Biskop Erling J. Pettersen Visitasforedrag ved visitas i Kopervik Karmøy prosti september 2015

Transkript

1 Biskop Erling J. Pettersen Visitasforedrag ved visitas i Kopervik Karmøy prosti september 2015 Innledning Det har vært inspirerende og spennende å møte Kopervik menighet disse visitasdagene. Jeg har møtt en menighet som viser at visjonen er mer enn honnørord: Kopervik kirke for alle hele livet. Det var også tema for den store folkefesten på Kopervik videregående skole onsdag kveld. Og møtelederen understreket at festens tema, visjonen som bærer arbeidet, er et ønske om åpenhet, om inkludering og om mangfold. Programmet viste dette fra første innslag med Stokkastrand Leikarring, som smittet alle med sin livsglede og flotte dans. Og i paneldebatten var hovedordene nettopp åpenhet, inkludering og mangfold. Jeg fikk demonstrert både på folkefesten, i møte med stab og menighetsråd, med ordfører og rådmann, og med ungdomslederne at alle har eierskap til visjonen. Her har de 7 folkemøtene hatt sin store betydning. I Karmøynytt 28. mai i år, fem år etter den tragiske brannen, kan vi lese på lederplass: «Det skal nå bygges en menighet samtidig som man bygger en ny kirke. Sett utenfra virker det som om man har grepet denne muligheten og bruker tiden fram til våren 2017 med å stake ut en ny kurs.» Jeg deler redaktørens observasjon, og kan fra et innenfraperspektiv si at Koperviks befolkning disse fem årene har fått være med på en reise fra sorg til forventning. Den sterke dugnadsånden og lokalsamfunnets felles mål om å stå sammen om den nye kirken, kan tjene som modell for menigheter som rammes av kirkebrann andre steder i landet vårt. En varm takk til stab, menighetsråd og frivillige for måten dere har tatt imot oss på, med gjestfrihet og varme, og også invitert til åpen og ærlig samtale om de utfordringene som venter. 1

2 Møte med kommuneledelsen Det har vært en stor glede på flere av mine visitaser i Karmøy å bli tatt imot av ordfører og rådmann til samtale om fellesutfordringer, om samarbeid kommune-kirke og om hvordan Den norske kirke framstår i menighetene i Karmøy prosti. Som biskop opplever jeg en åpen og god kommunikasjon med gjensidig tillit og forståelse som understreker det gode samarbeidet mellom kommunen og den lokale kirke representert med rådmann/ordfører og kirkeverge/prost. I samtalen denne gang utvekslet vi tanker rundt realiseringen av den nye Kopervik kirke som vil konkretiseres ved oppstart i oktober dette året. Vi drøftet også muligheten for å få til et kirke- og pilegrimssenter i barnehagebygget som blir ledig på Avaldsnes i 2017/18. Dette ville bety mye for den lokale kirke, for bispedømmet, for kommunen, for fylket og for kystleden for pilegrimer. Vi utvekslet videre tanker om potensialet som vil kunne være i å få til en diakonstilling for Kopervik og nordover. En slik stilling kan knyttes til å utvikle frivillighet, til å gjøre mer for utsatte grupper i Kopervik by og til å møte pasienter gjennom samhandlingsreformen i hele området. Som biskop vil jeg uttrykke takknemlighet til Karmøy kommune for den støtte kommunen gir til driften av Den norske kirke i Karmøy. Samtidig må ikke kommunen se altfor mye på Kostratall til sammenlignbare kommuner, fordi flere av disse er byer som er mer kompakte og har færre menigheter enn Karmøy. I tillegg til at det er 8 sokn i Karmøy, er det også en deltakelse i og oppslutning om kirken som er større enn i sammenlignbare kommuner. Jeg opplever at det er realistiske forventninger ut fra den stramme økonomiske situasjon som er i kommunen. Ny kirke i Kopervik Det er gått 5 år siden brannen som ødela Kopervik kirke. Reaksjonen lokalt etter kirkebrannen viste et stort engasjement og stor kjærlighet til den nedbrente kirken. Siden da har det vært jobbet godt både med planer, finansiering og involvering av befolkningen. Jeg vil spesielt 2

