ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbeskrivelse Kvernmoen overgangsbru Meråker kommune

Transkript

1 ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbeskrivelse Kvernmoen overgangsbru Meråker kommune 02A Revidert oversendelse Meråker kommune INTIL JSS LiLun 01A Revidert oversendelse Bane NOR INTIL JSS LiLun 00A Oversendelse Bane NOR INTIL JSS LiLun Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider: 18 Meråkerbanen Reguleringsplan PlanID Planbeskrivelse Kvernmoen overgangsbru Meråker kommune Prosjekt nr.: Parsell: Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen Produsent: Prod.tegn.nr.: Erstatning for: Erstattet av: Dokumentnummer: Rev.: Meråkerbanen, Km 78,67 Kvernmoen ETM-30-A A Driftsnummer: Drift-rev.: N/A N/A

2 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 2 av 18 1 INNLEDNING ELEKTRIFISERING AV BANEN HENSIKT MED REGULERINGSPLANEN PLANPROSESS OG MEDVIRKNING PLANOMRÅDET EKSISTERENDE SITUASJON PLANAVGRENSNING OG BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET PLANSTATUS Oversiktsplan Reguleringsplaner PLANFORSLAG BESKRIVELSE AV TILTAKET Beskrivelse av vegsystem Grunnforhold Vann og avløp Miljøoppfølging REGULERINGSFORMÅL GJENNOMFØRINGEN AV PLANEN RIGG OG ANLEGGSOMRÅDER VIRKNINGER AV PLANEN VEGTRAFIKK NÆRMILJØ, FRILUFTSLIV SAMT BARN OG UNGES INTERESSER LANDSKAPSBILDE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NATURMANGFOLD MILJØTEKNISKE FORHOLD NATURRESSURSER Grus og pukk Energibrønn/ grunnvann Landbruk UNIVERSELL UTFORMING SAMFUNNSIKKERHET (ROS-ANALYSE) SAMMENDRAG OPPSUMMERING AV TILTAK VEDLEGG... 18

3 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 3 av 18 Forord Bane NOR skal elektrifisere jernbanestrekningene Trønder- og Meråkerbanen. Elektrifisering av de eksisterende banestrekningene Trondheim-Steinkjer (125,4 km), Stavne- Leangen (4,8 km) på Trønderbanen og Hell-Storlien (73,7 km) på Meråkerbanen er viktige strategiske tiltak for å videreutvikle infrastrukturen og styrke jernbanens konkurransekraft. Jernbanestrekningen Trondheim Steinkjer har over en million personreiser i året. I årene framover forventes det en betydelig befolkningsøkning i Trøndelag, og dertil trafikkvekst. Dette medfører et behov for å utvikle jernbanetilbudet på strekningen, slik at det tilfredsstiller fremtidige behov og forventninger til frekvens, reisetid, punktlighet og kapasitet. Visjonen om en reisetid Trondheim Steinkjer på en time, samt ideen om etablering av et flytog Trondheim Værnes, er en del av dette. Kortere reisetid mellom byene langs Trønderbanen antas å gi en bedre integrasjon av bo- og arbeidsmarkedet. Meråkerbanen som går mellom Hell og Storlien, har mindre persontrafikk enn Trønderbanen, men er en strategisk viktig bane for godstrafikk. Banen er en sentral lenke mellom det norske og det nordiske jernbanenettet. Prosjektet «Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen» har til hensikt å utvikle banestrekningene slik at de kan tjene samfunnsutviklingen de neste tretti årene på en bedre måte enn i dag. Elektrifisering av strekningene vil gjøre det mulig for trafikkoperatørene å ha en mer effektiv og fleksibel produksjon av transporttjenester. Elektrifisering er et viktig strategisk tiltak for å styrke jernbanens konkurransekraft, slik at både person- og godstrafikk på jernbane til og fra Trøndelag, samt internt i regionen, kan øke. Planene for elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen er en del av et større planarbeid for å bedre kommunikasjonen til og fra, og internt, i Trøndelag. Eksisterende materiell som i dag benyttes til persontransport på strekningene er slitt og nærmer seg tidspunkt for utskifting. Når nytt materiell skal anskaffes innen de nærmeste årene kan NSB investere i materiell som er tilpasset elektrifisert drift for lokaltogene på Trønder- og Meråkerbanen. Arbeidet med Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen vil etter planen starte våren 2017 og prosjektet skal avsluttes innen Banestrekningene skal bygges ut for elektrisk drift i tre etapper. Totalt skal 200 kilometer jernbane elektrifiseres.

