Nyhetsbrev. Nr. 3. mai - juni et initiativ fra ÅpneDører

Transkript

1 Nyhetsbrev Nr. 3. mai - juni 2014 et initiativ fra ÅpneDører

2 Claris fra Kenya I flere år stod presteparet Claris og Charles Mathole i spissen for Redeemed Gospel Church i Mtopanga, som ligger i nærheten av Mombasa i Kenya. Men i oktober 2013 ble pastor Charles drept da han var i kirken. Det kenyanske politiet antar at den muslimske terrorgruppen Al-Shabaab står bak overfallet. Noen måneder etter at Claris mistet sin ektemann så ba hun til Gud om styrke og mot. «Jeg stiller spørsmål til Gud, men får ikke svar. Likevel stoler jeg på Ham. Jeg har fred i hjertet», sier hun stille. «Min mann og jeg hang sammen som erteris, så da folk hørte at han var drept så gikk de ut fra at jeg også var omkommet. De regnet med at jeg var sammen med han i kirken. Vi gjorde nesten ingenting uten hverandre.» Claris og Charles ble tidlig gift, og de var ikke kristne da de giftet seg. Charles kom først til tro og senere ga også Claris livet sitt til Jesus. Ekteparet ble med i lovsangsteamet i en lokal menighet. I 2008 spurte lederne i kirken om Charles ville bli prest. Han ble også spurt om å starte en ny menighet. Charles sa ja og tok fatt på oppgavene. Men allerede i oppstartsfasen møtte kirken stor motstand fra fiendtlige, lokale muslimer. Menighetsmedlemmer ble truet, utskjelt og slått. Kirkens utstyr ble regelmessig ødelagt eller stjålet om natten. Det ble også kastet steiner på kirketaket under gudstjenesten. Til tross for dette vokste Claris og Charles` menighet til omkring 200 medlemmer. En lørdag i oktober 2013 ville Charles bruke tid sammen med Gud etter en lang og vanskelig dag. Da kvelden kom gikk han bort til kirken. Senere samme dag kom noen fra menigheten hjem til Claris med en forferdelig nyhet; Charles var funnet død i kirken. «Da vi kom til kirken så jeg at han satt med Bibelen oppslått på fanget», forteller en tårevåt Claris. «På avstand så det ut som at han satt med bøyet hode og ba. Da jeg kom nærmere så jeg at han hadde et stort sår i hodet.» Etter begravelsen er det smertelige tapet av ektefellen virkelig gått opp for Claris. Hun kjemper også med det store ansvaret hun som prestekone føler overfor de sørgende menighetsmedlemmene. «Hvordan kan jeg oppmuntre dem? Det kan jeg ikke uten deg, Herre Jesus» ber Claris. Samtidig takker hun Gud for «kirkefamilien» som omgir henne med kjærlighet, bønn og vennskap. «Vi opplever smerte og gråter fortsatt mye, men jeg ved at Gud bærer oss og at han vil fortsette med det. Vi vil fortsette med å jobbe for Gud.» Du kan oppmuntre Claris ved å sende henne et kort eller brev (helst på engelsk, se retningslinjer på siste side) til: Claris (W2W) c/o Åpne Dører Magnus Barfotsvei Kristiansand Be om at Gud må gi Claris fred, følelsesmessig styrke og visdom, både i bearbeidelsen av Charles` død og i valgene omkring ledelsen av kirken Claris sørger over at hun og Charles ikke fikk barn sammen. Hun har ingen familie å dele smerten med. Takk og be for «kirkefamilien» som hjelper henne Adskillige prester i Mombasa har mottatt trussel SMS er. Be om mot og besluttsomhet for disse prestene i deres etterfølgelse av Jesus Kristus og i ledelsen av menighetene deres.

