RAPPORT Arkeologisk feltarbeid i 2010 SLAGENE PÅ RE PROSJEKTET

Transkript

1 RAPPORT Arkeologisk feltarbeid i 2010 SLAGENE PÅ RE PROSJEKTET Gbnr 222/2, 223/1 og 223/2 Kommune Re Dato Rapp. ved Kjersti Jacobsen Metallsøking på Søndre Linnestad. Foto: jan Lindh Re kommune, postboks 123, 3164 Revetal kjersti.jacobsen@re.kommune.no tlf /

2 2

3 Denne rapporten dekker feltarbeidet som ble gjennomført fra 04. til 15. oktober 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Prosjektet Slagene på Re ble etablert i 2007 og er forankret i en utviklingskontrakt mellom Re kommune og Vestfold fylkeskommune. I styringsgruppen sitter representanter for kommunene Re og Tønsberg, 12Ksamarbeidet, KHM, Høgskolen i Vestfold, Vestfoldmuseene, Gjelsten Holding AS og fylkeskommunen. Mer informasjon om prosjektet finnes på Målene til Slagene på Re prosjektet 1) Finne slagstedene fra 1163 og 1177 (begge omtalt i kongesagaene: Fagrskinna og Heimskringla). 2) Utvikle Slagene på Re som et fundament for et attraktivt kultursenter basert på middelalderhistorie Prosjektet skal samarbeide med andre kulturinstitusjoner fra lokalt til internasjonalt nivå for å samarbeide om gode utviklingsprosjekter innenfor samme tematikk. Vi skal videreutvikle metoder for slagfeltsarkeologi som er helt upløyd mark i Norge. Prosjektet skal formidle arkeologi og kunnskapsproduksjon om middelalderen på en spennende måte - der folk er. Slagene på Re skal brukes aktivt som en merkevare både for kommunen og Vestfoldregionen. Det arkeologiske feltarbeidet ble planlagt av prosjektleder og godkjent av prosjektets styringsgruppe, bestående av: Frode Iversen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Erik Opsahl, Høgskolen i Vestfold Lena Fahre, IKS-Vestfoldmuseene Terje Gansum, Vestfold fylkeskommune Thorvald Hillestad, ordfører i Re kommune Petter Berg, ordfører i Tønsberg kommune Per-Eivind Johansen, fylkesordfører i Vestfold Sten-Arthur Sælør, styreleder i Gjelsten Holding AS Torill Lønningdal, Høgskolen i Vestfold og 12K-samarbeidet Trond Wifstad, rådmann i Re kommune Formidling/pressedekning Undersøkelsen og etterarbeidet var omfattet av meget stor interesse hos mediene, blant lokalbefolkningen og ellers i fylket. I løpet av feltarbeidet arrangerte vi flere pressemottakelser. Dessuten arrangerte vi publikumsdag 13. okt. med foredrag i felt. Resultatene fra undersøkelsen ble i løpet av feltarbeidet presentert i internasjonal, nasjonal, regional og lokal presse. Oppslag i papiraviser -6 sider i riksaviser: 1 i Dagbladet, 1 i Aftenposten, 4 sider i VG. Alle i lørdagsutgaver. -10 sider, hvorav 4 forsider i regionpresse: Tønsbergs Blad -Ca. 10 sider i lokalpresse: bla. Reavisa Innslag i radio og TV -NRK Østafjells: hele formiddagssendinga, direktesendt i 2 timer -Prosjektleder som dagens gjest 3

4 -Flere intervjuer direkte på radio i Østafjells. -To nyhetssinnslag på NRK Østafjells TV-sending. Oppslag i nettaviser og nettv -Flere oppslag på nettsider til både Fylkeskommunen, Kulturarv samt NRK Østafjells, NRK Oppland. Egen filmproduksjon Prosjektet har engasjert Bivrost Film og TV til å filme bla. feltarbeidet. De har brukt 7 dagsverk. Vi har dessuten kjøpt råfilm og rettigheter til helikopteropptak over Linnestad og Klopp. I tillegg har vi kjøpt råfilm og rettigheter fra BringitoLife som filmet fra feltarbeidet i Foredrag om Slagene på Re prosjektet i 2010 Dato Publikum Deltakere 2. sept. Foredrag og møte med alle involverte bønder fra Klopp og 10 Linnestad på Sverretun. 11 sept. Den lille kulturminnedagen i Re. Prosjektleder forteller om gravskikken i eldre og yngre jernalder, samt måler opp gravrøysene med CPOS. I tillegg ble det holdt foredrag om Slaget på Re 20. Kurs for metalldetektorsøkere i forbindelse med feltarbeidet 10 sept. for Slagene på Re sammen med Kulturarv 13. okt. Vi arrangerte publikumsdag ved Klopp. Det varte i 2 timer og prosjektleder viste frem gjenstander og guidet rundt 19. okt. Foredrag om funnene for Re kommunestyre i Våle 50 samfunnshus 26. okt. Foredrag i Tønsberg rådhus okt. Foredrag for Ramnes historielag nov. Foredrag for DKS-Konferansen i Vestfold nov. Foredrag for NAM (Norsk arkeologimøte) i Bergen nov. Foredrag for bla. Riksantikvar Jørn Holme, Fylkesmannen i 15 Vestfold, Bjørn Rune Gjelsten og fylkesordfører i Vestfold 12. Foredrag om feltarbeidet i forbindelse med årets kulturslepp nov. i Re 6. des. Foredrag for alle Lærere og barnehageansatte i Re kommune 120 Ca

