Studieplan 2011/2012

Transkript

1 Bachelor i mediedesign Studieplan 2011/2012 Studieprogramkode BMED Innledning Bachelor i mediedesign er en dedikert utdanning innen grafisk design og visuell kommunikasjon. Studiet er praktisk men vektlegger også teori og skriftlig kommunikasjon i form av designrelevante tekniske fag, samfunnsfag og humaniorafag. Studiet er orientert mot både papirbaserte og elektroniske medier, samt grafiske skilt- og veifinningssystemer. Studiet vektlegger to viktige områder innen visuell kommunikasjon: typografi og informasjonsdesign. Typografi med fokus på skrift, design av tekstbaserte dokumenter og redaksjonell design. Typografi kan defineres som design for lesing, og dreier seg om effektiv kommunikasjon og budskapsformidling ved hjelp av visuell strukturering av tekst, komposisjon og bruk av skrift som et ekspressivt virkemiddel. I studiet inngår oppgaver innen bokdesign, magasindesign, tidsskriftdesign, avisdesign, brosjyredesign, cover- og emballasjedesign, plakatdesign, utstillingsdesign, webdesign, skriftdesign og kalligrafi. I studiet inngår også omfattende oppgaver innen «strategisk design» (bedriftsprofilering eller visuell identitet, med utvikling av designløsninger mot en rekke ulike eksponeringsflater). Informasjonsdesign med fokus på tilgjengelighet og inkluderende utforming («universell design»), brukervennlighet og allmenn nytte. Begrepet «informasjonsdesign» refererer til design av komplekse grafiske brukergrensesnitt, ofte basert på ulike former for brukersentrert systemutvikling. For eksempel design for digitale kommunikasjonsplattformer i form av brukergrensesnitt og applikasjoner for web og mobile enheter, design av papirbaserte eller elektroniske blanketter, design av informasjonsgrafikk i form av diagrammer eller tematiske kart, design av rutetabeller, design av bruksanvisninger, eller design av skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom. Fullført studium kvalifiserer til arbeid som grafisk designer eller andre former for designrelatert yrkesutøvelse i designbyråer, reklamebyråer, kommunikasjonsbyråer, web- og multimedieutviklingsbyråer, forlag, aviser, bedrifter som utvikler teknisk dokumentasjon, museer og andre organisasjoner innen kultursektoren, kringkasting, grafiske produksjonsbedrifter og stadig oftere i virksomheter innen privat og offentlig sektor som har markeds- og informasjonsavdelinger med internansatte designere eller andre stillinger som krever designkompetanse. Utdanningen gir også bred kompetanse med overføringsverdi i forhold til andre yrkesområder. På sikt er etablering av egen designpraksis en mulighet. Fullført studium bidrar til kvalifisering for undervisningsstillinger i videregående skole, ved folkehøgskoler, ved private fagskoler og innen høgere utdanning. Utdanningen kvalifiserer på en særdeles god måte til mastergradsstudier innen design og visuell kommunikasjon i inn- og utland, inkludert Master i brukersentrert mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Gå direkte til emnetabell 1 / 92

2 Studiets varighet, omfang og nivå Bachelor i mediedesign er en treårig grunnutdanning. Fullført studium gir 180 studiepoeng og fører fram til graden Bachelor i mediedesign; engelsk: Bachelor of Arts in Media Design (BA in Media Design). Studiet tilbys kun som heltidsutdanning, og krever tilstedeværelse på campus. Forventet læringsutbytte Etter endt utdanning skal kandidaten ha tilegnet seg en bred og anvendbar kompetanse innen grafisk design / visuell kommunikasjon; dvs. teoretisk fagkunnskap, praktiske og tekniske ferdigheter, formgivningskapasitet, og evne til å kunne arbeide analytisk og konseptuelt. Kandidaten: Kunnskap skal ha solid kunnskap om typografi og skrift- og typografihistorie skal ha kunnskap om sentrale emner innen fotografihistorie og bildekommunikasjon, informasjonsgrafikkens historie og teori, generell designhistorie og designteori, samt mediehistorie og tekstteori skal ha kunnskap om generell prosjektstyringsmetode og ulike utviklingsmetoder som i dag anvendes innen strategisk design (som bedriftsprofilering og merkevarebygging) og innen brukersentrert design (for digitale kommunikasjonsplattformer). vil besitte relevant kunnskap om produksjonsteknikk og produksjonsprosesser innen medieindustrien vil gjennom studiet ha ervervet seg kunnskap om markedsføring og medierett (herunder opphavsrett, patentrett, designrett og varemerkerett) vil kjenne til aktuell internasjonal litteratur og til en viss grad forsknings- og utviklingsarbeid innenfor utdanningens sentrale fagområder Ferdigheter skal kunne initiere bruk av og anvende designutviklingsmetoder og prosjektstyringsverktøy, inneha et grunnleggende repertoar av grafiske grep, normer og løsningstyper for en rekke trykksakssjangrer og digitale medietyper, samt besitte håndverksmessige ferdigheter (spesielt håndtering av tegnsetting og detaljtypografi) og tekniske ferdigheter (spesielt håndtering av applikasjonsorientert fargestyring). kan på en profesjonell måte alene eller i team håndtere et bredt spekter av designoppgaver innen visuell kommunikasjon. Fra analyse og idéutvikling via formgivning til ombrekking og teknisk implementering. Eksempelvis innen bok-, magasin-, tidsskrift- og avisdesign, informasjonsarkitektur for web, bedriftsprofilering og design av skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom. Generell kompetanse skal kunne arbeide selvstendig, men også kunne samarbeide med yrkesutøvere fra andre fagområder og hevde seg i tverrfaglig prosjektsammenheng. Bachelor i mediedesign er et praktisk designstudium med en markert akademisk profil, der evne til kritisk refleksjon og skriftlig fremstillingsevne vektlegges. skal ha en bred og kritisk forståelse av designhistorien og den visuelle kulturen i samfunnet omkring seg og ha et reflektert forhold til egen yrkesutøvelse, herunder juridiske og etiske problemstillinger 2 / 92

