Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 21. mars 2013, Kl Møtested: Museplass 1, kollegierommet Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Godkjenning av protokoll fra møte III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Presentasjoner: Sak 10/13 Presentasjon av SFU-prosjektet ved Senter for vitenskapsteori: «Centre for Joint Science and Humanities Education» Presentasjon av Jan Reinert Karlsen Vedtakssaker Side Sak 11/13 Dobbelkompetanse og doble grader- oppretting av arbeidsgruppe 9 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 12/13 Innovasjon og entreprenørskap oppretting av arbeidsgruppe 11 Notat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssaker Sak 13/13 Mal for studieplaner 14 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 14/13 Handlingsplan for rekruttering av internasjonale studenter 22 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 15/13 Kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader 26 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 16/13 Studiestart 2013 inklusive opplegg for fadderordningen Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssaker: Sak 17/13 Ny ordning med skikkethetsvurdering ved Det psykologiske fakultet Orientering av Norman Anderssen 1

2 Sak 18/13 Notat til NOKUT om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved UiB, 30 forslag til sakkyndig komité Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 19/13 Orientering om tilsyn på masterprogram ved HF Orientering Sak 20/13 Revisjon av handbok for kvalitetssikring 42 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 21/13 Revisjon av medisinstudiet Orientering av Arne Tjølsen Sak 22/13 Evaluering i to fagmiljø oppfølging av «Kvalitet i utdanning» 44 Notat fra studieadministrativ avdeling/orientering Sak 23/13 Orienteringssaker internasjonalisering: Internasjonaliserings- 46 konferansen, Internasjonal uke 2013, NORHED-programmet og evaluering av kvoteordningen Notat fra studieadministrativ avdeling IV Kommende saker 2013 SFU prosjekter DigUiB Evalueringsarkitektur - oppfølging av pilotprosjekt Delrapport Dannelsesutvalget Oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering. Utdanningsmelding her eller 9. april Gjennomføringstall -studiepoengproduksjon Utlysing av PEK-midler NOKUT-besøket Uni.ped-undersøkelsen Internasjonalisering DigUiB Rapport- Dannelsesutvalget Exphil SFU-utviklingen Kjøreregler for studieopptaket 2

3 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Protokoll møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 31. januar 2013, Kl Møtested: Museplass 1, kollegierommet Tilstede: Viserektor for Utdanning: Kuvvet Atakan Pro-/visedekanene og vararepresentanter: Jan Oldervoll (HF), Knut Martin Tande (JUS), Olaf Smedal (SV), Norman Anderssen (PSY), Arne Tjølsen (MOF), Harald Walderhaug (MN). Studentrepresentanter: Yngve Høiseth, Njaal H. Neckelmann, Siri Knapskog Fra administrasjonen: Christen Soleim, Tove Steinsland Dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. Det ble meldt inn en sak under eventuelt, sak 9/13: Orientering om studiepoengproduksjon II Godkjente protokoller fra møte og Protokollene var godkjent før møtet. III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Det ble orientert om følgende møter og konferanser: 12. desember 2012: Fellesmøtet FU-UU 13. desember 2012: Internt studiekvalitetsseminar i regi av UU og SA 17. desember 2012: UiB internt SFU-seminar Januar og februar 2013: Gjennomføring av fakultetsvise informasjonsmøter om notatet «kvalitet i utdanning» og om NOKUT-revisjon av UiBs kvalitetssystem for utdanning. Ansvarlige: Kuvvet Atakan og Ingvild Greve. 15. januar: Kontaktkonferansen i regi av KD, Oslo. 13. Februar: Seminardag i UHR sitt utdanningsutvalg, Oslo, tema del 1: Frafall Snakker vi om det samme? Når er det ønskelig med tiltak, og hva er suksesskriteriene for å beholde studenter? Del 2: Sentre for fremragende utdanning og FoU-basert utdanning mars: Internasjonaliseringskonferanse ved UiB. SiU er ansvarlig for konferansen, påmeldingsfrist: 1. februar mars: Nasjonal konferanse om dannelse i utdanning: UHR og Høyskolen i Nord- Trøndelag er arrangør 23. april: Konferanse om didaktikk og teknologi, kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Norgesuniversitetet er ansvarlig for konferansen som er på Lillehammer. 3

4 7. mai: UHR og Kunnskapsdepartementet: kvalitetsreformen 10 år etter (Universitetsbiblioteket, UiO) 7. og 8. november: NOKUT samler flere av sine årlige konferanser til en 10-års jubileums konferanse. 13. mai: Nasjonal studiekvalitetskonferanse i regi av UU/SA Orientering om arbeidet med evaluering av Uniped-tilbudet ved UiB. Sak 1/13 Presentasjon av SFU-prosjektet ved MOF: Senter for tverrprofesjonell samarbeidstrening i primærhelsetjenesten (TVEPS) Anders Bærheim presenterte prosjektet som er et samarbeid mellom MOF, Psyk. fak UiB, HiB, Fjell kommune, Bergen kommune samt Hordaland Fylkestannhelsetjeneste. Arbeidet ledes av Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGF), MOF, og målsetningen for TVEPS er å trene helseprofesjonsstudenter ved UiB i tverrfaglig samarbeid. Treningsarenaene er helserelaterte arbeidsplasser i primærhelsetjenesten. TVEPS er ikke et eget emne, men det utgjør en del av praksisen til studentene. Utlysing av tre nye Sentre for Fremragende Utdanning vil skje primo mars, med søknadsfrist primo mai. Det vises til vedlagt presentasjon for nærmere opplysninger om prosjektet. Det kom følgende innspill: En stor fordel med prosjektet er at det gjør at studentene ved de ulike studieprogrammene, nå møtes under utdanningsløpet, mens de tidligere først har møttes etter fullført utdanning. Sak 2/13 Rapport- Søknadsprosessene og utenlandsoppholdet for utreisende studenter ved UiB Astri Andresen presenterte saken. Rapporten baserer seg på en undersøkelse som er gjennomført av Seksjon for internasjonalisering av utdanning ved SA. Den bygger på data fra en spørreundersøkelse som ble sendt alle UiB-studenter som i perioden 1. januar til 30.juni 2012, som var registrert med utenlandsstudier i FS. Hovedtrekkene fra undersøkelsen viser at studentene i overveiende grad var «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med utenlandsoppholdet (92 %), og at 90 % av studentene svarte at de trivdes «godt» eller «veldig godt» sosialt. Tallene viser også at 70 % av studentene svarte at de i «ganske stor» eller «veldig stor» grad fant fagene de tok som relevante. Når det gjaldt spørsmål om hvor fornøyd studentene var med informasjonen på UiB sine nettsider, svarte imidlertid knapt halvparten av studentene at de var fornøyd. Det vises til rapporten for mer informasjon om resultatene fra undersøkelsen. Det kom følgende innspill: Resultatene fra undersøkelsen tilsier at det er viktig at fakulteter, institutter og SA går gjennom egne nettsider og vurderer både informasjonen som ligger der, og tilgjengeligheten på informasjonen. Det ble imidlertid presisert at studentene må forventes å lete seg fram til en del informasjon på egenhånd. En del studenter velger studiesteder som UiB ikke har avtaler med. Det er viktig at studentene får veiledning i hvilke studiesteder UiB har avtaler med. 4

