NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN"

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR Løssalg kr. 35, Les om politiets tøffeste jobbsøkere Illegale innvandrere hvem tar ansvar? NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE &

2

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 4 6 Pelle Politibil Illegal innvandring 4 Pelle Politibil går til filmen 6 Illegal invandring 10 Vold mot politiet 11 Månedens lokallagsleder 13 Eurocop 13 Folkestads hjørne 14 PolitiforumBil: Toyota / Nissan 16 Politihøgskolen ser digitalt 18 Politistudier i Australia 20 Åstedsvesten 21 Politiets tøffeste jobbsøkere 23 Hvem er den rette? 30 Novelle: «Stråmannen» 32 Hva gjør Beredskapstroppen god? 31 Forsikringsbilag 34 Innlegg og debatt 38 Nytt kurs- og øvingssenter i Stavern 39 Medaljeparade i Kosovo 40 Johannes Leiknes runder 100 år 42 Med skråblikk på Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon Telefax G-mail: utg001 Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon Telefax G-mail: aml007 Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen 19 Politiets tøffeste jobbsøkere 36 Politiveteran runder 100 år Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax FORSIDE: Beredskapstroppen. Foto: Ole Martin Mortvedt 93. ÅRGANG ISSN: Red. avsluttet:

4 Pelle Politibil går til filmen AV: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: YELLOW COTTAGE Pelle Politibil har sammen med politimannen Åge Magnussen i Bodø vært på veien i over 16 år og møtt tusenvis av barn. Nå er steget tatt for å møte ytterligere flere tusen barn i alle aldre det blir film. 2. juledag er det premiereforestilling. Det er filmselskapet Yellow Cottage som står bak filmatiseringen av historien om Pelle Politibil. Filmen har en kostnadsramme på 13,7 mill. kroner og handler om alt fra da Pelle ble født til han møtte onkel Richard. Dette er ikke noe sammendrag av NRK produksjonen, men en story som står helt på egne bein, sier presseansvarlig Kristoffer Leborg hos Yellow Cottage. Hvorfor har dere valgt å lage film om Pelle Politibil? Dette er en av de mest populære barne Pelle er spent Premiærenervene begynner å gjøre seg gjeldene, og det er helt så det kribler i pluggledningene, melder Pelle der han står i Politihuset i Bodø og venter på første forestilling. Pelle har betrodd seg til onkel Richard alias politimannen Åge Magnussen, og fortalt at han er veldig spent, og en smule Pelle og Maria i Hege Stømsnes skikkelse ble gode venner under filminnspillingen Onkel Richard alias politimannen Åge Magnussen og Pelle Politibil går med skrekkblandet fryd premiereforestillingen i møte. Pelle vurderer å kjøpe seg en terning med bare seksere til å ha i speilet i møte med terningkastende kritikere. historiene, og som NRK produksjon fikk den en av de høyeste ratingene, sier Leborg. I tillegg har plata med historiene solgt til gull. Vi har tro på at også filmen stolt, samtidig er det også litt skremmende. Det kunne merkes under filminnspillingen. Da kunne alle se at Pelle var glad og stolt, sier Magnussen. Har Pelle fått noen primadonnarykker som følge av sin filmstjernestatus? Nei, har ikke fått noen andre enn de han hadde fra før, sier Magnussen. Det eneste han forlangte før filminnspillingen i sommer var et nylakkert panser, der han skulle filmes mest. Men han har ikke forlangt verken lavprofildekk eller ekstralykter. kan bli like populær sier Leborg entusiastisk. I filmen har filmskaperne bruk digitale effekter. En av effektene er at Pelle har fått ordentlige øyne. Magnussen er særlig godt fornøyd med den nye onkel Richard i skuespiller Gard Eidsvolls figur som har gått inn i rollen som onkel Richard på en fremragende måte. I tillegg har Maria, i 10 år gamle Hege Strømsnes skikkelse, gjort en skikkelig skuespillerprestasjon. Hun ble valgt ut av flere hundrede unger på audition. Magnussen er imponert over at det var over 500 Bodøværinger som hadde møtt opp da de trengte statister under filmingen. Det viser litt av den posisjon Pelle har fått ute hos folk, og Magnussen nevner historien fra noen få år tilbake. Pelle måtte på bilsykehuset for å bytte motor. Da dette ble kjent, mottok Pelle store mengder med brev og tegninger fra barn over hele landet, og til og med justisministeren kom på sykebesøk. Det lages ikke så mange norske barnefilmer, og Magnussen håper at filmen når ut til barna, og at den også fører noe positivt med seg overfor publikums kontakt til politiet. Pelle er en figur som det er lett å snakke til barna med. Siden Pelle ble født har han etter hvert fått flere søsken, nærmere ti stykker tror Magnussen. Politiforum ønsker Pelle og hele familien lykke til med premiæreforestillingen 2. juledag. FOTO: STEINAR KASPERSEN 4 POLITIFORUM 11/

5 Hvor ble alle heltene av? Politimestere skjerp dere! Har ikke politiet i Norge kandidater til Politiprisen 2002? Politiforum hadde holdt av spalteplass og ryddet tid til intervju med vinneren. Og så melder Politidirektoratet at det ikke har kommet inn ET forslag på EN kandidat innen fristens utløp. Hva er galt? Har ikke politiets kvinner og menn oppfylt vilkåret for nominering? Vilkåret var sitat: "Prisen tildeles den/de som på en særdeles positiv måte har utmerket seg ved utførelsen av sitt arbeid, ved utførelsen av et spesielt oppdrag eller i arbeid med en spesiell sak". Vi garanterer at vi i løpet av kort tid på telefonen skal klare å finne verdige kandiater fra ethvert politidistrikt i landet. Er det grunn til å stille spørsmål om avstanden fra tjenestemennene og opp til politimesteren har blitt for stor? Ikke en politimester har funnet det bryet verd å sende inn forslag til en kandidat fra eget distrikt. Eller er det janteloven som rår? Det må ikke bli slik at den fremragende innsats mange tjenestekvinner og menn legger for dagen ikke blir lagt merke til. De belastninger mange av politiets spesielle oppdrag pålegger den enkelte, og de løsninger mange får til med knappe ressurser, tilsier at det snarere skulle vært utdelt ikke bare èn politipris, men mange priser. Vi vet det er politidistrikt som har sine lokale priser det er positivt. Men hvorfor ikke synliggjøre bragden det positive - også utenfor politidistriktets grenser? Vi skulle så gjerne latt kolleger for en gangs skyld få sole seg i glansen av noe positivt. Det motsatte er så alt for ofte tilfellet når syndebukker skal finnes etter systemfeil, utilstrekkelig regelverk og svak ledelse. POLITIFORUM 11/

