Handlingsplan for trivsel

Transkript

1 Handlingsplan for trivsel HAUGE SKOLE 2017/2018 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. Mål med handlingsplanen 2. Hva kan være mobbing? 2.1. Nulltoleranse 2.2. Må det skje ofte for at det skal være mobbing? 2.3. Mobbing på nett og sosiale medier 2.4. Mobbing kan være vanskelig å oppdage 2.5. Utestenging kan være mobbing 2.6. Tull kan være mobbing 2.7. Hvorfor er det noen som mobber? 2.8. Hva kan mobbing føre til? 3. Foreldreinformasjon felles for Fredrikstad kommune 4. Mobbing og mistrivsel Hva skal skolen gjøre? 5. Mal til skjema når skolen skal lage aktivitetsplan 6. Årshjul med internkontroll 7. Hva gjør vi i internt i organisasjonen i etterkant av en mobbesak? 8. Trivselstiltak forebygging mot mobbing 8.1. PALS 8.2. Relasjon lærer elev 8.3. Relasjon lærer klasse/trinn 8.4. Relasjon elev elev 8.5. Relasjon lærer foreldre/foresatte 8.6. Skolens samarbeid med hjemmene 8.7. Skolestart 8.8. Overganger 9. Kommunal forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Fredrikstad 10. Lokal forskrift for atferds- og ordensreglement på Hauge skole 2

3 1. Mål for denne handlingsplanen for trivsel HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL HAUGE SKOLE Planen er laget i samarbeid med både elever/foresatte og ansatte ved Hauge skole. Den skal brukes av alle, både i det forebyggende arbeidet vi holder på med til daglig, men også når det oppstår situasjoner. 2. Hva kan være mobbing? Opplæringslovens 9a sier: Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Dette er det overordnede og viktigste målet for skolens arbeid med elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Mobbing kan for eksempel være: Å bli baksnakket Å få spredt et rykte om seg Å bli holdt utenfor Å bli presset eller truet til å gjøre ting for andre som en ikke vil Å bli kalt noe stygt eller få en stygg kommentar for eksempel på utseende, klær, tro eller dialekt Å bli slått, dyttet eller pirket på Å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt Å ikke få være med i grupper på sosiale medier Å aldri få kommentarer eller likes på bilder eller andre ting Å få sårende eller stygge meldinger, bilder og videoer At noen sprer bilder eller video av noen som man ikke har samtykket til Mobbing kan skje på mange ulike steder, for eksempel på skolen, på skoleveien, på trening, på internett og på sosiale medier Nulltoleranse Skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser, jf. oppll. 9 A-3. Eksemplene som nevnes i loven er mobbing, vold, diskriminering og trakassering, men skolene skal ha nulltoleranse også for mindre alvorlige krenkelser. Verken direkte handlinger som for eksempel hatytringer, eller mer indirekte krenkelser, som utestenging, isolering og baksnakking skal tolereres. Hva som er en krenkelse skal tolkes vidt, men ikke slik at alle kritiske utsagn eller uenigheter er krenkelser. Skolens oppgave er også å lære elever å tenke kritisk og å respektere andres meninger og overbevisninger. 3