5 Det er viktig med forkunnskaper i det språket som brukes der studiene skal gjennomføres. Til sommeren blir det derfor gjennomført et pilotprosjekt i tysk for utreisende studenter som skal til tyskspråklige land. Erasmusstudenter føler seg mindre vel tatt imot enn studenter på andre avtaler. Det kan indikere at ikke alle erasmus-avtalene blir like godt fulgt opp som det øvrige avtaler blir. En stor del av studentene ønsker seg til engelskspråklige studiesteder, og det kan være en utfordring å få til nok studieplasser i engelskspråklige land. Det ble stilt spørsmål om sikkerheten for studentene dersom noe skjer. Det ble orientert om at SA har oversikt over utreisende studenter, og at det også finnes rutiner for oppfølging av studenter i større hendelser i utlandet. Dersom det blir utrygt å oppholde seg i et land, følger UiB som hovedregel UDs retningslinjer. Sak 3/13 Fuglesangutvalget Saken er initiert av Studentparlamentet som har satt ned en arbeidsgruppe som har fått i mandat å utrede og eventuelt foreslå endringer i ex. phil. ved UiB. Yngve Høiseth orienterte og innledet til diskusjon. Mandatet til utvalget ble lagt fram for Utdanningsutvalget, og det kom følgende innspill: Det er i dag krav om at ex. phil. skal gjennomføres før avsluttet bachelorgrad. Antall studiepoeng for ex. phil. er fastsatt av KD, og skal ikke endres. Det er opp til de respektive programstyrene å avgjøre plassering i studieløpet. Eventuell flytting av ex. phil. til et annet semester må gjøres i samarbeid med FOF, som har ansvaret for undervisningen. I dag tilbys ex. phil. i all hovedsak i høstsemesteret. Flytting av ex. phil. til senere i studieløpet vil kunne innebære at en større del av forelesningene blir flyttet til vårsemesteret. En jevnere fordeling av undervisningen mellom vår- og høstsemesteret vil blant annet føre til at det blir en jevnere arbeidsbelastning gjennom året. Medlemmene i utvalget stilte seg i utgangspunktet positiv til å gjennomføre ex. phil. senere i studieløpet. For de fleste fakultetene sin del, forventes det ikke at flytting av ex. phil. til senere i studieløpet vil by på prinsipielle motforestillinger. Flytting av ex. phil. til senere i studieløpet vil innebære behov for endringer i faget. Det ble gitt uttrykk for at en større del av innholdet i ex. phil. ved flytting burde kobles sterkere opp mot faget i bachelorgraden. Studentene vil kunne ha en større nytteverdi og forståelse av ex. phil. dersom det kommer senere i studieløpet enn hva det gjør i dag. Å tilpasse ex. phil. til de ulike bachelorgradene har en kostnadsmessig side. Fra studentrepresentantenes side ble det stilt spørsmål om det kan være aktuelt å gjøre ex. phil. mindre fagspesifikt enn hva det er i dag, og heller i større grad blande studenter fra ulike fakultet. Det kom innspill om at det kan fungere godt for et mindretall studenter, men at flertallet sannsynligvis vil ha mer igjen for en mer fagspesifikk variant av ex. phil. Utdanningsutvalget ønsker å bli orientert underveis i det videre arbeidet i Fuglesangutvalget. 5

6 Sak 4/13 Evalueringsarkitektur- løypemelding Utdanningsutvalget drøftet i sak 75/12 nye tiltak for videreutvikling av en helhetlig evalueringsarkitektur. Det er nå to pilotprosjekt knyttet til dette temaet under planlegging. Det ene skal utføres ved medisinstudiet, mens det andre vil bli gjennomført i historiefaget. Formålet med pilotene er å få et erfaringsgrunnlag i hva som fungerer og ikke fungerer når det gjelder en mer helhetlig tilnærming til evaluering. Det kom følgende innspill: Både ved HF og MOF ser man på oppgaven som en stor utfordring fordi det er snakk om store fag og mange studenter ved hvert av fagene. Det er viktig at dette ikke blir sett på som et nytt rapporteringsregime. I så fall vil arbeidet kunne møte en del motstand. Målet med dette arbeidet er å identifisere hvilke evalueringer som eksisterer på ulike organisatoriske nivå, og å se disse i sammenheng. Sak 5/13 Orientering om status - handlingsplaner Kuvvet Atakan orienterte i saken. I forbindelse med utarbeiding av rapport og planer, er det fra i år av lagt opp til en utvidet rapportering for status på universitetets handlingsplaner. Status for de handlingsplanene som SA rapporterer på ble av den grunn også lagt fram for utvalget til orientering. SA har per i dag ansvar eller delansvar for i alt 4 planer: Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen, Handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet, Handlingsplan for studentar med funksjonsnedsetjing som fra i år av blir innlemmet som en del av Handlingsplan for likestilling, samt Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø. Sak 6/13 Status- ny rammeplan for lærerutdanningen Ettårig PPU og integrert lektorutdanning skal fra og med høsten 2013 være ordnet etter de nye nasjonale rammeplanene for lærerutdanninger fra trinn For å kunne tilby lærerutdanning må UiB utvikle nye studieplaner og nye emneplaner som er i samsvar med de rammeplanene som blir vedtatt. De nye rammeplanene er formet som forskrifter, og dersom UiB ikke følger de nye rammeplanene, vil en heller ikke ha rett til å utdanne lærere. KDs beslutninger vedrørende ny rammeplan vil ikke foreligge før 15. februar, og det gir store utfordringer for planleggingen av lærerutdanningen fra høsten av. Det ble holdt et UiB-internt møte vedrørende saken 22. januar, der visedekaner og studiesjefer fra SV, MN, HF og PSYK samt SA deltok. Signalene fra møtet er at de når det gjelder ettårig PPU, vil klare å etablere justerte emnebeskrivelser innen 15. mars i år. Når det gjelder integrert lektorutdanning, ble det derimot gitt uttrykk for at det virker urealistisk å få til en studieplanrevisjon som skal ha virkning fra august Det kom følgende innspill: Det er svært knapp tid til å få planlagt og gjennomført så store endringer som det blir lagt opp til i framlagte forslag til rammeplaner. Implementeringen berører flere fakulteter og fagmiljøer, og er derfor tidkrevende å planlegge. UiO og NTNU legger likevel opp til å kunne tilby dette fra høsten av. Gitt disse forutsetningene, så må implementeringen av de nye rammeplanene kunne gjøres stegvis på den måten at det prioriteres å planlegge detaljert for det første året, mens detaljeringen av de påfølgende årene blir gjort seinere. 6

