Forslag til planprogram for endring av k ommunedelplan område I1

Transkript

1 Forslag til planprogram for endring av k ommunedelplan område I1

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for mindre endring av kommunedelplan Hvorfor planprogram Målet med planprogrammet Planområdet Beliggenhet og avgrensning Dagens situasjon Planforutsetninger Eierforhold Forhold til overordnede og andre føringer Hva trenger Geilo planfaglige vurderinger av arealformål Steds - og næringsutvikling Næringsvirksomhet Boligarealer Fritidsbebyggelse Oppsummering Plan - og utredningsalternativer alternativet (utredningsalternativ) Planalternativ Planalternativ Planprosess Konsekvensutredning Medvirkning Fremdrift Figur 1. Planområdets omtrentlige beliggenhet i Geilo Figur 2. Utsnitt av planområdet fra nåværende kommunedelplan Figur 3. Flybilde av planområdet med veiledende eiendomsgrense Tabell 1. Naboeiendommer til I Tabell 2. Fremdrift

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for mindre endring av kommunedelplan Området er i Kommunedelplan for Geilo, vedtatt , pkt. 1.3 regulert til industriformål for areal - og transportkrevende forretning med bestemmelse om at det ikke skal etableres detaljhandel innenfor området. Fra politisk hold er det nå ønske om å få mer aktivitet i området, noe som var bakgrunnen for følgende vedtak i kommunestyret den i sak 51 / 1 7: styre vedtar å starte arbeidet med endring av kommunedelplan for Geilo når det gjelder område I1 slik at området kan reguleres til andre formål enn arealdelen i kommunedelplan for Geilo tilsier. 1.2 Hvorfor planprogram Planprogrammet er utar beidet etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Pbl.) kapittel fire. Det skal utarbeides et planprogram for alle kommuneplaner som grunnlag for planarbeidet. Det gjelder også for endring av kommuneplanens arealdel etter og ved endring av ut byggingsformål i kommunedelplanen etter forskrift om konsekvensutredning 6 bokstav a. 1.3 Målet med planprogrammet Hovedmålet med et planprogram er å legge rammer for en god og ryddig planprosess og gi forutsigbarhet om tidsforløp og planprosess for berø rte parter. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, selve planprosessen, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger jf. Pbl Innholdet i planprogrammet følger forskrift om konsekvensutredning 1 4 der f øl gende skal beskrives: a) planen eller tiltaket, det berørte området og de problemstillingene som i den konkrete saken anses viktige for miljø og samfunn b) forholdene som etter kapittel 5 skal utredes, og hvilke metoder som er tenkt benyttet for å skaffe nødvend ig kunnskap c) relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen d) plan - eller søknadsprosessen, med frister i prosessen, deltakere og plan for medvirkning fra særlig berørte grupper og andre 3

4 2. Planområdet 2.1 Beliggenhe t og avgrensning Planområde ligg er sentralt i Geilo ca. 600 meter sør for sentrum, på østsiden av krysset Fylkesvei 40 - Stølsvegen. Fv.40 avgrenser videre planom rådet i sør og vest. O mrådet er tilknyttet boligområde, næringsområder (Mont é r og dagligvarebutikk) og brannstasjon under arealformålet sentrumsområde i kommunedelplanen. Planområdet ligger også tett på Ustedalsvassdraget med dets viktige rekreasjonelle, sosiale, estetiske og økologiske verdi, Geilo kulturkirke og Vestlia reiselivsområ de. Totalt utgjør planområdet rundt 42 daa. Figur 1. Planområdets omtrentlige beliggenhet i Geilo 4

5 Figur 2. Utsnitt av planområdet fra nåværende kommunedelplan 2.2 Dagens situasjon I1 er et tidligere landbruksområde som i dag er lite brukt med unntak som hestebeite. Området er relativt flatt og består for det meste av åpen mark med noe innslag av skog og myr. Planområdet er i gjeldende kommunedelplan for Geilo avsatt til fremtidig industriområde hvor d et kan legges til rette for areal - og transportkrevende forretninger og lettere industri. Planområdet er en del reguleringsplan for Vestlia Geilo del 2 fra 2004, her regulert som jord - og skogbruksområde med en løypetrase gjennom området. Denne løypetras een er ikke videreført i gjeldende kommunedelplan. 5