3 DEN SENTRAL AFRIKANSKE REPUBLIKK: Dere har ikke forlatt oss I begynnelsen av februar var en Åpne Dører medarbeider i Den sentralafrikanske republikk for å oppmuntre kristne, høre hvilke behov de har og snakke med kirkeledere om situasjonen i landet. Medarbeideren hadde også et møte med åtte kvinner som hadde mistet sine ektefeller på grunn av volden i landet. «Jeg besøkte åtte enker som hadde vært gift med prester. Alle prestene var drept. Vi ba sammen og leste i Guds ord. En av kvinnene hadde blitt enke for seks dager siden. Hennes fortelling var hjerteskjærende. Yagana Lucia Kongbo hadde allerede hatt Seleka opprørere hjemme hos seg en gang, men da var hennes ektemann Pierre ikke hjemme. Den gang klare hun å få opprørerne til å forsvinne ved å gi dem noen penger. Men to uker senere kom de tilbake for å se etter Pierre. Yagana var da ikke hjemme, hun var travelt opptatt i kirken. Pierre satt foran huset sammen med sin eldste sønn. Seleka-opprørerne kom og skjøt og drepte dem begge. Yagana er etterlatt alene med fem barn. Det var tydelig at det var Pierre som Seleka var ute etter. Allerede første gang de var der, spurte de spesielt etter ham. De skjedde ingen andre overfall i området den dagen. Det er vanskelig å finne ord til oppmuntring for disse enkene. Det viser meg nok en gang at det viktigste er å være tilstede, slik som Åpne Dørers grunnlegger, Broder Andreas, sier. En av kvinnene sier; «Jeg vil takke for arbeidet deres. Nå er jeg i stand til å ta vare på mine barn. Jeg måtte forlate huset vårt og vi bor nå i en flyktningeleir, og jeg overlever på grunn av deres hjelp. Deres arbeid er ikke forgjeves. Da vi fikk hjelp, foldet vi våre hender og takket Gud. Det vi mottar gir vi nå videre til andre» Jeg kan merke at disse kvinnene ble oppmuntret av møtet vi hadde. Jeg er også selv blitt oppmuntret. Gud virker i livene deres. Den hjelpen som vi kan gi, på grunn av trofaste støttespillere over hele verden, har stor betydning for disse kvinnene.» Takk for kirkeledere som søker fred og forsoning. Be for Yagana og de syv andre kvinnene, samt deres barn, som lever med et stort savn. Be om at Gud må trøste dem i deres sorg. Be også for de talløse kvinner som er blitt voldtatt av medlemmer av Seleka eller anti-balaka. I tillegg til et personlig traume kan kvinnene oppleve at de blir utelukket av familien, samfunnet og noen ganger til og med av kirken. Du kan ikke skrive til Yagana. Den sentralafrikanske republikk var inntil for et par år siden et relativt rolig land. Dette endret seg dramatisk i desember Seleka opprørere, som er en sammenslutning av fem organisasjoner som hovedsakelig består av muslimer, spredde frykt og død blant landets befolkning, som hovedsakelig består av kristne. I mars 2013 avsatte de den korrupte presidenten Bozizè og inntok hovedstaden Bangui. Etter flere måneder med mord, plyndringer og voldtekter oppstod det flere forsvarsgrupper. Disse anti-balaka (som betyr «imot macheter») forsvarte seg, men tok snart hevn på en grusom måte. Seleka trakk seg tilbake mot nord og det muslimske mindretallet i landet ble nå skyteskiven deres. Anti-Balaka er kjent for å være sterkt animistisk orientert. Kirkeledere i SAR fordømmer volden og oppfordrer til fred og forsoning. Åpne Dører støtter denne oppfordringen og tilbyr praktisk hjelp og rådgivning.