7 Det er svært viktig å klargjøre for studentene på forhånd at endringer i studiet vil kunne forekomme på grunn av overgang til ny rammeplan. Det er ikke uvanlig å operere med overgangsordninger ved store endringer, så lenge dette blir tydeliggjort for studentene. Det psykologiske fakultet meldtefra om at det vil kreve mye administrative ressurser å få gjennomført planleggingen. Det var enighet om at programstyret lager et notat til UiB-ledelsen, som klargjør hvordan implementeringen av de nye rammeplanene planlegges gjennomført ved UiB. Sak 7/13 Status implementering av kvalifikasjonsrammeverket Det er utarbeidet et internt arbeidsnotat som inneholder en gjennomgang av de ulike fakultetenes status når det gjelder implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. Notatet ble distribuert til medlemmene før møtet. Det kom følgende innspill: Revidering av programmer og emnebeskrivelser har pågått over flere år, og de sentrale retningslinjene for hvordan dette skal gjøres er endret i flere omganger. Det betyr at de instituttene som var tidlig ute med å gjennomføre arbeidet, nå blir «straffet» i form av at beskrivelsene ikke er helt innenfor gjeldende mal. Det kan være til dels tidkrevende å finne aktuelle maler på nettsidene våre, og det hadde vært en fordel om dette ble mer oversiktelig. Det ble også tatt til orde for at det bør utarbeides en ny mal for studieplaner. Etikk og redelighet skal være en del av programmene, jf. Handlingplan for etisk bevissthet ved UiB. SA har laget et forslag til hvordan dette kan formuleres på programnivå. Det utarbeides et utkast til ny mal for studieplaner som legges fram for Utdanningsutvalget i neste møte. Sak 8/13 DigUiB løypemelding Kuvvet Atakan orienterte om utviklingen av DigUiB innen de tre delprosjektene; digital eksamen, digitale læringsressuser og digital undervisning. Delprosjektet digital eksamen går nå inn i en driftsfase ved enkelte av fakultetene. En sentral problemstilling framover vil bli infrastrukturen for digitale eksamener. Når det gjelder digitale læringsressurser vil det framover være viktig å holde disse oppdatert. I den første fasen vil den nye Weben bli utrullet, i andre fase vil det bli etablert en ny plattform til erstatning for «mi side». Når det gjelder digital undervisning, er det nå installert fastmontert utstyr i utvalgte auditorier, og det er planer om å utvide dette tilbudet til flere fakulteter. Også dette delprosjektet begynner å nærme seg en driftsfase, og det legges opp til en mer driftsorientert planlegging av prosjektet framover. Prosjektet har avdekket nye behov, både for teknisk IKT-kompetanse og for juridiske- og etiske avklaringer knyttet til ulike aspekter ved digital undervisning. Styringsgruppen vil i første omgang fokusere på det opphavsrettslige, og er satt av midler til et engasjement for å avklare relevante juridiske problemstillinger. Når det gjelder forskningssiden, er det også knyttet utfordringer til tilgjengeliggjøring av forskningsdata, og det arbeides med å finne løsninger for hvordan forskningsdata kan gjøres 7

8 tilgjengelig for andre forskere. Dette vil også kunne bringe forskning og utdanning mer sammen, samtidig som det vil være svært gunstig i undervisningssammenheng. Det finnes tekniske løsninger, men også her er det behov for viktige juridiske avklaringer. Det legges nå opp til å utarbeide en opptrappingsplan som skal opp til behandling i universitetsstyret. Det kom følgende innspill: Det vil kreve en del tilrettelegging for å få på plass tekniske løsninger som fungerer godt uten for mye «fiksing og triksing», og uten å være avhengig av IKT-støtte. En driftsfase av DigUiB-prosjektet er vesentlig mer kostnadskrevende enn hva prosjektet har vært så langt. Det er derfor viktig med en gradvis oppbygging av prosjektet. Enkelte undervisere vil fremover lære seg systemene på eget initiativ, men det vil også bli lagt opp til kursing og opplæring av undervisere. Sak 9/13 Eventuelt Orientering om studiepoengproduksjon I møtet ble det delt ut et notat vedrørende studiepoengproduksjon ved UiB. Bakgrunnen for saken, var en sak Studvest hadde oppe i januar der det var beregnet at 3000 studenter ved UiB ikke produserte studiepoeng i Formålet med saken i denne omgang var å gi et mer nyansert bilde av hvor mange av studentene som ikke produserer studiepoeng ved UiB. Det kom følgende innspill Dette er viktige tall, og det er bra at arbeidet er i gang. Når arbeidet er sluttført er det viktig at konklusjonene blir gjort kjent både internt og overfor KD. Dette med håp om et noe mer nyansert «frafallsbegrep» framover. Analysen viser at 73 % av de som ikke oppnådde studiepoeng, var semesterregistert i kun et semester. Det er feil å bruke begrepet «frafall» i disse tilfellene, fordi de i realiteteten ikke har startet på studiene. Det viktig å ta hensyn til ulike behov for ulike studieordninger, og det bør for eksempel være rom for å kunne delta i undervisningen uten å måtte avlegge studiepoeng. Fra studentrepresentantenes side ble det påpekt at studenter som ikke har til hensikt å avlegge studiepoeng, kun er problematisk dersom de tar opp studieplasser til noen som ønsker å studere. De tar for øvrig ikke tallene som et tegn på «dårlig oppfølging av studentene» fra UiBs side. Det arbeides videre med å gjøre tallgrunnlaget bedre. SA vil komme tilbake med en sak om temaet i et senere møte. 8