6 Illegal innvandring TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Illegal innvandring til Norge begynner å utgjøre et samfunnsproblem. Politiansatte har over lengre tid påpekt at politiets oversikt er illusorisk. Hvilke konsekvenser får dette? Politiforum har sett nærmere på saken. Hei, vi er fra politiet sier politibetjentene Siri Christensen og Tor Espen Haga fra Operativt avsnitt ved Utlendingsseksjonen, Oslo politidistrikt, i det vi entrer en restaurant på Grønland en kveld i november. Gjester kikker opp, bekymrede blikk farer mot oss. Tre av gjestene sitter ved et restaurantbord, og har tydelig sittet lenge ingen av de spiser eller drikker. På bordet ligger et brev fra Ligningskontoret. Vi er på en samordnet aksjon hvor politiet, Arbeidstilsynet, Næringsmiddeltilsynet og Tollvesenet samarbeider. Politiet jakter på de med ulovlig opphold i landet. Ved hjelp av noen enkle innledende spørsmål fatter Siri og Tor mistanke til at ikke alt er som det skal være, og ber om identifikasjon hos to av de i lokalet. En har ingenting, og vet bare at han bor på Vestli, men husker ikke adressen. Den andre har et bankkort som ID. Likevel er Siri mis- Jeg ønsker ikke å internere asylsøkere, sier kommunalminister Erna Solberg. Politibetjent Siri Christensen får et bankkort i hånden når hun driver utlendingskontroll og ber om ID. Spørsmålet er: Kan hun stole på bankkortet som ID eller ikke. tenksom. Hun spør mer. Det er vanskelig å lyve. Mannen husker ikke hele navnet til kona, han husker ikke når han fikk norsk statsborgerskap, og heller ikke når han søkte om familiegjenforening. Begge må bli med inn på politihuset for nærmere sjekk. Resultat: Den ene benyttet en annen persons ID, mens den andre ikke hadde noe å forevise. Begge var ulovlig i landet, tiltross for det hadde den ene han med falsk ID, jobbet i Posten med vanlig postombæring i flere år. Politiarbeid i feil ende Før aksjonen startet fikk Politiforums utsendte en virkelighetsbeskrivelse av tilstandene rundt illegal innvandring fra ansatte på Utlendingsseksjonen. Ansvarsfraskrivelse, manglende engasjement, feilprioriteringer innad i politiet og fravær av politisk mot var ingrediensene. Resultatet er at noen få engasjerte politiansatte jobber helsa av seg i feil ende av innvandringskjeden. I stedet for å arbeide med baklandskontroll (grensenær mobil kontroll av innvandring til landet), jobber de med å finne illegale innvandrere etter at de har etablert seg. Dette er vanvittig ressursbruk, var omkvedet på piketten. Ved baklandskontroll finner vi dokumenter på 85 prosent av de vi påtreffer. Når søkerne oppsøker politiet eller mottakene er det bare 15 prosent som har dokumenter, sier politiførstebetjent Rolf Heggli. Det gjør at politiet må bruke utrolige ressurser bare på å sjekke identifikasjon i stedet for operativ kontroll. Med de beløpene som brukes på asylsaker, vil politiet og samfunnet kunne spare enorme ressurser hva gjelder penger og arbeidsinnsats, fortsetter han. Mangelen på baklandskontroll medfører at alle andre enheter i politiet får mye å gjøre. Det er nok å se på etterlysningslistene hos ordensavdelingene og kriminalavdelingene, fortsetter Heggli. Se hvem vi har der, sier han, og etterlater ingen tvil om hvilken type klientell som er avbildet der. Politiet er nødt til å se nærmere på egne prioriteringer, konkluderer han illegale hva lever de av? I politiet opereres det med et anslag med illegale innvandrere bare i Oslo. I tillegg uteblir det POLITIFORUM 11/

7 Illusorisk kontroll personer fra asylmottakene. I politiet spør man seg hva er det disse lever av? Det er nærliggende å koble dette til kriminelle butikkbander som herjer fritt og til organisert kriminalitet hvor aktørene er totalt ukjente mennesker som ikke er registrert, og som vanskeliggjør politiets etterforskningsarbeid i betydelig grad. Dette er i ferd med å bli et betydelig samfunnsproblem. Sikkerhetskoordinator Thor Martin Bjerke i Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) melder om butikker som har blitt frastjålet varer for kroner på under to uker. Vi vet at enkelte av disse som driver med dette ikke kan legitimere seg. Det er kanskje ikke så unaturlig, sier Bjerke. Det er ikke usannsynlig at folk som oppholder seg ulovlig i landet stjeler fra butikkene. De trenger som andre mat, klær og penger. Butikkene taper årlig 1,9 milliarder kroner på naskeri. Bjerke kommer inn på at dette er verdier som går inn i en svart økonomi som omfatter tyverier og heleri. Er løsningen internering? I Danmark er det innført internering av asylsøkere inntil asylsøknaden er avgjort. Det sammen med andre tiltak har redusert antall asylsøknader med 72 prosent. Der kan asylsøkere holdes internert i seks måneder mens politiet sjekker opp identifikasjonen. Deretter realitetsbehandles søknaden. Er ikke ID da kjent, blir de transportert ut av landet. Det er grunnen til at så mange asylsøkere kommer hit til landet, sier politiførstebetjent Terje Thomassen hos den Sentrale Effektueringsenheten i politiet. Her holder det å opplyse at du heter Ali Baba, så behandler vi søknaden. 90 prosent av asylsøkerne har ingen dokumenter på seg, sier Thomassen. Det er klart det er et hovedpoeng at de ikke kan identifiseres, den norske snillismen lar de likevel gå fritt rundt om i landet, sier Thomassen. Jeg ønsker ikke å innføre internering i Norge, sier kommunalminister Erna Solberg. Det er ikke rette stedet for barn og familier. Samtidig utelukker hun ikke et behov for å se nærmere på behovet for å begrense bevegelsesfriheten til enkelte individer. Men dette er noe vi må se nærmere på, sier hun. Solberg presiserer at det ikke er ulovlig å oppholde seg andre steder enn på asylmottaket. Asylmottak er kun et tilbud fra staten om et sted å oppholde seg mens asylsøknaden blir behandlet. Det gjør at det ikke nødvendigvis får noen konsekvenser for asylsøkeren at vedkommende er borte fra asylmottaket, sier Solberg. For utenforstående virker kommunalministeren adskillig skarpere overfor landets ordførerere når kommuneøkonomien skal diskuteres, enn hun er overfor asylsøkere som misbruker landets gjestfrihet. Falsk ID lett å skaffe Oppskriften på å skaffe falsk ID for en asylsøker er slik: 1. Ved ankomst asylmottaket oppgir du valgfritt navn og fødselsdato. Uten nærmere kontroll utsteder politiet et grønt asylkort med bilde og navn første dag på mottaket. 2. Gå til banken og be om bankkort. Banken aksepterer asylkortet, og utsteder bankkort og oppretter konto. 3. Gå til ligningskontoret og be om ligningsattest og skattekort. Ligningskontoret aksepterer bankkortet, og utsteder på det grunnlag skattekort med fødselsnummer og D nummer istedenfor personnummer. 4. Gå til Biltilsynet, ta førerkort, og presenter bankkortet som ID. Du har enda et ID kort. 5. Presenter skattekortet for en arbeidsgiver som tror at du har arbeidstillatelse fordi du har skattekort. 6. Er du smart, så deler du denne ID med en annen person, og forvirringen er total. 7. Ved ID kontroll på gaten gjort av politiet presenterer du bankkortet som ID og alt er greit. På Tanum asylmottak sier politiførstebetjent Hauk Jarle Karlsen at de må legge til grunn det personen sier, og at de etter beste evne prøver å sjekke oppgitte personalia før de utsteder ID. Men så lenge personen er asylsøker kan de ikke kontakte hjemlandet for å sjekke ID. Vi har ikke sjanse til å kontrollere alle med den strømmen med asylsøkere vi har. Våre ressurser er fjernt fra det vi trenger, sier Karlsen. Hva med terrorsikkerheten? Hvordan kan norske myndigheter sikkerhetskontrollere personer med falsk ID? Med den lemfeldige kontrollen Norge har med asylsøkere, hvordan kan sentrale politikere forsikre Stortinget om at politiet har full kontroll? Hårreisende er bare en forsiktig påstand sier Terje Thomassen. Saken er at politiet ikke har kontroll på hvem som oppholder seg i landet. Kjenner vi ikke identiteten, vet vi ingenting om vedkommende, slår han fast. En dag kommer pendelen til å svinge tilbake til politiet, frykter Thomassen. Hvorfor har ikke politiledere ansvarlig for dette fagområdet sørget for at virkelighetsbeskrivelsen har gått oppover i systemet, slik at realiteten blir kjent for samfunnet og politikerne spør han. Internering en politisk beslutning. Hos Politidirektoratet, sier politiinspektør Bjørn Pettersen i seksjon for organisert kriminalitet at rammene for asylbehandlingen er lagt av politikerne. Ville det hjulpet med ID kontrollen hvis Norge innførte internering av alle asylsøkere som Danmark? Vi må forholde oss til hva politikerne bestemmer. Med dagens regelverk er vår løsning å satse mer på kontroll i grensenære områder, sier Pettersen. Ved aktiv bruk av slike kontroll ser vi at andelen asylsøkere med reisedokumenter øker opp til nærmere 60 prosent, mot bare 10 prosent når de fremmer sin søknad ved politidistriktene. Mye ville da være gjort. Pettersen stiller seg også tvilende til om det er praktisk mulig å internere asylsøkere som Norge antas å motta i Men i Danmark har jo antall asylsøkere sunket med 72 prosent, vil ikke det samme kunne skje i Norge? Det er ingen politisk vilje til å diskutere internering i denne sammenheng det må vi forholde oss til, sier Pettersen. POLITIFORUM 11/