3 har et godt grunnlag for en karriere innen design, og for å kunne oppdatere og videreutvikle seg faglig i forhold til et omskiftelig arbeidsliv og en medieverden i stadig endring. Særegenheter ved studiet Bachelor i mediedesign er annerledes enn tradisjonelle studier innen grafisk design / visuell kommunikasjon, ved sin sterke og forpliktende vektlegging av (design- og praksisrelevant) teori, og fokus på skriftelig kommunikasjon. I så måte reflekterer Bachelor i mediedesign aktuelle synspunkter i internasjonal debatt om hvordan en tidsriktig og fremtidsrettet designutdanning bør være. Videre kan det påpekes at selv om egenferdigheter i skissering, tegning og illustrasjon verdsettes, vektlegges dette forholdsvis lite i studieopplegget. Det samme gjelder eksperimenterende og utforskende prosjekter som tradisjonelt involverer arbeid i verksteder med eldre trykk- og reproduksjonsteknikker eller for eksempel innbinding av bøker for hånd. Ikke fordi slike kreative prosjekter ikke har verdi (tvert i mot), men fordi studiets profil engang er som det er der en rekke andre ferdigheter og mer aktuelle kompetanseområder er prioritert. Målgruppe Utdanningen passer spesielt godt for søkere med generell studiekompetanse fra Medier og kommunikasjon eller Tegning, form og farge på videregående skole, og for kandidater som har tatt grafisk design ved private fagskoler eller folkehøgskoler. Utdanningen er ellers egnet for alle med generell studiekompetanse og interesse for design, samt typografer og mediegrafikere med generell studiekompetanse eller adekvat realkompetanse. I praksis tar studiet hvert år også opp søkere som allerede har årsstudier eller komplette bachelorutdanninger fra andre universiteter og høgskoler. Opptakskrav og rangering Studiet søkes gjennom Samordna opptak. Studiet bygger på generell studiekompetanse, og er ikke basert på vurdering av portefølje eller opptaksprøver og intervju. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Til tross for mange ulike emner og stor bredde er Bachelor i mediedesign bygget opp som et helhetlig studium med indre sammenheng og progresjon. Alle emner er obligatoriske og det tilbys ikke valgfag. I tillegg til ordinære forelesninger og gjesteforelesninger, samt selvstudium og ansvar for egen læring, baserer studiet seg på: 1. En kontinuerlig rekke av praktiske designprosjekter med utvikling av et bredt spekter av grafiske kommunikasjonsløsninger. Det fokuseres på analyse og konseptbygging, formgivning og håndverksmessig soliditet. De praktiske prosjektene er basert på metodisk mangfold. Dette reflekterer en uensartet designverden i stadig forandring, der det i praksis anvendes mange ulike metodiske tilnærminger og der oppgaven vel så mye kan dreie seg om problemdefinisjon som problemløsning. Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe, sluttbruker og samfunnet rundt. For flere av prosjektenes vedkommende anvendes brukersentrerte systemutviklingsmetoder (for eksempel bruk av personas og scenarier). I stor utstrekning vil de praktiske designprosjektene øke i kompleksitet og vanskelighetsgrad i løpet av studietiden. Flertallet av de praktiske prosjektene er individuelle, men de mest komplekse og omfattende prosjektene utføres gjerne som gruppeprosjekter. Typisk vil flere av de praktiske designprosjektene i siste del av studiet være reelle prosjekter på oppdrag fra eksterne bedrifter og organisasjoner. Selv om alle de praktiske prosjektene er basert på gjentatte omganger med formativ underveisveiledning, er det pedagogiske opplegget fra prosjekt til prosjekt og fra lærer til lærer gjerne ulikt. Dvs. det varierer med hensyn til hvor «åpen» eller detaljorientert 3 / 92

4 2. veiledningen er. Det er typisk at det ved veiledning av prosjekter i første del av studiet er noe mer fokus på innøving av håndverksmessige ferdigheter og begrunnet «mester/svenn»-veiledning, mens prosjektene etterhvert blir mer basert på systematisk konseptutviklingsarbeid, og at veiledningen blir mer åpen, spørrende og problematiserende. Essayskriving, for effektiv og forpliktende teoriformidling, for å fremme kritisk refleksjon og analytiske ferdigheter, for å lære å skrive poengtert og flytende, for øving i innhenting og syntetisering av informasjon og for øving i kildekritikk og etterettelig referanse- og siteringspraksis. Og ikke minst: For å fremme ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst av avgjørende betydning for alle grafiske designere som arbeider med redaksjonell design. Et viktig premiss for studiets vektlegging av essayskriving er erkjennelsen av at den skriftelige formuleringsevnen kun kan oppøves ved skriving (med veiledning underveis). Det er for sent å vente til det som for mange utdanninger er siste semesters hovedprosjekt. God skriftlig fremstillingsevne blir stadig viktigere i ulike designfaglige sammenhenger, bl.a. i forbindelse med utarbeiding av velbegrunnede prosjektbeskrivelser og innsalg av designløsninger i et stadig mer konkurransebetont marked. Omfattende essayskriving vil på en utmerket måte også forberede studentene til masterstudier i inn- eller utland. Et annet premiss for utstrakt bruk av essayskriving og en omfattende og forpliktende teorikomponent i utdanningen, er erkjennelsen av at evne til konseptualisering som er mer enn overflatisk, i det lange løp må basere seg på en basis av faktiske kunnskaper og evne til informert situasjonsanalyse. Essayskrivingen vil også bidra til å utvikle studentens evne til å oppdatere og videreutvikle seg på egen hånd etter endt studium. Likeledes: Studiets systematiske integrering av design- og praksisrelevante historiefag er basert på premisset om at det i dagens situasjon er viktigere enn noensinne å kjenne egen faghistorie. Blant annet for å kunne generalisere og se latente sammenhenger på tvers av medieformer og tidsperioder for på kreativt og produktivt vis å kunne utvikle gode designløsninger for elektroniske dokumenter eller interaksjonsmiljøer der konvensjoner eller standarder ennå ikke er etablert (og der designløsningen ikke matcher designerens etablerte repertoar av «løsningstyper» for etablerte kommunikasjons- og artefaktsjangrer). Og ikke minst: For å kunne ha et bevisst og reflektert forhold til designhistorien for å unngå enkle «oppskrift-løsninger», innholdsløse konvensjoner eller uinformerte historiske pastisjer. 3. Øvelsesoppgaver og praktiske prosjekter, ofte av mer teknisk karakter, i skolens medielaboratorier ( for eksempel innen fargestyring eller produktfoto). Både de praktiske designprosjektene og essayskrivingen baserer seg på utstrakt bruk av underveisveiledning i flere omganger («formativ-iterativ evaluering»). Både skolens egne lærere (flere er praktiserende designere på høyt nivå) og eksterne praktiserende designere er involvert som veiledere i de praktiske prosjektene. Læring er imidlertid en sosial prosess, og den formelle og uformelle samhandlingen studentene og studentkullene imellom anses som svært viktig. De praktiske designprosjektene (som kjøres kontinuerlig gjennom det treårige studieløpet) representerer i overkant av én tredjedel av det treårige studiet. Den andre tredjedelen av studiet består av design- og praksisrelevante tekniske fag (for eksempel trykksaksproduksjon og fargestyring) og design- og praksisrelevante samfunnsfag (for eksempel prosjektstyring, medierett, markedsføring og ergonomi i digitale medier). Den tredje tredjedelen av studiet består av design- og praksisrelevante fortolkningsorienterte humaniorafag (for eksempel fotografihistorie, typografihistorie, designhistorie og mediehistorie). Utdanningen har ikke en tradisjonell bacheloroppgave i siste semester. I stedet satses det bevisst på en 4 / 92