6 Figur 3. Flybilde av planområdet med veiledende eiendomsgrense (rød stiplet linje) 2.3 Planforutsetninger I henhold til gjeldende kommunedelplan sine bestemmelser for planområdet pkt. 1.3 kan det ikke etableres detaljhandel innenfor området I1. Det er også rekkefølgebestemmelse om etablering av gangveg og rund kjøring før utbygging kan skje, pkt D et presiseres at d isse bestemmelsene videreføres for planområdet uavhengig av arealformål et det omreguleres til. Ellers gjelder øvrige bestemmelsene som fastsatt i kommunedelplan. 2.4 Eierforhold Hele planområdet er tilhørende eiendom 64/816 hvor hjemmelshaver er Skurdalsvegen eiendom AS. Eiendommer som har tilstøtende grenser til planområdet er vist i tabellen under. 6

7 Tabell 1. Naboeiendommer til I1 I1 naboeiendom mer Hjemmelshaver Eiendommens adresse(r) /184 SKURDALSVEGEN Skurdalsvegen 60 EIENDOM AS /192 TOMTER NILS - PETTER RUST /322 HURLEN, ØYVIND Skurdalsvegen /323 OLSEN GUDRUN Skurdalsvegen /578 TOMTER MARIA G Skurdalsvegen /578 TOMTER NILS - PETTER Skurdalsvegen 56 RUST /602 SKURDALSVEGEN 80 Skurdalsvegen 80 EIENDOM AS /712 FAGERTVEIT, OLAV Skurdalsvegen /349 HOL KOMMUNE /1 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE /1 STATENS VEGVESEN REGION SØR 2.5 Forhold til overordnede og andre føringer Nasjonale, regionale og kommunale føringer skal legges til grunn for arbeidet med kommunedelplanen. Dette omfatter bl.a.: - Lovverk og forskrifter, herunder Jordloven, Kulturminneloven, Naturmangfoldloven, Vannressursloven, rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (2008). - Statlige planretningslinjer, herunder samordnet bolig - areal og transportplanlegging, barn og unges interesse i planlegging, s tøy i arealplanlegging, tilgjengelighet for alle, klima - og energip lanlegging i kommunene. - Regionale føringer, herunder fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur, fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet, regional plan for verdiskapning og næringsutvikling. - Lokale føringer, herunder k ommu neplanen samfunnsdel , kommuneplanens arealdel , kommunedelplan for Geilo, Handlingsplan for Klima og energi , Handlingsplan for næringsutvikling

