet Arendalsuka, og Sørum lokallag inviterer til debatt om nordisk sikkerhetsog utenrikspolitikk senere i august. VI VISER AT VI VIL NOE MED NORDEN! FOTO: STUDIO VEST / JOHAN 4 02/2013

5 AKTUELT I NORDEN Vores forhold til Norden er et kærlighedsforhold Medens forholdet til Europa mere er et fornuftsægteskab, sagde Karen Ellemann i sin takketale efter valget som ny landsformand i Foreningen Norden Danmark. TEKST: PREBEN SØRENSEN Vores forhold til Europa er præget af fornuft det er et fornuftsægteskab. Vores forhold til Norden er et kærlighedsforhold. DNA et i Foreningen Norden er, at kendskab giver venskab, sagde folketingsmedlem, fhv. minister Karen Ellemann, da hun gik på talerstolen under stort bifald, efter valget som ny formand for Foreningen Norden i Danmark. Hun takkede for tilliden og for valget samt citerede et digt af Benny Andersen, inden hun gav tilhørerne et indblik i, hvorfor hun er så begejstret for det nordiske samarbejde, og hvorfor hun ser sig selv som nordist. Det tog sin begyndelse hos Jens på Haugesundvej, hos Charlotte på Ekenæsvej og hos Peter på Ystadvej, opkaldt efter min fødebys venskabsbyer. Det startede ved venskabsbysamarbejdet i min skoletid med udveksling blandt eleverne, der var seriøs og målrettet nabosprogsundervisning masser af sang og så var der ferierne. Der var blåbærturene til Sverige og langrendsskiløb i Norge og så de helt, helt unikke vandreture til de norske fjelde om sommeren. Jeg har selv forsøgt at give disse værdier videre til mine børn med tilsvarende vandreture, selvom det kræver vedholdenhed, når nu en rejse til Miami kan gøres for det samme rejsebudget VIGTIGT AT HOLDE FOKUS Karen Ellemann satte derefter fokus på landsforeningens hovedformål: At styrke og udvikle de nordiske folks samarbejde indadtil og udadtil med fokus på skole og uddannelse, kultur, ungdomsudveksling og venskabsbysamarbejde. Hun understregede at Foreningen Norden er en folkelig forening. Nabosprogsundervisningen har det ikke godt, så velkommen til Ny Nordisk Skole, men det skal være forpligtende og det er det faktisk også i dag, men de fælles mål Karen Ellemann blev valgt til ny formand for Foreningen Norden i Danmark. for denne del af undervisningen er blevet betragtet som kan stof ikke som pligt, og det er dér problemet ligger. Hun omtalte endvidere virksomheden i Nordisk Råd, som medlem af den danske delegation, og hilste Johan Strang-rapporten fra Center for Nordiske Studier velkommen med gode forslag til videreudbygning af virksomheden i rådet og i Nordisk Ministerråd. NORDISK MERVÆRDI Om den organisatoriske virksomhed i Foreningen Norden fremhævede Karen Ellemann, at målet må være at skabe nordisk merværdi. Blandt lokalafdelingernes opgaver må være at gennemføre erfaringsudveksling på tværs, fordi de netop har den direkte berøring med virkeligheden. Det er så vores opgave i det daglige arbejde at skabe begejstring om opgaverne og om hele det nordiske samarbejde. Hvordan skaber vi den branding et godt nordisk udtryk? Det handler om at gøre sig til. Hun var enig i Georg Møllers bemærkninger om, at flere ad-hoc udvalg på nationalt plan, kan være en god vej frem til at behandle idéer og gøre initiativer grydeklar og brugbare. I kender det fra møder, der har et starttidspunkt og et sluttidspunkt det hjælper på effektiviteten og fremdriften. Den nye landsformand sluttede: Jeg tror på, at vi når længst, hvis vi tør sætte målbare mål for den fælles indsats, hvis vi bl.a. tør sætte måltal for antallet af nye medlemmer, hvis vi tør sætte måltal for antallet af velbesøgte arrangementer, og hvis vi tør sætte måltal for antallet af presseklip. Jeg glæder mig til at komme rundt i landet og møde medlemmerne, for kendskab skaber venskab. 02/2013 5

6 SMÅTT OG STORT FRA NORDEN Nordens politiske loppemarkeder HVER SOMMER arrangerer svenskene et stort politisk folkemøte på Gotland. Tradisjonen startet i 1968 da Olof Palme talte fra et lasteplan nær kruttårnet i Almedalen, og siden da har Almedalsveckan vokst seg til å bli Sveriges største politiske møteplass. Seminarer, debatter, statsråder og stands fyller Almedalen også i år, fra 30. juni til 7. juli, og samtlige evenement er gratis og åpne for alle. Også Bornholm inviterer til tilsvarende arrangement i juni hvert år. I FJOR ADOPTERTE Norge ideen og arrangerte for første gang sin Arendalsuke. Arendalsuka skal være en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Arrangementet i 2012 ble en suksess og pågangen har vært enorm fra politikere, og organisasjoner som vil delta på årets Arendalsuke, som går av stabelen fra 7. til 13. august. Foreningen Norden kommer til å ha en stand i det som kalles Politisk gate og skal delta aktivt i de nordiske debattene i sørlandsbyen. Vel møtt til sommer, sol og politikk i Arendal! Les mer på Færøysk priskandidat Tapet mellom tidsaldrar er nye dikt utgitt på færøysk i 2012, og er forfatteren Jóanes Nielsens 17. bok. Han har gitt ut både diktsamlinger, skuespill, essays og romaner tidligere, og har blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris fem ganger. Det er han også nå, og mange er spente på om han skal bli den tredje færøyske forfatteren som får den høythengende prisen. Bestill boka på norsk (148 NOK+ porto) ved å sende en e-post til: foreningen@norden.no Emil 50 år Det er 50 år siden hele Nordens yndlingsrakkerunge, Emil fra Lønneberget, kom til verden. Foreningen Norden hyllet ham på bursdagen, 23. mai, med leserinnlegg i flere lokalaviser. Men feiringen er ikke over! Astrid Lindgrens Värld innvier i juni det nye området Katthult, som skal oppta hele kvadratmeter i den populære fornøyelsesparken i Vimmerby i Småland. Kongelig kvitter Den 21. mai 1813 ankom Prins Christian Frederik Norge. I mai 2013, nøyaktig 200 år etter sin ankomst begynte den danske tronarvingen å twitre om sine opplevelser i Norge. Han får god hjelp fra Riksarkivet, som tar utgangspunkt i prinsens dagbøker. Den ferske twitreren gir følgende beskrivelse av seg selv på det sosiale mediet: Tronfølger i Danmark-Norge, nylig utnevnt til stattholder i Norge av Frederik VI for å holde kontakten med Danmark i disse krigs- og nødstider. Følg ham gjennom året på twitter.com/chrfrederik 6 02/2013

