Møteinnkalling. Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes via Osen kommunes hjemmeside, eller til Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Per Asbjørn Rødøy Medlem OS-KRF/V Oddbjørn Ovesen Medlem OS-AP Line Stein Varaordfører OS-SP Solvår Anita Johansen Medlem OS-BYS John Einar Høvik Ordfører OS-AP

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker: RS 5/17 Vedrørende skattekassen RS 6/17 Evalueringsrapport for øvelse "Sodd" 2017 Politiske saker: PS 4/17 Høringsrunde formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede PS 5/17 Regnskap og årsmelding 2016 Orienteringssaker:

3

4 ; Kemnerkontoretfor Fosen Vinnasand 9, 7120 Leksvik Økonomisjef Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen og Leksvik VEDRØRENDE SKATTEKASSEN. Det har tidligere vært anledning til å betale skatt og arbeidsgiveravgift kontant ved de ulike kommunehusene i henhold til skattebetalingslovens 9-1 (1) ledd. Dette er en ordning som har vært svært lite brukt i de senere år, de fleste foretrekker å betale via bank. 1 januar 2017 ble imidlertid 9-1 (1) ledd endret " Skatte- og avgiftskrav skal betales ved overføring av beløpet til innkrevingsmyndighetenes konto, med mindre innkrevingsmyndighetene har akseptert betaling med kontanter." På denne bakgrunnen har kemneren besluttet at skatte og avgiftskrav ikke kan betales kontant ved kommunehusene fra og med Dere bes å orientere om dette til betalingsmottakere og kommunens innbyggere via deres hjemmesider / facebook. På forhånd takk. Med hilsen Kemnerkontoret for Fosen Roy Kjeø Kemner

5 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag Fylkesmannens evalueringsrapport av Øvelse Sodd 1. mars 2017 med oppfølgingsplan og anbefalinger for kommunene.

6 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Innhold 1. Innledning Oppsummering Anbefaling for kommunene Varslingsfasen Håndteringsfasen Normaliseringsfasen CIM Telefonkonferanse Øvingsmål og måloppnåelse Hovedmål Delmål Måloppnåelse Hovedmål Delmål Delmål Delmål Delmål Scenario og gjennomføring Observasjoner Varsling Telefonkonferanser Situasjonsrapport Etablert kriseledelse Liaison fra politiet... 9 Vedlegg 1 Sammendrag av kommunenes egenevaluering...10 I. Oppsummering...10 II. Varslingsfasen...10 Beredskapsvarsel...10 Etablering av kriseledelse...10 III. Håndteringsfasen...10 Kriseledelse...10 Krisekommunikasjon...11 CIM...11 Loggføring...11 Telefonmøter...11 IV. Normaliseringsfasen...11 Planverk...11 Vedlegg 2. Anbefalte tiltak for kommunene *...13 Side 1 av 13

7 Evalueringsrapport Øvelse Sodd Innledning Øvelse Sodd 2017 er en felles beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag som ble arrangert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Denne rapporten omhandler kommunene i sør. Øvelse Sodd ble gjennomført som en funksjons-/ (varsling) og diskusjonsøvelse. Øvelsen ble initiert med at alle kommunene fikk et varsel fra Fylkesmannen 1. mars kl. 09:00. Vedlagt varselet var et scenario med tilhørende diskusjonsoppgaver og "bestilling" av tilbakemeldinger til Fylkesmannen. Tilbakemeldingene ble gitt form av kvittering for mottatt varsel, situasjonsrapport og video-/telefonkonferanse. Scenarioet for øvelsen var pågående livstruende vold (PLIVO) i en skole. Alle kommunene i Sør- og Nord- Trøndelag var invitert. Til sammen deltok 44 kommuner. I Sør-Trøndelag deltok ikke kommunene Agdenes, Holtålen og Røros i øvelsen. Målgruppen for øvelsen var kommunens kriseledelse og kriseledelsens viktigste støttefunksjoner. Deltakerne øvde i egne lokaler. Spillstaben var lokalisert i fylkesmannens lokaler i E. C. Dahls gt., Trondheim og Statens hus, Steinkjer. Øvingsleder for kommunene i sør var: Henning L. Irvung. Øvingsleder for kommunene i nord var: Knut Bakstad. Kommunene forholdt seg iht. rapporteringsvei til respektive Fylkesmann. Bakgrunnen for denne rapporten er Fylkesmannens observasjoner og rapporter fra kommunene. Rapporten tar ikke for seg stabsmetodikk og metode. Den omhandler heller ikke interne forhold i kommunen i vesentlig grad, men gjengir et ekstrakt av kommunenes egenevaluering. 2. Oppsummering Kommunene oppgir en stor grad av måloppnåelse for øvelsen. 87 prosent oppgir en måloppnåelse for øvelsens hovedmål - Øvelse Sodd 2017 skal bedre kommunenes evne til å håndtere uønskede hendelser - som «Meget bra». Fylkesmannen er spesielt fornøyd med at samtlige deltagende kommuner stilte med kriseledelsen, og måten kommunene jobbet med scenarioet gjennom øvingsdagen. Varslings-/ og rapporteringsrutiner oppleves generelt som gode, men er av en så avgjørende betydning at gjennomgang av rutiner og system likevel anbefales. Når det gjelder utfordringer melder flere kommuner at scenarioet er krevende og at planverket, både overordnet og på enhetsnivå, kan være mangelfullt. Det er også et utviklingspotensial i det å bruke beredskapssystemet CIM. 3. Anbefaling for kommunene Kommunene anmodes jfr. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 8, om å lage en egen oppfølgingsplan etter øvelsen basert på spesifikke funn som kommer frem av egenevalueringen til hver enkelt kommune samt generelle anbefalinger basert på Fylkesmannens observasjoner. Her følger noen generelle anbefalinger basert på Fylkesmannens observasjoner. Side 2 av 13

8 Evalueringsrapport Øvelse Sodd Varslingsfasen Fylkesmannen anbefaler kommuner som bruker postmottak som mottak for beredskapsvarsel å etablere en egen beredskapse-post for mottak av slike meldinger. For eksempel: Og at varslinger og beredskapsmeldinger som blir sendt til denne e-postadressen blir videresendt til kommunens kriseledelse. Kommunene kan med fordel beskrive rutiner for håndtering av varsling (mottak og videresending av varsel) i egen beredskapsplan Håndteringsfasen Fylkesmannen anbefaler kommunene å invitere lensmann/politi på beredskapsøvelser som liaison. Dette kan med fordel beskrives i beredskapsplanen. Kommunene kan med fordel ha en gjennomgang av beredskapsplanene for å tilpasse dem scenario med PLIVO. Gjennomgangen bør også omfatte underliggende planer som i skolene Normaliseringsfasen Kommunene kan med fordel legge inn en mal for evalueringsrapport som en rapportmal i CIM. Kommunene skal lage en oppfølgingsplan med bakgrunn i funn av evalueringsrapportene CIM Kommunene anbefales å øve på loggføring, rapportskriving og deling av rapport i CIM. Flere bør kunne dette. Vi gjør oppmerksom at det ikke er alle roller/brukere i CIM som har mulighet til dette. Ta en gjennomgang av rollene og se hvem som har rettigheter til å godkjenne og dele rapporter. Øve på Samspillet mellom loggfører og kriseleder Telefonkonferanse Kommunene bør øve på det tekniske utstyret som skal brukes på telefon-/ videokonferanser. Det er en fordel om alle kommunene har mulighet til å delta på videokonferanse via skjerm. Informasjonsdeling blir lettere og en bedrer muligheten for lik situasjonsforståelse. 4. Øvingsmål og måloppnåelse 4.1. Hovedmål Øvelse Sodd 2017 skal bedre kommunenes evne til å håndtere uønskede hendelser Delmål Øvelsen skal avklare om kommunen har tilfredsstillende planverk og rutiner for mottak, videredistribusjon og håndtering av beredskapsvarsel. Øvelsen skal avklare om kommunen har tilfredsstillende planverk og rutiner for raskt å etablere kriseledelse når situasjonen krever det. Side 3 av 13

9 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Øvelsen skal gi kommunen praktisk trening i DSB-CIM. Opprettelse av hendelse; varsling; loggføring samt lage og dele rapport med Fylkesmannen. Øvelsen skal gi kommunene og Fylkesmannen en mulighet til å trene på bruk av telefonmøter som informasjonskanal under krisehåndtering og samordning Måloppnåelse Svarene er basert på tilbakemelding fra spørreskjemaet kommunene fylte ut Hovedmål Har Øvelse Sodd 2017 bidratt til å øke kommunenes evne til å håndtere uønskede hendelser? Meget bra Bra Graden av måloppnåelse vurdert etter skalaen: Meget bra Bra Mindre bra Dårlig. 87 prosent oppgir en måloppnåelse på hovedmål som Meget bra Delmål 1 Kommunen skal utfra planverk og rutiner klare å motta, videredistribuere og håndtere beredskapsvarsel. Meget bra Bra Graden av måloppnåelse vurdert etter skalaen: Meget bra Bra Mindre bra Dårlig. 93 prosent oppgir en måloppnåelse på delmål 1 som Meget bra. Side 4 av 13

10 Evalueringsrapport Øvelse Sodd Delmål 2 Kommunen skal utfra planverk og rutiner klare å etablere kriseledelse når situasjonen krever det. Meget bra Bra Graden av måloppnåelse vurdert etter skalaen: Meget bra Bra Mindre bra Dårlig. 93 prosent oppgir en måloppnåelse på delmål 2 som Meget bra Delmål 3 Kommunen skal klare å opprette hendelse, varsle, loggføre samt lage og dele rapport med Fylkesmannen gjennom DSB-CIM. Meget bra Bra Graden av måloppnåelse vurdert etter skalaen: Meget bra Bra Mindre bra Dårlig. 73 prosent oppgir en måloppnåelse på delmål 3 som Meget bra Delmål 4 Kommunene og Fylkesmannen skal klare å bruke telefonmøter som informasjonskanal under krisehåndtering og samordning. Side 5 av 13

11 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Meget bra Bra Graden av måloppnåelse vurdert etter skalaen: Meget bra Bra Mindre bra Dårlig. 73 prosent oppgir en måloppnåelse på delmål 4 som Meget bra. 5. Scenario og gjennomføring Scenarioet for øvelsen var en væpnet aksjon ved den største Barne- /ungdomsskolen i kommunen. Politiet har rykket ut etter melding om pågående livstruende vold (PLIVO) - flere skudd har blitt avfyrt på skolen. Alle nødetatene er på stedet, og situasjonsbildet politiet har på dette tidspunktet, viser at det er mange skadde og mulige omkomne. Det er usikkert om gjerningsmannen/ gjerningsmennene er blant de skadde. Politiet ber kommunen om å forberede tiltak for å ta hånd om de fysisk uskadde, sørge for støtte og psykososial oppfølging, og dessuten forpleining til de direkte berørte og pårørende. 6. Observasjoner 6.1. Varsling Øvelsen ble varslet på e-post, SMS og talemelding. Det ble bedt om kvittering for mottatt varsel for talemelding og e-post. 22 av 22 kommuner kvitterte for mottatt varsel på epost. Vi skiller ikke mellom hvem i kommunenes organisasjon som mottar og kvitterer for varslingen. Fylkesmannen anser kommunen som varslet når kvittering via lenke på e-post er levert. For å gjøre varsling av beredskapsmeldinger mer robust er kommunene anbefalt å ha en beredskaps-epost som videresendes internt i kommunen. Flere kommuner opprettet dette før øvelsen. Av de 22 kommunene som deltok er det 14 kommuner som har etablert egen beredskaps-epost. Side 6 av 13

12 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Har egen beredskapsepost Har ikke beredskapsepost Oversikt over kommuner med egen beredskaps-epost. 68 prosent av kommunene har etablert beredskapsepost Telefonkonferanser Kommunene i Sør-Trøndelag var fordelt på to telefon-/ videokonferanser. Dette for å få et håndterbart antall deltakere. Telefon-/ videokonferansene i denne øvelsen var en teknisk test og ikke en test på møtestruktur og innhold. Det var satt av kun to minutter per kommune til å avgi kort status. Oppkoblingen skjedde enten ved bruk av PC via Lync/Skype eller fra telefon. Samtlige 22 kommuner deltok i konferansene og det var ingen forsinkelser. Den tekniske kvaliteten ble opplevd som god nok og vil bli den foretrukne måten å avholde statusmøter med kommunene på. Fylkesmannen er godt fornøyd med hvordan møtene ble gjennomført og måten kommunene rapporterte på. Fylkesmannen vil også fremheve betydningen av at samtlige kommuner stilte med rådmann (beredskapsleder) eller ordfører på telefonkonferansene. På ett av møtene var det én kommune som blokkerte for de andre da det ble mye støy. Kommunen deltok også på feil konferanse. For å gjennomføre konferansene er det viktig at deltakerne bruker «mute-» eller «demp»-knappen på sin telefon/pc for å unngå bakgrunnsstøy. Det er viktig at deltakende kommuner forholder seg til den tildelte tiden. Bruk gjerne en klokke med nedtelling når rapport skal avleveres. Av 22 kommuner deltok 14 via telefon og åtte via PC (Lync/Skype) Side 7 av 13

13 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Telefon PC (Lync/Skype) Oversikt over oppkobling på video-/telefonkonferanse. 64 prosent deltok via telefon Situasjonsrapport Kommunene skulle levere situasjonsrapport til Fylkesmannen innen kl. 14:00. Situasjonsrapporten skulle deles i CIM. Av 22 kommuner var det 18 kommuner som fikk delt innen fristen. To kommuner hadde laget situasjonsrapport, men ikke fått den delt, og én kommune hadde sendt den på e-post. Etter en purring hadde alle kommunene delt rapport. Fylkesmannen har laget en sammenstilt situasjonsrapport og delt denne med kommunenes CIM. Det er imidlertid få kommuner som har loggført den sammenstilte rapporten. Delt sitrap i CIM Ikke delt sitrap i CIM Oversikt over hvor mange som har delt sitrap i CIM. 86 prosent hadde levert sitrap innen fristen Etablert kriseledelse Samtlige 22 kommuner hadde etablert kriseledelse for å håndtere øvelsen. Fylkesmannens vurdering ar at forskriftskravet om beredskapsøvelser er oppfylt iht. 7 i Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Side 8 av 13

14 Evalueringsrapport Øvelse Sodd Liaison fra politiet Kommunene ble oppfordret til å invitere politi/lensmann som liaison i kriseledelsen. Av 22 kommuner var det 11 kommuner som hadde liaison med i kriseledelsen. Fylkesmannen anser det som svært fordelaktig at liaison fra politiet deltar. Spesielt med tanke på informasjonsutveksling styringsinformasjon, både til kriseledelsen i kommunen, men også til politiet. Hadde liaison i kriseled Hadde ikke liaison i kriseled Oversikt over hvor mange som hadde politiet med som Liaison i kriseledelsen. Halvparten av kommunene hadde liaison fra politiet. Utarbeidet Dag Otto Skar Fylkesberedskapssjef Henning L. Irvung Seniorrådgiver Side 9 av 13