5 integrert og inkrementell læringsform ved at studentene skriver minimum to essay hvert semester gjennom hele studieløpet og i tillegg utfører en rekke til dels omfattende designprosjekter i løpet av studietiden. De mest omfattende prosjektene resulterer i designløsninger i form av forseggjorte prototyper, designmanualer og rapporter (rapporter som kan inneholde dokumentasjon av designløsningen i form av analyse og konseptbeskrivelse, typografiske spesifikasjoner, skisser, prosessbeskrivelse og refleksjoner). Attpåtil kommer siste semesters produksjon av presentasjonsmappe og tilhørende avgangsutstilling. Utdanningen er veiledningsintensiv og bærer preg av et pedagogisk opplegg basert på konstruktiv kritikk og veiledning ansikt til ansikt. Studenter og lærere blir godt kjent med hverandre i løpet av studietiden, og uformell coaching og rådgivning av enkeltstudenter er ikke uvanlig. I løpet av studietiden vil studentene besøke designstudioer og grafiske produksjonsbedrifter i inn- og utland, samt historiske museer, samlinger, arkiv og spesialbibliotek med relevans for utdanningen (bl.a. innen kunstindustri, design, boktrykk, fotografi og skrifthistorie). I det faglige opplegget inngår en studietur til Roma i 3. semester (for å studere vår klassiske skrifttradisjon i en kunst-, arkitektur- og politiskhistorisk kontekst), og en studietur til London i 5. semester (for å besøke designstudioer, designskoler og designmuseer). Studieturene må i utgangspunktet finansieres av studentene selv. Innføringskurs i essayskriving, studieteknikk, praktisk fotografi og produktfotografi, så vel som programvare som InDesign, Photoshop, Illustrator og Dreamweaver, tilbys som en del av studieopplegget. Utdanningen er knyttet til Avdeling for informatikk og medieteknikk, og drar fordel av å befinne seg i omgivelser med en god teknisk infrastruktur. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang på velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, videoproduksjon, stillbildeopptak, fargestyringsøvelser og brukertesting. Høgskolens laboratorier er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Høgskolebiblioteket har en omfattende og stadig voksende samling av historisk og dagsaktuell faglitteratur innen typografi, grafisk design og informasjonsdesign. Høgskolebiblioteket abonnerer også på en lang rekke designfaglige og medietekniske tidsskrifter og årbøker. Campus-bokhandelen fører et godt utvalg av designfaglig litteratur. Utdanningen, som ble opprettet i 2003, har funnet seg vel til rette med en særegen profil i forhold til de fire andre profesjonsorienterte utdanningene på bachelornivå innen visuell kommunikasjon og grafisk design i Norge (dvs. ved Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Buskerud i Drammen og Westerdals School of Communication i Oslo). Høgskolen i Gjøvik er representert i Profesjonsråd for designutdanning underlagt Universitets- og høgskolerådet. Utdanningen avsluttes med en godt annonsert og godt besøkt avgangsutstilling av studentenes porteføljer med praktiske designløsninger (for eksempel innen bokdesign, tidsskriftdesign, emballasjedesign, webdesign, bedriftsprofilering og design av grafiske skilt- og veifinningssystemer). Tekniske forutsetninger Ingen, men det kan være en fordel å ha erfaring med bruk av datamaskin og programvare som Indesign og Photoshop. Selv om skolen har velutstyrte datamaskinlabber som er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, vil det allikevel være en fordel å disponere en egen bærbar datamaskin (fortrinnsvis Mac) med egen studentlisensiert programvarepakke (Adobe Creative Suite). 5 / 92

6 Sensorordning Samfunnsemnene, humanioraemnene og de tekniske emnene sensureres summativt med bokstavkarakter (A F) ved avslutning av hvert emne. Noen av disse emnene sensureres av både intern og ekstern sensor, mens noen kun sensureres av ekstern eller intern sensor (basert på ulike former for kvalitetssikring). De praktiske designprosjektene, som utgjør i overkant av 1/3 av studiet, sensureres summativ med «bestått / ikke bestått» ved avslutning av hvert emne. Underveis i utdanningsløpet innbyr «bestått / ikke bestått» i større grad enn bokstavkarakterer til eksperimentering og utforskning. Prosjektet/prosjektene fra hvert emne inngår midlertidig i en arbeidsmappe. Omlag halvparten av prosjektene i arbeidsmappen kan i løpet av siste semester fritt velges til å inngå i den endelige presentasjonsmappen med praktiske prosjekter. Presentasjonsmappen, som representerer i overkant av 1/3 av studiet, vurderes av til sammen fem interne og eksterne sensorer ved avslutning av studiets tredje og siste år (karakterskala A-F). Her vurderes konsept, uttrykk, brukskvalitet og håndverksmessig finish. Presentasjonsmappen vil være et uttrykk for studentens aggregerte designfaglige kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse ved avslutningstidspunktet for det treårige bachelorstudiet. Internasjonalisering Emnene undervises normalt på norsk (engelsktalende gjesteforelesere må påregnes). En stor del av læremidlene er på engelsk. Fagmiljøet forholder seg aktivt til nasjonale og internasjonale nettverk innen designfaglig utdanning og forskning. Det er åpnet for at studenter ved Bachelor i mediedesign som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gjør dette i femte semester. For Bachelor i mediedesign har HiG avtaler om plasser ved to prestisjefulle britiske designutdanningsinstitusjoner som vi har særlig gode relasjoner til: Central Saint Martins College of Art and Design i London (Graphic Design) og University of Reading (Department of Typography & Graphic Communication). Det er også mulig å ta femte semester ved andre europeiske, amerikanske og australske universiteter. Høgskolens internasjonale kontor og utdanningsprogrammets fagmiljø bistår med hjelp. Klar for publisering Ja Godkjenning Studiet ble opprettet (reakkreditert) av Kunnskapsdepartementet i Lov om Universiteter og høgskoler av 1. juli Studieplan godkjent av Studienemnda i mai Utdanningsnivå Bachelorgrad Studiekode ved Samordnet Opptak (SO-kode) / 92