5 Hvorfor prosjektet valgte å starte med å finne 1163 slaget. Som prosjektleder tror jeg det blir meget vanskelig å finne 1177 slaget. Det er alt for få referanser som omhandler topografiske trekk i de to sagaene Fagrskinna (av en anonym islandsk forfatter) og Heimskringla (av Snorre Sturlason), om dette slaget. Når det gjelder 1163 slaget er dette langt mer utførlig beskrevet når det gjelder landskapet det utspiller seg i. Under nevnes en del hovedforskjeller og likheter i de to sagatekstene. Flere detaljer som ikke konkret dreier seg om hvor slaget kan ha stått utelates. Fagrskinna om 1163 slaget Erling hadde hørt at Sigurd var oppe på Re. Hans menn forlot gården om natten, tirsdagen andre uke i langfasten. Det var to mann om hver hest og om hvert skjold og hæren talte 1300 mann. Sigurd jarl var på Dinnduxstoðum med 600 mann. Da det lysnet hadde Sigurd fylket hæren sin på en brekke noe oppfor broen, mellom den og gården der det rant en liten elv. (Denne lille elven/bekken som det står om er funnet og den går delvis i åpent lende fra Heianveien og ned i Storelva og delvis i rør over jordet på Søndre Linnestad). Erling fylket på den andre siden av elven. Bak fylkingen var menn på hester. Sigurds folk så at styrkeforskjellen var stor og ville rå seg til skogen. Sigurd talte: La oss nå gå over broen. Når merket er kommet over broen kaster vi oss over dem. Erlings hær ville gå frem til broen, men han ba dem snu og gå oppover elven. Jarlens hær (Sigurd) gikk opp med brekken, og på bakken da de var kommet over elven (altså de må ha vadet over den lille elven som ligger i rør). Erlings menn sang paternoster og slo skjoldene sine med våpen. 300 menn flyktet fra Sigurds hær. Erling og hans menn fulgte etter dem over elven. Da brøt angrepet løs foran brekken, og mennene møttes ved brekkekanten. Først var det spydkasting, dernest hoggvåpenbruk. Jarlens merke måtte trekke seg tilbake og Erlings menn kom opp på brekken Etter kort kamp flyktet Jarlens menn til skogen. De som var bak ba Jarlen flykte. Jarlen vek ikke og falt sammen med Jon Sveinsson og nær 60 mann. Erlings folk mistet ikke så mange, og drev de flyktende til skogs. De stanset selv da de kom til skogen. Heimskringla (Snorre) om 1163 slaget Grunnen til at det står to varianter av enkelte setninger og ord, er at det er brukt to forskjellige oversettelser av Snorre. Dette er veldig interessant, for det viser at også Snorre er oversatt på i hvert fall to ganske forskjellige måter. Natten før slaget var Sigurd Jarl på gården Ramnes. Han mener at det deltok 1300* (1560) mann, to mann om hver hest (ca. 780 hester) og hvert skjold. Sigurd var på Ramnes med 500 (600) mann. Erling ville ikke kringsette huset og angripe om natten, derfor satte hæren seg ned. Det var kaldt vær og sludd i luften. Da det ble lyst stilte begge parter opp fylking. Sigurd fylket hæren på en bakke ovenfor brua, mellom den og gården. Der renner en liten bekk. Erling gjorde fylking på den andre siden av bekken. Bak fylkingen sto menn til hest, godt væpnet. Jarlsmennene skjønte at det var stor overmakt og ville flykte inn i skogen. Sigurd talte. Vi har godt vern her, la dem komme over brua, og når merket kommer over skal vi velte oss over dem utfor bakken/skal vi løpe mot dem nedover bakken. Erlings hær ville gå over/frem til broa, men han sa de heller skulle gå oppover langs elven/bekken. Denne åen/bekken er liten og det er ikke vanskelig å komme/vade over den. Det er slett mark på begge sider/det er flatt langs den. De gjorde så. 5

6 Jarlsfylkingen gikk etter langs bakken, rett i mot dem/like overfor dem. Men da det var slutt på bakken, og det var slett/flatt og godt/lett å komme over sa Erling at de skulle synge Pater Noster/Fadervår og salmen Kyrie Elesion, og alle slo med våpnene på skjoldene. 300 av Erlings hær rømte ved alt dette ståket (dette er en merkelig feil for det skal selvsagt være Sigurds menn som rømmer, slik det står i Fagrskinna). Erling og hans folk gikk over åen. Jarlens menn ropte hærop, men det ble ikke til at de veltet seg over/løp nedover bakken mot Erlings hær. Og slaget kom til å stå fremst i bakken. Først var det spydkasting, og snart/like etter ble det hoggkamp. Jarlsmerket vek bakover og Erlings og hans menn kom seg opp bakken. Etter kort kamp/kort strid flyktet jarlsmenne/jarlens hær til skogen som lå/var bak dem. Jarlen vek ikke og falt med Jon Sveinsson og nesten 40 (60) mann. * Hundre utgjorde opprinnelig 120 enheter, men ble altså senere omdefinert som 100 enheter. Historisk har vi derfor valgt å kalle den opprinnelige verdien for storhundre eller stort hundre. Dinnduxstoðum Som dere kan lese så er 1163 slaget ganske likt beskrevet i de to sagaene. Det er hovedsakelig to tilsynelatende motstridende stedfestinger som har skapt problemer. Fagrskinna forteller at Sigurd jarl før slaget var på Dinnduxstoðum/Dyndugsstadir. Snorre hevder at jarlen var på Ramnes. Dyndugsstadir lar seg ikke identifisere sikkert, men P.A. Munch mente at dette maaske er feilagtigt for Lindugsstadir, nu Linnestad i Ramnes sogn vestenfor Tönsberg. Både professor Tom Schmidt og underdirektør Tor Ulset på Riksarkivet, som begge er framtredende eksperter innenfor henholdsvis stedsnavnforskning og norrønfilologi mener at det er plausibelt at "Dinnduxstoðum" kan bety Linnestad. Dette følges også opp i Norske Gaardnavne VI. Hvordan slagstedet ble sirklet inn til Linnestad. 1: Topografiske trekk og stedsnavn i sagaene, særlig i Fagrskinna -Dyndugstaðir/Dinnduxstaðum, feilaktig for Linnestad -Broen som nevnes i bege sagaene er kloppet ved Klopp bru. -Åen som nevnes er Storelva og ikke Ramneselva. Bekken som nevnes, ligger delvis i rør over jordet ved Søndre Linnestad. -Hvordan begge hærene står når de fylker seg første gangen passer utrolig bra med slik landskapet fremstår i dag. -De går ikke over broen, men går oppover åen (motstrøms) og går over der det flater ut. Et eller annet sted på Linnestadsiden står altså hovedslaget med nærkampen. -Skogen Sigurds menn rømmer til (den lå bak dem, slik den også gjør i dag). 2: Lodin Saupprud som var en stormann fra Linnestad, deltok og døde i slaget ved Holmengrå i Lodin er fra Linnestad og er på samme side som Sigurd Jarl er 24 år etter, i Det er derfor sannsynlig at Sigurd og hans menn overnattet hos etterkommerne til Lodin som nok var frender av dem og på deres side i politikken. 3: Linnestad har vært en betydelig gård helt fra eldre jernalder. Dette vitner den enorme Kongehaugen om. En slik kongehaug er det også på Klopp (nabogården). Det virker usannsynelig at en tilfeldig, liten ødegård skulle huse 600 menn. 4: I Snorre står det at Kong Magnus Erlingsson er å finne på gården Ramnes etter å ha vunnet slaget i Dette er merkelig når fienden var der 14 år før? Er det rett og slett kanskje slik at Snorre kun bruker de to stedsnavnene Re og Ramnes i begge slagene fordi dette er de han hører om i Tønsberg i 1218? 5: Hovedveien gjennom Re må ha gått rett forbi Linnestad. Hærer følger hovedvegen, de går ikke hvor som helst. 6: Militærstrategisk er det en meget gunstig plassering for et slag, der begge hærer har gode retrettmuligheter. 7: I forbindelse med fjorårets feltarbeid for Slagene på Re prosjektet ble det konstatert at slaget ikke stod ved Stange gjestegård og Ramnes kirke slik man har trodd lokalt. 6

