RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: SLAGENE PÅ RE Gbnr 250/5; 251/1, 7; 279/1; 280/1; 281/1 Kommune Re Saksnr Dato Rapp. ved Anitra Fossum Søket på Solberg. Ramnes kirke skimtes bak tretoppene litt til venstre for sentrum av bildet.

2 Bakgrunn for undersøkelsen Prosjektet Slagene på Re ble etablert i 2007 og er forankret i en utviklingskontrakt mellom Re kommune og Vestfold fylkeskommune. I styringsgruppen sitter representanter for kommunen, 12K-samarbeidet, Høgskolen i Vestfold, Vestfoldmuseene, Gjelsten Holding AS og fylkeskommunen. Mer informasjon om prosjektet finnes på Re kommunes hjemmesider. Sentralt i prosjektet står målet om å påvise slagstedene fra 1163 og 1177, begge omtalt i Snorres Heimskringla. Denne rapporten dekker det arkeologiske søket som ble gjennomført i Det arkeologiske søket ble planlagt av en kompetansegruppe bestående av: Frode Iversen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Erik Opsahl, Høgskolen i Vestfold Lena Fahre (prosjektleder), Re kommune/vestfoldmuseene Arne Schau, Metallsøkereksperten Bo Knarrström, Riksantikvarieämbetet Terje Gansum, Vestfold fylkeskommune Christer Tonning, Vestfold fylkeskommune Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune Prosjektet knyttet tidlig til seg Riksantikvarieämbetets slagfeltsteam for 1) å dra nytte av metodikken de har utviklet for søk etter slagsteder, og 2) sikre kompetanseoverføring til prosjektdeltakernes egne fagmiljø. Ansvarlig for undersøkelsen var Vestfold fylkeskommune som er rette myndighet til å gjennomføre registreringer etter kulturminneloven 11 a, jf forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven 1, pkt. 2. Samarbeidsplikten etter ansvarsforskriften 3 er ivaretatt i og med Kulturhistorisk museums representasjon i styringsgruppen. Riksantikvaren ble orientert om undersøkelsen og kom på befaring i løpet av feltuken. Registreringen ble varslet i Tønsbergs blad i tillegg til at grunneiere som kunne forvente å få se oss på sine jorder, ble varslet i eget brev. Undersøkelsen hadde også vært nevnt i mange andre sammenhenger over et lengre tidsrom. Formidling Undersøkelsen og etterarbeidet var omfattet av stor interesse hos lokalbefolkningen, ellers i fylket og i mediene. I løpet av feltarbeidet arrangerte vi pressemottakelse, foredrag på Midgard, publikumsdag på Stange gjestegård, og NRK Verdt å vite fulgte arbeidene halv dag. Også røntgenundersøkelsen ble dekket av NRK Verdt å vite. Resultatene fra undersøkelsen ble i ettertid presentert for regional presse. Sammendrag 14 funninnsamlingsområder ble undersøkt med metallsøkere. I alt 89 funn ble tatt inn. Alle områdene, med unntak av ett, er representert blant funnene. Det er nødvendig med videre analyser av funnene og flere feltundersøkelser for å kunne sette årets funn inn i en kulturhistorisk kontekst. 2