4 2.2. Må det skje ofte for at det skal være mobbing? HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL HAUGE SKOLE Det må ikke nødvendigvis skje ofte for at det skal være mobbing. Uansett hvor ofte det skjer, har du rett til å ha det bra. Selv om de voksne ikke kaller det mobbing, skal de sørge for at plagingen stopper og at du har det bra Mobbing på nett og sosiale medier Mobbing og plaging i sosiale medier og på nettet er like alvorlig som når det skjer andre steder. At mange kan se det som publiseres, kan gjøre det ekstra tøft. Husk at mobbing aldri er din skyld, og at de voksne skal hjelpe deg. Her er noen råd: Mobbing er ulovlig, også på nett. Si fra til en voksen. Ta vare på meldinger, bilder og andre ting som blir skrevet om deg, for å ha bevis. På slettmeg.no finner du hjelp til hvordan du kan få slettet ting på nettet. Politiet kan etterforske saker, også om det er barn under 15 år. Ikke svar på mobbemeldinger det kan føre til mer mobbing. Undersøk hvordan du kan blokkere meldingene eller den som mobber Mobbing kan være vanskelig å oppdage Noen typer mobbing kan være vanskelig for voksne å oppdage, for eksempel stygge blikk, baksnakking og utestenging på nettet. De voksne skal ta alle typer mobbing alvorlig, men for at de skal kunne gjøre noe, må de få vite om det. Det er veldig viktig å si fra både om du føler deg mobbet, eller om du tror andre blir mobbet Utestenging kan være mobbing Å bli holdt utenfor eller at ingen vil være venner med deg kan være mobbing. Det er mange måter å bli holdt utenfor på. For eksempel at noen sjelden eller aldri få være med i leken, i bursdag, på fest eller på andre aktiviteter. Det kan også være når ingen eller bare noen få møter opp på en bursdag eller fest som noen har invitert til. Utestenging skjer også på nettet, for eksempel at noen ikke får være med i grupper på sosiale medier, eller at man er den eneste som ikke blir tagget i et bilde Tull kan være mobbing Selv om du bare tuller, kan for eksempel det å bruke kallenavn eller ironi, misbruke passord og legge ut bilder av personer som selv ikke ønsker det, være mobbing. Det du tenker på som tull, kan være veldig vondt og sårende for andre. 4

5 Det kan også være mobbing hvis du videresender, kommenterer, eller liker en stygg melding eller et bilde som er ment å plage noen. Les på nytt og tenk deg om før du liker, sender eller publiserer Hvis du tror du har mobbet noen Da kan du si unnskyld til den du har mobbet slette det du har lagt ut snakke med en du stoler på spørre foreldrene dine om hjelp 2.8. Hvorfor er det noen som mobber? Det er kan være ulike grunner til at en person mobber eller plager noen. Noen føler seg tøffe og tror de har makt. Andre mobber for å markere at de hører til i en gjeng eller en gruppe. Det kan også være at den som mobber, gjør det fordi hun eller han er redd for å bli mobbet eller holdt utenfor selv. De som mobber, kan ha et dårlig selvbilde. De kan også ha det vanskelig hjemme. Undersøkelser gjort av Barn og medier fra Medietilsynet viser at over halvparten av dem som mobber andre, blir også selv mobbet Hva kan mobbing føre til? Selv om mobbingen har sluttet, kan de som blir mobbet slite mange år etterpå. De kan slite med å konsentrere seg på skolen, og mange kan føle seg triste og ensomme. Noen får også mer alvorlige senskader, som preger dem i sin livsutfoldelse. 5

6 3. Foreldreinformasjon felles for Fredrikstad kommune Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Skolen skal sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra på skolen. Hvis en voksen på skolen vet om eller tror at en elev blir mobbet, plaget, eller på andre måter ikke har det bra, skal hun eller han alltid gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang, hvis det er mulig si ifra til rektor undersøke det som har skjedd Rektor har ansvar for å lage en plan og sette inn tiltak for at eleven igjen får det trygt og godt på skolen igjen. Dette kalles for skolens aktivitetsplikt. Hva hvis en elev blir mobbet av en ansatt på skolen? Hvis en elev opplever å bli mobbet eller krenket av en lærer eller andre som jobber på skolen, har skolen et ekstra ansvar for å følge opp saken. Rektor skal da varsle skoleeier, som vil følge opp saken videre. Melde saken til Fylkesmannen Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan du melde saken til Fylkesmannen. Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt med Fylkesmannen. Hva kan Fylkesmannen gjøre? Hvis Fylkesmannen mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre for at å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal sette en frist for når tiltakene skal bli gjennomført og følge opp saken. De kan også gi bøter hvis skolene ikke følger opp. Informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter På finner du informasjon om hvilke rettigheter elever og foreldre har, og hva man kan gjøre hvis en elev opplever mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet 6

