Nyhetsbrev. Nr. 3. mai - juni et initiativ fra ÅpneDører

Transkript

1 Nyhetsbrev Nr. 3. mai - juni 2015 et initiativ fra ÅpneDører

2 Djamila fra Algerie Djamila begynte å tro på Jesus for ca 20 år siden. Hun kommer fra en muslimsk familie i Algerie, og etter at hun ble kristen møtte hun motstand fra familie. Først da hun giftet seg med en kristen mann opplevde hun at hun fritt kunne utøve sin tro. Algeriske kvinner blir utsatt for undertrykkelse, urettferdighet og forskjellsbehandling, sier Djamila. Algerie er et muslimsk land og inntar 34.plass på World Watch List. Dersom man ser på en kvinnes rettigheter og plikter, ser man at hun har nesten ingen rettigheter, ut over retten til å leve, så lenge hun tier stille. Til tross for diverse initiativ for kvinners rettigheter i samfunnet, så er det fortsatt en lang vei å gå. Livet som kristen kvinne, med muslimsk bakgrunn, har i følge Djamilia to sider. Når en kvinne velger å følge Jesus, så setter Herren henne fri fra fornedrelse og forakt. Han gir henne verdighet. Jeg kjenner mange kvinner som har tatt i mot den kristne tro og som har blitt fylt av Guds kjærlighet. På den annen side så kan kvinnene oppleve nye problemer, som noen ganger kan koste dem dyrt. Noen blir avvist og undertrykt av familien. Andre blir frastøtt av mannen. Barna kan bli tatt fra dem dersom de skilles fra en muslim. I følge algerisk lov kan foreldreretten ikke gis til en forelder som tilhører en annen religion enn islam. Djamila kjenner en kristen kvinne som opplevde dette da mannen skilte seg fra henne. Han sendte henne et skilsmissebrev og krevde foreldreretten over datteren deres. Kvinnen ble dratt for retten av mannen og hennes egen familie. Religiøse ledere påsto at hun var besatt av demoner. I over tre år nektet de henne å treffe datteren. Mange algeriske kristne kvinner, med muslimsk bakgrunn, holder troen hemmelig. De er redde for å bli oppdaget av familien. Hva vil skje dersom de blir oppdaget? For kvinnene betyr det ofte at familien setter dem i husarrest. Noen ganger må de gjennomgå bestemte muslimske ritualer. Likevel holder kvinnene fast i troen. De lever i en konstant kamp, fordi vi bor i et samfunn som er så fiendtlig innstilt overfor den kristne tro. Også på andre måter er det press på kristne kvinner. Foreldre kan tvinge deres kristne datter til å gifte seg med en muslim, forteller Djamila. Når hun først ha giftet seg, så møter hun ofte vanskeligheter, og noen ganger ender det med skilsmisse. Hvis en kvinne vil gifte seg med en kristen mann, og foreldrene hennes motsetter seg det, så blir det veldig innviklet. Loven krever at kvinnens verge - far, bror eller onkel, opptrer som vitne, for at vielsen er gyldig. Takk Gud for de kristne kvinnene i Algerie, som holder fast på troen, til tross for forfølgelse fra familie og venner Be om at kirken hjelper kvinnene som har vært gjennom en skilsmisse på grunn av deres tro, og be for jenter som er blitt utstøtt fra familien Be om at Djamila får være til hjelp og oppmuntring for mange kristne kvinner. Du kan ikke skrive til Djamila. Illustrasjonsfoto

