Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 21. mars 2013, Kl Møtested: Museplass 1, kollegierommet Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Godkjenning av protokoll fra møte III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Presentasjoner: Sak 10/13 Presentasjon av SFU-prosjektet ved Senter for vitenskapsteori: «Centre for Joint Science and Humanities Education» Presentasjon av Jan Reinert Karlsen Vedtakssaker Side Sak 11/13 Dobbelkompetanse og doble grader- oppretting av arbeidsgruppe 9 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 12/13 Innovasjon og entreprenørskap oppretting av arbeidsgruppe 11 Notat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssaker Sak 13/13 Mal for studieplaner 14 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 14/13 Handlingsplan for rekruttering av internasjonale studenter 22 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 15/13 Kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader 26 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 16/13 Studiestart 2013 inklusive opplegg for fadderordningen 30 Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssaker: Sak 17/13 Ny ordning med skikkethetsvurdering ved Det psykologiske fakultet Orientering av Norman Anderssen 1

2 Sak 18/13 Notat til NOKUT om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved UiB, 42 forslag til sakkyndig komité Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 19/13 Orientering om tilsyn på masterprogram ved HF Orientering Sak 20/13 Revisjon av handbok for kvalitetssikring 55 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 21/13 Revisjon av medisinstudiet Orientering av Arne Tjølsen Sak 22/13 Evaluering i to fagmiljø oppfølging av «Kvalitet i utdanning» 57 Notat fra studieadministrativ avdeling/orientering Sak 23/13 Orienteringssaker internasjonalisering: Internasjonaliserings- 59 konferansen, Internasjonal uke 2013, NORHED-programmet og evaluering av kvoteordningen Notat fra studieadministrativ avdeling Sak 24/13 Eventuelt- Ny tilsynsforskrift - NOKUT IV Kommende saker 2013 SFU prosjekter DigUiB Evalueringsarkitektur - oppfølging av pilotprosjekt Delrapport Dannelsesutvalget Oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering. Utdanningsmelding her eller 9. april Gjennomføringstall -studiepoengproduksjon Utlysing av PEK-midler NOKUT-besøket Uni.ped-undersøkelsen Internasjonalisering DigUiB Rapport- Dannelsesutvalget Exphil SFU-utviklingen Kjøreregler for studieopptaket 2

3 3

4 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Protokoll møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 31. januar 2013, Kl Møtested: Museplass 1, kollegierommet Tilstede: Viserektor for Utdanning: Kuvvet Atakan Pro-/visedekanene og vararepresentanter: Jan Oldervoll (HF), Knut Martin Tande (JUS), Olaf Smedal (SV), Norman Anderssen (PSY), Arne Tjølsen (MOF), Harald Walderhaug (MN). Studentrepresentanter: Yngve Høiseth, Njaal H. Neckelmann, Siri Knapskog Fra administrasjonen: Christen Soleim, Tove Steinsland Dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. Det ble meldt inn en sak under eventuelt, sak 9/13: Orientering om studiepoengproduksjon II Godkjente protokoller fra møte og Protokollene var godkjent før møtet. III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Det ble orientert om følgende møter og konferanser: 12. desember 2012: Fellesmøtet FU-UU 13. desember 2012: Internt studiekvalitetsseminar i regi av UU og SA 17. desember 2012: UiB internt SFU-seminar Januar og februar 2013: Gjennomføring av fakultetsvise informasjonsmøter om notatet «kvalitet i utdanning» og om NOKUT-revisjon av UiBs kvalitetssystem for utdanning. Ansvarlige: Kuvvet Atakan og Ingvild Greve. 15. januar: Kontaktkonferansen i regi av KD, Oslo. 13. Februar: Seminardag i UHR sitt utdanningsutvalg, Oslo, tema del 1: Frafall Snakker vi om det samme? Når er det ønskelig med tiltak, og hva er suksesskriteriene for å beholde studenter? Del 2: Sentre for fremragende utdanning og FoU-basert utdanning mars: Internasjonaliseringskonferanse ved UiB. SiU er ansvarlig for konferansen, påmeldingsfrist: 1. februar mars: Nasjonal konferanse om dannelse i utdanning: UHR og Høyskolen i Nord- Trøndelag er arrangør 23. april: Konferanse om didaktikk og teknologi, kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Norgesuniversitetet er ansvarlig for konferansen som er på Lillehammer. 4

5 7. mai: UHR og Kunnskapsdepartementet: kvalitetsreformen 10 år etter (Universitetsbiblioteket, UiO) 7. og 8. november: NOKUT samler flere av sine årlige konferanser til en 10-års jubileums konferanse. 13. mai: Nasjonal studiekvalitetskonferanse i regi av UU/SA Orientering om arbeidet med evaluering av Uniped-tilbudet ved UiB. Sak 1/13 Presentasjon av SFU-prosjektet ved MOF: Senter for tverrprofesjonell samarbeidstrening i primærhelsetjenesten (TVEPS) Anders Bærheim presenterte prosjektet som er et samarbeid mellom MOF, Psyk. fak UiB, HiB, Fjell kommune, Bergen kommune samt Hordaland Fylkestannhelsetjeneste. Arbeidet ledes av Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGF), MOF, og målsetningen for TVEPS er å trene helseprofesjonsstudenter ved UiB i tverrfaglig samarbeid. Treningsarenaene er helserelaterte arbeidsplasser i primærhelsetjenesten. TVEPS er ikke et eget emne, men det utgjør en del av praksisen til studentene. Utlysing av tre nye Sentre for Fremragende Utdanning vil skje primo mars, med søknadsfrist primo mai. Det vises til vedlagt presentasjon for nærmere opplysninger om prosjektet. Det kom følgende innspill: En stor fordel med prosjektet er at det gjør at studentene ved de ulike studieprogrammene, nå møtes under utdanningsløpet, mens de tidligere først har møttes etter fullført utdanning. Sak 2/13 Rapport- Søknadsprosessene og utenlandsoppholdet for utreisende studenter ved UiB Astri Andresen presenterte saken. Rapporten baserer seg på en undersøkelse som er gjennomført av Seksjon for internasjonalisering av utdanning ved SA. Den bygger på data fra en spørreundersøkelse som ble sendt alle UiB-studenter som i perioden 1. januar til 30.juni 2012, som var registrert med utenlandsstudier i FS. Hovedtrekkene fra undersøkelsen viser at studentene i overveiende grad var «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med utenlandsoppholdet (92 %), og at 90 % av studentene svarte at de trivdes «godt» eller «veldig godt» sosialt. Tallene viser også at 70 % av studentene svarte at de i «ganske stor» eller «veldig stor» grad fant fagene de tok som relevante. Når det gjaldt spørsmål om hvor fornøyd studentene var med informasjonen på UiB sine nettsider, svarte imidlertid knapt halvparten av studentene at de var fornøyd. Det vises til rapporten for mer informasjon om resultatene fra undersøkelsen. Det kom følgende innspill: Resultatene fra undersøkelsen tilsier at det er viktig at fakulteter, institutter og SA går gjennom egne nettsider og vurderer både informasjonen som ligger der, og tilgjengeligheten på informasjonen. Det ble imidlertid presisert at studentene må forventes å lete seg fram til en del informasjon på egenhånd. En del studenter velger studiesteder som UiB ikke har avtaler med. Det er viktig at studentene får veiledning i hvilke studiesteder UiB har avtaler med. 5

6 Det er viktig med forkunnskaper i det språket som brukes der studiene skal gjennomføres. Til sommeren blir det derfor gjennomført et pilotprosjekt i tysk for utreisende studenter som skal til tyskspråklige land. Erasmusstudenter føler seg mindre vel tatt imot enn studenter på andre avtaler. Det kan indikere at ikke alle erasmus-avtalene blir like godt fulgt opp som det øvrige avtaler blir. En stor del av studentene ønsker seg til engelskspråklige studiesteder, og det kan være en utfordring å få til nok studieplasser i engelskspråklige land. Det ble stilt spørsmål om sikkerheten for studentene dersom noe skjer. Det ble orientert om at SA har oversikt over utreisende studenter, og at det også finnes rutiner for oppfølging av studenter i større hendelser i utlandet. Dersom det blir utrygt å oppholde seg i et land, følger UiB som hovedregel UDs retningslinjer. Sak 3/13 Fuglesangutvalget Saken er initiert av Studentparlamentet som har satt ned en arbeidsgruppe som har fått i mandat å utrede og eventuelt foreslå endringer i ex. phil. ved UiB. Yngve Høiseth orienterte og innledet til diskusjon. Mandatet til utvalget ble lagt fram for Utdanningsutvalget, og det kom følgende innspill: Det er i dag krav om at ex. phil. skal gjennomføres før avsluttet bachelorgrad. Antall studiepoeng for ex. phil. er fastsatt av KD, og skal ikke endres. Det er opp til de respektive programstyrene å avgjøre plassering i studieløpet. Eventuell flytting av ex. phil. til et annet semester må gjøres i samarbeid med FOF, som har ansvaret for undervisningen. I dag tilbys ex. phil. i all hovedsak i høstsemesteret. Flytting av ex. phil. til senere i studieløpet vil kunne innebære at en større del av forelesningene blir flyttet til vårsemesteret. En jevnere fordeling av undervisningen mellom vår- og høstsemesteret vil blant annet føre til at det blir en jevnere arbeidsbelastning gjennom året. Medlemmene i utvalget stilte seg i utgangspunktet positiv til å gjennomføre ex. phil. senere i studieløpet. For de fleste fakultetene sin del, forventes det ikke at flytting av ex. phil. til senere i studieløpet vil by på prinsipielle motforestillinger. Flytting av ex. phil. til senere i studieløpet vil innebære behov for endringer i faget. Det ble gitt uttrykk for at en større del av innholdet i ex. phil. ved flytting burde kobles sterkere opp mot faget i bachelorgraden. Studentene vil kunne ha en større nytteverdi og forståelse av ex. phil. dersom det kommer senere i studieløpet enn hva det gjør i dag. Å tilpasse ex. phil. til de ulike bachelorgradene har en kostnadsmessig side. Fra studentrepresentantenes side ble det stilt spørsmål om det kan være aktuelt å gjøre ex. phil. mindre fagspesifikt enn hva det er i dag, og heller i større grad blande studenter fra ulike fakultet. Det kom innspill om at det kan fungere godt for et mindretall studenter, men at flertallet sannsynligvis vil ha mer igjen for en mer fagspesifikk variant av ex. phil. Utdanningsutvalget ønsker å bli orientert underveis i det videre arbeidet i Fuglesangutvalget. 6

7 Sak 4/13 Evalueringsarkitektur- løypemelding Utdanningsutvalget drøftet i sak 75/12 nye tiltak for videreutvikling av en helhetlig evalueringsarkitektur. Det er nå to pilotprosjekt knyttet til dette temaet under planlegging. Det ene skal utføres ved medisinstudiet, mens det andre vil bli gjennomført i historiefaget. Formålet med pilotene er å få et erfaringsgrunnlag i hva som fungerer og ikke fungerer når det gjelder en mer helhetlig tilnærming til evaluering. Det kom følgende innspill: Både ved HF og MOF ser man på oppgaven som en stor utfordring fordi det er snakk om store fag og mange studenter ved hvert av fagene. Det er viktig at dette ikke blir sett på som et nytt rapporteringsregime. I så fall vil arbeidet kunne møte en del motstand. Målet med dette arbeidet er å identifisere hvilke evalueringer som eksisterer på ulike organisatoriske nivå, og å se disse i sammenheng. Sak 5/13 Orientering om status - handlingsplaner Kuvvet Atakan orienterte i saken. I forbindelse med utarbeiding av rapport og planer, er det fra i år av lagt opp til en utvidet rapportering for status på universitetets handlingsplaner. Status for de handlingsplanene som SA rapporterer på ble av den grunn også lagt fram for utvalget til orientering. SA har per i dag ansvar eller delansvar for i alt 4 planer: Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen, Handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet, Handlingsplan for studentar med funksjonsnedsetjing som fra i år av blir innlemmet som en del av Handlingsplan for likestilling, samt Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø. Sak 6/13 Status- ny rammeplan for lærerutdanningen Ettårig PPU og integrert lektorutdanning skal fra og med høsten 2013 være ordnet etter de nye nasjonale rammeplanene for lærerutdanninger fra trinn For å kunne tilby lærerutdanning må UiB utvikle nye studieplaner og nye emneplaner som er i samsvar med de rammeplanene som blir vedtatt. De nye rammeplanene er formet som forskrifter, og dersom UiB ikke følger de nye rammeplanene, vil en heller ikke ha rett til å utdanne lærere. KDs beslutninger vedrørende ny rammeplan vil ikke foreligge før 15. februar, og det gir store utfordringer for planleggingen av lærerutdanningen fra høsten av. Det ble holdt et UiB-internt møte vedrørende saken 22. januar, der visedekaner og studiesjefer fra SV, MN, HF og PSYK samt SA deltok. Signalene fra møtet er at de når det gjelder ettårig PPU, vil klare å etablere justerte emnebeskrivelser innen 15. mars i år. Når det gjelder integrert lektorutdanning, ble det derimot gitt uttrykk for at det virker urealistisk å få til en studieplanrevisjon som skal ha virkning fra august Det kom følgende innspill: Det er svært knapp tid til å få planlagt og gjennomført så store endringer som det blir lagt opp til i framlagte forslag til rammeplaner. Implementeringen berører flere fakulteter og fagmiljøer, og er derfor tidkrevende å planlegge. UiO og NTNU legger likevel opp til å kunne tilby dette fra høsten av. Gitt disse forutsetningene, så må implementeringen av de nye rammeplanene kunne gjøres stegvis på den måten at det prioriteres å planlegge detaljert for det første året, mens detaljeringen av de påfølgende årene blir gjort seinere. 7