8 3. Hva trenger Geilo planfaglige vurderinger av arealformål I det føl gende blir det redegjort for hva Geilo trenger for en ønsket samfunnsutvikling i tråd med overordnede føringer. I planprogrammet er det krav om at det utredes for alternative formål (Pbl. 4-1 ) og at det gis en beskrivelse av ulike arealformåls virkning f or miljø og samfunn (forskrift om konsekvensutredning 1 4 bokstav a). 3.1 Steds - og næringsutvikling Målet i statlig planretningslinje for samordnet bolig -, areal og transportplanlegging er et utbyggingsmønster og transportsystem som fremmer utvikling av kompakte byer og tettsteder. Dette gir samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse og fremmer god trafikksikkerhet - og avvikling. Fortetting gir mindre arealkonflikter ved at det skåner areal som landbruksområder, friluftsområder og områder med verdifull natur. Korte avstander mellom bo -, arbeid og næringsmarked legger videre grunnlag for klima - og miljøvennlige transportformer. En slik utvikling ivaretar også hensynet til funksjonshemmede i arealplanlegging, presisert i rundskrivet tilgjengelighet for al le ( T - 5/99 B ). På kommunal planleggingsnivå kommer det blant annet uttrykt i s handlingsplan for Klima og Energi, punkt 3.2: Arealplanlegging skal legge til rette for - og stimulere konsentrert utbygging, gjerne tilrettelagt for mindre bilbruk. Det legge s opp til at potensialet for fortetting og transformasjon skal utnyttes og nye utbyggingsområder styres mot sentrumsnære områder. 3.2 Næringsvirksomhet Rundt Geilo er det klargjort for plasskrevende industri på Vøllo, mens Geilo næringspark har u tviklingspotensial som lokal næringsklynge. Etterspørsel etter tomter på Vøllo industriområde viser at det bør legges til rette for attraktive områder til areal - og transportkrevende forretning og lettere industri på Geilo. Det kan for eksempel være forret ninger som forhandler motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Disse går i fylkesdelplan for handel service og senterfunksjon i Buskerud under betegnelsen plasskrevende varer som bør samlok aliseres utenfor men samtidig nær og i randsonen til sentrumskjernen. Et satsingsområde regional plan for verdiskapning og næringsutvikling i Buskerud ( ) er e n offentlig sektor som fremmer verdiskapning gjennom økt tilgjengelighet og synlighet av næringsarealer. Det vises til at t ilgang til næringsarealer og tilrettelegging for 8

9 attraktive næringsområder er sentralt, ikke bare i den enkelte kommune, men også for en region. For er det viktig å stryke og opprettholde eksisterende næringsliv og kompetanse samtidig som man sørger for gode rammebetingelser og økt mangfold i næringslivet. Dette er noen av hovedmålene i kommunens handlingsplan ( ) med strategi er som å ordne for attraktive næringsareal sammen med grunneiere der småindustri med mer kan etablere seg. Det er i henhold til kommunedelplanen for Geilo kap. 4.2 ikke tillatt med etablering av kjøpesentre over 3000 m 2 utenfor sentrumsområdet for å sikre en samlokalisering av naturlige sentrumsfunksjoner. Det heter også i kommuneplanens samfunnsdel kap. 4.5 strategier pkt. 11 at: «skal ikke tillate detaljhandel utenfor Geilo sentrum». Dette er i tråd med kommunens prinsipp om en han delskjerne i sentrum som skal være attraktivt også for etablering av ny næringsaktivitet. 3.3 Boligarealer Det er ønskelig med flere sentrumsnære boliger noe som blant annet fremkom av Hol kommunes innbyggerundersøkelse våren 2017 i forbindelse med utarbei delsen av kommuneplanens samfunnsdel. Resultatet viste at boligtilbudet i kommunen oppleves som dårligere enn landsgjennomsnittet. En gjennomgang av boligsituasjonen i kommunen ble gjort i forbindelse med planstrategien fra Hovedtrekkene her er at de t behov for boligtomter med god beliggenhet på Geilo, hvorav Vestlia - området er særlig nevnt. Undersøkelsene avdekker at boligstrukturen i stor grad er tilpasset familier med lite tilbud for andre grupper som unge, eldre og enslige. Det etterspør først og fremst etter boliger med mindre leiligheter av typen rekkehus og tomannsboliger, noe som påpekes i kommuneplanens samfunnsdel. Blant hovedmålene her er at skal: o A. legge til rette for at det til enhver tid finnes boligtilbud i kommunen. o B. le gge til rette for større mangfold i boligtilbud i kommunen. I tråd med nasjonale forventninger bør nye boligutbygginger lokaliseres med tanke på kompakte tettsteder. Boliger bør ikke etableres i tett kombinasjon med næringsvirksomhet da det er erfaringsme ssig knyttet en del konflikter til etablering av næring/industri i nærheten av boliger. Det er i veilederen til støy i arealplanlegging heller ikke anbefalt å legge boliger i gul og rød støysone noe som kan medføre innsigelser fra myndigheter. 9