7 8: Det står ingen ting om Ramnes kirke verken i Fagrskinna eller Heimskringla når det gjelder noen av slagene. Bildet De døde bæres inn i kirken til Hans Gerhard Sørensen, der man ser likene bæres inn i kirka etter 1177 slaget har nok påvirket folk til og vite at man måtte lete i nærheten av kirka. Bilde 1 viser områdene 2 (i forgrunnen) og 1 midt i bildet. Begge rett vest for Storelva. Det arkeologiske feltarbeidet på Linnestad søndre og nordre fra okt I løpet av 14 dagers hektisk feltarbeid i oktober, ble store deler av jordene på Linnestad gått over med metalldetektorer. I tillegg til at 12 personer fra Re kommune, inkludert ordfører og rådmann deltok på feltarbeidet, hadde vi stor hjelp fra fire svensker fra Riksantikvarieembätets slagfeltsteam. Det var dessuten 7 arkeologer fra Kulturarv i Vestfold fylkeskommune og Midgard historiske senter som søkte etter slaget. I tillegg til dette hadde vi et flott samarbeid med 7 stykker fra NMF- Norges metallsøkerforening. På det meste kunne det være 15 personer samtidig på jordene, på hver sin jordlapp, der de møysommelig saumfarte området sitt etter metallgjenstander. Kulturhistorisk museum deltok ikke i feltundersøkelsen, men kom på befaring onsdag 13. okt., sammen med en representant fra RA, slik at vi kunne diskutere foreløpige resultater og videre prioriteringer. På den fjerde dagen fant vi de første pilspissene. Rett ved Heianveien, ved Klopp bru fant vi til sammen 7 piler som er røntgenfotografert og vist frem til div, fagpersoner, slik at vi vet at det er pilspisser (se uttalelser om funnene under). Vi har dessuten ca. 30 mulige pilspisser fra dette området som nærmere analyser samt røntgenfotografering kan fortelle om det er piler eller ei. I tillegg til alle pilene har vi funnet 3-4 kniver, 1 del av et sverdhjalt, en tverrøks, biter av en mulig armbrøst samt masse hesteutstyr i form av 7

8 vinterhesteskosøm, bisseldeler samt mulige stigbøyledeler. Vi har også en god del beltespenner, både moderne men også alderdommelige. Når man ser alt dette materialet i sammenheng med alle de landskapelige elementene som passer så godt inn med sagalitteraturen så påstår vi at slaget på Re i 1163 er funnet. Vi har ennå ikke funnet området der nærkampen stod, men at en satellitt eller starten på slaget er funnet er klart. Heldigvis har vi ennå 2 feltsesonger igjen til å lete etter nærkampen og en eventuell massegrav. Vi skal selvsagt også forsøke å avgrense slagets utbredelse. Feltmetodikk Vi søkte i til sammen 84 funninnsamlingsområder. Alle ble markert i felt med trepinner. Alle funninnsamlingsområdene ble målt inn som flater med Altus APS 3, CPOS GPS og ArcPad 7.01 programvare. Alle metallgjenstander, bortsett fra de vi så var helt moderne, ble målt inn som punkter. All informasjon ble overført til Intrasis. Ut fra dette ble det laget funndistribusjonskart. For å gjøre det lettere å lese rapporten har prosjektleder valgt å dele inn alle de 84 funninnsamlingsområdene i 3 såkalte områder (se under). Slaget fra 1163 er kun lokalisert til område 1 og 2. Vi tok inn 2480 metallgjenstander fra både Linnestad søndre og nordre. Fra Linnestad nordre gbnr 223/1 (område 3) ble 29 sett på som funn av arkeologisk verdi. Disse ble sendt til KHM. Fra Linnestad nordre gbnr 223/2 (område 2) og Linnestad søndre gbnr 222/2 (område 1) ble 251 funn sendt inn til KHM. Av dette var 71 funn sikre eller mulige våpen, spenner, beslag og mynter. 50 funn var hestebissel/beslag, 73 funn var vinterhesteskosøm, 29 funn var hestesko, stigbøyledeler. 15. desember ble funnene innlevert til KHM. Vibeke Lia fra Vestfold fylkeskommune, Kulturarv var med som ansvarlig for overleveringen. Bilde2 viser eskene med materialet som ble innlevert til KHM. 8