8 Det er svært viktig å klargjøre for studentene på forhånd at endringer i studiet vil kunne forekomme på grunn av overgang til ny rammeplan. Det er ikke uvanlig å operere med overgangsordninger ved store endringer, så lenge dette blir tydeliggjort for studentene. Det psykologiske fakultet meldtefra om at det vil kreve mye administrative ressurser å få gjennomført planleggingen. Det var enighet om at programstyret lager et notat til UiB-ledelsen, som klargjør hvordan implementeringen av de nye rammeplanene planlegges gjennomført ved UiB. Sak 7/13 Status implementering av kvalifikasjonsrammeverket Det er utarbeidet et internt arbeidsnotat som inneholder en gjennomgang av de ulike fakultetenes status når det gjelder implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. Notatet ble distribuert til medlemmene før møtet. Det kom følgende innspill: Revidering av programmer og emnebeskrivelser har pågått over flere år, og de sentrale retningslinjene for hvordan dette skal gjøres er endret i flere omganger. Det betyr at de instituttene som var tidlig ute med å gjennomføre arbeidet, nå blir «straffet» i form av at beskrivelsene ikke er helt innenfor gjeldende mal. Det kan være til dels tidkrevende å finne aktuelle maler på nettsidene våre, og det hadde vært en fordel om dette ble mer oversiktelig. Det ble også tatt til orde for at det bør utarbeides en ny mal for studieplaner. Etikk og redelighet skal være en del av programmene, jf. Handlingplan for etisk bevissthet ved UiB. SA har laget et forslag til hvordan dette kan formuleres på programnivå. Det utarbeides et utkast til ny mal for studieplaner som legges fram for Utdanningsutvalget i neste møte. Sak 8/13 DigUiB løypemelding Kuvvet Atakan orienterte om utviklingen av DigUiB innen de tre delprosjektene; digital eksamen, digitale læringsressuser og digital undervisning. Delprosjektet digital eksamen går nå inn i en driftsfase ved enkelte av fakultetene. En sentral problemstilling framover vil bli infrastrukturen for digitale eksamener. Når det gjelder digitale læringsressurser vil det framover være viktig å holde disse oppdatert. I den første fasen vil den nye Weben bli utrullet, i andre fase vil det bli etablert en ny plattform til erstatning for «mi side». Når det gjelder digital undervisning, er det nå installert fastmontert utstyr i utvalgte auditorier, og det er planer om å utvide dette tilbudet til flere fakulteter. Også dette delprosjektet begynner å nærme seg en driftsfase, og det legges opp til en mer driftsorientert planlegging av prosjektet framover. Prosjektet har avdekket nye behov, både for teknisk IKT-kompetanse og for juridiske- og etiske avklaringer knyttet til ulike aspekter ved digital undervisning. Styringsgruppen vil i første omgang fokusere på det opphavsrettslige, og er satt av midler til et engasjement for å avklare relevante juridiske problemstillinger. Når det gjelder forskningssiden, er det også knyttet utfordringer til tilgjengeliggjøring av forskningsdata, og det arbeides med å finne løsninger for hvordan forskningsdata kan gjøres 8

9 tilgjengelig for andre forskere. Dette vil også kunne bringe forskning og utdanning mer sammen, samtidig som det vil være svært gunstig i undervisningssammenheng. Det finnes tekniske løsninger, men også her er det behov for viktige juridiske avklaringer. Det legges nå opp til å utarbeide en opptrappingsplan som skal opp til behandling i universitetsstyret. Det kom følgende innspill: Det vil kreve en del tilrettelegging for å få på plass tekniske løsninger som fungerer godt uten for mye «fiksing og triksing», og uten å være avhengig av IKT-støtte. En driftsfase av DigUiB-prosjektet er vesentlig mer kostnadskrevende enn hva prosjektet har vært så langt. Det er derfor viktig med en gradvis oppbygging av prosjektet. Enkelte undervisere vil fremover lære seg systemene på eget initiativ, men det vil også bli lagt opp til kursing og opplæring av undervisere. Sak 9/13 Eventuelt Orientering om studiepoengproduksjon I møtet ble det delt ut et notat vedrørende studiepoengproduksjon ved UiB. Bakgrunnen for saken, var en sak Studvest hadde oppe i januar der det var beregnet at 3000 studenter ved UiB ikke produserte studiepoeng i Formålet med saken i denne omgang var å gi et mer nyansert bilde av hvor mange av studentene som ikke produserer studiepoeng ved UiB. Det kom følgende innspill Dette er viktige tall, og det er bra at arbeidet er i gang. Når arbeidet er sluttført er det viktig at konklusjonene blir gjort kjent både internt og overfor KD. Dette med håp om et noe mer nyansert «frafallsbegrep» framover. Analysen viser at 73 % av de som ikke oppnådde studiepoeng, var semesterregistert i kun et semester. Det er feil å bruke begrepet «frafall» i disse tilfellene, fordi de i realiteteten ikke har startet på studiene. Det viktig å ta hensyn til ulike behov for ulike studieordninger, og det bør for eksempel være rom for å kunne delta i undervisningen uten å måtte avlegge studiepoeng. Fra studentrepresentantenes side ble det påpekt at studenter som ikke har til hensikt å avlegge studiepoeng, kun er problematisk dersom de tar opp studieplasser til noen som ønsker å studere. De tar for øvrig ikke tallene som et tegn på «dårlig oppfølging av studentene» fra UiBs side. Det arbeides videre med å gjøre tallgrunnlaget bedre. SA vil komme tilbake med en sak om temaet i et senere møte. 9

10 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3177 Sak 11/13 Dobbeltkompetanse og doble grader oppretting av arbeidsgruppe Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 10

11 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Ephorte: 2013/3177 Bakgrunn Muligheten for å etablere studieløp som gir «dobbeltkompetanse» og/eller «doble grader» har blitt tematisert i flere møter i Utdanningsutvalget, men temaet har så langt ikke vært oppe som egen sak i utvalget. Bakgrunnen for temaet er at man i flere sammenhenger har sett det som en fordel om det fantes en mulighet for å kombinere to bachelorgrader på en måte som gir studentene dobbeltkompetanse. Problemstillingen har blant annet blitt luftet i sammenhenger der det både er behov for god kompetanse innen et språkfag, kombinert med en bachelorgrad ved et annet fakultet. For eksempel kan språkkompetanse være en forutsetning for et utbytterikt feltopphold i forbindelse med masterstudier i sosialantropologi. Man kan også tenke seg en rekke andre fagkombinasjoner som kan være aktuelle i en «dobbeltgrad». Med dette som bakgrunn er det ønskelig å sette ned en arbeidsgruppe som får i oppgave å finne ut hva som er mulig å få til av slike løsninger innenfor gjeldende regelverk, samt hvilke modeller som kan være aktuelle innenfor de gjeldende rammene. Med dette som mandat foreslår vi følgende sammensetning av arbeidsgruppen: - Jan Oldervoll, visedekan ved Det humanistiske fakultet - Olaf Smedal, visedekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Eli Neshavn Høie, seksjonssjef, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet - En studentrepresentant - Kuvvet Atakan, leder for arbeidsgruppen Studieadministrativ avdeling er sekretariat Forslag til vedtak Utdanningsutvalget vedtar å opprette en arbeidsgruppe med den sammensetningen som foreslått, og med mandat som beskrevet ovenfor. 11

12 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3184 Sak 12/13 Innovasjon og entreprenørskap - oppretting av arbeidsgruppe Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 12

13 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Ephorte: 2013/3184 Bakgrunn Temaene «innovasjon» og «entreprenørskap» i utdanningene har vært oppe som tema ved UiB i flere sammenhenger de senere årene. Blant annet var «Dannelse og innovasjon» tema for dannelseskonferansen i regi av UiB, som gikk av stabelen i november Temaet var videre oppe som sak i Utdanningsutvalget i møte 5. september Det er behov for å følge opp temaene ytterligere, og formålet med denne saken er å oppnevne en arbeidsgruppe som får i oppgave å se nærmere på hva innovasjon og entreprenørskap skal innebære for utdanningene ved institusjonen framover. Sentrale føringer I Universitets- og høyskolelovens 1-3, e), heter det blant annet at universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved blant annet å bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Kravet om innovasjons- og nytenkingskompetanse gjenspeiles i NKR i alle de tre syklusene. Om kandidatenes generelle kompetanse på bachelornivå heter blant annet at kandidaten: (..) kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser. Tilsvarende er kravet på masternivå a kandidaten: kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser. På Ph.d nivå skal kandidaten kunne: (..) vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon. Videre er innovasjon og entreprenørskap sentrale tema i en rekke sentrale rapporter og planer. Når det gjelder entreprenørskap står KDs handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning sentralt. En viktig målsetting i denne er å gjøre temaet mer tydelig som utdanningsmål og opplæringsstrategi. Det heter videre at: Gjennom implementering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, skal innovasjons- og nyskapningskompetanse være integrert del i alle fagområder på alle nivåer innen Det er derfor behov for å utvikle arbeidet med innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning, både som egne fag og integrert i øvrige utdanninger (s. 13). Det er på denne bakgrunn viktig at man ved UiB diskuterer hvordan vi skal forstå innovasjon og entreprenørskap slik det er beskrevet i kvalifikasjonsrammeverket og andre sentrale føringer, og om dette skal ha følger for læringsutbyttebeskrivelsene ved institusjonen. Arbeidsgruppen som blir nedsatt, leverer et kort notat om denne problemstillingen. Notatet legges fram for Utdanningsutvalget på seminaret i Juni. Med dette som mandat, foreslår vi følgende sammensetning av arbeidsgruppen: Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis, Institutt for administrasjons og organisasjonsvitenskap (gruppeleder for: Politikk, nettverksstyring og innovasjon). Randi Taxt; BTO (Bergen Teknologioverføring AS) Jan Reinert Karlsen, SVT Studentrepresentant: Martin Tran (leder Start UiB, studerer ved MN-fakultetet Studentrepresentant Martin Knutli (nestleder Start UiB, studerer ved SV-fakuletet). Kuvvet Atakan, leder for arbeidsgruppen Studieadministrativ avdeling er sekretariat 13

14 Forslag til vedtak Utdanningsutvalget vedtar å opprette en arbeidsgruppe med den sammensetningen som foreslått, og med mandat som beskrevet ovenfor. TOST

15 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3185 Sak 13/13 Mal for studieplaner Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøfingssak 15