7 SMÅTT OG STORT FRA NORDEN FOTO: ANDERS HANSER LYTT TIL: Sagmusikk fra sagaøya Musikerene i gruppa Amiina er kjent som strykerrekken til det populære bandet Sigur Rós, men lager også eksperimentell musikk på egen hånd. Med sag og andre interessante instrumenter har jentene reist rundt og holdt intimkonserter i islandske fyr. Resultatet er en spennende plate The Lighthouse Project som slippes i sommer. Skål for Danmark! Under hele Eurovisjonsarrangementet ble deltakerne servert Ny nordisk mat, laget av nordiske råvarer som rabarbra, lakris og hylleblomst. På menyen sto blant annet denne drinken i svært passende farger for vinnerlandet. Vi gratulerer danskene med seieren i Melodi Grand Prix og hever glasset! SPRUDLANDE EUROVISION DRINK Serveras i champagneglas 2 cl Hven Vodka 1 cl Flädersaft (hylleblomstsaft), koncentrat Några droppar färsk citron Mousserande vin Färsk rabarber Blanda direkt i glaset, rör om, fyll på med mousserande vin. Dekoration: En tunn skiva rabarber, helst från den röda sidan. Nytt ABBA-museum på Djurgården Det nya museet ger en helhetsbild av bandet, musiken och den osannolika framgång vi upplevde på 70- och 80-talet, något vi inte kunnat visa tidigare. Det blir som en upplevelsebaserad musikdokumentär som bjuder in bakom scenen såväl som på och framför den. Björn Ulvaeus, ABBA Alkoholfri versjon: Erstatt vodka med 1 cl rabarbrasaft (konsentrat) og bruk Club soda eller Mozell i stedet for musserende vin. Flere nye nordiske eurovisjonsoppskrifter finner du på: /2013 7

8 SAMARBEID I NORDEN Partienes Norden-planer Alle er enige om at nordisk samarbeid er en god ting, men hva vil egentlig de ulike partiene gjøre for Norden dersom de kommer til makten? Vi har stilt de syv største politiske partiene i Norge spørsmål om tre saker vi i Foreningen Norden anser som viktige, slik at du kan få en pekepinn i forkant av Stortingsvalget 9. september. 1. Hva er de viktigste grepene dere vil ta for å oppnå økt nordisk samarbeid og integrasjon dersom dere sitter i regjering etter valget? 2. På hvilken måte tenker partiet nordisk i saker som har med samferdsel og transport å gjøre? 3. Hvilke planer har dere for å bedre nabospråkopplæringen og -forståelsen i Norden? 1. DE NORDISKE LANDENE er våre nærmeste samarbeidspartnere, ikke minst når vi opptrer på den internasjonale arenaen. Vi har felles interesser innenfor demokrati, miljø og menneskerettigheter. Vi kommer til fortsatt å utvikle det nære forholdet Norge har til sine naboland innenfor Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og i internasjonale og overnasjonale organisasjoner hvor vi har felles interesser. Vi ser det også som naturlig å samarbeide i større grad enn nå på det forsvarspolitiske felt for å sikre best mulig ressursutnyttelse. 2. VI HAR NOK EN del å lære av hvordan andre nordiske land løser sine samferdsels- og transportutfordringer, ikke minst når det gjelder bygging av vei og jernbane mer helhetlig fremfor stykkevis og delt. For Venstre har det vært viktig å komme i gang med å oppgradere linjene mot Stockholm og Gøteborg/København som start på høyhastighetsbaner. Venstre vil også være en pådriver for nye og miljøvennlige transportløsninger i Nord-Norge, i samarbeid med våre naboland. 3. AT NORSKE ELEVER får lese nordiske tekster, ser vi på som en naturlig del av norskfaget, og er noe vi vil hegne om i forbindelse med de forestående endringene i faget. Videre er det viktig at vi har et godt samarbeid om film-, -teater, og fjernsynsproduksjoner slik at vi på denne måten jevnlig eksponeres for hverandres språk. 8 02/2013