8 8 POLITIFORUM 11/

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Må politiet finna seg i all trakasering og kritikk? Alle har meiningar om politiet sitt arbeid og prioriteringar, alt frå det daglege om at ein alltid står på feil plass dersom DU vert tatt i ein fartskontroll (for det er alltid noken andre som burde vore tatt) til når ein med ulovleg opphald i landet skal transporterast ut. Det er ingen andre yrkesgrupper som dagleg vert evaluert i media om ein gjer ein god eller dårleg jobb, og alle som har meiningar veit alltid kva som burde vore gjort i ettertid. Mange advokatar har gjort det til si livsoppgåve å mistenkeleggjera og sverta politiet. Mange politikarar er raskt ute for å få personleg og politisk merksemd på tragediar, har gjerne meiningar om på kva måte politiet skulle ha opptredd (sjølv om dei har vore med å vedteke lover og reglar som regulerar politiet sitt arbeid). Kjendisar har også ofte behov for å sverta politiet i det offentlege rom, særleg når det kan føra til store oppslag og eigen merksemd. Kven stiller kritiske spørsmål tilbake til alle som veit så godt kva som er godt og riktig politiarbeid stort sett ingen i media i alle fall. Mange av våre medlemmer forventar at leiarane er tydlegare i media når kritikken rasar, som Politidirektør Killengreen var i Gudbrandsdølen/Dagninga den Politiet har ei ekstrem vanskeleg oppgåve i mange saker, ein må gjennomføra ulike vedtak/pålegg som andre har vedteke, dette sjølv om den einskilde politimann er usamd i vedtaket. Det kan vera ein kjennelse frå domstolen i straffesak eller ei sivil sak, det kan vera i ei barnefordelingssak, det kan vera eit utvisingsvedtak frå UDI. I alle slike saker har den vedtaket gjeld anledning til å unngå inngripen frå politiet ved sjølv å retta seg etter vedtaket. Dette er situasjonen dersom ein far/eller mor nektar å overlevera barnet til den av foreldra som har fått retten sin kjennelse i sin favør, det gjeld ein som skal inn til soning i fengsel og det gjeld ein som har fått avslag på opphaldsløyve i Norge. Den siste saka som har opprørt meg, er måten kjendisar og politikarar kritiserar politiet for gjennomføring av vedtak i uttransporteringssaka frå LOM". Kjendiskokken Brimi tørkar tårer på TV og rettar knallharde skyts mot politiet, og ein har ei stor mediasak lokalt og sentralt. Ingen stiller spørsmål ved kvifor familien ikkje har reist ut frivillig i den 2 års perioden sidan vedtaket vart fatta, heller ikkje Brimi! Eg ser også at politikarar meiner at dette var "hjarterått". Kven har vedteke lover- og retningslinjer for norsk flyktninge- og asylpolitikk, det er sjølvsagt politikarane og dei er ikkje seine om å kritisera politiet for at ein er for trege med å få ut dei som har fått avslag men det er når det er politisk korrekt i høve til meiningsmålingar å sei det. Politiet har for lenge sidan innfunne seg med at me er ei yrkesgruppe som skal vera underlagt ein særleg kontroll frå det offentlege, det er regulert i lover og ulike særordningar som SEFO. Men det er vanskelegare å akseptera at forståsegpåarar alltid veit kva som er godt politiarbeid og den offentlege uthenginga av eit samla politikorps dette fører til. Politiet kan aldri delta i ein offentleg debatt ut frå fakta i sakene, dette er regulert i reglane om teieplikt (som også politikarane har regulert). Som fagforeingsleiar har eg mange gonger i media hatt gleda av å forsvara dei mange tusen fantastisk dyktige men underbetalte fagfolka som dagleg utøvar den vanskelege POLITIROLLA på vegne av samfunnet. Når eg høyrer den lettvinte og totalt usaklege kritikken som ofte vert retta mot eit av verdas beste politikorps vert eg eitrande forbanna og lei meg på vegne av dei som framleis er stolt av å utøva politifaget. Politiet gjer også feil (som alle andre yrkesgrupper), men eg kunne tenkt meg at kjendisar, politikarar og andre forståsegpåarar sette seg inn i ei sak, før ein offentleg heng ut samfunnet sine hjelparar og maktapparat. Politifolka har også sine familiar og venner som ikkje er upåverka av kritikken. ARNE JOHANNESSEN UP-SJEFEN PENSJONIST ETTER 44 ÅRS TJENESTE I POLITIET Harald Magnus Moen, f. 1. september 1937, gikk over i pensjonistenes rekker. Etter et langt liv i Utrykningspolitiet hvorav 16 år som sjef har han takket for seg. Harald Moen begynte som politiaspirant ved Oslo politikammer i Han gikk politiskolen 1959/1960. Han gjorde tjeneste ved ordensavdelingen ved daværende Oslo politikammer fram til Moen fattet tidlig interesse for trafikktjenesten og begynte ved Utrykningspolitiet i 1969.Han ble politiførstebetjent i 1977, han var ved inspeksjonstjenesten i Justisdepartementet i 1980/1981, ble politiavdelingssjef i 1981, politioverbetjent i Fra fungerte han som sjef for Utrykningspolitiet. Han ble utnevnt som sjef for Utrykningspolitiet høsten Moen var den første politimann uten juridikum som hittil har innehatt denne politistillingen.i forbindelse med en markering av Moens avgang ble han tildelt Politidirektørens hederskors den I tillegg ble han tildelt medaljen for lang og tro tjeneste fra Det kongelige selskap for Norges Vel. Ole Høiby POLITIFORUM 11/