4 Nia fra Indonesia På grunn av at hun har et handicap, så har indonesiske Nia* alltid vært litt utenfor i lokalsamfunnet sitt på øyen Java. Da hun ble kristen oppstod det ytterligere en kløft mellom Nia og hennes famille. «Alle i min familie er muslimer. Jeg kunne ikke fortelle dem at jeg hadde blitt en kristen», sier hun. Da Nia forteller sin historie, så kommer det tydelig frem at hun har et turbulent liv bak seg. «Jeg reiste til Sumatra for finne meg en jobb, men det var vanskelig på grunn av at jeg halter». Nia var på dette tidspunktet fortsatt muslim. «De færreste var villige til å ansette meg. Folk gjorde narr av meg fordi jeg halter.» I 2012 så fikk hun seg til slutt en jobb hos en kristen arbeidsgiver, og det endte med at han fridde til henne. Nia var forbløffet over sin «lykke» og takket ja. De giftet seg og fikk en sønn sammen. Nia tok også imot Jesus og ble døpt. Så en dag skjedde det helt uventet at Nia ble forlatt av sin mann. Han valgte en annen muslimsk kvinne. «Jeg følte meg forrådt», sier Nia «Det gikk opp for meg at dette var hans måte og «omvende» kvinner til kristendommen på. Men det jeg sørger mest over er at jeg ikke lengre får se og holde min tre måneder gamle sønn i armene.» Nia reiste tilbake til Java. Hun fortalte ikke et ord om det som hadde skjedd på Sumatra og valgte å bli muslim igjen. Men da kvelden kom og hun ville be til Allah, så dukket det hele tiden opp vers fra Bibelen i tankene hennes. Fordi Nia var redd for at familien skulle oppdage hor mye hun visste om kristendommen, så bestemte hun seg for å flytte tilbake til Sumatra igjen. Der møtte hun en kristen som hjalp henne med å få en jobb. Hun fikk også lov til å bo sammen med familien hans. «Takket være dem, så har jeg fått en bedre forståelse av Jesus,» sier Nia om sin vertsfamilie. «Det tok nesten ett år før jeg virkelig klarte å tilgi min mann og skjønte at hans holdning og væremåte ikke gjenspeiler Jesu undervisning» Jeg tror at Jesus har kalt meg til å føre mennesker til Ham. Via sin vertsfamilie kommer Nia til bønnesamlinger som er arrangert av Åpne Dører. Indonesia er det største muslimske landet utenfor den arabiske verden. Mange indonesiske kristne kan ikke møte andre troende og de føler seg isolert. Derfor har Åpne Dører siden 2010 arrangert bønnesamlinger og bibelundervisning i landet. Det er Nia takknemlig for. «Nå har jeg andre som hjelper meg og som ber for meg. Tusen takk for at dere arrangerer disse møtene.» Nia forsøker også å få kontakt med muslimer i området. «Jeg tror at Jesus har kalt meg til å føre mennesker til Ham» *pseudonym Takk Gud for at Nia vil være en etterfølger av Jesus, til tross for at hun ble sviktet av sin kristne ektemann og møter motstand fra sin muslimske familie. Be om at Nia må få lov til å treffe sønnen sin igjen og at hun må få omsorgen for ham. Be for Nias forhold til familien. Be om at familien hennes må bli kjent med Jesus. Be om Guds velsignelse og oppmuntring til isolerte kristne og evangelister i Indonesia. Be om at de må kunne møtes og oppmuntre hverandre. Du kan ikke skrive til Nia Illustrasjonsfoto

5 Kvinner fra Pakistan Jeg har alltid hatt en lengsel etter å kunne lese teksten på skilt og i butikker. Jeg så på meg selv som blind fordi jeg ikke kunne lese,» forteller Ruqayya Younis fra provinsen Punjab i Pakistan. «En dag fikk jeg høre at det skulle komme et lese- og skrive senter i nabolaget mitt. Jeg meldte meg straks på og gledet meg til å komme i gang med undervisningen. Kristne i Pakistan blir diskriminert på stort sett alle områder i hverdagslivet på grunn av deres tro. De fleste kristne i fattige områder er analfabeter. Mange kristne får aldri sjansen til å lære å lese og skrive. For å styrke kirken i Pakistan støtter Åpne Dører lese- og skriveundervisning for kristne i forskjellige provinser. Hver deltaker får en Bibel i gave når de har avsluttet kurset. «Den første dagen på kurset følte jeg meg veldig privilegert som fikk lov til å være med på undervisningen. En analfabet i et klasselokale!» sier Ruqayya. «Alle fortellingene i læreboken kom fra Bibelen. Jeg ble lykkelig over å tenke på at jeg snart skulle lære å lese disse historiene selv. Jeg gjorde mitt beste for å forsøke å lære alle fortellingene utenat.» I de neste ukene lærte hun de grunnleggende elementene i urdu (nasjonalspråket i Pakistan), alfabetet, diverse ord, setninger og til slutt å lese og skrive. Etter at kurset var ferdig kom øyeblikket da Ruqayya for første gang kunne lese høyt fra Bibelen hjemme. «Dette var som et under for meg og familien min. Øynene til min bestefar ble fylt av gledes tårer og han sa at det var første gang noen i familien kunne lese høyt fra Skriften,» forteller hun. Lese- og skriveundervisningen har for alltid forandret Ruqayyas liv som kristen i Pakistan. Kristne som selv kan lese i Bibelen er med på å styrke det kristne lokalsamfunnet. På den måten kan kirken stå sterkt i fiendtlige omgivelser. Razia Ashraf har også lært å lese og skrive. Hun forteller: «Da jeg nå selv kan lese i Bibelen har jeg opplevd en voldsom vekst i mitt åndelige liv. Tidlig om morgenen leser jeg i Bibelen og bruker tid i bønn. Jeg leser høyt for min far og han er stolt over at han lærer Skriften via sin datter.» Takk Gud for lese- og skrivekursene i Pakistan. Hittil har mere enn menn, kvinner og barn lært seg å lese og skrive gjennom dette prosjektet. Takk for Ruqayya, Razia og andre kristne kvinner som nå kan lese og skrive. Be om at disse kvinnene må være til velsignelse for deres familier, kirker og lokalsamfunn. Be for Asia Bibi, den pakistanske, kristne kvinne som har tilbrakt fem år i fengsel fordi hun angivelig skal ha fornærmet profeten Muhammed. Du kan ikke skrive til Ruqayya, Razia eller Asia.