7 Bachelor i mediedesign , 1. studieår Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) IMT1112 Fotografihistorie og bildekommunikasjon O 10 IMT1041 Informasjons- og publiseringsteknologi O 10 IMT1101 Typografi O 10 IMT1051 Informasjonsgrafikk O 10 IMT1232 Trykksaksproduksjon O 10 IMT Emneoverbyggende prosjekter I (Bachelor mediedesign) O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter II (Bachelor mediedesign) O 5 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Bachelor i mediedesign , 2. studieår Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) IMT2312 Typografihistorie O 10 IMT2072 Ergonomi i digitale medier O 10 IMT Manuskriptredigering og typografi O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter III (Bachelor mediedesign) O 5 IMT2342 Designhistorie og designteori O 10 IMT Strategisk design O 5 IMT2411 Fargestyring O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter IV (Bachelor mediedesign) O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter VII (Bachelor mediedesign) O 5 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Bachelor i mediedesign , 3. studieår Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) IMT2651 Mediehistorie og medievitenskap O 10 IMT Informasjonsarkitektur O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter V (Bachelor mediedesign) O 5 IMT1161 Medierett O 5 SMF1202 Prosjektstyring O 5 IMT Veifinningssystemer O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter X (Bachelor mediedesign) O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter IX (Bachelor mediedesign) O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter VI (Bachelor mediedesign) O 5 IMT Emneoverbyggende prosjekter VIII (Bachelor mediedesign) O 5 SMF2062 Markedsføring O 5 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 7 / 92

8 Emneoversikt IMT1112 Fotografihistorie og bildekommunikasjon Emnekode: IMT1112 Emnenavn: Fotografihistorie og bildekommunikasjon Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Emnet skal gi studenten kunnskaper om generell fotohistorie, fotografiets reproduksjonstekniske historie og fotografiets rolle i moderne grafisk design. Emnet er også fortolkningsorientert - der studentene skal gjøre seg kjent med kritisk teori som problematiserer det publiserte/masseproduserte fotografiets egenskaper som kommunikativt medium. Emnet fokuserer også på praktisk-instrumentell bildekommunikasjon i designsammenheng. Etter fullført emne skal studenten: Kunne gjøre rede for hovedtrekkene i norsk og internasjonal fotohistorie herunder fotografiets rolle som kommunikativt medium Kjenne hovedtrekkene i de masseproduserte bildenes historie herunder deres reproduksjonshistorie Ha tilegnet seg analyttiske redskaper til å kunne analysere bilder samt diskutere deres relasjoner til visuelle tradisjoner, reproduksjonstekniske, profesjonshistoriske og samfunnsmessige forhold Kunne diskutere fotografiets rolle i moderne grafisk design 8 / 92

9 Emnets temaer: Nasjonal og internasjonal fotografihistorie Fotografiteknologiens historie Fotografiets reproduksjonstekniske historie Det masseproduserte bildet Mellomkrigstidens fotomontasje og «typofoto» og deres betydning for utviklingen av moderne grafisk design Fotografiet som kommunikativt og retorisk medium Fotografiets status som et representerende medium Fotografiets status og muligheter i den «digitale tidsalder» Praktisk-instrumentell bildekommunikasjon Pedagogiske metoder: Forelesninger Pedagogiske metoder (fritekst): Skriving av to essay med formativ-iterativ veiledning. Vurderingsformer: Essay Skriftlig eksamen, 3 timer Vurderingsformer: Essay (teller 60%) Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 40%) Summativ karaktervurdering av to essay etter avsluttet semester. Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Sensureres av intern sensor. Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon på skriftlig eksamen. Essay må tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Ingen Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk 9 / 92

10 Emneansvarlig: Førsteamanuensis II Roger Erlandsen Læremidler: Bøker: - Bo Bergström (2000). Bild & budskap: ett triangeldrama om bildkommunikasjon. Stockholm: Carlsson Bokförlag - Erlandsen, Roger (2000). Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!: Om fotografiens første hundre år i Norge: Våle: Forlaget Inter-View, i samarbeid med Norges fotografforbund - Wells, Liz (ed.) (2004). Photography: a critical introduction. Third ed. London: Routledge Annet: - Annen litteratur/artikler/notater Supplerende opplysninger: Emnet er kun tilgjengelig for Bachelor i mediedesign eller for maksimum 25 studenter. Klar for publisering: Ja 10 / 92

11 IMT1041 Informasjons- og publiseringsteknologi Emnekode: IMT1041 Emnenavn: Informasjons- og publiseringsteknologi Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Kunnskap Ferdigheter Kandidaten kan forklare og gjøre rede for sentrale begreper innenfor fagfeltet. Kandidaten kan oppsummere gjeldende kunnskap, drøfte mulige løsninger og treffe begrunnede valg. Kandidaten kan gjengi hovedtrekkene i den historiske utviklingen innenfor fagfeltet samt forklare innvirkningen på samfunnet. Kandidaten skal kunne gjennomføre prosjekter og fremstille en faglig rapport. Generell kompetanse Kandidaten kan benytte relevante publiseringssystemer for å formidle informasjon. Kandidaten kjenner til sentrale samhandlingssystemer som muliggjør arbeid i grupper både lokalt og på distanse. 11 / 92