7 4. Mobbing og mistrivsel hva skal skolen gjøre? HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL HAUGE SKOLE Eksempler på måter skolen kan oppdage og jobbe med mobbing og mistrivsel Følge med: - Når elever forteller om mistrivsel - Når foreldre tar kontakt og melder om at det har skjedd noe på skolen - Ved endringer i atferd hos elever. - Ved endringer i klasse- eller skolemiljø - Når elever blir stille og trekker seg tilbake - Når elever ikke deltar i lek og aktiviteter Gripe inn: - Umiddelbart når du oppdager mobbing og uønsket atferd som vold, diskriminering og trakassering - når du observerer krenkelser som utestengning, isolering, baksnakking - når du oppdager en slåsskamp eller annen form for fysisk krenkelse - også mot mindre alvorlige krenkelser NB! Plikten til å gripe inn er begrenset til inngrep som er mulig å gjennomføre. Rektor har ansvar for at alle vet hvordan de skal gripe inn Varsle: - Alle som jobber på skolen skal varsle rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø - Rektor har ansvar for at varslingene håndteres på en forsvarlig måte Undersøke - Dersom du ser eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt, skal du undersøke saken med en gang - Hvis elever selv sier ifra om at de ikke har det bra, skal skolen alltid undersøke saken nærmere - Plikten til å undersøke betyr at skolen skal undersøke elevens opplevelse av skolemiljøet - Hendelser som skjer utenom skoletid og som kan påvirke hvordan eleven har det på skolen, må skolen undersøke. Eks. på internett Sette inn tiltak - Skolen skal sette inn egnede tiltak for elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, uansett årsak - Skolen skal følge opp tiltakene - Skolen skal evaluere tiltakene - Skolen skal legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig - Skolen skal ta utgangspunkt i årsakene til problemene og være bevisst på at alle saker er unike og kan ha sammensatte problemstillinger Dokumentere - Skolen dokumenterer hvilke tiltak som gjøres. - Elever og foresatte får bevis på at skolen tar saken deres seriøst og forplikter seg til å hjelpe eleven. - Fylkesmannen får raskt oversikt hvis saken sendes dit 7

8 - At saken er tilstrekkelig belyst Utarbeide aktivitetsplanen (omtalt tidligere). Nb! En aktivitetsplan kan også gjelde en situasjon eller utfordring der flere elever er involvert. 5. Mal til skjema når skolen skal lage aktivitetsplan ligger i kvalitetssystemet Vi viser til møte dato og oversender aktivitetsplan som gjelder navn på elev eller gruppe/klasse. Vedlagt følger også en oversikt over hva skolen har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Aktivitetsplikten handler om at alle som jobber på skolen har plikt til å sørge for at alle elever har det trygt og godt på skolen, og den består av fem delplikter: - Følge med - Gripe inn - Varsle - Undersøke - Sette inn tiltak Skolen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Skolen har også plikt til å lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan dere melde saken til Fylkesmannen: - først må dere ha tatt opp saken med rektor på skolen - det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor - saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå Aktivitetsplikten, dokumentasjonskravene og muligheten til å melde saken til Fylkesmannen er beskrevet i opplæringsloven 9 A. 8

9 Hva har blitt gjort for å oppfylle aktivitetsplikten? Aktivitetsplikt Dato Beskrivelse HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL HAUGE SKOLE Følge med Gripe inn Denne dokumentasjonen vil i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Det kan være observasjon og inspeksjon, spørreundersøkelser eller skjemaer som brukes for å kartlegge klassens sosiale miljø, elevsamtaler, endringer i atferd hos elever osv. Alle som arbeider på skolen har en plikt til å gripe inn hvis de ser at noen ikke har det bra. Rektor har ansvar for å sørge for at alle som jobber på skolen vet at de har plikt til å gripe inn, og at de hvordan de skal gjøre dette. Hvem grep inn i dette tilfellet? Når? På hvilken måte? Varsle Alle som jobber på skolen skal varsle rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hvor raskt en sak skal varsles til rektor, må vurderes fra sak til sak. Alvorlige saker skal varsles straks til rektor. Andre saker kan det være forsvarlig å vente litt lenger med, for eksempel til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer. Skolene må selv finne egne løsninger og rutiner for hvordan og når varslingen skal skje. Hvem varslet i dette tilfellet? Når? På hvilken måte? Undersøke Hvis noen som jobber i skolen ser eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt, skal de undersøke saken med en gang. Hvis elever selv sier ifra om at de ikke har det bra, skal skolen alltid undersøke saken nærmere. Hvor grundige undersøkelser skolen skal sette i gang er avhengig av skjønn, av formålet med undersøkelsene og hvilken situasjon man står ovenfor i hvert enkelt tilfelle. Hvem har undersøkt saken i dette tilfellet? Når? På hvilken måte? Sette inn tiltak Se aktivitetsplan. 9