15 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Vedlegg 1 Sammendrag av kommunenes egenevaluering Nedenfor følger en sammenstilling av evalueringsrapportene som kommunene har laget og sendt til Fylkesmannen etter øvelsens slutt. Rapportene skiller seg fra hverandre. Noen er utfyllende og gjengir detaljert kommunens opplevelse av øvelsen, mens andre svarer kort og konsist på spørsmålene som ble stilt. Denne sammenstillingen baserer seg kun på den informasjonen kommunene har oppgitt i rapportene, og gir på så måte ikke et fullstendig eller dekkende bilde av hvordan øvelsen gikk. I. Oppsummering Mange av kommunene skriver at øvelsen var nyttig og satte i gang gode diskusjoner med reelle problemstillinger og løsninger. Flere av kommunene ser nytten av å øve oftere. II. Varslingsfasen Beredskapsvarsel Varslingsdelen av øvelsen gikk i all hovedsak veldig fint. Et flertall av kommunene skriver i sine evalueringsrapporter at varslingen gikk bra, og flere av kommunene presiserer å ha sendt og/eller mottatt varsel i flere kanaler. Enkelte punkter på forbedringspotensial går igjen, herunder behov for å opprette epostadresse for beredskapsvarsel og ønske om å begynne å bruke CIM til å innkalle beredskapsledelsen. Noen kommuner oppgir også at ikke alle som skulle motta varsel gjorde dette. En kommune uttrykker ønske om å etablere rutiner for å fange opp varsel dersom mottaker er vekk, og en annen ønsker rutine for videredistribuering av varsel som har gått til beredskapseposten. Hovedinntrykket er at kommunene i stor grad er gode på mottak, videredistribusjon og håndtering av beredskapsvarsel. Det er likevel enkelte kommuner som trenger ytterligere etablering og/eller øving av sine rutiner på dette. Etablering av kriseledelse I likhet med varsling, blir øvingsmålet som angår etablering av kriseledelse i stor grad oppnådd. Et flertall av kommunene utrykker eksplisitt at etablering av kriseledelse gikk bra, og i de fleste tilfeller også raskt. En kommune ønsker også videre å etablere tiltakskort for akuttfasen rett etter at staben er satt. III. Håndteringsfasen Kriseledelse Beskrivelser av at kriseledelsen fungerte godt, med tydelige roller og god kommunikasjon, går igjen i rapportene. Noen rapporter utrykker likevel et behov for avklaring rundt ansvar og roller i kriseledelsen samt mellom kriseledelsen og andre deler av kommunen. Side 10 av 13

16 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Mens noen av kommunene nevner at deltakelse fra politiet i kriseledelsen var nyttig, presiserer en kommune at politiets rolle i kriseledelsen må avklares ytterligere. Når det gjelder revidering av kommunenes planverk, nevnes behov for fokus på krisekommunikasjon, evaluering av hendelser, debriefing i etterkant av hendelser, prosedyrer for evakuerings- og pårørendesenter og plan for skoleskyting. En kommune oppgir også ønske om å gjøre planverk lettere tilgjengelig, for eksempel via en app. Krisekommunikasjon Over halvparten av evalueringsrapportene forteller at krisekommunikasjon ble diskutert under øvelsen. Mens noen kommuner skriver at ansvar for kommunikasjon og mediehåndtering ble avklart på en god måte, oppgir et større antall at det er behov for både avklaringer rundt og planer for krisekommunikasjon. Blant disse nevnes ønske om informasjon til befolkningen på flere språk, standardsvar til publikum frem til situasjonsbildet er klart og behov for å øve krisekommunikasjon. CIM Ett av målene for øvelsen var å gi kommunene praktisk trening i DSB-CIM. Også her viser evalueringsrapportene noe variasjon mellom kommunene. Mens noen kommuner meddeler å ha vektlagt bruk av CIM i øvelsen, er det andre kommuner som skriver lite eller ingenting om bruk av CIM i sine evalueringer. Alt i alt skriver en stor del av kommunene at bruk av CIM gikk bra. Loggføring Variasjon mellom kommunene vises også i tilbakemeldingene om loggføring. Noen av kommunene skriver at loggføring gikk fint, og andre skriver om forbedringsmuligheter. Flere av kommunene forteller om behov for opplæring av flere loggførere og brukere i CIM. Andre kommuner igjen skriver om uklarheter mellom kriseledelsen og loggfører, og at dette må øves mer. Telefonmøter Et fåtall av kommunene nevner telefonmøtene i sine rapporter. Av disse oppgir en et ønske om mer tid per kommune, da det er læringspotensial i en slik møtearena. En annen kommune skriver at det var mye støy på linjen under møtet, og at det må jobbes med «møtekultur». IV. Normaliseringsfasen Tilbakemelding på normaliseringsfasen varierer mellom kommunene, og alt i alt er det blitt skrevet mindre om denne delen av øvelsen. Av kommunene som omtaler normaliseringsfasen i sin evalueringsrapport påpeker flere at debrief bør gjøres i etterkant av en krise. En kommune melder også om et ønske om å jobbe med rutiner for og forståelse av hvordan å følge opp funn fra øvelser og hendelser. Planverk Noen av kommunene er fornøyde med eksisterende planverk og oppgir dette som medvirkende årsak til vellykket krisehåndtering under øvelsen. Likevel forteller flertallet om behov for oppdatering og revidering av planverk - både av kommunenes egne ROS-analyser og beredskapsplaner og av skolenes planverk. Side 11 av 13

17 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Det påpekes behov for å samordne skolenes planer med generelle beredskapsplaner og med nasjonalt planverk for PLIVO-hendelser. Side 12 av 13

18 Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Vedlegg 2. Anbefalte tiltak for kommunene * Tiltak Ansvarlig Frist Status Etablere en egen beredskapse-post for mottak av slike meldinger. For eksempel: «beredskap@nn.kommune.no». Og at varslinger og beredskapsmeldinger som blir sendt til denne e-postadressen blir videresendt til kommunens kriseledelse. Gjennomgang og beskrivelse av rutiner for håndtering av varsling (mottak og videresending av varsel) i egen beredskapsplan. Oppdatere og distribuere varslingslister. Invitere lensmann/politi på beredskapsøvelser/hendelser som liaison. Dette bør beskrives i beredskapsplanen. Ta en gjennomgang av beredskapsplanene for å tilpasse scenario PLIVO. Gjennomgangen bør også omfatte underliggende planer som i skolene. Utarbeide/ forbedre rutiner og planer for krisekommunikasjon. Legge inn en mal for evalueringsrapport som en rapportmal i CIM. Mal kan distribueres fra Fylkesmannen. Øve på loggføring, rapportskriving og deling av rapport i CIM. Flere bør kunne dette. Øve på samspillet mellom loggfører og kriseleder. Ta en gjennomgang av rollene i CIM og se hvem som har rettigheter til å godkjenne og dele rapporter. Øve på det tekniske utstyret som skal brukes på telefon- /videokonferanser. Vurdere muligheten til å delta på videokonferanse via skjerm. Informasjonsdeling blir lettere og en bedrer muligheten for lik situasjonsforståelse. Utarbeide oppfølgingsplan basert på egenevaluering. *Dette er generelle anbefalte tiltak. Kommunene må lage en egen oppfølgingsplan i tillegg, som tar utgangspunkt i spesifikke funn, basert på egenevalueringen. Side 13 av 13

19 Fra: Henning Dato: :00:20 Til: Postmottak Osen kommune Tittel: Øvelse: Fylkesmannens evaluering av Øvelse Sodd 2017 Til: Kommunene i Sør-Trøndelag Kopi: Kommunenes beredskapskontakter, FMST internt Fylkesmannen takker kommunene for sin deltakelse i Øvelse Sodd Vedlagt ligger Fylkesmannens evalueringsrapport. Kommunene som har deltatt i øvelsen oppfyller kravene om øvelse iht. 7 i Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunene har vist stort engasjement både under gjennomføring av øvelsen og i evalueringen. Kommunene oppfordres til å lage en oppfølgingsplan på grunnlag av evalueringsrapportene. Med vennlig hilsen Henning L. Irvung seniorrådgiver Beredskapsenheten Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Telefon: Mobil: fmsthli@fylkesmannen.no

20 OSEN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/17 Rådet for eldre og funksjonshemmede /17 Osen formannskap Saksbehandler: Tina Osen Hagen HØRINGSRUNDE FORMIDLING AV HJELPEMIDLER TIL FUNKSJONSHEMMEDE Sakens bakgrunn og innhold: Regjeringen har sendt på høring en rapport om framtidens hjelpemiddelformidling; «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling.» Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Høringsfristen er 21. mai. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene er svært bekymret for hvilke konsekvenser det kan få dersom statens ansvar for hjelpemidler i dagliglivet og bolig flyttes til kommunene. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, samtidig som kommunene vil få flere oppgaver, uten sikkerhet for at finansieringen er forsvarlig ivaretatt. Oppsummering: Landets kommuner står på regjeringens høringsliste. Sammen med FFO og Ergoterapeutene har Norskes Handikapforbund sendt brev til kommunale råd for funksjonshemmede og oppfordret til at kommunen avgir høringsuttalelse. Norges Handikapforbund er opptatt av at de sterke sidene i dagens modell blir videreført, for å sikre likestilling og muligheten til å leve selvstendig. Videre mener de at folketrygdens rolle er avgjørende for å sikre rettigheter og finansiering, samtidig som det er nødvendig å videreføre samarbeidet mellom kommuner og hjelpemiddelsentraler om faglig rådgivning. Rådmannens innstilling:

21 Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede ber formannskapet om å avgi høringsuttalelse på Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høringsfrist 21. mai.

22 Forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene må avvises. Råd for eldre og funksjonshemmede ber derfor om at følgende uttalelse blir vedtatt som høringssvar: «Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommune-økonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta.» Saksprotokoll i Rådet for eldre og funksjonshemmede Endelig vedtak: Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede ber formannskapet om å avgi høringsuttalelse på Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høringsfrist 21. mai. Forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene må avvises. Råd for eldre og funksjonshemmede ber derfor om at følgende uttalelse blir vedtatt som høringssvar: «Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommune-økonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta.»

23 OSEN KOMMUNE Arkiv: 212 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 5/17 Osen formannskap Saksbehandler: Roar Leirset REGNSKAP OG ÅRSMELDING 2016 Vedlegg: Årsmelding 2016 Regnskap og noter 2016 Kontrollutvalgets uttalelse Revisjonsberetning for 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Regnskap og årsmelding for 2016 Vurdering: Regnskapet viser et resultat på kr ,- i pluss. Kommunestyret skal vedta disponering av mindre-forbruket. Rådmannen foreslår at dette avsettes til styrking av kommunens Næringsfond II. Saken behandles i formannskapet i forkant av kommunestyremøte, sammen med kontrollutvalgets uttalelse. Formannskapets innstilling vil deretter legges frem for kommunestyret. Rådmannens innstilling: Saken legges frem for formannskapet med anmodning om å fremme forslag overfor kommunestyret om disponering av mindre-forbruket fra driftsåret 2016.

24 ÅRSMELDING 2016 Osen kommune

25 INNLEDNING Hensikten med meldingen I henhold til kommuneloven 23 er det rådmannen som er ansvarlig for at kommunens interne administrative kontroll og økonomiforvaltning er ordnet på en betryggende måte og er gjenstand for betryggende kontroll. Det er også rådmannens ansvar å utarbeide og fremme kommunens årsberetning og avlegge årsregnskapet i samsvar med bestemmelsene i kommuneloven, forskrift om årsregnskap og årsberetning i kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk. Rådmannen anser årsberetningen som en hoveddel av oppfyllelsen av dette kravet i kommuneloven. Hovedhensikten med årsmeldingen er å vise om kommunens ressurser er forvaltet forsvarlig, og om det er samsvar mellom politikernes forventninger gjennom årsbudsjettet, planer eller enkeltvedtak, og det framlagte årsresultatet. Årsmeldingen skal gi muligheter til evaluering, slik at det skal være mulig å korrigere ressursbruken dersom dette er ønskelig. Kommuneøkonomien Regnskapet for 2016 viser et mindre-forbruk på drifta på kr ,-. Dette er brutto resultat av ordinær drift. Netto driftsresultat (etter at renter og avdrag er betalt) er på 2,6 %. Dette er en nedgang fra året før, som var på 3,3 %. Det er et mål at netto driftsresultat er nærmere 3 % for å kunne bygge opp nødvendig buffer for fremtidige utfordringer, og resultatet er noenlunde innenfor dette målet. Teknisk beregningsutvalg anbefaler 1,75 %. Rådmannen er fornøyd med den økonomiske siden av driftsåret 2016, sett opp mot vedtatt budsjett. Det vises til økonomisk oversikt lenger bak i heftet, for flere detaljer. Økonomistyringa og budsjettdisiplinen fungerte stort sett godt i driftsåret. Vi foretok 2 salderinger av driftsbudsjettet og det samme på investeringsbudsjettet gjennom året. I tillegg er det lagt frem 2 tertialrapporter underveis i budsjettåret, der både drift og investering er tatt med. Rådmannen ønsker å legge frem en så konkret og kort årsmelding som mulig. Årsmeldingen inneholder derfor en beskrivende og økonomisk del med nøkkeltall i kortformat. Ellers utarbeides det en økonomisk oversikt med noter, samt et detaljert årsregnskap for året Om kommunen Areal: 387 km² Kystlinje: 123 km Fylkesveier: 63 km Kommuneveier: 16 km Nøkkeltall for Osen kommune Nøkkeltall Innbyggere Frie inntekter pr. innbygger Eiendomsskatt pr. innbygger Netto lånegjeld pr. innbygger Netto lånegjeld i % av bruttoinntekt Netto driftsresultat i % av bruttoinntekt Ansatte i kommunen Årsverk i kommunen ,4 3,3 2, Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt Fondsreserven utgjorde ved årsskiftet til sammen kr 16,967 mill. Dette er en nedgang på 4 % fra Disposisjonsfond utgjorde ved utgangen av 2016; 5,4 % av brutto driftsinntekter, mot 6,4 % i 2015 og 5,4 % i Avsetning på fond Årsmelding 2016 Side 1