10 3.4 Fritidsb ebyggelse Tall som administrasjonen har hentet viser at i juli var det 2465 regulerte og ubebygde enheter avsatt i plan på Geilo, Kikut og Skurdalen. I tillegg kommer de inntil 900 enhetene som det utredes for i områdeplan for Vestlia. Statistikk fra SSB viser at det i finnes 5445 fritidsboliger i kommunen noe som gir utfordringer for infrastruktur i høysesongene. Infrastrukturen bør oppgraderes før nye større utbygginger som vist i Asplan Viak sin trafikkanalysen av Geilo sentrum (201 6). Innbygg erundersøkelsen avdekket at mange synes kommunen legger for stor vekt på utbygging av fritidsbebyggelse og at turistutbyggingen dominerer for sterk på Geilo på bekostning av stedets egne innbyggere. Det er en utfordring for å finne balanse mell om utviklingen av Geilo som turistdestinasjon og ivaretakelse av miljø og interesser til stedets innbyggere. Behovet for areal til fritidsboliger rundt Geilo anses i dag som dekket av de arealer som er satt av til dette formålet i kommunedelplan for Geilo og kommuneplanens arealdel. For å skape et kompakt og levende Geilosamfunn og sentrum som også er i tråd med nasjonale og regionale føringer og kommunale mål, bør en ikke legge opp til fritidsbebyggelse i - og i nær tilknytting til sentrum, da det vil føre til enheter som står ubebodde store deler av året. Det er heller ikke ønskelig med fritidsbebyggelse i kombinasjon med boliger da det vil føre til et dårligere bomiljø for de fastboende. 3.5 Oppsummering - I1 ligger sentrumsnært til med god tilgjengelighet og lokalisasjon. Det gjør det til et attraktivt og verdifullt område for ulike typer arealbruk. Det bør vektlegges i arealformålene man utreder for. - Det er mangel på gode områder for areal - og transportkrevende forretning og lettere industri på Geilo. I1 er godt tilrettelagt for denne typen virksomhet med sitt store areal i randsonen til sentrum og nærhet til den allerede etablert bedriften Monter. Plasseringen av arealformålet er i tråd med overordnede føringer for en ønsket og fremtidsrettet samfunnsutvi kling. - Det er et ønske om å utvikle boligtilbudet i Geiloområdet. N ye utbygginger bør skj e på tomter med god beliggenhetilknyttet arbeidsmarkeder og tjenester. Boliger bør ikke etableres i tett kombinasjon med næringsvirksomhet eller fritidsbebyggelse. 10

11 - For å skape et godt bomiljø og et kompakt og levende sentrumsområde bør det ikke tilrettelegges for mer fritidsbebyggelse sentralt i Geilo enn i dag. Det som kommer av fritidsbebyggelse rundt Geilo sentrum skal tilrettelegges for utleie i tråd med prinsipp vedtak om varme og kalde senger - Nye boliger b ør bygges nær sentrumskjernen, lettere industri i randsonen til dette og fritidsbebyggelse i eksisterende avsatte områder til formålet i kommune(del)plan 4. Plan - og utredningsalternativer I dette kapittelet gis en beskrivelse av relevante og realistiske utredningsalternativer i samsvar med forskrift om konsekvensutredning 14 bokstav c. Det er gjort rede for tre utredningsalternativer. Først beskrives 0 - alternativet som er en utvikling i henhol d til gjeldende komm unedelplan. Forskjellen mellom planalternativ 1 og 2 er at førstnevnte sikrer at de t fortsatt avsettes at areal bare for areal - og transportkrevende forretning og lettere industri. Et planalternativ kan videre oppstå eller justeres etter innspill og merkna der underveis i planprosessen og konsekvensutredningen avhenger av hvilket alternativ det skal utredes for alternativet Hele planområdet forblir avsatt til areal - og transportkrevende forretning og lettere industri. Bestemmelsene for industri (pkt. 1.3) og rekkefølgebestemmelsene (pkt. 1.4) i kommunedelplan er føresegner for utbygging. 4.2 Planalternativ 1 Planområdet deles opp i to ulike areal formål. Området med beliggenhet ut mot fv. 40 avsettes til areal - og tran sportkrevende forretning som i dag. De indre områdene mot Ustedalsvassdraget avsettes til det nye arealformålet tettstedsområde. Rekkefølgebestemmelsene og b estemmelsene om forbud mot detaljhandel for I1 i kommunedelplan skal fortsatt gjelde. 4.3 Planalternativ 2 Hele planområdet avset tes til det nye arealformålet tettstedsområde. Rekkefølgebestemmelsene og bestemmelsene om forbud mot detaljhandel for I1 i kommunedelplan skal fortsatt gjelde. 11