3 Sarah* fra Pakistan Mamma, kan ikke du ta fri i dag? sa Sarah* med svak stemme. Hennes utmagrede kropp lignet et skjelett. Sarah, jeg har fri i dag. Det er jo søndag, svarte hennes mor. Hun undret seg over at Sarah var så forvirret. De var akkurat kommet hjem fra kirken der Sarah hadde delt vitnesbyrdet sitt. I den forgående uke hadde Sarah gledet seg til at foreldrene hennes skulle kjøre henne til den kirken som var blitt angrepet. Jeg må fortelle mitt vitnesbyrd, hadde hun sagt, full av overbevisning. En smilende Sarah vitnet foran hele menigheten om at Gud er god. Etter gudstjenesten strålte Sarah. Da de kom hjem gav moren henne et gass melk. Med noe besvær fikk hun tømt glasset, og kikket smilende på moren. Hun lente hodet mot henne og sovnet, men våknet ikke igjen. I september 2013 ble menighetsmedlemmene i All Saints Anglican Church i Peshawar rammet av et stort angrep. Da omkring 600 kristne var på vei ut av kirken etter morgen gudstjenesten, så utløste to Taliban medlemmer to selvmordsbomber. 120 personer mistet livet og mange ble hardt skadet. Sarah var en av ofrene. Hun ble skadet i underkroppen og kunne kunne knapt bevege armer og ben. Hun trente flittig. Jeg vil så gjerne bli frisk. Jeg vil åpne Bibelen med mine egne hender og lese i den. Jeg vil gå i kirken og fortelle vitnesbyrdet mitt: Gud er god. Men Sarah ble svakere og svakere. I januar 2015 kunne hun ikke lenger innta føde og til sist heller ikke snakke. Fysisk visnet kroppen bort, men åndelig blomstret hun. Hele dagen lyttet hun til lovsanger og prekener. Sarahs mor sørget over datterens død. I over ett år var vi beste venner og var sammen dag og natt, forteller hun. Noen ganger ganger går jeg inn på værelset hennes for å se til henne. Jeg begynner å snakke til henne, og så går det opp for meg at hun ikke er der lengre. Likevel er det ikke spor av bitterhet i ansiktet hennes. Sarah er der hvor hun kan tilbringe hele evigheten. Hun er hos Herren Jesus og det unner jeg henne av hele mitt hjerte, etter all den smerten hun har opplevd. * Pseudonym Be for Sarahs foreldre, som savner datteren. Be om trøst, styrke og oppmuntring. Takk Gud for Sarahs fantastiske vitnesbyrd. Be om trøst for de pakistanske kristne, som har mistet sine kjære i angrepet. Be også om at de mange sårede blir helbredet på legeme og sjel. I Salme 46 fortelles det om at Gud er vår tilflukt og styrke og vår hjelp i trengsler. Be om at kristne i Pakistan kan ha dette som et fast holdepunkt. Du kan ikke skrive til Sarahs familie.

4 Zemzem* fra Afrikas Horn Zemzem (34) voksede op i en muslimsk familie i et af landene på Afrikas Horn. Da hun var i tenårene kom hun for første gang i kontakt med den kristne tro. Familiens hushjelp var kristen. Hvis hun ble forskrekket, så påkalte hun Jesu navn. Det syntes Zemzem var interessant, og hun begynte å etterligne henne. Da Zemzems mor oppdaget dette, gav hun hushjelpen sparken, fordi hun underviste piken i den kristne tro. 16 år gammel ble Zemzem gift. Hun ble gravid og var da ofte syk. En dag da hun var på vei til sykehuset møtte hun en mann som fortalte henne om den kristne tro. Jeg hadde lært at kristne var frafalne og jeg følte meg forpliktet til å fortelle ham om islam, forteller Zemzem. De holdt kontakten og mannen fortsatte med å fortelle henne om Jesus. Det føltes merkelig, for jo mer jeg lærte om Jesus, desto mer oppdaget jeg at han var helt annerledes enn det jeg tidligere hadde blitt fortalt. Etter en stund begynte hun å lese kristne bøker og troen spirte langsomt i hennes hjerte. Årene gikk og hun fikk tre barn. Hennes nye tro skapte forandring i livet hennes. Da ektemannen oppdaget det ble han rasende. Han ropte til henne, slo henne og prøvde å få henne til å angre. Men Zemzem holdt fast i troen. Til sist skilte han seg fra henne og overlot barna til henne. I begynnelsen fikk hun støtte fra moren sin, men senere vendte moren henne ryggen. Hun kastet datteren ut av huset og ropte: Fra i dag av eksisterer du ikke mer for meg! Også folk omkring henne vende seg mot den unge moren. Zemzem forteller: Jeg har sittet i fengsel og fengsels betjentene la press på meg for å forhindre med i å dele troen min. Folk fra landsbyen min hånte meg og kastet gjørme etter meg: Sammen med sine tre barn bor nå Zemzem i et værelse på 9 kvadratmeter. Til å begynne med sov de på bakken. Da Åpne Dørers medarbeider i landet fikk høre om dette, gav de Zemzem en seng, sengetøy og kjøkkenutstyr. De har også satt henne i kontakt med en gruppe hemmelig troende. Til tross for vanskelighetene og forfølgelse, så skinner Jesu lys i øynene hennes, forteller en av dem om Zemzem. Når hun sier noe, så opplever man at hun har en sterk tro. Forfølgelse og lidelse har også all mulig sammenheng med Seierherren, Jesus Kristus. * Pseudonymer Takk for Zemzems vitnesbyrd, og for at hun tross alt holder fast ved troen. Be om visdom og styrke i oppdragelsen av hennes tre sønner på 7-13 år. For å tjene penger så vasker Zemzem klær for andre. Alt er håndvask. Av og til får hun for lite betalt, men hun klager ikke. Be om Guds velsignelse over arbeidet. Be for Zemzems familie: hennes eksmann og andre familiemedlemmer. Be om at de også må få bli kjent med Jesus. Du kan ikke skrive til Zemzem. Husk at vi har en fælles skandinavisk w2w-rejse til Egypten i september kunne du tænke dig at tage på en sådan rejse og møde dine søstre?