3 nevne folkemøtene som plan-/byggekomite og menighetsråd har samarbeidet om. Disse folkemøtene har lagt en grunn for at menighet og by står sammen om det kirkebygget som er valgt, og det er imponerende at salg av Kopervik ungdoms- og alderssenter er en del av menighetens finansiering av den nye kirken, en kirke som finansieres gjennom forsikringsutbetaling fra gammel kirke, bevilgning fra kommunen og innsamlede midler og salg av senteret som menighetens bidrag. Det er et forbilledlig samarbeid mellom kommuneadministrasjon og kirkeverge i planlegging av og framdrift i bygging av ny kirke i Kopervik der også den politiske ledelse har gjort de nødvendige tilrettelegginger. Jeg gleder meg over at byggetillatelse ble gitt nå i visitasuken med antatt byggestart i oktober og ferdigstillelse våren Det gleder meg også at det i venteperioden blir arbeidet med å utvikle og tilpasse menigheten til det hamskifte som skjer fra at alt menighetsliv var i den gamle kirken kombinert med senteret, nå i en 7 års periode bare er i senteret og til forventingen om innflytting i ny kirke uten senteret. Diakoni I Plan for diakoni har Den norske kirke identifisert fire handlingsområder for diakoni: omsorg for nesten, fellesskapsbyggende arbeid, kamp for rettferdighet og vern om skaperverket. Det finnes en tydelig sammenheng mellom disse områdene, og jeg har møtt dem alle i Kopervik! Ikke minst har den sterke vekt på den åpne, inkluderende og rause menighet fått frem den diakonale grunnverdi som heter gjestfrihet. Fra første møte med staben til siste post på programmet torsdag kveld, samtalen med en stor flokk ungdomsledere, har nøkkelordet vært fellesskap. Strikkekaféen er blitt et kvinnefellesskap som mange setter pris på. Det er et interkulturelt arbeid som har blitt et viktig diakonalt tiltak siden starten i De fleste er fra Kopervik, men som det står i Årsmelding for strikkekaféen 2014, er det «også kvinner fra Bosnia, Bhutan, Burundi, Eritrea, Bulgaria, Polen, Litauen og Åkra (!)» 3

4 Kopervik menighet har en åpen dør for flyktninger og innvandrere. Menighetsrådet har opprettet et integreringsutvalg med mandat til å lage en strategi for å inkludere flere og til å kartlegge behov ut fra det innvandrere i menigheten savner. Jeg setter stor pris på det bevisste integreringsarbeidet menigheten driver, ogs som også kommer til uttrykk i gudstjenesten. Jeg er stolt over dette arbeidet, og tar gjerne med de positive erfaringene fra markering av Flyktningedagen som en utfordring til menighetene i Stavanger bispedømme. På dette området har også lokalsamfunnet i Kopervik flere gode tiltak. Satsingen på voksenopplæringen går tilbake til 1980-tallet, og av nye tiltak er UNIK-senteret for unge flyktninger, der vi møtte et flott tilbud ledet av en som selv kom til Kopervik som flyktning fra Bosnia i en periode der Norge satset på en åpen og inkluderende flyktningepolitikk. I møtet med UNIK og på en uforglemmelig tur med seilskuten ALMA, sammen med en dedikert lærerstab og fire elever, tenkte jeg på trosopplæringens beskrivelse av diakoni innen området «kristen tro i praksis», der målsettingen lyder slik: «Barn og unge skal delta i kirkens diakonale virksomhet uttrykt gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Barn og unge skal få oppleve omsorg og gjestfrihet.» Den diakoniforståelsen som har vokst frem i Den norske kirke, er gjennomsyret av at barmhjertighet og kamp for rettferdighet er to sider av samme engasjement: Det første lar oss se den nødstedte som medmenneske og beveger oss til omsorg, det andre inkluderer en forståelse av årsakene til nøden og innsats for å fjerne dem. Jeg har ved flere anledninger under visitasen pekt på menighetens arbeid blant barn og unge også som en del av det forebyggende arbeid som er med på å sikre kvaliteten på barns og unges oppvekstmiljø i Kopervik. Etableringen av en diakonal konfirmantgruppe høsten 2015 glir godt inn i dette bildet. Kopervik menighet er en Grønn menighet, og «grønn kafé» i sentrum er et kreativt tiltak som viser at det er mer enn ord. Et felt der kirke og kommune kan utvikle samarbeidet nærmere, er arbeidet blant unge med rus- og atferdsproblemer. Dette utgjør en betydelige utfordring for Kopervik. Her ligger det til rette for ungdomsdiakonale tiltak i samarbeid med de aktørene som allerede er nevnt, og med 4