10 VOLD MOT POLITIET Riksadvokaten vurderer straffenivået TEKST:OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: UNNI T. GRØNDAL I den senere tiden har det vært rettet oppmerksomhet rundt påtalemyndighetens og domstolenes behandling av saker som omhandler vold mot politifolk. Etter initiativ fra Politiets Fellesforbund ser nå Riksadvokaten nærmere på saken. Hvordan vil Riksadvokaten jobbe videre med problemstillingen vold mot politiet, og politiets oppfatning av at påtalemyndigheten går ut med for lave påstander om straff der politiets tjenestemenn blir truet eller kommer til skade? Via E-post har Riksadvokaten svart Politiforum følgende: Vold mot politiet er et betydelig problem som, naturlig nok, opptar Riksadvokaten. Vårt generelle inntrykk er at dette også gjelder statsadvokater og politijurister i sin alminnelighet. Vi har ved Riksadvokatembetet ikke mottatt noen henvendelser fra ansatte i etaten om at påtalemyndigheten nedlegger for lave påstander i saker hvor tjenestemenn trues eller kommer til skade. Spørsmålsstillingen ble berørt under et møte mellom Politiets fellesforbund og riksadvokaten 28. oktober Det ble bl.a. nevnt en enkelt sak hvor domstolen utmålte høyere straff enn påstått av aktor. Forbundet og riksadvokaten er enige om at vold og trusler mot polititjenestemenn må møtes med strenge straffereaksjoner. I nevnte møte ble det konkludert med at forbundet skal ta opp spørsmålet med riksadvokaten på generelt grunnlag, hvis det er grunnlag for dette etter nærmere undersøkelser/vurderinger. Henvendelsen vil i tilfelle bli underbygget med en del enkeltsaker til illustrasjon. Hvis det viser seg at det er et problem at det legges ned for lave påstander, er riksadvokaten innstilt på å gi retningslinjer til politi/påtalemyndighet. 10 POLITIFORUM 11/ Er Riksadvokaten innstilt på å gi retningslinjer til lokal påtalemyndighet hvor en presisering av et skjerpet straffenivå er ønskelig? Riksadvokaten vil som nevnt gi retningslinjer dersom det kan dokumenteres et behov for dette, jf. pkt. 1. To forhold bør etter vår oppfatning føre til at straffenivået for vold og trusler mot polititjenestemenn øker: Det generelle straffenivået i voldssaker har økt betydelig de senere år. For den såkalte "hverdagsvolden" er det trolig tale om minst en dobling. Dette må påtalemyndigheten følge opp, noe vi har understreket en rekke ganger, bl.a i målog prioriteringsrundskrivet for politiet for 2002 (nr. 1/2002). Det er god grunn til å regne med at straffenivået for vold mot polititjenestemenn vil skyves oppover som følge av den alminnelige straffskjerpelsen. Riksadvokaten har for øvrig hatt henvendelser fra andre utsatte grupper bl.a. fengselstjenestemenn som ønsker det samme skjerpende straffenivå som ved angrep på polititjenestemenn. Den nye 132a i straffeloven om "motarbeiding av rettsvesenet" er ikke minst motivert av at trusler og vold mot politiet er et økende problem. Strafferammen her er 5 år (10 år ved gjentakelse eller under særdeles skjerpende omstendigheter). Denne bestemmelsen skal brukes aktivt, og bør lede til et betydelig Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil se nærmere på den dokumentasjon Politiets Fellesforbund vil fremskaffe. Vold mot politiet opptar Riksadvokaten, sier Busch. skjerpet straffenivå i grovere saker. Dette er det gitt instruks om i riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv for statsadvokatene for 2002 (nr. 2/2002). I Danmark betraktes Vold mot politiet som vold mot demokratiet. Det er en vesentlig heving i måten å betrakte alvorlighetsgraden av vold mot politiet i forhold til hva tilfellet er i Norge. Hva med å innføre samme syn i Norge?. Den nye 132a er formentlig et utslag av samme tankegang som den som refereres fra Danmark. "Motarbeiding av rettsvesenet" som er brukt i vår 132a virker likevel mer treffende enn "vold mot demokratiet". Det viktigste nå er å bruke vår nye bestemmelse og vinne erfaring med den. Den nye bestemmelsen rammer ikke bare vold, men også trusler og mer subtil atferd for å påvirke, for eksempel å sende blomster med begravelseskort til en etterforsker, møte opp med motorsykkel og jakkemerker utenfor barnehagen hvor en tjenestemann har sine barn osv. Riksadvokaten har for øvrig tatt opp straffenivået i trusselsaker i flere sammenhenger, senest i rundskriv nr. 1/2002 til politiet: "Alvorlige trusler er et meget følbart inngrep i den personlige frihet. En alvorlig trussel som oppleves som reell, kan redusere enkeltpersoners livskvalitet gjennom lang tid og innebære alvorlige psykiske belastninger. Det kan diskuteres om dette er tillagt tilstrekkelig vekt ved domstolenes straffutmåling. Høyesterett har avsagt en rekke dommer hvor det er understreket at det må reageres strengt overfor trusler mot polititjenestemenn og andre offentlig ansatte, for eksempel ansatte ved sosialkontor." Jeg er godt fornøyd med møtet vi hadde med Riksadvokaten, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Vi skal nå skaffe Riksadvokaten nødvendig dokumentasjon ved å be lokallagene finne frem til saker hvor påstand om straff fra påtalemyndigheten har vært urimelig lav, samt at vi skal finne frem til domsavsigelser som har hatt urimelig lav straff.