9 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3177 Sak 11/13 Dobbeltkompetanse og doble grader oppretting av arbeidsgruppe Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 9

10 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Ephorte: 2013/3177 Bakgrunn Muligheten for å etablere studieløp som gir «dobbeltkompetanse» og/eller «doble grader» har blitt tematisert i flere møter i Utdanningsutvalget, men temaet har så langt ikke vært oppe som egen sak i utvalget. Bakgrunnen for temaet er at man i flere sammenhenger har sett det som en fordel om det fantes en mulighet for å kombinere to bachelorgrader på en måte som gir studentene dobbeltkompetanse. Problemstillingen har blant annet blitt luftet i sammenhenger der det både er behov for god kompetanse innen et språkfag, kombinert med en bachelorgrad ved et annet fakultet. For eksempel kan språkkompetanse være en forutsetning for et utbytterikt feltopphold i forbindelse med masterstudier i sosialantropologi. Man kan også tenke seg en rekke andre fagkombinasjoner som kan være aktuelle i en «dobbeltgrad». Med dette som bakgrunn er det ønskelig å sette ned en arbeidsgruppe som får i oppgave å finne ut hva som er mulig å få til av slike løsninger innenfor gjeldende regelverk, samt hvilke modeller som kan være aktuelle innenfor de gjeldende rammene. Med dette som mandat foreslår vi følgende sammensetning av arbeidsgruppen: - Jan Oldervoll, visedekan ved Det humanistiske fakultet - Olaf Smedal, visedekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Eli Neshavn Høie, seksjonssjef, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet - En studentrepresentant - Kuvvet Atakan, leder for arbeidsgruppen Studieadministrativ avdeling er sekretariat Forslag til vedtak Utdanningsutvalget vedtar å opprette en arbeidsgruppe med den sammensetningen som foreslått, og med mandat som beskrevet ovenfor. 10

11 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3184 Sak 12/13 Innovasjon og entreprenørskap - oppretting av arbeidsgruppe Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 11

12 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Ephorte: 2013/3184 Bakgrunn Temaene «innovasjon» og «entreprenørskap» i utdanningene har vært oppe som tema ved UiB i flere sammenhenger de senere årene. Blant annet var «Dannelse og innovasjon» tema for dannelseskonferansen i regi av UiB, som gikk av stabelen i november Temaet var videre oppe som sak i Utdanningsutvalget i møte 5. september Det er behov for å følge opp temaene ytterligere, og formålet med denne saken er å oppnevne en arbeidsgruppe som får i oppgave å se nærmere på hva innovasjon og entreprenørskap skal innebære for utdanningene ved institusjonen framover. Sentrale føringer I Universitets- og høyskolelovens 1-3, e), heter det blant annet at universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved blant annet å bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Kravet om innovasjons- og nytenkingskompetanse gjenspeiles i NKR i alle de tre syklusene. Om kandidatenes generelle kompetanse på bachelornivå heter blant annet at kandidaten: (..) kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser. Tilsvarende er kravet på masternivå a kandidaten: kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser. På Ph.d nivå skal kandidaten kunne: (..) vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon. Videre er innovasjon og entreprenørskap sentrale tema i en rekke sentrale rapporter og planer. Når det gjelder entreprenørskap står KDs handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning sentralt. En viktig målsetting i denne er å gjøre temaet mer tydelig som utdanningsmål og opplæringsstrategi. Det heter videre at: Gjennom implementering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, skal innovasjons- og nyskapningskompetanse være integrert del i alle fagområder på alle nivåer innen Det er derfor behov for å utvikle arbeidet med innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning, både som egne fag og integrert i øvrige utdanninger (s. 13). Det er på denne bakgrunn viktig at man ved UiB diskuterer hvordan vi skal forstå innovasjon og entreprenørskap slik det er beskrevet i kvalifikasjonsrammeverket og andre sentrale føringer, og om dette skal ha følger for læringsutbyttebeskrivelsene ved institusjonen. Arbeidsgruppen som blir nedsatt, leverer et kort notat om denne problemstillingen. Notatet legges fram for Utdanningsutvalget på seminaret i Juni. Med dette som mandat, foreslår vi følgende sammensetning av arbeidsgruppen: Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis, Institutt for administrasjons og organisasjonsvitenskap (gruppeleder for: Politikk, nettverksstyring og innovasjon). Randi Taxt; BTO (Bergen Teknologioverføring AS) Jan Reinert Karlsen, SVT Studentrepresentant: Martin Tran (leder Start UiB, studerer ved MN-fakultetet Studentrepresentant Martin Knutli (nestleder Start UiB, studerer ved SV-fakuletet). Kuvvet Atakan, leder for arbeidsgruppen Studieadministrativ avdeling er sekretariat 12

13 Forslag til vedtak Utdanningsutvalget vedtar å opprette en arbeidsgruppe med den sammensetningen som foreslått, og med mandat som beskrevet ovenfor. TOST

14 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3185 Sak 13/13 Mal for studieplaner Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøfingssak 14

15 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 21. mars 2013 Ephorte: 2013/3185 I UU-møte , sak 7/13 var det oppe en sak om status i arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved UiB. Under drøftingen av saken kom det innspill om at det bør utarbeides en ny mal for studieplaner. Denne saken er en oppfølging av dette. Vedlagt følger et utkast til mal for studieplan. Malen tar blant annet utgangspunkt i malene som er brukt på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, samt NOKUTs tilsynsforskrift. Utkast til ny mal legges fram for drøfting 15

16 Mal for studieplanskildring o dato for godkjenning av studieplan, dato for eventuelle justeringer o navn på instans som har godkjent planen o dato for forrige/ neste evaluering av programmet Namn på studieprogrammet Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study - engelsk Namn på grad Name of the degree Programmets omfang Credits Heltid/ deltidsstudium Undervisningsspråk Teaching Language Oppstart Semester Fagleg innhald Aim and Content Standard: Bachelorprogram i X Bachelorprogram i X Bachelor programme in X Standard: Bachelorprogrammet i X førar fram til graden Bachelor i X. Standard: Bachelorprogrammet i X er 3-årig (180 Studiepoeng). Om det er eit deltidsstudium må dette føres inn Standard: Norsk. Ta utgangspunkt i det vanlege undervisningsspråket for emne innan det tilrådde studieløpet. Standard: Haust Skildring av mål for studiet. Her skal det ikkje beskrives organiseringa og oppbygging av programmet med alle emne. Dette skal vises gjennom omtale av kategoriane innføringsemne, obligatoriske emne, spesialisering/fordjuping og tilrådde valemne. Innhald (Kort skildring av faget) 16