9 SAMARBEID I NORDEN 1. FRP VIL BYGGE NED alle unødvendige grensehindre mot våre nordiske naboland. Vi vil samarbeide med de andre nordiske myndigheter i alle saker hvor det er til felles beste. Spesielt vil vi trekke frem samarbeid mot forurensing av Østersjøen, og redningskapasitet i Arktis. 2. FRP MENER AT samferdselsutfordringer ofte løses best på tvers av landegrenser, og i samarbeid med andre land. Det vil vi gjøre i alle tilfeller der hvor det er til felles beste. Vi vil trekke frem firefelts vei fra Kongsvinger til Riksgrensen, samt Intercitystandard inklusive dobbeltspor for tog helt til Kornsjö. 3. FRP LEGGER SÆRLIG vekt på basisfagene, og mener at å kunne godt norsk er en forutsetning for å utvikle videre språkforståelse. Videre mener FrP at undervisningen om både vår norske og vår fellesnordiske kulturarv og historie bør styrkes, og at kontakt mellom landene gjennom klasseturer, studieopphold og så videre bør oppmuntres ytterligere. I vår alternative transportplan, tar vi til orde for en Skandinavisk transportstrategi. INE MARIE ERIKSEN SØREIDE, HØYRE 1. HØYRE VIL LEGGE betydelig vekt på å intensivere arbeidet med å bygge ned grensehindre. Vi vil også bygge videre på det forsvars- og sikkerhetssamarbeidet som nå er under utvikling. For integrasjonen i Norden er kultursamarbeidet også sentralt. Vi vil også styrke satsingen på språksamarbeidet, her står tiltak for å bedre undervisningen av skandinaviske språk i skolen sentralt. Høyre er også opptatt av å legge til rette for mediesektorens muligheter for å bygge en felles nordisk offentlighet. Vi vil arbeide for å koordinere digitale løsninger best mulig samt arbeide for å fjerne de juridiske hindrene som i dag ligger innenfor åndsverkslovgivningen. 2. I VÅR ALTERNATIVE transportplan tar vi til orde for en skandinavisk transportstrategi. Vi ønsker at Norge gjennom dette også deltar i samarbeidet i Trans-European Transport Networks. Høyre merker seg i denne sammenheng flere interessante initiativer innenfor jernbanesektoren, eksempelvis høyhastighetsbane Oslo København, Meråkerbanen og strekningen Narvik Kiruna. Også for de nasjonale planarbeidene for vei er det viktig med koordinering de nordiske landene imellom. 3. DET VIKTIGSTE ER oppfølgingen av dette i skolen. Her er det mye å ta igjen. Læreplanene er ganske gode, men vi må gjennom forskjellige stimuleringstiltak bidra til at nabospråkundervisningen faktisk finner sted. Høyre vil styrke dette arbeidet gjennom Nordisk Råds organer, slik som initiativer lik den nordiske språkkampanjen. Vi legger også stor vekt på Foreningene Nordens arbeid i denne sammenheng. Ny teknologi gjør det lettere å styrke tilgangen på gode læremidler. Vi vil støtte opp om arbeidet for å realisere en felles portal for film, og for videre utvikling av nettsteder som Norden i skolen /2013 9

10 SAMARBEID I NORDEN 1. DET ER VIKTIG MED et tett nordisk kultursamarbeid. Grensehindre er et annet viktig tema. Dessuten må det nordiske forsvars- og sikkerhetsarbeidet videreutvikles. Det er også viktig å effektivisere samarbeidet mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd slik at det parlamentariske engasjementet som kommer til uttrykk i Nordisk Råd, får en reell politisk effekt gjennom bindende politiske vedtak. Det er viktig å sikre at Nordisk ministerråd har en parlamentarisk forankring. 2. DET ER VIKTIG at Nordisk råds anbefalinger om at de nordiske regjerninger lager en nordisk transportplan følges opp. Vi må arbeide mer målbevisst med å utvikle forbindelsene mellom hovedstedene i Norden. Vi vil særlig nevne luftfarten. Innen luftfart er det i dag et godt samarbeid mellom Sverige og Danmark i utveksling av arbeidskraft og kompetanse. Norge må bli en mer integrert del av dette kompetansemarkedet, og vi må få et sterkere nordisk samarbeid for flysikringsvirksomheten. 3. DET ER MENINGSLØST at barneprogrammer på dansk og svensk blir dubbet i Norge. Vi støtter Foreningen Nordens landsmøtevedtak om å oppfordre tv-kanalene til ikke å dubbe barne-tv på dansk og svensk. Det nordiske kultursamarbeidet bidrar til å styrke den felles nordiske språkidentiteten. Nordisk kulturfond bør tilføres mer midler og gis høyere prioritet framover. 1. Hva er de viktigste grepene dere vil ta for å oppnå økt nordisk samarbeid og integrasjon dersom dere sitter i regjering etter valget? 2. På hvilken måte tenker partiet nordisk i saker som har med samferdsel og transport å gjøre? 3. Hvilke planer har dere for å bedre nabospråkopplæringen og -forståelsen i Norden? 1. SENTERPARTIETS UTGANGSPUNKT er at Norge bør være pådriver for utviklingen av det nordiske samarbeidet og bør søke å utvikle det så omfattende som våre nordiske naboer ønsker seg. Senterpartiet vil jobbe for å videreutvikle det nordiske samarbeidet innenfor områder som kultur, utdanning, internasjonalt fredsarbeid, økonomi og forsvar. De nordiske landene har valgt ulik tilknytningsform til EU og NATO, men bør i større grad utnytte sin deltakelse på de europeiske og globale arenaene til å fremme nordiske standpunkt. 2. VI ER SÆRLIG OPPTATT av å ha et godt samarbeid og god samhandling med de nordiske landene om jernbane. Dette gjelder for persontransport og ikke minst godstransport, der vi blant annet i nord har et samarbeid for å bedre den nødvendige infrastrukturen for gruvevirksomheten. Det er nødvendig med et tett samarbeid, blant annet med Sverige, for å kunne skipe mer gods på kjøl. Gøteborg havn er en stor omlastingshavn som er en viktig del av løsningen for at den videre godstransporten også kan skje via skip og ikke bare på trailere. 3. GJENNOM OPPLÆRINGEN I norskfaget skal elevene gjøres kjent med våre nabospråk slik at de kan forstå og gjøre seg kjent med tale og tekst på de nordiske språkene. Dette bør reflekteres i læreplanen og inngå som en del av hovedområdet Språk, litteratur og kultur /2013