11 MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER En spilleglad vestfolding med mye humor TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Navn: Lars Christian Reiersen Alder: 37 Status: Gift, 2 barn Kommer fra: Tønsberg Leder for: Politiets Fellesforbund Vestfold Jeg ble bare kastet inn i ledervervet, forteller Lars Christian Reiersen som har vært lokallagsleder siden Jeg hadde vært i lokallagsstyret i 2 måneder da jeg overtok som leder. Kometkarriere kan man vel kalle det. Lokallagslederen tar i mot i et for meg ganske "tomt" politihus i Sandefjord. Operasjonssentralen er flyttet til Tønsberg, og aktiviteten i det som tidligere var sambandssentralen er meget rolig. Lars Reiersen var lokallagsleder for 90 medlemmer i Tønsberg før han ble lokallagsleder for hele Vestfold og 370 medlemmer. Det var godt å ha noen år på baken, sier han. For meg var den største overgangen den sivile sektoren. I Tønsberg hadde vi bare 2 medlemmer som var sivile. Jeg måtte sette meg inn i deres arbeidsområder og situasjon. Og skjønte fort at mange har lønn på linje med "arbeid for trygd" de ligger veldig lavt. Når du har års tjeneste bak deg og har lønnstrinn 27 er det ikke mye å leve av, mener han. Min erfaring er at de sivile er veldig fleksible, men i reformen er det de som føler endringene sterkest. Mange får nye oppgaver, og andre blir flyttet til steder de ikke ønsker å jobbe det er tøft. Man har flyttet på folk som har frigjort en del stillinger, men det er også mange nye oppgaver. Vi skal spare inn Lars Reiersen i den tidligere operasjonssentralen. 450 stillinger på landsbasis. Det gevinstpotensialet for reformen som settes ned på papiret er ureelt, hevder den engasjerte lokallagslederen. Det vil bli en boomerang for etaten, mener han. Jeg tror vi med tid og stunder skal bli bedre. Men i den prosessen vi er i akkurat nå er det vanskelig å få folk til å innse det. Men på sikt vil vi se resultater. Hvordan er stemningen blant medlemmene? Det er vanskelig å få frem optimisme akkurat nå, men det er omstilling i et nøtteskall. En del ting virker lite effektivt og mer tungvindt enn tidligere. Det må vi finne andre løsninger på. Vi er avhengig av å se resultater snart. Det ligger mange utfordringer foran oss også. Bl a driftsenhetsstrukturen er jeg spent på. Hvordan er samarbeidet med ledelsen? Politimesteren er profesjonell og har et klart bilde av at vi har forskjellige roller, og at vi har forskjellige ståsteder. Jeg synes vi har en oppegående ledelse både i politimesteren og administrasjonssjefen. Det gir meg en trygghet og tro på at vi skal bli et bra distrikt. Det har aldri stått på viljen til å løse ting, som også er betryggende. Gjør vi en feil, prøver vi på nytt igjen. Det har vært en positiv erfaring. Trives du i tillitsmannsrollen? Ja, det gjør jeg. Savner det operative innimellom, men føler meg privilegert som får lov til å jobbe med dette på heltid. Den tillitsmannsopplæringen vi får gjennom PF gir trygghet i rollen som lokallagsleder. Lars Christian Reiersen har vært redaktør i Politihunden og i Tjenestehundens hverdag. Han har også vært trener for et junior fotballag, men alt dette tok for mye tid. Å være lokallagsleder krever en del også utenfor normalarbeidsdagen. Når jeg først begynner med et eller annet er det full rulle jeg blir veldig engasjert, forklarer Reiersen. Jeg legger vekt på å være til stede for medlemmene. De skal få tak i meg, hvis de har behov for det. Det kommer etter hvert frem at han gambler litt, spiller på Oddsen og har pokerturer til fjells en gang i året. Jeg må gamble litt, forklarer han, det gir litt spenning. Er det lønnsomt? Det lønner seg nok ikke hvis man ser på hva innsatsen er, svarer han. Og det er nok flere som har observert Lars Christian Reiersen foran et spilleapparat på ledersamlinger o l. Vanligvis er 20- kronene stablet i bunker foran ham, i påvente av neste innsats. Du bruker også en del humor i hverdagen? Ja, jeg er opptatt av at man ikke skal ta seg selv eller sin posisjon så høytidelig, Hvis man går seg fast i problemer kan man fort bli litt låst, humor kan løse opp litt. Jeg er ikke en alvorlig type, men tid og sted er viktig. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig, avslutter han med et gutteaktig glis. POLITIFORUM 11/

12 12 POLITIFORUM 11/

13 Eurocop stiftet UHO - Folkestads Hjørne FOTO: WOLFGANG DICKE Gunnar Anderson er visepresident i Eurocop. Det hender mer og mer på europeisk nivå også for politiet. Der er det viktig at politiet er med, sier Anderson. AV OLE MARTIN MORTVEDT Politifagforeningene i Europa har nå slått sammen UISP og. I tillegg har Federation of England and Wales police også blitt med. Dette gir oss mer styrke, sier Eurocop`s nyvalgte visepresident, svenske Gunnar Anderson. Når to konkurrerende fagforeninger slår seg sammen, skaper dette forutsetninger for en sterk organisasjon, sier Anderson. Det vet jo dere i Norge noe om. Hvem er forhandlingsmotpart? Jeg forventer vi får en sterkere påvirkning inn mot EU, selv om EU i dag ikke har noe naturlig forhandlingsorgan som motpart til Eurocop. Dette er ting vi må jobbe med. Det store spørsmålet vil være hvordan vi skal få innflytelse på Europas politi. Mange ting vil fremdeles måtte løses gjennom politiorganisasjonene i de respektive land. Jeg har en sterk tro på at dette vil være noe som våre medlemmer politiansatte ble i oktober samlet i en fagforening Eurocop. Det er store forventninger knyttet til politiets muligheter for å påvirke samfunnsdebatten på europeisk nivå. vil dra nytte av, sier Anderson, som likevel ikke legger skjul på at det vil være en stor utfordring å kunne meisle ut en felles policy ut fra at det er store forskjeller i mellom medlemslandenes kultur og måte å arbeide på. Også leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen har forventninger til Eurocop. Av praktiske ting nevner har at FN personell nå får et felles regelverk å forholde seg til gjennom EU på personalsiden. Den nordiske politimodellen kan bidra Johannessen påpeker også muligheten av at de nordiske politiorganisasjonene i felleskap kan hjelpe og lære andre land i forhold til politrollen. Vi har også noe å bidra med når det gjelder demokratisering av arbeidslivet. Her ligger vi langt fremme i forhold til andre land, sier han. Han presiseret at Norge alene ikke kan spille noen stor rolle, men ser en mer betydelig rolle gjennom arbeidet via Nordisk Politiforbund. Her har vi en aktiv rolle, forsikrer han. Naturlige saker å jobbe med gjennom Eurocop vil være: kampen mot privatisering. Spørsmålet blir offentlig kontra privat makt. Politiet sin rolle i et demokrati Vold mot politiet Tillit og politikk Samfunnet investerer for lite i den førebygging og tryggleik som politiet eit synleg politi kan gi. Mest dagleg ser vi medieoppslag der folk kjenner seg truga og etterlyser tryggleik i kvardagen. Samfunnsstyringa er inne i eit tydeleg hamskifte. Ei reformbølgje, ofte omtalt som New Public Management, feiar over land og strand i den vestlege verda. Eit vedvarande krav om modernisering endar opp i styringsformer med vekt på å rasjonalisere, effektivisere og økonomisere. Moderniserings- og effektiviseringskravet er ikkje nytt. Det nye er styrken, og at det blir meir marknad, meir individualisme og mindre politisk ansvar. Når marknadslogikken tilsynelatande har så lett spel, kjem det av at språket er invadert. Nåde den politikar som ikkje slår om seg med ord som tenesteproduksjon, brukar og kunde. Dette forsterkar presset på offentleg sektor. Det er vel og bra med effektiv drift. Offentleg tilsette må tole at jobben deira og resultata blir vurdert. Men målingsog konkurransehysteriet må ikkje få ta overhand. Borgarane blir omdanna til konsumentar. Både politikarar og folk endar opp i ei rolle som tenestekjøparar. Dermed går ein rundt politikken, og det blir vanskeleg å stille nokon til ansvar. Det er forresten ikkje heilt rett. Somme blir stilt til ansvar. Det blir nemleg arbeidsfolk, som møter borgarane ansikt til ansikt. Difor er det alt for ofte politiet også den enkelte tenestemann og kvinne som må ta støyten, som kjem i skvis fordi dei i praksis må fronte samfunnet. Medan politiet må nedprioritere både førebyggande arbeid og etterforsking ser vi at vaktselskap er blitt ei vekstnæring. Tryggleik er no blitt ei vare som kan kjøpast og seljast. Det mest alvorlege med dette er at politiet si rolle som samfunnet sitt tryggleiksog maktapparat blir rokka ved. Det er rett og slett eit demokratiproblem når makt blir privatisert. Den utviklinga må stoppast. UHO har bedt Opinion a/s gjere ei undersøking om folket sitt syn på ulike institusjonar. Her skårar politiet svært høgt. Åtte av ti svarar at dei har stor eller ganske stor tillit til politiet. Berre sjukehusa skårar litt høgre, medan knapt fem av ti gir forsvaret tilsvarande tillit. Denne tilliten er sjølvsagt positivt for politiet som yrkesgruppe. Tilliten held seg sjølv om presset veks. Men faren er at det politiske systemet lenar seg tilbake og trur at alt er såre vel. Som fagorganiserte kan vi ikkje slå oss til ro med at presset på medlemmene aukar. Eit av våre svar må vere å hamre på innsyn, samfunnsdialog og kvalitet. Med det kan vi byggje både alliansar og tillit. POLITIFORUM 11/