17 Studiet tar opp tema som. Mål ( ) skal formidle forståing for. Studiet har som mål å. TIPS og eksemplar: Skildring av mål for studiet: Bachelorprogram i petroleumsteknologi Programmet kombinerer dei klassiske realfaga fysikk, matematikk og kjemi med geologi og geofysikk for å gje eit solid fagleg fundament for å kunne arbeide i oljeindustrien. Programmet er særlig retta mot reservoarbeskriving og modellering inklusiv studiar av fleirfasestrøyming i porøse medier. I starten av studiet blir det lagt stor vekt på å gje studentane eit godt grunnlag i dei basisfaga som skal til for å gje ei djupare forståing for dei fysiske og kjemiske prosessane som er knytt til olje- og gassutvinning. Siste halvdel av studiet er også tverrfagleg, sjølv om det her også vert opna for valmoglegheiter som gjev spesialisering mot meir spesifikke fysiske, kjemiske eller geologiske problemstillingar innan petroleumsteknologien. Studieprogrammet skal utnytte forsking og ekspertise i fysikk, matematikk, kjemi, geofysikk og geologi til å utdanne kandidatar med teknologisk kompetanse i petroleumsteknologi, samt danne grunnlag for vidare spesialisering (mastergrad). SP_OBS! Studieplanbeskriving er ikkje rekrutteringsinformasjon, sløyf derfor du-forma. Læringsutbyte Learning Outcomes 1) Beskriving av de faglige kunnskapar, ferdigheiter og holdningar som det er forventa at en kandidat skal ha ved avslutta program eller emne. 2) Generelle ferdigheiter som oppnåas gjennom fagstudiet og som kan ha overføringsverdi innanfor framtidig yrkesutøvelse. Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført studium skal kandidaten (fem, seks beskrivelser på et generelt nivå) Ved fullført studium skal kandidaten (fem, seks beskrivelser på et generelt nivå) Ved fullført studium skal kandidaten (fem, seks beskrivelser på et generelt nivå): Kandidaten Kandidaten Kandidaten Presens (ikke futurum) Presens (ikke futurum) Presens (ikke futurum) 17

18 TIPS: Bruk en slik form at beskrivinga kan overføres direkte til vitnemålet. I et framtidig vitnemål vil vi føre inn beskriving av læringsutbyte under følgjande ledetekst: Vitnemålsinnehaveren er blitt vurdert i forhold til studieplanens krav om følgjande læringsutbyte: Opptakskrav Admission requirements Standard: Bachelor: Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Angi kva emne som inngår i opptaksgrunnlag til master, både på bachelor- og masterprogrammet Tilrådde for kunnskapar Recommended previous knowledge Evt. andre fagspesifikke opptakskrav. Fylles ut ved behov. Bachelor: Kva skolefag bør studenten ha for å ha eit godt grunnlag til studiet? Døme: Gode forkunnskapar i matematikk er eit føremonn. Vi tilrår matematikk på 3. klasse nivå. Innføringsemne Introductory courses (Kun bachelorprogram) Obligatoriske emne / spesialisering Compulsory units/courses Master: tilrådde emne frå bachelornivå Her føres inn innføringsemna som er obligatoriske for studieprogrammet. Standard tekst: Krav til bachelorgraden i XX er ei spesialisering på til saman 90 studiepoeng som består av følgjande emne: Liste over emne som er obligatorisk i spesialiseringa i bachelorprogrammet. Dersom det er fleire ulike fordjupingar/spesialiseringar i programmet skal det vere fleire lister. Anbefaling: Bruk en kombinasjon av emnekodar og fritekst. Tilrådd studieplan: 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 18

19 5. semester 6. semester Tilrådde valgemne Recommended electives Rekkefølje for emne i studiet Sequential Requirements - courses Delstudium i utlandet Study Period Abroad Undervisningsmetodar Teaching methods Evt. Krav til praksis Tabell: sett inn dei emna som er obligatoriske og evt sterkt tilrådde valemne. Dersom det settes inn emne som ikkje er obligatoriske må det brukast /valemne (eks: INF237/valemne). Liste over emne som er tilrådde i bachelorprogrammet. Dersom det er fleire ulike fordjupingar/spesialiseringar i programmet skal det vere fleire lister. Anbefaling: Bruk en kombinasjon av emnekoder og fritekst. Standard tekst: Tilrådd rekkefølje ser du i utdanningsplanen. Ofte bygger emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er da oppgitt Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar Standard: Konkrete avtalar skal nemnast. Studiar ved UNIS skal også nemnast her. Generell skildring av kva slags undervisningsmetodar som hovudsakeleg vil brukast i samband med det aktuelle studietilbodet. Ta utgangspunkt i undervisningsformene på emne innan det tilrådde studieløpet. Døme: Undervisninga vil normalt vere satt saman av førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet. Vurderingsformer Assessment methods Skildring av kva slags bedømmingsformer som vil bli brukt for å teste at dei forventa læringsresultata er oppnådd. Ta utgangspunkt i vurderinsformene på emne innan det tilrådde studieløpet. Døme: Pensumlitteratur Emna som inngår i det tilrådde studieløpet nytter i all hovudsak ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: heime-, skriftleg- og munnleg eksamen. Standardformulering: Pensumlitteratur finner du i og vil være klar innen 01.06/01.1x før neste semester 19

20 Karakterskala Grading Scale Ta utgangspunkt i emne innan det tilrådde studieløpet. Døme: Emna som inngår i det tilrådde studieløpet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Eller: Kompetanse for vidare studium Further studies Relevans for arbeidsliv Professional Prospects Evaluering Evaluation Skikkethet og autorisasjon Autorisation Programansvarleg Programme committe Administrativt ansvarleg Contact information Karakterar ved Universitetet i Bergen vert gitt på ein av to måtar; anten 1) Som 'Bestått' eller 'Ikkje bestått', eller 2) Som ein bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F. Bokstavkarakterar er det mest utbreidde. For bachelorprogram: Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søke til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden. Skildring av dei ulike moglegheitene Standard: Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og åprogramevalueringar er å finne på kvalitetsbasen.uib.no Og: beskrivelse av kva evalueringsformar som vanligvis brukes på program- og emnenivå Der det er aktuelt Standard: Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: Standard: Institutt xx har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@xx-uib.no 20