12 Emnets temaer: INFORMASJONSTEKNOLOGI - Historie - Datasystemers oppbygning og virkemåte - Datakommunikasjon og nettverk - Periferienheter - Informasjonssikkerhet - Anvendelser av IT-systemer - Personvern PUBLISERINGSTEKNOLOGI - Historie - Web-teknologi - Web-design - Bildebehandling - Opphavsrett Pedagogiske metoder: Forelesninger Gruppearbeid Lab.øvelser Prosjektarbeid Vurderingsformer: Skriftlig eksamen, 3 timer Vurdering av prosjekt(er) Vurderingsformer: Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 60%) Vurdering av prosjekt (teller 40%) Hver av delene må bestås separat. Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Sensureres av intern sensor. Ekstern sensor på skriftlig eksamen benyttes periodisk hvert fjerde år, neste gang i Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon på skriftlig eksamen. Prosjekt(er) må taes neste gang emnet kjøres. Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen 12 / 92

13 Obligatoriske arbeidskrav: Fem av laboppgavene må være godkjent. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Høgskolelektor Øivind Kolloen Læremidler: Hovedbok Computers Are Your Future, Introductory, 12/E, Cathy LaBerta, ISBN-13: , Prentice Hall Anbefalt støttelitteratur Learning Web Design, Third Edition, Jennifer Niederst Robbins, ISBN 13: , O'Reilly Media Klar for publisering: Ja Emneside (URL): Hjemmeside for kurset 13 / 92

14 IMT1101 Typografi Emnekode: IMT1101 Emnenavn: Typografi Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Studentene har tilegnet seg en grunnleggende fagterminologi og grunnleggende praksiskunnskaper om typografisk design. Emnets temaer: Grafisk kommunikasjon: introduksjon Manuskriptbehandling og tegnsetting Orddeling og justering Skriftkunnskap og detaljtypografi Skrift- og typografihistorie Bokens elementer og arkitektur Ombrekking: emnestruktur kontra artefaktstruktur Tilgangsstruktur og navigasjon Sideutforming og komposisjon Pedagogiske metoder: Forelesninger Pedagogiske metoder (fritekst): Gruppeprosjekter, med formativ-iterativ veiledning. Vurderingsformer: Skriftlig eksamen, 3 timer Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Ekstern sensur - eller - ekstern og intern sensur. Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon. 14 / 92

15 Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Gruppeprosjektene må være godkjent av faglærer for å kunne gå opp til eksamen. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Førsteamanuensis Ole Lund Læremidler: Lund, Ole] (1991). Skriftprøver (28 siders utdrag). Oslo: Brødrene Fossum Rannem, Øyvin (2005). Typografi og skrift. Oslo: Abstrakt Forlag Vinje, Finn Erik (1998). Skriveregler (utgave 7 eller nyere; bokmål eller nynorsk). Oslo: Aschehoug Forelesninger og tavlenotater Anbefalt støttelitteratur: A dobe Type Library: Reference book. Third edition (2008). Berkeley: Peachpit Press Kvern, Olav Martin og David Blatner (2008). Real world Adobe Indesign CS4. Berkeley: Peachpit Press Supplerende opplysninger: Det gis ikke karakter på de obligatoriske gruppeprosjektene. For studenter ved Bachelor i mediedesign kan imidlertid prosjektene etter eget valg inngå i den endelige mappevurderingen (med interne og eksterne sensorer) av praktiske prosjekter ved avslutning av studiets tredje og siste år. Klar for publisering: Ja 15 / 92

16 IMT1051 Informasjonsgrafikk Emnekode: IMT1051 Emnenavn: Informasjonsgrafikk Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Vår Språk: Norsk, alternativt engelsk Forventet læringsutbytte: Etter fullført emne skal studentene kunne gjøre rede for hovedtrekkene i informasjonsgrafikkens historie kunne diskutere informasjonsgrafikkens egenskaper i et kognitivt perspektiv kunne drøfte informasjonsgrafikkens potensiale som alternativ til tekst- og/eller bildebaserte grafiske representasjonsformer kunne gjøre rede for ulike sjangre av informasjonsgrafikk og hver sjangers spesifikke muligheter og begrensninger, samt potensial for demagogisk misbruk ha kunnskap om design og vurdering av informasjonsgrafikk Emnets temaer: - Tabelarisk og skjematisk representasjon av kvantitativ informasjon - Informasjonsgrafikkens historie - Diagrammer (søyle, linje, flate, sektor, Isotype, punkt, histogram, etc) - Flytskjemaer - Navigasjonsdiagram - Hvordan lyve med statistikk (feilkilder, feil anvendt metode, feiltolkning) - Kartografi, topografiske kart, tematiske kart, geografiske informasjonssystemer - Skjematiske illustrasjoner - Tabeller - Utvikling av brukervennlige skjemaer og blanketter Pedagogiske metoder: Forelesninger Pedagogiske metoder (fritekst): Essayskriving og praktiske visualiseringsoppgaver av for eksempel tabeller, diagrammer og skjemaer. Formativ-iterativ veiledning. 16 / 92

17 Vurderingsformer: Annet Vurderingsformer: Summativ karaktervurdering av to essays etter avsluttet semester. Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Sensureres av intern sensor og med periodisk bruk av ekstern sensor, neste gang våren Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ved neste gangs ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: To praktiske oppgaver. Det blir ikke gitt karakter på de praktiske prosjektene, men de må være godkjent for at emnet skal bestås. Prosjektene inngår i studentenes arbeidsmappe av praktiske prosjekter og kan etter eget valg inngå i presentasjonsmappen som sensureres med bokstavkarakter ved avslutning av studiets tredje og siste år. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Høgskolelærer Ole Wattne Læremidler: Bigwood, Sally og Melissa Spore (2003). Presenting numbers, tables and charts. Oxford: Oxford University Press Informasjonsgrafikk (2009). Artikkelsamling Nygaard, Tor (2007). Skjemavett på Internett. Oslo: Kommuneforlaget Tufte, Edward R. ([1983] 2001). The visual display of quantitative information. Second ed. Cheshire, Connecticut: Graphics Press Annen litteratur/artikler/notater Supplerende opplysninger: Emnet er kun tilgjengelig for Bachelor i mediedesign eller maksimum 25 studenter. Klar for publisering: Ja Emneside (URL): 17 / 92