5 Loan* fra Vietnam For kort tid siden besøkte to kvinner fra W2W i Nederland kristne kvinner på landsbygden i Vietnam. Sittende bak på scootere kjørte de på smale stier mellom rismarkene for å komme til avsidesliggende steder. Loan* var en av kvinnene de besøkte. Vietnam, som er et kommunistisk land, er nr. 16 på World Watch List. Spesielt på landsbygda blir de kristne diskriminert. Sammen med ektefellen No driver Loan (49) et gårdsbruk. I helgene preker No regelmessig i den lokale kirke som hjelpeprest. Loan kom til tro for ca 25 år siden. Før vi ble kristne levde vi et allminnelig liv. Av og til fikk vi hjelp av myndighetene. Etter at vi bestemte oss for å følge Jesus, så endret dette seg. Vi ble ikke direkte forfulgt, men de overlot oss til oss selv, forteller Loan. Alle familier får hjelp av myndighetene til å bore en brønn, slik at de kan få rent vann. Men fordi vi er kristne, så måtte vi selv ordne og betale dette. Elektrisitet er et problem. Hvis vi vil ha strøm, så må vi få en lang kabel, og det er dyrt. Myndighetene hjelper oss ikke, forklarer Loan. Be for Loan, som noen ganger sliter med ensomhet. Be om at hun må bli bedre til å lese og skrive, og at hun alltid må oppleve en ny glede når hun leser i Bibelen. Da fabrikker forurenser overflatevannet, slår høsten med jevne mellomrom feil. Det er også ofte kyr og høns som dør. Be om en god høst hvert år og om at dyrene må være friske. Be om Guds velsignelse over Priscilla prosjektene i Vietnam. Be om at ensomheten må bli brutt hos Loan og andre kvinner hun møter. Du kan ikke skrive til Loan Loan deltar i Åpne Dørers Priscilla prosjekt, som er spesielt utviklet til å styrke kristne kvinner. De underviser i den kristne tro og arbeider bla med kvinnenes selvverd, lærer dem et håndverk, og hvordan de kan stå fast i troen når de opplever forfølgelse. Loan forteller : Som kvinne bekymrer jeg meg ofte om alt mulig. Det første emnet vi studerte i Priscilla prosjektet handlet om Guds karakter. Jeg kan fortsatt tydelig huske at det ble sagt: `Gjør dere ingen bekymringer og hva dere skal spise, eller hva dere skal ha på dere. Legg alt frem for Gud. Det var deilig å lære. Selv om Priscilla opplæringen omfatter mange aktiviteter, så liker jeg best å studere Bibelen, forteller hun. Selv om jeg ikke er god til å lese, så forstår jeg det jeg leser. Hver dag leser jeg i Bibelen og det hjelper meg til å forandre livet mitt, dag for dag. Favoritt teksten er Salme 17. Loan og ektemannen er glade for å få besøk. Vi forteller Loan at vi vil be kvinner i Europa om å be for henne. Da vi tar farvel er hun rørt og sier: Takk for besøket! Jeg er ofte alene hjemme og føler meg noen ganger ensom. Men nå vet jeg at det er mennesker som kommer til å be for meg. Takk! * Pseudonym