26 Næringsfond/Næringsarbeid Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilget i 2016 støtte til det kommunale næringsfondet på kr ,-. Også i 2016 har næringsfondsstyret fastholdt prinsippet om å tildele en andel av tilsagnene som lån fra næringsfond II, dette for å få en resirkulering av fondsmidler. Totalt ble det i 2016 innbetalt kr ,- i renter/avdrag på lån til begge næringsfondene. Næringsfondsstyret har hatt 4 møter, behandlet 20 saker og utbetalt kr ,- i tilskudd, og kr ,- i lån gjennom året. Det ble fra 1. januar 2014 ansatt ny næringsmedarbeider i kommunen, på 3- års engasjement. Hovedarbeidsoppgaver er tilrettelegging for næringsarbeid lokalt, arbeid med næringsforeningen på Fosen, samt delta i innføring av døgnåpen digital forvaltning og ny hjemmesideportal for Fosen-kommunene. Engasjementet ble avsluttet ved årsskiftet, som vedtatt i økonomiplan. Skatteinngang Total skatteinngang for 2016 var kr ,-. Dette er en oppgang på kr ,- fra året før. Arbeidsledighet Registrert gjennomsnittlig arbeidsledighet var i 2016 på 1,0 % (5 personer). Dette er en nedgang på 0,5 %, fra året før da den var på 1,5 %. Lånegjeld Netto lånegjeld var ved årsskiftet 2016/2017 på kr 58,700 mill. Per innbygger blir dette kr ,-. Dette er en økning fra året før på kr ,- pr. innbygger. Beredskap Kommunen har gode rutiner for håndtering av kriser og hadde siste tilsyn på området fra fylkesmannen i mai Det ble ikke funnet avvik eller gitt merknader i tilsynet. Det ble ikke gjennomført øvelser i Organisasjon Reglement for kommunestyre, politiske utvalg og rådmann ble vedtatt i 2012, og egen arbeidsgruppe gikk gjennom og reviderte deler av dette i Revidert reglement er ikke endelig vedtatt i kommunestyret. Revidering av personalreglement ble foretatt i 2016 og vedtatt i kommunestyret. Antall ansatte i og antall årsverk i organisasjonen er stabilt. Sektortjenestene Fordelingen mellom sektorene viser at undervisning samt helse og pleie/omsorg fikk 76 % av netto driftsutgifter i 2016, mot 77 % i 2015, 76 % i 2014, 75 % i 2013 og 76 % i Befolkningsutvikling Folketallet viser en oppgang fra 976 til 978 siste år. Siden 2007 har det vært en reduksjon i folketallet på 63 personer. Det døde 16 personer i kommunen i 2016, mot 12 i Samtidig ble det født 7 barn i kommunen i 2016, mot 5 i Trenden med fødselsunderskudd fortsetter dermed for Osen kommune. For 2016 oppveies nedgangen av at nettotilflyttingen til Osen kommune er på hele pluss 11 personer. Befolkningsutvikling siste 10 år Netto lånegjeld pr. innbygger Årsmelding 2016 Side 2

27 Interkommunalt samarbeid Osen kommune er med på felles ordninger via vertskommunesamarbeid initiert gjennom Fosen regionråd. Dette er ordninger som etter hvert er regulert gjennom egne avtaler. I tillegg er kommunen medeier i Midtre Namdal Avfallsselskap, og Inn-Trøndelag Brannvesen. På tjenestesida har kommunen samarbeid med Fosenkommunene om barneverntjenesten, kommunene på Nord-Fosen om NAV mv. Samarbeid på helsesida er politisk prioritert nordover, sist forankret i helse- og omsorgsplan vedtatt Kommunen har inngått samarbeidsavtale om legevakt, kommuneoverlegefunksjon, miljøretta helsevern mv med Midtre Namdal samkommune. Kommunen har inngått avtale med Namdalseid og Flatanger kommune om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KAD), ved Namdalseid helsehus. Bakvaktsavtale for lege er inngått med de samme kommunene. Personellsituasjonen sykefravær Langtidsmeldt sykefravær var for Osen kommune i sin helhet i snitt på 4,93 % for året. I 2015 var tilsvarende 5,98 %, i 2014 på 7,9 % og i 2013 på 6,93 %. Det arbeides aktivt med sykefravær, og vi har gjennom året nådd vår egen uttalte målsetting om et langtidssykefravær på under 6,0 %. Kommunen har en aktiv bruk av IA- avtalen, IAkontakten og NAV lokalt. Folkehelse Kommunen har etablert en folkehelsegruppe med medlemmer fra alle sektorene i kommunen. Handlingsplan er evaluert og lagt fram for kommunestyret, med nye satsingsforslag for Måloppnåelse i forhold til budsjettmål Tilpassing av tertialrapportering, til kommunestyret, er gjennomført. Langsiktig mål om overskudd i driftsregnskap for mulig avsetning til fondsmidler, er nådd. Låneporteføljens renteavtaler er pr årsskiftet ikke i henhold til vedtatt finansreglement. Ved regnskapsavslutning har kommunen vel 69 % av låneporteføljen som fastlån og denne skal ikke overstige 66,7 %. Dette vil måtte rettes opp ved låneopptak i Hovedoppgjør tariffestede forhandlinger er gjennomført, men litt ut over budsjett. Drift av demenstilbud, og økt fokus på forebyggende folkehelse er gjennomført. Bygging av gjennomgangsboliger på Sandviksberget og på Seter er sluttført i Stornaust på bygdetunet anses ferdigstilt. Adresseringsprosjektet ble sluttført og oppsetting av skilt ble utført i Innføring av Olweus-programmet er ferdig på Strand, og under arbeid ved Seter i tråd med målsetting. SFO-tilbud er opprettholdt i tråd med målsetting. Bassengtilbudet er videreført i tråd med målsetting. Barnehagetilbud ut fra behov er opprettholdt i tråd med målsetting. Kompetansekartlegging og opplæringsplan er ikke gjennomført i regnskapsåret. Arbeid med HMS og samarbeid med bedriftshelsetjenesten er gjennomført som planlagt. Målsetting om maksimum 6 % langtids fravær er nådd Plankartet i kommuneplanens arealdel (planområder i sjø) ble gitt rettskraft etter mekling i Planarbeid i 2016 Utfordringsbilde for Osen kommune og planstrategi for fireårsperioden ble lagt fram og behandlet i kommunestyret. Et viktig element i planstrategien er vurdering av handlingsprogram for kommuneplanen for å konkretisere de overordnete målsettingene og strategiene. Det legges videre opp til fokus på enkelte områder innen helse, blant annet hvordan kommunen skal rigge pleie- og omsorgstjenestene for framtida, med bedre tjenester for hjemmeboende og hverdagsrehabilitering, bosetting av flyktninger og folkehelse. Arbeidet med et større prosjekt innen hverdagsrehabilitering ble påbegynt i Handlingsplan folkehelse ble evaluert og plan 2017 vedtatt. Hovedfokus 2017 i folkehelsearbeidet skal være barn og unges psykiske helse. Etisk reglement ble vedtatt i Kommuneplanen ble ferdigstilt i Evaluering av handlingsplan for folkehelse er lagt fram for kommunestyret, og satsinger for På sektornivå er plan for idrett og friluftsliv revidert. HMS og informasjonssikkerhet Arbeidet med bygging av kvalitetssystem (Risk Manager) for Osen kommune har vert nedprioritert noe i I kvalitetssystemet gjenstår fortsatt mye arbeid før kvalitetssystemet er tatt fullt i bruk og fungerer som en felles kvalitets- og rutineportal for alle ansatte. Det elektroniske avvikssystemet gir god mulighet for oversikt og rapporter på ulike områder, men det er en forutsetning at systemet benyttes av alle ansatte for at det skal være et verktøy for fullstendig oversikt over alle uønskede hendelser. På bakgrunn av dette er det startet opp arbeid med å få avviksmodulen installert på mobiltelefon. Av meldte avvik i 2016 er ingen meldt å kunne ha alvorlige konsekvenser. Årsmelding 2016 Side 3

28 Sluttkommentar Den økonomiske handlefriheten er rimelig stabil, selv om økt gjeldsbelastning vil gi større rente- og avdragsutgifter i kommende år. Nedgang i folketallet og en omlegging av kommunenes inntektssystem er usikkerhetsmoment man må ta med inn i fremtiden hva angår økonomiske overføringer. Likevel er det grunn til å påpeke at utførte investeringer vil gi positivisme og bolyst, noe som igjen vil kunne gi stabilitet i befolkningsutviklingen, og derav økte overføringer. I tillegg vil man hvis man lykkes med integreringsarbeidet med flyktninger, kunne få positivt befolkningsbidrag gjennom dette. Osen har gode fasiliteter, sett i lys av kommunens størrelse. Kommunal tjenesteproduksjon i Osen vurderes som meget bra, også i Vi utøver mange og gode tjenester ut fra de økonomiske forutsetningene vi har. Samarbeidet mellom politikere og administrasjon fungerer veldig godt, og rådmannen opplever at det er både tradisjon og vilje til å ha en åpen og konstruktiv dialog på tvers av disse skillelinjene. Osen kommunes ansatte utførte også i 2016 en meget god jobb. Personalforeningens årsfest med tildeling av gaver og hedersmerker ble som vanlig et sosialt og vellykket arrangement. Saksbehandling Osen formannskap Behandlede saker Møter Politiske saker Referatsaker POLITISK ORGANISERING OPPVEKST/KULTUR OG HELSE/OMSORG Sektor for Oppvekst og Kultur og sektor for Helse og Omsorg har felles hovedutvalg. Saksbehandling Hovedutvalg for Utdanning, Kultur og Omsorg Behandlede saker Møter Politiske saker Referatsaker Drøftingssaker Gjennom behandlingen av årsbudsjettet for 2017 og økonomiplan for har kommunestyret lagt et grunnlag for hva det spesielt skal jobbes med i kommende 4- årsperiode. Heri ligger det store oppgaver og utfordringer, men rådmannen mener at dette er fullt gjennomførbart, med den solide arbeidsstokken vi har i kommunen. SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Enheten har omfattet 5,0 årsverk innen saksbehandling og administrasjon gjennom året. Sykemelding Langtids sykefravær innen enheten var i 2016 på 0,0 %. IA-arbeid Enheten foretar oppfølging av arbeidstakerne i henhold til IA-avtalen Politisk styring Saksbehandling Osen kommunestyre Behandlede saker Møter Politiske saker Referatsaker Årsmelding 2016 Side 4

29 OPPVEKST OG KULTUR Sektoren omfatter opplæring og kulturarbeid, og arbeidsog ansvarsområdene er administrative arbeidsoppgaver tilknyttet opplæring, skoleeierrollen, rollen som eier av barnehagene, og rollen som tilsynsmyndighet for barnehagene. I tillegg ligger ansvar for bibliotek, ungdomsklubb og all kontakt/dialog inn mot frivillig sektor i Osen samfunnet inn under denne sektoren. Sykefravær Oppvekstsektoren har et totalt langtids sykefravær på 5,40%. Vi ser at vi har noen enheter med svært høyt langtidsfravær, men noe av de høye tallene kommer av enheter med svært få ansatte. Ved de største enhetene ser vi at vi har langtidsfravær mellom 0,46% og 10,72% Det totale sykefraværet for oppvekstsektoren ligger på total 6,68% OPPVEKST Elev-/barnetall i skole og barnehage pr. desember. Skole/barnehage Seter barnehage Seter skole Strand skole Ørin barnehage Strand barnehage Osen kulturskole Vi har 3 barnehager og 2 skoler i Osen. Elevtallet i skolen viser en svak nedgang de siste åra. Fødselstallene for de siste åra indikerer at vi kan få en nedgang i antallet barn i barnehagene og skolene. Hovedsatsingen i skolen 2016 har vært fortsatt arbeid med Ungdomstrinn i utvikling (skolebasert kompetanseutvikling, SKU). Satsingsområdene for våre skoler har vært klasseromsledelse og lesing. Vi har hatt fortsatt samarbeid med vår utviklingsveileder Cecilie Karlsen, og oppfølging av OFO (Oppvekstforum Fosen) gjennom regional kursing og drift av nettverk for skoleledelsen. Også i 2016 har det vært satset på videreutdanning for lærerne. 5 lærere deltar i skoleåret 2016/2017 på ulike målretta videreutdanningsløp. Dette til tross for at vi har et godt utdannet lærerkorps i Osen. Skolene rapporterer årlig på tjenestekvalitet gjennom tilstandsrapporten. Fokus på lesing og lesekvalitet har gitt noen små forbedringer. Fortsatt er det slik at vi må ha et fokus på å forbedre lesingen og lesekvaliteten i de tidligste årene i skolen, i tillegg til at vi har resultater som tyder på at vi må ha et sterkere fokus på regneferdighetene. Videre må det fortsatt jobbes med læringsmiljøet og det psykososiale miljøet i skolen. Strand skole er sertifisert Olweus-skole, og Seter jobber fortsatt frem mot sertifisering. Imidlertid; det er mange gode grunner til å si at vi har gode skoler i Osen. Myndigheten til å fatte vedtak om spesialundervisning i skolen, er opprettholdt delegert til rektor ved den enkelte skole. Barnehagene i Osen har fokus på å utvikle seg i takt med tiden. Som for skolen så koordineres kompetanseutvikling, videre- og etterutdanning gjennom regionordninga. Strategisk kompetanseutviklingsplan for barnehagene på Fosen viser de fellessatsingene vi har her på Fosen. Høsten 2015 tatt initiativ til et Barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak (BAKOM) i barnehagene i samarbeid med DMMH. Alle våre barnehager deltar i BAKOM-prosjektet, og implementeringen skal være ferdig i ved utgangen av I tillegg har vi to ansatte som tar Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, hvor barnehagene er studentenes læringsarena. NORD universitet, tidligere HiNT, har det faglige ansvaret for utdanningen. Dette er et ledd i arbeidet med å fylle kravet til pedagogisk bemanning i barnehagene våre. Høsten 2016 startet vi med felles fagmøter for barnehagestyrere og rektorer ca. 1 gang/mnd. Sektorleder har ansvar for å sende ut agenda og lede møtene, mens enhetslederne kan melde inn saker de ønsker skal tas opp i møtene. Møtene er organisert med en del på barnehage og skole hver for seg, og en del hvor de er sammen. Dette er for å styrke samarbeidet og overgangen mellom barnehage og skole, samtidig som det er viktig å følge opp barnehage og skole spesielt innenfor sine fagfelt. Barnehagene har jobbet med felles satsingsområder: Kommunikasjon, språk og tekst. Nærmiljø og samfunn. Kropp, bevegelse og helse. Også i 2016 har skolene og barnehagene hatt en plan for et formalisert samarbeid med Pleie og omsorg om ulike besøk og kulturelle aktiviteter på sykeheimen. Barnehagene Ørin og Strand har fortsatt 4 ukers samkjøring på sommeren bemannet med personale fra begge barnehagene, og sommeren 2016 var det Ørin som var åpen. PPT, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, har vi fortsatt sammen med Åfjord og Roan. Vi får gode tilbakemeldinger om denne tjenesten både fra enhetene og brukerne. I tillegg har gjennom PPT Nord Fosen, tilgang på to regionale stillinger innenfor feltene psykososialt læringsmiljø, veiledning til personalet i barnehage og skole, samt leseog skrivevansker og språkvansker. Årsmelding 2016 Side 5