9 Det ble brukt flere typer metalldetektorer: bla. White s og Minelab SE. Kun pløyelaget ble undersøkt for å unngå at eventuelle intakte automatisk freda kulturminner under pløyelaget skulle bli forstyrret. De fleste funnene lå kun 15cm. nede i pløyelaget. Rett under pløyelaget, som er på ca. 25cm., er det gammel marin havbunn i form av blåleire. Ingen av funnene kom fra dette blåleirelaget. Vi hadde et stort utslag på metall som lå nede i blåleira i område 1, men det bestemte vi oss for å ikke grave opp. Utslaget er innmålt, så vi kan grave det opp om det blir aktuelt. Vi leide feltstasjon på låven på Linnestad nordre gbnr 223/1 i 14 dager av Olav Linnestad. Dette var vellykket og vil bli gjort til neste år også. De som hver dag skulle delta i felt, møttes til morgenmøte på feltstasjonen. Der ble status gjennomgått og planer lagt for dagen. Prosjektleder var feltleder og funnansvarlig. Prioriteringer underveis ble imidlertid gjort gjennom faglige diskusjoner mellom deltakerne. Vibeke Lia var ansvarlig for all innmåling. Innmålingen foregikk med Altus APS 3, CPOS GPS, MobileDemand xtablet T7000 og ArcPad 7.01 programvare. Undersøkelsesområdene ble kalt funninnsamlingsområder og målt inn som flater. Alle gjenstander ble målt inn som punkter bortsett fra de som var helt åpenbart moderne (bruskorker, ståltråd og lignende). Dette betød at spiker, nagler og lignende ble målt inn. Alle innmålinger ble overført til Intrasis som er vårt dokumentasjonsverktøy. Prosjektet tok en del røntgenbilder av gjenstandene, i løpet av feltarbeidet og etterarbeidet. Disse bildene ble dekket av Unilabs Røntgen og Laboratoriemedisin i Tønsberg (se vedlagte røntgenfotografier). Tidsrom bemanning - arbeidsform Feltarbeidet fant sted i perioden okt Følgende personer deltok: Navn Arbeidsplass Antall dager Kjersti Jacobsen Re kommune 10 Vibeke Lia Vestfold fylkeskommune, Kulturarv 10 Arne Schau Metallsøkereksperten 10 Hans-Johnny Hansen Vestfoldmuseene/Midgard historisk senter 8 Maria Lingström Riksantikvarieämbetet 5 Lars Winroth?? Riksantikvarieämbetet 5 Håkan Svensson Riksantikvarieämbetet 5 Kenneth Stärk Riksantikvarieämbetet 5 Ida Johre Re kommune, Kultur 2 Olianne Lauritsen Re kommune, Kultur 3 Siv Kristiansen Re kommune, Kultur 4 Susanne Kihle Re kommune, Kultur 1 Silje Eggum Re kommune, Kultur 2 Anne Gro Dahl Re kommune, Kultur 1 Cecilia Gustavsson Vestfoldmuseene/Midgard historisk senter 2 Anna Arnestad Vestfoldmuseene/Midgard historisk senter 2 Anne Doksrød Vestfoldmuseene/Midgard historisk senter 2 Jan Lindh Vestfold fylkeskommune, Kulturarv 2 Ann Kathrin Jantsch Vestfold fylkeskommune, Kulturarv 1 Ragnar Orten Lie Vestfold fylkeskommune, Kulturarv 4 Ole Hafell Re kommune 1 Anita Røren Vestfoldmuseene, Slottsfjellsmuseet 3 9

10 Eva-Anett Halvorsen Re kommune, Kultur 1 Hans Røed Re kommune, Kultur 1 Torstein Ringdal Re kommune, Kultur 1 Andre Moss Pedersen Re kommune, Kultur 1 Trond Wifstad Re kommune 1 Per Kristian Bjor Norges metallsøkerforening 1 Morten Kristensen Norges metallsøkerforening 3 Christian Størmer Norges metallsøkerforening 4 Asgeir Stein Pettersen Norges metallsøkerforening 4 Arne Opstad Norges metallsøkerforening 4 Martin Andersen Norges metallsøkerforening 3-4 Kjell Klausen Norges metallsøkerforening 4 ca dagsverk Disse nedla til sammen ca. 120 dagsverk i felt, som er rundt 10 personer i gjennomsnitt pr. dag. I tillegg deltok følgende personer fra styringsgruppa i forbindelse med intervjuer i div. media: Erik Opsahl, Per-Eivind Johansen, Terje Gansum, Torill Lønningdal, Lena Fahre og Thorvald Hillestad. Samarbeidspartnere under feltarbeidet Vestfold fylkeskommune, Kulturarv bidro med 4 av sine arkeologer under feltarbeidet. Vibeke Lia som har ansvar for Slagene på Re prosjektet på Kulturarv var innmålingsansvarlig alle dagene i felt. I tillegg var Ragnar Orten Lie, som er fylkesarkeolog med ansvar for bla. Re kommune med enkelte dager. Prosjektet knyttet tidlig til seg Riksantikvarieämbetets slagfeltsteam for både å dra nytte av metodikken de har utviklet for søk etter slagsteder, og å sikre kompetanseoverføring til prosjektdeltakernes egne fagmiljø. 4 av deres arkeologer deltok under årets feltarbeid. Vestfoldmuseene/Midgard historisk senter bidro med 4 personer i felt (bla. 2 arkeologer og en tradisjonssmed). Vi hadde dessuten et godt samarbeid med 7 stykker fra NMF- Norges metallsøkerforening, samt med Arne Schau fra Metallsøkereksperten. Alt feltpersonell, bortsett fra svenskene fra RAÄ og de fra NMF ble lært opp av Arne Schau fra Metallsøkereksperten. Ansvarlig for undersøkelsen var Vestfold fylkeskommune som er rette myndighet til å gjennomføre registreringer etter kulturminneloven 11 a, jf forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven 1, pkt. 2. Samarbeidsplikten etter ansvarsforskriften 3 er ivaretatt i og med Kulturhistorisk museums representasjon i styringsgruppen. Riksantikvaren ble orientert om undersøkelsen og kom på befaring i løpet av den siste feltuken, sammen med en ansatt på KHM. Etterarbeidet Under etterarbeidet deltok tradisjonssmed Endre Wingereid som konsulent i 6 dager, Vibeke Lia fra Kulturarv i jobbet i 5 dager. 10