3 På Ramnes prestegård. Spenningen stiger ved funn nr sverdklingen. Tidsrom bemanning - arbeidsform Undersøkelsen fant sted i perioden september Det var sol og varmt vær hver dag. Fast feltpersonell var: Bo Knarrström, Maria Lingström og Håkan Svensson, Riksantikvarieämbetet Lena Fahre, Re kommune/vestfoldmuseene Hans-Johnny Hansen, Vestfoldmuseene Arne Schau, Metallsøkereksperten Christer Tonning og Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune Disse nedla til sammen 48 dagsverk i felt. I tillegg deltok Erik Opsahl fra Høgskolen i Vestfold og flere ansatte ved Midgard historisk senter og Kulturarv, Vestfold fylkeskommune enkelte dager. Rundt ett ukeverk gikk med til etterarbeid. Tidsbruk er i samsvar med planene i forkant. De som hver dag skulle delta i felt, møttes til morgenmøte. Der ble status gjennomgått og planer lagt for dagen. Feltleder var undertegnede. Prioriteringer underveis ble imidlertid gjort gjennom faglige diskusjoner mellom deltakerne. Bo Knarrström førte daglige nedtegnelser i felt. Disse er i sin helhet inkludert under. Lena Fahre var funnansvarlig. Christer Tonning var ansvarlig for all innmåling. Innmålingen foregikk med Altus APS 3, CPOS GPS, Carlson målebok og ArcPad 7.01 programvare. Undersøkelsesområdene ble kalt funninnsamlingsområder og målt inn som flater. Kun gjenstander som ble funnet verdige til å tas med inn fra felt, ble målt inn (som punkter). Alle innmålinger ble overført til Intrasis som er vårt dokumentasjonsverktøy. 3

4 Velfortjent og velsmakende lunsj på Stange gjestegård! Fra venstre: Hans-Johnny Hansen, Arne Schau, Bo Knarrström, Håkan Svensson, Maria Lingström, Christer Tonning, Lena Fahre og Anitra Fossum. Kulturhistorisk museum deltok ikke i feltundersøkelsen, men kom på befaring da vi var halvveis slik at vi kunne diskutere foreløpige resultater og videre prioriteringer. Områdebeskrivelse Re kommune består av gamle Ramnes og Våle kommuner og ligger innenfor raet, uten egen grense mot sjøen. Kommunesenteret Revetal ligger mellom de to gamle kommunene. Avstanden mellom Revetal og Tønsberg sentrum ved sjøen er omkring 13 km i luftlinje. Landskapet i Re preges av bølgende sletteland med dyrket mark oppbrutt av nord- sørgående lave, skogkledde åser (ref forsidebildet). Vårt undersøkelsesområde ligger vest i gamle Ramnes kommune og innenfor det som kalles Ramneskalderaen eller Ramnessletta. Ut fra Snorres beskrivelser skal slagene ha funnet sted innenfor kalderaen som er en 9-10 km 2 stor leirslette omkranset av skogkledde åser. På sletta finner vi i all hovedsak dyrket mark og gårdstun. I vestre del ligger Ramnes kirke fra 1100-tallet. Det er kjent en del automatisk fredete kulturminner i overgangen mellom sletta og skogen rundt. Dette er i all hovedsak gravminner og hulveier. 4

5 Undersøkelsesområdet og resten av Vestfold fylke. Den lokale tradisjonen setter Snorres topografiske beskrivelse av 1163-slaget i sammenheng med elvedalen rett nordvest for Ramnes kirke og mot Stangegårdene. Lokal tradisjon, en dopsko fra Solberg (C16834) og en spydspiss fra Ramnes prestegård (C1871) henleder oppmerksomheten til disse to gårdene for 1177-slaget. Med denne bakgrunnen avgrenset vi et større landskapsutsnitt som favnet denne delen av sletta forut for feltundersøkelsen (se de to flg kartene). Deretter ble de enkelte funninnsamlingsområdene valgt ut mens vi var i felt. Området som ble tatt som utgangspunkt før feltundersøkelsen. Ramnes kirke ligger sentralt plassert i området. Askeladdenlokaliteter er merket med grønt. 5