11 SAMARBEID I NORDEN 1. VI VIL FÅ I GANG eit reelt samarbeid om transport, først og fremst jernbane og grønn transport. Vi vil vidareføre og styrke dagens samarbeid innan forsking og styrke samarbeidet om forsking og forskingsinfrastruktur i nordområda. Vi vil styrke samarbeidet om fred og tryggleik. 2. VI MEINER NORDEN bør starte eit offensivt samarbeid innan jernbaneutbygging og utvikling av materiell for nordiske forhold, samt satse på felles strekningar som Oslo Gøteborg og Ofotbana. Vidare må vi lage felles planar for viktige transportkorridorar. 3. VI VIL VIDAREUTVIKLE samarbeidet om nordisk litteratur og legge til rette for at litteratur på dansk og svensk blir brukt på originalspråket i norsk skole. Vi vil legge vekt på at elevane får forståing av og ser verdien av språkleg mangfald i språkopplæringa. Satsing på kontakt og utveksling av ungdom mellom de nordiske landene er viktig. MARIT NYBAKK, ARBEIDERPARTIET 1. ARBEIDERPARTIET VIL FORTSETTE sin sterke satsing på nordisk samarbeid. Det gjelder på regjeringsplan, mellom parlamentarikere og gjennom organisasjoner som for eksempel Foreningen Norden. Arbeiderpartiet vil forsterke innsatsen på den fellesnordiske tilnærmingen til utenriks-, forsvars- og beredskapsspørsmål og arbeider aktivt for å sikre at de 13 forslagene i den såkalte Stoltenbergrapporten blir gjennomført. Forsterket innsats for å bygge ned grensehindre og derved legge forholdene bedre til rette for et felles nordisk arbeidsmarked er et annet prioritert område. 2. ET VIKTIG MÅL ER å få utarbeidet en felles nordisk strategi for arbeidet med utvikling og investeringer i transportinfrastruktur på sjø og land av felles nordisk interesse. På sosialdemokratisk initiativ er det truffet viktige samferdselspolitiske vedtak i Nordisk Råd om blant annet Ofotbanen og bedring av forbindelsene mellom de mest folkerike delene av Norden som Oslo Gøteborg København og Oslo Stockholm. 3. BEDRING AV SPRÅKFORSTÅELSEN i Norden er et prioritert område. Satsing på kontakt og utveksling av ungdom mellom de nordiske landene, er viktig. Oppfordring til utveksling av TV-programmer ikke minst for barn og ungdom økt vekt på kunnskap om andre nordiske språk i undervisningen samt kulturformidling er virkemidler for å styrke den nordiske språkforståelsen. Opprettelsen av en egen nordisk barnebokpris fra høsten 2013 understreker den politiske viljen til å satse på dette viktige området. 02/

12 PORTRETTET: SHABANA REHMAN Komikeren, skribenten, tekstforfatteren og debattanten Shabana Rehman Gaarder, eller Shabana Rehman, som hun fortsatt har som artistnavn, er norskpakistansk, med en glød for det nordiske og en sterk tro på alle menneskers rolle som verdensborgere. (Foto: Helge Carlsen/NRK) Med glød for det nordiske Jeg er dypt takknemlig for samarbeidet, varmen og kjærligheten jeg får fra et nordisk publikum, uansett hvor jeg opptrer i verden, sier Shabana Rehman i et intervju om kultur, identitet, sterke kvinner, traumet etter 22. juli og om Eckhart. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 12 02/2013

13 PORTRETTET: SHABANA REHMAN Verken kultur eller identitet er stillestående begreper. Vi må tørre å tøyse litt og leke litt med dem... den lokalhistorien jeg formidler kunstnerisk fra scenen, ikke er fra Karachi, men fra Holmlia i Oslo. Den er så lokal at den er internasjonal! sier Shabana Rehman Gaarder. MÅ KJENNE HVERANDRES HISTORIER Komikeren, skribenten, tekstforfatteren og debattanten Shabana Rehman Gaarder, eller Shabana Rehman, som hun fortsatt har som artistnavn, er norsk-pakistansk, med en glød for det nordiske og en sterk tro på alle menneskers rolle som verdensborgere. Verden har en kulturarv, og vi må kjenne hverandres historier. Mens vi konsumerer internasjonal kultur gjennom mediene, må vi også kjenne de nordiske arketypene, mytene og eventyrene, men også kulturkampen, kvinnekampen og de menneskelige dramaene som nordiske forfattere og kunstnere har formidlet. Dette gjelder for alle. For kvinner med innvandrerbakgrunn gir slik kunnskap dessuten en viktig nærhet, både språklig og kulturelt, til den kulturen barna deres er blitt en naturlig del av. Men det gir også noe til dem. De blir sett ved å se. Slik fungerer kulturspeilet, sier hun, og når Shabana Rehman sier noe, har hun lett for å få folk til å lytte. SHABANA REHMAN har hun opplevd at komedien og tragedien er tett sammenkoblet. Dermed har hun også sett de store mulighetene som ligger i å bruke humor for å belyse det som er vanskelig og krevende. Kulturkonflikter, for eksempel. Shabana er opptatt av identitet, men ikke av selvhøytidelighet. Hun vil at vi skal være oss bevisst hvem vi er og hvor vi kommer fra, samtidig som vi skal tørre å leke litt med identitetsfølelsen vår. Verken kultur eller identitet er stillestående begreper. Vi må tørre å tøyse litt og leke litt med dem. Lidelsen oppstår når vi opptrer unaturlig, når vi forsøker å stoppe livets vekst. Kultur og identitet er slike vekster som hele tiden blomstrer, spirer og gror, og slik må det være. Hva betyr kulturelt mangfold for deg? Jeg er mer opptatt av indre vekst, og indre mangfold. Mitt indre persongalleri er blitt så frodig, kreativt, skapende og rikt nettopp fordi jeg kan hente medisin og inspirasjon fra flere kulturer, karakterer, og så mye mer som setter sjelen fri. Det er som å kunne se verden gjennom flere teleskoper. Verden er ny hver dag, og du er hjemme i verden hver dag, sier Shabana. Jeg har opptrådt for utenriksstasjoner, i sjømannskirker, for utvandrede nordmenn og for nordmenn på ferie. Og for svensker og dansker også! Enten det har vært i Hollywood, Jakarta, Brisbane, København eller Helsingfors, har jeg blitt møtt med varme og begeistring. I USA ble journalistene og arrangørene forundret over hvorfor så mange nordisktalende kom for å se denne pakistanske kvinnen. Det var ganske morsomt å høre. Nå er det jo slik at Å TØYSE MED DET ALVORLIGE Shabana Rehman karakteriseres som kontroversiell, nyskapende, kraftfull, bevegende, morsom og modig. I 15 år har hun vært standupkomiker og performanceartist. Men budskapet hennes forsvinner ikke i det øyeblikket hun går av scenen. Hun har fått Fritt Ords Pris og den danske Trykkefrihedsprisen, og hun har skrevet bøker, kronikker, kommentarer og tekster som har satt spor etter seg. Shabana har stått åpent fram om volden og overgrepene hun ble utsatt for av en tidligere kjæreste, og den jobben hun måtte gjøre for å komme seg gjennom det som et helt menneske. På alle livets områder EN RØVERDATTER OG EN SJØRØVERDATTER Shabana har selv lest seg godt inn i den nordiske litteraturen. Hun har studert nordisk ved Universitetet i Oslo og er blitt tilstrekkelig kjent med de store klassikerne, og hun er en nordisk kulturbruker og kulturskaper. Allerede som barn fant Shabana noen av sine store favoritter i den nordiske litteraturen. Både Ronja Røverdatter og Pippi er en del av mitt indre galleri fra barndommen. Jeg synes de var fantastiske og fascinerende. Mitt barndoms rike bestod dessuten av hinduistisk og norrøn mytologi som ble konsumert i forskjellige versjoner, enten det /