6 Hvordan går det med Makruhi og hennes arbeid i Irak? «Det var vanskelig for meg å få menigheten til å komme i kriken, så jeg ba Gud om å sende noen for å hjelpe meg. Så sendte Han Makruhi*,» sier presten Zimraan* med et smil. Han er leder for en ortodoks kirke i en liten landsby i det nordlige Irak. I landsbyene i dette området bor det ofte mange mennesker da mange flyktninger søker ly her, men mange av dem emigrerer etter en kort stund. Det er vanskelig for prestene å få menighetsmedlemmene til å bli involvert i kirken. Pastor Zimraan har omsorg for 100 familier i sin nye menighet. For en stund siden var det kun 50, men myndighetene har bygget nye landsbyer i området for kristne som har flyktet fra volden i byen Mosul. Mange mennesker kommer til landsbyen fra Mosul, men mange forlater også landsbyen for å reise til utlandet. Den uendelige strømmen av mennesker som forlater kirken gjør noen ganger presten Zimraan motløs. Likevel går han til oppgaven med iver og et varmt hjerte. «De kommer fra en by hvor de hadde alt, men nå må de bake sitt eget brød. Det er en stor omveltning,» sier Makruhi om kvinnene som har flyktet fra Mosul. «Det er en av grunnene til at mange reiser herfra.» Pastor Zimraan er enig med Makruhi. Han vil gjerne overtale medlemmene i menigheten til å bli i Irak, men det er vanskelig. «Folk spør om jeg kan love dem et bedre liv om de blir her. Men det kan jeg ikke,» sier han. I mellomtiden har Makruhi undervist 60 kvinner fra pastor Zimraans kirke. Han vil gjerne at hun kommer tilbake for å lære opp søndagsskolelederne i kristen undervisning. Kanskje kan Makruhi i fremtiden undervise ennå flere kvinner i landsbyen. Hennes ønsker er å sette kvinner i stand til å oppdage deres verdi i Kristus og deres verdi i samfunnet.» Be for kvinnene i pastor Zimraans kirke som har fått undervisning av Makruhi. Be om at de må vokse i deres forhold til Jesus Kristus og oppdage deres identitet i Ham. Takk for Makruhi og det arbeidet hun gjør i kirken og blant kvinner i forskjellige landsbyer i Irak. Be om at Gud daglig må lede, oppmuntre og styrke henne. Be også om Guds beskyttelse når hun er på reise. Be for Irak, som gjennom mange år er blitt ødelagt av overfall og vold. Be om fred, forsoning mellom stridende parter og gjenoppbyggelse. Du kan ikke skrive til Zimraan eller Makruhi. Etter en W2W dag i Nederland i juni i fjor fikk Makruhi en bunke med kort med til kvinnene i Irak. Hun delte nylig ut de siste kortene til kvinner i en irakisk landsby «Da jeg fortalte kvinnene at jeg hadde kort med spesielt til dem, fra kvinner i Nederland, satte de seg straks ned for å lese dem. Jeg hadde oversatt teksten på alle kortene til arabisk, så kvinnene kunne forstå hva som var skrevet. Jeg fortalte også kvinnene at jeg med mine egne øyne hadde sett at kvinnene i Nederland satte seg ned i små grupper for å be for dem. Kvinnene ble meget overrasket- mennesker på andre enden av jorden som visste om dem og til og med ba for dem! Det rørte dem dypt» skriver Makruhi.