14 Superb Toyota Toyota Land Cruiser har lange tradisjoner, og en svært solid posisjon innen bilhistorien. Faktisk har modellen eksistert i over 50 år, noe som vitner om at Toyota med Land Cruiser har et produkt som virkelig har slått an verden over. PolitiforumBil har prøvekjørt Toyota Landcruiser 90, og vi slutter oss etter dette gjerne til skaren av tilhengere. Toyota Land Cruiser byr etter vår oppfatning på det ypperste innen kategorien SUV, ja muligens innen hvilken som helst kategori. Toyota har klart kunststykket å kombinere det praktiske med det komfortable på en utsøkt måte. Kjøreegenskapene er suverene, og Toyota har på den måten fått inn en dæsj limousin inn i konseptet også. Land Cruiser er bortimot fem meter lang og nesten to meter bred. Med slike ytre mål er det hyggelig å konstatere at bilen er svært lettkjørt og oversiktlig. Det er en sann fornøyelse å ta plass bak rattet i en Land Cruiser. Sittekomforten er god fra første stund, og den forblir likedan selv etter mange timer på veien. Vi har ikke vanskelig for å karak- TEKNISKE DATA Drivstoff: Diesel Ytelse 163 hkv/3400 o/min Dreiemoment 343 Nm v/1600 o/min Slagvolum 2982 ccm km/t 12,5 sek Toppfart 170 km/t Lengde 4,73 m Bredde 1,73 m Høyde 1,9 m Vekt 1925 kg Bagasjevolum Enormt Kollisjonsputer Bakke-klaring 23 cm PMT poeng 4 Pris politiutstyrt Kr ,- terisere sjåførplassen i en slik bil som en god arbeidsplass. Bilen er nøkternt utstyrt, men gjennomtenkt og praktisk på den måten at du har det du trenger, uten at vi skal bedrive oppramsingsøvelser i denne omgang. Tenkt som politibil har Land Cruiser de kjente fordelene som andre SUVer, med høy sittestilling, godt utsyn, høy bakkeklaring. Bilen er noe mindre en Nissan Patrol, men har likevel lastekapasitet som burde romme utstyret de mest velutstyrte politikonstabler og lensmannsbetjenter i kongeriket tar med seg. Vår testbil var utstyrt med en 3.0 liters dieselmotor, som gir et veldig godt dreiemoment i hele banen til turtallsnåla. Er høye hastigheter og forfølgelse av motorvogn gjøremål som preger politihverdagen, er imidlertid ikke Land Cruiser bilen for ditt politidistrikt. En hyggelig overraskelse for oss, var et nøysomt forbruk av drivstoff, motorstørrelse og egenvekt på bortimot to tonn tatt i betraktning. I Toyota Land Cruiser finner man svært mange av de egenskapene ordenspolitiet ønsker seg i sine kjøretøyer. Her har man stor plass til folk og bagasje, komfort i massevis, svært gode kjøreegenskaper, høy bakkeklaring, i tillegg til den etter hvert så kjente Toyota-kvaliteten. Slikt sett er bilen et godt kjøp. Ankepunktet er selvfølgelig prisen, som ligger på rundt kroner ferdig utstyrt og uniformert. Et segment hvor Land Cruiser bør representere et reelt alternativ, er der hvor de store amerikanske (laste)bilene i dag er svært populære i politi-norge. Toyotaen har lastekapasitet, motorkraft og framkommelighet som er på høyden eller helst overgår amerikanerne. I tillegg slipper man å ergre seg over dårlige kjøreegenskaper, eller sekssifrede utlegg til modifisering for å få bilen til å oppføre seg noenlunde på veien. Det man gir avkall på ved å velge Toyota Land Cruiser, er mye brumming fra motoren og store regninger fra drivstofflevrandøren. Ny modell av Toyota Landcruiser kommer til Norge i begynnelsen av POLITIFORUM 11/

15 En stasjonsvogn med god bakkeklaring, store hjul og automatisk firehjulstrekk vil tilfredsstille de fleste krav politinorge setter til en SUV patruljebil. Nissan Patrol er derimot bilen for de som setter større krav til egenskaper i terrenget enn på landevei. Etter vår mening er Patrol den mest fullblods terrengbilen i SUV-sortimentet. Terrengmesteren Patrol eller lavgir, kobles inn med egen spak ved siden av girspaken. Andre detaljer som gjør denne til en veldig god terrengbil er elektronisk differensialbremse, automatisk ut- og innkobling av frihjulsnav, og i den eneste i PMTs utvalg er det mulig å koble ut stabilisatorstaget for å gi mer bevegelsesfrihet på bakakselen i terrenget. Avhengig av hvilket underlag som skal beferdes har du som sjåfør i denne bilen en rekke hjelpemidler til rådighet. Til vanlig er Patrol en ren bakhjulstrekker og firehjulstrekkersystemet, høy- TEKNISKE DATA: Drivstoff: Diesel Ytelse 158 hk v/3600 o/min Dreiemoment 354 Nm v/2000 o/min Slagvolum 2953 ccm km/t 17,6 sek Toppfart 160 km/t Lengde 5,01 m Bredde 1,93 m Høyde 1,86 m Vekt 2270 kg Bagasjevolum Enormt Kollisjonsputer 4 stk Bakke-klaring 21,5 cm PMT poeng 3,68 Pris politiutstyrt Det er stor eller rettere sagt enorm plass i Patrol. Her vil røslige politifolk ikke skubbe borti hverandre. Bilen er over 5 meter lang og 2 meter bred og da forventes det plass til armslag. Førerplassen er rommelig og i modellen PolitiforumBil prøvekjørte, Elegance, var det et imponerende utstyrsnivå. Det vi savnet var mulighet til å justere rattet i lengderetning, mulighet til å klappe sidespeilene automatisk inn til bilsiden og cruise-control. I en bil som koster rundt kroner bør slike detaljer være til stede. En veldig positiv opplevelse derimot var at lydnivået er behagelig lavt. Dette har vært hovedtyngden av kritikken rettet mot asiatiske firehjulstrekkere, spesielt fremført av pro-amerikanske "autofile". Det er ingen tvil om at både Toyota Landcruiser og Nissan Patrol er et fullgodt alternativ til de modifiserte lastebilene politiet benytter i dag. Motoren som testbilen var oppsatt med hamler ikke opp med konkurrentene når det gjelder akselerasjon, uansett intervall. Den firesylindrete tre liters dieselmotoren med 158 hk v/3600 o/min og med et dreiemoment på 354 Nm v/2000 o/min har krefter i massevis, men både dieselmotorene i Mercedes ML og Toyota Landcruiser virker mer moderne og er merkbar kjappere enn Patrolen. Det hjelper ikke at Nissan leverer ny dieselteknologi med direkte innsprøytning, turbo, intercooler og M-fire forbrenningssystem. Når de to nevnte bilene, som er i samme sjiktet som Patrol, også er bedre på landevei, er ikke Patrol vår favoritt blant SUV ene. Minuset ved landeveiskjøring er at styringen føles litt løs rundt senter og at bilen må gjetes ved sporet vei. I tilegg krenger bilen en del, men med tanke på at bilen veier 2,2 tonn og er utviklet for kjøring i ulendt terreng, er dette noe som bør forventes og kanskje er urettferdig å trekke for. I mange tester er Patrol sammenliknet med Hummer, og det i seg selv gir et kvalitetsstempel som er udiskutabelt. Neste nummer: Ny modell av Subaru Forrester. Lever den opp til sin SUVerene forgjenger? I tillegg kårer vi PolitiforumBils favorittsuv. SUV testet av Torbjørn Aas og Torkil R. Iversen POLITIFORUM 11/

