Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 9: Nr. 0. Meieribruket i Norge i 9. (L'industrie laitière de la Norvège en 9.). Syketrygden 9. (Assurancemaladie.). Norges jernbaner 9. (Chemins de fer norvégiens.). Norges kommunale finanser 9. (Finances des communes.). Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 9. (Traitements des fonctionnaires privés dans le mois d'octobre 9.). Telegrafverket 99. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 6. Norges postverk 9. (Statistique postale.) 7. Kommunevalgene 9. ( Élections en 9 pour les conseils communaux et municipaux.) 8. Norges handel 9. (Commerce.) 9. Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) 60. Industriarbeidertrygden. Ulykkestrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents du travail.) 6. Folketellingen. desember 90: VIII. Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling (Recensement du l er décembre 90: VIII. Aperçu principal de la statistique de professions. La population répartie par les professions, l'âge et l'état civil.) 6. Folketellingen. desember 90: IX. Barnetallet i norske ekteskap. (Recensement du l er décembre 90: IX. Fertilité des mariages norvégiens.) 6. Folketellingen. desember 90: X. Boligstatistikk. (Recensement du ' décembre 90: X. Statistique d'habitation.) 6. Norges Brandkasse 99. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) 6. Pelsdyrtellingen. september 9. ( Élevage des animaux êt fourrure du " septembre 9.) 66. Norges private aktiebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privies par actions et des caisses d'épargne pour l'année 9.) 67. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.) 68. Norges fiskerier 9. (Glandes pêches maritimes.) 69. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 70. Folkemengdens bevegelse 99. (Aperçu du mouvement de la population en Norvège pendant les années 99.) 7. Landbruksareal og husdyrhold 9. Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année 9. Recensement représentatif.) 7. Meieribruket i Norge i 9. (L'industrie laitière de la Norvège en 9.) 7. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) 7. Rekruttering 90 og 9. (Recrutement.) 7. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) 76. Syketrygden 9. (Assurancemaladie de l'état.) Trykt 96: Nr. 77. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i bolken. (Moulins en Norvège. D'après recensements dans les années 979. II.) 78. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.)

3 NORGES OFFISIELLE STATSTIKK. IX. 6 DET CIVILE VETERINÆRVESEN 9 Service Vétérinaire Civil 9 UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINÆRVESEN OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 97

4 For arene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr., 7, 70, 89 og 6. For drene 909 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, nr., 6, 6 8,,, 7 og 0. For årene 998 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr., 9, 7 96,, 8 og 8. For årene 999 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr.,, 90 og 8. For årene 990 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr. 6, 9, 6 8,, 0 og 7. For årene 9, 9, 9 og 9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr.,, 67 og 9. GRONDAHL SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innholdsfortegnelse. (Sommaire). I. Veterinærvesenet i 9. (Du service vétérinaire en 9). Side Page) A. Almindelig oversikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sykdommers forekomst i de forskjellige fylker 9 B. De enkelte sykdommer (Les maladies différentes).... Miltbrand. Ondartet katarrfeber. Raslesyke.Bråsott. Svinepest og svinesyke 6 6. Rødsyke 6 7. Smittsom anæmi hos hesten 6 8. Tuberkulose 7 9. Smittsom kasting 0. Kverke. Blodurin (piroplasmose). Forskjellige sykdommer Tabell II. Husdyrsykdommer artsvis 8 Tabell III. Husdyrsykdommer fylkesvis Hos hest storfe, sau 6 gjet.... 8» svin 0 hund katt fjærfe 6 andre dyr 6 Tabell IV. Antall autoriserte veterinærer i Norge Utførsel og innførsel av husdyr 9 6 Bevilgninger i budgetterminen 996 6

6 II. Kjøttkontrollen i 9. (L'inspection de la viande en 9). Side (Page) Almindelig oversikt (Vue générale) 666 Tabell A. Antall slakt på stasjonene 67 Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjonene 68 Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjonene 69 Tabell D. Antall slakt kontrollert utenfor stasjonene. 707 Tabell E. Sammendrag for 9 77 Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling og kassasjon.. 7 Tabell G. Tonnekjøttkontrollen i 9 7

7 I. Om veterinærvesenet 9. A. Almindelig oversikt. Ifølge de fra veterinærene innkomne årsberetninger er der i årets lop behandlet hos : Hest 6 6 sykdomstilfeller Storfe 70 Sau Gjet. 66 Svin 98 Hund 080 Katt. 89 Fjærfe Andre dyr 907 Av de behandlede dyr angis å være døde og drepte : Hester 8 Storfe 6 76 Sauer 60 Gjeter 6 Svin 8 Hunder 0 Katter 0 Fjærfe. 09 Andre dyr 67 Antallet av de av veterinærene behandlede sykdomstilfeller var i efternevnte

8 Tabell I. Enkelte sykdommers forekomst i de forskjellige fylker i 9. (Relevé des diverses maladies par départements). ct) Fylke. (Département) Oslo Akershus Østfold Buskerud Vestfold Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark _ a_ SI7 I alt (total) ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra 96 til og med 9 også innbefattet svinesyke I^

9 Som det vil fremgå av tabell I har de her i landet i almindelighet forekommende smittsomme husdyrsykdommer i beretningsåret 9 kun optrådt med forholdsvis få tilfelle og for.rødsykens vedkommende er antallet av tilfelle adskillig mindre enn i det foregående år, når så dertil kommer at de ondartet smittsomme sykdommer av farsottartet karakter som kvegpest, munn og klovsyke, hundegalskap o. lign. heller ikke har optrådt i vårt land, kan man trygt karakterisere sundhetstilstanden blandt husdyrene i 9 som meget tilfredsstillende. For øvrig henvises til tabellene og hvad der er anført under B om de enkelte sykdommer. B. Om de enkelte sykdommer.. Miltbrand. Av denne sykdom er det i 9 kun innmeldt tilfelle, hvilket vil si det minste antall tilfelle som noen gang er anmeldt siden det civile veterinærvesen i 889 utgav sin første statistiske beretning. Distriktsdyrlæge F. V. Holmboe, Stavanger, har innberettet om et tilfelle av miltbrand hos en hest hvor dyret utvilsomt er infisert på beite ved gamle miltbrandssporer, og skriver i den anledning følgende: Vinteren 9 inntraff på en gård et miltbrandstilfelle hos en ku som eieren mente hadde hengt sig i båsen, det blev derfor intet hensyn tatt til eventuell smittefare. Kua blev flådd, blod sølet utover og kroppen nedgravet. I tilslutning hertil blev to hunder syke hvorav den ene døde. Høsten 9 blev jeg tilkalt til samme gård, idet en hest var clod om natten som eieren trodde var drept av elektrisk strøm. Dyret hadde gått på beite men var satt inn for natten og hadde ikke fått kraftfôr av noen art. Ved undersøkelse av forholdene med den elektriske strøm viste det sig at denne neppe kunde være dødsårsak. Ved obduksjon av hesten fant jeg for det første intet tegn til halsantraks, men helt nede ved brystinngangen var der noen hæmorrhagiske infiltrasjoner av noe minstenkelig karakter. Ved åpning av bukhulen fantes ingen påfallende forandringer, ikke injeksjon av tarmene m. v. Ved inspeksjon av milten fantes denne suspekt. Jeg avbrot derfor obduksjonen og reiste hjem for å mikroskopere. Kadavret lot jeg dekke til med salpetersekker og satte et gjerde av netting rundt. Ved mikroskopi fantes så typisk funn av antraksbasiller i milten. Da jeg på grunn av forholdene og i henhold til Veterinærdirektørens skrivelse ønsket kadavret brent, lot jeg eieren rekvirere hektoliter koks. Jeg lot så grave en grav med to avtrekkskanaler, styrtet hestekadavret i graven, la koks og ved oppå. Desinfeksjon blev derefter utført med råkresol. Dette er det eneste tilfelle jeg i min tid kan erindre, hvor miltbrand tydeligvis er kommet så lang tid efter og som det synes så sikkert som følge av en loeitesinfeksjon ved et nedgravet kadaver.

10 Angående overførsel av miltbrandsmitte til mennesker har distriktsdyrlæge H. Stenersen, Sarpsborg, anført følgende i sin årsberetning: Der blev ifjor høst innlagt en mannlig patient på et sykehus i mitt distrikt febril uten noen sikker diagnose, men der utviklet sig i løpet av noen dager en missfarvet hevelse med et lite krater i midten, på kinnet ved øiet. Efter anmodning av overlægen kom undertegnede til stede for i egenskap av veterinær å bedømme saken med henblikk på miltbrand. Det kliniske billede var en typisk miltbrandkarbunkel, og ved mikroskopi av preparater fra karbunkelen kunde man i det ene (men ikke i de andre) med ubetinget sikkerhet påvise miltbrandbasiller i massevis. Patienten fikk serumbehandling m. v. og kom sig efter ca. mnd.s forløp. Han hadde pådratt sig infeksjonen ved slaktebehandling av en syk ku, lidende av miltbrand, hvilket tilfelle i grunnen først blev konstatert i og med påvisningen av miltbrand hos denne mann. På et annet sykehus var innlagt en patient fra samme gård, med lignende symptomer. Denne patient døde.. Ondartet katarrfeber. Av ondartet katarrfeber bar i alt forekommet 0 tilfelle, derav døde og drepte. De tilsvarende tall for 9's vedkommende var 77 og. Distriktsdyrlæge M. Maalsnes, Førde, meddeler: Ondartet katarrfeber blir nu meget sjelden anmeldt efter at sykdommen blev overført fra de ondartet smittsomme sykdommer til de mildere smittsomme sykdommer. Da diagnosen selv for legfolk er lett å stille, blir de angrepne dyr som oftest slaktet straks uten at veterinær rådspørges og kjøttet brukt til revefôr. Distriktsdyrlægen i Dovre og Lesja, H. O. LundLarsen, skriver følgende: Av de mildere smittsomme sykdommer har som vanlig vært en del tilfelle av ondartet katarrfeber, i net halvår i alt 6. Denne sykdom forekommer her i distriktet under forhold som stiller både teorien om dens smittsomhet og at den muligens hører inn under <mangelsykdommene» i en noe eiendommelig belysning. Sommeren 9 i august forekom således et helt typisk tilfelle i en oksedrift på Dovrefjell. Gjeteren hadde i vel en uke iakttatt at dyret ikke var friskt. Eieren varslet så veterinær, og diagnosen ondartet katarrfeber blev stillet efter følgende symptomer: temp.,8, konjunktivit, keratit rhinit, diarré. Dyret sterkt avmagret. Ingen flere dyr blev syke. Et lignende tilfelle forekom i sommertiden på Lesja. Det dreiet sig her om en melkeku som ved undersøkelsen viste sig å være omtrent styrteferdig av katarrfeber. Hverken her eller i en besetning på Sellsgrensen, hvor en ku med katarrfeber blev stående midt i besetningen i over uker, blev flere syke. At det kan dreie sig om mangelsykdom når dyrene har gått på fremragende fjellbeite f. eks. til august mnd., synes lite trolig. Flere tilfelle på samme gård i det samme år er ikke iakttatt.

11 . Raslesyke. I 9 er innberettet om 0 tilfelle, derav har tilfelle forekommet i Opland fylke og tilfelle forekommet i Sogn og Fjordane fylke. Distriktsdyrlægen i Indre Sogn, K. R. K. Hannestad, Marifjøra, anfører: Av ondartede smittsomme sykdommer er miltbrandsemf ysem optrådt i besetninger j Hafslo. På en gård døde kalver plutselig. Veterinær blev tilkalt da den dje var død, og det viste sig at der forelå miltbrandsemfysem. Der fantes ennu kalv på garden. Den blev straks slaktet, da den ennu var symptomfri og således kunde nyttiggjøres. Smitten var antagelig innslept på garden på folgende mate: Eieren hadde fått overlatt til revemat en selvdød kalv fra en nabogård. Denne kalv var blitt flådd og partert på gårdsplassen, hvor de nevnte kalver senere beitet.. Bråsott. Bråsott har inntruffet med 97 tilfelle mot tilfelle i 9. Det utleveres nu veterinærene dansk bråsottvaksine fra Veterinærinstituttet. Meningene om nytten av denne vaksine er blandt veterinærene meget divergerende. Distriktsdyrlægen i Vestre Sunnmøre, J. Leite, Gurskøy, innberetter herom bl. a. følgende: Der er dessuten til forebygning av sykdommen foretatt vaksinasjon med dansk bråsottvaksine. På en Ord hvor der i de senere år hvert år ut ph høsten døde en 00 årslam med stor sannsynlighet for bråsott, blev der av det offentlige innvilget støtte (skyss og diet) til en prøvevaksinasjon. Samtlige årslam, stykker, blev vaksinert. Vaksinasjonen blev foretatt den 0 september og jeg har siden ikke fått anmeldt et eneste dødsfall derfra. På en annen gård blev samtlige årslam, 8 stykker, vaksinert den 0 september, efterat der var forekommet dødsfall med stor sannsynlighet for bråsott. Året før døde lam. Efter vaksinasjonen forekom der ingen flere dødsfall. På et tredje sted blev også' samtlige årslam, 60 stykker, vaksinert september efter påviselige tilfelle av bråsott. Aret før blev der opgitt å være død ca. 0 0 lam med symptomer på bråsott. Efter vaksinasjonen har jeg derifra fått innberettet dødsfall. Det ene tilfelle var sannsynligvis vaksinasjonsbråsott, da sauen døde dager efter vaksinasjonen, og efter de oplysninger jeg innhentet kunde det påvises en intens blåfarvning på innsiden av det lår hvor injeksjonen var foretatt. Det ser således ut som den danske vaksine gir et godt resultat, når bare vaksinasjonen blir foretatt tidlig nok på høsten. Distriktsdyrlæge i Ytre Sunnfjord, M. H. Kristensen, Askvoll, har hatt dårlige resultater av disse vaksinepodninger og oplyser f ølgende: Der er også iår vaksinert en del smale mot bråsott med dansk vaksine som veterinærinstituttet skaffer. Resultatene har iår ikke vært særlig opmuntrende. På en gård døde således ivår en vær som var vaksinert I/ år i forveien. På en

12 6 annen gård, hvor bråsott har herjet stygt de senere år, vaksin.ertes en del dyr efterat der var krepert lam av sykdommen. Tre dager efter podningen døde lam, noen dager senere ennu ett, og uker efter podningen nok lam. Dette siste dødsfall var altså på et tidspunkt hvor man skulde ha rett til å vente at podningen skulde ha skapt en aktiv immunitet. På en tredje gård døde lam vel døgn efter podningen. Ved seksjonen kunde ikke påvises noen av de for bråsott eiendommelige forandringer på løpen; på låret derimot hvor vaksinen var innsprøitet, fantes svære hæmorrhagiske gassødemer. Ved mikroskopisk undersøkelse av utstrøk fra muskelsaften påvistes store mengder stavformede bakterier med sporer. Dette podningsdødsfall kan neppe tilskrives vaksinen. Ved podningen hadde jeg ingen spiritus som jeg ellers bruker til desinfeksjon av injeksjonsstedet. Dette blev i stedet vasket med sterisolopløsning. Det må antas at denne ikke har formådd h drepe gassbrandbasiller som må ha vært til stede, og disse er så med nålen blitt ført inn under huden.. Svinepest og svinesyke. Den med rette fryktede svinepest har heller ikke i 9 optrådt med noe tilfelle, og da forsåvidt heller intet nytt er fremkommet angående svinesyken (smittsom lungebetendelse hos smågriser) henvises til hvad herom er offentliggjort i de tidligere utgitte årsberetninger. 6. Rødsyke. Rodsyke har i 9 forekommet med 000 færre tilfelle enn foregående hr. Nedgangen i antall tilfelle er mest iøinefallende på Østlandet, mens Trøndelag og Nordland opviser omtrent det samme antall tilfelle som i 9. Distriktsdyrlægen i Vesterålen, K. A. N. Rutlin, Sortland, meddeler: Rødsyke forekom iår i usedvanlig mange tilfelle og var svært ondartet. Sommeren var usedvanlig kold og regnfull, mens sommeren 9 derimot meget varm og med få tilfelle av rødsyke, dette skulde ikke tyde på noen forbindelse mellem sommervarme og rødsyke som mange folk tror. Derimot har det vist sig hvert år at en dager efter slåttens begynnelse, begynner rødsyken og med oktober og høstkuldens begynnelse er den slutt, dette selvfølgelig ikke uten undtagelser. Jeg tror det må være en forbindelse mellem innhøstning og rødsyke og pleier å si til folk at når markene slåes, kravler musene inn i fjøset og grisebingen og smitter svinene. 7. Smittsom anæmi hos hesten. Denne sykdom har i 9 forekommet med tilfelle, hvilket vil si en økning av 8 i tilfellenes antall sett i sammenligning med 9.

13 7 Samtlige tilfelle har forekommet i Hedmark fylke og fordeler sig ph følgende herreder således: Brandvall, Åsnes finnskog, Våler, Elverum, Trysil, Engerdal og Åmot. 8. Tuberkulose. Man har i 9 mottatt innberetninger om tuberkulinundersøkelser av storfe som tabellen viser. Samlet antall besetninger og dyr som er provet med tuberkulin i 9. Fylke Antall besetninger I alt Hvorav på offentlig bekostn. I alt Antall dyr Hvorav på offentlig bekostn. 9 Østfold 8 86 Akershus Hedmark 9 78 Opland Buskerud Vestfold Telemark 7 AustAgder VestAgder 0 0 Rogaland 9 Hordaland 7 7 Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal 6 9 SørTrøndelag 8 NordTrøndelag 7 Nordland Troms 8 Finnmark Tilsammen I de tuberkuløse storfebesetninger har det i årets løp reagert i alt 0 dyr eller,86 %. Av det samlede antall undersøkte dyr har det reagert,67 (),,,,` Det er i årets lop erklært som tuberkulose i alt 6 nye storfebesetninger, 99 svinebesetninger og 0 hønsebesetninger. M. h. t. fordelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse ved nedslaktning og frigivelse av besetninger henvises til nedenstående tabell. Forsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulosen i svinebesetningene har eierne som tidligere vært tillatt å fôre grisene frem til slakt, hvorefter desinfeksjon av grisehuset har funnet sted.

14 8 Oversikt vedrørende bekjempelsen Antall erklært tuberkuløse Fylke oca ti o 0 besetn. storfe svin *F. o antall dyr besetn. i besetn.,. oca t:o o 0.,, 6. p rzi '_';' ;, cl) ''. o u) o rsz l'z cn ced cm cj u cd,. ce, u) 0 CL) gs p cl) ; M,,. q,.. c7 ';; ci) r. ' * '' c, ' P a c; o, 6 P, P '6 P P,_, p* z Ta Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 0 0 More og Romsdal SørTrøndelag 7 '7 0 NordTrøndelag 6 Nordland Troms 8 8 Finnmark I alt Det bemerkes at det for en flerhet av svinebesetningenes vedkommende spesielt i Rogaland opgis at smitten må antas å skrive sig fra honsebesetningen. I den efterfølgende oversiktstabell er dog bare medtatt hønsebesetninger hvori der vitterlig ved seksjon er påvist tub.

15 9 av husdyrtuberkulosen i 9. Tuberkulinprøve storfe dyr Bekjempelse ved nedslaktn. storfe reagerende besetn. besetn. ; j rn cp cm oct om. ;, oca 0) b:o 6 tb bid ttl g: () CD cll CD cd C.) t ;.i 0 it tcz 0 xt" ;.,L, ;I L.,"z 0 c.0 ci,,+. C't c CeD t9 09 C ` = cn Cn P cd c= cd CZ cd, ct, cd,i w ;i.i F,. ;. ; ti. th '.,,. i 0, c*.'. " P P.+;. I 'i r/,;) t CZ r r; rg U rx CZ tip,...,. "EPFPPF E 6 P È. 6' E ' È " dyr Lo cm...,..,,"',,.. P 0 x., rl _,D Acn tk C'. cd ct w CD,.,,.) CD, 0 't *E+. cn > I C Storfe nedslaktet som tuberkulose og delvis erstattet av det offentlige. År Nedslaktet storfe i årets lop Antall dyr som det i årets løp er betalt erstatn.bidrag for Utbetalt erstatningsbidrag kr. Det gjennemsnittlige bidrag pr. dyr utgjør kr ,9 9,8

16 0 Innkomne rapporter fra offentlige' kjøttkontrollstasjoner om påtruffet tuberkulose i 9. Kjøttkontrollstasjonens navn Antall kontrollerte storfeskrotter kalver undtatt Storfe Antall tilfeller I alt Efter forutgående tub. prøve Svin Fjærfe Ålesund Arendal Bergen Bodø Drammen Fredrikstad V Fredrikstad O... Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Holmestrand Horten Hønefoss Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N. Larvik Lillehammer Lillestrøm Molde Moss Narvik Notodden Odda Oslo Porsgrunn Risør Sandefjord Sarpsborg Skien Stavanger Tinn Tromsø Trondheim Tønsberg Fellesslakteriet a_ I alt Som primære tilfeller er det ved samtlige offentlige slaktehus og offentlige kjøttkontrollstasjoner påvist tuberkulose i slakt, hvilket utgjør 0, % av det samlede antall kontrollerte kjøttskrotter kalver undtatt. De 8 tilfeller hithorer fra besetninger hvor tuberkulosebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting efter forutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkuloseprosenten m. h. t. kontrollerte slakt 0,8 %.

17 9. Smittsom kalvekasting. Bekjempelsen av smittsom kasting hos storfe med offentlig støtte begynte januar 9. Om de gjeldende regler for bekjempelsen vises til Landbruksdepartementets rundskrivelser av 9 november 9 og 6 mars 9 samt Veterinærdirektørens cirkulære av desember 9 og rundskrivelser av desember 9 og april 9, jfr. også Veterinærdirektorens «Kortfattet orientering om den smittsomme kalvekasting og dens bekjempelse» av desember 9. I årets lop er det i alt foretatt blodundersøkelser på offentlig bekostning av 6 07 besetninger, dels for å bringe sykdommens utbredelse innen den enkelte besetning på det rene, dels for å avgjøre om besetningen var smittet eller ikke. Blodprøver av den siste kategori har, soin foran nevnt, vist sig å være nødvendig i større eller mindre utstrekning i praktisk talt alle distrikter hvor det forekommer smittsom kasting. Disse blodundersøkelser har krevet et meget stort arbeide både av de praktiserende veterinærer og av Veterinærinstituttet som foretar selve undersøkelsen av prøvene. I tillegg til disse undersøkelser kommer de omprøver som har vært nødvendige i de smittede besetninger. I alt er det i 9 uttatt 9 87 blodprøver på offentlig bekostning. Hertil kommer ca. 000 prover på privat bekostning av salgsdyr in. v. Ved disse prover har det i alt reagert 0 00 storfe positivt og dyr har gitt mistenkelig reaksjon. Av de reagerende dyr er 8 6 nedslaktet med offentlig støtte. I besetninger er det ennu ikke foretatt nedslakting av reagentene. Dette skyldes i mange tilfelle at sykdommen er påvist for så kort tid siden at bekjempelsen ennu ikke er påbegynt. Besetningene er innrapportert og er tatt med i oversiktstabellen. Resultatet av bekjempelsen fremgår av omstående tabell. I kolonne I i tabellen er opført alle de innrapporterte smittede besetninger. Det dreier sig i alt om 78 besetninger, fordelt over av landets fylker. I kolonne II i tabellen er opfort de besetninger som hadde flere enn reagenter ved den sist foretatte blodprove. Det dreier sig i en flerhet av tilfellene om besetninger hvori sykdommen først er påvist i høst og i vinter, og hvor bekjempelsesarbeidet først er innledet for kort tid siden, eller ennu ikke er påbegynt. I kolonne III i tabellen er opført de besetninger som ved siste blodprove kun hadde en eller to reagenter. I de fleste av disse besetninger er bekjempelsesarbeidet så langt fremskredet at man kan regne med at sykdommen ved fortsatt bekjempelse vil være utryddet om forholdsvis kort tid.

18 Kolonne IV i tabellen omfatter de besetninger som var reaksjonsfri ved den siste prøve. For å være på den sikre side må disse besetninger imidlertid ennu underkastes en kontrollprøve før de blir frigitt. Man kan regne med at mellem 90 og 00 % av disse besetninger vil kunne frigis når omprøve er foretatt. Kolonne V i tabellen viser det antall besetninger hvor sykdommen er utryddet og som nu er frigitt. Som det vil fremgå av det anførte og kolonne IV og V i tabellen er i alt over 00 besetninger reaksjonsfri i løpet av det første år. Dette utgjør over 6 % av de smittede besetninger som er innrapportert. I 67 besetninger, eller over 8 %, er bekjempelsesarbeidet nådd så langt at man må regne med at også disse besetninger i løpet av forholdsvis kort tid er fri for sykdommen. Kolonne II utgjør vel 9 %. Tabell over resultatet av bekjempelsen av smittsom kasting.. januar til. desember 9. Besetninger som var smittet ved den siste blodprøve som blev foretatt Besetninger som ikke hadde reagenter ved den siste blodprøve som blev foretatt Fylke I. Samlet antall innrapporterte smittede besetninger i fylket Antall besetninger som hadde flere enn reagenter Antall besetninger som hadde leller reagenter ved den siste blodprøve som blev foretatt IV. Antall besetninger som var reaksjonfri ved siste prøve men som skal kontrollprøves en gang til V. Antall besetninger som er frigitt eller kan frigis Pr. / 9 'Østfold Akershus 6 Hedmark 9 Opland 6 Buskerud 0 Vestfold 8 Telemark 86 AustAgder VestAgder Rogaland 6 Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. SørTrøndelag Hele landet

19 0. Kverke. Denne i sin tid så hyppig forekommende hestesykdom har i 9 kun optrådt med 6 tilfelle. Av tabell I vil det sees at sykdommen vesentlig har forekommet på Østlandet og i SørTrøndelag.. Blodurin (piroplasmose). Av piroplasmose er der i 9 forekommet 9 tilfelle, hvorav opgis døde eller drepte. Ikke smittsom blodurin er forekommet i 0 tilfelle, hvorav 9 er døde eller drepte. Stadsveterinær Chr. Johnsrud, Kristiansand S., innberetter følgende om piroplasmose: Den i distriktene her årvisse piroplasmose hos storfe forekom i hele sommerhalvåret. Den tørre sommer gav jo midderne gode livs og utviklingsmuligheter, og kuene kunde til sine tider komme hjem fra beitene helt oversådd med midder. Selv i bygder hvor piroplasmosen praktisk talt ikke har forekommet nu en del år, var der i sommer flere tilfelle. Sykdommen blev iår fortrinsvis behandlet med fysiologisk koksaltoplosning eller blodoverføring, eventuelt en kombinasjon av disse to behandlingsmåter. Denne behandlingsmåte syntes å gi heller bedre resultater enn de tidligere anvendte midler: Trypanblått, trypaflavin og todorit. Veterinær Rolf Aase, Risør, har iakttatt følgende: En ku blev sluppet på beite dager efter a ha gjennemgått piroplasmose. Den viste da plutselig kolleraktig opførsel, gikk rett på veggen, hørte ikke ph tilrop o.. Efter å ha stått inne nogen dager på kraftig fôring kom den sig. Veterinær M. Maurtvedt, Hov i Land, meddeler: Den puerperale hvemoglobinuri har ihr forekommet med tilfelle, de første behandlet med acidum hydrochlorat., søt melk (helst råmelk) i store mengder, samt creta alba pr. os., luftinnpumpning i juret og så hoi vokset på godt gjødslet mark. Det de og siste tilfelle blev behandlet med store saltvannsinnsproitninger subkutant samt råmelk pr. os. Dette dyr kom sig påfallende hurtig. Sammen med førstnevnte behandlingsmetode har jeg av de tilfelle som har forekommet de siste år, behandlet med kalkinjeksjon uten å se nevneverdig bedre virkning deray. Samtlige dyr har vært raske i løpet av en uke.. Forskjellige sykdommer. Hønsetyfus. Kampen mot denne sykdom har nu pågått siden januar 9,idet hønsetyfus ved kgl. resolusjon av oktober 90 blev optatt blandt de i husdyrlovens. kapitel nevnte mildere smittsomme sykdommer. Landbruksdepartementets særbestemmelser utkom 8 desember 90. Som det vil fremgå av årsberetningen for 9, hvor en tabell over de ved Veterinærinstituttet foretagne blodprøver i årene 9 er inntatt, er der ved instituttet i 9 som omstående oversikt viser en liten opgang i antallet prøver.

20 Fylke Ant. prover Positive Mistenkelige Negative Akershus Østfold 08 0 Buskerud 7 7 Vestfold Hedmark 6 6 Opland Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 8 8 Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen Kopper. Stadsveterinær E. C. Koren Lund, Skien, anfører herom: En ondartet kukoppeepedemi påtraff jeg på en gård hvor alle dyrene blev angrepet; enkelte hadde forhøiet temp. og liten etelyst; hadde betendelse jur og spener og var helt oversådd med blærer og sår; det var nesten umulig å få dyrene melket og melken måtte delvis kasseres eller kokes. piker som melket blev også angrepne av kopper med koppeutslett på armene; den ene hadde feber og var sengeliggende i ca. dager. Daværende distriktsdyrlæge i NordValdres, O. Taralrud, anstiller følgende betraktninger over problemet kopper hos husdyrene: Koppeutslett på ku og også på geit er en smittsom lidelse, der år om annet forårsaker ikke så ubetydelige tap her i distriktet. Koppene forekommer helst i beitetiden juni juli og forløper stort sett lett, men det forekommer også ondartede utbrudd, der hurtig brer sig over hele besetningen. Man ser ikke sjelden store brandige skorper med hendøen av vev, så spenene ofte ser mer sorte enn hvite ut. I mange tilfelle er kuene utrivelige noen dager og blir satt noe ned i melkeydelse. Dette skyldes også at kuene ofte blir svært urolige og vanskelige å melke. Melkekanalen blir ikke så sjelden skorpebelagt og tett, mastiter følger av og til efter og mangen en ku er blitt ødelagt som melkeku på grunn av koppeutslett. De der har hatt kopper på fjøset, er nok forsiktige og renslige, men folk flest vier denne lidelse altfor liten opmerksomhet. Det er all grunn til å gjøre alt som gjøres kan både fra eierens og veterinærens side for å få denne lidelse bekjempet, men det er meget vanskelig på grunn av at den ikke blir aktet for noe storre og forløper ofte lett. Hvorvidt det forekommer noen smitte av koppevaksinerte mennesker eller ikke skal jeg ikke uttale mig om, men det er iallfall verd å legge merke til at

21 utbruddene på kuer iallfall kommer efter den årlige massevaksinasjon av barn. Smitteoverførsel vilde were lett ved infiserte hender under melkningen, og det er flere tilfelle man synes det er oplagt at så er skjedd. Koppeutslett på geit synes jeg optrer noe før på året. Det kan være meget ondartet, og det er ikke sjelden unge dyr går helt til grunne av lidelsen. Det er almindelig at utslettet setter sig ph lepper og nese. Det hender at det blir svære skorper over neseborene, der vanskeliggjør åndedrettet, og det er ingen sjeldenhet å se utslettet trekke sig innover nese og svelg. Likeledes kan keratit og konjunktivit følge med. Hos sau er det lignende utslett, men jeg er ikke så sikker på det er virkelig koppeutslett. Jeg kan ikke erindre å ha sett overførsel av geitekopper til ku eller omvent, så den opfatning at det skal være hver sin spesifikke form, passer nok her i distriktet. Ringorm. Distriktsdyrlæge H. LundLarsen, Dombås, har innberettet følgende: Ringorm var det utover høsten og vinteren mange tilfelle av. I net halvår 9 er således opført 7 dyr behandlet. Dette tall dekker dog ikke på langt nær antall angrepne dyr, idet et stort antall behandles av eierne med de vanlige husmidler. I enkelte kretser, på Dovre og Lesja, var nesten alle besetninger angrepne. Denne sykdoms intensitet veksler adskillig fra år til år. Enkelte år innskrenker lidelsen sig vesentlig til mindre affeksjoner omkring øine og ører, og mindre flekker på kroppen. Andre år som 9 er lidelsen særdeles ondartet, med svære utbredninger på hode, hals og kropp, med sterke hudfortykkelser og tykke asbestaktige skorper. I slike år kan man treffe på dyr med affeksjoner helt ned til kodeboiningen.e. Lidelsen er under slike forhold meget hårdnakket å behandle, og krever stor tålmodighet av dyreeieren. De mildere medikamenter fører i disse tilfelle enten ikke, eller for langsomt, til målet. Jeg er ved ondartede tilfelle her i distriktet blirt stående ved Lin. suif. comp. som tilsettes % % Solut. arseniit. kalic. conc. Dette middel virker meget kraftig og skal behandles med en viss varsomhet. Det hender nok at dyreeierne i sin iver inngnir det så kraftig at man får hissige dermatiter med nekrotisering av store flak av overhudens øverste lag. Når de derimot har lært sig å bruke det med en viss varsomhet, ser de ikke gjerne at man forskriver annet til dem. Distriktslægen har i slike år også livlig søkning av patienter som er smittet av dyrene. Han er av samme opfatning at tilfellene høsten og vinteren 9 var særdeles ondartede. En kold og regnfull sommer og høst, mørke, fuktige fjøs, og mangelfull hudpleie, spiller naturligvis betydelig rolle for sykdommens intensitet og utbredelse, men det ser ut som om soppens patogene egenskaper varierer. For øvrig er vel også, som av Slags v old antatt, den mulighet til stede at soppen kan leve som saprofyt i naturen. Iakttagelser her fra distriktet peker i den retning. Det rent eksplosjonsaktige utbrudd om høsten hos ungdyr som har gått i bestemte fjellstrekninger, er således bemerkelsesverdig. Ved fellesdriftenes slipning blir dyrene så vidt mulig kontrollert at de ikke har ringorm. At ett eller to dyr med helt minimale flekker kan bli oversett, kan ikke utelukkes, men at disse dyr kan bevirke massesmitning efter å ha gått i skarp sol på fjellet (hele sommeren), synes påfallende. Iakttagelser fra bestemte setergrenner hvor smittesannsynligheten fra dyr til dyr om sommeren må ha vært minimal, tyder i samme retning.

22 6 Daværende distriktsdyrlæge i Sand i Ryfylke, distriktsdyrlæge O. Westerheim, har anført folgende om ringorm: Ringorm har i mange år være en sann plage for distriktene i Indre Ryfylke. Hver sommer har man hatt noen angrepne dyr på heiabeitene, og disse har spredt smitten såman utover høsten og vinteren har fått en mengde tilfelle rundt omkring i bygdene. Første gang man har denne sykdom i en grend, optrer den temmelig ondartet og smittsomt, slik at det nesten er umulig A, beskytte sine dyr mot sykdommen. Senere synes mottageligheten å avta, og man kan nesten tale om en slags immunitet mot sykdommen, når dyrene først har gjennemgått et angrep. Dette forhold er jo en god bundsforvandt i kampen mot sykdommen, og i Indre Ryfylke har ringorm vesentlig av ovennevnte grunn ikke vært så utbredt i det siste år. Ved inspeksjonsreiser har jeg søkt å bibringe dyreeierne forståelse av at der må rengjøres efter sykdommen og at der ikke sendes angrepne dyr på fellesbeitene. Noen hel kontroll over dette er det ikke mulig for veterinæren å ha i slike vidstrakte distrikter som Indre Ryfylke. Føllsyke omtales nu meget ofte av de praktiserende veterinærer over Østlandet. Veterinær K. Haakenstad, Hønefoss, uttaler i sin årsberetning herom: Føllsyken ser ut til å være i sterk tiltagende både i antall tilfelle og i ondartethet. Det ser ut til at en serumbehandling straks efter at føllet er fodt hjelper noe; men på de foll som er så svake at de ikke kan reise sig, hjelper serum ikke. Kanskje har man her med en ernæringssyke å gjøre. Distriktsdyrlæge H. OlsenBreilid, Vestre Toten, uttaler følgende: Det blev anmeldt sykdomstilfelle. De fleste av disse adskilte sig fra den almindelig forekommende, ved at follene allerede ved fødselen var syke og kraftesløse, greidde ikke å stå på benene, bare lå og kavet med de kraftesløse forben, kunde ikke patte, fikk allerede i løpet av første døgn diarrhoe og døde av septieæmi. Mange mistet sine føll av denne sykdom, uten at det blev anmeldt. I to tilfelle bruktes serum profylaktisk; disse blev ikke syke. Veterinær J. Schjerve, Ringsaker, skriver: I rubrikken for follsyke har jeg opført tilfelle som vel egentlig ikke borer med til hvad man vanlig forstår ved føllsyke. Føllene er ved fødselen meget slappe og ute av stand til å bruke frambenene, da disse er mer eller mindre flekterte og føllene er ute av stand til å rette dem ut. Slimhinnene er blålige og sterkt injiserte som følge av en meget dårlig hjerteaksjon, og som regel dør føllene i løpet av A, dager. I to av tilfellene hadde follene en meget stor struma. Distriktsdyrlægen i Land, Th. Fretheim, meddeler: F ølls yk en har jeg praktisk talt vært forskånet for. Det blir over distriktene her mer og mer almindelig å la hoppene føde ute m. a. o. la hoppene bedekkes noe senere dette er vel den sikreste assuranse mot navleveneinfeksjon.

23 7 At hoppens melk efter dagers ophold ph beitet for den foder har en bedre virkning på føllet enn melk produsert på stallfôring er vel også utenfor enhver tvil. Den mest unaturlige form for hesteopdrett er ganske sikkert det vi ser i byene, hvor føllene ser dagens lys i en sagflisbinge allerede i februar mars. Opdrett af hest bor være forbeholdt landet der har vi de naturlige betingelser. Veterinær S. T. Wang, Ostre Toten, meddeler: Føllsyken optrer stadig i sterk grad år efter år her i distriktet. Til tross for serumbehandling og for øvrig kirurgisk behandling (na vnleregionen) kreperer årlig flere foll. Det synes å vise bedre resultater når føllhoppene kommer på beite ifra våren av og således foller på et senere tidspunkt. Folgen av dette har vært at flere gårdbrukere lar sine hopper bedekke senere utpå sommeren. Erfaringen viser at resultatet da blir bedre. Spørsmålet blir i overensstemmelse med dette om ikke føllsyken også kan henregnes primært til mangelsykdommer, mens infeksjonen kanskje optrer sekundært? Veterinær J. C. jorud, Rakkestad, oplyser om å ha påtruffet et tilfelle med nyreabse ess hos et føll som døde plutselig efter å ha holdt sig magert siden fødselen. Ondartet ødem. Stadsveterinær E. C. Koren Lund, Skien, har påtruffet følgende sykdomstilfelle: Det var en eldre hest, som fikk hevelse i halsen og særlig av de submaxilære kjertler. Allerede forste dag fikk den åndebesvær med serøst skummende flodd fra nesen. Temp.. Puls svak og hyppig. Annen dag hadde hesten et meget anstrengende snorkende åndedrett og ustø gang. Hevelsen i halsen tiltok og bredte sig fremover kinnmuskelen like til neseborene. Tredje dag døde den. Obduksjon viste store geléaktige ødemer på hals og hode; intet fremmed legeme i halsen kunde påvises, og organer også milt helt normale. Mikroskopisk fantes bakterier der lignet «Bacillus mlematis malignii>>. En slakter der hadde begynt å flå hesten fikk, senere et ondartet rosenaktig uslett på underarmen. Viltsyke. Distriktsdyrlæge D. Grimsrud, Spydeberg, har iakttatt følgende: Den. september optrådte en voldsom lungelidelse i en kvegbesetning i Spydeberg. Besetningen bestod av voksne dyr og en spekalv. Av disse blev dyr angrepne og samtlige stod med en temp. på over, et enkelt dyr hadde endog temp. på. Alle stod de med noe hengende hode, blanke øine, spyttflod og hoste. Kun fire kuer og en kalv undgikk sykdommen. I løpet av seks dager døde kuer, mens de øvrige blev bedre efter hvert og fikk appetitten igjen og tilsynelatende helt friske i løpet av 8 dager. Den første ku som døde blev obdusert på Veterinærinstituttet, mens de to siste blev obdusert av mig. Da jeg fant at dyrene var døde som følge av en

24 8 voldsom lungebetendelse hvis make jeg ikke før hadde sett, tilkalte jeg veterinær Slagsvold, som efter å ha besiktiget de obduserte dyr foretok podninger og undersøkelser med det resultat at diagnosen pasteurellose eller viltsyke blev fastslått. Hvalpesyke. Fra alle kanter av landet oplyses det om at hvalpesyken i 9 har optrådt med særlig mange tilfelle og ofte meget ondartet. I det hele land er behandlet 70 hunder, hvorav 90 opgis som drepte og døde. De tilsvarende tall for 9 var 779 og 80. Distriktsdyrlæge H. Stenersen, Sarpsborg, skriver således: Hvalpesyke har optrådt som en meget ondartet og vidtfarende epizooti her i distriktet, i by og på landdistriktene med nær 00 % dødelighet. Den har ytret sig for det meste i form av cerebrospinalmeningitt, sovesyke, lammelser, kramper, ellers pneumonier og pleuriter. Flere unge hunder her, som på forhånd var behandlet med LaidlawDunkins vaksine, viste sig helt ut å kunne holde stand mot infeksjon og forholdt sig friske under epizootien, det som forresten også var å vente, men det var nu et bevis ph vaksinasjonens effektivitet. Smittsom halsbetendelse hos hester omtales meget i veterinærenes beretning for beretningsåret. Epizootien gir inntrykk av å ha bredt sig over store deler av landet og nevnes også av enkelte veterinærer i NordNorge. Sykdommen forløp i almindelighet godartet uten videre komplikasjoner, dog oplyser enkelte om å ha iakttatt henkastinger til lungene. Noen veterinærer kalte denne sykdom for «influensalignende» og uttalte at den var særlig godartet som endog ikke foranlediget noen svulst av halsglandlene. Parakoliinfeksjon hos kalver. Distriktsdyrlæge O. Haga, Haugesund, meddeler: En dager gammel kalv blev undersøkt i døende tilstand efter to dagers sykdom. Temp. 0,, puls 0, resp. 6. Ichteriske, sterkt injiserte slimhinner. Ved obduksjonen påvistes sterkt forstørret milt. Det subkutane bindevev og alle serøse hinner var grågule av farve. Leveren nærmest rødgul, men nokså fast av konsistens. Transsudat i buk eller brysthule fantes ikke. Heller ikke utsvedninger i bindevevet. Noen iøinefallende patologiskanatomiske forandringer utenom miltsvulst og gulsott fantes ikke. Det hele lignet meget paratyfys hos rev. Milten blev sendt inn til Veterinærinstituttet, hvor man påviste gram negative stayer, som ved nærmere undersøkelse viste sig å være parakolibaciller. Eieren hadde i kort tid foruten denne mistet kalver, hvorav en var mndr. gammel. Også i en annen stor besetning hadde man mistet kalver, dels få dager gamle dels eldre. I innsendt milt påviste Veterinærinstituttet parakoliinfeksjon. Instituttet anbefalte bruk av dansk parakoliserum profylaktisk, og dette har vist sig helt effektivt, når kalvene sprøites samme dag de er født. En kalv som derimot blev sprøitet først te levedag døde uke efter.

25 9 Godartet beskelersyke. Distriktsdyrlege R. Solheim, Skodje, inn.beretter: I springtiden blev fire hopper angrepet av godartet beskelersyke. Hos den første patient var sykdommen meget ondartet, artet sig nærmest som en lymfangitt med ødem fra skjeden til lårene og under buken helt til forbenene. I skjeden var de vanlige vesikler. Hingsten var fri. Da der var en viss tidsregelmessighet mellem de angrepne dyr, måtte jo smitten komme fra en hoppe, og denne blev også funnet. Denne blev regelmessig fort til hingst uten å ta føll. Ca. 8 dager efterat denne hadde fått et sprang, blev en hoppe angrepet. Hingsten bare overførte smitten. Distriktsdyrlæge T. Faanes, Stranda pr. Ålesund, har konstatert denne sykdom i en sauebesetning. Sykdommen medførte sterilitet, så eieren måtte slakte hele besetningen bestående av 0 sauer. Koksidiose. Distriktsdyrlægen i Austre Sunnmøre, T. Faanes, meddeler: Blandt geitesykdommer spiller koksidiosen en betydelig rolle. Hos voksne geiter ytrer den sig ved langvarige diarrhoer og avmagring, liten melkeydelse. Sjelden kreperer de. Derimot hos kje er dødelighetsprosenten meget stor. Som eksempel kan anføres, at man i en besetning på ca. 0 geiter ikke har fått frem levende kje de siste år. De er krepeit i ukersalderen. Der er i en del tilfelle forsøkt behandling med ichtargan, uten at resultatet kan sies å ha vært overbevisende godt. Distriktsdyrlæge A. von Schack, Nesbyen, forteller i sin innberetrung om å ha påtruffet koksidiose hos kuer som hadde beitet på en mark som støtte umiddelbart op til en stor revegård hvorfra det var kastet gjødning og avfall. Kuene blev meget syke og den ene kreperte. Aktinomykose. Distriktsdyrlægen i Vesterålen, K. A. N. Rutlin, meddeler: Et tilfelle av aktinomykose kan være av interesse. Kua hadde i lengere tid. hatt en svulst på juret. Jeg opererte bort svulsten og fjernet flankelymfekjertlene, disse var over knyttnevestore og sterkt infiserte. Tre måneder efter måtte kua slaktes, operasjonssårene var helet, men der var infeksjon i inguinallymfekjertlene, aktinomykotiske vegetasjoner på bukhinnen, tarmene og aktinomykotiske asbcesser i lever og lunge, dette siste selvfølgelig konstatert ved obduksjon. Eksantematisk feber. Distriktsdyrlæge W. Lokke, Støren, anfører: Et tilfelle hos ku diagnostisert som exanthematisk feber bør ha interesse. Dyret hadde litt feber (8,9), men almenbefindendet var ikke særlig forstyrret. Litt stur, stikkende bevegelser. Der fantes sår med skorper omkring munn (også

26 0 noen rode, omme flekker i munnhulen), nesebor, på spener og i huden på juret (spenene blev senere bare rode, væskende sår), i klovspalten og kronen på alle ben samt omkring anus. Dyret savlet litt. Kua blev isolert, og der blev foretatt grundig desinfeksjon. Der blev innledet behandling, men lidelsen viste sig meget hårdnakket, og efter ca. ukers behandling blev kua avlivet. Der kom ingen flere tilfelle i besetningen. Distriktsdyrlæge K. Hauge, Rosendal, skriver bl. a. : Blandt kyrne på et fellesbeite pa Tysnes optrådte en akutt eksantematisk sykdom. 0 dyr var angrepet. Det begynte med nedsatt appetitt og lett feber. Rundt munn og nesebor og særlig over klovene dannet det sig et skorpet utslett. Kuene spiste og melket mindre og beveget sig lite. I løpet av en ukes tid var sykdommen overstått. soleksem. Distriktsdyrlæge O. Skjerven,, Trysil, meddeler: En buskap på kyr blev sluppet ut den 9. mai kl. 0. Kl. samme dag kom de tilbake, var påfallende slappe, åt ikke, la sig og reiste sig og la sig igjen. Da jeg kom til stede et par timer efter, hadde kyrne kvilt, åt litt og var roligere. De var magre, tuggete og små. Litt forvoksne klauver. To av kyrne var rausidet og den tredje svartsidet. Alle tre hadde væskende eksem med håravfall over ryggen. Eksemet, som var opstått samme dag, holdt op med et skarpt skille der hvor den piggmenterte hud begynte. Det hadde vært sterk sol om dagen. Da jeg ikke for har sett slik eksem h e r, kan vel årsaken neppe tenkes være sensibilisering ved en spesiell plantegift. Formoder heller at sensibiliseringen på en eller annen måte star i forbindelse med dyrenes mangelfulle konstitusjon. De var ensidig og sannsynligvis sparsomt fôret med dårlig hoi. Distriktsdyrlægen i SørSalten, P. J. Seglem, Bodo, blev i juli 9 av fylkesmannen anmodet om å reise til Gimsøy hvor det var utbrudt en tilsynelatende sterkt smittsom sykdom blandt en del kalver og ungdyr som gikk i fellesbeite. Distriktsdyrlægen skriver i den anledning bl. a. folgende: Det blev opdaget at en kalv var mindre livlig enn de andre dyr; da eieren undersøkte kalven fant han at huden over hele ryggparten fra nakken til halen var hård å føle pa som tre. Partiet som var angrepet gikk ca. 00 cm. ned pa hver side. Det hårde parti av huden var allerede da eieren fant kalven adskilt ved en fure fra den friske hud. I løpet av disse dager har demarkasjonen gått videre, så nu var omtrent hele den nekrotiske del av huden avstøtt og hang kun på enkelte steder fast. Kalven var hvit med svarte flekker, men det angrepne hudparti omfattet efter eierens forklaring både de hvite og sorte hudpartier. Denne forklaring av eieren viste sig ved min ankomst til stedet, i det vesentlige å være riktig, med undtagelse av det at sykdommen kun hadde sete på de hvite partier av huden, mens de pigmenterte partier ikke var angrepet. Dette var sa sterkt uttalt at der midt i angrepne og hårløse partier fantes sorte flekker av størrelse fra en femore og optil en fyrstikkeske som var helt friske, samt at sykdommen ikke var begrenset til ryggen alene, men kunde ha sete overalt på kroppen

27 hvor huden var hvit. Avgrensningen mellem de syke hvite og sunde sorte partier var så skarp at der på grensen kunde finnes en ganske tynn rand med hvite hår, mens hår og overhud for øvrig på de partier var bortstøtt. De hvite partier var sete for en vesikuløs ødematos betendelse i lærhuden med bortstøtning av overhud og hår. Overhuden var enten avstøtt eller kunde ennu henge fast på én side således at der var optil håndflatestore løse overhudspartier. I det hele tatt frembød sykdommen et sådant billede at det er forståelig at eierne blev opskaket og mente at det var en farlig smittsom sykdom. Efter min undersøkelse kain det ansees sikkert at omhandlede sykdom var «Bokhveteutslett». Det syntes besynderlig at denne sykdom ikke før har optrådt på disse gårder, men dette kan skyldes, at dyrene iår har beitet på en side av beitedalen som de for ikke vesentlig har benyttet. Jeg gav eierne av dyrene beskjed om å fjerne de hvite og hvitflekkede dyr fra beite og holde de syke dyr i mørke, skyggefulle rum, samt anvisning på lokalbehandling. Jeg må til slutt bemerke at det er første gang jeg har påtruffet bokhveteutslett her i Nordland. Griseskabb. Distriktsdyrlægen i NordHelgeland, A. C. yhrer, meddeler: En sykdom soin i almindelighet er nokså upåaktet er skabb hos grisen. Efter å ha lest veterinær K. Thorshaugs artikkel om griseskabb i N. V. T. for iår, har jeg i alle mistenkelige tilfelle tatt skrap for mikroskopi. Og i 0 tilfelle påvistes midden. Behandlingen har vært inngnidning med grønnsåpe over hele kroppen. Derefter av vaskning med lunkent vann og efter tørring inngnidning med Lin. sulfur. comp. Denne behandling tåles godt og virkningen er utmerket. At midden overføres til mennesker er også sikkert. En kone som stelte grisen fikk scabies, hun måtte til doktoren og infeksjonen medførte et meget plagsomt og stygt eksem. Parasitter. Det ser ut som om innvollsor in ho s he st mer og mer blir et problem for veterinærene. Distriktsdyrlægen i Strinda, K. D. Schiefloe, Trondheim, skriver således herom: Innvollsorm hos hester synes å optrede i langt større antall tilfelle enn man tidligere har antatt. I årets løp er undersøkt gjødselprøver av hester og i samtlige er påvist til dels i massevis strongylideegg. Samtlige hester hos hvilke innvollsorm er påvist, har vist tegn på utrivelighet, dårlig hold, pjusket hårlag og tildels almindelige indigesjonssymptomer. Som kur har vært anvendt acid. arsenic. gr. 6 dager i trekk eller carb. sulf. 0 gr. i kapsler. Av begge behandlingsmåter sees gode resultater, men ved inngivning av carb. suif. vil kuren i almindelighet være avsluttet i løpet av en dag. Distriktsdyrlæge I. Flonces, Rissa, meddeler folgende: Innvollsorm hos hesten er så utbredt at det er vanskelig å finne et dyr, hvis gjødsel er fri for ormegg. Arsenikk og tartrat. stib. kalic. er vesentlig brukt

28 som behandling. Absolutt fri ormen blir dyrene neppe; men en ormkur efterfølges praktisk talt alltid av en betydelig bedring i hold og utseende. Angående «innvollsorm hos sau» skriver følgende veterinærer som nedenfor anført: Distriktsdyrlæge E. Clausen, Mosjøen: På en sauavlsgård optrådte der i siste halvdel av juni mnd. en dødelighet blandt lammene. Der var ca. 0 lam født utover våren. Den første meddelelse, som jeg fikk, gikk ut på at der i løpet av vel en uke var død 6 lam. Det lå nær å anta at det var en infeksjon av et eller annet som var årsak til så mange dyrs plutselige død. Konfererte med distriktsdyrlæge Myhrer, og han mente at det muligens var en kolibacillose. Efter konferanse med Veterinærklinikken fikk jeg så tilsendt 00 cm. blandingsserum, hvormed jeg sprøitet 90 lam. I de lam som jeg obduserte fantes tynntarm.ene aldeles stappende fulle av bendelormer, lam blev innsendt til Veterinærklinikken og der samme obduksjonsfunn, tarmene stappende fulle av bendelormer, tillike var der en mengde koksidier, disse fantes i det forreste avsnitt av tarmkanalen i en rekke tettsittende gråhvite, fløielsesaktiglignende knuter. Hvad som var årsaken til de mange dødsfall enten bendelormen eller koksidiene er ikke godt å si, men antagelig har det vært bendelormen. Av de 90 lam som blev sprøitet med serum døde ingen, men av den annen part som ikke blev sprøitet døde der senere ca. stykker. Alle lammene fikk en kamalakur og senere hørtes ikke noe mer til sykdommen, og ingen flere døde. Distriktsdyrlægen i Vesterålen K. A. N. Rutlin, Sortland: Av innvollssnyltere må nevnes det store antall bendelormer som blev funnet på det herværende saueslakteri siste høst. Det var nesten utelukkende lam som blev slaktet, og gjennemgående var disse 6 måneder gamle, men til tross herfor hadde de ofte massevis av fullt utviklede bendelormer i tarmene, de sterkest infiserte var magre, såkalte «blålarm. Det var flere som uttalte at bendelormsyken hos sauen stod i forbindelse med det store antall revegårder i distriktet. Dette må vel sies å være løse gjetninger og så vidt jeg vet uten rimelig grunnlag. Distriktsdyrlægen i Lofoten, E. Vangen, oplyser også om å ha påtruffet bendelorm (tænia expans under kontrollen av saueslaktene ved et derværende slakteri. De angrepne dyr viste sig alle å være kommet fra et bestemt sted av distriktet. Om dis t o mat ose skriver distriktsdyrlægen i Ytre Nordmøre, T. Lcegreid, Kristiansund N., følgende: Mykje av distrektet serleg på Smøla er vanleg plåga av distomotose både på sau og storfe. Siste sommarhalvår var sers regnfullt, og det hev resultert i at distomotosen hev herja reint forferdeleg på Smøla heilt sidan i haust. Mesteparten av folket var ikkje klår over at det var noko å gjera med desse ting og let roleg den eine etter den andre av sauene dauda. Det er meg fortalt at fleire smolaveringar skal ha mist mesteparten ja endatil alle sauane sine.

29 DA eg fekk greida på tilstanden, rykte eg ut i avisone og fekk folk til å gå iveg med kapsling, og ettersom det vert fortalt er Ovinal A. L. heilt probat dersom ikkje sauane er reint nedfor. Distriktsdyrlæge C. Jorgensen, Rakkestad, forteller i sin innberetning om to tamme rådyr som døde av strongylose antagelig smittet fra rever. Distriktsdyrlæge J. KjosHanssen, Egersund, gjør opmerksom på folgende angående oksebremse n: I det forløpne år har jeg arbeidet en del med denne snylteplage. Jeg har innhentet opgaver fra forskjellige hudgrossister på Vestlandet. De Vestlandsfylker er mest infisert og Rogaland kommer i første rekke med «værehuder», strekningen Moi Egersund med ca. 0 % i sesongen. Tapet er i virkeligheten større enn antatt. Dette tap består i følgende:. Tap av flere liter melk for hver dag dyrene går med værebylder på ryggen.. Tap i hold, idet trivsel og velvære og dermed slaktevekten går ned i væresesongen.. Verdiforringelse på kjøttet, fra 0 % av dyrets kjøttverdi.. Verdiforringelse pa huden fra 070 %, alt efter værenes antall.. Ulykke forvoldt ved «skjening» (ras, benbrudd, piggtråd o. s. v.). Tapet pr. dyr utgjør efter svensk beregning gjennemsnittlig ca. 60 kr. pr. ku, og efter våre forhold, lavt ansatt, kan det ikke settes under 0 kr. Som nevnt ifjor er pulverisert derrisrot et utmerket middel mot bremselarver i huden. Det brukes i 0 %'s vandig uttrekk og dyrene strykes over «værefeltet» på ryggen ganger med dagers mellemrum. Der medgår ca. liter pr. dyr og prisen er ca. kr. Den simpleste måte å holde sig bremsefluen fra livet er å stryke kyrne hver morgen (når man venter «skjenvær») over ryggen med en kost eller fille dyppet i en sterk opløsning av et eller annet «smalevask». Svulster. Distriktsdyrlægen i MidtreSunnmøre, R. Solheim, Skodje, meddeler: En eiendommelig form for anemi hos ku før og efter kalvingen er konstatert. Minner om subakutt melkefeber, men den vanlige behandling er nyttesløs. Kua vil ligge, er blek og har conjunctivitis. Puls forøket. Matlysten god. På et slakt fantes en stor lever med knyttnevestore svulstmasser hvite av farve. Histologi: Storcellet run deellesarko m. På et annet slakt var fettvevet grønnligt. For den siste patient blev forordnet leverkur av rå, knust kalvelever. Resultat foreligger ikke. En nevestor svulst fjernet fra lysken på en hanrev viste sig å være et sarko m. Distriktsdyrlæge H. LundLarsen, Dombås, anfører bl. a.: Hos en 8 år gammel kalveferdig ku fantes en halvkuleformet svulstaktig dannelse utgått fra cervix uteri, prolifererende inn i uterus. Kun med vanskelighet kunde man føre en hånd forbi svulsten inn til fosteret. Kua blev slaktet, idet fjernelse av svulsten på grunn av dens størrelse og den brede basis ansås håbløs. Ved obduksjonen viste svulsten et fibromyom sig å veie

30 , kg. Hos en 7 år gammel hoppe, som av eieren var mistenkt for tarmkatarr, kunde man ved rektalundersøkelse, i krøset og ved tarmenes krøstilheftning, kjenne ((tett i tett» med svulstaktige dannelser. Ved obduksjonen av denne patient fant man i krøset, langs tynntarm, tykktarm, blindtarm, i lever, nyrer og tilhørende lymfeglandler sarkomer fra knyttnevestore til knapt synlige. En mann forsøkte å telle de større godt synlige svulster; men da han var kommet til 900 opgav han det. Distriktsdyrlege K. Verpe, Drangedal, har ved obduksjon av en gammel hest (skimmel) funnet i bukhulen et melanosarkom av 8 kg.s vekt. Mangelsykdom.mer. Om dette sykdomskompleks inn.beretter nedennevnte veterinærer følgende: Distriktsdyrkegen. i Alvdal, O. Grondahl: Mangelsykdommer forekommer hos alle dyrearter. Benskjørhet er forholdsvis sjelden men finnes dog av og til. Medfødt struma hos lam har de siste år vært gjenstand for forsøksfôring med jodpreparater. Sykdommen holder sig borte fra de gårder hvor forsøkene drives og dukker op på andre gårder. På gårder hvor forsøk iår var anlagt, forekom ikke et eneste strumatilfelle hverken hos forsøks eller kontrolldyr. To gårder som ikke tidligere har hatt struma fikk sykdommen så voldsomt at over halvparten av lammene ikke var levedyktige. Sykdommen er ikke så jevnt utbredt som for noen år siden. Den optrer plutselig i en tidligere strumafri besetning med stor dødsprosent. Neste år er denne besetning fri, mens andre angripes. Under disse omstendigheter å drive forsøk synes håpløst. I 9 blev store deler av den dyrkede jord i distriktet oversvømmet og stod under vann i lengere tid. Ut på våren 9 optrådte en sykdom hos ku på de oversvømmede garder soin jeg må anse som en mangelsykdom og sannsynlig år i forbindelse med utvaskningen av jorden. Dyrene viste følgende symptomer: Ingen feber, noe forhøiet puls og respirasjon. Sterk ophisselse. Reagerte sterkt for berøring og stai. Blikket vilt og stirrende. Symptomene var i det hele mest av nervøs natur. På dette stadium av sykdommen kom jeg til å behandle dyr. Behandlingen bestod av skummet melk, forsfortran og mineralnæring. Bedring og helbredelse inntrådte efter kort tid. Fikk sykdommen utvikle sig kom det plutselig et voldsomt krampeanfall. To av disse krampekuer var slaktet ved min ankomst, en tredje var clod under anfallet, men en fjerde kom jeg til a behandle, anfallet var voldsomt men kortvarig og ved den tidligere omtalte behandling inntrådte hurtig helbredelse. Veterinær M. Maurtvedt, Sore Land: Slikkesyke er det usedvanlig meget av her ved Randsfjorden. På hver gård så vel som småbruk er der en eller flere ((slikkere». Jeg har forsøksvis anvendt sulfas ferrosus, fosfortran og mellasse; men god virkning har jeg kun fått av høiaske og,lugol". Et lite jodtilskudd har senere vist sig nødvendig for å hindre recidiv. Jodmineralnæring har jeg anbefalt sterkt; men virkningen har ikke

31 alltid svart til forventningen, muligvis fordi den er gitt i forliten mengde. Mitt inntrykk er at hoiaske er bra og særlig sammen med lugol. Slikkesyke er mest utbredt på ren morénejord. Distriktsdyrlæge J. Jutulstad, (i 9 adr. Dombås). Ved rachitis hos svin, hvor der forekommer kramper har jeg begynt å bruke calsinat subcutant. Denne behandling har jeg hatt meget glede av. Det er lettvint h applicere, og patientene har ofte kommet sig nokså fort. De i handelen værende «mineralnæringer» begynner å bli mer og mer anvendt i fjøshusholdningen, og de har sikkert en forebyggende virkning mot disse sykdommer. Stadsveterinær Chr. Johnsrud, Kristiansand S.: Av mangelsykdommer forekom i månedene mai og juni adskillige tilfelle av akutt stivsyke hos kuer. Det var helst unge dyr (kviger) som blev angrepet. Sykdommen utviklet sig som regel i løpet av et par dager. Dyrene hadde vanskelig for å legge sig og reise sig. Fikk man de ut av fjøset, gikk de på en underlig stiv og ustø måte, var stive i alle ledd, så benene blev beveget som pendler. Sykdommen blev med godt resultat behandlet med klorkalsium intravenøst og pr. os. I et par tilfelle blev også anvendt kalsiumboro glukonat intravenøst og intramuskulært. Dette preparat er også med godt resultat anvendt ved akutt stivsyke med kramper hos kalver, griser og revehvalper. Indigestion med krampe er beskrevet av distriktsdyrlæge R. Solheim, Skodje: Dyret blev hentet hjem fra havn, og oplysningen var «appetittmangel. Det lignet også in.digesjon, og ved det første tilfelle opdaget jeg heller ikke noe usedvanlig. Det typiske var hoi puls, feberfri, dosig, pupillreaksjon nedsatt, halsen holdtes noe stiv med ataktisk bevegelse. Enkelte av patientene vilde ikke legge sig. Ved støi blev de lett opskremt og stod og skalv. Efter ca. dagers forløp kom krampene, soin kunne bli rett voldsomme og langvarige. Patienten la da med stive ben og nakkekramper og besværlig åndedrett. Behandlingen var enkel: Store doser kritt og ekebark i begynnerstadiet, senere bromkalium inntil kua sov og fortsatte å sove i ca. dager. Hele sykdomsforløpet varte ca. en uke og samtlige med helbredelse. Tarminvaginasjon hos storfe. Veterinær Sigv. Holm, Askim, meddeler: I januar 9 blev jeg kalt til en år gammel okse som viste heftige kolikksmerter. Temperatur 9,. Der var ingen meteorismus. Ved undersøkelse per rektum fantes intet unormalt utover at tarmen var fullstendig slapp. Efterat oksen gjentagne ganger var rullet over ryggen uten at dette syntes å hjelpe, blev den slaktet og der fantes en invaginasjon av tynntarrnen. Lengden av tarmen som deltok i invaginasjonen var 80 cm. Om traumatisk indigestion og acetonaemi skriver distriktsdyrlæge H. OlsenBreilid, Vestre Toten, folgende:

32 6 Det blev i året behandlet stkr. av traumatisk indigestio n, hvorav blev tilrådet slaktet. stkr. blev operert efter Hannoverskolens metode. Hittil i 96 er ytterligere operert 8 stkr. Skjønt alle disse er blitt friske og har reagert svært lite for operasjonen, vet jeg ikke, hvad er best å tilråde. Skal det opereres efter denne metode er det best å gjøre det straks. På et senere tidspunkt vil det lett bli større betendelser med flegmoner og abcesser foran i bukhulen, likesom jeg i tilfelle ikke kunde få tak i det fremmede legeme i nettmaven. A cet onæ ra i: Det blev anmeldt 7 tilfelle. Efter samråd med professor Slagsvold, begynte jeg i høst å bruke insulin, som enkelte gange gav meget gode resultater, men som ofte gjorde, at visstnok forsvant acetonæmien, men kuene blev meget syke et par timers tid ca. timer efter injeksjonen. Det viste sig ved, at dyret blev stående stivt med senket hode, lenet sig til båsen, falt i enkelte tilfelle på båsen og blev liggende ubehjelpelig. Det hele gikk raskt over, men i et tilfelle varte det i dager, og i et tilfelle hele 6 dager. Samtidig å fôre med sukker eller mel kunde ikke forhindre denne komplikasjon. Efter på nytt å ha konferert med Slagsvold, har jeg senere i noen tilfelle brukt druesukker intravenost. Dette har også i et par tilfelle gitt godt resultat, men har også sviktet. Nu har jeg gange brukt samtidig druesukker intravenøst og insulin subeutant. Det ser ut til at jeg blir stående ved denne behandling. Kastrasjon og narkose. Distriktsdyrleege H. LundLarsen, Dombås, anfører herom: Til kastrasjon av sau er det siste år benyttet Burdizzo's tang. Da testis og scrotum ved Burdizzo's metode kun langsomt atrofierer blir slike kastrerte dyr ved overfladisk betraktning ofte mistenkt for å være sluppet ukastrert på beite. En modifikasjon som jeg oprinnelig har sett bestyrer Slagsvold, Statens Veterinærklinikk, forsøke, er derfor gjennemført. Efter at Burdizzotangen er benyttet på vanlig sted på begge strenger, så vidt mulig i samme høide, anlegges en stram elastisk ligatur i Burdizzofuren. Scrotum med testiklerne avskjæres ca. % cm. under ligaturen. Stumpen pensles med formalin eller tretjære. Det benyttes lokalbedøvelse. 70 cm. % novocainopløsning sproites med fin kanyle midt inn i testiklen. I løpet av 0 min. er testiklen helt følelsesløs. samtlige hester undertegnede kastrerte i 9 blev også kastrert i lokalbedøvelse. cm. 0,, novocain sprøites subcutant hvor snittlinjen i scrotum skal gå. Derefter med fin kanyle 0 cm. midt inn i testiklen. Venter man i 0 minutter reagerer dyret absolutt ikke for inngrepet. Siden våren 9 er overhodet ikke benyttet kloroform til narkose. Til større operasjoner er benyttet luminalnatrium (phenylaetyl barbituras natricus) 0 gram i 06 cm. vann intravenøst. Dette kombinert med eventuell lokalbedøvelse gir en lettvint, utmerket, og så vidt man kan forstå ufarlig narkose. Metoden kan benyttes under meget store inngrep. Perforasjon av børen. Konst. distriktsdyrlæge i Dovre og Lesja, J. Jutulstad, har i sin praksis på Dovre kommet over følgende tilfelle: Det dreiet sig om en ku i Dovre. Den hadde kalvet dagen før min ankomst, efterbyrden ikke avgått, kua noe matt og hadde nedsatt etelyst. Ved under

33 7 søkelsen viste det sig at efterbyrden var løsnet nesten i hele børens lengde, men satt fast på et mindre område på høire siden nokså langt fremme i høire børhorn. Ved å føle med hånden inn føltes det som efterbyrden satt fast direkte i børveggen., da der ikke føltes noen børkake, men ved lempelig trekk fulgte den dog med. Det viste sig å være en perforasjon av børen på dette sted, og efterbyrden raget inn i bukhulen, idet der var dannet en ekstra utposning av efterbyrden. Der fantes ingen blødning. Kua blev slaktet neste dag da der viste sig å were en peritonitt til stede. Perforasjonen var elipseformet og så stor at fingre lett kunde føres gjennem den. Randene var helet og glatte. Det viste sig å være en eldre prosess. Kua var innkjøpt noen uker i forveien var fraktet med bil og jernbane og, under denne transport skulde den være blitt stanget overende. Den hadde også ribbensbrudd på samme side (h. side) i thorax. Disse syntes å være noen uker gamle. Misfoster. Distriktsdyrlæge E. Nordrum, Ringebu, meddeler bl. a.: Det var to normalt utviklede hoder med halvdelen av halsen felles. For øvrig var kalvens kropp for kort med en stor pukkel over lenden og krokete stive bakben. Det var en noe kjedelig fødselshjelp; men kua kom sig nokså hurtig efter forløsningen. H æmoglobinuri. Distriktsdyrlæge Joh. Larsen, Lier, skriver herom: Memoglobin_uri hos hester er med godt resultat behandlet med intravenøs injeksjon av druesukkeropløsning, og selv en hest som ph grunn av uheldige omstendigheter, først kom under behandling timer efter sykdommens opstående var på benene to dager efter og er nu i full orden. Jurbetendelse. Veterinær R. Braastad, Eidsvoll, anfører: Der har forekommet smittsom jurbetendelse i en besetning (streptocoeeer), men ved en omhyggelig renslighet og desinfeksjon samt planmessig rivanolbehandling er sykdommen sterkt på retur. En innsproitning med rivanol 8 dager før kalvning i de betendte kjertler har gitt et glimrende resultat. Ved å la opløsningen stå i kjertlen til kua har kalvet, har dette ofte bevirket at denne kjertel som før har vært atrofisk er blitt større og har gitt mer melk enn de ikke betendte. Veterinær I. G. Rogstad, Bryne Jæren, skriver om det samme tema følgende: Også ved mastiter, særlig kroniske, har infusjon av entozonopløsninger gitt gode ja til dels overraskende resultater. En ku hadde kronisk mastitis på en jurfjerdedel. Ved mikroskopi av sekretet påvistes masser av streptokokker. Jeg vilde sterilisere jurdelen og infunderte så en entozonopl. 00 og lot den stå i juret i timer. Da jeg imidlertid efter ukers forløp atter så til dyret, blev jeg ikke lite forundret over å finne tilsynelatende normalt sekret. Ved mikroskopi fantes ikke bakterier. Siden har kua melket normal melk, men mengden var noe nedsatt.

34 8 Distriktsdyrlæge R. Solheim, Skodje, har i sin praksis støtt på en ku som var krepert av insekt stikk og har i den anledning i sin innberetning anmerket: Har obdusert en ku drept av en hvepse eller bisverm: Blodet mørkt, kjøttet blodsprengt, store ødemer i svelg, nesebor og tunge samt omkring anal og kjønnsåpning. Organene degenerert. P aratuberkulose. Daværende distriktsdyrlæge i Sand i Ryfylke, O. Westerheim, meddeler: Paratuberkulose er blitt påvist i en større geitebesetning i Suldal, og likeledes hos en ku på et annet sted i samme herred. Det vil rimeligvis vise sig at denne sykdom er mer utbredt enn hittil antatt. I geitebesetningene kan den i de tidligere stadier lett forveksles med de almindelige parasittære sykdommer, og det blir som regel først ved obduksjon at man blir klar over forholdet. Man har ellers god hjelp i proven med fugletuberkulin. For øvrig er det forskjellige forhold som bør n.øiere klarlegges for man kan foreta sig noe effektivt mot denne sykdom. Det viser sig nemlig at det i en geiteflokk kun er bestemte dyr som angripes til tross for at smitteehansene i en slik flokk geiter må forutsettes å være ens for alle individer. Ormebitt. Distriktsdyrlæge K. M. Hellestoe, Farsund, meddeler herom: 9 var et ormeår. Den tørre sommer kunde fremvise huggorm over alt. Alle arter husdyr svin undtatt blev angrepet og kyr måtte slaktes. I den enes vominnhold fantes en tommer lang huggorm uaktet dyret hadde stått inne 6 dager for slaktningen. Distriktsdyrlæge A. von Schack, Nesbyen i Hallingdal, anfører bl. a.: Huggormbitt er sett både hos hest, ku og hund. Hos en hest påvistes bitt på siden av tungen som et rødblått merke, tungen var veldig ødematøs opsvulmet og hang som en stiv, død kjøttstreng ut av munnen. Kuene blir særlig bitt jur og hode på forsommeren på fjellbeitene og hundene i jakttiden eller for buhundenes vedkommende om sommeren. De er ofte helt ukjennelige når de blir bitt i hodet. Kuene reagerer minst. Behandlingen består i subkutane injeksjoner av sol. hypermagan. kalie. % omkring bittet og inngnidning med.erédé. Pr. os: spiritus og suif. ehinie. Sukker syk e (diabetes mellitus) er av veterinær E. Hognestad, Nærbø pa Jæren, konstatert hos to eldre hester. Lammesykdom. Distriktsdyrlægen i OstFinnmark, G. Ruud, Vadsø, har i mai 9 i Lebesby iakttatt en lammesykdom. Av hans innberetning herom skal hitsettes følgende:

35 9 Den begynte når lammene var uker gamle med hoste og serøs flodd fra nesen. Senere optrådte hevelse rundt mulepartiet, serøs flodd fra øjnene, Andenød og tympanitt. Enkelte hovnet op rundt carpalleddene. Disse hevelser, som var meget ømme, kunde også omfatte underarmens muskulatur. I sykdommens senere forløp dannet der sig avgrensede forhoininger, knuter, på det ophovnede muleparti. På disse falt hårene av, og der dannedes sår eller abscesser som senere dekkedes av skurv. Sykdommen varte 8 dager og var dødelig for de fleste av de angrepne. Et kadaver sendtes Statens Veterinærklinikk, Oslo, til nærmere undersøkelse. Resultatet av obduksjonen, som i det vesentlige stemte med hvad der av mig påvistes her oppe, hitsettes: På det innsendte lam fantes omkring mulen og langs neseryggen små, grønnlige abscesser. Partiet om knutene var tørt og hårløst. Mikroskopi av pusset viste enkelte korte, plumpe stayer. I bukhulen intet særlig. Tarmene noe løst innhold. I brysthulen påvistes en fibrinos pericarditis, uten særlig væskeansamling, men med injisert hjertesekk og med fast sammenlodning mellem hjertet og pericardiet dels helt organisert dels som faste klumper av fibrin. En del hoper av gram + korte stayer. Ved spredning fra hjerte, hjertevæske, hjerteblod og nyre fremkom vekst av gram stayer. Pseudohermafrodit. Distriktsdyrlæge M. H. Kristensen, Askvoll, skriver herom følgende: Jeg blev tilkalt til et dager gammelt føll som angivelig hadde vanskeligheter ved å urinere og var svært dårlig. Føllet hadde kolikksymptomer som skyldtes tilbakeholdt darmbek». Ved undersøkelsen viste det sig at føllet efter de ytre kjønnsorganer å domme var tvekjønnet. Tilsynelatende var dyret hunkjønn med en overutviklet klitoris som raget frem av kjønnsspalten og satt dorsalt. I virkeligheten var denne klitoris en rudimentær penis som opfylte det meste av skjeden, denne var kun fingerlang og endte blindt. Jeg har ikke sett denne misdannelse før beskrevet hos fjordhesten. Medfødt hjertefeil. Daværende distriktsdyrlæge i Sand i Ryfylke, O. West erheim, Ostre Toten, beskriver i sin innberetning folgende tilfelle: Det var en års vallakk som på Stavangermarken blev solgt som feilfri til en mann i Ryfylke. Den viste sig dog straks ikke å tåle noen anstrengelse, og en undersøkelse viste at den led av hjertefeil. I ro var det intet særlig å se på hesten, dog var hvert hjerteslag ledsaget av en likesom summende bilyd. Ved å trave en kort tid fikk den utpreget åndenød, og bilydene ved hjerteaksjonen hørtes nu som en skarp, svirrende lyd. Hesten blev slaktet og ved undersøkelse av hjertet viste det sig at aortas plass var forskutt således at aorta og art. pulmonalis hadde felles åpning til både høire og venstre hjertekammer og at disse således begge kom til A føre blandingsblod Distriktsdyrlægen i Eidskog, T. Seljord, Skotterud, blev tilkalt i anledning av at kuer var drept av elektrisk stro m. En

36 0 lavspent ledning var falt ned i en myr. Kuene kom bort i ledningen og lå sterkt forbrent innviklet i denne. Stadsdyrlæge W. Simonsen, Lillehammer, har operert en to års hest for en atavistisk fritt hengende bikode på hoire forbens innvendige metacarpal. Pelsdyrsykdommer. Distriktsdyrlæge K. A. N. Rutlin, Sortland i Vesterålen, anfører bl. a. følgende angående par asit ter: Spolormsyken hos revehvalpene gjør stor skade, det er særlig de senest fødte hvalper (maihvalpene) som er mest utsatt. Jeg har sett optil cm. lange ormer og i et uhyre antall hos ukers gamle revehvalper. Der dør mange hvalper av sykdommen. Kapsling har liten virkning i sånne tilfelle da tarmene ikke makter å drive ut det store antall orm. Blårevhvalpene er minst motstandsdyktige. Om p ar at yf ys skriver distriktsdyrlæge F. V. Holmboe, Stavanger, følgende: Den sykdom hos husdyr som har karakterisert dette år har vært paratyfus på rev, efter opfordring av avd.chef Brandt har jeg utarbeidet en utførligere fremstilling av dette utbrudd, men da saken mulig kan ha spesiell betydning hitsetter jeg demie utarbeidelse i min årsberetning. Av denne sykdom var der jo også ifjor en del tilfelle, men iår betydelig mer. Om årsaksforholdene vil jeg ha fremholdt at den sterke sommervarme synes å være en viktig faktor, det er en utpreget sommersykdom, her kommer imidlertid det forhold til at hvalpene samtidig med at sommervarmen setter inn, er i en lite motstandsdyktig alder. I det store hele må det sies at sykdommen gir inntrykk av å henge noiaktig sammen med opfbringen av uhensiktsmessig fôr, særlig den såkalte revekarbonade, som består av slakteavfall av forskjellig art;gjennemgående har jeg inntrykk av at slakteavfall efter sau er farligere enn efter kveg. Jeg har ikke hatt inntrykk av at paratyfus har holdt sig i de samme revegårder, idet flere gårder som ifjor hadde paratyfus iår var frie og flere som var frie ifjor hadde sykdommen iår. Paratyfus har optrådt som typisk hvalpesykdom, men dessuten mener jeg at flere forhold taler for at sykdommen hos voksen rev også kan bevirke kasting av hvalper. Symptomer: Sykdommen arter sig på hvalper på forskjellig vis, undertiden er der visstnok intet annet å bemerke enn at dyrene i noen tid har liten matlyst, idet sykdommen forløper meget lett. Andre ganger kan sykdommen forløpe meget hurtig således at der ikke bemerkes annet enn at dyret finnes dødt i gården, men meget ofte er dyrene syke gjennem noe lengere tid og sykdomsbilledet kan da minne meget om hvalpesyke hos hunden. Feber op til 0 er på noen hvalper bemerket, men temperaturmålinger har jeg ellers ikke beskjeftiget mig synderlig med.

37 Det forste symptom folk merker er at dyrene blir matte og slappe, de vil ikke ete, ofte kan man også som det forste symptom merke at dyrene blir halte på en bakfot eller at de siger noe ned på begge haser. Diaré kan sees men ingenlunde alltid, avføringen ofte gronnlig. Oinene synker inn i hodet på dyrene og der kan sees noe våg i einene. Et viktig merke er ikt eru s; dette sees dels på munnens slimhinner, dels på bukveggen, man ser et svakt grønnlig gult skjær. Nervøse symptomer kan iakttas, en iakttager bemerket at når hvalpen tygget på myk mat hørtes det ut som om den «knurket» på bein, tyggekramper kan iakttas, undertiden sees en nerves vippen op og ned med ørene, der kan opstå paraplegi, likeledes sees undertiden en temmelig sterkt uttalt torticollis. Milttumor kan på noen hvalper kjennes i levende live, og milten er tydeligvis meget om, idet hvalpen piper ved trykk på denne selv om det er «lite liv» i den. Ved obduksjon er det mest karakteristiske ikterus og milttumor dertil enteritis. Mikroskopisk diagnose er i en del av tilfellene gjort på Veterinærinstituttet, men da sykdommen forløper temmelig tydelig blev det unødvendig og dertil uoverkommelig å innsende alt materiale. På reveskinn av dyr som i sommerens løp hadde vært hårdt angrepet av paratyfus bemerkedes i host ved salg av skindene en eiendommelig forandring. Pelsen på halen blir grå, dekkhårene kommer ikke ordentlig frem og det enkelte hår litt krøllet. Distriktsdyrlægen i Indre Sunnhordland og Nordre Ryfylke, L. O. Hammersland skriver om samme sak: I sommer forekom ikke så få tilfelle av dødelighet hos hvalpene. I en gård blev påvist paratyfusinfeksjon i innsendt materiale til Veterinærinstituttet. Da sykdomsbilledet og seksjonsfunnene var nokså like overalt er det å frykte for at der i de fleste tilfelle forelå som årsak til sykdommen paratyfusbakterieinfeksjon eller en fôrforgiftning. Innsprøitning med paratyfusserum blev i flere tilfelle foretatt uten noe særlig gunstig resultat. Karakteristisk for de få som kom sig var at de blev skjeve i halsen og delvis skjev rygg. Kolibasillose. Distriktsdyrlægen i Indre Sunnfjord, M. Maalsnes, Førde, meddeler: I Naustdal herred herjet en slem sykdom blandt revehvalpene. I flere revegårder strok hele kull med i løpet av et par dagers sykdom. Det viste sig å være en koliinfeksjon, som lett lot sig behandle både profylaktisk og kurativt med polyvalent k olis er um. Sykdommen har ikke vært kjent her i distriktet for siste vår. Det måtte i stor utstrekning overlates røkterne å foreta behandlingen, da det var umulig å avse tid til å reise rundt i bygden til hvert nyfødt revekull. Distriktsdyrlægen i Ytre Nordfjord, S. G. S. Hyge, Måløy, anfører herom: I hvalpesesongen optrådte i mange revegårder en sykdom med hvalpedødelighet som reveeierne satte i forbindelse med kulden og melkemangel hos tispene m. v. men ved bakteriologisk undersøkelse av kadaverne viste det sig at dødsårsaken i mange tilfelle var koliinfeksjon. Ilvalpene blir ved koliinfeksjon

38 i almindelighet syke i de forste par døgn efter fødselen, de blir urolige, og vil ikke suge, slapper av eller vrir sig i krampetrekninger og kreperer som oftest efter ett eller to døgns sykdom. Der kommer i regelen utslett eller småsår omkring balleputene og opover føttene, og undertiden gul, tynn avføring. Sykdommen angriper også uker gamle hvalper, og viser sig ved utslett på fottene, halen og på kroppen, hvor harene løsner. Avføringen blir hos disse hvalper også ofte løs og gul, og efterhånden slapper de av og en stor del kreperer, såfremt de ikke blir behandlet med koliserum, cm.' subcutant daglig dager. 0 reveopdrettere fikk serum hos mig, og sproitet i regelen selv hvalpene i første døgn med cm.' serum, for å forebygge sykdommen. I enkelte revegårder forekom der en del dødsfall blandt måneders gamle hvalper. Noen kreperte plutselig, andre sturet noen dager. Obduksjonen viste en lett tarmbetendelse og gulsott. Bakteriologisk undersøkelse viste ikke noen spesifikk infeksj on. Distriktsdyrlæge H. Sicatteboe, Fagernes, gjor opmerksom på at han har påtruffet en hvalpesykdom hos rev uten å ha kunnet konstatere årsaken og skriver herom : På en revefarm i Ostre Slidre er det utover vinteren forekommet en del dødsfall hvis årsaksforhold ikke er klarlagt. Enkelte rever sturer noen dager og dor, uten noen spesielle symptomer, andre får diaré, og atter andre får krampe. De fleste rever som blir angrepet dor. Ca. 0 dyr er døde. På samme sted hadde de et stort antall hundehvalper som døde nesten alle sammen av hvalpesyke. Obduksjonen viser for nesten samtlige rever en skjør, degenerert lever og mer eller mindre betendelse i maven og forreste del av tynntarmen. har hatt lungebetendelse. En av de revene som har gjennemgått sykdommen er blind og slingrer i bakparten. En sølvrevhan fra denne farm blev solgt til en farm i nærheten, og på denne farm utbrot der nu efter eierens utsagn en epidemi av diaré, og rever døde. Flere veterinærer har foretatt «keisersnitt» på revetisper og det ser ut som denne form for fødselshjelp hos rev blir mer og mer almindelig. Forgiftninger. Om forgiftning ved brekvinst en skriver distriktsdyrlæge A. Lovset, Lillestrøm, følgende: ardennerføll var innkjøpt fra Sverige hostel). 9. Utpå våren 9, viste begge føll sig å være befengt med spolorm. Som helminthagoga blev valgt Tartras stibieo kalicus. Brekvin.sten kan visstnok være noe av et tveegget sverd som man bør omgås med forsiktighet. I nærværende tilfelle har man et bevis på stoffets brutale virkning. Det minste føll fikk gr., det største 7 gr. Dette siste føll fikk meget snart profus diaré; efter ett døgns forløp blev føllet svakt og medtatt og kreperte i det annet døgn. Det minste føll feilet intet utover litt diaré.

39 Kadavret blev sendt til Veterinærinstituttet. Av dets rapport hitsettes følgende: Nentrikelens slimhinne var sete for utbredt forandring. Fastheftet til slimhinnen fantes store mengder gastrofiluslarver. På enkelte steder var slimhinnen fortrykket med dype huller, dessuten en stor defekt. Alle disse forandringer fantes i den hvite del. I den secernerende del såes store arr. I den forreste del av duodenum pdvistes flere dype huller, som sikkert skriver sig fra larver. Fastsittende larver enkeltvis fantes i duodenum». Om m elf orgif t ning skriver den samme veterinær: På en større gård hadde en av kuene en natt slitt sig los og var gått op på forbrisken hvor den hadde forsynt sig av de melrasjoner som var utporsjonert til neste dag. Om morgenen var der intet spesielt å merke på dyret; men i løpet av dagen sank dyret hen i en komatøs melkefeberlignende tilstand. Behandlet med klorkalsium, som ved melkefeber. I løpet av timer var dyret på benene igjen. Dyret stod en dags tid med sterk diaré. En alvorlig form av sal tf orgif t ning er påtruffet av stadsdyrlæge H. P. Jensen, Haugesund, som skriver desangående følgende: Grisene stod i en binge, som var innredet i et gammelt fjøs, hvor der en dag blev kokt pressede sildekaker (av salt sild), som skulde brukes til kreaturfôr. Efter kokningen avsiltes massen, og silevannet blev slått i en åpen renne, som gikk igjennem grisebingen. Her drakk grisene av silevannet. Neste morgen lå griser døde, og omtrent alle de andre griser i bingen var mer eller mindre dårlige og hadde krampe. Av de 8 griser i denne binge døde eller dreptes i løpet av de nærmest følgende dager i alt dyr. Distriktsdyrlege F. V. Holmboe, Stavanger, innberetter: Et tilfelle av L and o iaf or gif tning hos ku fortjener å nevnes fordi det i dette tilfelle dreiet sig om en sommerforgiftning. En ku fra Dirdal blev innkjøpt til en gård i byens nærhet, fra Dirdal var kua uvant med landøia. Kort efter handelen blev kua halt på en bakfot og kunde av den grunn ikke følge flokken men holdt sig mer for sig selv på et landøiabevokset beite; den blev syk nærmest under symptomer på traumatisk indigestion, men ved obduksjon fantes landoiaforgiftningens typiske billede. Om f ôrf or giftning skriver distriktsdyrlæge J. F. L. Friis, Alesund: Jeg hadde våren 9 noen tilfelle av, hvad jeg antar må være intoksikasjon fremkalt ved overfbring med eggehvitestoffer. Det dreiet sig her om storfe hos folk som ikke hadde høi, men istedenfor fôret utelukkende med hakkels og maismel som sørpe. Symptomene var: usikker gang, skjelvning, kramper, tenderskjæring med spyttflod, strittende hårlag. Et av tilfellene lignet helt melkefeber. Oppumpning blev forsøkt, men hjalp ikke. De øvrige dyr i besetningen, som også begynte å se litt pjuskne ut, kom sig, da fôret blev forandret.

40 Distriktsdyrlæge K. Verpe, Drangedal, omtaler i sin beretning følgende forgiftningstilfelle. Et tilfelle av f orgiftning med barlind (Taxus baccat inntraff hos en småbruker ut på vårparten. Det var blitt knapt med fôr, og efter anbefaling av en gammel kone, drog mannen til skogs og hentet hjem en hel del av dette «fôrstoff». Hele besetningen, kuer, fikk en kraftig porsjon, men om morgenen var den ene kua syk og døde før jeg kom til. De to andre var også dårlige. Temp. litt subnormal, puls meget svak og langsom. Den ene fikk i løpet av få minutter krampeanfall efter hverandre og døde. Den andre blev reddet. Barlind har visstnok her i bygden vært en del benyttet som nødfôr i eldre tid, og når man begynner med små doser, går det godt da der skjer en tilvenning til giften. Et annet tilfelle hvor jeg mener der forelå en f or gif tnin g, men hv or årsaken ikke blev fast slatt, opstod på beite. I løpet av sornmeren blev efter hvert ungdyr syke og måtte nødslaktes. Begynnelsessymptomene lignet «skarpt», men efter et par dagers forløp kom nervøse symptomer i forgrunnen. På bas stod dyrene med innsunkne øine og skar tender den ene fikk lette krampeanfall. Slapp man dem ut vasset de ivei over stokk og sten, med snuten i været, og rente i mot alt mulig. Synet syntes ellers å være i orden. T. ca. 9. P. svak og hurtig. Ved slaktning fant man svulst og degenerasjon av lever, dessuten var kjøttet meget mørkt. Veterinærinstituttet fant kun spor av bly i løpeinnhold av den ene, og spesielle giftplanter blev ikke funnet. Voksne dyr blev ikke angrepet. Beitet var godt, og hadde vært benyttet så lenge folk kunde huske tilbake uten uhell. Nikotinforgiftning. Distriktsdyrlæge S. Moe, Voss, meddeler: En ca. mndr. gl. okse døde på grunn av nikotinforgiftning efter vaskning med en væske, som almindeligst blir anvendt som sprøitemiddel til frukttrær. Væsken kalles «Black leafs og skal efter sigende inneholde ca. 0 % nikotin. bruksanvisningen skal også stå omtalt, at den også kan brukes som vaskemiddel til dyr. Av denne hadde eieren brukt 0 A, 60 gr. til bøtte (ca. liter) vann. Derav hadde han brukt godt og vel halvparten. Få timer efter døde den. En kvige, til hvilken han ikke hadde brukt fullt så meget av vaskemidlet, blev meget syk, men efter behandling kom den sig. Veterinær I. O. Morstad, Sogndal i Sogn, oplyser om at han har påtruffet et par forgiftningstilfelle med dødelig utgang i en besetning hvor der til kreaturvask var anvendt nikotin. Et tilfelle av eksosf orgiftning beskrives av distriktsdyrlæge O. Skjerven, Trysil, på følgende måte: I en besetning på to storfe ei ku og ei kvige blev en eftermiddag kviga funnet død og kua liggende svært dårlig og ute av stand til å reise sig. Motoren til lysanlegget hadde gått om eftermiddagen og da man fattet mistanke til den, blev vinduet tatt ut og døra satt op. Kua kom sig da efter hvert. Det var ingen forbindelse mellem motorrummet og fjøset, men eksosrøret munnet ut ikke så langt fra fjøsdøra som er i spissen av en vinkel ph huset. Døra hadde stått ph gløtt og værtrekket stod nettop mot den.

41 Kviga blev obdusert. Blod, kjøtt og organer, var intenst lyst rødt. Sikkert nok ikke vanskelig å ta feil av når man en gang har sett det. I epicardiet var noen petechier. Ellers intet. Dyrplageri. Distriktsdyrlæge H. LundLarsen, Dombås, nevner i sin innberetning om en seerlig oprørende form av dyrplageri: Under dyrplageri kan nevnes at hvert eneste år går sau og geit inn i snarer som står oppe fra foregående vinter. Stadig meldes om lam som er døde efter å ha fått benene inn i snarer, eller i beste fall kommer de frem til folk mer og mindre skamfert med snarene på sig. En voksen sau fikk en haresnare om halve underkjeven, den blev funnet avmagret og avkreftet med stykket av underkjeven liggende foran snaren i nekrotisert tilstand. Angående suit ef (ring hevder selv veterinærene i Nord Norge at denne nu snart er forsvunnet i ordets rette betydning og distriktsdyrlæge H. Groholt i Tromso tror at årsaken hertil må være at herredsagronomene nu på en mer effektiv måte griper inn hvor denne form for dyrplageri er å befrykte. Kvaksalveriet har man inntrykk av spiller også en mindre rolle for hvert år soin går. Distriktsdyrlæge K. M. Hellestoe, Farsund, meddeler dog at en offentlig ansatt jordmor i hans distrikt gjør sig skyldig i kvaksalveri ved å ta dyr under behandling. Husrådene derimot står flere steder ennu i hed kurs og benyttes sikkert i større eller mindre utstrekning over hele landet før veterinær tilkalles. Veterinær O. Balstad, som i 9 praktiserte i Tingvoll på NordMøre, skriver således bl. a. følgende: I sommer var det ganske meget <pate» (Ixodes ricinus) og det blev derfor en del piroplasmose. Jeg hadde tilfelle i løpet av en måneds tid. Til en hel del av tilfellene blir der dog ikke hentet veterinær, da dcjærringrådene» særlig ved denne sykdom står hoit i kurs. En ganske almindelig kur er å tvinge kua til å sluke en levende frosk. Det skal hjelpe bra, sies der. Ellers brukes avkok av maurtuer med beboere, avkok av blodrot (Rhizoma tormentillae) sur vin o. s. v.

42

43 Tabeller.

44 8 Tabell II. De viktigste sykdommer hos hus (Relevé des divers cas de maladies des animaux Hest Storfe (Espèce (Espèce chevaline) bovine) Sau (Espèce ovine) Sykdommer (Maladies) = CL) t' SI p rzz _) 7 t tt) g 7 ) E g, g 0 CL) :tt t F rsj E g *r, Miltbrand (Anthrax) Raslesyke, miltbrandsemfysem (Sarcophysema bovis) Bråsott (Gastromycosis ovis) Smittsom anæmi hos hesten (Anaemia infect. equi) Ondartet katarrfeber (Coryza gangraenosa boum) Lungesyke hos hesten (Pleuropneumonia contagiosa equi) Influensa (Influenz 9 Svinesyke (smittsom lungebetendelse) (Septicaemia suum) Rødsyke ( Rhusiopathia suis, Erysipelas suis) Lollandsk syke (Enteritis paratuberculosa chronic Kverke (Adenitis contagiosa equi).. 6 Munnsyke hos hesten (Stomatitis contagiosa pustulosa equi) 0 Ringorm (Trichophyton tonsurans).. 6 Skabb (Scabies) 7 Paratyfus og Parakoliinfeksjoner (Paratyphus et Paracolibacillosis) Godartet beskelersyke (Exanthema vesi colosum coitale) 9 Ondartet odem (Oedema malignum) 9 Brandfeber (Morbus maculosus) 6 Rosen (Lymphangitis. Erysipelas) Aktinomvkose (Actinomycosis) Botryomykose (Botryomycosis) 8 Hvalpesyke (Febris catarrhalis epizootica canum) Stivkrampe (Tetanus) a_ a_ fr _ 8 _ 9 67 _ Difterit (Diphtheritis) Kopper ( Variola, Vaccina et Ovin Føllsyke, kalvediaré, smågrisdiaré (Diarrhoëa et pyosepticaemia neonatorum) Luftveiskatarr, halsbetendelse (Coryza, Pharyngitis et Bronchitis) Lunge og brysthinnebetendelse (Pneumonia et Pleuritis) Fordøielsessykdommer (indigestion, maveog tarmkatarr, trommesyke) (Gastritis. Enteritis. Tympanitis) Kolikk, forstoppelse (Colica. Obstructio) Akutt diaré og blodgang (Diarrhoea acuta et dysenteri 9 0 Overføres I 98 I I 608 I 7

45 9 dyrene i Norge i 9, ordnet artsvis. domestiques, par espèces, en Norvège en 9). Gjet (Espece caprine) Q c''' T) lzt E g, 0. cil,,,, zit' ts) o r'' o 't,,,. P.tt t i r: Svin (Ee spce porcine) c)., c..e's 'T'D E g, g*, cd rc:._ r i 'et,. " "' GIG :) Hund (Chiens) g*,, ca \'' _ cl),,, 7:r. 'cs i 'Oct c, () +p. ',:tt Katt (Chats) 7') E g, la? l't E 6, g*, c Z' _ c),.., rt "t '"N zet c. cl) tt t F rs:j Fjærfe (Volailles) 'i;) E g g, ca co.. c re rgi gṭ (),:t:'., Andre dyr (Animaux divers) 76 E't E g, 0, cd SS. r.. (l) tt ti t..._.. tt P i ::;) ''Z: t rc ț ;.,Q rz: t $. PC:, rzi, 7. tt cscṭ co _ 6 9 _ _ _ _

46 0 Tabell II. (Forts.). (Continuation). Norge, Hest Storfe (Espèce Espèce chevaline) bovine) Sau Espèce ovine) Sykdommer (Maladies), E Overført Koksidiose (Coccidiosis) 7 Lungeemfysem (Emphysema pulmonum) Forgiftning (Intoxicationes) Innvendige snyltere (Helminthiasis etc.) Hudparasitter (Pediculidae, Ixodidae, Oestridae, etc.) Akutt og kronisk hjernebetendelse (Koller) (Meningitis acuta. Fatuitas) Piroplasmose (Piroplasmosis) 9 Blodurin (ikke smittsom) (Haemoglobinuria. Myoglobinuria. Haematuri Nyre og urinveisykdommer (Nephritis, Cystitis etc.) Sterilitet (Sterilitas) Hudutslett (Eczem Skurv (Favus) 7 8 Traum. indigestion (Reticulodiaphragm. Traum.) 78 Uregelmessige fødsler (Partus irregulares) Misfostre (Monstr 66 9 Skjede og børvrengning (Inversio vaginae et uteri) Børdreining (Torsi uteri) Tilbakeholdt efterbyrd (Retentio placentae) Kalvingsfeber (Melkefeber) (Eclampsia puerperalis) Børbetendelse (Metritis) Patte og jurlidelser (Thelitis, mastitis etc.) Forfangenhet (Hordeatio. Kritiasis).. 8 Klapphingstoperasjoner (Operationes ob kryptorchismum) 6 Kastrasjoner (Castrationes) 8 9 Karsinomer og sarkomer (Carcinoma et sarcom 6 Sene, hov og klovlidelser (Tendinitis. Vitia ungvis) Oienlidelser ( Vitia oculorum) Hjertelidelser ( Vitia Gordis) Ledd og slimsekklidelser (Articulitis et bursitis) Kirurg. tilf. (sal., kontusjoner, abscess) (Vulnera, contusiones, abscessus etc.) Tannsykdommer og tannfeil ( Vitia dentium,) Spatt (Spavanus) 96 Mangelsykdommer, avitaminoser m. m. (Struma. Osteomalacia, Rachitis etc.) Andre behandl. sykdomstilf. (Casus ceteri) I alt (total) '66 8 IIO I

47 9. Gjet (Espèce caprine) Svin (Espèce porcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjærfe (Volailles) Andre dyr (Animaux divers) ;E 0 g 7. 0 ce.; 0cft.g) 0 c% (), C. E g ct a_ a_ is

48 Tabell HI. Oslo Akers Buske Hed Tele Østfold Vestfold Opland Austhus rud mark mark Agder cp n n n, cp cr,) cu It It It It a. a' IEL + Sykdommer cp fl, 0),.) n 0) ci) c) ) c, P F,:, & P P. Po hos : tu,,,, Ta 7T' 7 cl z o g o ög',sit. ',?.,i) g 'cf + 'it ô t) o ô g, '. t, re re CD CJ CI) re re re re m re u re re. ' ç: Hest. Miltbrand Smittsom anæmi Lungesyke..... Influensa 7 Kverke Munnsyke Ringorm Skabb 6 Paratyfus Godartet beskelersyke Ondartet ødem. Brandfeber Rosen Botryomykose Stivkrampe Føllsyke Luftveiskatarr Lunge og brysthinnebet Fordøielseslid"eiser Kolikk Akutt diaré Lungeemfysem Forgiftning Innvollsorm Hudparasitter Hjerneloetendelse Hæmoglobinuri Nyre og urinveissykdom Sterilitet Hudutslett Skurv Uregelmessige fødsler Misfostre. Skjede og børvrengning.... Børdreining.... Tilbakeholdt efterbyrd 6 7 Kasting 9 Borbetendelse Patte og jurlidelser, Forfangenhet

49 ... I III.cm ). ca. no II. Call!!! Antall. CrQ a, cp Døde og drepte Antall 0 cm 0 S:L I? Døde og drepte Antall Z 0. Døde og drepte... R. cli P.., Antall td ti I ti it nd!cain.,. I i I. I i tttttttti Døde og drepte it ti lt ndillozi... tittiitt Døde og drepte Antall CD. ac Cn o Z en I I et.... IND Ct ea eo I nd. I et eo. ck, I,. C CD I I t I I t i t.coccol..0o,. ct e... c i i 6. 00, I. up 00 I a. 6. t.., I t t,i It,. et G0 ND i. ip.., I co oz CO..... Co..., nd I. 6. nd cd.. ct.... No <D cm csd nd Cy, ca no C I.. up ). I I I. ts.d ipi. cs,. c..7..!iii ti.. ea CZ nd. et csz. Ca no. hl. Ca oo Ca. nd nd.. Coo ND Ca =I COI III II liii t I I,, CS>I IIl,II,II I Ilt I II fill IltIllIl l ND co oz nd cm b I I. c. et i I. cr., t.d t t t I. ca, 0 I.E. i. Ct er> 6, t,... oz t t.... I. r. t.., CA oz et co ti.. ca 00 es., co t t.. 00 ND.. ea nd t 0 nd 0 cri ti. titt, c,0 t., CD oo ca co co ti ND I. t.., c) i ca CA 00 ti ti tttt i,.... C>. 6. ti til Il. I. IND ND I. tnd L.D nd. ND C C) c I. t.,d,. 0 ca.. I.. no eo ).. co cd I co co I cm... cm I I. I I I,, t.d,... t t.., rnd NDeoIND =0. t t I. I. ), tno ND CA Co, CA, ).. CD 6.. oz I... nd,. Ct,... Ct co. no I. C) cc I oo,..., oz no cid t.. IND ND 00. ND GD, co cm cr.,... oz 00..,, Oz co. csd, et. c;', oo eo t.d ND.. ND. C 0*,.. ecd et cd co cn t\a ).. CY,.. CO cd.. 6. C) 6. ND 00 ND CR GD, CR GD ND c..0 ct co et cy, co Ca t' G.D t 00 Co Cat,. co ea. nd = cc) oz OD CZ I i f OD I I t i I ttttttt t Ct ND 00 ND. CA CA, it,t t ti l. I. oo I. co k I I I Døde og drepte Antall Døde og drepte cp o,w.cfc o IQ Antall 0 CI cd" a, o la Cf) Antall cd ). is aq y Døde og drepte Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte CD )9 P G CM Ef r. 0 im I no ca t c co nd ND Ca I.. co co et c.ro 0 C, I, Go cm Cro.. Ca ND ca I. t 6.t Antall, '7 o cn bd ii 6. to I oz. I, Ca Ct, cd tic bo,. Ca... tlil'tttt 't... " w 0.

50 Tabell III. Sykdommer Oslo c t,) c i) s, Østfold Vestfold hos: 7 7, etk o o o o za (i) cp () ro g. c D r0 Opland Hedmark Aust Agder Telemark Akershus Buskerud Klapphingstoperasjoner Kastrasjoner.. Karsinomer og sarkomer Sene og hovlidelser 68 Øiensykdommer. Hjertelidelser... Ledd og slimsekklidelser 09 Kirurg. tilfeller 8 Tannsykdommer og tannfeil 96 Spatt Mangelsykdommer 8 Andre behandlede tilfeller ii liii Storfe. Miltbrand Raslesyke Ondartet katarrfeber. I 8 Lollandsk syke Ringorm 0 Skabb Paratyfus og parakoliinfeksjoner Ondartet ødem. Rosen 6 Aktinomykose.. 7 Stivkrampe Kopper Kalvediaré 6 Luftveiskatarr. Lunge og brysthinnebet..... Fordesielseslidelse Kolikk 09 Akutt diaré Koksidiose.... Lungeemfysem. 7 Forgiftning.... Innvollsorm... 6 Hudparasitter.. 8 lijernebetendelse Piroplasmose... Blodurin (ikke smittsom) Si SI

51 Nordland Vest Ngder C) CI) 7: CD 7: cl) ; '7$ C Pcs ' Bergen C Sogn og Fjord. (i) More og Romsd. rzs S.Tron N. Tron delag delag 7t 7 rz, n) Troms Rogaland Hordaland Finnmark be il il 9 I loi 9 0 ii I J SI IIli _ il 0 ii 9,

52 6 Tabell III. Sykdommer hos :, ca... Oslo a.. cl.) rz's g" (i) 7: n i 7: a. cv i= 'e CD 'ZS n Østfold i 7".'ç ;. cv ;., ipz Y, r= n :c] g..!' cz, P'E CD Vestfold c;' ' a.) _._ cd, zi ) CD ii c't ' a. cp 7", s' g' 0) r= s,, Opland '""" 7: '''l P.. cv 7,, CD n = 7Ki P., "CS,ez,' CD n rzi Akershus Buskerud Hedmark Telemark Aust Agder = Tie <.. ca "G C) Å Nyre og urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Skurv Traum. indigest. (skarpt), _ Uregelm. fødsler Misfostre Skjede og børvrengning Børdreining Tilb. efterbyrd Z Kasting Melkefeber Borbetendelse Patte og jursykdommer Kastrasjoner Karsinomer og sarkomer Sene og klovlidelser Øiensykdommer Hjertelidelser ( 9 Ledd og slimsekklidelser Kirurg. tilfeller Z Tannlidelser Mangelsykdommer Andre beh. sykdomstilfeller Sau., Miltbrand Bråsott Ringorm Paratyfus Ondartet odem.. _ Stivkrampe..... Lammediaré Luftveiskatarr.. ] Lunge og brysthinnebetendelse Fordoielseslidelser 7 7 Kolikk 6 Akutt diaré..... Forgiftning Innvollsorm

53 7 Rogaland o Vest Agder ":" c7 CD CD ; '7Z o 0.) o o o o rt, o More og Romsd. ca > a cl) +.,.. tn o o P= ca..., a ''" ) si cl) No.., og ca c.) '' P= Hordaland Sogn og Bergen Fj ord...., a. S'' ' cl) ci) 7, r= : m, tt ca, ts.) al to a o a o a o o "", (.) ` c.),= ro r= ZSZ.Trondelag N.Trondelag si c) tl) o cl.) P= Troms Nordland Finnmark _ ^ _ _ I S V I i 9 lii I I I _ ^ ^ _

54 8 Tabell III. Oslo Vestfold Buskerud Hedmark Opland Tele Austmark Agder Sykdommer hos : ti) g o z " Hudparasitter Hjernebetendelse Blodurin Nyre og urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Uregelm. fodsier Misfostre Skjede og borvrengning.... Bordreining Tilb. efterbyrd Kasting Melkefeber.... Borbetendelse Patte og jurbetendelse... Kastrasjon Karsinom og sarkomer Sene og klovlidelser Øiensykdom... Hjertelidelser Ledd og slimsekklidelser Kirurg. tilfeller. Tannlidelser... Mangelsykdommer Andre beh. sykdomstilfeller so Gjet Ringorm Kopper. Luftveiskatarr Lunge og brysthinnebetendelse Fordoielseslidelser Kolikk Akutt diaré.. Lungeemfysem Forgiftning.. Innvollsorm... Hudparasitter Hjernebetendelse

55 9 Vest Roga Agder land Sogn og Fjord. Nordland N.Trondelag Troms i

56 0 Tabell III. Oslo Østfold Vestfold Akershus Buskerud Hedmark Opland Tele Austmark Agder Sykdommer hos: 7 rrz. C (,) C 7, Hudutslett Uregelm. fødsler Misfostre.... Tilb. efterbyrd Kasting Melkefeber Børbetendelse... Patte og jurlidelser Kastrasjon Sene og klovlidelser Øiensykdom... Kirurg. tilfelle Mangelsykdommer Andre behandlede tilfelle 7 a 7 9 Svin Svinesyke Rødsyke Ringorm Skabb Paratyfus og Parakoli Rosen Aktinomvkose Stivkramvpe Kopper. Grisediaré Luftveiskatarr. Lunge og brysthinnebetendelse Fordoielseslidelser Kolikk Akutt diaré Koksidiose Lungeemfysem. Forgiftning.... Innvollsorm... Hudparasitter Hjernebetendelse Nyre og urinveislidelser Sterilitet Hudutslett _a ' _

57 ,, r r rr r r r I i I =,..,,... Ii rir r rif c.c),, r f,\d I f...c7t C,,, INO CA ICR \D \D ' Antall Cfcl co Døde og drepte Antall Døde og drepte Døde og drepte,g." ''' 0 (xi z., o in pli ag y = ch., cp, ag g 0.t 9...t o w Antall 't P ii IIi i i,, i i Ii i i ilii Dode og drepte,, (:::) I L.D Cr, i i,.,, Ca,,,, I I f... c= I 00 I I II I r e,,..., i,, Ca,.s:..,, e I I C 0 00 t,d,,., Cz i C, C) Go i œ CC CC) C,,.. I I r. fii L\., CA Ck., I Cr, I I I I ii r irr ii I 6. CA,.., a c>,...s r vi I c. c>,. ).+ CA CA I,....,, CA r I CA 00 ic i q=,. l iii Diode og drepte Antall Z 0 ', 'cli k7 td i Ili I, t Antall (I). ag. i Dodo og drepte ;''.i. I,.....,..., I,, C C I,,. Cr,,,,, 00 I 'I... i Ici,, CA.. i I i..., t D CA Antall cn,...gq.. o 0 z,i Po Clt; III illt\d i ko t o +.. t o t D I I CA r r..'r r i, C.,.., CA... c,,,,,,, c, I,... Cr.,...' C c',,, I.D C)( CA Cn I i i ca... C CA, r I, C., i i I,,C\D Antall 0 C, E 8 c.... I l',. iit\d CR 00 i I CAD C:> I I,..., I.... vi.., W GC G'',.. l',d r W CA, Ca., L.Dil x oc C C...,, P., LND P., /.,.,.,.. t\o., i Ca..D Ct t\d... CA, I N, I (7, CA: I, l\d cd Cc CA, i ii i..._.,... i., I CZ r.,, =.. 00 i I Ii ii ii C',..., 00 I.. C.).: Ii.. I 0,0 i P, I, i 0t t.d CA,., (:.,, Cr, CA CC, CT, P.,, Ca i r I... V,...), i i, i i ii I I I Docle og drepte Antall Døde og drepte I Ca t\d CO Antall /, C,,, i,ici...,_, cc.. ';;",! '(7 ). c ii c.,... i, i,..,. i iii iiitt.,, i,'i iiii...' I i i i i iii Deide og drepte Antall Døde og drepte Antall Dode og drepte

58 Tabell III. Sykdommer hos : 7:i,, o "q Oslo s. te o r(i) c;, te g o c..), Østfold câ, g a.) te o cv 7, t... g s. te o 7:i Vestfold Fla g 'I cv sa., te o ci) Ft zs) "ci,, z te o ci.) rt Opland 7a _, 0.) te o cl) 7.., a 7.J o,., tip o cv,.= O. Akershus Buskerud Hedmark a.). Telemark Aust Agder, z S a, te o c.),c. Skurv 80 Uregelm. fodsier Misfostre 7 7 Skjede og børvrengning Bordreinir,, ( Tilb. efterbyrd ' 9 _ Kasting 9 7 Melkefeber Børbetendelse Patte ogjurlidelser Kryptorkidoperasioner Kastrasjoner Karsinorn og sarkom 0 Sene og klovlidelser 8 Oiensykdom Hjertelidelser... Ledd og slimsekklidelser Kirurg. tilfelle Tannsykdom Mangelsykdommer Andre beh. sykdomstilfelle Hund Ringorm Skabb I Rosen 68 8 Hvalpesyke Stivkrampe.. Luftveiskatarr Lunge og brysthinnebetendelse Fordøielseslidelser Kolikk Akutt diaré Lungeemfysem.. 9 Forgiftning Innvollsorm Hudparasitter Hjernebetendelse Blodurin (ikke. smitts.) 9 Nyre og urinveissykdom 7 8

59 i c7:",,, bt g 0 Hp : Ft, n ; RI,, g < Z:0 0 (I) F7: g NO 0 C,) Ft Beren g Nordland,;'. g, c)!vd 0 (I) Ft 0 ' L 0 C) '' Ft bl) 0 Ct) Ft 7, g 'el tk,..j be Crn) ci) '' (I) Ft Ft ` : Vest Raga Agder land i ().,, c; F.,,, Hordaland :i () ":' Sogn og More og S.Trondeladelag N.Tron Fjord. Romsd.,., t, c) ci) F., cp F. 7ai,, Z n, ;:..', to 0,...> Troms. c ) n cl) ', P. rzs be 0 C) Ft mark 0 'd P. y tic cd ci) Ft ' , i i b" 9...,

60 Tabell III. Sykdommer hos : Akershurumark Buske Hed Oslo Østfold Vestfold.. a..,), a.) a. n n ',.. n n n n ;, «n =., 7:, 7:S 'Ft 7i 7 7 bi), bt ND ) b.0 7. ND '7. ' ND Z 0 Z 0 0..'' CD ''' cl) ' n ` n ''' 7: = rt zz ts ro n ' 0 Pc: m g. Opland Telemark Aust Agder Sterilitet Hudutslett Skurv Uregelm. fødsler Misfostre Skjede og bor. vrengning... Bordreining.... Tilb. efterbyrd.. Borbetendelse... Patte og jursykd. Kastrasjon Karsinom og sarkom Sene og klolidelser 0 0 Øiensykdom Hjertesykdom Ledd og slimsekklidelser Kirurg. tilfelle f Tannlidelser Mangelsykdommer Andre sykdomstilfelle Katt Skabb Rosen 7 7 Luftveiskatarr Lunge og brysthinnebetendelse 8 7 Fordøielseslidelser 6 9 Kolikk 6 9 Akutt diaré Forgiftning.... Innvollsorm Hudparasitter Hjernebetendelse Blodurin Nyre og urinveislidelser 7 Hudutslett 6 Skurv Uregelm. fødsler 6 Misfostre.... Børbetendelse.. Patte og jurbetendelse.

61 I I I III I II CO I I I I I I cn CO Pi, CO,, c, Go I L.., Co I I Co III ND ).. I IND I. I! I, I C Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte Antall Døde og drepte al Antall Døde og drepte 0 g ; P o GL., P PI" I 6=,. I.,, CZ, l\d CO t,d 00O t,. I II I I I oc I I I I Cri I I CA II I IND PP. II\D cn.,., t\d 00 t,d ND I,! i Ca II II ), 0o cnill l\d QC I I C: I I I, CO CA ND, I C: Co I Co I I CO Ca C> I CO I I Co t \D I I II!I I I Co CA, I C ND! I I ItTT I! I _,D I II! I t\d t\d co CA t\d \D I I I I I I I... II TI I III IND l\d Ca ICT I I I CO ND IND I cn, I CI

62 6 Tabell III. Oslo Akersh us Østfold Hedmark Buskerud Vestfold l Upland Tele Austmark Agder Sykdommer hos : 'Tt." C tf; '7 Kastrasjon Sene og klolidelser Øiensykdom.... Hjertelidelse.... Ledd og slimsekklidelser... Kirurg. tilfelle.. Andre behandlede sykdomstilfelle 0 6 a_ 9 Fjærfe. Honsetyfus.. Fordoielseslidelser Akutt diaré Koksidiose 00 Forgiftning... Innvollsorm Hudparasitter. 0 Egglederbet..... Karsinom og sarkom Kirurg. tilfelle. 6 Mangelsykdommer Andre behandlede sykdomstilfelle Andre dyr. Skabb 80 0 Paratyfus og Parakoliinfeksjon Rosen Ungedødelighet. Luftveiskatarr. 9 Lunge og brysthinnebetendelse 6 8 Fordoielseslidelser 0 7 Kolikk Akutt diaré Koksidiose Forgiftning Innvollsorm Hudparasitter Hjernebetendelse 7 Blodurin Nyre og urinveissykdommer... Sterilitet Hudutslett a^ ^ _ 0

63 7 Vest Agder Møre og Rornsd S.Trøndelag C C Si i _ _ i i i i

64 I, 8 Tabel! III. Sykdommer +D e < Oslo D n P., 0 k to 0,i, 7: n ci, P '), +D te g 0 "',, 7:,,.. t Østfold Ċ < 0 p ; 0 FI,.,:: te C, rt n. 8 PC 0 p P, n k.ci ND 0, 0 ;:; Vestfold ii 8 Pg < n +D P, n k,,:i tk 0 0 t$ :. c't..., 0 +D n P, 0 rt F ND n, "t ta ç: Opland P g < ci) p 0 ND 0, "t n I, C.' 0 ; n tk O c, 't n i: Akershus Buskerud Hedmark Telemark Aust Agder. C < 0 p P.. n tf) 0 C) r7i n A Uregelm. fødsler Misfostre Skjede og børvrengning.... Kasting 8 Børbetendelse... Patte og jurlidelser _0 6 7 Kastrasjon Karsinom & sarkom Sene og klolidelser Øiensykdommer. Hjertelidelser... Ledd og slimsekklidelser. 7 9 Kirurg. tilfelle Tannlidelser.... Mangelsykdommer Andre behandlede sykdomstilf (

65 .... I Ca I,..., I VI Antall. t. Døde og drepte I C.A f I I C) Antall T,' I, I T I I T T I T I T T t,. Døde og drepte kd T I T T I T I T T I. ifff f I f T TITT TITT I I I I IND I., I I I I Cr.,,... CZ CA t., 00 c: TITI C.0 i TT (::,,.. I I I CA CA.. CA:, t,d CA I (0 I T, f T,.., I l\d C.Z,...o I i.' I. I I I I CA (...c Az.. I cz I I I I,. CA I I T I T I I I T I I,,..., f I I I I,, A Dode og drepte cd c+ A P., pd P 0 P Antall bzi CD. IQ Dodo og drepte ; Døde og drepte P.' ci)...aq 0. t'iro CA., 0 CA clq Antall sl. Døde og drepte P. ''' Antall... P n Døde og drepte Antall.. o Døde og drepte w Antall I I,. T T T I T T I I Døde og drepte 't P * 7,.. CZ. I C)...., i i,., CrT C,D,,:7 CA. t D. 00 (0 t_,. I G., C.A. Antall. CA,..., 00 t D I I C.,.." Antall o ',.i a' Cz Døde og drepte cn c) i Cz IL,D CA,..o 00 f i...,i I t'', C.0 t,,. I I,.,. _ (:) I I... I. Antall ;z.. v) CD ; P ts) Døde og drepte

66 (0 Tabell Y. Antall autoriserte veterinærer i Norge i 96. (Nombre de vétérinaires diplomés en 96). Derav (dont) Fylke (Département) Autoriserte veterinærer (Vétérinaires (liplomés) Distriktsdyrivegerl) (Vétérinaires délégués) I andre stillinger el. Ikke privat prakt. praktiserende ) (D' autres (non vétérinaires exerçants) exerçants) Oslo Akershus østfold Buskerud Vestfold Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal. SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Utenlands Riket (le royaume) 96 77» 9 7» 9 66» 9» 9» 9» 90 99» 9 7» » 90» 90 99» 900 8» ) Herunder politidyrlæger. ) Herunder pensjonerte.

67 6 UtTørsel og innførsel av levende dyr 9. Utforsel: Ifølge Norges offisielle statistikk er det i året 9 utført folgende antall levende dyr: 8 hester, storfe, sauer, svin, 69 fjærfe, rein, 6 hunder, sølvrever, bevere, isbjørner, 6 mink og andre dyr. Inniorsel: I henhold til kgl. plakat av 7 november 90 er det forbudt å innføre hertil landet levende pattedyr og fugler fra alle land. Alle som ønsker å innføre hertil landet fra utlandet sådanne levende dyr, må derfor på forhånd i hvert enkelt tilfelle innsende til Landbruksdepartementet eller Veterinærdirektøren andragende om dispensasjon fra ovennevnte innførselsforbud. I løpet av året 9 er det på ovennevnte måte ifølge Norges offisielle statistikk innført følgende antall levende dyr: 9 hester, 9 storfe, 8 sauer, gjet, svin, fjærfe, 00 rein, 7 hunder, 0 solvrever og mink. Av disse dyr er det til de offentlige karanteneanstalter i 9 innført følgende dyr: Til Statens Karantenestasjon på Marøya ved Stavanger: 7 sauer og hunder. Til karanteneavdelingen ved Statens Veterincerklinikk i Oslo: 68 hester, derav fra Tyskland, 6 fra Ungarn, 6 fra Irland, 9 fra U. S. A., fra Østerrike, fra Danmark og fra England. Av hunder er innført, derav fra Tyskland og fra Italia. Det er innført katter fra Frankrike og sau fra Sverige. Til Trondheim kommunale karantenefjos er intet dyr innført. Til Halden kommunale karantenefjos: storfe og svin, alle fra Sverige. På Fellesslakteriet, Ø. Aker: 8 storfe fra Sverige.

68 6 Bevilgninger til det civile Veterinærvesen for budgetterminen. juli 90. juni 96. A. Utgifter. Kap. 68. Statsdyrlægene:. Lønninger kr Laboratorier. 0. Reiseutgifter 000 kr Kap. 68. Tilskudd til distriktsdyrlæger. Til lønn... kr Reiseutgifter» 000» Kap. 68. Norges Veterinærhøiskole (jfr. kap. 8):. Lønninger..... kr Kontorutgifter 000. Stipendier (overførbar) 000. Bygninger (overførbar)» Lys og brenne m. v Institutter og samlinger (overførbar)» Forskjellig 000 Kap. 68. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 8):. Lønninger kr 97. Kontorutgifter» 000. Bygninger..» 000. Lys og brenne..» Laboratorier» Reiseutgifter Forskjellig..» 8 000» 87 00» 00 7 Kap. 68. Andre veterinærformål (jfr. kap. 8): I. Tuberkulinundersokelser..... kr Erstatning ved nedslakting Tilskudd til <Norsk Veterinærtidsskrift» 00. Karantenestasjonen 8. Stipendier Kursus for dyrlæger Statens Veterinærklinikk» Bekjempelse av husdyrtuberkulose og smittsom kalvekasting (overførbar)» Forskjellig...» 000» 7 8 Kap Sundhetskontroll ved eksport av fjærfe. 000 Tilsammen kr B. Inntekter. Kap. 8. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 68) kr » 8. Karantenestasjonen (jfr. kap. 68)» 80» 8. Norges Veterinærhoiskole (jfr. kap. 68) 00 kr. 8 80

69 Kjøttkontrollen 9.

70 6 Almindelig oversikt. Kjøttkontroll i henhold til lov om kommunale slaktehus, kjøttkontroll m. v. av 7 juni 89 har i året 9 vært i virksomhet i 8 kommuner. I følgende bykommuner virker nu således kjøttkontroll:.a e sund, Arendal, Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Gjøvik, Halden, Hamar, Harstad, Haugesund, Holmestrand, Horten, Hønefoss, Kongsberg, Kongsvinger, Kragerø, Kristiansand, Kristiansund, Larvik, Lillehammer, Molde, Moss, Narvik, Notodden, Oslo, Porsgrunn, Risør, Sandefjord, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Trondheim, Tromso og Tønsberg samt dertil i Lillestrøm, Odda og Tinn landkommuner. Kommunale slaktehus finnes i Bergen, Drammen, Egersund, Halden, Haugesund, Kristiansund, Lillehammer, Oslo, Stavanger og Trondheim. Av disse er slaktehusene i Bergen, Drammen, Egersund, Kristiansund, Lillehammer, Stavanger og Trondheim godkjent av det offentlige, likesom det i disse kommuner er innført slaktetvang i henhold til lov av 7 juni 89, dens. Slaktehusene i Halden, Haugesund og Oslo er uten approbasjon av det offentlige. Ved kongelig resolusjon av november 97 blev kontroll ordnet ved det såkalte «Fellesslakteri» på Loren i Østre Aker. I landkommunen Voss finnes siden 909 et slakteanlegg som eies og drives av kommunen. Regler for innførsel av husdyr og smitteførende gjenstander heri Lnnbefattet innførsel av kjøtt og flesk undergikk i 9 ingen endringer for så vidt kjøttinnførselen angår. Ved kongelig resolusjon av 7 oktober 9 var det blitt utferdiget regler vedrørende kontroll med utførsel av ferskt kjøtt (slaktekjøtt) fra Norge til Sverige og i medhold ierav har Landbruksdepartementet efter foretatte besiktigelser under 9 august 9 godkjent Fellesslakteriet, Loren i Østre Aker, og Stay Inger kommunale Slakteanlegg som <eksportslakterier». Slakteriene er ;om eksportslakterier tildelt henholdsvis nummerne 0 og 0.

71 6 Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av 9 august 9 er likeledes i medhold av ovennevnte kgl. resolusjon av 7 oktober 9 reglene for eksport av ferskt kjøtt (slaktekjøtt) fra Norge til Sverige også gjort gjeldende for utforsel av ferskt kjøtt heri innbefattet lettsaltet flesk (bacon and ham) fra Norge til Storbritannia, og således at det lettsaltede flesk (bacon and ham) skal tilberedes og behandles efter de regler S Veterinærdirektøren til enhver tid fastsetter. I henhold hertil har Veterinærdirektøren under 9 august 9 utferdiget spesielle regler for tillaging og behandling av bacon bestemt for eksport til Storbritannia (inntatt som bilag til årsberetningen for 9). Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av oktober 9 er de samme bestemmelser gjort gjeldende ved utførsel av ferskt kjøtt fra Norge til Frankrike. De i de senere år ved den offentlige kjøttkontroll undersøkte kjøttmengder stiller sig (i hele tall og antall skrotter) således: Storfe Hester Svin Sau og gjet Kalver R

72 66 På de folgende tabeller vil finnes sammendradd de tabellariske beretninger fra de forskjellige kommuner, hvori kontroll har wart i virksomhet, således at tabell A viser den samlede kjøttmengde (antall kjøttskrotter) som har passert de forskjellige kontrollstasjoner i løpet av året med samtidig angivelse av, fra hvilket land kjøttet stammer. I tabell B angis på samme måte det antall kjøttskrotter, som er stemplet med. klasses stempel. Tabell C angir på samme vis antall av kasserte kjøttskrotter, vekten av de konfiskerte slakt samt vekt av kasserte organer avfall. Tabell D angir de utenfor hovedstasjonene kontrollerte kjøttmengder, deres klassifikasjon m. v. Tabell E viser den samlede mengde ferskt slaktekjøtt som i årets løp er kontrollert. Tabell F angir de vesentligste årsaker til. klasses stempling og kassasjon av kjøtt. Tabell G vedrører kontrollen av det fra utlandet innførte opdelte kjøtt, det såkalte tønnekj ott (konf. lov av juli 90 og kgl. plakat av august 9). Tønnekjøttkontroll har i årets løp vært i virksomhet i følgende byer: Arendal, Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Horten, Kristiansand, Oslo, Skien, Stavanger, Trondheim og Tønsberg.

73 Tabell A. Antall av slakt som i 9 er undersøkt på kontrollstasjonene. 67 (Nombre de viandes de boucherie examinées aux bureaux de contrôle en 9). I alt undersøkt Hvorav svensk Kommune ci).. "f: CD u) 't ).e c'' T',, c CD..,D,. 77i. C,7: C L ). Ta".6 ;. r.= " g., cp et. C'' W,, cza. 'C'E',, p CI).6., >, m C CD ct.6 Ålesund Arendal Bergen Bodo Drammen Fr.stad O » V _ Gjøvik Halden '7 0 Hamar Harstad Haugesund Holmestrand Horten Hønefoss Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N Larvik Lillehammer Lillestrøm Molde Moss Narvik Notodden Odda Oslo ' Porsgrunn Risør Sandefjord Sarpsborg Skien Stavanger Tinn Tromso Trondheim, Tønsberg Fellesslakteriet I alt (total) Trondheim; fra Finnland: storfe, svin, 9 sau, spekalv.

74 68 Tabell B. Antall av slakt som i 9 er stemplet med nen klasse på kontrollstasjonene. (Nombre de viandes de boucherie marquées avec l'estampille de II' classe) I alt nen. klasse Kommune t. 8., ca.0 "ci 0 ci Ci.,, (.. :... rc't,t C..),TE,.= 7, c) CS/ r' Ålesund Arendal Bergen 90 9 Bodo Drammen 6 0 Fredrikstad O. V. 8 Gjøvik 7 Halden Hamar 7 Harstad Haugesund 0 Holmestrand Horten 0 8 Hønefoss 6 Kongsberg 6 0 Kongsvinger 8 8 Kragerø Kristiansand Kristiansund 0 Larvik 9 Lillehammer 0 6 Lillestrøm Nlolde loss 97 7 Narvik 7 Notodden 9 7 Odda 7 7 Oslo Porsgrunn 6 Risør Sandefjord 7 Sarpsborg 8 Skien 0 Stavanger 8 Finn 0 Tromso TO 6 Trondheim rønsberg 6 8 Fellesslakteriet..... I alt (total)

75 69 Tabell C. Antall av slakt som i 9 er kassert på kontrollstasjonene. (Nombre de viandes de boucherie saisies aux bureaux de contrôle.) Ialt kassert Kommune CI) 7. ;.? P.+ 'cl x r I 9 Ålesund Arendal Bergen Bodo Drammen... 6 Fredrikstad O. 0 V Gjøvik Halden 79 7 Hamar Harstad. 9 9 Haugesund. 8 0 Holmestrand 67 0 Horten Hønefoss Kongsberg. 7 Kbngsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Larvik Lillehammer Lillestrøm Molde Moss Narvik. Notodden. Odda Oslo. Porsgrunn Risør Sandefjord Sarpsborg. Skien Stavanger. Tinn Tromso Trondheim Tønsberg... Fellesslakteriet I alt (total

76 I I 70 Tabell D. Antall av slakt som i 9 er undersøkt av (Viandes de boucherie examinées Kommune., a.)., w., r ( I alt undersøkt z,..,,,,. g. :8 6 c,,, 8 CD,.c.,, a Ç. L., 7.. ',,,. ;, 'e g. ct).b.d v) nen,.''' ċ, Ålesund... Arendal Bergen Bodo 0 8 Drammen Fredrikstad O. V. Gjøvik ) Halden Hamar Harstad Haugesund Holmestrand. I Horten Hønefoss... 8 u0 Kongsberg i Kongsvinger. Kragerø Kristiansand Kristiansund Larvik Lillehammer Lillestrøm.. _.I _ Molde... Moss _I Narvik Notodden Odda Oslo Porsgrunn Risør Sandefjord Sarpsborg... Skien Stavanger V Tinn Tromso.... V Trondheim.. V Tønsberg... Fellesslakteriet I alt (total) I

77 7 kontrollveterinærene utenfor kontrollstasjonene. en dehors des bureaux de contrôle.) klasse Kassert z) F, 8 ^ , ^a V_ ^_ ]

78 7 Tabell E. Sammendrag av alt i året 9 (Tableau récapitulatif du nombre I alt kontrollert nen Kommune.. ci) ;, o w _,_ u) E a ra ct cf_., cd.,. a ",;,,.! c.) c a "Tt ' p.'s' ";' Ç...,, r''.7, r. C) ' o t C) w Ålesund Arendal Bergen Bodo Drammen Fredrikstad O » v Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Holmestrand Horten Hønefoss Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Larvik Lillehammer Lillestrøm _ Nlolde \oss Karvik Kotodden )(Ida )slo Porsgrunn Risør landefjord ','arpsborg q,lien avanger ['inn ['romsø Prondheim Consberg Fellesslakteriet i alt (total)

79 7 kontrollert ferskt slaktekjott. de viandes examinées en 9.) klasse ct m ra,. ' (,) CL t, "e7 rl, a C..,.,., '' () 'i.) 7:. ti).) g,; Kassert _H, u ta.,, :: 'C,. ċ.) CL 7, a C.. ;' 7 a r, 0 cl) ''..= ;., tt o,, ci) r.,,,.. u p. ) E Ct P. 0,,,coṯ c 7 tc,, ct ;.,,. 0,, ` t o , i '

80 Tabell F. De vesentligste årsaker til nen klasses stempling og kassasjon av kjøtt i året 9. (Causes principales de la classification et des saisies.) 7 nen klasse Kassert Sykdommer og feil c) 0..., cn C),.,':..' (7' c 'D.'"). & c't a w "R r''',. ( a r' ( 0,,' 8 (J { Abnorm lukt, brunstlukt Absces Avmagring Aktinomykose Bedervet eller slett behandlet, skittent ] Benbrudd Benskjørhet....0 Beskadigelse, ytre i" Blodurin. Bråsott. Brysthinnebetendelse Bukhinnebetendelse Børsykdom Diaré.... lb 0 Forgiftning.,. 6 Fødselsbesvær I Gulsott Hjernelidelse. 9 Hjertesykdom...,. 7 ; Hjertesekkbetendelse i Hudsykdom. i 9 Ikter... 8 Jurbetendelse 9 7 Kakeksi Katarrfeber. Leddsykdom Leverlidelser. 7 Lungelidelser Mangelfull avblødning 6 I Mave og tarmlidelser Melkefeber Miltbrand Navleårebetendelse. 6 Nyresykdom Nødslakting Overdrift. Parasitter. Rakitis Raslesyke. 7, Rødsyke Selvdøde 7 6 Septiske tilstander. 8 9 Stivkrampe Svulster 0 Tinter... 7 Trommesyke 8 0 Tuberkulose Ufullbårne, umodne 80 0 Vattersott Odem og emfysem Muskeldegenerasjon (Fiskekjøtt) 9 Andre årsaker z '" 'i c/ ce '.() C' 7,,. t c.o. ";",. C.. I7 Q.,,' 0,d

81 'o Tabell G. Tonnekjottkontrollen 9. (Contrôle sur la viande en tonneaux de 9.) Kommune I alt innført, kilogram Beslaglagt, kilogram Hestekjøtt Storfekjøtt Sauekjøtt Organer Hestekjøtt Storfekjøtt Sauekjøtt Organer Hvorfra innført Arendal Bergen Bodo.. Drammen. Fredrikstad Haugesund. Horten Kristiansand Oslo. Skien Stavanger Trondheim.. Tønsberg. I alt (total) I I Argentina U. S. Amerika Island Danmark Argentina Island Danmark England Kina Holland Sverige Intet innført Island»» Intet innført U. S. Amerika Island Argentina Finnland U. S. Amerika 09 Danmark Uruguay Estland Lithauen Latvia Island Australia England Kina Frankrike Holland Sverige Tyskland Østerrike Sveits U. S. Amerika Island» U. S. Amerika Danmark Finnland Sverige Argentina Island Sverige U. S. Amerika Kina Argentina Island 09

82 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 96 (forts. suite): Nr. 79. Norges jernbaner 9. (Chemins de fer norvégiens.) 80. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique.) 8. Norges kommunale finanser 9. (Finances des communes.) 8. Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 8. Folkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population). 8. Kriminalstatistikk 9 og 9. (Statistique de la criminalité pour les années 9 et 9.) 8. Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contra les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) 86. Norges handel 9. (Commerce.) 87. Fagskolestatistikk 99/09/ og 9/9/. (Écoles professionnelles). 88. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 89. Norges postverk 9. (Statistique postale.) 90. Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents du travail.) 9. Fengselsstyrets årbok 960. (Annuaire de l'administration générale des prisons.) 9. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.) 9. Norges private aktiebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne pour l'année 9.) 9. Folkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population.) 9. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 96. Landbruksareal og husdyrhold 96. Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année 96. Recensement représentatif.) 97. Rekruttering 9 og 9. (Recrutement.) 98. Meieribruket i Norge 9. (L'industrie laitière de la Norvège 9.) 99. Norges kommunale finanser 99. (Finances des communes.) 00. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) 0. Sundhetstilstanden og raedisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et 0. Syketrygden 9. (Assurancemaladie de l'état.) médical.) Trykt 97: Nr. 0. Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Statistique des hospices d'aliénés.) 0. Norges jernbaner 96. (Chemins de fer norvégiens.) 0. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) 06. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique.) 07. Stortingsvalget 96. (Élections en 96 pour le «Storting».) 08. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 09. Telegrafverket 96 (Télégraphes et téléphones de l'état.) 0. Beitetellingen 9. (Pâturage en Norvège 9.). De spedalske i Norge 9. (Rapport sur les lépreux en Norvège 9.). Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.). Norges postverk 96. (Statistique postale.). Norges handel 96. (Commerce.). Pelsdyrtellingen i Norge 96. (Élevage d'animaux ei fourrure au " septembre 96.) 6. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.)

83 Det Statistiske Centralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 96. (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistiskøkonomisk oversikt over året 96. (Aperçu de la situation économique en 96.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Sta tistique.) Månedsopgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v. 88. desember 90. Kristiania 889, 9 og 9. (Catalogue de la Statistique officielle.) Statistiske Oversigter 9. Kristiania 9. Statistiske Oversikter 96. Oslo 96. (Résumé rétrospectif 9 et 96.) Alle verker er til salgs hos H. As c h ehoug & Co., Oslo. Av følgende årganger av «Statistisk Arbok» og «Norges handel» er Byråets beholdning meget knapp, hvorfor man vilde være takknemlig for å fa overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 996, 99, 90, 9690 og 9. Norges handel 99, 9 og 99.. juni 97. aliondahl SØNS Bor,TItyKtEEL OSLO