6 Aygul og Makset fra Usbekistan Makset Djabbarbergenov var leder for en rekke undergrunnskirker i Usbekistan, men måtte flykte på grunn av troen. Sammen med sin gravide kone Aygul og deres fire sønner flyktet han til nabolandet Kasakhstan. Men en dag ble han arrestert der, fordi Usbekistan hadde bedt om å få han utlevert. Det fulgte så en usikker periode. Makset satt i fengsel i 90 dager i Kasakhstan. Mennesker fra hele verden var i bønn for ham og hans familie. Etter internasjonalt press ble han løslatt i sist på året i Den 7. november 2012, mens ektemannen fortsatt var i fengsel, fikk Aygul vite at Sverige hadde tilbudt familien asyl. Jeg fikk beskjed om å ikke fortelle det til noen, på grunn av Maksets sikkerhet. Hvis det ble oppdaget kunne det bli vanskelig å få ham ut fra fengselet. Jeg var så takknemlig til Gud. Men jeg turde ikke fortelle det til barna våre. Jeg måtte holde det hemmelig for dem og for våre venner, helt inntil to dager før avreise. Og selv da barna fikk vite at vi skulle reise, fikk de ikke vite hvorhen. Endelig skjedde det. Den 4. desember 2012 ble Makset løslatt og familien ble gjenforent. Samme dag sa Aygul til sin eldste sønn; Se, Murat, Gud har befridd din far fra fengselet. Murat nikket og svarte Selvfølgelig. Vi har jo bedt for ham hver kveld. Da de kom frem til Sverige var Aygul utmattet. Herre Jesus, hvor fører du oss? bad hun stille under den fem timer lange kjøreturen fra flyplassen, gjennom snø og kald vind. Nå har familien bodd i Sverige i godt og vel to år. Vi vet fremdeles ikke hvorfor vi er havnet her, men nå må vi først lære oss språket og venne oss til kulturen og klimaet, sier Aygul. Ekteparet ber sammen om Guds ledelse i deres liv. Makset har en sterk lengsel etter å nå mennesker i Sentral Asia med evangeliet. Det er så mye arbeid å gjøre for Herren, sier han. Derfor spør jeg hver dag: Hvorfor er vi her? Og hvor skal vi gå? Vil du oppmuntre Aygul, Makset og deres fem barn med et kort eller brev? Skriv på engelsk. Se retningslinger og adresse på siste side Takk Gud for at det lykkes familien å komme til Sverige. Be om styrke og oppmuntring nå når den usbekiske familien må venne seg til livet i Europa. Be om at Gud må tale til Aygul og Makset om fremtiden og om lengselen etter å reise tilbake til Sentral Asia. Be om at Aygul må få kontakt med kvinner i Sverige som hun kan ha fellesskap med.

7 Retningslinjer for brevskrivning? Det å motta et kort utgjør en stor forskjell for våre forfulgte søsken. Det viser at andre kristne søsken har omsorg for dem og ber for dem.?! Ved å skrive et kort er du med på å oppmuntre noen av våre søsken som lider. De fleste som mottar kortene har begrenset med engelskkunnskaper, så teksten på kortet kan gjerne være kort og enkel. Bruk gjerne kort med et fint motiv eller med mange farger. Hvis du har barn så kan barna gjerne involveres, de kan tegne en tegning ved kjøkkenbordet i glade, sterke farger, eller pynte med klistremerker eller glansbilder. Skriv kortet i en uformell tone, du kan for eksempel begynne med «Dear.., I have heard your story and think of you and pray for you and your family..» Du kan gjerne sitere fra en salme eller lovsang som betyr noe for deg. Skriv gjerne et vers fra Bibelen som du liker godt. I pray that God, who gives hope, will bless you with complete happiness and peace because of your faith. And may the power of the Holy Spirit fill you with hope. Rom. 15,13 His power at work in us can do far more than we dare to ask or imagine. Eph. 3,21 God cares for you, so turn all your worries over to Him. 1 Pet. 5,7 I dette nyhetsbrevet kan du skrive til noen av kvinnene. Skriv på engelsk. Send kortet til: Navn (W2W) c/o Åpne Dører Magnus Barfotsvei Kristiansand Når du sender et brev/kort: Regn med at kortet blir sensurert Skriv ikke noe som kan oppfattes som kritikk av myndighetene i landet Fortell at du ber for dem. Send brevet i en lukket konvolutt. Skriv gjerne navnet ditt og hvilket land du er fra, men ikke oppgi din fulle adresse Nevn aldri organisasjonen Åpne Dører! Eksempler på oppmuntrende bibelvers på engelsk: We praise you, Lord God! You treat us with kindness day after day, and you rescue us. Ps. 68,19 The Lord is there to rescue all who are discouraged and have given up hope. Ps. 34,18 I am the Lord your God. I am holding your hand, so don t be afraid. I am here to help you. Is. 41,13