16 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 21. mars 2013 Ephorte: 2013/3185 I UU-møte , sak 7/13 var det oppe en sak om status i arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved UiB. Under drøftingen av saken kom det innspill om at det bør utarbeides en ny mal for studieplaner. Denne saken er en oppfølging av dette. Vedlagt følger et utkast til mal for studieplan. Malen tar blant annet utgangspunkt i malene som er brukt på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, samt NOKUTs tilsynsforskrift. Utkast til ny mal legges fram for drøfting 16

17 Mal for studieplanskildring o dato for godkjenning av studieplan, dato for eventuelle justeringer o navn på instans som har godkjent planen o dato for forrige/ neste evaluering av programmet Namn på studieprogrammet Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study - engelsk Namn på grad Name of the degree Programmets omfang Credits Heltid/ deltidsstudium Undervisningsspråk Teaching Language Oppstart Semester Fagleg innhald Aim and Content Standard: Bachelorprogram i X Bachelorprogram i X Bachelor programme in X Standard: Bachelorprogrammet i X førar fram til graden Bachelor i X. Standard: Bachelorprogrammet i X er 3-årig (180 Studiepoeng). Om det er eit deltidsstudium må dette føres inn Standard: Norsk. Ta utgangspunkt i det vanlege undervisningsspråket for emne innan det tilrådde studieløpet. Standard: Haust Skildring av mål for studiet. Her skal det ikkje beskrives organiseringa og oppbygging av programmet med alle emne. Dette skal vises gjennom omtale av kategoriane innføringsemne, obligatoriske emne, spesialisering/fordjuping og tilrådde valemne. Innhald (Kort skildring av faget) 17

18 Studiet tar opp tema som. Mål ( ) skal formidle forståing for. Studiet har som mål å. TIPS og eksemplar: Skildring av mål for studiet: Bachelorprogram i petroleumsteknologi Programmet kombinerer dei klassiske realfaga fysikk, matematikk og kjemi med geologi og geofysikk for å gje eit solid fagleg fundament for å kunne arbeide i oljeindustrien. Programmet er særlig retta mot reservoarbeskriving og modellering inklusiv studiar av fleirfasestrøyming i porøse medier. I starten av studiet blir det lagt stor vekt på å gje studentane eit godt grunnlag i dei basisfaga som skal til for å gje ei djupare forståing for dei fysiske og kjemiske prosessane som er knytt til olje- og gassutvinning. Siste halvdel av studiet er også tverrfagleg, sjølv om det her også vert opna for valmoglegheiter som gjev spesialisering mot meir spesifikke fysiske, kjemiske eller geologiske problemstillingar innan petroleumsteknologien. Studieprogrammet skal utnytte forsking og ekspertise i fysikk, matematikk, kjemi, geofysikk og geologi til å utdanne kandidatar med teknologisk kompetanse i petroleumsteknologi, samt danne grunnlag for vidare spesialisering (mastergrad). SP_OBS! Studieplanbeskriving er ikkje rekrutteringsinformasjon, sløyf derfor du-forma. Læringsutbyte Learning Outcomes 1) Beskriving av de faglige kunnskapar, ferdigheiter og holdningar som det er forventa at en kandidat skal ha ved avslutta program eller emne. 2) Generelle ferdigheiter som oppnåas gjennom fagstudiet og som kan ha overføringsverdi innanfor framtidig yrkesutøvelse. Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført studium skal kandidaten (fem, seks beskrivelser på et generelt nivå) Ved fullført studium skal kandidaten (fem, seks beskrivelser på et generelt nivå) Ved fullført studium skal kandidaten (fem, seks beskrivelser på et generelt nivå): Kandidaten Kandidaten Kandidaten Presens (ikke futurum) Presens (ikke futurum) Presens (ikke futurum) 18

19 TIPS: Bruk en slik form at beskrivinga kan overføres direkte til vitnemålet. I et framtidig vitnemål vil vi føre inn beskriving av læringsutbyte under følgjande ledetekst: Vitnemålsinnehaveren er blitt vurdert i forhold til studieplanens krav om følgjande læringsutbyte: Opptakskrav Admission requirements Standard: Bachelor: Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Angi kva emne som inngår i opptaksgrunnlag til master, både på bachelor- og masterprogrammet Tilrådde for kunnskapar Recommended previous knowledge Evt. andre fagspesifikke opptakskrav. Fylles ut ved behov. Bachelor: Kva skolefag bør studenten ha for å ha eit godt grunnlag til studiet? Døme: Gode forkunnskapar i matematikk er eit føremonn. Vi tilrår matematikk på 3. klasse nivå. Innføringsemne Introductory courses (Kun bachelorprogram) Obligatoriske emne / spesialisering Compulsory units/courses Master: tilrådde emne frå bachelornivå Her føres inn innføringsemna som er obligatoriske for studieprogrammet. Standard tekst: Krav til bachelorgraden i XX er ei spesialisering på til saman 90 studiepoeng som består av følgjande emne: Liste over emne som er obligatorisk i spesialiseringa i bachelorprogrammet. Dersom det er fleire ulike fordjupingar/spesialiseringar i programmet skal det vere fleire lister. Anbefaling: Bruk en kombinasjon av emnekodar og fritekst. Tilrådd studieplan: 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 19

20 5. semester 6. semester Tilrådde valgemne Recommended electives Rekkefølje for emne i studiet Sequential Requirements - courses Delstudium i utlandet Study Period Abroad Undervisningsmetodar Teaching methods Evt. Krav til praksis Tabell: sett inn dei emna som er obligatoriske og evt sterkt tilrådde valemne. Dersom det settes inn emne som ikkje er obligatoriske må det brukast /valemne (eks: INF237/valemne). Liste over emne som er tilrådde i bachelorprogrammet. Dersom det er fleire ulike fordjupingar/spesialiseringar i programmet skal det vere fleire lister. Anbefaling: Bruk en kombinasjon av emnekoder og fritekst. Standard tekst: Tilrådd rekkefølje ser du i utdanningsplanen. Ofte bygger emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er da oppgitt Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar Standard: Konkrete avtalar skal nemnast. Studiar ved UNIS skal også nemnast her. Generell skildring av kva slags undervisningsmetodar som hovudsakeleg vil brukast i samband med det aktuelle studietilbodet. Ta utgangspunkt i undervisningsformene på emne innan det tilrådde studieløpet. Døme: Undervisninga vil normalt vere satt saman av førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet. Vurderingsformer Assessment methods Skildring av kva slags bedømmingsformer som vil bli brukt for å teste at dei forventa læringsresultata er oppnådd. Ta utgangspunkt i vurderinsformene på emne innan det tilrådde studieløpet. Døme: Pensumlitteratur Emna som inngår i det tilrådde studieløpet nytter i all hovudsak ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: heime-, skriftleg- og munnleg eksamen. Standardformulering: Pensumlitteratur finner du i og vil være klar innen 01.06/01.1x før neste semester 20

21 Karakterskala Grading Scale Ta utgangspunkt i emne innan det tilrådde studieløpet. Døme: Emna som inngår i det tilrådde studieløpet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F). Eller: Kompetanse for vidare studium Further studies Relevans for arbeidsliv Professional Prospects Evaluering Evaluation Skikkethet og autorisasjon Autorisation Programansvarleg Programme committe Administrativt ansvarleg Contact information Karakterar ved Universitetet i Bergen vert gitt på ein av to måtar; anten 1) Som 'Bestått' eller 'Ikkje bestått', eller 2) Som ein bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F. Bokstavkarakterar er det mest utbreidde. For bachelorprogram: Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søke til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden. Skildring av dei ulike moglegheitene Standard: Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og åprogramevalueringar er å finne på kvalitetsbasen.uib.no Og: beskrivelse av kva evalueringsformar som vanligvis brukes på program- og emnenivå Der det er aktuelt Standard: Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: Standard: Institutt xx har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@xx-uib.no 21

22 Tlf xx xx HUSK å slette ALL hjelpetekst i malen (inkl. disse setningane) før programmet sendes til godkjenning i råd og styrer. 22

23 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. i ephorte: 2013/3188 Sak 14/13 Handlingsplan for rekruttering av internasjonale studenter Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 23

24 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 21. mars /3188 Et av tiltakene beskrevet i UiBs handlingsplanen for internasjonal virksomhet er utarbeidelse av en rekrutteringsplan for internasjonale studenter. Dette omfatter både utvekslings- og gradsstudenter. En arbeidsgruppe ledet av viserektor for internasjonalisering med representanter for alle fakultetene har pr. februar 2013 utarbeidet et utkast til en rekrutteringsplan (se vedlegg). Planen omfatter en beskrivelse av dagens situasjon og forslag til fremtidige tiltak for økt fremtidig rekruttering av ulike grupper studenter. Et sentralt punkt i planen er at tiltakene skal støtte oppunder koblinger mellom forskning og utdanningsaktiviteter ved UiB. Forslagene omfatter: Generelle tiltak I SIUs omdømmeundersøkelse er de to faktorene «Engelskunderviste programmer og kurs» og «Kvalitet på utdanningen» nevnt som de viktigste grunnene for valg av Norge som utvekslingsdestinasjon. At fagmiljøene forsetter arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre undervisningstilbudet på engelsk har fortsatt høy prioritet. UiBs nettsider må til enhver tid gi god og oppdatert informasjon til potensielle internasjonale studenter og være lette å finne fram til og i. Dette informasjonstilbudet bør speile behovene som SIUs omdømmeundersøkelse viser til, nemlig at det store flertallet av studenter bruker nettopp nettsidene som informasjonskanal. Videre bør man se på om UiB kan gjøre seg mer synlige på Facebook og andre sosiale medier studentene benytter seg av. Dette forutsetter at det overordnede redaktøransvaret når det gjelder oppdatering av nettsider og oppretting av informasjonskanaler på Facebook og andre sosiale medier er klart plassert både på institutter, fakulteter og ved SA. Fortsatt er det behov for trykt materiell, og både på sentralt og lokalt nivå må informasjons- og promoteringsmateriell om studiemuligheter, opptaksprosedyrer og lignende være oppdatert og godt. Fakultetene bør sørge for til enhver tid å ha oppdatert informasjon om engelskspråklige fag- og gradstilbud. UiB bør utforme en egen plakat/rollup, som kan tas med på messer o.l. Det bør utarbeides en PowerPointpresentasjon som kan brukes av ansatte i hele organisasjonen for å presentere UiB og studiemulighetene her. Arbeidsgruppen anbefaler at fakultetene i større grad (og kanskje mer systematisk) har en dialog med Kommunikasjonsavdelingen, og dermed får strømlinjeformet informasjons- og promoteringsmaterialet som går ut fra de ulike fakultetene. Alumni-ordningen ved UiB bør brukes mer aktivt til å rekruttere studenter. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres internasjonale alumnusgrupper for alle 24

25 engelskspråklige master- og ph.d.-programmer, samt regionale alumnusgrupper for alle, også internasjonale studenter. Både alumni og utreisende studenter inviteres til å delta i en ordning med UiBambassadører som promoterer UiB som utdanningsinstitusjon. Tiltak knyttet til utvekslingsstudenter Fagmiljøene bør fortsette arbeidet med å fremme utveksling til/fra utvalgte institusjoner hvor det er etablert forskningssamarbeid. Ved institusjonalisering av forskningssamarbeid, anbefales det at utveksling inngår som en del av avtalen. Forskningsadministrativ-/Studieadministrativ avdeling bør oppdatere rutinebeskrivelser for inngåelse av forsknings- og utvekslingsavtaler. Disse bør være lett tilgjengelig for UiBansatte. Dette punktet gjelder også rekruttering av gradsstudenter. Dette tiltaket står i samsvar med det SIUs omdømmeundersøkelse avdekket, nemlig at den viktigste faktoren for valg av utdanningsinstitusjon i Norge er at det faktisk foreligger en utvekslingsavtale mellom institusjonene. Tiltak knyttet til selvfinansierte gradsstudenter Fagmiljøer og fakulteter bør definere noen bestemte, ikke-europeiske områder som skal prioriteres innen rekrutteringsarbeidet, uten at dette går imot de nasjonale føringene som er nevnt i innledningen til denne rapporten. I samarbeid med KD, ambassader, SIU og andre aktuelle kontakter kan Studieadministrativ avdeling og Kommunikasjonsavdelingen bistå fakultetene med å skreddersy rekrutteringsprogrammer som kan bestå av institusjonsbesøk, messedeltagelse o.l. Mange INTGRAD-studenter faller fra i fasen fra et tilbud er gitt fra UiB til studentene faktisk møter opp til studier i Bergen. UiB bør finne måter å kommunisere med disse studentene for å hindre flere fra å trekke seg etter at de har fått et studietilbud. Frafallet kan ha sammenheng med manglende finansiering. UiB bør derfor invitere næringslivsaktører til dialog om muligheten for å etablere stipender for utenlandske gradsstudenter innen studieprogrammer næringslivet har spesiell interesse av. UiB bør vurdere å endre søknadsfristen for europeiske søkere til INTGRAD-opptaket, som per i dag er 1. desember. Det er få søkere fra europeiske land, samtidig som mange fagmiljøer ved UiB har et betydelig forskningssamarbeid med andre europeiske universiteter. Forutsetningene for å knytte sammen forskning og utdanning er med andre ord til stede. En endring av søknadsfristen til 15. april for selvfinansierte gradsstudenter fra Europa vil medføre at europeiske søkere til de engelskspråklige mastergradene vil kunne søke før de har bestått bachelorgraden, og at de kan ettersende dokumentasjon på bestått grad etter at opptaket er klart. Med dagens søknadsfrist må studentene være ferdige med bachelorgraden sin innen 1.desember året før de kan begynne på en mastergrad ved UiB, med det resultat at de fleste velger å begynne sine masterstudier et annet sted. Grunnen til at søknadsfristen for INTGRAD er 1. desember, er at behandlingstid på visumsøknader er så lang, men siden 25

