Nyhetsbrev. Nr. 4. juli - august et initiativ fra ÅpneDører

Transkript

1 Nyhetsbrev Nr. 4. juli - august 2015 et initiativ fra ÅpneDører

2 M_Card_Aasiya Bibi (A6).indd 1 Asia Bibi fra Pakistan nå ka n vi s kriv e til h e n n e! Mange av dere nikker nok gjenkjennende til dette navnet. Asia Bibi er en pakistansk mor og hustru som i 2009 ble dødsdømt for blasfemi. Asia Bibi levde som hjemmeværende mor og kone. Når døtrene var gått på skolen gikk hun til brønnen for å hente vann. Andre kvinner hvisket og fniste når hun gikk forbi. Hun unngikk øyekontakt med andre. Noen dager var hun fristet til å svare igjen. Ved brønnen ble hun møtt med hån fra de andre kvinnene. Issai Choori kalte de henne, og det betyr kristen feiekone av lav kaste. Du kan ikke komme hit og hente vann. Du forurenser det og gjør det umulig for oss å bruke brønnen. Dag etter dag ba hun Gud om styrke til å utholde dette og ikke la seg anfekte av kvinnenes kommentarer og fornærmelser. En dag høsten 2009 gikk hun ut for å forsøke å få arbeid på markene. Det ville kunne gi henne litt ekstra inntekt og korn til de kommende månedene. Men denne dagen skulle bli den verste i hennes liv. Hun ble på nytt møtt med hån og fornærmelser. Noen kommenterte at hun var kristen og trodde at Jesus var Gud og at hun var en Vesten-elsker. De ropte til henne at hun var en feiekone og at hun ikke hørte hjemme i landsbyen deres, forteller en nær slektning. Den dagen ble det for mye for henne. Hun gjorde det som vi sier til hverandre, at vi aldri skal gjøre, forklarer en prest fra området. Hun nevnte deres profet Hun stilte dem et farlig spørsmål og utsatte dermed seg selv for en stor risiko. Hun sa til dem som hånte henne: Min Jesus gav sitt liv for meg og reddet meg fra synd. Hva har din profet gjort for deg? Det var hennes siste dag i frihet. Hennes sak er f lere ganger forsøkt appellert, men til dags dato uten resultat. En av hennes forsvarere og et kristent parlamentsmedlem, som også talte hennes sak, er begge blitt drept. Vi vet ikke om Asia Bibi noensinne kommer ut av fengselet i live, men vi vet at Gud er hos henne i fengselscellen og at Han ikke slipper henne. Det er nå, for første gang, blitt mulig å skrive til henne-, men pga hennes sikkerhet må dette skje på en spesiell måte: Til dere som mottar Nyhets-brev i papirutgave pr.post: Bruk vedlagte kort- du må IKKE sende andre kort. Skriv under med navnet ditt og Norway - men IKKE noe mer. Franker kortet og send det. Til dere som mottar Nyhets-brev på e-post: Spør etter Asia Bibi kort ved å sende mail til: norway@od.org Be om at alle de tusenvis av kort som i de kommende måneder vil bli sendt til henne, må være til stor oppmuntring og hjelpe henne i hennes kamp for frihet Be for henne og familien og for den vanskelige situasjonen de står i.