6 I forkant av feltundersøkelsen hadde vi innhentet opplysninger om bakkeplaneringer fra kommunen. Opplysningene var imidlertid ikke presise nok til at de kunne brukes til å prioritere eller utelukke områder. Deler av følgende matrikkelgårder ligger innenfor det store landskapsutsnittet som var vårt utgangspunkt (ref stiplet linje på kartet under): 250 Ramnes nordre, 251 Ramnes søndre, 275 Jare mellom, 278 Kirkevold, 279 Stange, 280 Solberg, 281 Ramnes prestegård, 283 Lerstang og 284 Jonstang. Funninnsamlingsområdene og matrikkelgårdsnavn. Registreringens forløp og resultater Hvert funninnsamlingsområde ble markert i felt med oransje vimpler. For å oppnå best mulig dekning og representativitet, ble hvert område gjenstand for tette, overlappende søk. Minst fire metallsøkere var i bruk kontinuerlig. De ble betjent av undersøkelsens mest kompetente på metallsøk: Bo, Maria, Håkan og Arne. Resten av feltpersonellet ble opplært og forsøkte seg frem med egne søkere under løpende veiledning. Kun pløyelaget ble undersøkt for å unngå at intakte graver el a under pløyelaget skulle bli forstyrret. Det var sentralt å grave frem alle utslag for å få kunnskap om dette landskapets egenskaper med tanke på søkeforhold og bevaringsforhold for av metall. Vi la ut i alt 14 undersøkelsesområder: to straks øst for Ramnes kirke, tre på hver sin side av Ramneselva nord for Stange-gårdene og seks områder ved 6

7 Solberg Ramnes prestegård. Tabellen under viser områdene med areal, funn og eiendomsforhold. Se også kartvedlegg 1-5. Områdene 201, 206, 210, 334 og 337 ligger innenfor reguleringsplan for Ramnes sentrum der vi har gjennomført 9-registreringer de senere år. Ingen funn som kan kaste lys over slagstedsproblematikken ble gjort under disse registreringene. Sjakter og planområdet fremgår av kartvedleggene. OMR m 2 FUNN MATRIKKELGÅRD GBNR , Ramnes nordre 250/ , Ramnes nordre 250/5 røntgen: 207 og , Ramnes nordre 250/5 røntgen: 212 og ,25 215, 218, 219, 221, 228, Stange 279/ , Stange 279/ ,66 225, 226 Stange 279/1 røntgen: ,65 231, 232, 250 Prestegården 281/ ,92 ingen Prestegården 281/ ,10 253, 254, Prestegården 281/1 tapt: 255 røntgen: 254, 256 og , Solberg 280/ , Prestegården 281/1 røntgen: 301, 303, 304, 312, 314, 315, 318, 322, 323 og , Ramnes søndre 251/1, ,32 336, Ramnes søndre 251/1, , Solberg 280/1 Totalt undersøkt areal: m 2. Mye kunnskap og erfaring er samlet på slettene i Ramnes. Arne Schau, Hans-Johnny Hansen og Håkan diskuterer et funn innenfor funninnsamlingsområde 263 på Solberg. 7