5 Solstrand, drevet av Kirkens Sosialtjeneste, som har en sterk faglig kompetanse og topp motiverte medarbeidere som både kommune og kirke vil ha stor glede av å bruke. Besøket på Solstrand viste at HÅP er en drivkraft som gir oss mot, styrke, vilje og glede, selv når håpløsheten blir stor. Jeg vil anbefale at kirke og kommune setter samhandlingsreformen på sin felles dagsorden. Reformen gir flere gode muligheter til å bygge ut et allerede godt samarbeid. Kirken har stor kompetanse på å skape frivillighet og er her en helt naturlig og nødvendig medspiller for kommunen i de krevende oppgavene som nå kommunen skal løse uten at nye midler tilføres. Kirken kan bidra på flere områder som blir berørt av samhandlingsreformen: Menneskers rett til et åndelig liv. Vi kan bidra med hjelp i møte med eksistensielle og åndelige behov Omsorg ved livets slutt (palliasjon). Her har menigheten etablert en egen livshjelpsgruppe for alvorlig kreftsyke. Barns og unges oppvekstmiljø, forebyggende arbeid (hver krone investert i forebyggende arbeid er tre kroner tjent!) Sorggrupper Kirkens rolle i kriser og ved ulykker, beredskapsarbeidet i kommunen Skole-kirke En viktig side ved menighetens plass i lokalmiljøet, er samarbeidet med barnehager og skoler. Vi har denne uken hatt møte med skoleledelsen og lærere KRLE-faget og skole-kirkesamarbeidet, og et møte med styreren i menighetsbarnehagen. Jeg har fått bekreftet det gode samarbeidet som finnes lokalt. Jeg møtte en sterk verdimessig bevissthet blant lærere og ledelsen ved skolene og barnehagen og vil gi uttrykk for stor respekt for det viktige arbeidet som blir gjort. Den største forskjellen på samarbeidet mellom kirke og skole før og nå er at samarbeidet nå ikke skal kalles trosopplæring. Tidligere kunne man si at kirken nådde hele bredden av de 5

6 døpte gjennom samarbeidet med skolen, samtidig som skolen ivaretok store deler av dåpsopplæringen gjennom sin kristendomsundervisning. I dag er premissene for dette endret. I skolen skal elevene lære om religion og livssyn, de skal ikke læres opp til tro. Kirkeskolesamarbeidet har i dag nye muligheter for å videreutvikle samarbeidet, og finne nye former og innhold. I min samtale med lærerne var det to hovedord som ble trukket frem: identitet og dialog. Det er to kjernebegreper som handler om vår kristne og humanistiske arv, og om å møte hverandre i dialogens rom. Jeg erfarte i møte med rektorer og lærere at vi står sammen når det gjelder betydningen av at barn og unge får kjennskap til og trygghet i forhold til den kristne kulturarven. Den er en bærebjelke for å kunne navigere i det nye samfunnet, trygg i egen identitet og åpen i den dialog vi trenger for å motvirke rasisme og fremmedfrykt. Dialog er nødvendig for å forstå den andre ut fra dennes tro og overbevisning. Her står kirken sammen med skolen i møte med det økende mangfoldet som preger Kopervik. Det er viktig at alle barn og unge får utvikle en egen trygg identitet. Skolen er den eneste institusjon som kan gi alle kunnskap om religioner og livssyn og derved fremme forståelse, innlevelse og gjensidig respekt. Jeg ønsker på vegne av kirken å støtte skolen i dette viktige arbeidet. Barnehagene og skolene er stedet der alle barn og unge møtes. Det er derfor viktig at den oppvoksende slekt her får hjelp til å bygge den nødvendige indre ballast som skal til for å leve i et samfunn som stadig er i endring. Kopervik har satset sterkt på integreringstiltak. Det var positivt å registrere at det langvarige arbeidet med voksenopplæring bærer frukter. Fra kirkens side vil jeg anbefale Kirkelig Dialogsenter som en god samarbeidspartner når tema som berører vår nye flerkulturelle virkelighet tas opp. Særlig gjelder dette Kirkelig Dialogsenters prosjektarbeid mot ekstremisme og radikalisering, som Kulturdepartementet har stilt seg bak. 6