4 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 4 av 18 1 INNLEDNING 1.1 Elektrifisering av banen Strømforsyningsanlegget på Trønder- og Meråkerbanen vil bestå av 10 meter høye stålmaster påmontert strømførende ledninger. Mastene monteres på betongfundamenter som skal graves ned langs linja ca. hver 40. meter. På mastene monteres høyspentledninger som forsyner togene med strøm. Dagens overgangsbruer over jernbanen kommer i konflikt med framtidig profil for elektrifisert bane og må heves, enten ved å heve eksisterende bro eller bygge ny. Totalt er det behov tiltak på 30 overgangsbruer på banestrekningene for å etablere strømforsyningsanlegget. Figur 1-1: Kontaktledningsanlegg med elementer ("Slik fungerer jernbanen", 2011) 1.2 Hensikt med reguleringsplanen Planens hovedformål er å sikre tilstrekkelig frihøyde over sporet på Meråkerbanen slik at banen kan elektrifiseres. Dette skal gjøres gjennom å sikre areal til ny bru med tilhørende vegsystem ved Kvernmoen.

5 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 5 av 18 2 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planarbeidet for Kopperå og Kvernmoen i Meråker kommune ble varslet samtidig i Stjørdalens Blad og Stjørdalsnytt uke 5 i Berørte parter, offentlige myndigheter og øvrige interessenter ble varslet direkte med brev eller epost. Frist for merknader var 24.februar Til varsel om planoppstart kom det 5 merknader til planoppstart for Kvernmoen: 4 merknader fra offentlige myndigheter og 1 fra privat grunneier. Essensen i merknadene framgår under: Sametinget Sametinget ser det som lite sannsynlig at det finnes automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet. De har ingen spesielle kulturminnefaglige innvendinger til planforslaget. Minner om den generelle aktsomhetsplikten, og foreslår reguleringsbestemmelse om aktsomhet i henhold til kulturminneloven: Kommentar: Aktsomhetsplikt for kulturminner tas inn i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen påpeker hensyn til dyrka jord, eventuelle miljøkvaliteter og krav etter naturmangfoldloven og forvaltningsloven. Det minnes om at det må gjennomføres en ROSanalyse for planområde. Reindriftsavdelingen har ingen merknader. Kommentar: Tas til orientering, hensyn fremgår av planbeskrivelse.

6 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 6 av 18 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Planfaglig uttalelse: Ingen merknad. Kulturminnefaglig uttalelse: Fylkeskommunen har undersøkt om planforslagene er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3 om automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan vi ikke se at planene vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. også kml 8 fjerde ledd. Fylkeskommunen har ingen merknader til planene og minner om kml 8 annet ledd. Planforslaget synes ikke å komme i konflikt med nyere tids kulturminner (etter år 1537) av nasjonal eller regional verdi. Fylkeskommunen har ingen direkte vegeierinteresser i kryssinga av Meråkerbanen ved Kvernmoen. De påpeker at endringene må skje innenfor vegnormalene og at siktforhold ikke forverres. Kommentar: Tas til etterretning. NVE På grunn av manglende kapasitet kommenterer ikke NVE varsel om planoppstart, og henviser til sjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Kommentar: Tas til etterretning. Geir Åge Størseth, grunneier Det bør tas hensyn til: - Avkjørsel inn til gårdsvei. - Bestående bebyggelse (port med renovasjonsdunker). - Eksisterende vannledning inn til hovedbygning. - Gjerder mot jernbane og utmark. - Beitende dyr på innmark. - Ferist / sperre for beitende dyr på utmark. - Drenering fra jordet. - Steinmur. - Adkomst under anleggsperiode. Kommentar: Innspillet er lagt til grunn for utforming av adkomstveg til Kvernmoen.