11 Følgende personer ble oppsøkt/kontaktet til å være konsulenter omkring funnene: -Jan Berge, Østfold fylkeskommune -Per Erik Gjesvold, Østfold fylkeskommune -Trygve Måleng, Norsk metallsøkerforening (så kun på beltespenner, mynter og beslag). -Bo Knarrström, Riksantikvarieæmbetet. -Ivar Malde, arkeolog og pil og buemaaker (har kun sett foto og røntgen av funnene). -Peter Lindbom ble anbefalt av Maria Lingström, fordi han hadde stor kunnskap om pilspisser. Han har kun sett fotografier og røntgenbilder av funnene. -Endre Wingereid, Tradisjonssmed (vikingtid/middelalder), snekker og gårdbruker. Områdebeskrivelse Re kommune består av gamle Ramnes og Våle kommuner og ligger innenfor Vestfoldraet, men har også grense mot Oslofjorden rett sør for Holmestrand. Kommunesenteret Revetal ligger mellom de to gamle kommunene. Avstanden mellom Revetal og Tønsberg sentrum er ca. 15 km. Fra Tønsberg til Linnestad er det 11 km. Landskapet i Re preges av bølgende sletteland med dyrket mark oppbrutt av nordsørgående lave, skogkledde åser. Vårt undersøkelsesområde ligger i gamle Ramnes kommune, vest i det som kalles Ramneskalderaen eller Ramnessletta. På Ramnessletta finner vi i all hovedsak dyrket mark og gårdstun. I midten ligger Ramnes kirke fra 1100-tallet. Det er kjent en del automatisk fredete kulturminner i overgangen mellom sletta og skogen rundt. Dette er i all hovedsak gravminner og hulveier. Linnestad og Klop gårdene, der vi har søkt etter 1163 slaget ligger helt øst i Ramnessletta, der hvor den er på sitt smaleste. Her er det en naturlig korridor, der hovedveifaret sannsynligvis har gått langs østsiden av Storelva. Deler av følgende matrikkelgårder ligger innenfor området som var vårt utgangspunkt (ref rød linje på kartet under): 223/1,2 Linnestad nordre, 222/1,2 Linnestad søndre, 258/1,5 Klop mellem, og 259/1,6,7,8,20 Klop øvre. Kart 1. Området rundt Linnestad og Klop som danner utgangspunkt for feltundersøkelsen. Askeladdenlokaliteter er merket med grønt. 11

12 Kart 2. Utsnitt av kartet over som viser funndistribusjonskartet med 84 funninnsamlingsområder. Kart 3. Kartet viser alle de jordene som var klarert på forhånd med de aktuelle eierne. I inneværende feltsesong har vi planer om å søke vest for Storelva på Klopsiden. 12

13 Tolkninger av materialet ut fra funn og funnfordeling Kart 4. Funndistribusjonskartet viser de 3 områdene med til sammen 84 funninnsamlingsområder, med alle funn på Linnestad nordre og søndre, gbnr 223/1,2 og 222/2 13

14 Kart 5. Våpenfunn på Linnestad nordre, gbnr 223/2 14

15 Kart 6. Våpenfunn på Linnestad søndre, gbnr 222/2 15

16 Kart 7. Hesteutstyr på Linnestad nordre, gbnr 223/2 og delvis søndre 222/2 16

17 Kart 8. Hesteutstyr på Linnestad søndre 222/2 Kart 5 viser fordelingen av våpen i område 2. Her ser man at 24 % av de mulige pilspissene er funnet i dette området. Alle de mulige armbrøstdelene, 2 av knivene og tverrøksa. Kart 6 viser fordelingen av våpen i område 1. Her ser man at 76 % av de sikre samt mulige pilspissene er funnet i dette området. Både sverdhjaltet samt alle de mulige sverdknoppene er funnet her samt 2 av knivene. Kart 7 viser fordelingen av hesteutstyr i område 2 og deler av område 1. Her ser man at 25 % av dette materialet stammer fra område 2. Kart 8 viser fordelingen av hesteutstyr i område 1. Her ser man at 75 % av dette materialet stammer fra område 1 (se de 6 funnene i kart 7 som tilhører område 1). Foreløpig konklusjon basert på funn og funndistribusjonskartene Ut fra funnfordelingen av både våpen og hesteutstyr er det mye som tyder på at både den første artilleritrefningen med pilskyts samt nærkampen med bla. sverd har stått i område 1. Vi har ikke gått så grundig i den smale korridoren mellom område 1 og 2, men det vil prioriteres i feltarbeidet for Det er mulig at vi får se et helt annet bilde av slagstedet etter at dette blir analysert. Vi skal selvsagt søke i den delen av område 2, rett nord for Storelva der vi ikke rakk å søke i år. Her har vi store forhåpninger om å finne mer nærkamprelatert materiale. Det står at Erlings hær gikk over elva der det var flatt og fint på andre siden. Det er meget flatt akkurat i dette området. Når det gjelder tolkning av materialet på Linnestad nordre (område 3) er det ingen ting som tyder på at slaget stod her. Det er ingen våpenrelaterte gjenstander fra 17