14 PORTRETTET: SHABANA REHMAN samfunn. Det er fra denne posisjon hun kan kritisere imamer og tvangsekteskap, men også den vestlige kjønnsmoral og kvinnesyn. I det stemmerettsjubileumsåret vi er inne i, har Shabana Rehman følgende budskap til kvinner i Norge og Norden: Vi må huske hvorfor vi er kommet så langt som vi er, og samtidig ta likestilling som en selvfølge! Og hun fortsetter: Det viktigste er å ikke godta en reversering av likestilling, særlig ikke når det gjelder reduseringen av kvinner som individer. Et fritt demokrati krever mer årvåkenhet. Særlig er tenåringsjenter utsatt. Jeg er ikke opptatt av moral, men av etikk i alt fra seksualiseringen av kroppen i tabloider til verbal trakassering og ytringsfrihet. Som medlem av kvinnepanelet i 2010 ledet av Loveleen Brenna, fikk jeg innsikt i at mer makt og innflytelse til dyktige kvinner ikke nødvendigvis er det samme som mindre trakassering rettet mot dem. Dette gjaldt kvinner uansett bakgrunn, sier Shabana. Dokumentarfilmen Shabanas valg, som ble vist på NRK i 2010, er regissert av Shabanas ektemann, Martin Gaarder. (Foto: Mimsy Møller/Dagsavisen/Samfoto) var gjennom Bollywood, eller ved at Trymskvida ble satt opp på barneskolen og jeg fikk spille Frøya. Jeg har opplevd, og opplever fortsatt, dette mangfoldet som en stor berikelse, sier hun. Med sin flerkulturelle bakgrunn ønsker Shabana å presisere at hun er en samtidsstemme, ikke innvandrerkvinnenes representant. Det er viktig. Jeg har min stemme som kritiker og debattant, og snakker ikke for en gruppe. Jeg skulle imidlertid ønske at mange innvandrerkvinner hadde større tro på at deres stemme teller. De må tørre å tro på at de sitter på store ressurser som Norge og deres egne etterkommere trenger og venter på. På den måten kan de øke livsgleden sin, og livsgleden hos hverandre. Det trenger de all støtte til, sier Shabana. OPPFORDRING TIL NORDISKE KVINNER Da Francis Sejersted skulle overrekke Fritt Ords Pris til Shabana Rehman, sa han blant annet følgende: Hun har med en selvfølgelig autoritet insistert på selv å velge sin identitet som ung kvinne i et moderne TRØST ETTER 22. JULI Shabana Rehman virker hundre prosent modig i alt hun gjør, enten det er å fortelle om hverdagsvirkelighet fra Holmlia, beskrive kulturkonflikter eller løfte på en mullah. Er det noe som gjør henne redd? Mennesker som handler i flokk og vold. Det gjør meg livredd. Under den lange 22. juli-rettsaken i Oslo i fjor sommer skrev Shabana kommentarer for NRK. Hun mener vi bærer på et nasjonalt traume etter tragedien i Oslo og på Utøya. Vi har forandret oss. Vi startet med å bearbeide det grusomme på den vakreste måten vi kunne, gjennom rosetogene, men ennå står det mye igjen. For meg var den sterkeste trøsten, hvis jeg skal kalle det det, å besøke Utøya en vårdag. Det skrev jeg om i artikkelen Utøya kaller. Det var medisinsk. Og fortsatt trenger vi trøst. Kanskje i en hel generasjon. Vi trenger hverandre, sier Shabana. Hva gjør deg glad? Alle som tar ting med godt humør, som er modige ved å vise tillit, selv om den blir brutt, svarer Shabana. NY KJÆRLIGHET Det som gjør henne spesielt glad, er barn og dyr. Det siste som gledet meg så sterkt at 14 02/2013