30 Voksenopplæring Voksenopplæringa sin viktigste oppgave i 2016 har vært å gi språkopplæring til arbeidsinnvandrerne som bor i bygda. Også de som bor i nabokommunen Roan har fått anledning til å delta. Høsten 2016 ble voksenopplæring for flyktninger overført til Strand barne- og ungdomsskole. Det er nå 15 elever som mottar dette tilbudet. Hver elev har undervisning tre dager i uka. Det ble ansatt en lærer fra august 2016 og tjenesten ble styrket med en 40 % stilling like over nyttår Strand barnehage I 2016 startet vi med 13 barn/17 plasser, og i desember hadde vi 13 barn/19 plasser. Barnehagen er godkjent for 42 plasser. Barnehagen er drevet som en en-avdelings barnehage med barn fra 1-6 år. Åpningstiden har vært fra til Den faste bemanninga har vært på 3,2 årsverk på avdeling, og en styrerressurs på 0,4. Med få voksne på jobb, og med ei lang åpningstid, har det til tider vært travelt og vanskelig å få vaktlista til å gå opp. Vennskap og sosialt samspill har vært en «rød tråd» i vår hverdag. I desember 2015 tok vi mot en av flyktningene i språkpraksis. Han fortsatte til mai På høsten fikk vi en ny i praksis. Dette har fungert veldig godt og vært et positivt tiltak som også har vært lærerikt for små og store. Dette er med på å forebygge fremmedfrykt og å skape en god integrering. Det totale sykefraværet ligger på 6,84%. Vi har et godt arbeidsmiljø med åpenhet, raushet og humor. Ørin barnehage Ørin barnehage er en to-avdelings barnehage som er godkjent for 35 plasser for barn i alderen 1-6 år. Pr. desember har barnehagen 20 barn fordelt på 31 plasser. Barnehagens drift bygger på lov om barnehager og rammeplan for barnehager. Dette kommer til syne i både årsplan og månedsplan. Barnehagen staser mye på utnytte beliggenheten, ved å bruke nærområdet til barnehagen mye, og har mange samarbeidspartnere i nærmiljøet. Barnehagen jobber med både lokalt, nasjonalt og internasjonalt fokus gjennom pedagogiske opplegg med barna. «Med framtida i sikte» Barnehagen har et relativt høyt snitt i sykefraværet for 2016, men dette gikk kraftig ned utover året, og sykefraværet var lavt på høsthalvåret. Det gjennomsnittlig sykefravær for 2016 lå på 12,03%. Det er stort fokus på arbeidsmiljø, og det er stor trivsel på jobb. Det gjøres et godt personalarbeid i barnehagen. Strand skole Elevtallet på Strand barne- og ungdomsskole var ved utgangen av 2016 på 92 elever. Som en del av utviklingsarbeidet har Kollegaveiledning vært et tiltak som er blitt gjennomført og det er en arbeidsmåte vi vil fortsette med. Lesekurs er blitt videreført og flere lærere gjennomfører nå dette for sine elever, med veiledning av spes.pedkoordinatorer. Våren 2016 ble Strand barne- og ungdomsskole sertifisert som Olweusskole. Dette betyr at vi har godkjent arbeid etter Olweusprogrammets krav. Dette arbeidet gjelder elevenes psykososiale miljø og da spesielt arbeid mot mobbing og annen krenkende adferd. Skolen følger de anbefalte rutiner og har planverk godkjent av ekstern instruktør. Uteskole er fremdeles en viktig læringsarena for elevene i barneskolen. Når elevene er ute i en del av undervisningen får de både økt fysisk aktivitet, frisk luft og mulighet til å lære mer taktilt enn det de gjør i tradisjonell klasseromsundervisning. Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og en ny Ståstedsanalyse ble gjennomført høsten Dette for å se om vi har hatt noen endringer etter ekstern skolevurdering. I spesielt ståstedsanalysen kan vi se forbedringer på blant annet klasseledelse og bruk av regelsett, bruk av lesing i alle fag og bruk av kompetansemål. Skolen bruker nå disse undersøkelsene til å sette nye mål og nye interne satsningsområder. Etter ekstern skolevurdering høsten 2015 har skolen arbeidet med å forbedre ledelse, både lederteam og klasseromsledelse. De to teamlederne er godt i gang med rektorutdanningen og avslutter denne høstsemesteret Det totale sykefraværet ved Strand barne- og ungdomsskole lå i 2016 på 6,04%. Årsmelding 2016 Side 6

31 Seter skole og barnehage Ved utgangen av 2016 var det 15 elever ved Seter skole. Elevtallet har gått noe ned, men er relativt stabilt. Nærmiljøets betydning er fortsatt viktig for Seter skole og barnehage. I tillegg er skolen og barnehagen aktivt brukt som praksisplass for elever ved de videregående skolene i området. Skolen jobber fortsatt med implementering av Olweusprogrammet som er et hjelpemiddel i arbeidet med å gi elevene et godt psykososialt skolemiljø fritt for mobbing. Det jobbes frem mot å bli sertifisert som Olweusskole i løpet av Våren 2016 hadde Seter ekstern skolevurdering med tema «Hvordan sikres kompetansemålene i aldersblandede grupper?» Konklusjonen var at skolen var godt i gang med arbeid knyttet til problemstillingen, men at det også var forbedringspotensial på enkelte områder. Skolens ledelse har i etterkant laget en plan for etterarbeidet, og dette arbeidet er godt i gang sammen med skolens ansatte. Skolen har et lite, men aktiv og godt miljø blant lærerne, som ønsker fortsatt utvikling. Skolen har arbeidet med relasjonslæring, og ønsker å fortsette dette arbeidet. Som et ledd i hovedsatsingsområdet lesing, hadde skolen i første halvår av 2016, månedlige besøk på planleggingsmøter av de to leseveilederne som jobber ved Strand skole. Dette er oppfølging som skolen ønsker å videreføre. Skolen har gjennomført brukerundersøkelser høst 2016, for lærere, elever og foresatte. Disse er gjennomgått med personale, foreldre og UKO, og skolen arbeider med å forbedre områder som peker seg ut i undersøkelsene. Spesielt gledelig er det at mobbetall for skolen er lave, og at elevene opplever at de er trygge på skolen. Fysisk aktivitet for barn og unge er viktig og i barnetrinnet er «Røris»-programmet og uteskolen viktige bidrag til fysisk fostring. Faglærerne er også aktive brukere av nærmiljøet i andre fag. Barnehagen hadde 15. desember 3 barn og 4 plasser i bruk. Dette er svært lave tall, så det er verd å merke seg at barnehagen får to nye barn, 4 plasser fra nyåret Det gis ukentlig førskoletilbud i samarbeid med skolen fra oktober til juni. Barnehagen arbeider kontinuerlig med de sju fagområdene for barnehage, men satser ekstra på enkelte områder i lengre perioder. Barnehagene i Osen samarbeider om satsingsområder, og det samkjøres delvis med de områdene studentene våre arbeider med ved Nord Universitet. Det totale sykefraværet ved Seter skole og barnehage lå i 2016 på 1,69% KULTUR Osen kulturskole Osen kulturskole organiseres som del av sektor for Oppvekst og Kultur. Kulturskolen skal drives i et nært samarbeid med grunnskolene. Sektor for Oppvekst og Kultur administrerer driften av kulturskolen, herunder sørger for påmelding, organisere de ulike kurstilbudene, forestå innkreving av elevbetaling, engasjere/ansette nødvendig personell m.m. De som ansettes/engasjeres i kulturskolen, har sitt ansettelsesforhold lagt til de 2 grunnskolene i kommunen. Skolene har økonomisk og faglig ansvar for kulturskoleansatte, og ivaretar vikaradministrasjon for kulturskolen. I skoleåret 2016/2017 har det vært i alt 38 elevplasser fordelt på 36 elever på ulike fag; aspirantopplæring, musikk/sang. Det ble avviklet et møte i styringsgruppa i 2016 i tillegg til 3 planleggingsmøter i forbindelse med UKM 2016 Kulturprisen 2016 Det var også i 2016 få kandidatforslag til Osen kommunes kulturpris. Hovedutvalg UKO vedtok i sak 14/16 hvem som skulle få kulturprisen, i henhold til kvalifikasjoner som dekker de kriterier som ligger til grunn for utdeling av kulturprisen. Ungdomsklubben Ungdomsklubben er åpen for alle ungdommer, trinn, annenhver uke, kl , gjennom hele skoleåret. Det er gitt et tilbud om ekstrabåt for elever fra Seter, og ungdomsklubben er godt besøkt. Jegerprøveeksamen Osen kommune arrangerer elektronisk jegerprøveeksamen for de som har fullført obligatorisk kurs i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Det var ingen som gjennomført jegerprøveeksamen i Idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for idrett, anlegg og friluftsliv ble revidert i 2015, og handlingsprogrammet i planen ble rullert i kommunestyret i ps 60/16 den Ungdommens Kulturmønstring Lokalmønstringen ble gjennomført på en onsdag denne gangen, noe vi fikk positive tilbakemeldinger på både fra deltakere og publikum fra Osen og Seter. Det var i alt 17 innslag innen film, scene og utstilling. Antall deltakere: 32 Av disse var det 4 innslag som gikk videre til fylkesmønstringen på Støren. Årsmelding 2016 Side 7

32 Fosna-Folket dukket også opp på lokalmønstringen og vi fikk god omtale i avisen. Flere av deltakerne ble intervjuet og fikk bilde i avisa, noe som var stas for både dem og oss som var arrangører. Alt i alt en meget godt gjennomført lokalmønstring med deltakelse fra både lokalpolitikere (Hovedutvalg UKO), kulturskolelærere og elever fra ulike klassetrinn. Biblioteket For de som benytter seg av biblioteket, oppleves nok tilbudet godt. Utlånet går noe ned og vi skulle ønske at dette hadde vært større, særlig utlånet til barn. Bøker, leselyst og lesekvalitet hører sammen. Med de fjernlånsmulighetene vi har, finnes det praktisk talt ingen begrensninger i forhold til tilgjengelige bøker. Antall aktive lånere er stabilt. Antallet besøk på biblioteket er stabilt sammenlignet med forrige år. Fra bibliotekets barneavdeling Nøkkeltall biblioteket Bibliotek Bøker, fag og skjønnlitteratur Lydbøker, musikk, film Aktive lånere Netto driftsutgift Besøk Utlån bøker, barn Utlån bøker, voksne Utlån AV-media Fjernlån: 165 Bøker sendt andre Bøker mottatt andre Bokbuss Seter E- bøker HELSE OG OMSORG Organisering Sektoren omfatter legetjenesten, psykiatri, helsestasjon og skolehelsetjeneste, fysioterapi, sosialtjeneste utenom NAV, kommunale boliger, flyktningetjenesten samt koordinerende enhet. Sektoren har en resultatenhet; enhet for Pleie og Omsorg. Følgende interkommunale tjenester hører til sektoren: barnevern, NAV, kommuneoverlege, og kommunalt øyeblikkelig hjelptilbud. Planarbeid I planstrategien 2016 ble det bestemt å fokusere på utfordringer knyttet til en aldrende befolkning hvordan rigge pleie- og omsorgstjenestene for framtida, barn og unge og psykisk og fysisk helse, og bosetting av flyktninger. Det ble i 2016 gjennomført et større prosjekt knyttet til anskaffelser innen velferdsteknologi, og startet et stort prosjekt innen hverdagsrehabilitering og mestring. Dette arbeidet vil fortsette i 2017, da med fokus sykesignalanlegg, og innsatsteam/etablering av hverdagsrehabilitering som tjeneste. Folkehelseplan 2016 ble evaluert i sak til kommunestyret, og handlingsplan 2017 vedtatt. Vurderinger av planbehov og utvikling innen flyktningetjenesten har blitt gjennomført i læringsnettverk for integrering, og vil fullføres i 2017 gjennom en oppsummering av status og utfordringer for kommunestyret. Sykefravær Langtidsfraværet var på 0 % på for Helse og Omsorg i 2016, og korttidsfraværet på 1,62 %. På enhet for Pleie og Omsorg var langtidsfraværet på 5,62 %, og korttidsfraværet på 1,88 %. Dette innebærer en gledelig, markant nedgang i langtidsfravær på Pleie og Omsorg fra 2014, hvor dette var på 12,16 %, og også en nedgang fra 2015 hvor langtidsfraværet var på 7,8 %. Noen deler av tjenesten har større fravær enn andre. Det er kjente årsaker til fraværet, og det vurderes ikke å være relatert til arbeidsplassen. IA-arbeid Sektoren foretar oppfølging av arbeidstakerne i henhold til IA-avtalen. Legetjenesten Osen kommune har en stabil og godt fungerende fastlegetjeneste, med én fastlegehjemmel. Kommunen har hatt turnuslege fram til september Turnuslegeordningen medfører store utfordringer hvis turnuskandidat som har fått tildelt plass i kommunene sier fra seg plassen tett opp mot oppstart, siden det da er vanskelig å få rekruttert gode kandidater. Kommunen har kommunelege i 40 % stilling, og kjøper i tillegg funksjon som kommuneoverlege fra Midtre Namdal samkommune. Kommunen har avtale med Namdalseid og Flatanger kommune om gjensidig bakvaktsordning ved fravær på de respektive legekontorene. Avtalen blir fulgt opp med jevnlige evalueringsmøter mellom kontorene, og har fungert greit i Årsmelding 2016 Side 8

33 Nøkkeltall legetjenesten Konsultasjon på kontoret Antall pasienter Enkel pasientkontakt Sykebesøk Helsestasjon og skolehelsetjeneste Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har vært bemannet med 80 % helsesøster i 2016, i tillegg er det avsatt 20 % ressurs fra psykiatritjenesten til skolehelsetjenesten. Nøkkeltall helsestasjonen Konsultasjoner*) Antall fødsler 5 7 Hjemmebesøk 8 7 Vaksineprogrammet**) Barseltreff 1 1 Babysvømming 8 10 Tanntreff 1 - *) Planlagte kontroller og annen oppfølging **) Prosent vaksinerte Helsestasjonen har bistått med vaksinering av barn i Roan (om lag 2 ukesverk). Helsestasjonen har fått gratulasjon fra Norges vaksineregister (Sysvak) i 2016 fordi Osen helsestasjon var eneste kommune uten ufullstendige registreringer i 2016! Skolehelsetjenesten Helsesøster har fast kontordag på Strand skole på torsdager kl , psykiatrisk koordinator på mandager kl Seter skole har hatt 8 besøk. Det har vært ca. 110 konsultasjoner til sammen med begge skolene, dette innbefatter vaksiner, vekst-registrering, planlagt oppfølging (syn, hørsel og samtaler) og noen «dropp inn»-samtaler. Det er gjennomført diverse undervisning knyttet til livredning, pubertet, prevensjon/seksualopplysning, og kosthold. Det er gjennomført overføringsmøte mellom barnehage, helse og skole før skolestart. Helsesøster har deltatt i 4 ansvarsgrupper, totalt 14 møter, og helsesøster er koordinator for 3 av gruppene. Innkalling som vitne i fylkesnemnd og tingretten har medført mye ekstra arbeid og forberedelser til dette. Det har vært tett samarbeid med lærere og psykiatrisk koordinator rundt noen barn. Annet samarbeid Helsesøster deltar på en rekke ulike samarbeidsarenaer, blant annet har det vært samarbeidsmøter med familievernkontor, og oppfølging av barn og foreldre. Det er gjennomført informasjonsmøte til foreldrene i barnehage sammen med PPT og barnevern, og helsesøster har jevnlige månedlige besøk i barnehagene. Det har vært samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk knyttet til enkeltbarn. Helsesøster har deltatt i oppfølgning av flyktninger, gjennomført 3 oppfølgingssamtaler, smittevernkartlegging, og vaksinering. Det har vært oppstart av HPV-vaksineringsprogrammet mot livmorhalskreft i nov-2016, 8 unge jenter startet opp programmet i Oppfølgingstjenesten for videregående elever Oppfølgingstjenesten ble satt i gang i 2015, og består av helsesøster, psykiatrisk koordinator, og rådgiver kultur. Oppfølgingstjenesten for ungdom har hatt flere møter, oppfølging av enkeltungdommer, og elevtreff/besøk på Åfjord vgs og Olav Duun vgs. Jordmortjenesten Kommunen kjøper 10 % jordmor-ressurs fra Helse Nord- Trøndelag. Jordmor har hatt 11 gravide til oppfølging, hvorav 3 fra Roan. Alle har fått tilbud om omvisning og samtale rundt fødsel på Namsos sykehus, og alle får tilbud om hjemmebesøk fra jordmor etter fødselen. Koordinerende enhet Koordinerende enhet (KE) skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen, og skal bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid og skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Saker kanaliseres til etablerte team (Team Omsorg og Familieteamet), ev. etableres det egne samhandlingsfora hvis det er nødvendig. KE mottar årsrapport fra kommunens koordinatorer for enkeltbrukere, hvor det gjennomgås status for individuell plan, ansvarsgrupper, og ev. særskilte behov som kommunen må ta høyde for i videre planlegging. Team Familie Barn Teamet har ikke hatt møter i Teamet har vært et forum for å drøfte saker og områder av tverrfaglig interesse. Det vurderes at arenaen har blitt ivaretatt av Folkehelsegruppa, og at det derfor ikke er behov for en slik tverrfaglig arena videre. Familieteamet ble etablert i 2015, og ivaretar arenaen for drøfting av enkeltsaker og generelle problemstillinger knyttet til tjenester til barn og unge. Årsmelding 2016 Side 9