26 de europeiske søkerne ikke trenger visum, bør UiB kunne ta imot disse søknadene 15. april. Tiltak knyttet til kvotestudenter Det må legges til rette for at fagmiljøer som har forskningssamarbeid med de østeuropeiske landene kan bygge relevante MA-programmer. Fagmiljøene oppfordres til å benytte seg av Eurasia-programmer og Russlands-programmer, og samarbeidsuniversiteter i disse områdene ellers. Tiltak knyttet til fellesgradsstudenter Belønning av fagmiljø som deltar i fellesgradssamarbeid må vurderes. Slik støtte bør gis både i oppstartsfase og driftsfase, fordi fellesgrader erfaringsmessig krever store administrative ressurser. Deltagelse i fellesgradssamarbeid er en god måte å rekruttere studenter på, men det forutsetter god ressurstilgang for fagmiljøene som ønsker å igangsette slike gradssamarbeid. Selve søknadsskrivingen er også ressurs-/og tidkrevende. Man bør derfor vurdere å opprette administrative støttefunksjoner for å assistere i dette arbeidet. For å få i gang fellesgradssamarbeid er det viktig at vitenskapelig ansatte reiser ut på forskningsopphold og knytter kontakter. Informasjon om tilgjengelige ressurser både ved UiB og andre steder bør være enkelt tilgjengelig på UiB sine nettsider. Utdanningsutvalget bes om innspill til rapporten i sin helhet, men spesielt til de foreslåtte tiltakene i de ulike kategoriene. Saken legges med dette fram til drøfting 26

27 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3189 Sak 15/13 Kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader Rapport fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 27

28 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 21.mars 2013 Ephorte: 2013/3189 Innledning Universitetet i Bergen har over flere år satset på utvikling og drift av internasjonale fellesgrader som et tiltak for økt internasjonalt samarbeid. Tiltaket er omtalt både i UiBs strategiske plan : Internasjonal samhandling må i større grad bli en integrert del av hele universitetets virksomhet og involvere alle ledd i organisasjonen; studenter, forskere og ansatte i tekniske og administrative stillinger, institutter og fakulteter, universitetets ledelse og administrative enheter. Det betyr aktiv samhandling med utenlandske institusjoner, gjennom nettverk, i prosjekter, mellom enkeltforskere eller forskergrupper. Universitetet i Bergen har som hovedmål for utdanningen: å tilby internasjonalt anerkjent forskningsbasert utdanning, med høy faglig kvalitet og vekt på danning, kritisk refleksjon og etisk bevissthet Og i Handlingsplan for internasjonal virksomhet : Universitetet i Bergens strategi forutsetter at det fortsatt legges stor vekt på å videreutvikle den internasjonale dimensjonen i forskning, utdanning og administrasjon. Denne handlingsplanen løfter fram tiltak som kan fremme dette, med særlig vekt på kjerneområdene forskning og utdanning. UiB vil legge til rette for etablering og drift av fellesgrader på MA- og ph.d.-nivå innen fagfelt hvor dette kan understøtte strategisk forskningssamarbeid og sikre kandidatene en bedre og mer internasjonalt orientert utdanning. Mål: tildele grader sammen med viktige samarbeidspartnere. Ansvar: SA, FA og institutt. Formålet med fokuset på fellesgrader er blant annet å understøtte strategisk forskningssamarbeid og sikre kandidatene en bedre og mer internasjonalt orientert utdanning. Etter flere år med fokus på internasjonale fellesgrader ved Universitetet i Bergen ser interesse for denne type samarbeid ut til å være synkende. Dette reflekteres blant annet i få søknader til Kunnskapsdepartementets to utlysninger av utviklingsmidler til internasjonale fellesgrader i Som et ledd i arbeidet med å identifisere hva som kan være årsakene til den reduserte interesse for fellesgrader, har Studieadministrativ avdeling (SA) kartlagt de faglige erfaringene med opprettelse og drift av eksisterende fellesgradsstudier 2 (vedlegg 1). 1 For informasjon om støtteordningen, se SIUs nettside: Det lave antallet søknader gjelder alle institusjoner i Norge, ikke bare ved UiB. 2 For en oversikt over UiBs fellesgrader og felles studieprogram, se nettsiden: 28

29 Kartleggingen har fokusert på de faglige ansattes erfaringer med bakgrunn, planlegging, oppstart og drift av fellesgrader. Målet med kartleggingen er å avdekke om fagmiljøene i praksis opplever at fellesgradsarbeidet resulterer i forventede merverdier. Dette omfatter blant annet at etableringen av en fellesgrad skal føre til høyere kvalitet på utdanningen og forskningen innen det aktuelle feltet. Videre bør resultatet av at to eller flere institusjoner går sammen om å tilby et studieprogram være en faglig styrke de vanskelig kunne ha oppnådd hver for seg. Samlet sett vil etablering av fellesgrader kunne føre til følgende merverdier: Økt internasjonalisering ved institusjonene Stimulere til flernasjonalt samarbeid om undervisning på høyt nivå og gjøre samarbeid forpliktende Økt transparens mellom utdanningssystemene Samle spisskompetanse og forsterke spesialisering Utvikle studietilbud i tråd med nye behov Knytte sammen utdannings- og forskningssamarbeid Tilby studentene en utvidet og innovativ læringsarena Øke høyt utdannede kandidaters employability og motivasjon for å flytte på seg i et globalt arbeidsmarked Øke interessen for studietilbud for studenter fra land utenfor Europa Øke kompetanse ved de ulike institusjonene gjennom samarbeid og implementering av et best practice system. Sette institusjonen bedre i stand til å møte endringsbehov Bidra til å bygge ned kulturbarrierer, både personlige og institusjonelle Hovedtrekk fra kartleggingen Flertallet av fellesgradene ved Universitetet i Bergen er etablert med utgangspunkt i etablerte forsknings- og/eller utdanningssamarbeid med eksterne institusjoner. Videre viser kartleggingen at mulighetene for å søke om utviklingsmidler blant annet fra EU og Nordisk Ministerråd var en viktig faktor for etablering av flere av gradene. Når det gjelder interesse og støtte fra nærliggende fagmiljø, institutt og fakultet hvor fellesgraden tilbys, er tilbakemeldingene på dette varierte. Blant deltakerne i undersøkelsen ble universitetsledelsen oppfattes som positive, men lite aktive, og det ble etterlyst økonomisk støtte til fellesgradene både fra fakultets- og sentralt nivå. Et trekk som går igjen i tilbakemeldingene fra de faglige koordinatorene er at fellesgradsarbeidet tar ressurser fra andre arbeidsoppgaver. Blant annet blir det brukt mye tid på veiledning av studenter og forskningstid ble brukt på arbeidet med fellesgraden. Samtidig er det flere som understrekte at fordelene ved en fellesgrad gjør at innsatsen var verd omprioriteringen. De faglige koordinatorene gir uttrykk for at de for sin egen del opplever en faglig merverdi fra fellesgradssamarbeidet. Videre har delvis kollegaene muligheter til å få faglig merverdi ut av fellesgradsarbeidet. Enkelte av koordinatorene opplever at arbeidet er veldig personavhengig og i for liten grad forankret på ulike nivå i organisasjonen. 29

30 Positive effekter av fellesgradsarbeidet som de faglige koordinatorene fremhever er fruktbare forhold mellom undervisning og forskning innen gradens fagfelt, økt internasjonaliseringsfokus blant studentene og at graden har tiltrukket studenter fra land utenfor Europa. Når det gjelder de norske studentene opplever imidlertid noen av de faglige koordinatorene at UiB-studentene er lite interesserte i å studere i utlandet, også når dette gjøres innenfor rammene av en fellesgrad. Saken legges med dette fram til drøfting Vedlegg: Rapport fra kartlegging av faglige erfaringer med fellesgrader, høsten

31 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 16/13 Studiestart høsten 2013 inklusive opplegg for fadderordningen Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 31

32 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 21. mars 2013 Universitetsstyret behandlet saken om studiestart og organiseringen av studentmottaket høsten 2013 i møtet den (sak 5/13). Styret vedtok at det i planleggingen av studiestart for høsten 2013, særlig gjøres vurderinger av: Fadderperiodens varighet Tiltak for å begrense alkoholbruken i forbindelse med fadderperioden Opplæringstiltak for faddere Fakultetene er bedt om å samarbeide med studentorganisasjonene om å forberede arrangementer med faglig innhold som kan gi de nye studentene kjennskap til fakultetenes faglige tilbud og inspirerer til deltakelse. Utlysning av sentral pott til fadderarrangementer Universitetet i Bergen besluttet i 2011 å opprette en sentral pott på kr.- til aktiviteter i fadderuken. Midlene ble øremerket til integrering av nye studenter i student- og universitetsmiljøet. Det er primært fadderkomiteene ved fakultetene og studentorganisasjonene i Bergen som kan søke om midler fra UiBs sentrale pott til aktiviteter i forbindelse med avviklingen av fadderuken høsten Arrangementer som har en solid faglig, kulturell, friluft eller sportslig profil vektlegges i vurderingen av søknadene. Fristen for å søke om midler til fadderarrangementer for høsten 2013 er 13. mars. Læringsmiljøutvalget vil vedta tildeling av midler fra den sentrale potten til fadderarrangementer i møtet 20. mars. Oppnevning av arbeidsgruppe I et brev fra universitetsledelsen datert oppnevnes en arbeidsgruppe som skal gi en vurdering av tiltak og videre oppfølging av styrevedtaket om studiestart høsten 2013, herunder særlig følgende punkt: Fadderperiodens varighet Tiltak for å begrense alkoholbruken i forbindelse med fadderperioden Opplæringstiltak for faddere Tidspunktet for årets velkomstseremoni, også i lys av opplæringen av faddere Arbeidsgruppen bes om å legge frem sine vurderinger for drøfting i Utdanningsutvalget i møte 21. mars Arbeidsgruppen har drøftet punktene og hatt ett møte med de fadderansvarlige ved fakultetene for å få innspill til videre oppfølging av saken. På bakgrunn av dette, og i medhold av retningslinjene for fadderuken som ble vedtatt av LMU i 2011, har arbeidsgruppen skrevet en kort innstilling (vedlagt). Hovedkonklusjonene i innstillingen er som følger: 32