10 Aktivitetsplan Gjelder elev eller gruppe/klasse:. Dato: Hvilket problem skal tiltakene løse? En kortfattet situasjonsbeskrivelse. Hvilke tiltak skal iverksettes? Individnivå: Når skal tiltakene iverksettes? Ansvarlig for gjennomføring Klassenivå: Skolenivå: Møte for første evaluering Dato og klokkeslett Sted Følgende skal være med 10

11 6. Årshjul for internkontroll 9a - elevenes psykososiale miljø NÅR HVA HVORDAN ANSVARLIG UTFØRT (signer ut) August Gjennomgang av 9a i Opplæringsloven I personalgruppa på én av planleggings- Skoleleder August August August August Før høstferien Sept. Sept Sept Sept Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Klargjøre hvem som har ansvaret for hva Gjennomgang av 9a i Opplæringsloven Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Utarbeide sosiale klasseregler Legge til rette for dialog i forb. med trivsel, mobbing og krenkende atferd Gjennomgang av handlingsplanen Gjennomgang av 9a i Opplæringsloven. Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Informasjon om skolens planer med spesiell vekt på det psykososiale miljøet og trivsel på skolen. Legge til rette for et godt samarbeid hjem-skole dagene I personalgruppa på én av planleggingsdagene I klassen I klassen I klassen På elevsamtalen og i foreldresamtale I elevrådet På foreldremøter På foreldremøter På foreldremøter Skoleleder Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer for elevrådet Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer 11

12 Sept/okt Sept/okt Sept/okt Nov/des Jan/feb Før vinterferien feb Juni Juni Gjennomgang av 9a i Opplæringsloven Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Gjennomgang av skolens visjon og pedagogiske plattform Brukerundersøkelser o Elevundersøkelsen 5., 6. og 7. trinn o Foreldreundersøkelsen o Medarbeiderundersøkel sen Drøfting av svar på brukerundersøkelser iht. det psykososiale miljøet Legge til rette for dialog i forb. med trivsel, mobbing og krenkende atferd Resultater fra brukerundersøkelsene legges fram i SMU Evaluering og revidering av handlingsplanen. Klargjøring før SMU-møte i juni Revidering av Handlingsplanen I FAU og SMU I FAU og SMU I FAU og SMU Hvert år Hvert 3. år Hvert år I personalgruppa, på trinn, i klassa og på foreldremøter I FAU På elevsamtalen og foreldresamtalen På SMU-møte I plangruppa SMU- møte Skoleleder Skoleleder Skoleleder Skoleleder Skoleleder, trinnleder og kontaktlærer Kontaktlærer Skoleleder Skoleleder skoleleder 12

13 7. Hva gjør vi internt på skolen i etterkant av en mobbesak? Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en krenkelsessak kan avdekke svakheter i systemet internt på skolen. Disse bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor svært viktig at hver krenkelsessak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva man kan lære av denne saken med tanke på å forebygge krenkende adferd. Dette gjør vi i etterkant: o Gjennomgang av saken med henblikk på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer som det skulle og gjør endringer om det er behov. o Informasjon til alle ansatte i forhold til hva som eventuelt kommer fram på første kulepunkt (over). 8. Trivselstiltak forebygging mot mobbing 8.1. Pals Skolens fokus på og arbeidet med PALS er ment å skulle virke nettopp forebyggende, og er det viktigste redskapet skolen har i dette arbeidet. PALS-arbeidet foregår etter eget årshjul Relasjon lærer - elev Læreren er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Dette betyr at det i det daglige arbeidet skal være tydelig hvilke handlinger og holdninger som er gjeldende på skolen og i klasserommet. Læreren skal stå fram som et sterkt og godt forbilde. Relasjonsbyggingen mellom lærer og elev foregår kontinuerlig og har høy kvalitet: o Læreren har alltid hovedansvaret for relasjonene i klassen o Læreren og alle andre ansatte ved skolen ser den enkelte elev, bruker navnene til flest mulig elever på skolen og hilser på elever i rom, ganger og ute o Læreren skal klargjøre sammen med elevene både i klassesituasjonen og i elevsamtalen hva som forventes av sosiale ferdigheter o Læreren har ansvaret for at elevene øver på sosiale ferdigheter i hht skolens PALSsatsing o Elevene skal ha klare ansvarsoppgaver, som ordenselever, elevrådsrepresentanter, osv. o Elever som har spesielle tilpasningsvansker sosialt skal ha eget treningsprogram for sosiale ferdigheter. Dette programmet skal kontaktlærer, skolens spesialpedagogisk ansvarlige og foreldre/foresatte samarbeide om o Læreren legger stor vekt på å gi sosial støtte til hver elev 13