15 PORTRETTET: SHABANA REHMAN Shabana Rehman har i en lengre periode hatt tilholdssted i Brooklyn, New York, men bor for tiden i Norge. Hun turnerer nå internasjonalt med forestillingen For Konge og Fedreland i nasjonens tjeneste. (Foto: Thomas Nilsson/VG) tårene trillet ja, jeg tutet var forestillingen Fargespill under Festspillene i Bergen. Barn og unge fra hele verden danset sammen med norske barn, alle kledd i sine fineste klær. Jeg syntes det var så sterkt å se alle disse guttene og jentene danse livets dans, og se livsgleden deres og fargespillet. Det var autentisk. Fritt for frykt, fordommer og klisjeer. Det var liv og sann glede! Og så fint at de kunne framføre det for en fullstappet Grieghall. De fikk det store publikummet de fortjente, og det gjorde meg i strålende humor, forteller hun. At Shabana nevner dyr høyt opp på listen over det som gleder henne mest, er neppe en tilfeldighet. Hjemme venter polarhunden Eckhart, en ivrig samojed-valp som er oppkalt etter Eckhart Tolle. Tolle minner menneskene på å være til stede i nuet, og tro meg, med Eckhart i huset er det meget vanskelig å få til noe som helst annet enn å være til stede akkurat der og da. Han har åpnet enda et kjærlighetskammer hos meg. Jeg har gitt ham en egen Facebook-side der jeg kan dele hans gjøren og laden med flere. Eckhart er en gledesspreder. Han varmer og han er hundre prosent nordisk, bare så det er sagt, sier Shabana Rehman. Shabana Rehman Gaarder Født i Karachi i Pakistan i 1976 og flyttet til Norge i Utdannet ved American Comedy Institute og Universitetet i Oslo (nordisk grunnfag) Standupkomiker og tekstforfatter. Har markert seg både på scenen og i media, blant annet fordi hun tar opp kontroversielle, ofte tabubelagte temaer i innvandrermiljøet og fordommer mellom ulike kulturer i det norske samfunnet. Har bidratt til antologiene Fullt kaos, fritt fram og Feminisjon (begge 2000) og har utgitt artikkelsamlingene Nå (2002) og Mullaløft (2004) og boka Blåveis min vei ut av volden (2009). Dokumentarfilmen Shabanas valg ble vist på NRK i 2010, og er regissert av Shabanas ektemann, Martin Gaarder. Har vært spaltist i VG, Dagbladet, Aftenposten, Henne og det danske dagbladet Information, samt kommentator for NRK. Har mottatt flere priser, blant annet Fritt Ords Pris (2002), Trollkjerringprisen (2004), Trykkefrihedsselskabets Trykkefrihedspris (2006) og Fredrikkeprisen (2012). Bor for tiden i Oslo og turnerer internasjonalt med forestillingen For Konge og Fedreland i nasjonens tjeneste, en forestilling som også stadig vekk er blitt vist i Norge. Dessuten er hun aktiv som skribent, foredragsholder og konferansier. 02/

16 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Olavsmesse på verdens beste øyrike Færøyene er verdens beste øyrike. Det mener i hvert fall National Geographic Traveler. De 18 øyene synes likevel ikke på verdenskartet, men lytter vi godt nok etter, kan vi kanskje høre naboene der ute i havgapet? TEKST OG FOTO: MARTE ØSTMOE Roar Fredriksen 6 år har både stor kjærlighet til landet sitt og en stor kjærlighet i handa. For er det ikke folkeviser vi hører? Er det ikke kvedet om Ormurin Langi, Olav Tryggvasons viden kjente vikingskip? Så gjevt og kongelig var skipet at det fortjente en sang bestående av 86 vers. Klokken nærmer seg ett på natta 29. juli mennesker står i kø, i klynge, som sild i tønne, urolige, utålmodige som barn som venter på julenissen, og der endelig, fra et uvisst sted, starter er rungende mannsstemme. Hendene knyttes, du holder den som tilfeldigvis står deg nærmest, mentalt sett, eller bare fysisk, menneskemassen utgjør en lang rekke, en lenke eller rettere sagt en snokende ål, og kvedet om Ormen Lange er høydepunktet på en fest som varer tre dager til ende. KIRKE, SIRKUS OG KONKURRANSER Olavsmessa er en indikasjon på det færøyske folkets stolthet og nasjonalfølelse. Innbyggere som av en eller annen grunn har forvillet seg til andre land og bosatt seg utaskjærs, tar nå sjøveien eller setter seg på det første flyet hjem. Olavsmessa må de ha med seg! Høytiden regnes som Færøyenes nasjonaldag, det er tivoli i Tórshavn, rockefestival, leker for barna og åpne ølkraner til de voksne. Det tre dager lange programmet avsluttes med årets tradisjonelle rokonkurranse, kirkeklokkene kimer og kaller inn til messe, et annet publikum flokker seg rundt en klovn som har stilt seg opp nede ved havnen. Kanskje er denne byen liten, men programmet for helga er imponerende. Gratisavisen serverer en midtside med detaljer om steder og tidspunkt. Tre dager til ende skal det feires. Eller kanskje strekker det ut i fire. Kanskje fem? FLØRT, FLEIP OG FRIERI Etter gammel folketro skal feiringen strengt tatt foregå i nettopp fem dager, dette for å 16 02/2013