7 Trosopplæring Kopervik menighet kom inn i Trosopplæringsreformen i 2014, sammen med resten av menighetene i Karmøy prosti. Menigheten har vært igjennom en innføringsfase i reformen, med kurs for ansatte, frivillige, råd og utvalg. Menigheten arbeidet godt med en lokal plan for trosopplæring allerede før menigheten kom inn i reformen, og denne planen har vært et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Trosopplæringsutvalget har sammen med de ansatte i menigheten jobbet godt med den lokale planen. Planen skal leveres inn til godkjenning hos biskopen innen 15.juni I Kopervik menighet finnes det samlet sett et omfattende arbeid for barn og unge gjennom kontinuerlige tiltak, deriblant speiderarbeidet. Organisering og opptrapping av en systematisk trosopplæring for barn og unge mellom 0-18 år vil gå parallelt og i samarbeid med de kontinuerlige tiltakene. Dåpsprosenten i menigheten er høy, men har vist en liten nedgang over tid. En bør derfor følge nøye med på med utviklingen, slik at en kan mobilisere og stanse en utvikling der tallene beveger seg nedover. Menigheten har allerede startet opp flere nye breddetiltak, som Tårnagenter, Lys Våken og Kode B. Det blir viktig å jobbe videre med å øke oppslutningen om disse tiltakene, slik at en bredde av barn og unge kan delta på tiltakene og få opplæring i kristen tro og praksis. Konfirmantarbeidet har en imponerende oppslutning, med mange gode tilbakemeldinger. Videre har menigheten lange tradisjoner med ledertreningskurs som MILK og LIV, og en god breddetenkning med tanke på å få med flere frivillige. Trosopplæring er en måte å skape vekst og utvikling i menigheten. Det blir viktig å skape begeistring for trosopplæringen også i tiden fremover, slik at mange kan ha et eierskap til arbeidet, og være med å utvikle det i en positiv retning. Det er store muligheter for at dette kan lykkes med arbeidet fram mot ny kirke i Da vil trosopplæringen ha bedre rammer og enda bedre forutsetninger for å kunne vokse i omfang og oppslutning. En sentral utfordring for det nye menighetsrådet vil være å prioritere arbeidet med å få frivillige til å gå aktivt inn i trosopplæringen. Ved siden av trosopplæringsarbeidet har menigheten et svært godt samarbeid med skolene og barnehagene i soknet. Allerede på visitasens første dag fikk jeg et svært godt inntrykk av 7

8 Kopervik Menighets Barnehage, men motiverte og samkjørte ansatte og en pedagogisk ledelse og kvalitet som gledet en gammel IKO-styrer! Ungdomsarbeid Kopervik menighet har, som allerede nevnt, et allsidig arbeid for barn og unge. Torsdag kveld hadde jeg gleden av å møte et bredt spekter av menighetens ungdomsledere til en åpen samtale om muligheter og utfordringer i ungdomsarbeidet. Det gjorde inntrykk å høre hvordan ungdommene satte pris på å kunne møtes på senteret her og bare være sammen. Det å ha et sted der man kan hvile og være seg selv, er viktig, ikke minst for ungdom som opplever stort prestasjonspress, både på skolen og i fritiden. Men samtalen stoppet ikke der. Flere av ungdommene var tydelige på hvor viktig det var å inkludere, ikke minst inkludere dem som var yngre og begynte på ungdomsskolen. I samtalen var vi også inne på hvor viktig det er at ungdom får være med prege den nye kirken, både når det gjelder aktiviteter, men også helt konkret når det gjelder hvordan rom i kirken skal utsmykkes og utstyres. Gudstjenesteliv Kopervik menighet har et variert gudstjenesteliv. I tillegg til den ordinære søndagsgudstjenesten, har menigheten gudstjenester med et særlig fokus på trosopplæring og Church Chill, gudstjenester på kveldstid med ungdom som hovedmålgruppe. Gudstjenestelivet i Kopervik er preget av kvalitet. Kopervik menighet var en av de menigheter i vårt bispedømme som ble utfordret til å være prøvemenighet for ny gudstjenesteordning. Menigheten startet derfor tidlig arbeidet med å utarbeide en lokalt tilpasset grunnordning, det vil si en lokalt tilpasset liturgi for menighetens hovedgudstjenester. Her har menigheten gjort et solid arbeid og fått gode tilbakemeldinger. 8