7 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 7 av 18 3 PLANOMRÅDET EKSISTERENDE SITUASJON 3.1 Planavgrensning og beskrivelse av planområdet Planavgrensning er som vist på Figur 3-1. Planens avgrensning er basert på teknisk underlag for veg og bru (vedlegg 6,7 og 8) med midlertidig anleggs- og riggområder i direkte tilknytning til tiltaket. Planen berører følgende eiendommer (gnr/bnr) 4120/402, 19/1, 18/3,18/34, 19/14, 19/3, 49/1 og 49/80. Figur 3-1 Planavgrensning for Kvernmoen overgangsbru Tiltaket ligger på Trøbakkvegen, som er en kommunal veg med avkjøring fra E14. Brua ligger rett nord for gården Kvernmoen (gnr/bnr 19/3), som har avkjøring i planområdet. Vegen ligger i et landbruksområde, med jordbruk, skog og med lite bebyggelse. Vegen er adkomstveg til boliger og gårdsbruk. Det er ugunstig vertikal og horisontal geometri på begge sider av brua med krappe kurver og bratt stigning. På sørsiden av brua er stigningen på 12 %, og på nordsiden 14 %. Figur 3-2 Meråkerbanen østover mot Storlien (2016)

8 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 8 av 18 Figur 3-3 Stigning og svinger på oppsiden av brua (2016) Figur 3-4 Sett fra nedsiden av brua, i avkjøring mot gnr/bnr 19/3 Figur 3-5 Avkjøring til Kvernmoen (2016)

9 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 9 av Planstatus Oversiktsplan Gjeldende kommuneplan er vedtatt av Meråker kommunestyre Området er i planen avsatt til samferdselsanlegg bane, Landbruks,- natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR), LNFR med holdning til spredt utbygging (SB1 Gudå) samt område for råstoffutvinning (R9). Figur 3-6 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Meråker, vedtatt 2015 LNFR sone 2 er LNFR-område hvor spredt utbygging kan tillates. Det skal ikke lokaliseres bebyggelse eller adkomstveger på dyrket mark og ny bebyggelse skal ikke medføre driftsmessige ulemper for jordbruksdrift. Kommunen har fem større steintipper etter kraftutbygginga på 1990-tallet. Noen av disse er i gjeldende plan vist som punkter, og videreføres som nummererte punkter (R6-R11) på plankartet. Det er behov for mindre uttak av masser fra disse steintippene. For steintippene kreves detaljreguleringsplan og driftsplan ved uttak av masser over m3 (jfr. nedre grense for konsesjonspliktig uttak etter mineralloven) Reguleringsplaner Området er ikke tidligere regulert.

10 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 10 av 18 4 PLANFORSLAG 4.1 Beskrivelse av tiltaket Beskrivelse av vegsystem Dagens vegsystem opprettholdes i regulert løsning. Trøbakkvegen med ny bru blir liggende ca. 1 meter høyere enn dagens bru for å få frihøyde på 6 meter under brua. Med frihøyde for ny bru på ca. 6,0 meter, må det søkes om dispensasjon fra høydekrav i Bane NOR sitt tekniske regelverk for nye overgangsbruer. Bakgrunn for dispensasjonssøknad er at større frihøyde gjør at en får for stor stigning i krapp kurve opp mot brua. Det vil også resultere i at adkomstvegen til Kvernmoen gård må heves så mye at en ikke får tilfredsstillende adkomst til bygg langs vegen. I tillegg til å heve Trøbakkvegen skyves den samtidig ca. 12 meter mot øst. Eksisterende bru kan dermed brukes i byggeperioden, og en får tilfredsstillende geometri med slakkere kurver og stigning iht. krav. Med heving vil stigningsforhold på nordsiden forbedres, og omlegging på sørsiden vil sørge for en stigning som er omtrent som i dag. Omlegging av vegen gir relativt store fyllinger. På sørsiden av ny bru tilpasses adkomstvegen til Kvernmoen gård til ny geometri på Trøbakkvegen. Adkomstvegen heves for tilpasning til justert hovedveg, men holdes så lavt som mulig og skyves ut ved bestående bebyggelse for å sikre tilfredsstillende tilkomst til port på bygg. Ny bru vil fortsatt ha en utfordrende stoppsikt knyttet til brurekkverk i frisiktsone som i dag. Det er sikret at ny beskyttelsesskjerm på brua ikke kommer i konflikt med frisiktsone. Siktforhold vil totalt sett bli bedre enn i dag. Dimensjoneringsgrunnlag Ut i fra en vurdering av vegens funksjon, trafikkmengde og fartsgrense er dimensjoneringsklasse A3 lagt til grunn for hovedvegen i reguleringsplanen. Dimensjoneringsklasse A3 er «Adkomstveger i spredt bebyggelse med fartsgrense 50 km/t». Normalprofil for A3-veg er hentet fra Statens vegvesens Håndbok N100 og er vist i Figur 4-1.

11 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 11 av 18 Figur 4-1 Normalprofil for A3-veg fra Håndbok N100 (Ekstra bredde for å få inn skuldre er lagt til) Vegskulder er ikke et krav til dimensjoneringsklassen i vegnormalene, men er lagt inn etter en vurdering om at det er behov for ekstra bredde på grunn av trafikkering av store kjøretøy som for eksempel tømmerbiler. I tillegg til bredder vist i figur er det lagt inn nødvendig breddeutvidelse i kurver med radius mindre enn 500 m. Rekkverk er lagt inn der sideterreng utløser krav til dette. I tillegg til krav for tverrprofilutforming av vegen er det i Håndbok N100 satt krav til linjeføringsparametre. For dimensjoneringsklasse A3 er kravene blant annet: Minste horisontalkurveradius = 60 meter Minste høybrekksradius = 1100 meter Minste lavbrekksradius = 400 meter Maksimal stigning = 8 % Krav til minste horisontalradius for A3-veg kan ikke tilfredsstilles på strekningen som reguleres. Dette er kompensert med ekstra bredde på vegen og slakkere stigning i de krappeste kurvene. Vegutformingen tilfredsstiller alle krav til det som i Normaler for landbruksveier er klassifisert som vegklasse 2. Vegklasse 2 er en helårs bilveg med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne vegklassen skal brukes på grendeveger med blandet trafikkgrunnlag og på skogsbilveger, gardsveger og seterveger med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøy. Adkomstveg/avkjørsel til Kvernmoen gård er også i henhold til de krav som stilles til en slik type veg.

12 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 12 av Grunnforhold Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanen. Området består av eroderbar sand og grus. For å hindre utvasking av masser, foreslås det tiltak for overvann Vann og avløp Eksisterende situasjon Det går i dag en bekk langs jernbanen fra øst som passerer under dagens bru og videre under eksisterende veg. Denne blir berørt ved ny utbygging. Det skjer avrenning langs vegen på nordsiden av eksisterende bru. Denne ledes i dag ned mot banen. Det ligger en vannledning langs vegen med brannkum nord for vegen like vest for avkjørsel. Ny situasjon Ny bru blir liggende ca.10 meter øst for eksisterende bru. Eksisterende bekk blir liggende under ny bru. Videre føres den gjennom fylling på ny veg. Kulverten under vegen vil bli ca meter lang. Innløpet av denne bør sikres med rist. På grunn av stort fall på kulverten må utløpet sikres mot erosjon. I utløpet av kulverten anlegges det et steinsatt areal for energidreping. Dette arealet tilpasses vannmengde og fall/hastighet på vannet i kulverten. Avrenning langs veg på nordsiden vil etter utbygginga følge samme trase som tidligere. Det blir dermed ingen endring i avrenningssituasjonen nord for brua. Avrenning fra veg sør for bru går i hovedsak mot bekk. Eksisterende ledning vil bli overfylt på deler av vegen. Det må tas hensyn til denne ved utlegging av masser. Brannkum vil bli liggende utenfor ny fylling for veg, og blir dermed ikke berørt Miljøoppfølging Det skal utarbeides en miljøoppfølgingsplan i tråd med NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan. Planen skal vise hvordan den konkrete miljøoppfølgingen i bygg- og anleggsfasen skal foregå. I planen skal nødvendige avbøtende tiltak beskrives for følgende tema: materialvalg og energibruk, landskap og visuelt miljø, naturmangfold, naturresurser, kulturminner og kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, utslipp til luft vann og grunn, avfallshåndtering og støy og vibrasjoner. Det skal også vises til hvordan de avbøtende tiltakene skal dokumenteres.

13 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 13 av Reguleringsformål Det reguleres i planen følgende arealformål og hensynssoner: AREALFORMÅL (plan- og bygningsloven 12-5) Hovedformål Underformål/ Innhold Forkortelse Sosikode Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Kjøreveg SKV 2011 Annen veggrunn - tekniske anlegg SVT 2018 Annen veggrunn grøntareal SVG 2019 Bane SB 2020 LNFR ( 12-5 nr.5) Landbruks-, natur- og L 5100 friluftsområder samt reindrift LNFR ( 12-5 nr.5) LNFR-areal for spredt boligbebyggelse L 5210 HENSYNSSONE (plan- og bygningsloven 12-6) Sikring Frisikt H BESTEMMELSESOMRÅDE (plan- og bygningsloven 12-7) Midlertidig anlegg- og riggområde #1-2 Områder med offentlig eierform er markert med bokstaven o_. Områder uten markering har privat eierform. 4.3 Gjennomføringen av planen Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen vil etter planen starte våren 2017 og prosjektet skal avsluttes innen Arbeidene på strekningen Hell-Storlien er planlagt i perioden Arbeidene skal utføres som totalentreprise på strekningene Hell Steinkjer og Hell Storlien. 4.4 Rigg og anleggsområder Det er avsatt midlertidige rigg- og anleggsområder i planområdet som er i direkte tilknytning til vegtiltaket. Øvrige behov for rigg- og anleggsområder avklares i totalentreprisen.

14 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 14 av 18 5 VIRKNINGER AV PLANEN 5.1 Vegtrafikk Det forventes ingen endring i trafikkmengde på vegsystemet som følge av tiltaket. Med bedre linjeføring, samt bredere tverrprofil vil ny veg gi en bedring i trafikksikkerheten sammenlignet med dagens situasjon. 5.2 Nærmiljø, friluftsliv samt barn og unges interesser Tiltaket vil ikke gi noen vesentlig endring fra dagens situasjon. 5.3 Landskapsbilde Tiltaket vil medføre fyllinger, og endre noe på dagens situasjon sør for brua ned mot landbruksareal. Det er i dette området også i dag en bratt skråning. Når vegfyllingene er etablerte med vegetasjon, vurderes det at de ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser for landskapsbilde. Resten av vegtiltaket vil heller ikke medføre vesentlige negative konsekvenser for landskapsbilde, da dagens situasjon i hovedsak videreføres. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Tiltaket berører ikke kjente kulturminner eller kulturmiljø. Dersom det under arbeidene oppdages ukjente kulturminner, skal i henhold til kulturminnelovens 8 arbeidet stanses og kulturminnemyndigheten, Nord-Trøndelag fylkeskommune, kontaktes. 5.5 Naturmangfold Vurdering av tiltaket etter naturmangfoldlovens 8 12: 8-9 Kunnskapsgrunnlaget og føre-var prinsippet: Søk i artsdatabase viser at det ikke er registrert truede arter i eller i tilknytning til området. Det er registrert svartelistede arter med svært høy risiko (kanadagås og hagelupin). Søk i Naturbase viser ingen registreringer knyttet til natur- og miljøhensyn. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å vurdere konsekvenser av tiltaket. 10 Samlet belastning vurderes ikke som relevant ettersom dagens bruk videreføres. 11 og 12 Kostnader for miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker vurderes som ivaretatt gjennom bestemmelse av utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan. Ut fra vurderingen vil tiltaket ikke medføre vesentlige naturinngrep. Arealene som omfattes av planforslaget er i dag etablert som samferdselsanlegg (veg og jernbane), landbruksareal og utmark. Det planlagte vegtiltaket vil i liten grad endre arealbruken i området, og vil derfor ikke ha negative konsekvenser for naturmangfoldet sammenlignet med dagens situasjon. 5.6 Miljøtekniske forhold Miljøtekniske grunnundersøkelser er utført. Det ble ikke registrert forurensning i grunnen.

15 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 15 av Naturressurser Grus og pukk Trøbakk (lilla område Figur 5-1) er en steintipp som er bygd opp i forbindelse med utbygging av kraftstasjonen i Funna 1. Dette er tunnelmasser, klassifisert som lite viktig i NGUs 2 steintippdatabase. Fylling for veg vil komme delvis inn på området for steintipp. Figur 5-1 Utsnitt fra NGUs grus og pukkdatabase (april 2017) På Kvernmoen er det en klassifisert forekomst av sand og grus. Dette er en breelvavsetning bygd opp til marin grense som går i dette området. Det er små mektigheter i denne delen av avsetningen Energibrønn/ grunnvann Det er registrert en energibrønn 4 for enkelthusholdning på gårds- og bruksnummer 18/3 ved avkjørsel til Trøbakkvegen 127. Denne må innmåles mer nøyaktig. Figur 5-2 Utsnitt fra grunnvannsdatabasen GRANADA (mai 2017) 1 NGU grus og pukkdatabase, Forekomstområde Norges Geologiske Undersøkelse 3 NGUs grusdatabase, Forekomstområde Kvernmo 4 Granada nasjonal grunnvannsdatabse, fjellbrønn nr

16 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 16 av Landbruk Tiltaket vil medføre fylling på landbruksareal. Dette skal tilbakeføres til landbruksareal i henhold til dagens kommuneplan. Det er foreslått regulert 5 daa midlertidig anleggs- og riggområde på LNFR-området sør for overgangsbrua. 5.8 Universell utforming Det reguleres til kjøreveg, og universell utforming er ikke relevant for reguleringsplanen.

17 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 17 av 18 6 SAMFUNNSIKKERHET (ROS-ANALYSE) Med utgangspunkt i forslag til elektrifisering av Meråkerbanen, og etablering av ny overgang og vegsystem på Kvernmoen i Meråker kommune er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). For fullt dokument, se vedlegg 4 dokumentnummer ETM-30-Q Sammendrag Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare Skog-/lyngbrann Transport farlig gods Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen av transport av farlig gods viste akseptabel risiko, og det er ikke formulert risikoreduserende tiltak ut i fra et kost/nytte perspektiv, annet enn ordinær beredskap fra nødetater. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i gjennomføring av planen. 6.2 Oppsummering av tiltak Fare Ustabil grunn Flom i vassdrag Ekstremnedbør Skog/-lyngbrann Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Det henvises til geoteknisk vurdering og det forutsettes at evt. tiltak identifisert etterfølges. Det forutsettes at kulverten for bekken under veg dimensjoneres mot fremtidens klima med forventet økning i periodevis ekstremnedbør. Det må etableres gode og fremtidsrettet løsninger for håndtering av overvann og drenering i området, også til omkringliggende områder. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Entreprenør må i anleggsfasen ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. VA-anlegg/-ledningsnett Eksisterende VA-anlegg og ledningsnett må kartlegges og hensynstas i den videre planprosessen. Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeider starter. Det er lokalisert et grunnvannsborehull i fjell sørøst for overgangen, denne forutsettes hensyntatt i regulering og under anleggsperioden.

18 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 18 av 18 VEDLEGG Reguleringsplanmateriale Vedlegg 1: Kvernmoen overgangsbru - Plankart i målestokk 1: 500 Dokumentnummer: ETM-30-B Vedlegg 2: Kvernmoen overgangsbru - Planbestemmelser Dokumentnummer: ETM-30-A Vedlegg 3: Kvernmoen overgangsbru - Miljøtekniske grunnundersøkelser. Dokumentnummer: ETM-30-A Vedlegg 4: Kvernmoen overgangsbru ROS-analyse. Dokumentnummer ETM-30-Q Vedlegg 5: Meråkerbanen (Hell) - Storlien Fagrapport Geoteknikk. Dokumentnummer ETM-30-A Tekniske tegninger Vedlegg 6: Tekniske tegninger. D-tegning. Plan- og profiltegninger. Dokumentnummer: ETM-30-D og ETM-30-D Vedlegg 7: Tekniske tegninger. F-tegning. Overbygning og normalprofil. Dokumentnummer: ETM-30-F Vedlegg 8: U-tegninger. Tverrprofiler. Dokumentnummer: ETM-30-U-00002