34 Familieteamet Mandat for familieteamet ble utarbeidet høsten I teamet deltar helsesøster, kommunelege, barneverntjenesten, og psykiatrisk koordinator. Øvrige tjenester og privatpersoner kan melde inn enkeltsaker til teamet og delta på diskusjonen av disse. Saker drøftes på basis av samtykke. I 2016 har teamet hatt 11 møter. Det har blitt meldt inn få saker fra skoler og barnehager, og det vil jobbes videre med strategier for å få inn saker til drøfting i Team Omsorg Team Omsorg består av kommunelege, pleie- og omsorgsleder, psykiatrisk koordinator og fagsykepleier, og har møter en gang per uke. Teamet fungerer godt som tverrfaglig arena for ulike problemstillinger. Osen Fysioterapi og Trim Kommunen har avtale om kjøp av fysioterapitjenester tilsvarende en driftsavtale på 102 % stilling. I tillegg er det avsatt 15 % stilling til kommunale oppgaver. Stillingen som kommunefysioterapeut innebærer oppgaver i forhold til pleie og omsorg, førskolekontroller og 4-måneders kontroller i samarbeid med helsestasjonen, møtevirksomhet mv. 300 pasienter har vært til behandling hos Osen fysioterapi i 2016 mot 335 i Om lag 60 % er i aldersgruppen år. Per var det 5 pasienter som ventet på behandling ved instituttet. Gjennom året har ventetiden variert mellom 0-1 måned. Fysikalske tar imot en del pasienter som ikke er bosatt i Osen (om lag 90 % av pasientene er bosatt i Osen). Trimtilbudet på ettermiddags- og kveldstid har vært en suksess også i 2016, med om lag 90 firemånedersabonnement tegnet i løpet av året (mot om lag 70 i 2015). I tillegg kommer enkelte månedsabonnement og drop-inntimer. Psykisk helse Psykisk helsearbeid i Osen kommune er et lavterskel tilbud. Fortsatt er det bare psykiatrisk koordinator som jobber kun med det psykiske helsearbeidet. Psykiatrisk koordinator jobber i 100 % stilling, 20 % er avsatt til skolehelsetjenesten. Det er flere som bidrar direkte og indirekte inn mot det psykiske helsearbeidet i Osen kommune. Her kan nevnes alle som jobber innen pleie- og omsorg, og ikke minst støttekontaktene. Sistnevnte gjør en stor innsats for å bidra til økt livskvalitet for brukerne gjennom sosial kontakt og aktivisering/trivselstiltak Målgruppen for tjenesten er fortsatt barn/unge, voksne og eldre. Lavterskel betyr at de som ønsker kan ta direkte kontakt med tjenesten, uten henvisning. En del tar kontakt selv, andre henvendelser kommer via legetjenesten, og/eller helsesøster/barnevern/nav. En av hovedoppgavene til tjenesten er støttesamtaler overfor både enkeltpersoner og pårørende. I tillegg er det nødvendig med en del tilrettelegging og samhandling med andre instanser, for å kunne hjelpe brukerne mest mulig. IP (individuell plan) benyttes som verktøy overfor noen brukere med sammensatte behov. Ansvarsgruppe er det noen brukere som har, og en del tid går med til koordinatorfunksjon i den sammenheng. Psykiatrisk koordinator har deltatt i 3 ansvarsgrupper for barn/ungdom, og 4 for voksne. Antall brukere som er knyttet til tjenesten varierer noe. Totalt var det ca. 32 voksne og mellom 8 og 10 barn/unge/ungdommer som tjenesten hadde direkte oppfølging med i Å jobbe med det psykiske helsearbeidet krever allsidighet, da det er stor variasjon i folks behov til enhver tid. Behovet for oppfølging og hyppighet varierer. Noen har kun oppfølging fra det psykiske helsearbeidet, mens andre har behov for oppfølging fra f.eks. pleie- og omsorg i tillegg. Mye av arbeidet består av direkte brukerkontakt og oppfølging, men det er også en prioritert oppgave å jobbe med forebygging. Psykiatritjenesten deltar i flere samarbeidsfora; samarbeidsmøter med legetjenesten, deltakelse i ulike tverrfaglige forum som Team Omsorg, Familieteam, Oppfølgingstjenesten for vg.elever og Folkehelsegruppa i kommunen. Det har i 2016 vært litt mer arbeid knyttet til OT-tjenesten på individnivå. Psyk. koordinator har også en funksjon som leder av kriseteam (Posom-team). Også i 2016 har det vært fokus på det forebyggende arbeidet. Markering av Verdensdagen for psykisk helse 2016 ble gjennomført i samarbeid med Folkehelsegruppa i kommunen. Årets tema var «Fordi livet forandrer seg», og det ble gjennomført en temakveld, der foredragsholder ble innleid, hvor fokus var på seksuelle overgrep. Denne kvelden ble det satt opp båtskyss til Skjærvøya, og arrangementet foregikk på Grendahuset der. Høsten 2016 startet arbeidet med å finne et egnet lokale til dagsenter for brukere knyttet til det psykiske helsearbeidet. Lokale har man funnet, og jobben med å pusse opp lokalet startet på tampen av Håper lokalet kan være i bruk ila våren Treningsgruppen for eldre på Skrenten har vært aktiv på torsdager også i Høsten 2016 kom det 12 nye flyktninger til kommunen, og tjenesten har hatt oppfølging gjennom helsesamtaler, og kartlegging av helsetilstanden deres. Årsmelding 2016 Side 10

35 Psyk.koordinator samarbeider med helsesøster om forebyggende arbeid overfor barn/unge, og er en del av skolehelsetjenesten. På tampen av 2016 ble det vedtatt en større forebyggende satsning i Osen: «Grønne tanker glade barn» (psykologisk førstehjelpsskrin). Tanken er at alle som jobber med barn og unge i Osen kommune skal få en innføring i metodikken, og at det skal være et verktøy som skal gjøre ansatte bedre i stant til å hjelpe barn/unge med å håndtere vanskelige tanker og følelser i hverdagen. Prosjektet videreføres i I den forbindelse har kommunen deltatt på læringsnettverk for å styrke samhandling rundt barn/unge i Osen kommune. Nettverket fortsetter i NAV NAV Nord-Fosen er det interkommunale NAV-kontoret for Osen, Roan og Åfjord kommuner, som ivaretar økonomisk sosialhjelp for brukere i Osen. Det har vært avholdt dialogmøte mellom NAV Nord-Fosen og kommuneledelsen i Osen. Nøkkeltall NAV sosial NAV sosial Antall brukere Antall vedtak Antall avslag Gjennomsnittlig utbetaling per bruker (lån+tilskudd) Tilskudd+lån totalt * *Ordinær sosialhjelp er kr Det er få endringer i forhold til økonomisk sosialhjelp de ordinære sosialhjelpsutbetalingene for 2016 er på kr ,- totalt, øvrige utbetalinger er til flyktninger i påvente av oppstart i introduksjonsprogram. Ingen sosialhjelpsmottakere er på langtids sosialhjelp. Stønaden omhandler for det meste supplerende økonomisk stønad. Det vil si at mottakerne har en inntekt (arbeidsinntekt eller ulike folketrygdytelser), men av ulike årsaker har de behov for hjelp i perioder. Det er utbetalt ett lån i Osen kommune har lav arbeidsledighet, lavt sykefravær og få personer på arbeidsavklaringspenger. NAV vurderer at dette er årsaken til lave sosiale utgifter. Utbetalingene til nyankomne flyktninger kunne vært redusert hvis en del praktiske forhold som folkeregistrering, bankkonto mv. kunne vært forberedt i mottakene i større grad før flyktningene kommer til kommunen, slik at de kunne startet i introduksjonsprogrammet raskere. Fosen Vekst Fosen Vekst er en VTA-bedrift med hovedsete i Åfjord, og en avdeling i Osen. Osen kommune kjøper 2 kommunale plasser av bedriften. Det har ikke vært fullt belegg på plassene gjennom året. I tillegg finansierer kommunen 25 % av hver av de statlige plassene Fosen Vekst har i Osen. Det har vært gjennomført dialogmøte mellom Fosen Vekst og kommunen i 2016, for å se på muligheter for økt bruk av de kommunale plassene. Kommunen har spilt over et ønske om tilbud fra Fosen Vekst når det gjelder opplegg for flyktninger. Det ble innkalt til et informasjonsmøte med Arbeidskompetanse AS som Fosen Vekst er medeier i, som skal tilby tjenester for flyktninger, men dette har foreløpig ikke ført til kjøp av tjenester innen dette området. Kommunen har mot slutten av året brukt de kommunale plassene dels som språkpraksisplasser for flyktninger. Sosiale tjenester og bolig Kommunen ivaretar ulike tjenester knyttet til sosiale tjenester og bolig, blant annet tildeling og oppfølging av støttekontakter, ledsagerbevis, parkeringsbevis for forflytningshemmede, boligtilskudd, bostøtte, utleie av boliger, og tildeling av startlån. Det ble utbetalt kr ,- i startlån i 2016, en økning på kr ,- sammenlignet med Kommunen har ved årsskiftet kr ,- i tilgjengelige lånemidler til videretildeling. I tilskudd til tilpasning ble det gjort vedtak om tilskudd på kr ,- Kommunen har ved årsskifte kr ,- i tilgjengelig midler til tilpasning for Alle de kommunale boligene har stort sett vært utleid i Kommunen startet utleie av 8 nye enheter på Sandviksberget panorama i Disse har vært populære, og stort sett utleid fra oppstart. Det er ved utgangen av året venteliste til boligene. Det har vært mye arbeid med oppstarten av utleien, blant annet dialog med leietakere og utbygger rundt en del forhold som måtte utbedres. Kommunen ferdigstilte 2 nye boliger for flyktninger i Undlenda i Osen sentrum mot slutten av Alle de bosatte flyktningene bor i kommunale boliger, de fleste av dem organisert som bofellesskap. Dette fungerer stort sett greit. Det er gjennomført kostnadsberegning av rehabilitering av boliger i gamle Trygdeboligen, men det gjenstår å gjennomføre en vurdering av de kommunale boligene totalt sett, når det gjelder forvaltning, drift og vedlikehold, og en vurdering av om kommunen skal selge noen av boligene. Denne vurderingen må gjøres i Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten fikk økt ressurs midtveis i 2016, slik at flyktningkonsulent nå er ansatt i full stilling. I tillegg er det avsatt 20 % av sektorleders stilling til dette arbeidet. Men bosettingsarbeidet innebærer et utstrakt tverrfaglig samarbeid, både med aktører innen helsetjenesten, NAV, skole, bolig mv., og er et tverrfaglig og tverrsektorielt ansvar. Årsmelding 2016 Side 11

36 Bosetting av 10 nye flyktninger ble vedtatt av kommunen for 2016, og kommunen hadde en dialog med Integreringsog mangfoldsdirektoratet og med de forskjellige mottakene. Høsten gikk med til planlegging, forberedelse av bosetting og klargjøring av 4 boliger. Tilflytterne kom i løpet av senhøsten, og alle ble bosatt i kommunal bolig. Det ble noen ukers utsettelse på tilflytting pga. forsinkelser på ferdigstilling av nybygg. Dette ble midlertidig løst av å leie annen bolig en kort tid. Oppstartsfasen er krevende da det er mye praktisk som må gjøres med folkeregistrering, pass, oppholdskort, bank, registrering hos HELFO osv. Oppfølging av bla. helsearbeid kom raskt i gang etter tilflytting. I desember fikk kommunen en familiegjenforening med to personer til. Dette krevde nye rutiner, siden familiegjenforente kommer direkte til bosettingskommunen. Introduksjonsordningen startet etter vedtak i slutten av november. I introduksjonsordningen skal flyktningene ha norskundervisning, samfunnsfag og språkpraksis. Dette blir individuelt tilpasset. Voksenopplæringen ble fra høsten 2016 flyttet til Strand skole hvor norskundervisningen er. Det har vært noen utfordringer i forhold til transport, og kommunen må bruke en del ressurser på det. Kommunen tilrettelegger for kjøreopplæring, slik at flyktningene på sikt skal bli mest mulig selvhjulpne. Det har vært velvilje i forhold til å få til språkpraksisplasser både i kommunale enheter og private bedrifter. Beboerne i 2 boliger startet med kurs i «ved til egen bolig» på Fosen vekst da de kom til kommunen. Alle de 5 tilflytterne som kom i 2015 har noe betalt arbeid utenom introduksjonsordningen. En av de som kom senhøsten 2016 har også hatt betalt arbeid utenom ordningen. Det er mange gode tilbakemelding fra språkpraksisstedene om arbeidsvillige deltagere. Mange språkpraksissteder gjør en stor innsats i å lære deltagerne norsk, og integrere dem på arbeidsplassen. I skolefrie perioder arrangeres det tilrettelagte kurs for deltagerne for å oppfylle kravet til et fulltids program. Tjenesten har hatt noe samarbeid med NAV og andre kommuner. Det ble besluttet å øke bemanningen med en miljøarbeider i 40% stilling for Deltagerne er fornøyd med fritids-/idrettstilbudet som Osen kommune tilbyr, og tjenesten har kommet i gang med ukentlig språkcafe. Det øker sosialt samvær og er et åpent møtepunkt for alle som bor i Osen. Her er det en økende oppslutning og det har skapt bånd mellom tilflytterne og de som har bodd i bygda lenge. Fosen barneverntjeneste Den organisatoriske og strukturelle evalueringen av Fosen barneverntjeneste ble sluttført våren Ny modell ble besluttet og iverksatt i mai. Barneverntjenesten gikk fra å være en generalistmodell til en oppdeling i team; mottak/undersøkelse, tiltak og omsorg. Omstillingen har vært krevende. Målet med endringen har vært å få færre avvik, økt mulighet til spisskompetanse, økt kvalitet på tjenestene, samt i større grad å kunne imøtekomme fremtidige behov. Rutinearbeid og internkontroll har vært ett av fokusområdene etter omorganiseringen. Endringen evalueres etter første halvår I 2016 har det vært saker med ulike type utfordringer når det gjelder barn og familiers behov. Det registreres en økende bekymring knyttet til enkeltungdommer, deres psykiske helse og atferd. Samtidig brukes det mer tid i enkeltsaker vedrørende små barn. Antall anmeldelser i forhold til vold og overgrep er fortsatt stor. Økt bruk av familieråd og fokus på nettverk i undersøkelser, tiltaksarbeid og rekruttering av fosterhjem er krevende, men oppleves som svært nyttig. Fosen barneverntjeneste har hatt flere ulike kompetansehevingstiltak blant annet om kjønnslemlestelse og overgrep, opplæring i kartleggingsog tiltaksverktøy, veiledning mv. På tross av en økt kompetanse i egen tjeneste i 2016, opplever man at det fortsatt et stort behov for å kunne utvikle egne tiltak som i dag kjøpes eksternt fra private eller fra Bufetat. Fosen barneverntjeneste har prioritert tilsynsførerordningen også i 2016 med positive resultat. Kun 1 barn var uten tilsynsfører pr og 70% av alle tilsynsbarna på Fosen fikk i 2016 besøk fra tilsynsfører. Dette er forbedring fra 2014 (34%) og 2015 (55%). Det har vært fokus på veiledning til og opplæring av tilsynsførerne. Samarbeidet med og bistand fra barnevernvakta gir økt kvalitet i enkelte saker og skjermet fritid for ansatte. Deres spisskompetanse har i flere saker blitt opplevd som viktige faglige bidrag. Ordningen ble evaluert sommeren Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør- Trøndelag i regi av Fylkesmannen ble ferdig våren Som resultat av Fosen kommunerevisjons tilsyn med Fosen barneverntjeneste ble det i 2015 påstartet et arbeid i samarbeid med kommunene på Fosen med å få på plass kommunenes internkontroll for Fosen barneverntjeneste. Interkontrollen er i de fleste kommunene vedtatt i kommunestyret i Resultatet ble blant annet at det årlig, ved årsskifte, lages et bestiller-brev fra kommunene til Fosen barneverntjeneste. Økonomisk har tjenesten hatt et merforbruk på kr ,- på tross av saldering hvor tjenesten fikk tilført ekstra ressurser. Merforbruket skyldes større kostnader ved en sak enn prognosert. På fellestjenestene, som regnskapsføres i vertskommunen, hadde tjenesten et mindre-forbruk på kr Årsmelding 2016 Side 12