18 dette området. Vi har en blanding av eldre- og yngre jernaldermateriale med 3 fibulaspenner, 1 boltelåsnøkkel, samt en klassisk beltespenne fra 1200-tallet. Det andre innsendte materiale som for eksempel. spinnehjulet, ringen og randskåret peker også mot disse periodene. Vi har mest sannsynlig funnet det eldste gårdstunet. Vi tror ikke fibulaene stammer fra et overpløyd gravfelt. Både fordi spredningen av de 3 spennene er så stor, samt at de virker ødelagte før de havnet i jorden. Bronsen var i en meget god forfatning, slik at ødeleggelsene sannsynligvis stammer fra bruksfasen. Det som derimot er meget interessant at det var så markant forskjell på materialet på de to jordene som har et markert skille i bekken mellom dem. Det var mye mer spiker og skrot i område 3 enn i område 1 og 2. Vi ser også at det er stor forskjell når det gjelder utbredelse av vinterhesteskosøm. 20 stk. stammer fra område 3 mot 75 i område 1 og 2. Kart 9: Alle funn på i område 3, Linnestad nordre gbnr 223/1 18

19 Liste over funn som er sendt inn til KHM OMR. m 2 FUNN MATRIKKELGÅRD GBNR se Excel-ark fane 1,2 og 3 Linnestad søndre 222/ se Excel-ark fane 1,2 og 3 Linnestad nordre 223/ se Excel-ark fane 4 Linnestad nordre 223/1 Innmålinger av gjenstander tatt i løpet av feltarbeidet er: 2480, hvorav 251 +(div. moderne ting som kan sees på) er videre registrert i funnliste og sendt til KHM (se eget Excel-ark vedlagt rapporten). 222 gjenstander er fra område 1 og 2 og 29 gjenstander fra område 3 er sendt inn gjenstander er dermed skrot som er innmålt i Intrasis. Ikke alle tingene på listen under er fra slaget på Re eller forhistorien. Enkelte av gjenstandene er på lista fordi det er ting som vi har syntes det er verdt å dokumentere. Område 1 og 2: Linnestad nordre gbnr 223/2 og Linnestad søndre gbnr 222/2 Materiale som er innsendt til KHM Gjenstand Antall Sikker pilspiss 7 Mulig pilspiss 26 Mulig pil eller vinterhesteskosøm 8 Kniv 3 Mulig kniv 1 Sverd(-del) 1 Mulig sverdknapp 3 Øks 1 Mulige armbrøstdeler 3 Bissel(-del) 46 Seletøybeslag 3 Stigbøyle del 17 Vinterhesteskosøm 73 Vinterhestesko(-del) 5 Hestesko (-del) 6 Hestebrodd 1 Beltespenne 9 Spenne 5 Beslag/knapp 3 Mynt 1 Område 3: Linnestad nordre gbnr 223/1 Gjenstand Antall Anheng 1 Fibula 3 Boltelåsnøkkel 1 Del av bronsekar/randskår 1 Spinnehjul 1 Tvinnet ring 1 Gjenstand 1 Beltespenne 7 Skje 1 Knapp 3 19

20 Mulig lås 1 Beslag 4 Vektlodd/segl/plombe 2 Bjelle/lås 1 Hornknapp 1 Materiale som ikke er sendt inn til KHM fra alle tre områder Gjenstand Antall Mynt (pga. moderne) 25 Vinterhesteskosøm (kun fra Linnestad nordre gbnr 223/1) 20 Uttalelser om funnene fra årets feltarbeid. Peter Lindbom Peter Lindblom har skrevet avhandling: Vapnen i wreccornas tid, e.kr.: om de romerska auxiliarpilspetsarna och den västliga traditionens framväxt i Han har även mycket stor kännedom om pilspetsar från vikingatid och medeltid i følge Maria Lingström fra slagfeltsteamet. Han skriver angående røntgenbildene jeg sendte av pilspissene: "Materialet är medeltida, påminner mycket om fynd från såväl Birkas Garnison, Helgö och Estuna, där det östliga ryska inslaget är starkt. Det troliga är dock att många av spetsarna är masstillverkade och är köpepilar. Kan identifiera två spetsar som M 46 enligt Medvedev eller Ryghs R 546. De är inte ovanlig och är typiska för sen vikingatid eller tidig medeltid. Att de inte är skandinaviska är tydligt då dessa inhemska typer så gott som aldrig har mothak eller hullingar, utan alltid är strömlinjeformade, så att de kan dras ut ur såret baklänges". Konsulent og smed Endre Wingereid sier følgende om funnene: Pil 2527, 1611, 1728 og mulig 2498: Disse pilene har klare trekk av å ha samme opphavsmann. Tangen har brukket på forskjellige steder. Selve spissen har brukket på samme plassen, bortsett fra pil 1728 som nok har brukket spissen i det den ble gravd opp. Pga. ingen korrosjon. Pil 2527: Sett fra flasken (liggende, flatt). Markert brudd på spissen. Markert overgang fra spiss til tange. Mulig fall som er rusta vekk. Det er nok et brudd bakerst på tangen. Sett fra siden (høykant). Det ser ut som om det sitter fester av en ring av en annen type metall utenpå tangen, bakerst. Under denne blir tangen merkbart smalere. På denne pilen har bruddet vært rett under denne ringen. Pil 1611 og 1728: Disse pilene er like som 2527, bortsett fra at 1728 er brukket foran ringen, mens 1116 er brukket midt på tangen. Pil 2498: Denne kan minne om de tre ovennevnte pilene, men den er noe tyngre og kraftigere og kan være en armbrøstpil. Også denne har knekt tupp og tange. Bolt 1654: Denne har en brukket tange men hel spiss. Det er en massiv klump som kjennetegner at det er armrøstpil. Den har et markert rombisk tverrsnitt med tydelige rygger (etter at den ble vasket). Pil 1947: Denne er også tung og massiv, med mulig brudd i spiss og tange. Sannsynligvis armbrøstpil. Pil 1612: Denne er også tung og massiv, med brudd i tange og stuket i spissen. Sannsynligvis armbrøstpil. 20