18 IMT1232 Trykksaksproduksjon Emnekode: IMT1232 Emnenavn: Trykksaksproduksjon Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Vår Språk: Norsk Anbefalt forkunnskap: IMT Informasjons- og publiseringsteknologi Forventet læringsutbytte: Studentene skal inneha kunnskaper om teorier, prosesser og verktøy knyttet til fremstilling av trykte papirmedier. De skal etter endt emne kjenne til virkemåter og kapasiteter for utstyr brukt i førtrykk, trykk- og ferdiggjøringsprosessen, samt ha kjennskap til produksjonsprosesser og materialer med relevante egenskaper for produkter og produksjonsprosesser. De skal også kunne anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger, slik som å produsere en trykksak fram til utskytning. Videre skal de beherske teorien på en slik måte at de er i stand til å formidle sentralt fagstoff som teorier og løsninger både skriftlig og muntlig. 18 / 92

19 Emnets temaer: Førtrykk : - Digitalt materiale - Bildebehandling - Sideombrekking - Optimalisering for trykk - Digital arbeidsflyt -Proofing (prøvetrykk) Trykk: - Utskytning - Fiberretning - Trykkformfremstilling - Analoge og digitale trykkmetoder Ferdiggjøring: - bokbind og ferdiggjøring - materialer i grafisk produksjon Pedagogiske metoder: Ekskursjoner Forelesninger Gruppearbeid Obligatoriske oppgaver Veiledning Pedagogiske metoder (fritekst): Det vil være ukentlige forelesninger, parallelt med at studentene løser obligatoriske oppgaver (av relativt praktisk art) i grupper. Studentene skal også utføre en oppgave som skal presententeres, samt være opponenter til medstudentenes innlevering. Det legges inn et bedriftsbesøk hos en bedrift med produksjon innen både førtrykk, trykk og ferdiggjøring. Vurderingsformer: Skriftlig eksamen, 4 timer Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: To interne sensorer Hvert 4. år vurderes eksamen også av ekstrern sensor, neste gang i 2012 Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon Tillatte hjelpemidler: 19 / 92

20 Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Opp til 5 gruppearbeider må være vurdert til godkjent for å få tilgang til eksamen. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Høgskolelærer Leif E. Nordahl Læremidler: Bøker: Johansson, K., P. Linndberg og R. Rydberg (2007). A guide to Graphic Print Production, Second Edition, Jophn Wiley & Sons. Diverse utdelte/oversendte materiell/notater. Supplerende litteratur: - Skarsbø, S.E og Aull, M (2005), Moderne trykketeknikker, Vett og viten - Stafseng, T (2005), Digital trykksakproduksjon - infrastruktur og verktøy, Vett og viten - Skjeggstad, L.E. (2005), Industriell bokbinding og ferdiggjøring, Vett og viten - Annen litteratur/artikler/notater - Terminologiliste: Sven Erik Skarsbø (red.) - Kipphan, Helmut (ed.) (2002). Handbook of print media: Technologies and production methods. Springer-Verlag: Berlin Klar for publisering: Ja Emneside (URL): 20 / 92

21 IMT Emneoverbyggende prosjekter I (Bachelor mediedesign) Emnekode: IMT Emnenavn: Emneoverbyggende prosjekter I (Bachelor mediedesign) Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Vår Varighet (fritekst): Andre semester i første studieår Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: "Emneoverbyggende prosjekter" (I-IX) er praktiske designprosjekter som supplerer eller viderefører temaer fra de praktiske designprosjektene i emnene "Typografi", "Manuskriptredigering og typografi", "Strategisk design", "Informasjonsarkitektur" og "Veifinningssystemer". Formålet er at studentene i løpet av studietiden skal utvikle seg som formgivere og at de samtidig etablerer et bredt repertoar av grunnleggende løsningstyper for å kunne håndtere en rekke ulike kommunikasjonsproblemer. Emnets temaer: De "emneoverbyggende prosjektene" (I-IX) kan dreie seg om konseptuell problemløsning, typografisk komposisjon, bokdesign med vektlegging på modulsystemer og anvendelse av avansert fontfunksjonalitet, webdesign med fokus på anvendelse av webstandarder som CSS, bedriftsprofilering, emballasjedesign, design av årsrapporter med integrert informasjonsgrafikk, utvikling og formgivning av effektive og brukervennlige papirbaserte eller elektroniske blanketter, magasindesign, avisdesign, utstillingsdesign, kalligrafi og skriftdesign. Pedagogiske metoder: Prosjektarbeid Pedagogiske metoder (fritekst): Individuelt prosjektarbeid med formativ-iterativ veiledning. Vurderingsformer: Mappevurdering (utfyllende opplysning i tekstfelt) 21 / 92

22 Vurderingsformer: Summativ vurdering etter semesterets avslutning: Bestått / ikke-bestått. Prosjektet/prosjektene inngår så midlertidig i en arbeidsmappe og kan senere velges ut til å inngå i en endelige presentasjonsmappe (med praktiske prosjekter) som vurderes av interne og eksterne sensorer ved avslutning av studiets tredje og siste år (karakterskala A-F). Se studieplanen for Bachelor i mediedesign for ytterligere opplysninger om den endelige mappevurderingen av delemnene som inngår i hovedemnet "Praktiske designprosjekter" (70 studiepoeng). Karakterskala: Bestått/Ikke bestått Sensorordning: Intern sensur. Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ved "ikke-bestått" kan prosjektarbeidet forbedres og vurderes på nytt i påfølgende semester (etter avtale med emneansvarlig). Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: Ingen Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Ole Christian Bergan Supplerende opplysninger: Emnet er kun tilgjengelig for Bachelor i mediedesign. Klar for publisering: Ja 22 / 92