37 Kommunene er derfor fakturert det samme som budsjett; for Osen innebærer det kr ,-. Fosen barneverntjeneste mottok kr i søknadsskjønn fra Fylkesmannen i 2016 for å dekke barnevernvaktordningen. Tjenesten har også 6,8 faste stillinger (og 50 % stilling i 2016) finansiert av Fylkesmannen. Ansatte i Fosen barneverntjeneste opplever en økende grad av hets på sosiale medier som oppleves som belastende å stå i. Ansattes sikkerhet har også vært et viktig tema. Det har periodevis vært en opplevelse av stort arbeidspress og saksmengde, og omorganiseringen som er gjennomført har vært en medvirkende årsak til det. Enheten har hatt en positiv utvikling i sykefraværet, med en nedgang fra 2015 (11,39%) til 8,13 % i I de kommuner hvor det er strukturer og arenaer for forbyggende arbeid, deltar Fosen barneverntjeneste. Fosen barneverntjeneste er med i det forebyggende arbeidet i Osen, og opplever at tjenesten er en del av det arbeidet som gjøres inn mot barn og unge i Osen. Det jobbes godt med det overordnede forebyggende arbeidet i kommunen. Saker med stor alvorlighetsgrad har preget året. Meldinger og tiltak Fosen barneverntjeneste: Antall meldinger totalt Barn med tiltak totalt Antall meldinger Osen Barn med tiltak Osen Helsesamarbeid Kommunen samarbeider med kommunene i Midtre Namdal og Flatanger på helseområdet, forankret i felles helseledernettverk. Osen har hatt funksjonen som samhandlingskoordinator for Midtre Namdal i 2016, og deltatt i KS kommunegruppenettverk i Nord-Trøndelag for Midtre Namdal. Osen kommune kjøper kommuneoverlege, miljørettet helsevern, folkehelsekoordinator og legevaktstjenester fra Midtre Namdal samkommune (MNS). MNS organiserer også legevakta på natt og helg (LINA) for hele Namdalen. MNS kommuneoverlegen har i 2016 blant annet utredet konsekvenser av ny akuttmedisinforskrift, som blant annet innebærer nye kompetansekrav for leger i legevakt. Det har i 2016 vært en del drøftinger rundt organiseringen av legevakt, og det tas sikte på å ansette en egen legevaktslege i MNS som kan løse noen av utfordringene rundt vakante vakter mv. Namdalseid som vertskommune. I 2016 ble avtalen evaluert, og rus og psykiatri ble en del av ø-hjelpstilbudet. Det skal også framforhandles en felles samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag for utvidelsen av tilbudet, avtalen vil legges fram for kommunestyrene i løpet av første halvår Kommunen har avtale med Namdalseid og Flatanger om vaktordning ved fravær ved eget legekontor. Avtalen fungerer greit, og Osen har både kjøpt og solgt legetjenester i løpet av Osen har samarbeidet med andre kommuner i Namdalen om anskaffelse av trygghetsalarmer, og blant annet gjennomført felles leverandørdialog med aktuelle tilbydere innen området som forberedelse til egen anskaffelse. Osen kommune deltar i demensnettverk sammen med kommunene i Midtre Namdal og Flatanger kommune, og helsesøsternettverk. PLEIE OG OMSORG Kvalitetsarbeid Årshjulet ivaretar kvaliteten i forhold til aktiviteter og planer til pasienter og brukere, både i institusjon og hjemmetjenester. Planlagte aktiviteter som er lagt inn i planen er stort sett gjennomført. Det arbeides kontinuerlig med kvalitetsarbeid, spesielt når det gjelder legemiddelhåndtering, noe det har vært arbeidet mye med i Hele kvalitetshåndboken for legemiddelhåndtering er revidert, nye rutiner utarbeidet i samråd med rådgivende lege, sykepleiere og farmasøyt. Det har vært informasjon til alt personell som har arbeid med legemidler. Nytt legemiddellager er tatt i bruk og kravet til forsvarlige arbeidsforhold er tilfredsstilt. Det er fremdeles et stort savn at rutiner og prosedyrer ikke kan legges inn i kommunens kvalitetssystem, slik at alle ansatte har lett tilgang til oppdaterte rutiner, men det ser ut til at dette kan komme i orden i Samhandling mellom ulike samarbeidspartnere fungerer stort sett greit med elektronisk meldingsutveksling. Det er en stor fordel at all kommunikasjon blir automatisk lagret i pasientens journal. Innholdet i meldingene kunne vært bedre i forhold til beskrivelse av pasientforløp, planer mv. Dette arbeides det med både lokalt og i spesialisthelsetjenesten. I 2016 ble psykiske helsetjenester også omfattet av meldingsutvekslingen med spesialisthelsetjenesten, og det arbeides med at poliklinikkene kan sende meldinger over helsenettet. Det er ikke mottatt klager i løpet av året. Det er foretatt legemiddeltilsyn med tilsynsfarmasøyt, samt virksomhetstilsyn fra fylkesmannen på praktisk bistand. Resultatet av denne kommer ikke før Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er et samarbeid mellom kommunene Namdalseid, Flatanger og Osen med Årsmelding 2016 Side 13

38 Aktiviteter Alle månedlige aktiviteter som karneval, vårfest, høstfest, andre hyggelige sammenkomster og juleaktiviteter er gjennomført. Vi har også hatt besøk av lag og foreninger med trivselstiltak. Skoler, barnehager og kulturskolen har besøkt oss. Det er gjennomført forpliktende avtaler mellom sykehjemmet og Ørin barnehage for besøk med ulike aktiviteter hver måned. Dette gjør at Ørin barnehage er sertifisert som Livsgledebarnehage. Trekkspillklubben med sangere har fast siste mandagskvelden hver måned, noe beboerne setter stor pris på. Norsk Gammelmannsforening er også et populært innslag. Pårørendeforening Pårørendeforeningen hadde også i år hagefest med beboere i boliger og institusjon. Institusjon Den planlagte utbyggingen av sykehjemmet ble gjennomført i første halvår. Vaktrommet ble utvidet og renovert i juni. Nytt pasientrom og medisinrom ble tatt i bruk i august, mens legekontor og skiftestue ble tatt i bruk på slutten av året. Inventaret på skiftestue er innkjøpt av arv. Ellers er nytt datautstyr kommet på plass. Alt dette har vært med på å forbedre arbeidsforholdene og kravet til sikker informasjonsutveksling og taushetsplikt. Det har vært fullt belegg gjennom hele året. Det er ikke brukt korridor, eller to på rommet, men badet har blitt brukt. Når det gjelder utskrivningsklare pasienter på sykehus har Pleie og Omsorg stort sett klart å ta imot de som er ferdigbehandlet, men i 6 døgn har det vært overliggere. Dette skyldes manglende kapasitet på rom og personell, samt vent på overflytting til rehabilitering ved andre institusjoner. Stort sett har enheten klart å ta imot de pasientene som legges inn fra legevakt. I et par tilfeller er KAD plassen på Namdalseid blitt brukt. Dette medfører at det har vært en aktiv bruk av korttidsopphold. Kjøkkenet på sykehjemmet tok over driften av kantina på kommunehuset fra høsten. Dette har stort sett gått greit, og det er gitt gode tilbakemeldinger på maten som leveres. Kjøkkenet leverer også møte-mat til møter på kommunehuset. Hjemmesykepleien Det er fortsatt stort press på hjemmesykepleien, spesielt på helg. Fortsatt brukes det mye tid på medisinadministrasjon til pasienter i hjemmesykepleien. Det har vært avholdt møte med Åfjord apotek i forhold til å starte opp med multidose, uten at vi har kommet noe nærmere avklaring. Apoteket har ingen andre kommuner på Fosen som bruker multidose, så de trenger tid for å få opp et slikt system, men avventer med det til de får bestilling fra en kommune. Det er ikke tatt noen avgjørelse på dette. Det er innkjøpt 25 nye trygghetsalarmer, med mulighet for tilknytting av ulike sensorer. Dette etter at ledelsen har deltatt i et samarbeidsprosjekt med flere nordtrønderkommuner på velferdsteknologi. Alle de gamle analoge telefonene er nå skiftet ut til digitale alarmer. Det arbeides fortsatt aktivt med å endre arbeidsmåte fra hjelp og pleie av pasienten til større aktivitet fra den enkelte bruker selv. Målet er at de skal kunne utføre mange oppgaver selv med riktig tilrettelegging. Ledelsen har deltatt på landskonferanse angående hverdagsmestring, for å få råd om hvordan arbeide videre med dette. Det har vært arrangert en temadag for de over 60 år, med temaene: Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi med fokus på trening, hvordan internett og tekniske løsninger kan benyttes for en enklere hverdag. Kjell Petter Hestmo holdt et kåseri rundt det å bli eldre, senior og gammel. Fysioterapeut Gunnar Pettersen hadde framlegg om aktivitet, leve og bo selvstendig. Eldresenteret Aktiviteten på eldresenteret (tirsdagsklubben) er økende. Senteret er godt besøkt med i gjennomsnitt besøkende hver gang. Det er nå de yngre eldre som er kommet til som nye brukere, og det er veldig positivt. Det har vært gjennomført turer til Lysøysundet, Namsos og Vingsand. Det har også vært besøk av barnehage, Norsk Gammelmannsforening, flyktningebesøk og Håvard og Svein Olav med trekkspillet. Julebord og julemesse er avholdt etter tradisjonen. Personell Fremdeles er det mangel på sykepleier på natt, som igjen medfører økt bruk av bakvakter, noe som igjen medfører slitasje på sykepleierne. To sykepleiere har i tillegg hatt permisjon i Ved årets utgang var det 3 ledige sykepleiestillinger, 2 faste på natt og ett vikariat ut Ferieavviklingen er en utfordring når det gjelder sykepleiedekningen. Medfører mange og lange vakter på de som er igjen på jobb. Kompetanseutvikling er gjennomført med Demensomsorgens ABC. Ansatte har deltatt på demenskonferanse i regi av fylkesmannen, og møter i demensnettverk og kreftnettverk med Namdalskommuner. Ellers er det gjennomført en del interne kurs. Sykepleier har deltatt på Nokluskurs (blodprøvetaking mv). Det har vært gjennomført førstehjelpskurs for alle ansatte. Ellers kurs i sykefraværsoppfølging og hverdagsmestring. Det har vært møter med brannvesenet Midt med planlegging av hjemmebesøk for eldre over en viss alder. Det er for tiden 3 lærlinger i helsearbeiderfaget, hvor den ene er ferdig våren 2017, de to andre startet høsten lærling i helsearbeiderfaget har gjennomført fagprøven, og avsluttet lærlingetida etter 2 år. Årsmelding 2016 Side 14

39 Avvik Det er registrert totalt 116 avvik i fagsystem knyttet til bruker/pasient på institusjon, og 25 i hjemmesykepleien. Dette er om lag på samme nivå som De aller fleste avvikene, 61, er registrert med «liten eller middels alvorlighetsgrad», mens «stor alvorlighetsgrad» gjelder 18 avvik. De fleste er knyttet til legemiddelhåndtering og fall. Avvik gjennomgås på enheten, og rapport med vurdering av avvikene/tiltak for forbedring sendes ledelsen. Det drøftes også hva som skal defineres som avvik og ikke, for å få en ens praksis på dette. I personalstyringssystemet er det foretatt 389 AML brudd (brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser). Største antall avvik gjelder søndager på rad (det er avtale om at det kan gås 2 søndager på rad, men dette gir AML brudd), samt samlet tid pr dag, 145 avvik. Dette gjelder sykepleiere som går bakvakt i for- og etterkant av vakter, og at det kreves personell med kompetanse på vakt til enhver tid. Kreftomsorgen Innenfor kreftomsorgen har det vært noe aktivitet i 2016 som har krevd mer ressurser, ellers har fokus vært på kjennskap til brukerne, slik at man er i beredskap om det skulle dukke opp noe. Det har vært avholdt møter i nettverksforum Namdal på Namsos. En ser viktigheten av å være i et slikt team, da sykepleier fra palliativt team har vært i kommunen og hatt undervisning lokalt til personalet. Demensomsorgen Demensomsorgen i Osen har også i 2016 i hovedsak bestått i drift av dagsenter, oppfølging av brukere og pårørende, samt tilrettelegging for kurs og opplæring av ansatte. Dagsenter: I første halvår av 2016 var det inntil 4 brukere som hadde tilbud om dagsenter. Fra høsten 2016 har 3 nye brukere fått tilbud om plass. To av brukerne har hatt tilbud en dag per uke. En har også i 2016 utarbeidet årsplan som følger årstider, og aktiviteter blir planlagt og utført ut fra denne. Aktiviteter er blitt gjennomført i gruppe, eller at bruker får egen tilpasset aktivitet ut i fra brukers behov. Demensteam: Det har vært avholdt tre møter i teamet siste år. I tillegg har medlemmer av teamet deltatt på ansvarsgruppemøter ved behov. To av medlemmene har deltatt på demensdager arrangert av Aldring og helse. Det er foretatt tre utredninger i Demenskoordinator: Arbeidsoppgavene har stort sett vært de samme som foregående år. En ser fortsatt nytten av å samarbeide med hjemmesykepleien for å gi en best mulig oppfølging til de brukere og deres pårørende som har behov for det Det har også i 2016 vært stort fokus på opplæring gjennom fagkurset Demensomsorgens ABC. Over 90 % av de ansatte er i gang med, eller har fullført fagkursene. En fikk høsten 2016 tilbud om nytt studietilbud, Psykisk lidelser i eldre år. Ca. 20 stk. av de ansatte har startet på dette kurset. Det er stort engasjement blant de ansatte og de er svært fornøyd med at arbeidsgiver legger til rette for faglig påfyll. De som har deltatt på kursene gir uttrykk for at det har vært lærerike kurs, spesielt er samtalene i refleksjonsgruppene har vært givende, og det er ønsker om å få fortsette med refleksjoner i grupper også etter avsluttet fagkurs. Demenskoordinator har deltatt på 3 møter i nettverksgruppa sammen med Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger. Disse samlingene har vært nyttige og gir god faglig påfyll i forhold til den jobben som skal gjøres i egen kommune. Det har ikke vært gjennomført Pårørendeskole i Om det blir pårørendeskole i 2017, vil det tas stilling til i løpet av våren. Her vil interesse og behov fra pårørende være avgjørende. Det kan også denne gangen bli aktuelt å samarbeide med kommuner i nettverksgruppa for planlegging og eventuell gjennomføring. Det var gode erfaringer med dette ved siste pårørendeskole, både i forhold til dekking av utgifter, og å få skaffet faglige gode forelesere. Nøkkeltall pleie- og omsorgstjenester Brukere Tjeneste Nye brukere Brukere Korttidsopphold Tildelt fast plass Hjemmehjelp/praktisk bistand Hjemmesykepleie Omsorgsbolig Omsorgslønn Avlastning Støttekontakt (sosial+psykiatri) Trygghetsalarm Matombringing Transporttjeneste for funksjonshemmede Dagplass Årsmelding 2016 Side 15