21 Kniv 2499: Liten brukskniv med 5 cm egglengde. Vanlig oppbygd blad, mulig tynsla blad. Kort tange som sannsynligvis er brukket. Den har en holkring av annet metall (bronse?) mellom bladet og tangen. Man ser tydelig fasongen på kniven, men metallet er sterkt oksidert. Tydelig markert egg. Det er interessant at tangen sitter høyere en sentret på bladet da dette er med på å gi den et alderdommelig preg. Kniv 3007: brukskniv med 5 cm egglengde. Vanlig oppbygd blad, med tynsla blad. Tangen har sannsynligvis korrekt lengde. Den er sterkt oksidert. Men det er tydelige spor etter en godt brukt egg. Mulig brukket spiss, men kan også være inntakt. Uttalelser fra Jan Berge, arkeolog Østfold fylkeskommune Takk for at eg fekk sjå dei flotte bileta du, særleg kjekt å få sett røntgenbileta. Heilt klart fine piler. Eg er einig med dateringstankane dine, for i all hovudsak er fal eldre jernalder og ut i middelalder att. Vikingtid/tidleg middelalder har i all hovudsak tange ja, litt sånn spikeraktig med avsats. Enklere å lage enn fal, men litt meir brutal med pilskaftene ved anslag. Verkar å vere fleire ulike former for bladforma pilespisser her. Det samsvarer vel noko av det vi trur om middelalderens våpen, dei er gjerne meir "ad hoc" i utforminga i den forstand og ikkje så standariserte som dei faktisk var i store delar av jernalderen. Det verkar å gjelde både pilespisser, spyd, økser og knivar. Sverd har ikkje så store variasjonar i utforming og er enklare å typologisere. Kva veit vi om pansringa til mannskapa i dette slaget? Eg vil anta at den er ganske fråverande, med unntak av skjold. Då er jau bladforma pilespisser hensiktsmessig sånn sett, dei har ikkje same gjennomtrengingsevne mot ringbrynjer etc. som dei piggforma reine stridspilene. Ser du har med ei mogleg armbrøstpil. Er det kun utifrå forma du tenker det? For slike piler finnes jau for langbogar au, liknar jau mykje på desse "bodkin"-spissane som var så vanlege for langbogane i middelalder. Dei er rekna for reine stridsspissar med høg gjennomtrengingsemne. Er litt usikker, men trur armbrøstpiler helst har fal. Men dette tør eg ikkje påstå fullt ut altså. Må innrømme at armbrøsten veit eg for lite om, er helst eldre tider eg kan best. Artig tilbakemelding frå smeden her (Endre Wingereids uttalelser). Jan Berge og Per Erik Gjesvold, Østfold fylkeskommune har sammen sett på alt av materiale som er relatert til våpen. De var med på å velge ut de 32 sannsynlige pilspissene ut fra en boks med ca. 70 mulige. Uttalelser fra arkeolog og pil og buemaker Ivar Malde samt 3 fotografier Har lagt ved to foto av to pilspisser fra Bryggen i Bergen (se under bilde 3 og 10). De er brannlagsdatert. Den lange er datert til mellom 1198 og 1248, mens den korte er plassert mellom 1332 og Det er totalt kjent 6 slike spisser fra Bryggen, med dateringer mellom 1198 og Likheten til din 2527 er slående, dersom det faktisk er tangen man ser til høyre i bildene. Han har også lagt ved en liknende pil fra Sverige (se bilde 4). 21

22 Bilde 3 viser pila fra Bryggen i Bergen. Bilde 4 viser en svensk spiss av samme type: Rekonstruksjoner basert på materialet fra område 1 og 2 Bilde 5. Pil 2527 fra Re. 22

23 Bilde 5 viser pil 2527 som er funnet i område 1 på Linnestad søndre. Her vises hvordan den er rekonstruert ut fra å måle vinklene på jernet som ikke er preget av korrosjon på bladet. Her får man et langt og spisst blad. Tangen er gjort lengre enn den er fordi den nok måtte være så lang for å stå godt i treverket. Bilde 6. Pil 2527 fra Re. Den rekonstruerte pila 2527 som er laget av smed Endre Wingereid. Når Wingereid har satt denne pilla hardt inn i en trevegg, knakk spissen på bladet på første forsøk. Dette er interessant når man tenker på at alle de 4 spissene av samme type var knekt på det samme punktet. Bortsett fra spiss 1728, der spissen knakk i det den ble gravd opp av jorda. Se bildet under. Bilde 7.viser pil 1728 fra Re. Bilde 8 viser 2 rekonstruerte piler fra Internett som ligner pil