21 Tlf xx xx HUSK å slette ALL hjelpetekst i malen (inkl. disse setningane) før programmet sendes til godkjenning i råd og styrer. 21

22 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. i ephorte: 2013/3188 Sak 14/13 Handlingsplan for rekruttering av internasjonale studenter Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 22

23 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 21. mars /3188 Et av tiltakene beskrevet i UiBs handlingsplanen for internasjonal virksomhet er utarbeidelse av en rekrutteringsplan for internasjonale studenter. Dette omfatter både utvekslings- og gradsstudenter. En arbeidsgruppe ledet av viserektor for internasjonalisering med representanter for alle fakultetene har pr. februar 2013 utarbeidet et utkast til en rekrutteringsplan (se vedlegg). Planen omfatter en beskrivelse av dagens situasjon og forslag til fremtidige tiltak for økt fremtidig rekruttering av ulike grupper studenter. Et sentralt punkt i planen er at tiltakene skal støtte oppunder koblinger mellom forskning og utdanningsaktiviteter ved UiB. Forslagene omfatter: Generelle tiltak I SIUs omdømmeundersøkelse er de to faktorene «Engelskunderviste programmer og kurs» og «Kvalitet på utdanningen» nevnt som de viktigste grunnene for valg av Norge som utvekslingsdestinasjon. At fagmiljøene forsetter arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre undervisningstilbudet på engelsk har fortsatt høy prioritet. UiBs nettsider må til enhver tid gi god og oppdatert informasjon til potensielle internasjonale studenter og være lette å finne fram til og i. Dette informasjonstilbudet bør speile behovene som SIUs omdømmeundersøkelse viser til, nemlig at det store flertallet av studenter bruker nettopp nettsidene som informasjonskanal. Videre bør man se på om UiB kan gjøre seg mer synlige på Facebook og andre sosiale medier studentene benytter seg av. Dette forutsetter at det overordnede redaktøransvaret når det gjelder oppdatering av nettsider og oppretting av informasjonskanaler på Facebook og andre sosiale medier er klart plassert både på institutter, fakulteter og ved SA. Fortsatt er det behov for trykt materiell, og både på sentralt og lokalt nivå må informasjons- og promoteringsmateriell om studiemuligheter, opptaksprosedyrer og lignende være oppdatert og godt. Fakultetene bør sørge for til enhver tid å ha oppdatert informasjon om engelskspråklige fag- og gradstilbud. UiB bør utforme en egen plakat/rollup, som kan tas med på messer o.l. Det bør utarbeides en PowerPointpresentasjon som kan brukes av ansatte i hele organisasjonen for å presentere UiB og studiemulighetene her. Arbeidsgruppen anbefaler at fakultetene i større grad (og kanskje mer systematisk) har en dialog med Kommunikasjonsavdelingen, og dermed får strømlinjeformet informasjons- og promoteringsmaterialet som går ut fra de ulike fakultetene. Alumni-ordningen ved UiB bør brukes mer aktivt til å rekruttere studenter. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres internasjonale alumnusgrupper for alle 23

24 engelskspråklige master- og ph.d.-programmer, samt regionale alumnusgrupper for alle, også internasjonale studenter. Både alumni og utreisende studenter inviteres til å delta i en ordning med UiBambassadører som promoterer UiB som utdanningsinstitusjon. Tiltak knyttet til utvekslingsstudenter Fagmiljøene bør fortsette arbeidet med å fremme utveksling til/fra utvalgte institusjoner hvor det er etablert forskningssamarbeid. Ved institusjonalisering av forskningssamarbeid, anbefales det at utveksling inngår som en del av avtalen. Forskningsadministrativ-/Studieadministrativ avdeling bør oppdatere rutinebeskrivelser for inngåelse av forsknings- og utvekslingsavtaler. Disse bør være lett tilgjengelig for UiBansatte. Dette punktet gjelder også rekruttering av gradsstudenter. Dette tiltaket står i samsvar med det SIUs omdømmeundersøkelse avdekket, nemlig at den viktigste faktoren for valg av utdanningsinstitusjon i Norge er at det faktisk foreligger en utvekslingsavtale mellom institusjonene. Tiltak knyttet til selvfinansierte gradsstudenter Fagmiljøer og fakulteter bør definere noen bestemte, ikke-europeiske områder som skal prioriteres innen rekrutteringsarbeidet, uten at dette går imot de nasjonale føringene som er nevnt i innledningen til denne rapporten. I samarbeid med KD, ambassader, SIU og andre aktuelle kontakter kan Studieadministrativ avdeling og Kommunikasjonsavdelingen bistå fakultetene med å skreddersy rekrutteringsprogrammer som kan bestå av institusjonsbesøk, messedeltagelse o.l. Mange INTGRAD-studenter faller fra i fasen fra et tilbud er gitt fra UiB til studentene faktisk møter opp til studier i Bergen. UiB bør finne måter å kommunisere med disse studentene for å hindre flere fra å trekke seg etter at de har fått et studietilbud. Frafallet kan ha sammenheng med manglende finansiering. UiB bør derfor invitere næringslivsaktører til dialog om muligheten for å etablere stipender for utenlandske gradsstudenter innen studieprogrammer næringslivet har spesiell interesse av. UiB bør vurdere å endre søknadsfristen for europeiske søkere til INTGRAD-opptaket, som per i dag er 1. desember. Det er få søkere fra europeiske land, samtidig som mange fagmiljøer ved UiB har et betydelig forskningssamarbeid med andre europeiske universiteter. Forutsetningene for å knytte sammen forskning og utdanning er med andre ord til stede. En endring av søknadsfristen til 15. april for selvfinansierte gradsstudenter fra Europa vil medføre at europeiske søkere til de engelskspråklige mastergradene vil kunne søke før de har bestått bachelorgraden, og at de kan ettersende dokumentasjon på bestått grad etter at opptaket er klart. Med dagens søknadsfrist må studentene være ferdige med bachelorgraden sin innen 1.desember året før de kan begynne på en mastergrad ved UiB, med det resultat at de fleste velger å begynne sine masterstudier et annet sted. Grunnen til at søknadsfristen for INTGRAD er 1. desember, er at behandlingstid på visumsøknader er så lang, men siden 24