8 Fältanteckningar, Projektet Slagene på Re v/bo Knarrström Utrustning: Detektorer av typen Minelab SE, White s DFX och XLT. Detektorerna är programmerade specifikt för eftersökning av slagfält/äldre järnföremål. För närmare positionsbestämningen av artefakter användes Bulls Eye 2 og Automax pinpointers. Måndag 7.11.: Metalldetektering av tre ytor på norra sidan av Ramneselva. Yta 201, större sökområde i skarp sluttning ned mot älven, bevuxet med lågt gräs. Ploglagret utgjordes av vattenbemängd lerig matjord. Marken innehöll måttligt med recent material, mestadels spik. Enstaka fragment av hästskor och hästskosömmar. Inga av artefakterna kan sättas i samband med slaget. Yta 206, större sökområde på en låg platå i anslutning till älven. Bevuxet med lågt gräs. Ploglagret innehöll recent material, mestadels spik. Fynd två möjliga spetsar (harvpinnespets? samt ev. fragmenterad armborstspets) som möjligen kan sättas i samband med slaget, detta är dock mycket tveksamt. Förutom detta framkom en ring i CU-leg. Yta 210, ett mindre sökområde i skarp sluttning i omedelbar anslutning till älvkanten, på gränsen mellan odlad och icke odlad mark. Bevuxet med gräs, brännässlor och enstaka mindre träd. Matjorden innehöll måttligt med recent material, mestadels spik. I sökområdets västra del förekom dock rikligt med stora sentida järnföremål som rör och maskindelar. Detta i kombination med vegetationen försvårade avsökningen. Fynd av bälspänne i Cu-legering. Fyndet är svårdaterat, men det finns ingenting som talar emot en medeltida datering. Det är dock vanskligt att sätta det i samband med slaget. Tisdag 8.11.: Metalldetektering söder om Ramneselva, samt söder om Stange-gården. Yta 214, 220, 223, större platå samt brant sluttning ned mot älven. Gräsvegetation i stubbåker. Ploglager utgjordes av lerig matjord. Marken innehöll måttligt med recent material, mestadels spikfragment. Fynd av av ett halvt mynt, samt en silvermynt från sekelskiftet. Inga artefakter med koppling till slaget. Yta 229. Svag platå på sydsluttning. Vegetation bestående av lågt gräs. Mörkfärgat område (ses på ett av flygfotona). Måttligt med recent skräp. Ett fynd av hästsko. Fynd också av äldre järnbarre. Inga föremål som kan kopplas till bebyggelse på platsen (dock i närområdet), eller till slaget. Jorden sondades, och det konstaterades en mycket ytlig berggrund. Det är detta som sannolikt givit färganomalierna på flygfotot. Yta 251. Svag sluttning intill skogsholme. Låg gräsvegetation och måttligt med recenta fynd. Inga fynd kopplade till bebyggelse eller till slaget. Onsdag 9.11.: Metalldetektering nedanför Prästgården. 8

9 Yta 252. Svag sluttning i nyskördat vetefält. Större sökområde. Måttligt med recent skräp. Fynd av ämnesjärn samt hästsko (medeltida?), möjlig stjärnsporre, möjlig svärdsknapp. Yta 263. Svag sluttning nedanför Solberg-gården. Rektangulär sökyta. Markant med recent skräp från gården högst upp i sluttningen. Fynd av viktlod. Torsdag : Yta 300. Svag sluttning (ovanför 252), nyskördat vete/stubb/gräs. Måttliga mängder med äldre järn, få recenta inslag. Eventuella fynd av svärdsdetaljer, sporrar, knivblad. Jarnbarrer samt slagg. Fredag : Yta 334 och 337. Sluttning ned mot Ramneselva intill kyrkan. Gräs samt kort stubb. Måttligt med recenta inslag. Inga fynd med koppling till slaget. Yta 346. Svag östsluttning norr om Solberg. I södra delen av sökområdet påträffas rikliga mängder recent material. Detta skräp/raseringsmassor härrör från en riven byggnad intill nuvarande gård. Enstaka fynd av äldre järn. Inget tyder på kopplingar till slaget. I funninnsamlingsområde 300 ble funn 330 lokalisert tett inntil 304. Sistnevnte ble i felt tolket som del av en sverdklinge, dette ble bekreftet under røntgenundersøkelsen. Funn 330 kan være del av det samme sverdet, men det lå under pløyelaget og ble ikke gravet frem. Funn 250 er én av i alt fem jernbarrer som ble funnet på Solberg og Ramnes prestegård. Hans Johnny Hansen brukte vinkelsliper for å avklare om dette var en jernbarre. Spor av undersøkelsen ses på funnet. Røntgen Et utvalg funn ble røntgenundersøkt på Kulturhistorisk museum Formålet var å avklare hvilke funnkategorier som var representert i materialet. Faglig kontakt hos museet var Frode Iversen, teknisk ansvarlig var Brynjar Sandvoll. Ingen tolkninger kan sies å være endelige etter røntgenundersøkelsen, men foreløpige tolkninger er angitt i den vedlagte funnlisten. Håkan med funn 304 sverdklingen fra Ramnes prestegård. 9