24 Bilde 9 Viser 2 rekonstruerte hestebissel basert på funn fra område 1 og 2 på Linnestad. Det er Endre Wingereid som har stått for rekonstruksjonen. Oppsummering Feltarbeidet og etterarbeidet Som både prosjektleder og feltleder vil jeg hevde at den metodikken vi valgte med å ta opp og måle inn alt materialet (bortsett fra det åpenbart moderne) har vist seg å være helt avgjørende for sluttresultatet. Dersom vi kun hadde tatt inn det som så jern-/middelaldersk ut ville vi gått glipp av et kjempeinteressant materiale. Det var jo mange saker man ikke forventet å finne i det hele tatt, og da tenker jeg særlig på hesteutstyret. Når man tenker på at det kanskje var 780 hester på Erling Skakkes side, så blir jo veldig viktig i en slagkontekst. Det har selvsagt ikke deltatt så mange hester i slaget, men en del av disse hestene kan man forvente er såkalte stridshester, uten at antallet kan estimeres. En annen viktig ting å nevne er at vanlige spiker har en tendens til å likne på såkalte brynjebrytere (se bilde 10). Vi hadde ikke mulighet til å gå nærmere inn på alle de hundrevis av spikre og vaske dem, for å se om de tilhørte denne kategorien. Men det viser at etterarbeidet med å gjennomgå alt av funn er nærmest sidestilt med arbeidet i felt. Dette er viktig å ta hensyn til neste års etterarbeid, slik at man setter av nok tid til dette før materialet må sendes inn til KHM. Bilde 10 viser en brynjebryter fra Bryggen i Bergen som er brannlagsdatert til mellom 1198 og

25 Vi har valgt å satse på en blanding av feltarbeidere som både er arkeologer som er vant til å jobbe med metalldetektorer, arkeologer som ikke er vant til metalldetektorer, amatørmetalldetektorfolk som ikke er arkeologer, samt folk som verken er arkeologer eller vant til metalldetektorer. Jeg ser at dette valget kan kritiseres i ettertid. Men som prosjektleder mener jeg at når man jobber med et så spesielt felt som slagsteder er kvantitet vel så viktig som kvalitet. Med det sier jeg ikke at det ikke var god kvalitet på jobben som ble gjort, men at man trenger mange mennesker og mange detektorer for å dekke så store områder som vi gjorde. Det er selvsagt mange funn som ikke ble gravd opp, både fordi detektoren ikke ga utslag, fordi man med vilje har diskriminert utslaget eller av andre grunner. Men dette gjelder for alle de 4 ovennevnte grupper og ikke bare fra de uerfarne. Det er også en del funninnsamlingsområder som ikke er ferdiggått fordi personen som fikk utdelt området kanskje ikke syntes det var noe spennende der og heller ville gå et annet sted. Dette er selvsagt beklagelig og erfaringene fra dette feltarbeidet danner et solid grunnlag for å gjøre en enda bedre jobb i Funnene Selv om det i realiteten er løsfunn som er levert inn fra jordene på Linnestad, så har de meget sterk kontekstuell forankring i landskapet de er funnet i, basert på topografiske trekk og stedsnavn i sagalitteraturen, samt i flere av de andre punktene på side 6 Hvordan slagstedet ble sirklet inn til Linnestad. Dette gjør sitt til at alle løsfunnene utgjør en helhet som viser deler av slaget på Re i Selvsagt stammer ikke alt det innleverte materialet fra område 1 og 2 fra dette slaget, men dette er ikke så enkelt å definere, hva som har vært med i slaget og hva som ikke har vært med. Vi befinner oss i en såkalt funntom periode i forhistorien, der man ikke lengre har sluttete gravfunn å basere en våpentypologi på. Veldig mange av våpenfunnene fra denne perioden stammer fra løsfunn og da særlig fra jaktpiler i høyfjellsområder. Dette gjør Re-materialet spesielt interessant fordi det representerer et sluttet materiale fra tidlig middelalderen. Det er dessuten tre daterende elementer i det innleverte materialet: 1: Alle pilspissene, både de sikre og de usikre har tange. På denne tiden brukes både fal/holkpiler og tangepiler om hverandre, men etter 1250 forsvinner tangepilene i Norge og holkskjeftingen overtar. 2: Vi har funnet 1-3 armbrøstbolter/piler, samt 3 mulige deler av armbrøst(er). Armbrøsten introduseres i Norge fra begynnelsen av 1100-tallet og er helt vanlig mot slutten av århundret. 3: Dersom underhjaltet stammer fra en nyere kategori sverd som er en videreføring av Petersen type X, nemlig type XI, så dateres det typologisk til mellom Konklusjon Slagene på Re er et pionerprosjekt ved å være det første i Norge som forsøker og lokalisere et slag fra middelalderen, på vitenskapelig grunnlag. Prosjektets hensikt er blant annet å bidra til: - ny kunnskap om Slagene på Re og om middelalderen i Vestfold og Norge - å videreutvikle slagstedarkeologi 25

26 Det har kommet mye ny kunnskap gjennom Slagene på Re prosjektets relativt korte feltarbeid i oktober 2010 og i september Dette inkluderer både ny kunnskap om tidlig middelaldersk stridsutrustning for både mennesker og hester. Vi våger også å påstå at det faktum at over 800 år gammel sagalitteratur og ikke minst Snorre kan verifiseres er unikt i seg selv. Den andre typen kunnskap som også er ny i Norge, er hvordan man søker etter slagfelt. Som nevnt over er det åpenbart at den metodikken vi valgte i årets feltarbeid, med å ta opp og måle inn alt materialet har vist seg å være helt avgjørende for sluttresultatet. Videre er det verdt å merke seg at det høye antallet innmålinger av ting som ikke er av arkeologisk interesse utgjør et metodisk referanse- og erfaringsmateriale som gjør oss i stand til å vurdere å belegge verdien og representativiteten på funnene med større sikkerhet enn vi ellers ville hatt. Arbeidet vil vært verdifullt uansett om vi hadde lykkes med å lokalisere slagstedet eller ikke. De arkeologiske resultatene har potensial i seg til vekke interesse i fagmiljø utenfor Norden. Som vist over var det i hvert fall stor interesse i Norsk presse da vi gikk ut med pressemelding 9. oktober 2010 og skrev at Slaget på Re i 1163 er funnet. Kjersti Jacobsen prosjektleder 26