25 de europeiske søkerne ikke trenger visum, bør UiB kunne ta imot disse søknadene 15. april. Tiltak knyttet til kvotestudenter Det må legges til rette for at fagmiljøer som har forskningssamarbeid med de østeuropeiske landene kan bygge relevante MA-programmer. Fagmiljøene oppfordres til å benytte seg av Eurasia-programmer og Russlands-programmer, og samarbeidsuniversiteter i disse områdene ellers. Tiltak knyttet til fellesgradsstudenter Belønning av fagmiljø som deltar i fellesgradssamarbeid må vurderes. Slik støtte bør gis både i oppstartsfase og driftsfase, fordi fellesgrader erfaringsmessig krever store administrative ressurser. Deltagelse i fellesgradssamarbeid er en god måte å rekruttere studenter på, men det forutsetter god ressurstilgang for fagmiljøene som ønsker å igangsette slike gradssamarbeid. Selve søknadsskrivingen er også ressurs-/og tidkrevende. Man bør derfor vurdere å opprette administrative støttefunksjoner for å assistere i dette arbeidet. For å få i gang fellesgradssamarbeid er det viktig at vitenskapelig ansatte reiser ut på forskningsopphold og knytter kontakter. Informasjon om tilgjengelige ressurser både ved UiB og andre steder bør være enkelt tilgjengelig på UiB sine nettsider. Utdanningsutvalget bes om innspill til rapporten i sin helhet, men spesielt til de foreslåtte tiltakene i de ulike kategoriene. Saken legges med dette fram til drøfting 25

26 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3189 Sak 15/13 Kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader Rapport fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 26

27 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 21.mars 2013 Ephorte: 2013/3189 Innledning Universitetet i Bergen har over flere år satset på utvikling og drift av internasjonale fellesgrader som et tiltak for økt internasjonalt samarbeid. Tiltaket er omtalt både i UiBs strategiske plan : Internasjonal samhandling må i større grad bli en integrert del av hele universitetets virksomhet og involvere alle ledd i organisasjonen; studenter, forskere og ansatte i tekniske og administrative stillinger, institutter og fakulteter, universitetets ledelse og administrative enheter. Det betyr aktiv samhandling med utenlandske institusjoner, gjennom nettverk, i prosjekter, mellom enkeltforskere eller forskergrupper. Universitetet i Bergen har som hovedmål for utdanningen: å tilby internasjonalt anerkjent forskningsbasert utdanning, med høy faglig kvalitet og vekt på danning, kritisk refleksjon og etisk bevissthet Og i Handlingsplan for internasjonal virksomhet : Universitetet i Bergens strategi forutsetter at det fortsatt legges stor vekt på å videreutvikle den internasjonale dimensjonen i forskning, utdanning og administrasjon. Denne handlingsplanen løfter fram tiltak som kan fremme dette, med særlig vekt på kjerneområdene forskning og utdanning. UiB vil legge til rette for etablering og drift av fellesgrader på MA- og ph.d.-nivå innen fagfelt hvor dette kan understøtte strategisk forskningssamarbeid og sikre kandidatene en bedre og mer internasjonalt orientert utdanning. Mål: tildele grader sammen med viktige samarbeidspartnere. Ansvar: SA, FA og institutt. Formålet med fokuset på fellesgrader er blant annet å understøtte strategisk forskningssamarbeid og sikre kandidatene en bedre og mer internasjonalt orientert utdanning. Etter flere år med fokus på internasjonale fellesgrader ved Universitetet i Bergen ser interesse for denne type samarbeid ut til å være synkende. Dette reflekteres blant annet i få søknader til Kunnskapsdepartementets to utlysninger av utviklingsmidler til internasjonale fellesgrader i Som et ledd i arbeidet med å identifisere hva som kan være årsakene til den reduserte interesse for fellesgrader, har Studieadministrativ avdeling (SA) kartlagt de faglige erfaringene med opprettelse og drift av eksisterende fellesgradsstudier 2 (vedlegg 1). 1 For informasjon om støtteordningen, se SIUs nettside: Det lave antallet søknader gjelder alle institusjoner i Norge, ikke bare ved UiB. 2 For en oversikt over UiBs fellesgrader og felles studieprogram, se nettsiden: 27

28 Kartleggingen har fokusert på de faglige ansattes erfaringer med bakgrunn, planlegging, oppstart og drift av fellesgrader. Målet med kartleggingen er å avdekke om fagmiljøene i praksis opplever at fellesgradsarbeidet resulterer i forventede merverdier. Dette omfatter blant annet at etableringen av en fellesgrad skal føre til høyere kvalitet på utdanningen og forskningen innen det aktuelle feltet. Videre bør resultatet av at to eller flere institusjoner går sammen om å tilby et studieprogram være en faglig styrke de vanskelig kunne ha oppnådd hver for seg. Samlet sett vil etablering av fellesgrader kunne føre til følgende merverdier: Økt internasjonalisering ved institusjonene Stimulere til flernasjonalt samarbeid om undervisning på høyt nivå og gjøre samarbeid forpliktende Økt transparens mellom utdanningssystemene Samle spisskompetanse og forsterke spesialisering Utvikle studietilbud i tråd med nye behov Knytte sammen utdannings- og forskningssamarbeid Tilby studentene en utvidet og innovativ læringsarena Øke høyt utdannede kandidaters employability og motivasjon for å flytte på seg i et globalt arbeidsmarked Øke interessen for studietilbud for studenter fra land utenfor Europa Øke kompetanse ved de ulike institusjonene gjennom samarbeid og implementering av et best practice system. Sette institusjonen bedre i stand til å møte endringsbehov Bidra til å bygge ned kulturbarrierer, både personlige og institusjonelle Hovedtrekk fra kartleggingen Flertallet av fellesgradene ved Universitetet i Bergen er etablert med utgangspunkt i etablerte forsknings- og/eller utdanningssamarbeid med eksterne institusjoner. Videre viser kartleggingen at mulighetene for å søke om utviklingsmidler blant annet fra EU og Nordisk Ministerråd var en viktig faktor for etablering av flere av gradene. Når det gjelder interesse og støtte fra nærliggende fagmiljø, institutt og fakultet hvor fellesgraden tilbys, er tilbakemeldingene på dette varierte. Blant deltakerne i undersøkelsen ble universitetsledelsen oppfattes som positive, men lite aktive, og det ble etterlyst økonomisk støtte til fellesgradene både fra fakultets- og sentralt nivå. Et trekk som går igjen i tilbakemeldingene fra de faglige koordinatorene er at fellesgradsarbeidet tar ressurser fra andre arbeidsoppgaver. Blant annet blir det brukt mye tid på veiledning av studenter og forskningstid ble brukt på arbeidet med fellesgraden. Samtidig er det flere som understrekte at fordelene ved en fellesgrad gjør at innsatsen var verd omprioriteringen. De faglige koordinatorene gir uttrykk for at de for sin egen del opplever en faglig merverdi fra fellesgradssamarbeidet. Videre har delvis kollegaene muligheter til å få faglig merverdi ut av fellesgradsarbeidet. Enkelte av koordinatorene opplever at arbeidet er veldig personavhengig og i for liten grad forankret på ulike nivå i organisasjonen. 28