23 IMT Emneoverbyggende prosjekter II (Bachelor mediedesign) Emnekode: IMT Emnenavn: Emneoverbyggende prosjekter II (Bachelor mediedesign) Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet: Vår Varighet (fritekst): Andre semester i første studieår Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: "Emneoverbyggende prosjekter" (I-IX) er praktiske designprosjekter som supplerer eller viderefører temaer fra de praktiske designprosjektene i emnene "Typografi", "Manuskriptredigering og typografi", "Strategisk design", "Informasjonsarkitektur" og "Veifinningssystemer". Formålet er at studentene i løpet av studietiden skal utvikle seg som formgivere og at de samtidig etablerer et bredt repertoar av grunnleggende løsningstyper for å kunne håndtere en rekke ulike kommunikasjonsproblemer. Emnets temaer: De "emneoverbyggende prosjektene" (I-IX) kan dreie seg om konseptuell problemløsning, typografisk komposisjon, bokdesign med vektlegging på modulsystemer og anvendelse av avansert fontfunksjonalitet, webdesign med fokus på anvendelse av webstandarder som CSS, bedriftsprofilering, emballasjedesign, design av årsrapporter med integrert informasjonsgrafikk, utvikling og formgivning av effektive og brukervennlige papirbaserte eller elektroniske blanketter, magasindesign, avisdesign, utstillingsdesign, kalligrafi og skriftdesign. Pedagogiske metoder: Prosjektarbeid Pedagogiske metoder (fritekst): Individuelt prosjektarbeid med formativ-iterativ veiledning. Vurderingsformer: Mappevurdering (utfyllende opplysning i tekstfelt) 23 / 92

24 Vurderingsformer: Summativ vurdering etter semesterets avslutning: Bestått / ikke-bestått. Prosjektet/prosjektene inngår så midlertidig i en arbeidsmappe og kan senere velges ut til å inngå i en endelige presentasjonsmappe (med praktiske prosjekter) som vurderes av interne og eksterne sensorer ved avslutning av studiets tredje og siste år (karakterskala A-F). Se studieplanen for Bachelor i mediedesign for ytterligere opplysninger om den endelige mappevurderingen av delemnene som inngår i hovedemnet "Praktiske designprosjekter" (70 studiepoeng). Karakterskala: Bestått/Ikke bestått Sensorordning: Sensureres av emnelærer og/eller emneansvarlig. Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ved "ikke-bestått" kan prosjektarbeidet forbedres og vurderes på nytt i påfølgende semester (etter avtale med emneansvarlig). Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske arbeidskrav: Ingen Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Jesper Egemar Supplerende opplysninger: Emnet er kun tilgjengelig for Bachelor i mediedesign. Klar for publisering: Ja 24 / 92

25 IMT2312 Typografihistorie Emnekode: IMT2312 Emnenavn: Typografihistorie Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk, alternativt engelsk Forutsetter bestått: IMT Typografi Forventet læringsutbytte: Studenten kan redegjøre for sentrale utviklingslinjer og problemstillinger innen skrift- og typografihistorien og moderne grafisk design. Studenten kan demonstrere en mer utførlig kunnskap om et begrenset antall temaer innen emneområdet. Studenten kan også gjøre rede for egen yrkesutøvelse som designer i et historisk perspektiv. Studenten vil gjennom prosessorientert skriving og omskriving av to essay, basert på formativ underveisevaluering, på inkrementelt vis ha forbedret sine analytiske ferdigheter, sin evne til kritisk refleksjon, sin skriftlige formuleringsevne, sin evne til innhenting og syntetisering av informasjon, sin evne til kildekritikk, sin evne til etterrettelig referanse- og siteringspraksis, og sine ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst. Emnets temaer: Skrifthistorie; med spesiell vekt på antikken, renessansen og barokkens klassiske skrifttradisjon Skrift- og typografihistorie; med spesiell vekt på nyvinninger og utviklingstrekk innen skriftdesign og typografi på 1800-tallet, og utviklingen innen skriftdesign på og 2000-tallet Moderne grafisk design; med spesiell vektlegging på mellomkrigstidens «nye typografi», utviklingstrekk i etterkrigstidens modernistiske typografi og den senere perioden med postmoderne typografi Typografisk diskurs og leselighetsforskning Norske innovatører og stilskapere innen typografi og grafisk design 25 / 92

26 Pedagogiske metoder: Ekskursjoner Forelesninger Samling(er)/seminar(er) Pedagogiske metoder (fritekst): Skriving av to essay, med formativ underveisevaluering. Vurderingsformer: Essay Skriftlig eksamen, 3 timer Vurderingsformer: Del 1: To essay (teller 45%) Del 2: Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 55%) Både del 1 og del 2 må bestås. Endelig summativ karaktervurdering av essayene finner sted samtidig som sensur av eksamen. Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Intern sensur Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon på skriftlig eksamen. Essay må skrives på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Ingen Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Førsteamanuensis Ole Lund 26 / 92

27 Læremidler: Carter, Sebastian. (2002). Twentieth century type designers. Second ed. London: Lund Humphries (utvalgte kapitler) Den klassiske skrifttradisjonen i Roma (2004). Artikkelsamling. Kinross, Robin (2004). Modern typography: an essay in critical history. Second ed. London: Hyphen Press Meggs, Philip B. og Alston W. Purvis (2006). Meggs History of graphic design. Fourth ed. New York: John Wiley Annen litteratur/artikler/notater Supplerende opplysninger: Emnet er i utgangspunktet kun tilgjengelig for Bachelor i mediedesign. Emnet er basert på forelesninger, seminarer og ekskursjoner, inkludert en guidet studietur til Roma, skriving av to essay (hvorav ett i forbindelse med studieturen til Roma). Avsluttende eksamen. Studieturen til Roma er ikke obligatorisk og den må i utgangspunktet finansieres av studentene selv. Aktuelle tidsskrift i HiGs bibliotek: Baseline, Codex, Ephemerist, Eye, Gutenberg Jahrbuch (plassert som bok, 686.2), Idea (plassert som bok, 741.6), Journal für Druckgeschichte (inngår 4 ganger per år i Deutscher Drucker ), Journal of the Printing Historical Society, Printing History, Printing History News, Typography Papers Aktuelle klassenummer i HiGs bibliotek: 681.6, 686, 701, 741, Aktuell støttelitteratur: 27 / 92

28 Anderson, Donald M. (1969). The art of written forms: The theory and practice of calligraphy. New York: Holt, Rinehart and Winston Aynsley, Jeremy (2000). Graphic design in Germany Berkeley: University of California Press Bierut, Michael, William Drenttel, Steven Heller and DK Holland. Looking closer 2: Critical writings on graphic design. New York: Allworth Press [De Bondt, Sara and Catherine de Smet, eds] (2012). Graphic design: History in the writing: ( ). [London]: Occasional Papers Burke, Christopher (2007). Active literature: Jan Tschichold and New Typography. London: Hyphen Press Carter, Harry (2002 [1969]). A view of early typography: Up to about London: Hyphen Press Catich, Edward M. (1968). The origin of the serif: Brush writing & Roman letters. Davenport, Iowa: Catfish Press Clouse, Doug and Angela Voulangas (2009). The handy book of artistic printing. New York: Princeton Architectural Press Coldevin, Axel (1998). Epoker i Europas stilhistorie. Oslo: Aschehoug Gombrich, E. H. (2003). Verdenskunsten. 4. norske utgave. Oslo: Aschehoug Eng, Torbjørn. Typografi i Norge [ Gray, Nicolete (1976). Nineteenth century ornamented typefaces. Berkeley: University of California Press Gray, Nicolete (1986). A history of lettering: Creative experiment and letter identity. Oxford: Phaidon Hollis, Richard (2006). Swiss graphic design. London: Laurence King Keppie, Lawrence (1991). Understanding Roman inscriptions. London: Batsford Kinross, Robin (2002). Unjustified texts: Perspectives on typography. London: Hyphen Press Mosley, James. Typefoundry [ Norske bokomslag: Bokens ansikt i 100 år (2002). Oslo: Forlaget Press Poynor, Rick (2003). No more rules: Graphic design and postmodernism. New Haven: Yale University Press Rannem, Øyvin. Acta divrna [ Shaw, Paul. Shaw [ Spencer, Herbert (1982 [1969]). Pioneers of modern typography. Second edition. London: Lund Humphries Susini, Giancarlo (1973). The Roman stonecutter: An introduction to Latin epigraphy. Oxford: Basil Blackwell Tracy, Walter (1986). Letters of credit: A view of type design. London: Gordon Fraser Tschichold, Jan (1995 [1928]). The new typography: A handbook for modern designers. Berkeley: University of California Press Twyman, Michael (1998). The British Library guide to printing: History and techniques. London: British Library Twyman, Michael (1998). Printing London: The British Library Veiteberg, Jorunn (1998). Den norske plakaten. Oslo: Pax Forlag Økland, Einar (1996). Norske bokomslag Oslo: Det Norske Samlaget Klar for publisering: Ja 28 / 92

29 IMT2072 Ergonomi i digitale medier Emnekode: IMT2072 Emnenavn: Ergonomi i digitale medier Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk Forventet læringsutbytte: Kunnskapsmål: Studenten skal kunne gjøre rede for ulike prinsipper og metoder for å skape god brukskvalitet i interaktive systemer. Studenten skal ha kunnskaper om ulike metoder for å evaluere brukskvaliteten av løsninger. Studenten skal ha kunnskaper om kognitive begrensninger og menneskelige faktorer i en brukskvalitetskontekst. Studenten skal kunne anvende og sette pris på universell utforming som en del av utviklingsprosjekter. Ferdighetsmål: Studenten skal kunne benytte kunnskap om scenarie- og personasbaserte metoder i prosjekt- og utviklingssammenheng. Studenten kan vurdere brukskvalitet med grunnlag i brukskvalitetsheuristikker. Studenten kan delta i gjennomføringen av forskjellige former for brukskvalitetsevaluering som innebærer å innhente tilbakemeldinger fra sluttbrukere. 29 / 92

30 Emnets temaer: Menneskesentrert teknologi Brukervennlighetsprinsipper Menneskers hukommelse og informasjonsprosessering Kunnskap i hodet, i kroppen, i grensesnittet, i verden Metaforer og idiomer i grafiske brukergrensesnitt Informasjonsstruktur og navigasjon Standarder og retningslinjer for brukervennlighetsarbeid Brukervennlighetsarbeidets livssyklus Brukermedvirkning Scenarieteknikk Rapid prototyping Formativ-iterativ brukertesting Heuristisk evaluering og ekspertevaluering Universell utforming Pedagogiske metoder: Essay Forelesninger Prosjektarbeid Vurderingsformer: Skriftlig eksamen, 4 timer Vurdering av prosjekt(er) Vurderingsformer: Skriftlig eksamen, 4 timer (teller 60%) Prosjektrapport (teller 40%) Hver av delene må bestås separat. Prosjektrapport leveres digitalt. Karakterskala: Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Sensorordning: Ekstern og intern sensor sensurerer alle skriftlige eksamener. Intern sensor sensurerer prosjektarbeid. Utsatt eksamen (tidl. kontinuasjon): Ordinær kontinuasjon på skriftlig eksamen. Prosjekt må tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet. Tillatte hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig eksamen): Ingen 30 / 92

31 Obligatoriske arbeidskrav: Ett essay må leveres og godkjennes av emnelærer. Ansvarlig avdeling: Avdeling for informatikk og medieteknikk Emneansvarlig: Høgskolelektor Eivind Arnstein Johansen Læremidler: Sandnes, Frode Eika (2011). Universell utforming av IKT-systemer. Oslo: Universitetsforlaget Norman, Donald A. ([1988] 2002). The design of everyday things. New York: Basic Book Mathis, Lukas (2011). Designed for use: Create usable interfaces for applications and the web. The Pragmatic Bookshalf Supplerende opplysninger: Aktuelle tidsskrift i HiGs bibliotek: ACM Transactions on Computer-Human Interaction, Behaviour & Information Technology, IEEE Transactions on Professional Communication, Information Design Journal, Interacting with Computers, Interactions, International Journal of Human-Computer Interaction, International Journal of Human-Computer Studies, Journal of Educational Multimedia and Hypermedia, New Review of Hypermedia and Multimedia, Technical Communication, Visible Language, Wired Aktuelle klassenummer i HiGs bibliotek: , 006.7, , 620.8, 745. Aktuell støttelitteratur: Benyon, David (2010): Designing interactive systems: A comprehensive guide to HCI and interaction design. Second edition. Harlow: Addison-Wesley Cooper, Alan m.fl. (2007). About face 3: The essentials of interaction design. Indianapolis: Wiley Krug, Steve (2006). Don t make me think. Berkeley: New Riders Lidwell, William, et al. (2010). Universal principles of design. Beverly: Rockport Moggridge, Bill (2007). Designing interactions. Cambridge, Mass. og London: MIT Press Saffer, Dan (2010). Designing for interaction: Creating innovative applications and devices. Second edition. Berkeley: New Riders Sundström, Tommy (2005). Användbarhetsboken. Lund: Studentlitteratur Klar for publisering: Ja Emneside (URL): 31 / 92