7 Retningslinjer for brevskrivning? Det å motta et kort utgjør en stor forskjell for våre forfulgte søsken. Det viser at andre kristne søsken har omsorg for dem og ber for dem.?! Ved å skrive et kort er du med på å oppmuntre noen av våre søsken som lider. De fleste som mottar kortene har begrenset med engelskkunnskaper, så teksten på kortet kan gjerne være kort og enkel. Bruk gjerne kort med et fint motiv eller med mange farger. Hvis du har barn så kan barna gjerne involveres, de kan tegne en tegning ved kjøkkenbordet i glade, sterke farger, eller pynte med klistremerker eller glansbilder. Skriv kortet i en uformell tone, du kan for eksempel begynne med «Dear.., I have heard your story and think of you and pray for you and your family..» Du kan gjerne sitere fra en salme eller lovsang som betyr noe for deg. Skriv gjerne et vers fra Bibelen som du liker godt. I dette nyhetsbrevet kan du skrive til noen av kvinnene. Skriv på engelsk. Send kortet til: Navn (W2W) c/o Åpne Dører Magnus Barfotsvei Kristiansand I pray that God, who gives hope, will bless you with complete happiness and peace because of your faith. And may the power of the Holy Spirit fill you with hope. Rom. 15,13 His power at work in us can do far more than we dare to ask or imagine. Eph. 3,21 God cares for you, so turn all your worries over to Him. 1 Pet. 5,7 Når du sender et brev/kort: Regn med at kortet blir sensurert Skriv ikke noe som kan oppfattes som kritikk av myndighetene i landet Fortell at du ber for dem. Send brevet i en lukket konvolutt. Skriv gjerne navnet ditt og hvilket land du er fra, men ikke oppgi din fulle adresse Nevn aldri organisasjonen Åpne Dører! Eksempler på oppmuntrende bibelvers på engelsk: We praise you, Lord God! You treat us with kindness day after day, and you rescue us. Ps. 68,19 The Lord is there to rescue all who are discouraged and have given up hope. Ps. 34,18 I am the Lord your God. I am holding your hand, so don t be afraid. I am here to help you. Is. 41,13

8 Reisetjenesten Har du lyst til å møte forfulgte kristne og bety en forskjell for dem i hverdagen? Da kan kanskje en reise med Åpne Dører være noe du skal vurdere å bli med på! Høsten 2014 har vi en reise hvor kun kvinner kan være med, nemlig til Colom bia: Søknadsfrist til turen: 1.juni 2014! Vil du ha søknadspapirer? Ring eller send epost til reise@od.org Colombia Tidspunkt: oktober Hvem kan være med: kvinner fra Norge og flere andre land Prisantydning: kroner Formål med turen: Møte og være til oppmuntring for både barn, ungdommer og spesielt kvinner som er forfulgt for sin tro på Jesus i Colombia. Litt om Colombia: Innbyggertall: 48,8 millioner Antall kristne: 44,6 millioner Religion: De fleste er romersk-katolske Styresett: republikk Plassering på World Watch List (Åpne Dørers forfølgelsesliste): 25 Kilden til forfølgelse av kristne: organisert korrupsjon/ motstand fra stammefolk/aggressiv sekularisme. Det er veldig mye vold i Colombia, til tross for en pågående dialog mellom myndighetene og medlemmer av FARC-geriljaen. Narkotika-karteller og ulovlige bevæpnede grupper er aktive i noen områder. Kristne, som ofte er aktive i samfunnet, møter motstand fra flere kanter. Mange kristne har forlatt sine eiendommer. Kirker blir overvåket og kjønnsbasert vold mot kristne er et økende problem. I tillegg til denne turen har vi også andre reiser hvor kvinner kan delta: Bønn- og oppmuntringstur til et land i Nord-Afrika, oktober. Mulighet for å møte noen lokale kristne og få et godt innblikk i hvordan det er å være kristen i et slikt land. Tur til Kina 6 dager i november Mulighet til å ha med litteratur og få møte noen lokale kristne. Andre bønneturer og bibelkurérturer: Med jevne mellomrom har vi mulighet for å reise inn i noen land for å be eller for å ha med litteratur. Dersom du er interessert i dette eller ønsker mer informasjon, kan du kontakte Åpne Dørers reisekoordinator på reise@od.org Prosjekt Informasjon 2014 Women to women Norway er tildelt følgende prosjekter fra Open Doors International. Sør-Øst Asia Myanmar: Bibelundervisning og opplæring for kvinner Bhutan: Trening av trenere for kvinneprogrammer. Vietnam: Priscilla-prosjekt. Trening av ledere. Sør-Amerika Colombia: Psykososial, åndelig omsorg og yrkesrettet opplæring for familiene til enker/enkemenn og foreldreløse. Midtøsten Egypt: Mary and Elisabeth-prosjektet. Visjon: Å aktivere og styrke kvinnens rolle i familien, kirken og i samfunnet. Ønsker Dere ønsker å støtte kvinnene økonomisk Merk gaver med kodeord w2w