33 Fadderperiodens varighet En forkortning av fadderuken kan gjøre det vanskelig å gjennomføre sentrale arrangementer som alt er planlagt høsten En forlenging derimot vil kunne medføre problemer med å fylle fadderuken med et godt faglig innhold. De fadderansvarlige ønsker ikke å endre på fadderukens varighet fordi de alt har planlagt aktiviteter som de mener er av innholdsmessig god kvalitet. Arbeidsgruppen vurderer det derfor som ikke hensiktsmessig å legge føringer for fadderukens varighet. Tiltak for å begrense alkoholbruken i forbindelse med fadderperioden Arbeidsgruppen anbefaler en større mobilisering av fagmiljøene og instituttene i mottaket og integreringen av nye studenter. Et tettere samarbeid mellom fakultetene og fadderkomiteene om fadderarrangementene, vil bidra til en sterkere faglig profil, og være et middel for å redusere alkoholbruken under arrangementene. Populærvitenskapelige arrangementer anbefales i så måte. Obligatoriske opplæringskurs for fadderne vil også kunne bidra til en reduksjon av alkoholbruken fordi fadderne ansvarliggjøres gjennom slike tiltak. Et tett samarbeid mellom fakultetene og fadderkomiteene om fadderarrangementene er i tråd med anbefalingen i retningslinjene for fadderuken. Opplæringstiltak for faddere Arbeidsgruppen anbefaler at fakultetene tilbys en kursmodul for opplæring av faddere. Den bør organiseres som et obligatorisk heldagskurs, der deltakerne får kursbevis. UiB og de fadderansvarlige på fakultetene bør ha en dialog om tidspunktet for opplæringen og samarbeide om organiseringen. Lykkepromille (SiB) og HMS-seksjonen anbefales som aktuelle foredragsholdere på kurset. Viktige tema i opplæringen bør være en innføring i førstehjelp, beredskap og sikkerhet, håndtering av media, og hvordan håndtere forskjellige problemstillinger som kan dukke opp under fadderarrangementene. Deltakelse av UIB i organiseringen av opplæringen av faddere vurderes som viktig og er i tråd med anbefalingen i retningslinjene for fadderuken. Tidspunktet for årets velkomstseremoni Arbeidsgruppen anbefaler at velkomstseremonien høsten 2013 arrangeres i uke 33 fordi fadderuken er planlagt da, og opplæringen av faddere vil skje i forkant av denne. Velkomstseremonien er en høytidelig åpning av studieåret og markerer studiestart. Derfor anses det som uheldig at den kobles fra fadderuken og aktivitetene som skjer der. Dersom velkomstseremonien arrangeres i uke 34, vil det være en risiko for lavere oppslutning om arrangementet. Saken legges med dette frem for Utdanningsutvalget for drøfting. 33

34 Vedlegg 1: Innstilling fra arbeidsgruppen Oppnevning og mandat Universitetsledelsen oppnevnte i et brev datert en arbeidsgruppe som skal gi en vurdering av tiltak og videre oppfølging av styrevedtaket om studiestart for 2013, herunder særlig følgende punkt: Fadderperiodens varighet Tiltak for å begrense alkoholbruken i forbindelse med fadderperioden Opplæringstiltak for faddere Tidspunktet for årets velkomstseremoni, også i lys av opplæringen av faddere Arbeidsgruppen ble bedt om å legge frem sine vurderinger for drøfting i Utdanningsutvalget 21. mars Arbeidsgruppen har drøftet punktene og hatt ett møte med de fadderansvarlige ved fakultetene for å få innspill i saken. Arbeidsgruppens vurderinger og en anbefaling om videre oppfølging av saken følger under. Retningslinjene for fadderuken har vært et veiledende dokument for anbefalingene (se vedlegg nr. 2). Fadderperiodens varighet Det kan være argumenter for at en forkortning av fadderuken vil medføre vanskeligheter med å gjennomføre viktige arrangementer som alt er planlagt høsten 2013, mens en forlenging kan føre til problemer med å fylle fadderuken med et faglig godt innhold. Blant de fadderansvarlige vurderes det som ikke hensiktsmessig å endre varigheten på fadderuken fordi de mener at de klarer å fylle den med et fornuftig innhold. Fra fakultetene sin side er det viktig at fadderuken starter så tidlig som mulig på grunn av oppstart av undervisningen. Det stilles spørsmål om hvilken innflytelse fakultetene har på fadderukens varighet. Tiltak for å begrense alkoholbruken i forbindelse med fadderperioden Opplegget i fadderuken bør være slik at alle føler seg velkommen, også de som ikke ønsker å drikke. Det er svært uheldig dersom det skjer skader i forbindelse med fadderuken, og det er derfor viktig å redusere risikoen for dette. Organiseringen av fadderuken har hittil vært preget av lite samarbeid mellom fakultetene og fadderstyret. Fakultetene ønsker å bidra sterkere i organiseringen av fadderarrangementene. Derfor anses det som viktig at fagmiljøene og instituttene blir mobilisert, slik at de får et eierskap til arrangementene. Dersom arrangementene skjer i samarbeid med fakultetene, vil det kunne bidra til å begrense alkoholbruken under arrangementene. For å få dette til, må flere vitenskapelig ansatte involveres og delta i mottaket og integreringen av nye studenter. Populærvitenskapelige arrangementer, der fakultetene deltar i planleggingen og kan gi råd om aktuelle foredragsholdere, er eksempel på tiltak som vil kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom fakultetene og fadderstyret. 34

35 Opplæringstiltak for faddere Både omfanget av og tidspunktet for opplæringen av faddere varierer fra fakultet til fakultet, men de fleste prøver å få til opplæring i juni og ved semesterstart, rett før fadderuken starter. Det kan imidlertid være et problem å samle studentene i juni fordi mange da har dratt på ferie. Det mest gunstige tidspunktet for opplæringstiltak er derfor rett før fadderuken starter. Antall faddere ved hvert fakultet varierer. Ved noen fakulteter er det lett å rekruttere faddere, mens andre har problemer med rekrutteringen. Det er ønskelig at faddere får et kurstilbud, der for eksempel SiB, politi og leger deltar i opplæringen. Andre aktuelle opplæringstiltak kan være brannkurs om beredskap og sikkerhet, innføring i førstehjelp og håndtering av media. Et tilbud om en obligatorisk opplæringspakke for faddere, der de blant annet får et nyttig redskap til å håndtere for eksempel krisesituasjoner som kan oppstå, blir vurdert som positivt. Dersom forventningen blir for store og kursene blir for omfattende, kan det imidlertid bli problemer med å rekruttere faddere, noe som det bør tas hensyn til i planleggingen av opplæringen. Opplæringen av faddere bør også ha fokus på rolleavklaring. Når er faddere representanter for UiB og når er de private aktører? I dette spørsmålet er det viktig med en dialog mellom faddere og fakultetene. Opplæringen bør skje lokalt ved fakultetene, og UiB bør bidra med profesjonelle aktører i opplæringen. En dialog mellom UiB og fadderkomiteene om når og hvordan opplæringen skal organiseres, vurderes som viktig. Lokale opplæringstiltak kan ansvarliggjøre faddere i sterkere grad og dermed bidra til en reduksjon av alkoholkonsumet. En attest eller en form for dokumentasjon på kursdeltakelse kan bidra til at kurset får større verdi, tiltrekke seg en ny type faddere og ansvarliggjøre fadderne i sterkere grad. I tillegg kan måten faddere blir rekruttert på ha betydning for hvilke faddere som rekrutteres. Dersom faddere for eksempel søker på en stilling, vil det kunne føre til en sterkere bevisstgjøring omkring denne rollen. Tidspunktet for årets velkomstseremoni Når det gjelder tidspunktet for velkomstseremonien høsten 2013, er flere alternativer mulig. Den kan enten arrangeres i uke 33 under fadderuken eller uavhengig av denne i uke 34. Velkomstseremonien er en høytidelig åpning av studieåret, markerer studiestart og er i så måte koblet til semesterstartarrangementer. Fra fakultetenes side er det viktig at undervisningen starter så tidlig som mulig. Det vurderes derfor som mest hensiktsmessig å arrangere velkomstseremonien i uke 33, under fadderuken og rett etter at faddere har fått opplæring. Det kan dessuten være en risiko for lavere oppslutning om arrangementet dersom det skjer uavhengig av fadderuken og etter at undervisningen har startet. Arbeidsgruppens anbefalinger: Fadderperiodens varighet En forkortning av fadderuken kan gjøre det vanskelig å gjennomføre sentrale arrangementer som alt er planlagt høsten En forlenging derimot vil kunne medføre problemer med å fylle fadderuken med et godt faglig innhold. De fadderansvarlige ønsker ikke å endre på 35

36 fadderukens varighet fordi de alt har planlagt aktiviteter som de mener er av innholdsmessig god kvalitet. Arbeidsgruppen vurderer det derfor som ikke hensiktsmessig å legge føringer for fadderukens varighet. Tiltak for å begrense alkoholbruken i forbindelse med fadderperioden Arbeidsgruppen anbefaler en større mobilisering av fagmiljøene og instituttene i mottaket og integreringen av nye studenter. Et tettere samarbeid mellom fakultetene og fadderkomiteene om fadderarrangementene, vil bidra til en sterkere faglig profil, og være et middel for å redusere alkoholbruken under arrangementene. Populærvitenskapelige arrangementer anbefales i så måte. Obligatoriske opplæringskurs for fadderne vil også kunne bidra til en reduksjon av alkoholbruken fordi fadderne ansvarliggjøres gjennom slike tiltak. Et tett samarbeid mellom fakultetene og fadderkomiteene om fadderarrangementene er også i tråd med anbefalingen i retningslinjene for fadderuken. Opplæringstiltak for faddere Arbeidsgruppen anbefaler at fakultetene tilbys en kursmodul for opplæring av faddere. Den bør organiseres som et obligatorisk heldagskurs, der deltakerne får kursbevis. UiB og de fadderansvarlige på fakultetene bør ha en dialog om tidspunktet for opplæringen og samarbeide om organiseringen. Lykkepromille (SiB) og HMS-seksjonen anbefales som aktuelle foredragsholdere på kurset. Viktige tema i opplæringen bør være en innføring i førstehjelp, beredskap og sikkerhet, håndtering av media, og hvordan håndtere forskjellige problemstillinger som kan dukke opp under fadderarrangementene. Deltakelse av UIB i organiseringen av opplæringen av faddere vurderes som viktig og er i tråd med anbefalingen i retningslinjene for fadderuken. Tidspunktet for årets velkomstseremoni Arbeidsgruppen anbefaler at velkomstseremonien høsten 2013 arrangeres i uke 33 fordi fadderuken er planlagt da, og opplæringen av faddere skjer i forkant av denne. Velkomstseremonien er en høytidelig åpning av studieåret og markerer studiestart. Derfor anses det som uheldig at den kobles fra fadderuken og aktivitetene som skjer der. Dersom velkomstseremonien arrangeres i uke 34, vil det være en risiko for lavere oppslutning om arrangementet. 36

37 Vedlegg 2: Retningslinjer for fadderuken 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2011/13679 Sak 18/13 Notat til NOKUT om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved UiB, forslag til sakkyndig komité Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 43

44 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: /13679 Bakgrunn Vi viser til tidligere orienteringer om NOKUTs evaluering av systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Bergen, sist i sakene 48/12 og 65/12. Dato for institusjonsbesøket er satt til 17. juni. Hovedbesøket vil trolig finne sted i uke 37 med start mandag 9. september, og vil vare i 3-4 dager. I brev fra NOKUT 3. juli 2013, blir UiB bedt om at det oversendes et kort skriv om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet, der utvikling av systemet siden evalueringen i 2006 kommenteres. Vedlagt følger et forslag til skriv til NOKUT om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet med tanke på eventuelle innspill. Forslaget sendes også ut på en kort høringsrunde ved fakultetene. Vi vil oppfordre fakultetene til å ha en tilsvarende gjennomgang av bruk og utvikling av kvalitetssikringssystemet fra 2006, og kommentere dette i sine høringssvar. Forslag til sakkyndig komité Vedlagt følger også kopi av brev fra NOKUT mottatt 14. mars, vedrørende forslag til sakkyndig komité for evalueringen. NOKUT ber om at eventuelle merknader til foreslått komité blir sendt dem innen 26. mars. Fakultetene er derfor i eget brev bedt om å komme med eventuelle merknader til Studieadministrativ avdeling innen 22. mars. Saken legges frem for Utdanningsutvalget til orientering. Vedlegg: 1: Forslag til skriv til NOKUT om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet 2: Brev fra NOKUT datert : Universitetet i Bergen- Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen- forslag til sakkyndig komité 3: Rapport fra sakkyndig komité: Evaluering av systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NTNU (følger i eget vedlegg) 44