9 I forhåndsmeldingen pekes det på at gudstjenesteframmøtet over tid har vist en nedgang. En forklaring på dette er at 50% av dåpsbarna døpes i nabomenigheter. Likevel er dette en utvikling man må ta på alvor og jobbe kontinuerlig med å snu. Samtidig er jeg overbevist om at et nytt kirkebygg vil gi menigheten et løft også når det gjelder gudstjenestedeltakelse. Min oppfordring til Kopervik er å dra lærdom av erfaringer fra menigheter i tilsvarende situasjon. I de menigheter der man har klart å videreføre det frivillige engasjement som er skapt i byggeprosessen, har man over tid opplevd en markant økt oppslutning om gudstjenesten. Alt ligger til rett for at dette også vil skje i Kopervik. Kultur Jeg har denne uken hatt gleden av å bli kjent med en menighet med et bredt korarbeid. I løpet av uken har jeg både vært på øvelse med tensing-koret Synzygus og fått høre Kopervik barnegospel og Kopervik kirkekor. Det jeg særlig har merket meg, er at korene bidrar aktivt og er med å prege menighetens gudstjenester. Mens Synzygus jevnlig deltar på menighetens kveldsgudstjenester, er kirkekoret med og preger hovedgudstjenesten med et repertoar som spenner fra klassisk kirkesang via viser og jazz til negro spirituals. I tillegg til korarbeidet arrangerer menigheten jevnlig salmekvelder og konserter. Den viktigste er den tradisjonelle julekonserten, hvor krefter fra byens øvrige musikkliv trekkes inn og deltar. Som det pekes på i forhåndsmeldingen, er savnet av kirkehuset særlig sterkt i forhold til konserter og musikkliv. Eksempelvis har kantors regelmessige orgelkonserter og konserter av grupper som regelmessig bruker kirken hatt et opphør etter kirkebrannen. Jeg er imidlertid overbevist om at menigheten og andre kulturaktører har mye godt å se fram til, med nytt kirkebygg og nytt orgel, som allerede er bestilt. 9

10 Misjon Kopervik menighet har en lang og sterk misjonstradisjon. En rekke misjonærer har i årenes løp hatt Kopervik som sendemenighet og fortsatt er det et levende ytremisjonsengasjement i menigheten. Eksempelvis har Det Norske Misjonsselskap en aktiv lokalforening som hvert år arrangerer misjonsmesse som samler folk fra store deler av Karmøy. Engasjementet for ytremisjon kommer også til uttrykk gjennom at menighetens to misjonsprosjekt: SAT-7, som sender kristne satellitt-tv-program til Midt-Østen og Nord-Afrika, og Chrisc, som driver kristent idrettsarbeid blant barn og unge i Afrika. Mens misjonsprosjektene til nå mest har vært integrert i gudstjenestelivet, pekes det i forhåndsmeldingen på at det også skal jobbes målrettet med å inkludere misjon i menighetens lokale trosoppæringsplan. Avslutning I diktet «Brannen», som Bjørg Myksvoll Garvik skrev 28. mai 2010, heter det: Vi stod der- Tagale, sorgtyngde, klemde einannan, gret- Eldtunger, svart røyk over huset der vi hadde vårt djupaste fellesskap. Men: «Guds menighet verdens største under» kan aldri brenne ned; berre tenne vårt engasjement 10