3 Sonia fra Egypt Mange jenter og kvinner fra landsbyene sør i Egypt kan ikke lese og skrive. I det muslimske samfunnet ser man ned på kvinner, og dessverre er dette også et problem for kvinner i mange kristne familier. Åpne Dører driver prosjekter med undervisning spesielt for denne gruppen. Mer enn kvinner har gjennomført undervisningen og arbeidet vokser. I 2014 mottok kvinner opplæring. Sonia er en ung kvinne på 19 år. Foreldrene hennes omkom i en ulykke og hun f lyttet da inn til sin bror og svigerinne. Der fungerte hun som en hushjelp. Hver dag spurde jeg meg selv om det noensinne ville skje en forandring i livet mitt. Hele dagen hadde jeg det travelt med å gjøre rent og ta meg av mennesker og dyr, forteller Sonia. En ung kvinne, som var engasjert i kristne leseog skrivekurs, begynte å undervise kvinner i kirken vår. Det tente et lite håp i meg. Dette var noe nytt, som kanskje kunne være med på å forandre livet mitt. Men Sonias svigerinne var redd for å miste rengjøringshjelpen, og hun protesterte. Hun syntes det var å sløse bort tiden og var redd for at det ville avlede meg fra husarbeidet. Jeg fortsatte å spørre og gråt i en måned, og til sist sa min bror ja. Men jeg måtte love å arbeide hardere og lengre for også å nå alt husarbeidet. Hver uke gledet Sonia seg til undervisningen Læreren underviste ut fra tekster og fortellinger fra Bibelen. Noe som virkelig gjorde inntrykk på meg var lærerens engagement. Hver uke reiste hun til landsbyen vår for å undervise oss. Etter to års hard arbeid avla Sonia avgangseksamen og hun besto. Hun opplevde for første gang at hun hadde klart noe hun kunne være stolt av. Under en konferanse for kursdeltagerne begynte hun personlig å tro på Jesus. Hun lærte at hun er en verdifull datter av Gud, og dette gav henne en ny følelse av selvverd. Hun fortalte sitt vitnesbyrd til kvinnene i kriken og startet en disippel treningsgruppe for tenåringsjenter. Sonia lærte seg også å sy. Etter kort tid solgte hun sjal, skjorter og babytøy, og hun ble mindre økonomisk avhengig av sin bror. Men drømmen min vokste seg større. Jeg bestemte meg for selv å begynne å undervise kvinner og jenter i landsbyen min. Jeg fikk opplæring, og jeg håper at jeg, gjennom min undervisning, kan hjelpe andre slik at de også kan oppleve å få et nytt liv! Takk Gud for den forvandlingen som har skjedd i Sonias liv. Takk for alle kvinnene som hver uke bruker timer eller dager på å undervise, og dermed har vært til velsignelse for mer enn kvinner. Be for den rollen som den unge Sonia har fått i landsbyen. Be om at mange kvinner må bli kjent med Jesus gjennom hennes vitnesbyrd og undervisning. Sonia vil gjerne utdanne seg videre, men broren hennes vil at hun skal gifte seg. Han synes at hun er for gammel til å studere. Be om kraft og visdom for Sonia i dette og for hennes bror og svigerinne, at de vil støtte henne i å få sitt eget liv og ikke tvinge henne til noe. Du kan ikke skrive til Sonia.

4 Raikhan* fra Sentral Asia Hva tenker du på når du hører hemmelig kirke? Grupper av troende som samles i svakt opplyste hjem? I de store byene i Sentral Asia finnes det også en helt annen type hemmelig kirke. Som så mange andre møtes kristne sammen på kafé. De drikker kaffe sammen, snakker med hverandre og studerer Bibelen sammen. Kristne i Sentral Asia opplever først of fremst forfølgelse fra myndighetene og fra radikale muslimske grupper. Troende med muslimsk bakgrunn er dessuten under press fra familie, venner og lokalsamfunnet. I nesten alle de Sentral Asiatiske land skal krikene registreres hos myndighetene. Det er bedre for oss å samles på et offentlig sted, som for eksempel en kafe, enn å møtes i hemmelighet i en leilighet, forklarer Raikhan. Hun er gift med presten i en undergrunnskirke. Det er vanskelig å kjøpe en bygning og nesten umulig å få tillatelse. Dette tvinger mange troende til, liksom Raikhan, å gå under jorden og bli medlem av en hemmelig kirke. Hvis vi samles til søndagsgudstjeneste i et hus så kjenner kanskje naboene oss, og de kan når som helst ringe til politiet. Derfor har vi valgt å holde bibelstudiet vårt på et offentlig sted. En kafé er ideelt. Vi må bare holde oss innenfor enkelte rammer, av sikkerhetsmessige årsaker, forteller Raikhan. Vi er nå i gang med et studieforløp hvor en gruppe kvinner studerer Åndens frukter. Til avslutning ber kvinnene for hverandre. De lukker ikke øynene når de ber. Biblene deres må forbli i veskene når de studerer. Dette må vi gjøre for å ikke tiltrekke oss for mye unødvendig oppmerksomhet, forteller Raikhan. Men vi er glade og tilfredse over at vi sammen kan lære av Guds Ord og bli grunnfestet i Hans nåde og kjærlighet! Ja, og så nyter vi også å drikke kaffe og spise kake! * Pseudonym Be om at Raikhan og hennes mann får være til velsignelse for de hemmelige kristne omkring seg, - gjennom forbønn, undervisning og oppmuntring. Takk Gud for Raikhan og de andre kvinnenes frimodighet til å samles på en kafe. Be om at myndighetene landet ikke må bli oppmerksomme på samlingene deres. Be for de mange kristne i Sentral Asia, som hver uke kommer sammen i hemmelighet. Be om at kirken i denne regionen må vokse og bli sterk. Du kan ikke skrive til Raikhan.