45 Vedlegg 1: Forslag til skriv til NOKUT om Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet Bakgrunn Vi viser til brev fra NOKUT til Universitetet i Bergen datert henholdsvis , og epost av I brevene orienteres det om den kommende evalueringen av UiBs system for kvalitetssikring av utdanningen i 2012/2013. I brev av 3. juli 2013 blir universitetet bedt om å oversende NOKUT «et kort skriv fra institusjonens ledelse om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. I skrivet skal utviklingen av systemet siden forrige evaluering kommenteres.» Rammeverket for kvalitetssikring ved UiB og arbeid med kvalitet UiBs kvalitetshåndbok danner rammene for kvalitetssystemet ved UiB (vedlagt). Av denne går det fram hvordan kvalitetssikringssystemet ved UiB er lagt opp, hvordan evaluering av undervisningstiltak, studietilbud og program skal gjennomføres, oppretting og nedlegging av studietilbud og studieprogram mv. Sentrale tema er også rekruttering, informasjon og mottak av nye studenter, samt vilkår som vedrører læringsmiljø og studentdemokrati. Rutiner for årlig revisjon av studietilbud er også omtalt. Eksempler på andre større arbeid som er gjennomført de siste årene der kvalitetsheving av utdanningen har vært et viktig siktemål, er utredningen Kompetanse 2020 fra 2011 og notatet Kvalitet i utdanning fra Kvalitet og kvalitetsheving har også vært sentrale målsettinger i DigUiB-prosjektet. I Kompetanse 2020 var vi opptatt av å kalibrere oss med arbeidslivets forventninger om og behov for kompetanse mer generelt og vårt bidrag som utdanningsinstitusjon spesielt. Undersøkelsen gikk ut til over 600 arbeidsgivere med spørsmål om kompetansebehov og vurdering av våre kandidaters kompetanse. Funn fra undersøkelsen har siden vært diskutert i sammenheng med innføringen av kvalifikasjonsrammeverket og presisering av kandidatenes kompetanse ved fullført studieløp. Det har også vært nyttig som en indikasjon på kandidatenes anvendbarhet i arbeidslivet og hvor de ulike fakultetene kan ha utfordringer i kommunikasjon med omverden om kompetansen kandidatene innehar. I Kvalitet i utdanning ble tråden fra Kompetanse 2020 fulgt opp med et internt blikk på hvordan egne prosesser kan bidra til å videreutvikle en god kvalitetskultur i alle ledd av organisasjonen for å utdanne gode kompetente kandidater. Hva gjør vi for å sikre at utdanningen vi tilbyr er av høyest mulig kvalitet og relevans? Hvilke prosesser må vi være spesielt oppmerksomme på, fra vi rekrutterer studenter til vi uteksaminerer kandidater for yrkeslivet? Hvilke former for evaluering er nødvendig, til hvilken tid og utført av hvem? Hvordan kan vi bedre utnytte informasjon som allerede innhentes i andre prosesser enn i eksplisitt evalueringssammenheng? Notatet er distribuert i organisasjonen og vil danne grunnlag for videre interne diskusjoner på tema. Evalueringen fra 2006/ 2007 Dette blir andre gang Universitet i Bergen får sitt system evaluert. Første gang var i 2006 med påfølgende rapport for evalueringen mottatt i Et tilbakeblikk på hovedkonklusjonene fra rapporten fra 2007 var overveiende positiv, men noen punkter for oppfølging og utvikling ble likevel påpekt: 45

46 Komiteen rår universitetet til å Klargjere LMU sin rolle i kvalitetssikringa av det totale læringsmiljøet, og finne fram til fornuftige og meiningsfulle samarbeidsrutinar i høve til andre organ med oppgåver som grensar opp til LMUs mandat. Kvalitetssikre fristar for rapportering på instituttnivå slik at relevante aktørar får høve til å uttale seg før rapportar blir vidaresende Sikre relevans for alle studentgrupper når eit emne inngår i fleire utdanningsprogram Legge til rette for studentar som følgjer eit emne i semester da emnet ikkje blir evaluert, også får tilbod om [å] vurdere fagleg innhald og undervisning Sørge for at Program for universitetspedagogikk sine kurs blir kvalitetssikra med rutinar i tråd med dei som gjeld for andre utdanningstilbod Legge til rette for at den store datamengda som bygger seg opp gjennom KS, er slik organisert at den utgjer eit institusjonelt minne som kan takast i bruk i vurderingar av strategisk måloppfylling. Vurdere kva som kan gjerast for at bibliotekets kurs i informasjonskompetanse skal bli eit reelt val på studentane sin timeplan Komiteen vil legge til at det i evalueringa ikkje er fokusert på kvalitetssikring av etter- og vidareutdanning og kompetansegjevande kurs i regi av fakultetet og SEVU, men vil oppmode universitetet om å forvisse seg om at kvalitetssikringsordningane også gjeld for denne verksemda. (Universitetet i Bergen evaluering av system for kvalitetssikring av utdanninga, rapport, NOKUT 2007 s 28-29, ) Evalueringen fra 2006 tilsa ikke at det var behov for vesentlige endringer i kvalitetssikringssystemet til UiB. Systemet hadde imidlertid vært i bruk siden 2003, og vi så det som rimelig å justere det på bakgrunn av fremkomne merknader fra NOKUT og synspunkter som vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studentene hadde hatt. Universitetsledelsen oppnevnte på denne bakgrunn et utvalg ledet av visedekan for utdanning, Oddrun Samdal, til å foreta en slik revisjon. Utvalgets mandat lød som følger: Utvalget skal foreslå hvordan universitetets system for kvalitetssikring av utdanningen kan forbedres. Herunder hvordan rutiner og prosesser knyttet til kvalitetssikringen kan justeres og tilpasses andre system og prosesser ved UiB. Utvalget bes spesielt vurdere: Om rapportering og studieevaluering kan forbedres. Om og i tilfellet hvordan prosessen rundt resultatrapportering kan samkjøres med arbeidet med utdanningsmeldingen. Om og i tilfellet hvordan vurderinger knyttet til dimensjonering av studieporteføljen, opptak, opptaksrammer, frafall, bruk av sensorordninger og forholdet mellom forsknings- og undervisningstid kan inkluderes i utdanningsmeldingen. Hvordan studentene sin medvirkning i kvalitetssikringen kan styrkes. Om studentevaluering av undervisning bør / kan standardiseres ved at noen hovedmodeller blir tilrådde overfor fagmiljøene Utvalget la frem sin innstilling i november 2008, og foreslo detaljerte tiltak knyttet til utdanningsmelding, medvirkning, rapporteringsdatabasen (nå kalt studiekvalitetsbasen) og programsensorordningen. Innstillingen ble drøftet i Utdanningsutvalget og ble lagt frem for Universitetsstyret. Universitetsstyret vedtok at utvalgets forslag til tiltak skulle følges opp, og innstillingen har vært sentral i utviklingen av kvalitetssystemet etter

47 I det følgende listes Samdal-utvalgets forslag til endringer, og hvordan tiltakene er fulgt opp. Utdanningsmelding Utdanningsmeldingene er en sentral del av UiBs kvalitetssikringssystem. Samdal-utvalget presenterte følgende forslag til endringer i utdanningsmeldingene: Det etableres et nytt årshjul for arbeidet med utdanningsmeldingene Vurdering og eventuell justering av studieprogramporteføljen inngår som del av utdanningsmeldingen Utdanningsutvalget og Universitetsstyret tar et sterkere grep om studieprogramporteføljen ved universitetet Tallgrunnlaget for utdanningsmeldingene sees i sammenheng med rapporteringsdata og et standardisert utvalg av rapporter/data etableres av Utdanningsavdelingen og leveres til fakultetene for oppfølging (opptak og rekruttering, frafall og gjennomføring, kandidatproduksjon, eksamensproduksjon, studenttallsutvikling, aktuelle problemstillinger) Analysegruppen utfordres til å vurdere om og ev hvilke rapporter i LIST som egner seg som grunnlagsdata til utdanningsmeldingen. Institusjonen må bestemme om det er tjenelig å fastsette terskelverdier for avvik, for eksempel når det gjelder strykprosent og frafall Forslagene til endringer er i stor grad fulgt opp. Utdanningsmeldingen gikk fra 2008 over til å følge kalenderåret. Meldingene blir utarbeidet i vårsemesteret etter årsrapportering til DBH. Regneark med datasett basert på innrapporterte tall til DBH har vært formidlet til fakultetene som grunnlag for meldingene. For 2010-meldingen ble det også utformet enklere faktaark med nøkkeltall som referansemateriale. Opplegg for forsknings-, forskerutdannings- og utdanningsmeldingene blir koordinert av analysegruppen og universitetsdirektøren. For meldingen i 2012 legges det opp til en enklere versjon av meldingene, uten store datasettgrunnlag, men fremdeles med fokus på hovedelementene innen kvalitetssikringssystemet rapport for tiltak og evalueringer som er gjennomført i 2012 og tiltak som planlegges for Denne omleggingen er gjort for å bedre gi innspill til universitetets rapport/planer til departementet. Vurdering av studieporteføljen og innmelding av studieplasser ble en fast del av utdanningsmeldingene og inngår i det nye årshjulet som ble etablert etter Samdalutvalget. På grunnlag av innmeldte forslag til endringer, og påfølgende prosess på fakultetene, blir forslag til vedtak om endringer i programportefølje og studieplassfordeling lagt fram for utdanningsutvalget og universitetsstyret i oktober/november. LIST er en statistikkdatabase basert på data i Felles studentsystem (FS). Systemet har klare begrensninger og universitetets analysegruppe har derfor ikke gitt klare anbefalinger om bruk av LIST så langt. Et nasjonalt utvalg nedsatt av Samarbeidstiltaket FS arbeider med utforming av et nytt statistikksystem for studentdata (STAR), og videre oppfølging avventes inntil STAR-prosjektet fullføres. Medvirkning Et innspill fra NOKUTs evaluering i 2007 var at universitetet må påse at kvalitetssikringssystemet gir anledning til deltakelse fra ansatte og studenter. I forbindelse med kvalitetsreformen utviklet UiB en egen portal for studiekvalitet, kvalitetsportalen 47

48 (utdanningsmelding.uib.no) som skulle fange opp bredden i kvalitetsarbeidet i organisasjonen, men Samdal-utvalget konkluderte etter en intervjurunde med ansatte at kvalitetssystemet ikke er godt nok kjent i organisasjonen, og [at] medvirkning fra studenter og vitenskapelig ansatte kunne ha vært bedre. Utvalget foreslo følgende tiltak: Nyvalgte studentrepresentanter tilbys opplæring i kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemet gjøres mer synlig for studentene bl.a. gjennom å integrere kvalitetsportalen bedre i Mi Side og den nye eksternweben, og ved å gjøre systemet mer oppsøkende og inkluderende Det bør kommuniseres bedre hvem som er mottaker av rapporter på de ulike nivå, og som dermed også har ansvar for å følge opp og gi respons tilbake til rapportskriver Fagmiljøene bør gå over til mer inkluderende og engasjerende evalueringsformer, og Kvalitetsportalen bør informere bedre om ulike evalueringsmetoder Tema som læringsmiljø og trivsel bør vektlegges sterkere i studiekvalitetsarbeidet NSU utfordres til å foreslå hvordan studentene kan trekkes mer aktivt inn i studiekvalitetsarbeidet, spesielt i utarbeidingen av Studentbarometeret og utdanningsmeldingen Forslagene er fulgt opp slik: Studieadministrativ avdeling ved Seksjon for studiekvalitet har gjennomført kursing og presentasjoner for nye studenttillitsvalgte i sentrale verv, men det er fremdeles en utfordring å få dette til på en regulær måte, da det er mye utskiftinger i studenttillitsmannsverket. Selv om det også legges til rette for overføringsseminarer i regi av avtroppende studenttillitsvalgte, vil program og innretning for disse seminarene være noe ulik fra år til år. Studiekvalitet har da ikke alltid fått en plass i programmet. Den gamle kvalitetsportalen er faset ut og er erstattet av en egen nettside om studiekvalitet på UiBs eksternweb (uib.no/studiekvalitet). Den delen av kvalitetsportalen som inneholdt utdanningsmeldinger og evalueringer er skilt ut i en egen database og nettsted (kvalitetsbasen.uib.no). Studenter og ansatte har tilgang til evalueringer av emner og program i basen gjennom direktelenker fra emnene på studentenes intranett (Mi Side). Kvalitetshåndboken spesifiserer at resultater fra evalueringer skal kommuniseres til studentene, og at emne- og programrapporter skal legges fram for nærmeste overordnede. Nye maler for emne- og programrapporter foreslår å angi hvilken ledelses- og utvalgsbehandling rapportene har hatt. Læringsmiljø og trivsel har vært sterkt vektlagt gjennom sentrale tiltak, med egen handlingsplan for perioden Et eget utvalg har videre utredet universitetets studentarbeidsplasser, det er gjennomført egne læringsmiljøundersøkelser, læringsmiljø har også vært en del av den regulære studentbarometerundersøkelsen. Studentene har deltatt aktivt i utformingen av læringsmiljøundersøkelsen. Aktiviteten i læringsmiljøutvalget har økt markant. Hvert møte legges til ett av fakultetene, der det legges inn tilsyn med undervisningsarealer og studentarbeidsplasser, og et møte med ledelse og studenter om andre sider ved læringsmiljøet som opptar dem. Referat fra disse møtene legger grunnlag for oppfølging ved neste års møte med fakultetet. Læringsmiljø vies også stor plass i fakultetenes og universitetets utdanningsmeldinger. Noen av punktene over krever ytterligere oppfølging. Opplæring i kvalitetssystemet har i 48

49 hovedsak blitt gitt til tillitsvalgte i sentrale verv (ledelsen i Studentparlamentet, nye styremedlemmer o.l.). Det har også vært arrangert egne møter i regi av Studentparlamentet der fakultets- og fagutvalgsrepresentanter har vært invitert, men dette kunne nok vært gjennomført på en mer regulær basis. Studentene har ellers jevne lunsjmøter med både rektorat og administrativ ledelse i sentraladministrasjonen. Dette tiltaket er foreslått utvidet til også å inkludere fakultetenes studentutvalgsledere. Det finnes forslag til maler for hva som bør inngå i evaluering av emner og program i tråd med anbefalingen til slike evalueringer i Kvalitetshandboka. Det har likevel vært et siktemål å få bedre innblikk i faktisk bruk og utforming av evalueringer på UiB, og deretter utvikle informasjon og veiledninger på UiBs studiekvalitetssider. Rapporteringsdatabasen, nå kalt Studiekvalitetsbasen UiB utviklet i 2005 et web-basert system for registrering av utdanningsmeldinger og evalueringer, som del av den større kvalitetsportalen. Systemet for emne- og programevalueringer var skjemabasert, og la opp til at brukere skulle fylle inn tekst under et fastlagt sett av overskrifter. Utvalget gjennomgikk løsningen og kom med følgende forslag til forbedringer: Et eget nivå for fagene innføres Bruk av maler tones ned og muligheter for å laste opp dokumenter som fagmiljøene allerede har utarbeidet og bruker i forbindelse med kvalitetsarbeidet lokalt, utvides. Det som per i dag er maler, blir presentert som tips/stikkord til hva som vil være spesielt interessant eller nyttig å ha med i rapportene på de ulike nivåene Systemet synliggjøres bedre, bl. a. ved å integreres bedre med Mi Side, både for studenter og ansatte. En felles portalløsning vil også bidra til å senke terskelen for å ta systemet i bruk Det legges også bedre til rette for å laste opp andre dokumenter, eksempelvis rapportene fra programsensor, instituttenes plan for hvilke emner som skal evalueres, og selve emneevalueringene, der dette er ønskelig En forbedring av layout er ønskelig dette bør sees i sammenheng med de øvrige kulepunktene Bruk av rapporteringsdatabasen følges tettere opp for å se til at forslag i rapportene blir vurdert og ev fulgt opp Bruk av rapportene systematisk i styringsdialogene kan bidra til økt vekt på utdanningsspørsmål, plassering av oppfølgingsansvaret og økt synliggjøring av kvalitetssystemet Når det gjelder bruk av systemet, kan de fleste hjelpes i gang over telefon, men det kan også vurderes om det er nødvendig å utvide brukeropplæring med for eksempel en videodemonstrasjon. Med en forbedret versjon av rapporteringsdatabasen, samt strengere krav til dokumentasjon, anbefaler utvalget at alle evalueringsrapportene skal legges i rapporteringsdatabasen Det er gjennomført et større prosjekt for å videreutvikle systemet, og en helt ny løsning ble publisert i juni 2011, med navnet Studiekvalitetsbasen. Den er nå basert på at brukere laster opp emne- og programrapporter i form av dokumenter, og registrering i basen er sterkt forenklet. Det legges opp til at fagmiljøene får større frihet til å utforme rapportene ut fra egne forutsetninger. Det er laget maler i form av forslag til disposisjon av rapportene, som 49

50 fagmiljøene kan velge å benytte. Systemet er integrert med emne- og programsidene i Mi Side. Ansatte kan derved logge seg på systemet gjennom Mi Side for å laste opp dokumenter. Web-statistikk viser at oppslag fra Mi Side står for en stor del av trafikken til basen. Innholdet i basen er nå også søkbart. Det legges opp til at Kvalitetsbasen nå kan dekke alle former for dokumenter knyttet til studiekvalitet utover emne- og programevalueringer. Rapporter om bruk av PEK-midler 3 skal eksempelvis lastes opp her. Fakultetene oppfordres ellers til å laste opp andre type utredninger og analyser de foretar utover kravene som ligger i kvalitetssikringssystemet. Det er utviklet en generell brukerveiledning, samt veiledning for ansatte som skal registrere dokumenter i basen. Det er ikke innført et eget nivå for fagene i den nye basen. Basen er strukturert rundt organisasjonsstruktur, studieprogram og emner. Endringer i studieprogramstrukturen på HFfakultetet gjorde problemstillingen mindre aktuell enn den var da rapporten fra Samdalutvalget kom. Det er fremdeles behov for å utvide funksjonaliteten, og det er ønskelig at systemet blir aktivt vedlikeholdt og videreutviklet i større grad enn den tidligere rapporteringsdatabasen. Siden det har tatt noe tid fra anbefalingene i Samdal til ferdigstilling av ny studiekvalitetsbase, er det fremdeles mange som ikke bruker denne systematisk. Vi regner derfor med at det er betydelig underrapportering i årene mellom 2009 og Fakultetene ser også behov for å klargjøre forventninger til emnerapportene; at disse bør bli mer analytisk og tiltaksorientert og i noen tilfeller bygge på mer enn studentevalueringer. Evalueringene i seg selv bør også i større grad gjenspeile at man har fokus på læringsutbyttet til studentene. Programsensor Ordningen med programsensor ble innført ved UiB i forbindelse med kvalitetsreformen. Kunnskapsdepartementet ba i 2008 UiB om å utrede bruken av ekstern sensur, og Samdalutvalget tok i den forbindelse særlig opp erfaringer og problemstillinger knyttet til programsensors rolle: Kvalitetshåndbokens kapittel 7 om ekstern sensur, må presisere tydeligere kravene til ekstern sensur, det vil si at for de emner som ikke benytter ekstern sensor, skal en sørge for at vurderingsordningen blir vurdert av programsensor. Et forslag til tekst er lagt inn i revidert kvalitetshåndbok, som er vedlagt Programsensor bør få en tydeligere rolle i forhold til den pålagte programevalueringen, for eksempel slik at programsensor over en tidsperiode gjennomgår ulike forhold som normalt vil omfattes av en programevaluering Utvalget foreslår at Utdanningsutvalget behandler en sak om revisjon av retningslinjer for ekstern sensorordning ved UiB, som ivaretar de to kulepunktene over Utdanningsutvalget ble samtidig forelagt forslag til endring i grads- og studiereglementets omtale av sensur i daværende 19 og justerte retningslinjer for programsensor. Programsensors rolle i forhold til evaluering er kommentert i kvalitetshåndbokens avsnitt om programevaluering, programsensors mandat er også lagt til som appendiks i boken. I den tredje versjonen av kvalitetshåndboken fra 2010 ble det presisert at programsensors 3 Program for evaluering og kvalitetssikring, også kalt PEK, er et insentivprogram for gode studiekvalitetstiltak. 50

51 rapporter i rapporteringsperioden kan anses som å til sammen utgjøre krav om programevaluering hvert femte år. Samdalutvalgets arbeid avdekket at fakultetene var usikre på forholdet mellom programevalueringsordningen og programsensorordningen. Dette gjorde at utvalget foreslo å slå disse ordningene sammen ved behov. Etter denne presiseringen ser ordningen med programsensor ut til å ha satt seg i organisasjonen. Den anses av programansvarlige som å gi nyttige innspill, og er derfor blitt en integrert del av kvalitetssikring av studieprogram ved UiB. Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia (Kvalitetshandboka) 1. Utvalget foreslår at Kvalitetshåndboken endres i samsvar med vedlagte forslag 2. Utvalget anbefaler at kvalitetshåndboken skal foreligge i trykket versjon i tillegg til nettversjon I etterkant av utvalgets innstilling ble det gjort støre endringer i kvalitetshåndboken som tok innover seg innspill fra utvalget. Ny versjon av håndboken på både norsk og engelsk forelå januar 2010, og er publisert i papirformat i tillegg til å være tilgjengelig på UiBs nettsider. Hovedgrepene i ny versjon av Kvalitetshandboka var en grundigere omtale av prosessen for oppretting av studietilbud, i tillegg til innføring av et årshjul der innmelding av oppretting/ nedlegging av studietilbud ble knyttet opp mot utdanningsmeldingsprosessen. Mindre revisjoner vil foretas i løpet av våren I denne versjonen vil fellesgrader/ felles studieprogram få egen omtale, insentivprogrammet PEK/ Uglepris likeså. Utdanningsutvalget og styret har vedtatt nye retningslinjer for samarbeid i tverrfakultære/ tverrfaglige studieprogram, disse vil også innlemmes i ny versjon av boken. Det er ellers foretatt endringer i benevning av avdelingene i 2011, dette må også korrigeres i ny versjon av boken. Informasjonskompetanse Ett av oppfølgingspunktene fra NOKUTs komite fra 2006 var å sørge for at studentene fikk et reelt tilbud om kursing i informasjonskompetanse. Dette er fulgt opp i forbindelse med handlingsplanarbeidet knyttet til Akademisk redelighet og som en del av implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. Universitetsbiblioteket har utviklet syv kurspakker som fagmiljøene kan integrere i egen undervisning. Det er laget et nettbasert opplegg for studentene, der de kan øves i akademiske prinsipper for kildesøk og skriving. Det er også laget et forslag til hvordan informasjonskompetanse og etisk kompetanse kan beskrives i studieplanene. Tiltak som fremdeles er under arbeid Vi vurderer det slik at de viktigste av NOKUTs tilrådinger er fulgt opp i regi av Samdalutvalget, Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget. Gjennomgangen av Samdal-utvalgets innstilling viser at tilrådingene i overveiende grad er fulgt opp. Følgende tiltak fra Samdal har fremdeles prioritet: Informasjonsarbeid overfor nye studenttillitsvalgte Utredning av praksisformer i forhold til evalueringer med eventuell utarbeidelse av nye maler for evaluering, program- og emnerapporter, informasjon om ulike evalueringsmetoder på UiBs nettsider 51