11 for vår neste; for Kristi sak i ei verd der eld øyder. (Fra diktet: Brannen) Dette engasjementet har jeg møtt på hvert eneste treffpunkt disse dagene. Jeg har møtt en menighet som gjennom sin kontaktflate er opptatt av å dele evangeliet både i ord og handling, og ha et troverdig og solidarisk nærvær i lokalsamfunnet. Fra trilletreff torsdag til eldretreff onsdag er det de frivilliges engasjement som har gjort størst inntrykk. Særlig merket jeg meg at de eldre selv tar fullt ansvar for arbeidet og har skapt et bærekraftig fellesskap, samtidig som de gir stor støtte inn i byggeprosessen. Ønsket som uttrykkes på tvers av generasjonene, er å være inkluderende fellesskap med en levende Kristustro. På folkefesten onsdag kveld hentet jeg frem noen ord av forfatteren Edvard Hoem, som jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. Han skriver om kirkene våre, og sier: «Kyrkja som åndeleg faktor kan overleva at tårnene faller, som det heiter i salmen, men vårt felles historiske minne vil lide eit uerstatteleg tap. Mange menneske som ikkje reknar seg som truande, har likevel ei kyrkje på ein særskilt plass i sitt indre landskap. Kyrkjene høyrer ikkje kristenfolket til, men alle som bur i landet.» Kanskje skulle Edvard Hoem utfordres til å skive med sin kloke penn om det jeg har sett og hørt denne uken i Kopervik: om byggingen av en kirke som «høyrer alle til som bur i Kopervik.» Han skrev disse linjene i et hefte om en nybygget kirke i Oslo, Mortensrud kirke, og avslutter med en refleksjon jeg kan gi min fulle tilslutning til ut fra samtalene og møtene med folket i Kopervik: «Kyrkja feirar det som er vår tids livskjensle, formidlar eit menneskesyn, fortel om oss, og om vår djupaste meining i den forteljing som messa eller gudsteneste kan fortelja, nemleg at den fortel om oss, der vi står framfor det heilage.» Må Gud velsigne menigheten hver dag i prosessen mot ny kirke, slik at mennesker på leting etter mening, identitet og sammenheng kan finne svar i det hellige rommet som snart vil bli en kjær del av bybildet i Kopervik. Der kan engasjementet for vår neste og for Kristi sak tennes, slik at Kopervik kirkes visjon vil leve i nye generasjoner: for alle, hele livet. 11

12 Når det gjelder utfordringer, vil jeg trekke fram følgende: Trosopplæring Utarbeide lokal plan for trosopplæring. Arbeide målrettet for at trosopplæringen forankres i menigheten. Det er hele menighetens ansvar at barn og unge får tilbud om opplæring i kristen tro, både gjennom breddetiltak og kontinuerlige tiltak. Det blir særlig viktig for menigheten å jobbe strategisk med frivillig medarbeiderskap i tiden fremover. Dersom trosopplæringsarbeidet skal kunne trappes opp og utvides, trenger en flere medarbeidere som kan være med å hjelpe til med ulike oppgaver. Diakoni Arbeide målrettet for, i samarbeid med kommunen, å få etablert en diakonstilling for Kopervik og nordover. En slik stilling kan knyttes til å utvikle frivillighet, til å gjøre mer for utsatte grupper i Kopervik by og til å møte pasienter gjennom samhandlingsreformen i hele området. Sette samhandlingsreformen på fellesrådets og kommunens dagsorden med sikte på bedre utnyttelse av felles ressurser. Gudstjeneste Arbeide målrettet med gudstjenesteoppslutning, med særlig vekt på aldersgruppen år. Skole-kirke Etablere kontakt med Kirkelig Dialogsenter i Stavanger med tanke på utvikling av dialogarbeidet i skolen og knytte dette til menighetens integreringsstiltak for flyktninger. Ungdom Rekruttere ungdom til å delta på bispedømmets Ungdomsting. Sikre at også ungdom trekkes inn i det videre arbeid med å skape et treffsted for ungdom i nye lokaler. 12