17 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN for ikke å glemme turistene. Alle hoteller er fullbooket, alle vertshus og bed & breakfasts er fylt til randen. Ikke en kjellerstue eller et loftsrom står tomt. Hvem har forresten tid til å hvile? Olavsvaka på Færøyene har fått status som Nasjonaldag og folkefest. Det er tivoli for barna, høytid for kirken og merkedag for politikerne, som åpner parlamentet denne helgen. Miriam Krett 9 år og søskenbarnet Sylvia Mellingárd 8 år er kledd i tradisjonelle folkedrakter. markere dødsdagen til Kong Olav Haraldsson Hellige Olav, som døde på Stiklestad året En gang var Sankt Olavs minnedag en av de store kirkelige høytidene også i Norge. Olav ble regnet som en nasjonalhelgen, og ble det arbeidet under olavsmessa, vanket det bøter. Reformasjonen satte en stopper for disse reglene, men i Eidanger ble det fortsatt arrangert Stølsgjestebud og olsokleker med dans, flørt og frieri. Også denne skikken forsvant på midten av 1800-tallet. Likevel, langt ute i Atlanterhavet, på et øyrike som ikke engang synes på verdenskartet, er Olav fortsatt stor, fortsatt hellig. Tórshavns innbyggere dobles når slektninger fra de øvrige 17 øyene inntar hovedstaden. I tillegg kommer de som har bosatt seg utenlands, VARMENDE TONER Klokka bikker 24. Teitur, Førøyenes talentfulle visesanger, synger oss inn i olavsvake. Vaka betyr å våke, og de fleste færøyingene med respekt for seg selv, sine venner og tradisjoner, holder skikken i hevd. Det offisielle programmet begynte klokka samme formiddag og guider deg gjennom tolv timer. Mørket senker seg, gatene består av seige masser av mennesker, enkelte butikker holder nattåpent og fungerer like mye som varmestuer. Olavsvaka gir alltid en god stemning i byen, men ingen garantier hva vær angår. Gjennomsnittstemperaturen på Færøyene er 6,6 grader, og kanskje, kanskje gir denne sommernatta oss et par grader ekstra. Dermed økes salget av tradisjonelle færøyske strikkegensere. Jo senere det blir, jo lavere synker temperaturen, moralen og bekymringene, og motemerket Siiri, bygget på tovede produkter av færøysk får, øker omsetningen betraktelig. SYNG MED DEN STEMMEN DU HAR Enten du har vært i seng eller ei, må ryggen rettes og blikket heves allerede tidlig neste morgen. Ullgenseren kan du trygt beholde på. På den måten skiller du deg ikke ut blant det færøyske folket som nå, på et eller annet vis, har rukket å komme seg i nasjonaldrakten. Nyere undersøkelser sier at 60 prosent av innbyggerne eier en slik drakt. Mye tyder på at klesplagget regnes som en demonstrasjon og et tydelig bevis på folkets sterke identitet. Olavsvøkudag er dagen i religionen og politikkens navn. Samtlige prester tilhørende folkekirken, samt medlemmer av lagtinget, går denne morgenen i prosesjon fra lagtinget til domkirken. Etter messen vandrer de tilbake til lagtinget, hvor en hærskare av sangere er samlet og presenterer folkesanger og nasjonalsanger. Med dette åpnes lagtinget og det nye parlamentåret. Det er stor stas. Kanskje mer stas enn førsteprisen fra National Geographic Travel. De har kåret Færøyene til verdens beste øyrike. Det færøyske folket smiler skjelmsk. Var det ikke det de visste? Selvsagt er Færøyene verdens beste øyrike! Og verdens beste fest er Olavsvaka! 02/

18 HISTORISKE NORDEN På vandring i imperiehovedstaden Har du noen gang tenkt over at København er en smule overdimensjonert i forhold til det lille landet byen er hovedstad for i dag? I århundrer var København hovedstad for et stort atlantisk, multietnisk rike. I 434 år var det også nordmennenes hovedstad, og byen fortsatte å være den kulturelle hovedstaden lenge etter Bli med på en tur rundt i imperiehovedstaden København! TEKST: KATRINE A. ZIESLER Slotsholmen: imperiets hjerte PÅ SLOTSHOLMEN HAR Danmarks regjeringsmakt holdt hus i mer enn 600 år. I dag huser ærverdige Christiansborg slot Danmarks parlament, Folketinget, Højesteret og Statsministeriet. Dronningen bor ikke lenger her, men bruker iblant deler av huset som representasjonslokaler. Men selv om Borgen per i dag er staselig nok, blekner den i forhold til den første Christiansborg, som ble bygget på 1700-tallet. Det var et firefløyet rokokkopalass fullt på høyde med samtidige kongehus andre steder i Europa. Prislappen på det staselige bygget: over halvparten av et års inntekt for hele det digre riket, som strakte seg fra Finnmark i nord til kolonien på Gullkysten i dagens Ghana i sør. Det første Christiansborg var hovedsete for de eneveldige kongene Christian VI, Frederik V og Christian VII, og huset et stort og overdådig hoffliv. Men i 1794 var festen over. Da brant det digre palasset til grunnen, og alt som står igjen av det første Christiansborg i dag, er en steinbro kledd i norsk marmor og en ridebane. I 1828 ble slottet gjenreist i ny versjon, den 2. Christiansborg, men bygget brant ned igjen mindre enn femti år senere. Etter den andre brannen sto slottet lenge som en brannruin, og først i 1918 åpnet den 3. Christiansborg i den form vi kjenner det ikke minst fra tv-serien Borgen. Visste du at: I filmen En kongelig affære (2012) kan du se en imponerende, dataanimert rekonstruksjon av den første Christiansborg. Kastellet og Holmen: militærmakt og herredømme til havs INTET IMPERIUM UTEN SKIP OG KANONER! Kastellet er et av Nord-Europas best bevarte festningsanlegg. Den er stjerneformet, med fem såkalte bastioner, en i hver stjernespiss. Kastellet har sin egen kirke, til tvilsom glede for Kong Christian VIs livlege, Johann Friedrich Struensee, opplysningsmannen og dronningsjarmøren som satt fengslet her før han ble henrettet innen hørevidde av gudstjenestene. Fra Kastellet ser man over på Holmen, som var hjemhavn for den dansk-norske flåten. Danmark-Norge var blant Europas desidert mektigste sjøfartsnasjoner på 1700-tallet, og Holmen var gjennom 300 år nasjonens største arbeidsplass. Det var her mesteparten av den dansk-norske flåten lå i opplag da den ble kapret av britene i Visste du at: Angrepet på København i 1807 ga opphav til det engelske uttrykket Copenhagenize, som innebærer å ta skipene til en beseiret fiende /2013