5 Kim Sang-Hwa fra Nord Korea Kim Sang-Hwa er datter av en nordkoreansk kirkeleder. I mange år visste jeg ikke at mine foreldre var troende Jeg husker at jeg våknet en natt da jeg var 6 år gammel. Vi sov alle på samme rom. Jeg så foreldrene mine sitte under et teppe og jeg kunne høre den svake lyden fra en radio. Senere fant jeg ut av at de lyttet til en kristen radiostasjon. Som 12 årig oppdaget hun en Bibel som lå skjult i et skap. Dette satte henne i et stort dilemma. Min oppdagelse kunne koste meg livet. Jeg var redd for å røre ved Bibelen, men kunne heller ikke la være. Jeg lukket øynene, løftet boken og la den så tilbake. Jeg overveide hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg fortelle det til læreren min eller til den lokale sikkerhetstjenesten? I de neste 15 dagene kunne jeg ikke la være å tenke på det. Jeg visste at det var min plikt å angi dem, men de var jo familien min. Dessuten spurte jeg meg selv: Hvem er denne Gud? Til sist tok jeg mot til meg og fortalte det til faren min. Foreldrene hennes fortalte henne historier fra Bibelen og forklarte hele evangeliet for henne, og kun begynte å tro. Senere giftet hun seg med en ikke-kristen mann, som var kritisk til regimet. Det nordkoreanske systemet frustrerte oss mer og mer. Minst en av tre personer er en spion, forteller Sang-Hwa. En dag fortalte en embetsmann som de kjente at de snart skulle deporteres. Det slo oss helt ut. Vi overlot vår to år gamle sønn til foreldrene våre og f lyktet. Sang-Hwa og mannen hennes bestemte seg for å f lykte fra landet. Det første året i Kina var det vanskeligste. Men det skjedde også gode ting. Kinesiske kristne tog seg av oss, og min mann begynte å tro. Ett år senere ble de gjenforent med sønnen. Vi var alltid redde for å bli arrestert. Hver gang vi hørte en bil som stanset, så ble vi grepet av panikk. Etter to år reiste familien til Sør Korea. Jeg vil gjerne tilbake til Nord Korea for å dele evangeliet med mine landsmenn. Jeg er klar for å dø for evangeliet. Familien hennes er det eneste som hindrer henne. Under hemmelige samlinger i huset vårt ba min far hviskende: Hjelp nordkoreanerne til først å søke ditt rike. Det gav ham alltid fred. Jeg tenker ofte på ham. Hver dag ber jeg på mine knær for Nord Korea. Noen ganger mister jeg motet, for det ser ikke ut som om noe endrer seg. Hvorfor ønsker Gud at jeg skal fortsette å be? Så minner Han meg på følgende: Hvem kjenner Nord Korea bedre enn deg? Du kjenner menneskene og deres lidelser. Hvis ikke du ber, hvem skal så be? Ha alltid tillit til meg. Tro på meg. Takk Gud for at Sang-Hwa og familien, som nå etter mange vanskelige år, er i sikkerhet i Sør Korea. Takk også for hennes trofaste forbønn for landet sitt. Be som Sang-Hwa for de nordkoreanske troende, at de må kjempe for å overleve i fengsler og arbeidsleirer. Be om at Sang Hwas drøm om å vende tilbake og dele evangeliet med mennesker i Nord Korea må bli mulig. Du kan ikke skrive til Kim Sang-Hwa. Sang-Hwa bruker dette kortet når hun ber for landet sitt. Hun har tegnet hjerter rundt om forskjellige arbeidsleirer.