40 UTVIKLING OG MILJØ Organisering Sektoren omfattet ved utgangen av året 9,1 årsverk innen saksbehandling, prosjektering, drift og vedlikehold, renhold og administrasjon. Hovedoppgaver UM skal ivareta og videreutvikle Osen kommune innen fagområdene landbruk, miljø, teknikk og plan innenfor rammene av sentrale, regionale og lokale bestemmelser. Forvaltningsoppgavene omfatter byggesaksbehandling, kart- og oppmålingsarbeider, behandling av delingssøknader, adressering, miljøvernarbeid, viltforvaltning, behandling av private reguleringsforslag samt landbruksforvaltning. I tillegg ligger kommunale avgifter og eiendomsskattekontoret til avdelingen. Driftsoppgavene omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier og bygg, vannforsynings- og avløpsanlegg. Sektoren er i tillegg involvert i alle utbyggingsprosjekter, samt kommunalt planarbeid. Sykemelding Langtids sykefravær innen sektoren var i 2015 på 6,48 %. Deler av fraværet var arbeidsplassrelatert. IA-arbeid Sektoren foretar oppfølging av arbeidstakerne i henhold til IA-avtalen Politisk styring Politisk styres sektoren av hovedutvalg for Utvikling og Miljø. Saksbehandling innen Utvikling og Miljø Behandlede saker Møter Politiske saker Delegerte saker Referatsaker PLANSAK, BYGGESAK OG OPPMÅLING UM skal sørge for god veiledning og saksbehandling innen tjenesteområdene plansak, byggesak og oppmåling. Avdelingen har holdt seg innenfor lovpålagt saksbehandlingstid planlegging og oppfølging av de mange investeringsprosjektene som ble gjennomført. Aktuelle prosjekter Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Nøkkeltall og folkehelsebilde (planstrategi) Kommuneplanens arealdel (oppdatering etter mekling) Sakstyper innen plan, bygg og oppmåling Saksbehandling Kommuneplan Reguleringsplaner Delingssaker Rammesøknader Søknader med 12 ukers frist Søknader med 3 ukers frist og ansvarsrett Søknader uten ansvarsrett Dispensasjoner LANDBRUK OG MILJØ UM skal bidra aktivt i arbeidet med arealforvaltning, miljøspørsmål og bygdeutvikling i kommunen samt være ei serviceavdeling til det beste for næringa. Avdelingens arbeidsområde omfatter blant annet tilskuddsordninger for landbruket, viltforvaltning, oppfølging av vannrammedirektivet og motorferdselsaker. Melkekvoten i Osen ble i 2016 noe redusert i forhold til tidligere år på grunn av salg/utleie. Det var ved årsskiftet 16 hentepunkter for melk i kommunen. Det ble avvirket lite skog i 2016, men volumet varierer fra år til år, og gjennomsnittlig avvirking siste 10 år ligger på ca m³. Aktuelle prosjekter Oppfølging av vannrammedirektivet gjennom møter i Nordre Fosen vannområde og vannprøvetaking i Osen. Administrering av veterinærvakt Plan for spredte avløp påbegynt Deltakelse i flere jordskiftesaker En stor bruksutbyggingssak Saksmengden lå i 2016 på et høyere nivå enn normalt. En betydelig del av arbeidstiden ble i tillegg benyttet til Årsmelding 2016 Side 16

41 Landbruk Hovedtall Kvotekjøp melk (l) Total melkekvote (1000 l) Avvirket skog (m³) Saksbehandling innen landbruk og miljø Saksbehandling Omdisponering, jordloven Dyrkbart areal omdisponert, daa Deling, jordloven Nydyrking Konsesjon Gyldige tillatelser til motorferdsel i utmark Forvaltning av hjortevilt i tall Vilt og miljø Tellende areal (daa) Elg tildelt/felt 64/67 68/62 68/72 Hjort tildelt/felt 10/3 10/3 20/12 Rådyr tildelt/felt 35/21 -/29 -/33 KOMMUNALE BYGG OG ANLEGG UM er ansvarlig for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg og anlegg, herunder administrasjonsbygg, sykehjem, skoler, barnehager og utleieboliger av flere typer, samt havner. Avdelingen har i 2016 vært involvert i oppfølging av en rekke forskjellige investeringsprosjekter.. Aktuelle prosjekter Planlegging/investering PLO Ombygging tannlegekontor Ombygging kantine Ombygging kommunehus 3. etasje Akustikkforbedring i hallen Utbedring av kommunale kaier Bygging av flyktningeboliger Venterom Sandviksberget Reparasjon kai/bygg Skjervøya Oppgradering kommunale boliger Bygging av boliger ferdigstilling Sandviksberget VAR-OMRÅDET UM er ansvarlig for drift og vedlikehold av kommunale vannverk og avløpsanlegg. Renovasjonstjenesten leveres av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS, slamtømming av Namdal Tankrens AS og feiing av Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Aktuelle prosjekter Ny grunnvannsforsyning Åsegg Vann og avløp Undlenda Drift av vann og avløpsanlegg Vann og avløp Total vannleveranse i m³ Vannabonnenter Brutto driftsutgifter i 1000 kr Driftsutgifter pr. abonnent Avløpsabonnenter Brutto driftsutgifter i 1000 kr Driftsutgifter pr. abonnent Selvkostberegning tall i 1000 kr 2016 Vann Avløp Slam Avfall Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivinger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Avsetning til selvkostfond Bruk av selvkostfond Selvkostgrad 108 % 202 % 77 % 97 % Overskudd slam skyldes tømming av ulikt antall tanker hvert år. Overskuddet avsettes selvkostfond og benyttes til inndekking av budsjettert underskudd i KOMMUNALE VEIER UM er ansvarlig for drift og vedlikehold av kommunale veier, herunder asfaltering, sommer- og vintervedlikehold. Aktuelle prosjekter Nye veilys (LED) delprosjekt 1 Årsmelding 2016 Side 17

42 Asfaltering av kommunale veier Busslomme Stein/Storvoll Skilting av alle veier Drift av kommunale veier tall i 1000 kr Veier Brutto drift og vedlikehold Brutto investering Brutto drift av gatelys EIENDOMSSKATT Sakstyper innen eiendomsskatt Saksbehandling Nye vedtak i sakkyndig nemnd Klage med administrativt vedtak Klagebehandling sakkyndig nemnd Klagebehandling sakkyndig klagenemnd UM fungerer som eiendomsskattekontor og utfører oppgaver relatert til utskriving av skatt, utsending av skattesedler samt klagebehandling. Årsmelding 2016 Side 18

43 DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2016 Justert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 3) Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 5) Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 5) Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommunen hadde vesentlig mere inntekt på skatt (1,129 mill) og mindre på rammeoverføring (0,984 mill) enn budsjettert. Samtidig er renteinntekter og utbytte mindre enn budsjettert (0,146 mill) og renteutgifter det samme (0,252 mill). Totalt utgjør dette ,- i mindre-forbruk/merinntekt. Inntektstyper Utgiftstyper Årsmelding 2016 Side 19

44 UTGIFTER TIL TJENESTEOMRÅDENE Regnskap 2016 Regnskap 2015 Inntekter Utgifter Politisk virksomhet Inntekter Utgifter Sentraladministrasjon Inntekter Utgifter Oppvekst og kultur Inntekter Utgifter Helse Inntekter Utgifter Sosial og barnevern Inntekter Utgifter Pleie og omsorg Inntekter Utgifter Utvikling og miljø Eiendomsskatt Avskrivinger Momskompensasjon 0 0 Pensjonsavregninger Netto Lønnsandel av brutto driftsutgifter Andel av netto driftsutgifter Årsmelding 2016 Side 20

45 INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap 2016 Justert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Investering i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lån Overføringer Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Sum intern finansiering Udekket/udisponert Posten avsetninger, kr , gjelder tilskudd fra staten og fylkeskommunen til mobilmast hvor utgiftene hovedsakelig påløp i Økt bruk av avsetninger skyldes kjøp av grunn gnr. 12/1 som vedtatt i kommunestyrets sak 65/16. Årsmelding 2016 Side 21

46 HOVEDTALL FRA REGNSKAPET Tabellene gir en oversikt over hovedtall angitt som nettotall i 1000 kr for de aktuelle tjenesteområdene. Minustall i avvikskolonnen betyr merforbruk/mindre inntekt. SENTRALADMINISTRASJONEN Hovedtall Sentraladministrasjonen Ansvar Budsjett Regnskap Avvik Politiske styringsorganer Kontroll og revisjon Råd for eldre/funksj Politiske organisasjoner Valg Revisjon Rådmann Økonomiavdelingen Fellesutgifter sentraladm Lærlinger Sommerarbeid ungdom Fosen vekst Turistnemnda Næringsfond I Næringsfond II Næringsrådgiver Næringseiendommer Utleieboliger Festeavgift Sentraladm Sentraladministrasjonen har i 2016 hatt kr i merforbruk i forhold til revidert budsjett. Politiske styringsorganer har et merforbruk i forhold til budsjett på Dette kommer først og fremst av manglende budsjettering på noe fast godtgjøring politisk virksomhet og litt overforbruk på bevertning. Råd for eldre- og funksjonshemmede har et mindreforbruk på Dette kommer av at arrangement er dekket inn gjennom brukerbetaling. Merforbruk rådmann på kommer underbudsjettering på telefon og manglende budsjetterte annonseutgifter. Merforbruk økonomiavdelingen, kr ,- kommer av høyere avskrivinger enn budsjettert. Fellesutgifter sentraladministrasjonen har et merforbruk på ,-. Her er det overforbruk på porto/frakt (77`) Kurs (50`) og velferdstiltak ansatte (94`) mens det er større mindre-forbruk på strøm (111`) og tlf/fax (44`). Lærlinger har et merforbruk på ,-. Dette kommer av høyere lønnskostnader enn budsjettert. Næringsfond II har et merforbruk på ,-. Dette kommer av feil i avsetting av fond i regnskapsavslutningen. Dette vil rettes ved avsetning av deler av årets mindre-forbruk til fond. Næringseiendommer fikk et mindre-forbruk på ,- Dette kommer av at kostnader med strøm og lønnskostnader ble lavere enn budsjetter, samt noe større leieinntekter. Tjenesteboliger fikk mindre-inntekt på ,-. Dette kommer av avskrivinger som ble 117`høyere enn budsjettert, noe som delvis oppveies av høyere leieinntekter enn forutsatt. FINANS Hovedtall finans Ansvar Budsjett Regnskap Avvik Renter/aksjeutbytte Avdrag Avskrivinger Skatt og rammetilskudd Øvrige statstilskudd Eiendomsskatt Pensjonsavregninger Finans Finans har i 2014 hatt en regnskapsført mindre-inntekt på kr i forhold til budsjett. Rente/utbytte. Rentekostnader er vesentlig lavere enn budsjettert ( ), og renteinntekter på innskudd er høyere enn budsjettert (96.000). Noe som samlet gir pluss på renter/utbytte på kr Skatt og rammetilskudd ble kr ,- høyere enn budsjettert, mens øvrige statstilskudd kom ut kr ,- over budsjett. Eiendomsskatt kommer kr ,- høyere i inntekt, enn budsjettert. Totalt ble det utskrevet kr i eiendomsskatt for verk og bruk og kr for bolig- og fritids-eiendommer. På pensjonsavregninger kom vi regnskapsmessig ut med mindre- inntekt på kr ,-. Dette kommer av at pensjon for 2016 ikke avregnes på Årsmelding 2016 Side 22

47 finans, men kommer hvert ansvar til gode med mindre pensjonsutgift enn budsjettert. Ser man disse to opp mot hverandre så kommer pensjon for året 2016 ut i tråd med budsjett. SEKTOR OPPVEKST OG KULTUR Hovedtall Oppvekst og Kultur Ansvar Budsjett Regnskap Avvik PPT Fellestjenester skole Felles skyss Osen kulturskole Drageid leirskole Administrasjon Strand skole Seter oppvekstsenter Ørin barnehage Strand barnehage Kulturtiltak Ungdommens hus Osen ungdomsklubb Bibliotek Bygdatunet Bygdabok Religiøse formål Oppvekst/Kultur Oppvekst og Kultur har i 2016 hatt kr i mindreforbruk i forhold til revidert budsjett. Mindreforbruk på fellestjenester kommer av større statlige refusjoner innenfor både barnehage, skole og voksenopplæringa enn budsjettert. Merforbruk på felles skyss 148 kommer av høyere utgifter i forbindelse med skyss grunnet farlig skolevei. Kulturskolen har et underforbruk på kr 10. Dette til tross for lavere brukerbetaling enn budsjettert. Administrasjon har et mindreforbruk på 77, Dette kommer av delvis vakanse i stilling gjennom året. Strand skole har et merforbruk på 328 gjennom året. Dette er i første rekke av overforbruk på lønn (ca 564 i skolen) samtidig som SFO har et underforbruk på lønn på 210. Store vikarutgifter som ikke er beregnet i budsjett, og svært lite av dette har utløst refusjoner. Det har også dette året gitt en innsparing på ca 100`i pensjon på året. Bio-energi og annen energi (i skolelokaler) har totalt et overforbruk på 198`. Seter oppvekstsenter går i pluss med kr 671. Dette forklares i hovedsak med større refusjoner fra andre staten og andre kommuner enn budsjettert. (ca 385 ) Resterende er en følge av mindreforbruk både i barnehage, skole og førskolelokaler. Lønn som går på førskole- og skole-lokaler, er budsjettert på begge steder, men betales ut over skolelokaler. Ørin barnehage har et mindreforbruk på kr 181 i forhold til budsjett. Dette kommer av mindre pensjonsutgifter og mer brukerbetaling enn budsjettert. Det er ellers noe høyere lønnsforbruk enn budsjettert. Strand barnehage har et mindreforbruk på 113 Dette kommer av mindre pensjon enn budsjettert. Også her er det noe høyere lønnsforbruk enn budsjettert. Kulturtiltak har et mindreforbruk på 32, som kommer av flere små utgifter som var beregnet, men som ikke ble benyttet. I tillegg ble pensjonsinnskuddet noe mindre enn budsjettert. Ungdommens hus har noe merforbruk på drift. Dette skyldes betydelig større strømutgift enn budsjettert. Til tross for mindreforbruk på annen drift, har det ikke lyktes å dekke opp det økte strømforbruket. Biblioteket har mindreforbruk på 18, noe som i hovedsak skyldes lavere utgifter ved lisenser og kjøp fra fylkeskommunen (Bokbuss) enn budsjettert. Bygdatunet har en merforbruk på 33. Dette skyldes i hovedsak høyere avskrivinger enn budsjettert, og feilbudsjettering av momskomp. SEKTOR HELSE OG OMSORG Hovedtall Kommunehelse Ansvar Budsjett Regnskap Avvik Administrasjon Allmennlegetjeneste Legevaktsentral Legevaktordning Komm. akutt døgnt Helsestasjonstjeneste Helseopplysning Miljørettet helsevern Skolehelsetjeneste Jordmortjeneste Fysioterapitjenester Psykiatri Helse Årsmelding 2016 Side 23