19 HISTORISKE NORDEN Nordatlanterens Brygge: Handelssentrum I 200 ÅR VAR Den Grønlandske Handelsplass og det store pakkhuset sentrum for handelen med Færøyene, Grønland, Island og Nord-Norge. Hit kom tørrfisk, sild og skinn i land og ikke minst kom grønlendinger, færinger, islendinger og nordmenn og handlet eller lagret varene her før de ble skipet videre til Europa. Pakkhuset ble bygget i 1766 og het først Det Islandske Pakhus og senere Det Grønlandske Pakhus. I dag heter det Nordatlanterens Brygge, og fisken du får tak i her, serveres i langt mer delikate former enn den som kom i kai under imperietiden. Her finner du nemlig den ekslusive restauranten Noma (NOrdisk MAt), som serverer ny nordisk mat i Michelinklasse. I tillegg fungerer bygget som kulturhus og konferansesenter, og like ved finner du Arktisk Institut og Institut for Eskimologi. Visste du at: I 2013 åpner en gangog sykkelbro over innerhavnen til Nyhavn! Unversitetet og Rundetårn: imperiets hjerne KØBENHAVN HAR NORDENS nest eldste universitet, grunnlagt i Som del av universitet anla den astronomiinteresserte (men kanskje mest av alt byggeglade) Christian IV et 35 meter høyt stjernekikkertårn uten trapper. I 1642 innviet Københavns Universitet sitt nye astronomiske observatorium, 24 år før observatoriet i Paris og 33 før Greenwich-observatoriet. Den nye stoltheten, Rundetårn, er ikke spesielt heldig plassert for å observere stjerner, men er et fint sted å se ned på København fra. Høyt oppe på tårnets yttervegg er en rebus designet av kong Christian IV selv. Den synes godt fra studenthjemmet på den andre siden av plassen, og var åpenbart myntet på de unge akademikerne. Men hvordan budskapet egentlig skulle tydes, var en annen sak. Med latin, hebraisk og symbolspråk om hverandre, er den ment å lyde noe a la Gud, led den rette lære og retfærdighed ind i hjertet på den kronede Christian IV. Visste du at: Den mer folkelige tolkningen av rebusen er litt annerledes: Doktoren med kniv dirigerer krimskrams inn i hjertet på Christian IV. Frederiksborg: Nordens Versailles EN KORT S-TOG-TUR fra København sentrum ligger slottet over alle slott. Frederiksborg Slot ble bygget av Christian IV på begynnelsen av 1600-tallet og er Nordens største renessanseanlegg. Bygget skulle gjenspeile Christian IVs mektige posisjon som monark og hersker over et stort imperium. Det er plassert på tre holmer i en innsjø, omringet av et imponerende parkanlegg. Det ble ikke spart på kruttet innvendig heller. I den fornemme Riddersalen skal det visstnok ha tatt 26 billedhoggere hele 7 år å lage takdekoren. I dag inneholder slottet et kunstmuseum. Visste du at: Den originale Neptunfontenen ble tatt med til Stockholm midt på tallet og står nå i hagen til Carl Gustaf og Silvia på Drottningholm slott. 02/

20 SAMFERDSEL I NORDEN Demonstrasjonstoget Noen saker krever at man reiser seg fra skrivebordet og går til aksjon. Muligheten for en lyntogforbindelse mellom Oslo, Gøteborg og København fikk Foreningen Norden i Oslo og Halden til å gjøre nettopp det. TEKST: KATRINE A. ZIESLER OSLO SENTRALSTASJON: Nede på stasjonen tidlig en morgen står Foreningen Nordens medlemmer og ansatte og trekker på seg selvlysende gule vester. Det blåser surere enn det pleier i mai måned, og i ly for vinden, bak døra til Flytogterminalen ligger to unge nordister på knærne og skriver paroler på papplater med sprittusj. En annen gruppe er hektisk opptatt med å blåse opp irrgrønne ballonger med nettadressen demonstrasjonstoget.no på. Foreningen Norden gjør seg for kanskje første gang i historien klar til demonstrasjon. Det er vel ikke aktivisme vi er mest kjent for, innrømmer generalsekretær Espen Stedje og smiler lurt mens han griper etter et skilt der det står Nordisk transportplan nå!. Men med dette prosjektet har vi valgt å gå litt utenom normene. Nordisk samarbeid på samferdselsfronten er ekstremt viktig for menneskene i Norden, og en lyntoglinje Oslo Gøteborg København, som vi skal markere vår støtte til i dag, er et godt eksempel på grensekryssende infrastruktur som kan sette fart i den nordiske integreringsprosessen, sier Stedje. KONFERANSE OG GRASROTAKSJON Nå er det ikke et helt gjennomsnittlig demonstrasjonstog Foreningen Norden er blant initiativtakerne til denne maidagen. Dette demonstrasjonstoget er et faktisk tog av typen som går på skinner. Norges eneste lyntog, Flytoget, er hyret inn for anledningen, og om bord på toget skal det holdes konferanse om fremtidens togbehov. Dette er sannsynligvis Nordens første rullende togkonferanse, smiler en annen av de gulkledde demonstrantene ved spor 19. Han heter Floire Nathaniel Daub og jobber 20 02/2013