12 Tettste d s område omfatter areal til bolig, forretnings -, industri -, kontor -, turisme -, offentli ge og allmennyttige formål. 5. Planprosess 5.1 Konsekvensutredning Ved endring av kommuneplanens arealdel gjelder samme bestemmelsene so m for utarbeidelse av ny plan, Pbl Dette innebærer at det skal utarbeides en planbeskrivelse med konsekvensutredn ing jf. 4-2 andre ledd. Konsekvensutredningen skal utarbeides med bakgrunn i fastsatt planprogram og skal få frem konsekvensene av vedtatt planalternativ for miljø og samfunn. Kommuneplanutvalget vedtar hvilket planalternativ det skal utredes for. Etter 18 i forskrift for konsekvensutredning, første ledd, vil konsekvensutredningen begrenses til å redegjøre for virkningen programmet kan få på et overordnet nivå. Området er tidligere utredet i kommunedelplanen for å bruke området til areal - og transportkr evende forretning og lettere industri. Kun temaer som kan bli berørt av endret arealbruk i arealformålet det skal utredes for, skal konsekvensutredes. Kunnskapsgrunnlaget skal sikres ved å følge overordnede føringer og retningslinjer og gjennom bruk av off entlige databaser for de fagtemaene de foreligger. Konsekvens foreslås illustrert etter trafikklysmetoden; grønn farge er liten negativ, ingen eller positiv konsekvens, gult er middels eller usikker negativ konsekvens og rødt er svært eller vesentlig negat iv konsekvens. Dersom det i konsekvensutredningen avdekkes vesentlige negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. 5.2 Medvirkning Gjennom plan - og bygningslovens bestemmelser om høring og offentlig ettersyn, g is alle anledning til å gi innspill til prosessen med endring av arealformål for I1 i kommunedelplan, både i planprogramfasen og før vedtak av ferdig plan. Allmennheten, berørte parter og naboer vil bli informert når forslaget til planprogram legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet vil også legges ut på kommunens hjemmeside under kommuneplaner og annonsert i lokalavisen Hallingdølen. Opplegget for medvirkning, jf. 14 bokstav d i forskrift for konsekvensutredning, anses som tilfredsstilt. 12

13 5.3 Fremdrift Tabellen viser planprosessen med frister og deltakere og forventet fremdrift i samsvar med 14 bokstav d i forskrift for konsekvensutredning. Tabellen vil kunne bli revidert etter hvert. Tabell 2. Fremdrift PROSESSNAVN FORVENTET FREMDRIFT PLANPROGRAM UTARBEIDES november 2017 Varsling om oppstart planarbeid desember 2017 Høringsperiode for planprogram desember - januar 2017/2018 Bemerkningshåndtering februar 2018 PLANPROGRAM FASTSETTES mars 2018 Undersøkelser og konsekvensutredning utarbeides april mai 2018 Planbeskrivelse (med konsekvensutredning) utarbeides og mai - juni 2018 vedtas OFFENTLIG ETTERSYN juni - august 2018 Bemerkningshåndtering august 2018 Planbeskrivelse med konsekvensutredning utarbeides for september 2018 politisk behandling POLITISK VEDTAK I KOMMUNESTYRET 4. kvartal