6 Damaris fra Kenya - hvorda n gå r det med h e n n e? I 2012 mistet Damaris Kioko mannen sin. Hun var da 29 år gammel og nygift. Mannen hennes ble brutalt myrdet. Noen satte fyr på Jackson og en annen kristen mens de forberedte en evangeliserings kampanje. Første gang en Åpne Dører medarbeider oppsøkte Damaris var hun sterkt traumatisert. Dere må be for meg! ropte hun under vårt første besøk. Dette er så vanskelig. Jeg har ikke krefter til å bære denne byrden alene. Dere må hjelpe meg ved å be for meg. Jeg trenger Gud. Han må lede og bære meg når jeg ikke lengre kan stå selv. Jeg ber om at dere står sammen med meg i bønn. Jeg er for svak til å holde ut alene. Vi skrev om henne i vårt nyhetsbrev i 2012 og ba dere om å be for henne og oppmuntre henne ved å sende post. Under et oppfølgningsbesøk i 2013 hadde våre medarbeidere med en koffert full av kort og brev til henne, skrevet av mennesker over hele verden. Plutselig strålte Damaris av glede. Hun kunne ikke tro sine egne øyne da hun så innholdet i kofferten. Det var fantastisk å se forandringen hos denne unge enken. De kunne merke at Gud virket i hennes liv. Det var en stor oppmuntring for henne å se at brødre og søstre sørget sammen med henne og ba for henne. Nå, to og et halvt år senere, forteller Damaris at hun har det godt. Hun er blitt forlovet og håper på at de gifter seg innen året er omme. Egentlig ville de ha giftet seg tidligere, men det var ikke mulig pga deres økonomiske situasjon. Vi er overbevist om at Gud vil hjelpe oss. Be om at alt må legge seg til rette, så vi kan få på plass økonomien vår. Damaris elsker å synge å har nylig avslutter forberedelsene og skal i gang med opptakene til sin tredje CT, som heter A New Level ( Et nytt nivå ) Den er blitt til på bakgrunn av mine erfaringer etter Jacksons død og hvordan Gud bar meg. Det er mitt vitnesbyrd, forklarer hun. Hun avslutter med å takke Gud og alle som har sendt kort og har bedt for henne. Jeg har det godt, og det er kun takket være Kristus. Jeg kunne ikke ha kommet meg igjennom dette på noen annen måte. Jeg priser Gud og takker ham for hver og en av dere som har bedt for meg. Jeg kan ikke uttrykke med ord eller beskrive hva deres kjærlighet og omsorg har betydd. Må Gud velsigne dere! Takk og pris Gud for Damaris vitnesbyrd. Takk for at Han har hør alle som har bedt og at Damaris har fått trøst og styrke. Be for Damaris og hennes forlovede og for bryllupsplanene deres. Be om en god og stabil økonomisk situasjon. Be for de mange kvinner i afrikanske land som har blitt enker da ektefellen er blitt myrdet på grunn av troen. Be spesielt for kvinner i Nigeria, Kenya og Den sentralafrikanske republikk. Du kan ikke lenger skrive til Damaris.

7 Retningslinjer for brevskrivning? Det å motta et kort utgjør en stor forskjell for våre forfulgte søsken. Det viser at andre kristne søsken har omsorg for dem og ber for dem.?! Ved å skrive et kort er du med på å oppmuntre noen av våre søsken som lider. De fleste som mottar kortene har begrenset med engelskkunnskaper, så teksten på kortet kan gjerne være kort og enkel. Bruk gjerne kort med et fint motiv eller med mange farger. Hvis du har barn så kan barna gjerne involveres, de kan tegne en tegning ved kjøkkenbordet i glade, sterke farger, eller pynte med klistremerker eller glansbilder. Skriv kortet i en uformell tone, du kan for eksempel begynne med «Dear.., I have heard your story and think of you and pray for you and your family..» Du kan gjerne sitere fra en salme eller lovsang som betyr noe for deg. Skriv gjerne et vers fra Bibelen som du liker godt. I dette nyhetsbrevet kan du skrive til noen av kvinnene. Skriv på engelsk. Send kortet til: Navn (W2W) c/o Åpne Dører Magnus Barfotsvei Kristiansand Når du sender et brev/kort: Regn med at kortet blir sensurert Skriv ikke noe som kan oppfattes som kritikk av myndighetene i landet Fortell at du ber for dem. Send brevet i en lukket konvolutt. Skriv gjerne navnet ditt og hvilket land du er fra, men ikke oppgi din fulle adresse Nevn aldri organisasjonen Åpne Dører! Eksempler på oppmuntrende bibelvers på engelsk: We praise you, Lord God! You treat us with kindness day after day, and you rescue us. Ps. 68,19 The Lord is there to rescue all who are discouraged and have given up hope. Ps. 34,18 I am the Lord your God. I am holding your hand, so don t be afraid. I am here to help you. Is. 41,13 I pray that God, who gives hope, will bless you with complete happiness and peace because of your faith. And may the power of the Holy Spirit fill you with hope. Rom. 15,13 His power at work in us can do far more than we dare to ask or imagine. Eph. 3,21 God cares for you, so turn all your worries over to Him. 1 Pet. 5,7