16 Politihøgskolen ser digitalt AV: RUNE KORNELIUSSEN, POLITIOVERBETJENT, PHS Fotografering er en sporsikringsmetode nær sagt alle innen etaten behersker på et eller annet vis. Ser vi tilbake i tid, var fotografering foreholdt enkelte som over tid hadde opparbeidet seg kunnskap om faget og utstyret som ble brukt. Etter hvert som utviklingen skred frem, ble også apparatene enklere i bruk. Dermed ble fotografiapparatet allemannseie. Fortsatt er utstyret en kriminaltekniker bruker avansert og til dels vanskelig å beherske. Men for de som ikke har kriminalteknikk som hovedarbeidsområde, er det i dag en rekke apparater som tilfredstiller generalisten i politiet. Utviklingen foregår kontinuerlig, og det er vanskelig å besørge at de enkelte politidistrikter har samme type utstyr. Dette hadde selvsagt vært ønskelig, slik at nyansatte allerede hadde vært fortrolige med tjenestestedets fotoapparat. Fotoapparat viktig for sporsikring Som jeg innledningsvis nevnte, er det å fotografere en sporsikringsmetode i seg selv. Forutsetningen er selvsagt at man har et apparat for hånden og da helst når behovet er der. Et enkelt pocket-kamera i patruljebilens hanskerom med film og batterikapasitet er standard utstyr for de fleste i dag. Det er første enhet på åstedet som har mulighet til å videreformidle hvordan tilstanden var på et tidlig stadium. Senere blir åstedet endret ved at personer fraktes fra stedet, ting flyttes og sprøyter, emballasje eller lignende fra ambulansepersonell blir liggende igjen. Gardiner trekkes for, lys slås av eller på, dører åpnes eller lukkes m.m. Fotografen selv vet nødvendigvis ikke på dette tidlige stadie hva som er essensielt. Det viktigste er at denne tjenestemann eller kvinne benytter fotoapparatet. Kanskje fester man til filmen noe som senere kan kaste lys over en vanskelig sak. 16 POLITIFORUM 11/ Det er greit å kunne lese norsk meny når digitalkameraet skal brukes. Kongsberg, Tønsberg og Stavanger var blant de første politidistriktene som begynte med digitalfotografering. Dette takket være ildsjeler som ikke bare syntes dette var noe nytt og spennende, men som så nytteverdien. I startfasen var apparatene dyre og kvaliteten dårlig. Etter hvert har prisene på utstyret falt samtidig som kvaliteten har steget. Fordelen med et digitalkamera er bl.a. at man sparer tid. Etter å ha benyttet utstyret kan man kople seg opp mot en PC og skrive ut bildene når man returnerer til tjenestestedet. Bildene kan brukes til parole, i forbindelse med aksjoner, eller sende utvalgte bilder elektronisk via e-post eller G-mail til andre distrikter alt etter behov. Enkel bruk I motsetning til vanlige apparater som benytter ulike typer av film, lagres bildene på digitale kameraer på en slags hard-disk. Det vanligste er små minnekort CF kort (Compact Flash). Disse fås i en rekke utgaver, og det som skiller er lagringskapasiteten. Kortene kan romme alt fra 20 eksponeringer til flere hundre. En del nyere PC er har innebygde stasjoner for CF kort, men det er enkelt å kople en kortleser til USB porten og på den måten overføre bildene til PC`en. En tredje mulighet er ganske enkelt å knytte fotoapparatet til PC`en ved hjelp en kabel som følger med apparatet. Videre følger det med en CD-rom skive med programvare som muliggjør en systematisk lagring av de enkelte bilder. Politihøgskolen ser nytteverdien, og vil fra høstsemesteret gå til innkjøp av et klassesett digitale fotoapparater. Ved å stille "Dreiehjulet" på grønn, stiller apparatet inn alt automatisk. Ønsker man selv å bruke kameraet på enten blenderstyrt, lukkerstyrt eller manuelt, kan dette gjøres på en enkel måte. Man slipper å gå inn i tunge og vanskelig forståelige menyer og det er gjort på få sekunder. Kreativiteten var stor, men seriøsiteten over sporsikringen var likevel i behold. Her sees studenter ved Politihøgskolen i utførelse av praktiske oppgaver med digital fotografering innen faget kriminalteknikk.