29 Positive effekter av fellesgradsarbeidet som de faglige koordinatorene fremhever er fruktbare forhold mellom undervisning og forskning innen gradens fagfelt, økt internasjonaliseringsfokus blant studentene og at graden har tiltrukket studenter fra land utenfor Europa. Når det gjelder de norske studentene opplever imidlertid noen av de faglige koordinatorene at UiB-studentene er lite interesserte i å studere i utlandet, også når dette gjøres innenfor rammene av en fellesgrad. Saken legges med dette fram til drøfting Vedlegg: Rapport fra kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader, høsten

30 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2011/13679 Sak 18/13 Notat til NOKUT om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved UiB, forslag til sakkyndig komité Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 30

31 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: /13679 Bakgrunn Vi viser til tidligere orienteringer om NOKUTs evaluering av systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Bergen, sist i sakene 48/12 og 65/12. Dato for institusjonsbesøket er satt til 17. juni. Hovedbesøket vil trolig finne sted i uke 37 med start mandag 9. september, og vil vare i 3-4 dager. I brev fra NOKUT 3. juli 2013, blir UiB bedt om at det oversendes et kort skriv om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet, der utvikling av systemet siden evalueringen i 2006 kommenteres. Vedlagt følger et forslag til skriv til NOKUT om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet med tanke på eventuelle innspill. Forslaget sendes også ut på en kort høringsrunde ved fakultetene. Vi vil oppfordre fakultetene til å ha en tilsvarende gjennomgang av bruk og utvikling av kvalitetssikringssystemet fra 2006, og kommentere dette i sine høringssvar. Forslag til sakkyndig komité Vedlagt følger også kopi av brev fra NOKUT mottatt 14. mars, vedrørende forslag til sakkyndig komité for evalueringen. NOKUT ber om at eventuelle merknader til foreslått komité blir sendt dem innen 26. mars. Fakultetene er derfor i eget brev bedt om å komme med eventuelle merknader til Studieadministrativ avdeling innen 22. mars. Saken legges frem for Utdanningsutvalget til orientering. Vedlegg: 1: Forslag til skriv til NOKUT om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet 2: Brev fra NOKUT datert : Universitetet i Bergen- Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen- forslag til sakkyndig komité 3: Rapport fra sakkyndig komité: Evaluering av systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NTNU (følger i eget vedlegg) 31

32 Vedlegg 1: Forslag til skriv til NOKUT om Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet Bakgrunn Vi viser til brev fra NOKUT til Universitetet i Bergen datert henholdsvis , og epost av I brevene orienteres det om den kommende evalueringen av UiBs system for kvalitetssikring av utdanningen i 2012/2013. I brev av 3. juli 2013 blir universitetet bedt om å oversende NOKUT «et kort skriv fra institusjonens ledelse om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. I skrivet skal utviklingen av systemet siden forrige evaluering kommenteres.» Rammeverket for kvalitetssikring ved UiB og arbeid med kvalitet UiBs kvalitetshåndbok danner rammene for kvalitetssystemet ved UiB (vedlagt). Av denne går det fram hvordan kvalitetssikringssystemet ved UiB er lagt opp, hvordan evaluering av undervisningstiltak, studietilbud og program skal gjennomføres, oppretting og nedlegging av studietilbud og studieprogram mv. Sentrale tema er også rekruttering, informasjon og mottak av nye studenter, samt vilkår som vedrører læringsmiljø og studentdemokrati. Rutiner for årlig revisjon av studietilbud er også omtalt. Eksempler på andre større arbeid som er gjennomført de siste årene der kvalitetsheving av utdanningen har vært et viktig siktemål, er utredningen Kompetanse 2020 fra 2011 og notatet Kvalitet i utdanning fra Kvalitet og kvalitetsheving har også vært sentrale målsettinger i DigUiB-prosjektet. I Kompetanse 2020 var vi opptatt av å kalibrere oss med arbeidslivets forventninger om og behov for kompetanse mer generelt og vårt bidrag som utdanningsinstitusjon spesielt. Undersøkelsen gikk ut til over 600 arbeidsgivere med spørsmål om kompetansebehov og vurdering av våre kandidaters kompetanse. Funn fra undersøkelsen har siden vært diskutert i sammenheng med innføringen av kvalifikasjonsrammeverket og presisering av kandidatenes kompetanse ved fullført studieløp. Det har også vært nyttig som en indikasjon på kandidatenes anvendbarhet i arbeidslivet og hvor de ulike fakultetene kan ha utfordringer i kommunikasjon med omverden om kompetansen kandidatene innehar. I Kvalitet i utdanning ble tråden fra Kompetanse 2020 fulgt opp med et internt blikk på hvordan egne prosesser kan bidra til å videreutvikle en god kvalitetskultur i alle ledd av organisasjonen for å utdanne gode kompetente kandidater. Hva gjør vi for å sikre at utdanningen vi tilbyr er av høyest mulig kvalitet og relevans? Hvilke prosesser må vi være spesielt oppmerksomme på, fra vi rekrutterer studenter til vi uteksaminerer kandidater for yrkeslivet? Hvilke former for evaluering er nødvendig, til hvilken tid og utført av hvem? Hvordan kan vi bedre utnytte informasjon som allerede innhentes i andre prosesser enn i eksplisitt evalueringssammenheng? Notatet er distribuert i organisasjonen og vil danne grunnlag for videre interne diskusjoner på tema. Evalueringen fra 2006/ 2007 Dette blir andre gang Universitet i Bergen får sitt system evaluert. Første gang var i 2006 med påfølgende rapport for evalueringen mottatt i Et tilbakeblikk på hovedkonklusjonene fra rapporten fra 2007 var overveiende positiv, men noen punkter for oppfølging og utvikling ble likevel påpekt: 32