10 Veifarene Under forberedelsene diskuterte kompetansegruppen betydningen av eldre ferdselslinjer får å forstå middelalderens landskap. Det var fra før kjent hulveier og andre historiske veifar øst for kalderaen, men området omkring Kloppåsen i sør var dårlig kartlagt. Det store antallet gravminner omkring Klopp og Hole indikerer at disse gårdene var nøkkelpunkter i landskapet tilbake i jernalderen. Sør for gårdene, på Kloppåsen, finnes flere stier avmerket på alminnelige 1: kart og i FKB-data. 19. juni og 12. august ble et utvalg av dem befart, jf kartvedlegg 6. Kort oppsummert ga befaringene flg resultater: Oserød Klopp: Eldre veifar, uviss alder, ingen hulveispor. Klopp Himberg: Hulveispor i nord- og sørenden. Begge er lagt inn i Askeladden med id og For øvrig er dette en sti/gressgrodd enkel vei. På toppen av åsen svinger et tilsynelatende eldre parti av fra dagens sti, men dette har ikke hulveikarakter. Det er lagt inn med uavklart vernestatus under id for å sikre at strekningen Himberg Klopp forvaltes som en helhet. Reine Himberg: Moderne. Toen Himberg: Hulveispor parallellt med veifar som gjenfinnes på rekatangelkart fra Hulveisporene erlagt inn i Askeladden med id Konklusjon 14 undersøkelsesområder ga i alt 89 funn. Områdene ved Ramnes prestegård og Solberg ga lovende funn, og da i særdeleshet 252 og 300. Det er imidlertid helt avgjørende med flere undersøkelser for å kunne sette funnene inn i en kulturhistorisk sammenheng. Vedlegg Funn Funnliste 6 kart Anitra Fossum 10

11 FUNNLISTE FUNN OMRÅDE TOLKNING I FELT TOLKNING FRA RØNTGEN hesteskosøm ikke røntgen nøkkel? beslag? ikke røntgen rund gjenstand ikke røntgen hesteskosøm ikke røntgen pilspiss mulig pilspiss armbrøstpil uviss ring ikke røntgen beltespenne ikke røntgen nøkkel moderne spikerhode uviss, beslag? utgår ikke røntgen (= 217) ikke røntgen knapp ikke røntgen mynt ikke røntgen blykule ikke røntgen hesteskosøm uviss 227 uten, men - ikke røntgen nær halv mynt ikke røntgen ikke røntgen tapt jernbarre ikke røntgen jernbarre ikke røntgen sverdhjalt hammerhode tapt uviss spore spore hestesko ikke røntgen hestesko ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen legering ikke røntgen vektlodd ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen jernbarre ikke røntgen ikke røntgen sverdhjalt sverdhjalt hestesko ikke røntgen uviss uviss sverdklinge sverdklinge slagg ikke røntgen ikke røntgen 11

12 ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen kniv ikke røntgen to funn: spore fra vik/tma og en ikke røntgen annen/del av samme, funnet veldig nær hverandre og med identiske utslag kniv mynt ikke røntgen ikke røntgen spillebrikke trolig fal m festenagle av annet metall hestesko ikke røntgen øks ikke røntgen ikke røntgen uviss uviss uviss, hull for nagler spiker, bra utslag ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen lå under pløyelaget tett ved F304, ikke røntgen ikke tatt opp jernbarre ikke røntgen bly ikke røntgen cu-leg, ornamentikk uviss ikke røntgen blykule ikke røntgen ikke røntgen kniv ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen knapp, cu-leg ikke røntgen ikke røntgen knapp ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen ikke røntgen knapp ikke røntgen bly + cu-leg ikke røntgen jernbarre ikke røntgen 12

13 ikke røntgen ikke innmålt, hesteutstyr? ikke røntgen (= 216) ikke røntgen 13

14 KARTVEDLEGG 1 14

15 KARTVEDLEGG 2 15

16 KARTVEDLEGG 3 16

17 KARTVEDLEGG 4 17

18 KARTVEDLEGG 5 18

19 KARTVEDLEGG 6 19