17 NETCOM INFO INN HER! POLITIFORUM 11/

18 Politistudier i Australia AV: HANNE-THERESE PEDERSEN, TORE BUENE OG KAREN-MARGRETE FJELDBERG Politistudiene er i ferd med å nærme seg slutten og eksamen for våre kolleger i Australia. Her følger deres reisebrev. Sommeren er i ferd med å ta til for fullt her i Australia. Gradestokken viser 35 grader og vanntemperaturen ca 25 grader. Etter mange timer på datasalen lettere stresset og frustret over innleveringsfrister som kom så alt for fort, ligger vi nå på stranden og nyter livet med god samvittighet. For ca en måned siden satte vi kursen nordover mot Frasier Island, verdens største sandøy. Vi satte kursen mot Frasier vel informert om hva vi skulle gjøre dersom vi ble angrepet av vill-hunder, slanger og edderkopper. Vi fikk klar beskjed om ikke å bade i havet, et populært parringsområde for hvithaien! Etter parring vil de ha mat! Frasier Island viste seg å være mer enn bare sand. I løpet av tre dager bragte jeepen oss avgårde inn i øyens regnskog, vi badet i naturens selvlagde boblebad og i turkisblåe ferskvannsjøer omkranset av kritthvit sand. Vi "cruiset" avgårde bortover endeløse strender og når kvelden kom, tok vi frem grilldressen og utforsket mange av campinglivets gleder. Etter Frasier dro vi nordover til Arlie Beach, hvor vi gikk ombord i en havseiler på 57 fot. Sammen med 7 ukjente mennesker og mannskap seilte vi ut mot Whitsundays og Great Barrier Reef. Vi snorklet, dykket, solte oss og badet med de underligste fisker. Det var bare å nyte livet for alt det var verdt! Vi besøkte White Heaven Beach, en av verdens ti vakreste strender. Om studiene Semesteret ble mer krevende enn forventet. Muntlige presentasjoner og innleveringsoppgaver har dannet grunnlaget for karakteren i hvert fag. Dette betyr at vi har jobbet jevnt med fagene og at avslutningskarakteren dannes på et bredt grunnlag. Vi har vært svært fornøyde med dette systemet og opplever at vi har fått et godt utbytte av studieoppholdet. "Alcohol and drug abuse" er et rent fakta-fag om hva som skjer med kroppen fysisk og psykisk ved påvirkning av forskjellige stoffer. I "Intelligence led investigation" har vi lært hvilken stor rolle etterretning spiller i dagens samfunn, hvordan skrive en etterretningsrapport og hva den skal inneholde. Det finnes knapt ord for det synet som møtte oss, det må rett og slett oppleves! Fv. Tore Buene, Hanne Therese Pedersen og Karen Margrete Fjeldberg nærmer seg avslutning av politistudie i Australia. FOTO: PRIVAT "Organised crime" har vært det faget vi har likt best. Foreleseren vår har tidligere jobbet i politiet i Brisbane og undervist på politiskolen i Queensland. Han har gode kunnskaper om hva som rører seg av organisert kriminalitet i verden, og spritet opp undervisningen med historier fra "real life". I Australia utdanner hver stat "sine" polititjenestemenn og -kvinner. Det er forskjellig lovgivning i hver stat, noe som fører til at skal man jobbe i en annen stat er det nødvendig med et tilleggskurs. Elevene går på skole i 6 mnd. før de blir utplassert ved en stasjon "på prøve" i ett år for deretter å gå ut i jobb. I løpet av 6 mnd. med undervisning skal de lære det som kreves for å jobbe i "føderalis". Vår oppfatning er at skolesystemet i Norge ligger foran i form av en bredere politiutdannelse. Kanskje dette er noe av grunnen til at politiet i Australia ikke nyter samme aktelse i samfunnet som vi gjør hjemme i Norge. Noen fordeler har de australske studentene, som f.eks. gratis husvære og betalt utdannelse, utendørs svømmebasseng, squashbane, rugbyarena, hinderløype og egen bar hvor overskuddet kommer studentene tilgode. For vår del nærmer oppholdet seg slutten, men vi har en gulrot i vente. Om kort tid skal vi til Sydney for å hospitere ved den største politistasjonen der, Kings Cross Police Station og "Water Rats". Vi glær oss! Med dette takker vi for god respons på vårt siste reisebrev. Vi håper at flere vil ta turen "down under", et garantert minneverdig opphold. FOTO: PRIVAT 18 POLITIFORUM 11/

19 POLITIFORUM 11/

20 FAKTAINFORMASJON OM NYTT UTSTYR «Åstedsvest» et etterlengtet supplement til uniformen og arbeidsantrekket TEKST OG FOTO: TORE-PER BAKKEN, LAB.AVD/LT, KRIPOS Det er gledelig at uniformsutvalget og endelig Politidirektoratet, har godkjent en slik vest. Før den tid hadde tjenestemenn bl.a. fra Vestoppland, Oslo og Kripos lagt et grunnlag for i samarbeid med Politiets Materielltjeneste. De fleste i operativ tjeneste har erfart at hendene fort blir opptatt når mobiltelefon, bærbart radiosett, diverse sporsikringsutstyr, papirer, skriveutstyr, lykt, lommebok, lue, hansker, tjenestebevis m.m. skal medbringes, og helst ikke bli gjenglemt eller mistet. Enda større blir utfordringen når man i tillegg skal håndtere fotoutstyr, film og sikret materiale. Med en felles god og saklig argumentasjonsplattform har det vært mulig å komme så langt med prosjektet nå, at "Åstedsvesten" kan forventes å ligge klar ved PMT tidlig på nyåret. Å koble uniformsartikkelen til begrepet "åsted", gjør at vesten blir interessant for mange i etaten, da de fleste operative ofte er i en situasjon eller på et slikt sted "som krever kriminalteknisk undersøkelse i en eller annen form". Det vil jo si de fleste typer hendelser. Merking på illustrasjoner. For på en bedre måte å kunne gi en beskrivelse av vesten, viser vi samtidig et pil og tallsystem som er nyutviklet ved teknisk avsnitt, Kripos i samarbeid med et Gjøvik firma. Bakgrunnen for utviklingen av de nye hjelpemidlene til bruk ved utarbeidelse av illustrasjoner, er at konseptet med "leteraset" har vist seg å ha dårlig heft på bilder som er produsert på moderne digitale fargeskrivere med fotokvalitet. Dertil har det vært et savn å kunne velge lengde og grovhet på piler, samt å kunne nummerere henvisningen på en enkel måte. FORKLARING TIL RYGGBILDE: 1 Bærestropp. 2 Stor glidelåslomme. På innsiden: Glidelåslomme Innstikkslomme TEGNFORKLARING TIL FRONTBILDET: 1. Skulderklaff for distinksjoner 2. Lomme for mobiltelefon 3. Lomme for BB sett 4. Maljer for kabler 5. Klafflommer med borrelås 6. Smale innstikklommer for mindre utstyr 7. Glidelåslommer for papir etc. 8. Poselommer for kamera, video etc. 9. Løst belte, smøygstoler og strammesnor 20 POLITIFORUM 11/

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren Fredrik Backman Britt-Marie var her Oversatt av Einar Blomgren Borg er et fiktivt sted. Enhver eventuell likhet med virkelige steder er utilsiktet. Til mamma, som alltid sørget for at det fantes mat i

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

ET RASKERE SPILL HURTIG MONOPOL 8 +

ET RASKERE SPILL HURTIG MONOPOL 8 + ET RASKERE SPILL BRAND 1. Først blander banksjefen skjøtekortene og gir to til hver spiller. Spillerne betaler straks banken prisen for de eiendommene de mottar. Spillet fortsetter så som normalt. 2. Du

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

LEAN Sunt bondevett satt i system

LEAN Sunt bondevett satt i system LEAN Sunt bondevett satt i system Vi fokuserer på; LEAN i TINE, NORTURA og GENO i dag Litt av historia bak LEAN tankegangen Faktiske resultat i norske bedrifter LEAN fungerer i praksis 5 S system og orden

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Husk rettighetene dine:

Husk rettighetene dine: Følgende rettigheter og berettigelse er garantert for deg i samsvar med loven i England og Wales og er i overensstemmelse med Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Husk rettighetene dine: 1.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Nye Strada. 3 år/100 000 km garanti 8 års rustgaranti 3 års lakkgaranti 3 års Fiat veiservice. www.fiatprofessional.no

Nye Strada. 3 år/100 000 km garanti 8 års rustgaranti 3 års lakkgaranti 3 års Fiat veiservice. www.fiatprofessional.no Nye Strada Garantier Fiat Auto er en av Europas største og mest innovative bilprodusenter. Topp moderne produksjonslinjer med fokus på sikkerhet og kvalitet, gjør at Fiat også kan tilby en av markedets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold

2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold 2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold Ja tenk, nå er mopeden alt blitt 50 år. Det hele startet i det herrenes år 1952. Dette

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

Renholdsnorsk. Anne-Beate Stenstøen

Renholdsnorsk. Anne-Beate Stenstøen Renholdsnorsk Anne-Beate Stenstøen Tid for periodisk renhold. Nå er det høstferie på Lilleby barneskole, men Olga og Ole har ikke fri. Når det er tomt på skolen, passer det bra å skure gulv. Heldigvis

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer