VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER. Røyken kommune

Transkript

1 VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER Røyken kommune Side 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Formål og virkeområde... 4 Definisjoner... 5 Lover og forskrifter Skisse, lover og forskrifter:... 8 Byggesak herunder forhåndskonferanse Forhåndskonferanse - brannkonsept Godkjenningsområdet omfatter Hva er et særskilt brannobjekt Hva innebærer det å være registrert som et særskilt brannobjekt Kommunens oppgaver og ansvar: Eier, virksomhet og brukers oppgaver og ansvar: Bruksendring Viktige hensyn ved planlegging av bruksendring er: Innsatstid Tilgjengelighet frem til og rundt bygninger Generelt Røyken kommune Brann og rednings generelle behov Utforming av kjørevei og oppstillingsplasser for høyderedskap og brannbiler Behov Atkomstveier Behov utformning av oppstillingsplass Behov - Brannredningsarealer for høyderedskap Rekkevidder for brannvesenets høyderedskaper Tilretteleging i bygninger Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon Innsats via vinduer og skrå takflate Kjeller Parkeringskjellere Automatiske garasjeanlegg Brannmannsheis Vannforsyning utendørs Side 2

3 - Generelt Kommunens ansvar Industri og næringsvirksomheter Veiledende slokkevannsbehov Branntype Vannbehov Plassering av slokkevannsuttak i forhold til byggverk Slokkevannsuttak på private vannledninger Brannhydranter - generelt Brannkummer generelt Vannforsyning innendørs stigeledning/tørropplegg Generelt Kriterier for hydraulisk beregning Koblinger og ventiler på stigeledning/tørropplegg Beskyttelse mot hærverk/sabotasje Merking, veiledning og informasjon for rednings- og slokkemannskap Oppslag med kontaktopplysninger Brannalarmanlegg Brannalarmsentral plassering Plassering av undersentraler/brannmannspaneler Større bygninger med flere sammenkoblede brannalarmanlegg/flere brannalarmsentraler Brannalarmsentral - tekst i display/detektorbeskrivelse Detektornumre Brannalarmsentral betjeningsnøkkel Supplerende anbefalinger og øvrige forhold Brannvesenets radiokommunikasjon Sikring mot nedfall av bygningsdeler Nøkkelsafe - plassering Varsellamper/strobelamper bygninger med flere innganger og stor grunnflate Automatiske slokkeanlegg Side 3

4 Formål og virkeområde Denne veiledning er utarbeidet av Johan Fredriksson, Branninspektør, forebyggende avdeling ved Røyken brann og redning. Veiledningen gjelder for byggesaker i Røyken kommune hvor kravene i plan og bygningsloven TEK skal ivaretas. Veiledningen er utarbeidet for å komplettere kravene om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap jf i forskrift av om tekniske krav i byggverk (TEK10), med tilhørende veiledning (VTEK10). Denne veiledningen gir løsninger som utdyper TEK10 og VTEK10 og som Brann- og redningsetaten vurderer som nødvendige tiltak for at funksjonskravene i TEK skal være ivaretatt. Veiledningen kan også benyttes for eksisterende bygninger i Røyken kommune hvor det er ønske/krav om bedre tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats. Aktører som brannvesen, teknisk rådgiverbransje og kommunen som planmyndighet og eier av vannledningsnett og infrastruktur har stilt spørsmål hvorvidt de eksisterende krav til slokkevannmengder og kravene om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap, som er oppgitt i Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen samt Veiledning til byggteknisk forskrift fortsatt kan anses som riktige. I regelverket er det mange formuleringer som ikke er entydige. Dette gjør at det er rom for tolkning som igjen fører til at de ulike aktørene tolker begrepene ut fra egne interesser. Det er ikke usannsynlig at disse interessene er økonomisk begrunnet. Når dette skjer blir det ulik oppfatning av hvor ansvaret ligger, og partene ender opp med å peke på hverandre. Veiledningen er utarbeidet for å belyse og komplettere kravene om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap jf i forskrift om tekniske krav i byggverk (TEK10), med tilhørende veiledning (VTEK10). Løsningene i veiledningen er tilpasset forhold i Røyken brann og redning sin beredskap mot brann og ulykker. Ved spørsmål om veiledningen oppfordres det til å ta kontakt med Røyken brann og redning på: postmottak@royken.kommune.no Side 4

5 Definisjoner Begrep Brannlift Bærbare skyvestiger Hovedangrepsvei Forklaring Brannbil utstyrt med teleskopisk bom/lift med kurv på toppen som er hydraulisk eller mekanisk drevet og kan rotere 360º. Stige som består av flere deler, og som kan forlenges ved å skyve delene. Hovedangrepsvei vil vanligvis være byggets hovedinngang. Dette fordi rednings- og slokkemannskaper vil forvente å finne informasjon (brannalarmsentral, orienteringsplaner, branntegninger, opplysninger om objektet og kontaktpersoner m.m.) og personer som kan gi informasjon (ansatte, resepsjonister, beboere) ved hovedinngang. Det vil også være forventet at hovedinngang gir tilgang til alle deler/store deler av bygget. Høyderedskap Stigebil Stigeledning Stigemateriell Tørropplegg Brannhydrant Brannkum Stender Brannklasse Fellesbetegnelse for stigebil og lift Brannbil utstyrt med teleskopisk stige med eller uten kurv på toppen som er hydraulisk eller mekanisk drevet og kan rotere 360º. Betegnelse på et røropplegg oppført vertikalt i et bygg for fremføring av slokkevann til bruk av innsatsmannskaper i en brannsituasjon. Samlebegrep som omfatter både bærbare stiger og høyderedskaper (stigebiler og brannlifter). Stigeledning som står uten vann. Innretning der brannslanger kan koples til hovedvannledningen. Støpt eller murt kum, med åpning ned fra gateplan til vannledning, forsynt med ventil for tilkobling av stender. Når stender er tilkoblet, virker den som en brannhydrant og leverer vann til pumpe på brannbil, eventuelt til mindre pumper Rør til forbindelse mellom slange og brannventil i kum. Har ett eller to utløp. Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, skal byggverk, eller ulike deler av et byggverk, plasseres i brannklasser. Brannklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann. Side 5

6 Risikoklasse Tiltaksklasse Forhåndskonferanse Nøkkelsafe Tettsted Tilsyn Nødnett Bruksendring Ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse skal byggverk, eller ulike bruksområder i et byggverk, plasseres i risikoklasser. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre rømning og redning ved brann. Oppgaver knyttet til tiltak skal inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Forhåndskonferanse etter plan- og bygningsloven 21-1 skal avklare tiltakets forutsetninger og rammene for videre saksbehandling. Utforming av helhetlig konsept for brannsikkerheten for nytt eller endring av eksisterende tiltak, ut fra byggverkets brannklasse, risikoklasse, forutsatte bruk, størrelse og planløsning. Nøkkelskap for oppbevaring av nøkler mot innbrudd. FG- Godkjente skap og andre typer kraftige nøkkelskap Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter) skal ikke overstige 20 minutter Tilsyn sørger for at kravene i regelverket følges, og at tilsynsobjektene får tilbakemelding om forbedringsområder. Tilsyn er systematisk kontroll av virksomhetenes styringssystemer. Nødnett er et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner. Nettet skal bygges ut i hele landet og ferdigstilles i løpet av Det er lagt stor vekt på at Nødnett skal være sikkert og robust. Blant annet har alle basestasjonene reservestrøm. Betyr at du ønsker å ta et areal eller bygning på eiendommen i bruk til noe annet enn det den er godkjent til. Lover og forskrifter Det er plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger som er gjeldende når et bygg skal prosjekteres og bygges. Når objektet er bygget ferdig og man går fra en byggefase til en driftsfase, er det brann og eksplosjonsvernloven som trer i kraft. Røyken brann og redning forvalter ikke plan og bygningsloven, men brann og eksplosjonsvernloven. Brannvesenet er med på forhåndskonferanse for å belyse en del viktige ting i et byggeprosjekt, eksempelvis adkomst for brannvesenet biler og utstyr, tilstrekkelig vannmengder for slokking, tilsyn på gassanlegg, tilsyn i 13 bygg. Når objektet er ferdig og bygget er i driftsfasen, kan brannsjefen bestemme ut i fra virksomheten i bygget, om det skal bli registrert som et særskilt brannobjekt, brann- og eksplosjonsvernlovens 13. Side 6

7 Livsløp for et byggverk ser slik ut: Livsløp for byggverk Trinnvis søknad kan slås sammen til ett trinn Søknad Søknad Søknad om ferdigattest Søknad Søknad Idé, behov Rammetillatelse Igangsettingstillatelse Ferdigattest (midl. br.till.) Om-/påbygging bruksendring... Riving Forprosjekt Detaljprosjekt Byggefase Driftsfase Driftsfase En eller flere Forhåndskonferanse Gjennomføringsplan Gjennomføringsplan FDVdokumentasjon PBL PBL PBL BEL PBL = Plan- og bygningsloven BEL = Brann- og eksplosjonsvernloven SAK = Forskrift om byggesak Plan- og bygningsloven med forskrifter og veiledninger Kilde: Norges brannskole, NBSK Side 7

8 Skisse, lover og forskrifter: Direktoratet for byggkvalitet 1) Plan- og bygningsloven 1) Tidl. Statens bygningstekniske etat BE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om tekniske krav til byggverk ( ) Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk Forskrift om byggesak ( ) Veiledning til forskrift om byggesak Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ( ) Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Lovverket gjelder i prinsippet for nye tiltak (byggverk) Plan- og bygningsloven med forskrifter og veiledninger Lovverket gjelder i prinsippet for eksisterende byggverk og brukere Byggefase Driftsfase Kilde: Norges brannskole, NBSK Side 8

9 Byggesak herunder forhåndskonferanse Det vises til forskrift om byggesak 6-1 Forhåndskonferanse, og 6-2 den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt. Forhåndskonferanse etter plan- og bygningsloven 21-1 skal avklare tiltakets forutsetninger og rammene for videre saksbehandling. Frivillig Men skal avholdes dersom en av partene krever det Brannvesenet Kommunen Berørte fagmyndigheter Forhåndskonferanse Tiltakshaver Ansvarlig søker Ansvarlig prosjekterende Andre Et avklaringsmøte Andre Gi nødvendig informasjon om -rammeforutsetninger - krav knyttet til arealplaner - infrastruktur - aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer - dokumentasjonskrav - krav til plassering - behov for koordinering med aktuelle myndigheter - saksbehandling - ansvarsregler - krav til ansvarlige foretak - uavhengig kontroll - tilsyn Redegjøre for -tiltakets innhold - omfang - plassering - forutsetninger for tiltaket - fremdrift - ansvarlige utøvere Det skal føres referat Plan- og bygningsloven med forskrifter og veiledninger Forskrift om byggesak 6-1 Kilde: Norges brannskole Forhåndskonferanse - brannkonsept Forhåndskonferanse er frivillig men skal avholdes dersom en av partene krever det. Utforming av helhetlig konsept for brannsikkerheten for nytt eller endring av eksisterende tiltak, ut fra byggverkets brannklasse, risikoklasse, forutsatte bruk, størrelse og planløsning. Godkjenningsområdet omfatter Tiltak for å ivareta sikkerhet ved rømning Tiltak for å ivareta sikkerhet mot brann- og røykspredning Side 9

10 Tiltak for å sikre materielle verdier Sikkerhet for slukkemannskap Tiltaksklasse 1 Brannklasse 1 risikoklasse 1, 2 og 4 Må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (TEK 2-1, 2a / VTEK) Tiltaksklasse 2 Brannklasse 1 risikoklasse 3, 5 og 6 Brannklasse 2 risikoklasse 1, 2 og 4 Må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (TEK 2-1, 2a / VTEK) Tiltaksklasse 3 Alle brannklasser alle risikoklasser Kan prosjekteres enten i samsvar med preaksepterte ytelser (TEK 2-1, 2a / VTEK), eller i samsvar med ytelser verifisert ved analyse (TEK 2-1, 2b) Brannvesenets rolle i forhold til plan- og bygningsloven og bygningsmyndigheten forhåndskonferanse (i f.m. prosjektering) ferdigstillelse av tiltak - ferdigattest/midlertidig brukstillatelse (brannvesenets overtagelse ) brannvesenets tilsyn (med brannvernet) rapporteringsplikt ( 13)Særskilt brannobjekt Brannsjefen i Røyken kommune kan med delegert myndighet fra kommunestyret, vurdere å registrere et objekt i kommunen som et særskilt brannobjekt, kategori [A,B,C], i medhold av lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann og eksplosjonsvernloven) 13 første ledd. Hva er et særskilt brannobjekt Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 og delt inn i følgende kategorier: A. Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. B. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser C. Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Kategoriseringen av objektene i ulike grupper innebærer at det gjøres prioriteringer med hensyn til hvilke objekter det skal føres tilsyn med og hvor ofte de skal følges opp. Hva innebærer det å være registrert som et særskilt brannobjekt Å være registrert som et særskilt brannobjekt medfører oppgaver og ansvar både for kommunen og eier av virksomhet/objekt. Side 10

11 Kommunens oppgaver og ansvar: Kommunen gjennom brannvesenet skal identifisere og føre en fortegnelse over alle særskilte brannobjekter. Kommunen gjennom brannvesenet skal sørge for at det føres regelmessig tilsyn for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske forhold. Omfanget av tilsynet vil kunne variere fra ordinær tilsyn til tematilsyn, tilsyn innenfor et satsingsområde, tilsyn utført med egenmelding, eller samordne tilsyn med andre tilsynsmyndigheter. Eier, virksomhet og brukers oppgaver og ansvar: Eier og virksomhet plikter å gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) med basis i virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse for å sikre at fastsatt regelverk følges. Eier og bruker skal utpeke en brannvernleder for objektet. Bruksendring Bruksendring betyr at du ønsker å ta et areal eller bygning på eiendommen i bruk til noe annet enn det den er godkjent til. Bruksendring krever innsending av søknad og godkjenning av kommunen. Bruksendring kan skje ved at du skal bruke arealet til noe annet enn det arealet er godkjent brukt til, eksempelvis bruksendring fra boligformål til næring, at du ønsker å starte familiebarnehage o.l. Bruksendring kan være at man ønsker å innrede loftsetasjen som en del av boligen. Bruksendring kan også være at man ønsker å ta i bruk deler av underetasje til rom for varig opphold, etablere en bileilighet eller lignende. Den arealbruken som er godkjent for din eiendom/bygning bestemmes av tidligere vedtak i kommunen, reguleringsplanen for din eiendom og/eller kommuneplanens arealdel. Viktige hensyn ved planlegging av bruksendring er: Oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til blant annet forsvarlig planløsning, innemiljø, herunder utsyn og lysforhold, og brannsikring blir i varetatt. Jf. plan- og bygningsloven 29-5 og TEK Kommuneplanens arealdel eller reguleringsplanen må vise at det ikke er planmessige hinder for å utvide til flere boenheter. Ved bruksendring som medfører økt antall bruksenheter/boenheter må også den nye bruksenheten/boenheten sikres areal for tilfredsstillende oppholdssted i det fri for beboerne. Kommunen stiller krav om antall parkeringsplasser pr. bruksenhet/boenhet. Etablering av ny bruksenhet/boenhet utløser derfor ofte krav om ekstra parkeringsplass på egen grunn. Bruksenheten/boenheten må tilfredsstille de krav gitt i TEK10, kap. 12, som er relevant for tiltaket. Sjekk reguleringsplanen for hva som gjelder for din eiendom før du setter i gang med planlegging av tiltaket ditt. Reguleringsplan kan du finne på våre kartsider Behandling, hva kan du søke om selv? Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor én bruksenhet kan du som tiltakshaver søke om selv, jf byggesaksforskriften 3-1 c. Dette gjelder eksempelvis bruksendring fra bodareal eller innredning av loft til rom for varig opphold. Rom for varig opphold forstås i denne sammenheng som soverom, stue, kjøkken og arbeidsrom/oppholdsrom til hørende eksisterende bruksenhet. Slik bruksendringen omsøkes etter plan- og bygningslovens Side 11

12 For andre typer bruksendringer må du ta kontakt med et profesjonelt foretak som kan stå ansvarlig for søknad til kommunen, prosjektering og utførelse. Dette gjelder eksempelvis etablering av flere bruksenheter eller leiligheter. Bruksendringen omsøkes etter plan- og bygningslovens Innsatstid Det vises til veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Innsatstid defineres i 1-4 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på brann/skadestedet. Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunens krav til utbygger er å fremlegge dokumentasjon på hvordan dette er gjennomført. Brannstasjon Tettbebyggelse med særlig fare for brannspredning, sykehus/sykehjem, etc. 10 min innsatstid ("skal") Kommunen skal sørge for vannforsyning til slokkeinnsats Tettsted, Mindre spredningsfare. Min 200 bosatte, maks avstand mellom hus 50 meter. 20 min innsatstid ("skal") Tilstrekkelig med tankbil Utenfor tettsted 30 min innsatstid ("bør") Tilstrekkelig med tankbil Illustrasjon viser prinsippet og er ikke nøyaktig! Side 12

13 Innsatstid i tettsteder (tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter) skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. I de fleste områder i Røyken vil innsatstiden ikke overstige 20 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko, jf. forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 4-8. Kommunens krav til utbygger er å fremlegge dokumentasjon på hvordan dette er gjennomført. For nye bygninger/områder hvor dimensjoneringsforskriften 4-8 stiller krav til maksimalt 10 minutters innsatstid må dette avklares med leder forebyggende avdeling, Røyken brann og redning, på et tidlig tidspunkt i planprosessen. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Tilgjengelighet frem til og rundt bygninger Generelt Det vises til VTEK første ledd, byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for redningsog slokkeinnsats. Røyken kommune Brann og rednings generelle behov Brannvesenet skal på best mulig måte kunne legge til rette for en så rask og effektiv rednings- og slokkeinnsats som mulig. For å oppnå dette må både atkomstveier og brannredningsarealer være tilrettelagt og dimensjonert for våre behov. Retningslinjene er utarbeidet i overensstemmelse med tekniske forskrifter til plan-og bygningsloven (TEK) 11-17, veiledning til TEK, samt Brann-og eksplosjonsvernloven med forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) 5-5, med veiledning. Det skal være kjørbar atkomst frem til alle angrepsveier. For større bygninger bør det være kjørbar atkomst rundt hele bygningen. Hvor det ikke tilrettelegges for kjørbar atkomst rundt hele bygningen må kjørevei etableres slik at slangeutlegg fra brannbil ikke er mer enn 50 meter til noen del av bygningens fasader. Avstand fra brannbil til vannuttak for slokkevann skal ikke overstige 50 meter. Det opplyses om at muligheten for rømningsvei via brannvesenets stigemateriell (jf. tidligere Vindu som rømningsvei i VTEK ), er fjernet fra VTEK10. Røyken brann og redning vil derfor ikke gi aksept for rømningsvei via høyderedskaper for tiltak som er underlagt TEK10. Dersom det er forhold som ikke dekkes av retningslinjene, eller det ønskes å fravike enkelte av løsningsforslagene, må dette avklares på forhånd. Byggverk inntil 8 etasjer forutsetter å ha god tilgjenglighet for brannvesenets høyderedskap (brannbil utstyrt med maskinstige eller lift) slik at alle etasjer og brannseksjoner kan nås, og helst slik at alle brannceller beregnet for personopphold kan nås. For å oppnå tilgjenglighet må øverste gulv ikke være høyere enn 23 meter over laveste punkt på oppstillingsplasser for brannvesenets høyderedskap. (TEK , VTEK 10). Røyken brann og redning har per i dag ikke Side 13

14 høydeberedskap. Vi har samarbeidsavtale med Drammen interkommunale brannvesen og Asker og Bærum brannvesen. For mindre byggverk i risikoklasse 4 og brannklasse 1, kan det aksepteres avstand på inntil 50 meter fra bygning til oppstillingsplass. Terreng rundt bygningen må være planert og opparbeidet slik at det er mulig å utføre slokkeinnsats mot alle fasader og stille opp bærbare skyvestiger slik at alle etasjer og brannseksjoner/brannceller er tilgjengelige. Det bør tilrettelegges for oppstilling av høyderedskaper i tilfeller hvor bygningen har loft, oppforet takkonstruksjon eller brennbar isolasjon i takkonstruksjonen. For boligblokker hvor øverste gulv er inntil 23 meter over oppstillingsplass, og hvor hver leilighet kun har tilgang til ett trapperom, må minst ett vindu/balkong i hver leilighet være tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell. (Tillates ikke som rømningsvei i nybygg) Det skal være tilgjengelighet til leiligheter med høyderedskaper. Unntaksvis kan det aksepteres bruk av bærbare stiger til vinduer/balkong inntil 10 m over planert terreng for eksisterende bygninger. Dette må avklares med Røyken brann og redning. For nye bygninger skal høyderedskaper legges til grunn, jf. veiledning til byggeteknisk forskrift andre ledd. Rømningsvei, 2 trappeløp. Utforming av kjørevei og oppstillingsplasser for høyderedskap og brannbiler. Retningslinjene tar hensyn til brannbilenes akseltrykk, akselavstand, svingradius samt redningsmateriellets operasjonsbehov og gjelder atkomstvei og brannredningsarealer. Med brannredningsarealer mener vi oppstillingsplasser for brannvesenets materiell i brann- og redningsinnsats. Retningslinjene er utarbeidet i overensstemmelse med tekniske forskrifter til plan-og bygningsloven (TEK) 11-17, veiledning til TEK, samt Brann-og ekslosjonsvernloven med forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) 5-5, med veiledning. I Røyken kommune må følgende legges til grunn ved utforming av kjørevei for Røyken brann og rednings kjøretøy. Behov Atkomstveier Kjørebredde, minst 3,5 m Stigningsforhold, maksimalt 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde, minst 4,5 meter Svingradius, Ytterkant vei, minst 14 meter Akseltrykk, minst 12 tonn Boggitrykk, minst 16 tonn Figur 1 Utforming av kjørevei Side 14

15 Prinsippskisse for etablering av brannredningsareal med tilførselsvei. KILDE: DRBV Behov utformning av oppstillingsplass Bredde på oppstillingsplass, minst 6,5 m Lengde på oppstillingsplass, minst 14 meter Stigningsforhold på oppstillingsplass, maksimalt 1:20 Svingradius, Ytterkant vei, minst 14 meter Akseltrykk, minst 10 tonn Boggitrykk, minst 16 tonn Figur 2 Utforming av oppstillingsplasser Behov - Brannredningsarealer for høyderedskap Oppstillingsplasser må være på fast dekke, for eksempel asfalt eller betong. Brannredningsareal for nevnte brannbiler må ha en minste lengde på 14m. Avstanden fra fasade på bygning til brannredningsarealets nærmeste kant skal være minst 3 m. Brannredningsarealet skal ha en bredde på minst 6,5 m (totalt 9,5 m). Brannredningsarealer anlegges slik at slangeutlegg fra brannbil ikke overstiger 50 m. til noen del av bygningens fasader. Ved store bygninger bør det være atkomstvei rundt hele bygningen. Brannredningsarealer må ha maks stigning 1:20 (betjeningsområde). Parkering på brannredningsarealer er ikke tillatt og skal opplyses ved tydelig skilting og avmerking. Oppstillingsplass skal merkes. Merkes best ved å sette opp skilt i hver ende av plassen. Nødvendig bredde på oppstillingsplass bør også angis på skiltet. Oppstillingsplasser må markeres/skiltes for å sikre snørydding og at det ikke henstilles andre biler eller gjenstander på plassen. Side 15

16 Brannredningsarealer skal kunne belastes med et akseltrykk på kg, og være beregnet til en totalvekt på kg. Støpte dekker over hulrom (eks. p-hus kulverter) må tåle punktvis trykk min kg. pga. høydemateriellets støttebein. Der det er oppstillingsplass over dekke (for eksempel dekke over parkeringskjeller) som er spesielt dimensjonert for brannvesenets kjøretøyer må det anvises hvilke laster som dekket er beregnet for, og hvor det kan kjøres og stilles opp høyderedskap. Prinsippskisse for brannredningsareal i gateløp. KILDE: DRBV Rekkevidder for brannvesenets høyderedskaper Maksimal vertikal rekkevidde som kan forutsettes for høyderedskaper er 23 meter (målt fra laveste punkt på oppstillingsplass til gulv i øverste etasje). Maksimal horisontal rekkevidde som kan forutsettes for høyderedskaper er i Røyken 14,5 m. Røyken brann og redning tar utgangspunkt i en oppstillingsplass med lengde på 14 meter (4+6+4) og bredde på 6,5 meter (3,25+3,25). Avstand fra senter på oppstillingsplass inn til byggets fasade bør ikke være mindre enn 6 meter. Side 16

17 Tilretteleging i bygninger Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon Inspeksjonsluker skal ha åpningsareal på minst 30 cm x 30 cm. Inspeksjonsluker skal kunne åpnes med konisk firkantnøkkel, se figur 3 konisk firkantnøkkel. Figur 3 Konisk firkantnøkkel Det vises for øvrig til VTEK andre ledd Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Innsats via vinduer og skrå takflate For nye tiltak/byggesaker vurderes vindu i skrå takflate ikke å gi tilfredsstillende tilgjengelighet for rednings- og slokkeinnsats. For å sikre brukbar tilgjengelighet for rednings- og slokkeinnsats jf. TEK , må innsats og redning skje via vertikalstående vinduer hvor det er kort avstand til takfoten, eller takterrasse/balkong. Kjeller Kjeller skal ha åpninger/sjakter som muliggjør utlufting av brannrøyk. Sammenlagt åpningsareal bør i usprinklede brannceller være minst 0,5 % av golvarealet og 0,1 % i sprinklede brannceller. Dører til rømningsveier i bygget skal i utgangspunktet ikke regnes som en del av slikt åpningsareal. Det vises til Byggdetaljblad avsnitt 62 Kjeller og loft. Det vises for øvrig til VTEK andre ledd. Parkeringskjellere Det vises til VTEK andre ledd Preaksepterte ytelser - parkeringskjellere. Parkeringskjellere uten mekanisk røykventilasjon må ha mulighet for utluftning av røyk/ tilluft via åpning (luke/sjakt/dør) minimum 2 m² hensiktsmessig plassert i forhold til innkjøringsport. Dette for å sikre effektiv gjennomluftning ved bruk av brannvesenets vifter for utluftning av røyk. Side 17

18 Automatiske garasjeanlegg Et automatisk garasjeanlegg er et lukket og kompakt anlegg som ikke er tilgjenglig for publikum. I automatiske garasjeanlegg vil ikke røykdykkere innsats kunne gjennomføres uten vesentlig fare for rednings- og slokkemannskap. Det vises til VTEK andre ledd Preaksepterte ytelser automatiske garasjeanlegg. Brannmannsheis I byggverk som er høyere enn brannvesenets høyderedskap kan nå, vil det ofte være en håpløs oppgave for røykdykkere å kunne gjøre en rask og effektiv innsats i de høyere etasjene, med mindre atkomsten tilrettelegges. Det vises til NS-EN Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser Del 72: Brannheiser Nøkkel for betjening av brannmannsheis skal være trekantnøkkel Dette er en universalnøkkel som har blitt brukt på alt av heiser de siste årene. 3 kantet tapp i låsen. Ca. 6-7 mm lange sider på trekanten. 3-kantet hull i nøkkelen, se figur 4 trekantnøkkel for brannmannsheis. Det vises for øvrig til VTEK andre ledd. Figur 4 Trekantnøkkel for brannmannsheis Side 18

19 Vannforsyning utendørs Generelt Krav til slokkevann for Røyken kommune fremgår av følgende lovverk: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 5-4 Vannforsyning (fastsatt med hjemmel i Brann- og eksplosjonsvernloven) TEK10, VTEK , Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. I henhold til Plan- og bygningsloven 27-1 skal ikke bygning føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr dersom adgang til vannforsyning, herunder slokkevann, ikke er tilstrekkelig. I TEK Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap - stilles det krav til vannforsyning. Det er som oftest det samme vannettet som leverer slokkevann som også leverer drikkevann. Kommunen må derfor også forholde seg til drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften stiller blant annet krav til leveringssikkerhet, vannkvalitet og at transportsystem og fordelingsnett er tilstrekkelig dimensjonert. Dette har betydning for de prioriteringer kommunen vil måtte gjøre, ref. Veiledning til TEK 10, 15-9 første ledd. Kommunens ansvar Kommunen skal, etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-4 første ledd, sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. Ved liten spredningsfare kan det være tilstrekkelig med tankbil. Det totale behovet for slokkevann i boligbranner uten spredningsfare kan dekkes opp av tankbil. For større industribranner er vannbehovet betydelig større. Tankbil skal, etter forskrift om organisering og dimensjonering 5-5, kjøres ut i førsteutrykning der kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannsforsyning. Kommunens plikt til å sørge for vannforsyning til brannvesenet er videreført fra forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 5. juli Tilsvarende krav fremkom også i forskrift om brannvesenets størrelse, organisasjon og utstyr av 15. februar 1974 nr. 2. I etablerte områder må bygningsmassen, mengde og trykk i vannledningsnettet vurderes og settes opp mot brannvesenets antatte slokkevannbehov. Store branner i byområder har vist at slokkevann og fysiske barrierer er helt nødvendig for å begrense brannene. Byggverkenes plassering og utforming, størrelse og seksjonering samt brannbelastning og brannvesenets organisering, utstyr og innsats, er bestemmende for slokkevannsbehovet. Tilgangen på slokkevann vil inngå i rammebetingelsene for byggetillatelse, og disse vil kunne sette begrensninger for hvilke branntekniske løsninger som er aktuelle for et bygg (se under Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-1). Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: 1. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. 2. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. 3. Slokkevannskapasiteten må være: a. Minst 20 l/s i småhusbebyggelse b. Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse 4. Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping. Side 19

20 Virksomheter som over tid har endret byggverk i forhold til forutsetninger gitt i plan- /byggesak, og hvor behovet for slokkevannforsyning har økt, har ansvar for at det branntekniske sikkerhetsnivået blir tilfredsstillende, ref Mangel på slokkevann kan medføre krav om at eier må legge om de branntekniske løsningene. Industri og næringsvirksomheter I henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3, har industri og næringsvirksomheter ansvar for å sørge for fordeling av og tilgjengelighet til slokkevann innenfor eget område. I følge veiledningen til paragrafen må det være tilstrekkelig med slokkevannskapasitet og tilkoblingsmuligheter for brannvesenets slangemateriell, og det anbefales at brannvesenet rådspørres før plassering av koplingspunkter. Vann, elv og svømmebassenger med tilfredsstillende vannmengde kan godtas som slokkevann for campingplasser og liknende Veiledende slokkevannsbehov Branntype Overtent enebolig i område med spredningsfare "Større" brann innenfor forskriftsmessig brannseksjon/bygning De "aller største" brannene: Kjøling av fasader på omkringliggende bygninger Innvendig "avskjæring av brannen Direkte slokkeinnsats Vannbehov 1000 l/min l/min l/min l/min l/min Kilde: SINTEF Plassering av slokkevannsuttak i forhold til byggverk Brannkum/brannhydrant skal plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei, jf. VTEK , andre ledd. Røyken brann og redning foretrekker brannhydranter fremfor brannkummer da disse er enklere å lokalisere og raskere å betjene. For store bygninger med flere angrepsveier i tillegg til hovedangrepsvei, skal det være brannkum/brannhydrant innenfor 50 meter fra inngangen til disse. For slokkevannsuttak som er plassert nærmere bygning enn 25 meter må det vurderes om dette er tilstrekkelig beskyttet mot strålevarme eller fare for nedfall fra fasader eller tak. Det skal ikke være mer enn meter slangeutlegg fra kum/hydrant til alle deler av fasadene. Med dette menes 50 meter fra kum/hydrant til brannbil og videre 50 meter til fasade. Slokkevannsuttak på private vannledninger Slokkevannsuttak tilknyttet private vannledninger må utføres som brannhydranter. Slike uttak er ikke vist på kommunens vannledningskart og er ofte dårlig merket, vedlikeholdt og mangelfullt brøytet om vinteren. Brannhydranter - generelt Brannhydranter må plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen og slik at de er lett tilgjengelige også på vinterstid. Brannhydrant må ha to vannuttak med 65 mm NOR Lås 1, helst av type med separat stengeventil for hvert uttak. Brannhydranter må plasseres eller beskyttes slik at fare for skade på grunn av påkjørsel eller snørydding reduseres. Side 20

21 Brannkummer generelt Brannkummer må plasseres på arealer som ryddes for snø på vinterstid, for eksempel kjøreveier og gangveier. Brannkummer må derimot ikke plasseres på biloppstillingsplasser eller lignende. Brannkum må merkes tydelig med kumskilt på stolpe eller fasade i umiddelbar nærhet til kummen. Alle kummer skal ha stige/stigetrinn der det er behov. For regler om fysiske mål i selve brannkummen og plassering av brannventil vises det til Vann- og avløpsetatens norm for brannventiler. (VAV norm 310-F42). Vannforsyning innendørs stigeledning/tørropplegg Generelt Det vises til VTEK andre ledd. Tilkoblingspunkt til stigeledning/tørropplegg må være på bakkeplan og i umiddelbar nærhet til inngang til brannvesenets angrepsvei. Tilkoblingspunktet må være tydelig merket.tilkoblingspunkt bør plasseres på utsiden av bygningskroppen. Det skal være uttak på stigeledning/tørropplegg i alle etasjer over bakke-/inngangsplanet. Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 meter slangeutlegg. Kriterier for hydraulisk beregning For hydraulisk beregning av stigeledning/tørropplegg i Røyken kommune må det legges til grunn et nødvendig vanntrykk på innvendig uttakt til slokkevann i 1 etasje, på ca. 9 bar ved 500 l/min. Maksimalt utgangstrykk fra pumpe på brannbil ved l/min er 12 bar. Der det er nødvendig med våtopplegg i høye bygninger vil det normalt være nødvendig med et trykk på 8-10 bar (alle etasjer) i uttakene på stigeledningen. Det kan da være nødvendig med trykkreduksjonsventiler (eventuelt andre tekniske løsninger) for å sikre at trykket ikke blir uforholdsmessig høyt i de lavere etasjer. Regler for fastsettelse av vannføring (l/min) i stigeledning/tørropplegg framgår av VTEK andre ledd. Koblinger og ventiler på stigeledning/tørropplegg Det skal være to uttak på stigeledning/tørropplegg i hver enkelt etasje. Uttakene skal ha kobling av type Ø 38 mm TA-klokobling. Det skal være stengeventil/kuleventil for hvert enkelt uttak. Ved lange slangeutlegg (betydelig mer enn 25 m) fra uttakene bør det i stedet benyttes Ø 65 mm uttak type NOR Lås 1, se Figur 5. Dette bør avklares med Røyken brann og redning. Tilkoblingspunkt på bakkeplan skal ha mulighet for tilkobling av to Ø 65 mm fødeslanger. Koblinger skal være av type Ø 65 mm NOR Lås 1. Det skal være stengeventil/kuleventil for hver tilkobling. Det må være god plass rundt koblinger og ventiler. Figur 5 Illustrasjon av Nor Lås 1 koblinger Side 21

22 Beskyttelse mot hærverk/sabotasje Koblinger må være plassert minst 1 meter over gulv/terreng. Koblinger bør være 45 nedadrettet alternativt horisontalt rettet for å unngå knekk på slanger. Det må være egen ventil for drenering av tørropplegg ved tilkoblingspunktet på bakke- /inngangsplanet. Laveste punkt på tørropplegg bør være ved tilkoblingspunkt. Tørropplegg bør kunne dreneres slik at det ikke forårsaker vannsøl i bygning eller isdannelse utenfor inngangsparti på vinterstid. FEIL FEIL Figur 6 Koblinger må være innrettet slik at slanger kan kobles på uten å komme i konflikt med bygningskonstruksjoner eller lignende. Rundt Ø 65 mm NOR Lås 1 koblinger må det være god plass for å kunne bruke koblingsnøkler Stigeledningens/tørroppleggets tilkoblingspunkt og uttak bør plasseres i låsbare skap for beskyttelse mot hærverk og sabotasje. Slike skap må merkes godt med etterlysende skilt. Skapdører ved uttak i hver etasje bør være gjennomsiktige for enkelt å kunne kontrollere at ventiler (kuleventiler) er stengt. Figur 7 Godt eksempel på skap for beskyttelse av stigeledning/tørropplegg mot hærverk. Side 22

23 Merking, veiledning og informasjon for rednings- og slokkemannskap Ved siden av brannalarmsentral og eventuell undersentral/brannmannspanel skal det finnes orienteringsplaner og annen informasjon for brannmannskapene. Det skal være orienteringsplan for hver enkelt etasje og med etiketter som viser etasjetall. Dette gjør det enkelt for rednings- og slokkemannskaper å finne riktig tegning. Det bør være to sett med laminerte orienteringsplaner i A3 format ett sett til vedkommende som betjener brannalarmsentralen og ett sett til vedkommende som undersøker årsak til utløst alarm et annet sted i bygget. Orienteringsplan ved den enkelte brannalarmsentral må ha referansepunkter som viser: - Hvor i bygningen man er. - Byggets plassering i forhold til eksterne referanse punkter (omliggende gater med gatenavn, uteområder og lignende). Orienteringsplan må vise: - Brannkummer/-hydranter. - Angrepsveier for brannvesenet til bygningen. - Trapperom i bygningen. - Fareområder i bygget, f.eks. områder med oppbevaring/bruk av farlige stoffer. - Plassering av sprinklersentral, tavlerom, ventilasjonsrom, fyrrom, stoppekraner. - Viktige branntekniske konstruksjoner og installasjoner/utstyr. Godt eksempel på organisering av orienteringsplaner. Oppslag med kontaktopplysninger Ved brannalarmsentral i hovedangrepsvei bør det være oppslag som gir kontaktopplysninger til personer som har kjennskap til bygningen og som kan være til hjelp ved rednings- og slokkeinnsats (f.eks. byggets eier, vaktmester, brannvernleder, styreleder og styremedlemmer i boligsammenslutninger m.m. ). Side 23

24 Brannalarmanlegg Brannalarmsentral plassering Brannalarmsentral skal plasseres umiddelbart innenfor dør i hovedangrepsvei og helst slik at den er synlig fra utsiden. Brannsentralen må plasseres på samme plan/etasje som inngangen. Plassering av undersentraler/brannmannspaneler I bygninger med flere innganger/trapperom i tillegg til hovedinngang som skal kunne benyttes som innsatsvei bør det umiddelbart innenfor hver enkelt inngang være plassert undersentral/brannmannspanel og tilhørende orienteringsplaner. Større bygninger med flere sammenkoblede brannalarmanlegg/flere brannalarmsentraler I bygninger hvor det finnes flere brannalarmsentraler og hvor kun en av disse ( hovedsentralen ) kan betjenes for å tilbakestille anlegget etter aktivert brannalarm, er det naturlig at denne brannalarmsentralen er plassert i den definerte hovedangrepsveien for bygningsmassen og hvor også evt. nøkkelsafe skal være plassert. Brannalarmsentral - tekst i display/detektorbeskrivelse Det må unngås bruk av forkortelser i tekst som vises i display brannalarmsentral. Tekst i display ved utløst detektor/brannmelder må gi informasjon om følgende (prioritert rekkefølge): - Hvilken bygning (hvis flere bygg - oppgitt med gatenavn og nummer) - Hvilken inngang (hvis flere i samme bygning) - Hvilken etasje - Hvilken sone/hvilket område i etasjen (større bygninger) - Beskrivelse av detektorplassering - Romnummer, kontor, korridor, trapperom, over himling på kontor, teknisk sjakt, teknisk rom, i ventilasjonsinntak o.l. - Detektornummer - Type detektor/brannmelder - Manuell brannmelder - Røykdetektor, varmedetektor eller multikriteriedetektor - Linjedetektor - Aspirasjonsanlegg - Sprinkleralarm Side 24

25 Detektornumre Detektornumre må gjenspeile i hvilken etasje og i hvilken sone/område i etasjen detektoren er plassert. Detektornummer må alltid være 1 nummer høyere/lavere enn nærmeste detektor i samme etasje. I bygninger med romnummer bør detektornumre samsvare med romnummer. Ved flere detektorer i samme rom (for eksempel rom nummer 320) kan detektornummerering være 320-1, 320-2, osv. Brannalarmsentral betjeningsnøkkel Brannalarmsentraler skal alltid kunne åpnes for betjening ved bruk med en standard nøkkel. Eventuell kode for å åpne sentralen for betjening må kun være alternativ i tillegg til standard nøkkel dersom beboere/brukere i bygget ikke har nøkkel tilgjengelig. Supplerende anbefalinger og øvrige forhold Brannvesenets radiokommunikasjon For å sikre brannvesenets radiokommunikasjon må det i byggverk uten innvendig radiodekning, hvor det kan bli behov for røykdykking, tilrettelegges med teknisk installasjon slik at brannvesenet kan benytte eget samband. (kostnad dekkes av eier av bygget) Røyken brann og redning benytter seg av nødnett. Sikring mot nedfall av bygningsdeler Innganger til brannvesenets angrepsveier i byggverk bør ha takoverbygg som beskytter mannskaper og slanger mot nedfall av bygningsdeler ved brann i overliggende etasjer. Nøkkelsafe - plassering Nøkkelsafe må plasseres i umiddelbar nærhet til hovedangrepsvei og slik at den er synlig. Nøkkelsafe bør plasseres i høyde 0,5 2 meter over bakken. Kontakt Røyken brann og redning for hjelp med plassering. Varsellamper/strobelamper bygninger med flere innganger og stor grunnflate I bygninger med flere innganger er det et sterkt ønske at brannalarmanlegg aktiverer varsellampe/strobelampe utenfor den inngangen som er nærmest til utløst detektor/brannmelder. Dette for at brannmannskapene raskere kan lokalisere utløst detektor/brannmelder. Automatiske slokkeanlegg Adkomst til sprinklersentral skal være godt skiltet helt fra hovedangrepsvei eller annen naturlig atkomst/inngang til bygget. Atkomsten til sprinklersentralen bør være kortest og enklest mulig for rask lokalisering og betjening. I henhold til sprinklerregelverket NS-EN skal sprinklerpumpe plasseres i en branncelle med direkte adgang fra utsiden. Ved flere ventiler på sprinklersentralen er det viktig at det er orienteringstegninger som angir hvilke områder som er dekket av hvilke ventiler. De ulike ventilene må også være tydelig merket og samsvare med orienteringstegninger. Dersom det ikke er fulldekkende brannalarmanlegg i bygget, er det en fordel om det er strategisk plasserte strømningsvakter på sprinkleranlegget som kan angi hvor i bygget sprinkleranlegget er utløst. Dette vil gi raskere lokalisering av brannen, eventuelt verifisering av en uønsket lekkasje/utløst sprinklerhode, noe som kan gi betydelig reduserte skader. Side 25