52 Flere saker i utdanningsutvalget og universitetsstyret de siste par årene har vært opptatt av å sikre en styrking av universitetets etter- og videreutdanningstilbud. I denne sammenheng har studietilbudene vært kartlagt for å vurdere i hvilken grad de er godt forankret i fakultetenes og fagmiljøenes øvrige faglige prioriteringer og satsninger. Dette arbeidet har vist at det er variasjon i hvilken grad dette er tilfellet. Dette kan gi utfordringer med tanke på kvalitetssikring av disse tilbudene. Det legges derfor nå opp til at etter- og videreutdanningstilbud i større grad skal inngå i det ordinære studiekvalitetsarbeidet, med tilhørende kvalitetssikringsrutiner og omtale i utdanningsmeldinger. Det universitetspedagogiske tilbudet blir evaluert våren 2013 for å avdekke hvilke behov miljøene har for undervisningsstøtte. Videreutvikling av kvalitetssikringssystemet Evalueringsarbeidet ved enhetene må nå bidra til å sikre sammenheng mellom læringsmål og faktisk læringsutbytte i studietilbudene. Kvalitet i utdanning-notatet må følges opp og operasjonaliseres for å oppnå en mer helhetlig evalueringsarkitektur og kvalitetskultur. NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet kan gi bidrag til videreutvikling av studiekvalitetsarbeidet, dette gjelder også det pågående tilsynet med flere masterprogram våren Vi regner derfor med at det vil være naturlig med et nytt utvalgsarbeid når NOKUTs rapport foreligger, som vil kunne oppsummere erfaringen fra disse prosessene og danne grunnlag for versjon 5 av Kvalitetshandboka i

53 Vedlegg 2: Brev fra NOKUT vedr. forslag til sakkyndig komité 53

54 54

55 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte 2013/3190 Sak 20/13 Revisjon av handbok for kvalitetssikring Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling orienteringssak 55

56 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: /3190 Bakgrunn Kravet til utdanningsinstitusjonene om et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene, er hjemlet i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 2-1. Av forskriftens 2-2 går det fram at NOKUT har ansvaret for evaluering av institusjonenes interne kvalitetssikringssystem. Vi viser til NOKUTs Tilsynsforskrift kapittel 3, for nærmere opplysninger om innholdet i evalueringene. UiBs Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia danner grunnlaget for det systematiske arbeidet ved institusjonen med vedlikehold og videreutvikling av kvaliteten i utdanningene. Den første utgaven av håndboka kom i 2004, og har siden den gang blitt revidert to ganger. Vi er nå i gang med den 4. utgaven av håndboka. Et overordna mål for revisjonen har vært at Kvalitetshandboka fortsatt skal ha den formen den har i dag. Endringene er derfor først og fremst vært av redaksjonell art, det vil si oppdatere tekst og figurer, slik at de er i overensstemmelse med gjeldende praksis. I vedlagt forslag til revidert handbok, er nye avsnitt markert med gult. Etablerte ordninger og tiltak som PEK-programmet, Ugleprisen, Læringsmiljøprisen og studiekvalitetsbasen har i tillegg fått egen omtale. Det samme har etablering av nye fellesgrader/ felles studieprogram. «Retningslinjer for utarbeiding og drift av tverrfakultære program» er føyet til som vedlegg til handboka, jf. vedtak i UU-sak 33/12. I tillegg er det foretatt enkelte utdypinger eller presiseringer der vi har sett behov for det. NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet ved UiB kan gi bidrag til videreutvikling av studiekvalitetsarbeidet, dette gjelder også det pågående tilsynet med flere masterprogram våren Vi regner derfor med at det vil være naturlig med et nytt utvalgsarbeid når NOKUTs rapport foreligger, som vil kunne oppsummere erfaringen fra disse prosessene og danne grunnlag for versjon 5 av Kvalitetshandboka i Saken legges fram for Utdanningsutvalget til orientering TOST/

57 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte 2013/962 Sak 22/13 Evaluering i to fagmiljø oppfølging av «Kvalitet i utdanning» Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 57

58 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Ephorte: 2013/962 Bakgrunn Notatet «Kvalitet i utdanninge» satte fokus på behovet for en mer helhetlig orientering i evaluering, både i bredde og format. I UU-sak 75/12 «Evalueringsarkitektur» ble det lagt fram skisse til en generisk tilnærming til prosesser, som skal kunne anvendes på alle aspekt av kvalitetselement fra rekruttering til alumni, i ulike fagmiljøer. Tilnærmingen er nærmere beskrevet i UU-sak 4/13, Løypemelding. Seks problemstillinger danner utgangspunktet for tilnærmingen: 1. Hvilke spørsmål som er relevante for de enkelte elementene? 2. Hvilke prosesser som er relevante for spørsmålene? 3. Hvilke mekanismer og vurderinger som går inn i prosessene? 4. Hvem er involvert i prosessene? 5. Hva slags informasjonsflyt foregår det i prosessene (både inn og ut)? 6. Hvilken dokumentasjon som er relevant (både eksisterende og ny) For å prøve ut modellen har det blitt initiert et pilotprosjekt bestående av to ulike fagmiljø profesjonsstudiet i medisin, og bachelorprogrammet i historie. Et første felles møte ble avholdt Premissene for prosjektet ble på møtet skissert slik: Prosjektet har til formål å prøve ut mer helhetlige evalueringsformer, med utgangspunkt i «kvalitet i utdanning» og den generiske tilnærmingen skissert i oppfølgingen i UU. Det bør velges ut enkelte «kvalitetselementer» for å prøve ut tilnærmingen. Det blir opp til fakultetene å bestemme hva som er viktig å vektlegge av kvalitetselement, fra elementene beskrevet i «kvalitet i utdanning», eller andre forhold som regnes som relevante. Det blir ikke satt endelige tidsrammer for prosjektet, men fagmiljøene vil bli invitert til å orientere om sine prosjekt på seminar for utdanningsutvalget i juni Gruppen diskuterte mål og framgangsmåter for prosjektet. Det var enighet om at fagmiljøene i utgangspunktet skulle arbeide uavhengig av hverandre, men at de kunne samhandle om de selv anså det som hensiktsmessig. Foreløpige erfaringer ville uansett oppsummeres på UUseminaret. Saken legges med dette fram for orientering. 58

59 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2013/3191 Sak 23/13 Orienteringssaker - internasjonalisering Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak 59

60 Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 21. mars 2013 Ephorte: 2013/3191 Bakgrunn Det er flere saker innen internasjonal utdanning som kan være nyttig for utdanningsutvalget å kjenne til. Denne saken samler en del orienteringer innen feltet: 1. Utlysning av midler, NORHED programmet 2. Internasjonaliseringskonferansen Status for evaluering av kvoteordningen 4. Internasjonal Uke Utlysning av midler, NORHED programmet Arkivkode: 2012/1853 NORHED (The Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for Development) er Norad s kapasitetsbyggingsprogram innen høyere utdanning og forskning. Programmet er basert på samarbeid mellom institusjoner i Norge og samarbeidsland i Sør og er organisert i underprogrammer med følgende tema/geografisk fokus: - Utdanning og opplæring - Helse - Naturressursforvaltning, klimaendringer og miljø - Humanistiske fag, kultur, media og kommunikasjon - Demokrati og økonomisk styring - Kapasitetsutvikling i Sør-Sudan NORHED programmet støtter utdanning på bachelor, master og phd-nivå samt felles forskningsaktiviteter og har en total budsjettramme på 150 millioner kroner. Fagmiljøene ved UiB har vist stor interesse for å søke om midler fra programmet. Som en støtte i søknadsprosessen har Forskningsadministrativ avdeling (FA) som har det administrative ansvaret for programmet ved UiB arrangert kurs i system for mål- og resultatstyring i UD/Norad- med særlig fokus på NORHED. Kurset ble holdt av en ekstern konsulent med bakgrunn fra Norad og ca. 20 faglige ansatte fra UiB deltok på kurset. Videre har Personal- og administrasjonsavdelingen, Studieadministrativ avdeling, Økonomiavdelingen og Universitetsbiblioteket utarbeidet forslag til administrative kapasitetsutviklingsmoduler som kan inngå som deler av søknadene fra fagmiljøene til NORHED. Informasjon om modulene i søknadene er videreformidlet til fagmiljøene som for øyeblikket vurderer om de ønsker å inkludere noen eller alle disse komponentene i sine søknader. I henhold til FA s foreløpige oversikt er ca.38 søknader til NORHED programmet under utarbeidelse ved Universitetet i Bergen. Videre er trolig UiB ansatte indirekte involverte i flere søknader slik at institusjonen totalt sett deltar i utarbeidelse av nærmere 50 søknader. Søknadsfristen er 15. mars For mer informasjon om utlysningen, se Norads nettside: 60

61 2. Internasjonaliseringskonferansen mars 2013 er Universitetet i Bergen vertskap for Internasjonaliseringskonferansen Konferansen arrangeres i samarbeid med SIU, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Det er andre gangen den nasjonale konferansen arrangeres. Temaet for året konferanse er internasjonalisering som kvalitetsstempel i høyere utdanning. Målet er å skape en arena der alle som arbeider med internasjonalisering i universitets- og høyskolesektoren kan møtes for å belyse og diskutere hvordan internasjonalisering bidrar til økt kvalitet i norsk utdanning. Konferansen åpnes av H.M.K. Kronprins Haakon og med åpningsforedrag av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Konferansens første dag avsluttes med mottakelse ved Bergen Kommune og middag for konferansedeltakerne. Pr. slutten av februar var det påmeldt rundt 375 deltakere på konferansen. Faglige og administrativt ansatte ved Universitetet i Bergen er godt representert blant disse. For mer informasjon, se SIUs nettside: SIU/Arrangementer/2013/Internasjonaliseringskonferansen Evaluering av kvoteordningen I januar 2013 utlyste Kunnskapsdepartementet evalueringen av kvoteordningen, oppdraget har en budsjettramme på 2,5 millioner kroner. Evalueringen skal belyse effekter av ordningen, forvaltningen av denne og fremme forslag til fremtidige endringer. Evalueringen vil starte opp så snart kontrakt er inngått med evaluerer, senest i uke 12 (midten av mars måned). Etter planen skal evalueringsrapporten ferdigstilles innen utgangen av november Internasjonal Uke 2013 I uke tre ble Internasjonal Uke arrangert for fjerde gang. Målet med uken er å inspirere UiBs studenter til å reise på utveksling i utlandet, og å gi dem praktisk informasjon om hvordan de skal gå frem for å søke om utvekslingsopphold. Det geografiske temaet for årets uke var verden. Som tidligere år omfattet uken et åpningsarrangement på Det Akademiske Kvarter i regi av Studieadministrativ avdeling. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med viserektor for internasjonalisering og internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet. Åpningsdagen ble avsluttet med et studentdrevet kveldsarrangement i regi av Studentparlamentet og International Student Organisation. Utover i uken hadde alle fakultetene egne arrangementer rettet mot sine studenter. Evalueringen av internasjonale uke viste en generell god oppslutning om de fakultære arrangementene mens åpningsarrangementet i regi av SA var dårlig besøkt. På bakgrunn av dette vil SA ved kommende internasjonal uker ikke ha et eget arrangement, men i stedet bruker ressurser på og bidra ved de fakultære arrangementene. SA vil fortsatt ha ansvar for utarbeidelse og distribusjon av felles informasjonsmateriell i forkant av uken. Det studentdrevne kveldsarrangementet i regi av Studentparlamentet og International Student Organisation ble forsøkt for første gang og viste seg å være en suksess som det er 61

62 ønskelig å gjenta. Det var imidlertid flest internasjonale studenter som deltok på arrangementet så målet for neste år er å få med flere norske studenter. En del studenter har gitt tilbakemeldinger om at internasjonal uke tidsmessig er lagt til rett etter semesterstart slik at de ikke får med seg informasjon om arrangementet og at uken kommer for tett opp til søknadsfristen for de utreisende studentene (1.februar). Som en oppfølging av disse innspillene vil SA legge frem en orienteringssak i Studielederforum for videre diskusjon. Saken blir med dette lagt fram til Utdanningsutvalget til orientering. 62

63 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte Sak 24/13 Eventuelt: Ny tilsynsforskrift - NOKUT Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling/ vedlegg Orienteringssak 63

64 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Bakgrunn NOKUTs styre fastsatte ny Studieforskrift med virkning fra 28. februar Vedlagt følger ny forskrift, med følgebrev fra NOKUT, samt gjennomgang av høringsuttalelser vedrørende forslag til endringene med frist Det er viktig at alle setter seg inn i den reviderte forskriften. Forskriften trer i kraft straks, men tilsyn som er startet i NOKUT før , gjennomføres etter den gamle forskriften. Veileder til forskriften vil bli sendt institusjonene i løpet av våren. Saken legges frem for Utdanningsutvalget til orientering Vedlegg 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87