48 Helse har i 2016 hatt et mindreforbruk på kr i forhold til revidert budsjett. På administrasjon er mindreforbruk knyttet til lavere forbruk på driftsposter enn budsjettert. Mindreforbruk på legetjenesten er forårsaket av lavere utgifter på lønn og pensjon enn budsjettert, blant annet reduserte utgifter til lønn turnuslege høsten I tillegg kommer et forholdsvis lavt krav/kontingent til Norsk pasientskadeerstatning. Dette kravet varierer fra år til år, og er avhengig av størrelsen på utbetalinger og antall saker hos pasientskadeerstatningen. Det er høyt forbruk på telefon, noe som skyldes dårlig trådløstnett på legekontoret. På legevaktsentral har utgifter til legevaktstelefon på dagtid blitt ført. Det er et spørsmål om dette bør føres på allmennlegetjenesten. Utgifter til sentralbordfunksjon på dagtid har blitt ført på legevaktordning. Dette bør avklares i forbindelse med budsjettarbeidet, det mest hensiktsmessige er å samle alle utgifter som omhandler legevakt utenom legekontoret på ett ansvar. Mindre-forbruk på legevakt skyldes dels at lisenser har blitt ført på annet ansvar, og noe avregning fra Mindre-forbruk på helsestasjonstjeneste skyldes lavere utgifter på lønn og pensjon enn budsjettert. Merforbruk på skolehelsetjenesten skyldes høyere utgifter på lønn enn budsjettert, og må ses i sammenheng med mindreforbruk på helsestasjonstjenesten. Mindreforbruk på jordmortjenesten skyldes større refusjoner fra staten enn budsjettert. Mindreforbruk på fysioterapitjenestene skyldes i hovedsak en gledelig økning i solgte treningsabonnement på Osen fysioterapi og trim. Mindreforbruk på psykiatri skyldes mindre pensjonsutgifter enn budsjettert, samt eksterne inntekter og bruk av avsatte fondsmidler til prosjektarbeid. Det er et merforbruk på støttekontakter, noe som skyldes økt behov for tjenesten. Hovedtall Sosiale tjenester Ansvar Budsjett Regnskap Avvik Sosial rådgivning NAV Bosetting flyktninger Edruskapsarbeid Barnevernsarbeid Sosiale tjenester Sosiale tjenester har i 2016 hatt et merforbruk på kr i forhold til budsjett. Sosial rådgivning har hatt et merforbruk som skyldes utgifter til avlastning som har økt, samt praksisplasser for ungdom. NAV har hatt et merforbruk som blant annet skyldes at krav for kommunens andel av lønnsutgifter for 2015 ble levert i I tillegg er utgiftene for sosiale utbetalinger økt markant, dette er redegjort for under omtalen av NAV i årsmeldingen, og skyldes utbetalinger til flyktninger i påvente av introduksjonsprogram. For bosetting av flyktninger var det budsjettert med et mindre-forbruk på kr , i regnskapet står det et resultat på kr. Det er imidlertid avsatt ubrukte midler på kr på bundet fond kr av dette skulle etter budsjettet blitt ført over til drift. Jf. merforbruk på NAV/sosial kunne noe av dette blitt dekket inn av midler for bosetting. Mindre-forbruk på edruskapsarbeid skyldes økte inntekter på avgifter knyttet til salg og skjenkebevillinger. Barneverntjenesten har et merforbruk på kr Dette skyldes barnevernstiltak utenfor familien. Se ellers nærmere omtale i årsmeldingen for tjenesten. Barneverntjenesten har hatt en økning i utgifter i Osen på kr i 2016 sammenlignet med regnskap for Årsmelding 2016 Side 24

49 Hovedtall Pleie og Omsorgstjenester Ansvar Budsjett Regnskap Avvik Sykeheim, PLO Kjøkken Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Eldresenteret Dagtilbud demens Omsorgsb. sykehjem Osen trygdebolig Mølnbergtunet Trekanten Skrenten Psykisk utv.h Funksjonsnedsettelser Pleie og Omsorg Pleie og omsorgstjenestene har i 2016 hatt et mindreforbruk på kr Mindreforbruk på sykeheimen skyldes i hovedsak lønn, samt lavere pensjonsutgifter. Det er fremdeles vanskelig å fordele personellet mellom sykehjem og hjemmesykepleie i regnskapet. Merforbruk på kjøkken skyldes lønnskostnader, overtid og matinnkjøp Merforbruk hjemmesykepleien: Skjevfordeling av personell med sykehjemmet, samt at alle vikarposter er overskredet. Sykepleier i hjemmesykepleien deltar i vaktordningen på sykehjemmet og når denne avspaserer vil lønnsutgiftene gå fra hjemmesykepleien til vikaren. Mindre-forbruk på hjemmetjenesten knytter seg til lavere lønnskostnader Merforbruk på eldresenteret er knyttet til lønn og overtid Mindre-forbruk på dagsenter for demente skyldes statstilskudd det ikke er budsjettert med På omsorgsboligene er det på de fleste mindre inntekter i forhold til budsjett. Omsorgsboligene bør gås gjennom nøye i forbindelse med budsjettarbeidet for å få til en realistisk budsjettering, da det kan være måneder hvor det ikke er inntekt på enkelte leiligheter i forbindelse med utflytting. Flere som får tilbud har takket nei, og da tar det lengre tid før en får inn nye beboere. SEKTOR UTVIKLING OG MILJØ Hovedtall Utvikling og Miljø. Ansvar Budsjett Regnskap Avvik Plan, byggesak, oppmåling UM-stab UM-anlegg Vann Avløp Slam Avfall Havner Kommunale veier Fylkesveier Private veier Trafikksikkerhetstilt Brannvern Forurensingsvern Jordbruk Skogbruk Veterinærtjeneste Miljøvern Fiske, jakt og viltstell Utvikling og miljø Sektor for Utvikling og Miljø har i år 2016 hatt et merforbruk på kr i forhold til revidert budsjett. Pensjonskostnadene var i 2016 lavere enn budsjettert. Mindreforbruk på enkelte ansvar skyldes i tillegg: Plan-, byggesak, oppmåling: sykemelding uten innleie UM stab: sykemelding uten innleie Miljøvern: sykemelding uten innleie samt lavere utgifter til vannområdet enn budsjettert. Merforbruk skyldes i hovedsak: UM-anlegg: Budsjettert med bruk av fondsmidler som ikke ble benyttet. Kommunale veier: Langt høyere brøyteutgifter en budsjettert Trafikksikkerhetstiltak: Høyere vedlikeholdskostnader enn budsjettert. I tillegg er avskrivningene innen sektoren når en ser bort fra VAR-området kr høyere enn budsjettert. Dette beløpet øker motpost avskrivninger i finansregnskapet og utgjør dermed ingen reell utgift. Dette gir et faktisk mindreforbruk innen sektoren på kr Årsmelding 2016 Side 25

50 INVESTERINGER Tabellen gir en oversikt over hovedtall angitt som bruttotall i 1000 kr for de aktuelle tjenesteområdene. Minustall i avvikskolonnen betyr merforbruk. Investeringsprosjekter 2016 (inkl. mva) Prosjekt Budsjett Regnskap Avvik Veilys Oppgradering vannverk Utbedring kai/anløp Sentrumsplan Stornaust bygdatun Ombygging kommunehus Lydproblematikk hall Planlegging PLO Investeringer PLO Nytt telefonsystem Trafikksikkerhetstiltak Mobildekning Ombygging tannlegekontor Elektronisk låsesystem Strand skole VAR/vei Sandviksberget Panorama Strand havn VAR Undlenda Venterom Sandv.berget Ombygging kantina - kommunehus IT-investeringer Fosen samarb. Inv Oppgradering kommunale boliger Skilting Boliger flyktninger Oppussing gammelsykeheimen Oppgradering inventar Utbedring bruer Asfaltering kom. veier Oppgradering industriområde Boligbygging Reparasjon kai + bygg Skjervøya Investeringer Det ble i 2016 investert kr mindre enn forutsatt i revidert budsjett. Avvik i investeringsregnskapet skyldes i hovedsak: Skifting av veilys: delprosjekt 1 ble rimeligere enn budsjettert. Oppgradering vannverk: det ble ikke funnet vann og måtte bores flere hull Stornaust bygdatun: ikke budsjettert med kostnader i 2016 Ombygging kommunehus: Sluttføres i 2017 Lydproblematikk hall: Overskridelse gjelder kostnad EL-arbeider Ombygging PLO: 1 % overskridelse av budsjettramme. Trafikksikkerhetstiltak: Noe dyrere enn budsjettert, men prosjektet er i realiteten fullfinansiert av gjennom bidrag refusjon fra fylkeskommune og momskompensasjon. Mobildekning: Prosjektet er ikke sluttført økonomisk som planlagt i Ombygging tannlegekontor: Prosjektet er sluttført. Noen av kostnadene er feilført på budsjett ombygging av kantine slik at totalt prosjektkostnad er høyere enn regnskapsført. VAR/vei Sandviksberget Panorama: positivt avvik skyldes tilbakeføring på grunn av feilføring. Strand havn: Prosjektet sluttføres i VAR Undlenda: Overskridelse skyldes blant annet høyt anleggsbidrag for tilkobling av pumpestasjon. Venterom Sandviksberget: Overskridelse skyldes ikke budsjettert innleie av arbeidskraft. Ombygging kantina: Overskridelse skyldes feilføring av en del kostnader vedrørende ombygging tannlegekontor, samt høyere kostnader til ELarbeider enn budsjettert. IT-investeringer: Gikk også i 2016 over budsjett Fosen samarbeid investeringer: Større felles tiltak gjennom døgnåpen digital forvaltning enn beregnet Oppgradering kommunale boliger: kr feilført, gjelder utbedring kai/anløp. Skilting: Skilting av veier sluttført godt innenfor budsjett. Boliger flyktninger: Prosjektet sluttføres i Oppgradering inventar: Fikk noe rimeligere anbud enn forutsatt på stoler/pulter ved Strand skole Utbedring bruer: Prosjektet videreføres i Asfaltering kommunale veier: Avviket skyldes i hovedsak at merverdiavgift ikke er tilbakeført prosjektet. Oppgradering industriområde: Prosjektet sluttføres i Boligbygging: 1 % overskridelse av budsjettramme Reparasjon kai + bygg Skjervøya: Overskridelse skyldes ikke utbetalt refusjon fra fylkeskommunen. Årsmelding 2016 Side 26

51 BALANSE Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler EIENDELER Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Kapitalkonto Egenkapital Pensjonsforpliktelser Andre lån Langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Memoriakonti Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Ut fra ovenstående tabell kan man se at disposisjonsfond går litt ned, mens egenkapitalen øker, også på kapitalkonto. Årsmelding 2016 Side 27

52 Formaliserte samarbeid kommunen har deltatt i 2016 Samarbeid Type Vertskommune/leverandør Fosenvegene Ei Tim Te By N AS - (Åfjord) TrønderEnergi AS - (Trondheim) Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA) IKS - (Overhalla) Inn-Trøndelag Brannvesen IKS - (Steinkjer) Fosen kommunerevisjon IKS - (Bjugn) Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS - (Rissa) Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS - (Trondheim) Fosen IKT VK Rissa kommune Fosen Barneverntjeneste VK Rissa kommune Fosen Inkasso VK Rissa kommune Fosen Låneadministrasjon VK Rissa kommune Fosen Regnskap VK Bjugn kommune Fosen Lønn VK Åfjord kommune NAV Nord-Fosen VK Åfjord kommune (Osen kommune) Kemnerkontoret for Fosen VK Leksvik kommune Kommuneoverlege og miljørettet helsevern VK Midtre Namdal samkommune Smittevern og helsemessig beredskap VK Midtre Namdal samkommune Folkehelsekoordinator VK Midtre Namdal samkommune Legevaktordningen i Namdalen (LINA) VK Midtre Namdal samkommune Legevakttjenesten i MNS VK Midtre Namdal samkommune Senter mot incest og seksuelle overgrep VK Trondheim Etterutdanningsnettverket i Namdalen og Osen kommune (EINA) S Midtre Namdal samkommune Fosen Regionråd S Åfjord kommune Regionkonsulent oppvekst S Åfjord kommune Fosen Kart/GIS S Åfjord kommune Sak/arkiv-programmet (ephorte) S Åfjord kommune Helse- og omsorgsprogrammet (Profil) S Åfjord kommune Adresseprosjektet S Åfjord kommune ekommunestrategi S Åfjord kommune Biblioteksamarbeid S Åfjord kommune Kvalitetsvurderingssystem i grunnskolene S Åfjord kommune Reiselivssamarbeid på Fosen S Åfjord kommune Fosenportalen S Åfjord kommune Innkjøp forsikringer S Åfjord kommune PPT Nord-Fosen S Åfjord kommune Nordre Fosen Vannområde S Rissa kommune Næringsalliansen på Fosen S Åfjord kommune Jordmor A Helse Nord-Trøndelag Krisesenter A Verdal kommune Helhetlige helsetjenester (samhandlingsreformen) A Midtre Namdal samkommune Overgerepsmottak A Trondheim kommune Legetjeneste (vikar) A Namdalseid/Flatanger kommuner Norge Digitalt A Statens kartverk Skjenkekontroll A Nokas AS (Verdal) Tilrettelagte arbeidsplasser for yrkesvalghemmede A Fosen Vekst AS (Åfjord/Osen) IUA Sør-Trøndelag A Trondheim kommune Felles veterinærvakt A Osen kommune Forklaringsnøkkel til samarbeidstyper AS Aksjeselskap - eierne hefter for sin andel av aksjekapitalen IKS Interkommunalt selskap - deltakerne har delt ansvar VK Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 28 (vertskommune) S Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 (styre) A Avtale om tjenesteleveranse P Prosjekt Årsmelding 2016 Side 28

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81