14 o Læreren interesserer seg for eleven som menneske 8.3. Relasjon lærer klasse/trinn HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL HAUGE SKOLE Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/trinnet oppleves som et trygt sted for alle elevene. Relasjonsbyggingen mellom lærer og klasse/gruppe foregår kontinuerlig og har høy kvalitet: o Læreren har alltid hovedansvaret for relasjonene o Faste rutiner for start og avslutning av timene o Lærer håndhever skolens og klassens/trinnets regler o Kontaktlærer oppsummerer ukentlig klassemiljø med elevene i klassen/trinnet o Bevisst registrering av eventuelle endringer i klassen/gruppa o Få, men tydelige klasse-/trinnregler o Læreren skal ha klare retningslinjer for arbeidet i timene slik at arbeidsgangen er forutsigbar 8.4. Relasjon elev - elev Elevene i klassen/på trinnet tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Viktige prinsipper: o Leve seg inn i andres situasjon o Bry seg om hverandre, vise omtanke og omsorg o Vise respekt for andres synspunkter og følelser o Lage klassens/trinnets trivselsregler som omfatter alle o Legge til rette for holdningsskapende arbeid gjennom diskusjon i klassen/på trinnet gjennom f.eks. «Det er mitt valg» 8.5. Relasjon lærer - foreldre/foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Dette betyr: o Den verdimessige plattformen som skolen bygger på blir tatt opp som tema på foreldremøter o Foreldre/foresatte og skole må samarbeide om å utvikle «kompetente» barn. o Viktig å lytte til hverandre o Kontaktlærer har ansvar for at problematikken rundt mobbing eller annen krenkende adferd tas opp med alle foreldre/foresatte i utviklingssamtalene. Problematikken drøftes spesielt med klassens/trinnets foreldrekontakter, for å vurdere og planlegge egne opplegg for klassemiljøutvikling eller avdekking 14

15 8.6. Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med foreldre/foresatte som gruppe. Dette betyr: o Faste møter i skolens rådsorgan etter egen plan: Foreldrerådet FAU, elevrådet, Skolemiljøutvalget SMU o God informasjon fra skolen til hjemmene o Skolens «Handlingsplan for trivsel» skal deles ut og være tema på første foreldremøte for foreldrene på 1. trinn. Deretter skal den være tema på alle trinnforeldremøter 8.7. Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar og trygg og gi alle elevene og foreldre/foresatte en positiv opplevelse. Lærerne møter klassen/trinnet på en måte som signaliserer trygg ledelse med ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Overganger Overgang barnehage skole og barneskole ungdomsskole håndteres slik at den oppleves forutsigbar og trygg for elevene. Overgangene foregår etter Fredrikstad kommunes vedtatte overgangsrutiner som et minstemål og ellers etter skolens egne rutiner. 15

16 9. Kommunal forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Fredrikstad Vedtatt i oppvekstutvalget den 9. desember 2015 Utarbeidet med hjemmel i Opplæringsloven 2 9. Skolen er en arbeidsplass for mange mennesker, både barn, unge og voksne. Sammen har vi et ansvar for hvordan vi har det på skolen. Dersom hver enkelt gjør sitt beste, er til å stole på og viser respekt for hverandre, kan skolen bli en trivelig og god arbeidsplass. Som elev har du rettigheter og plikter: 1. Du har blant annet rett til: at alle behandler deg på en ordentlig måte at andre viser deg respekt og lar dine eiendeler være i fred at du skal være fri for fysisk og verbal plaging/mobbing at du får et godt lærings- og skolemiljø 2. Du har blant annet plikt til å: behandle andre på en ordentlig måte vise andre respekt og la deres og skolens eiendeler være i fred ikke plage eller mobbe noen, verken fysisk, verbalt eller non-verbalt være med å arbeide for et godt lærings- og skolemiljø 3. Det er forbudt å bruke, oppbevare, omsette eller motta tobakk, alkohol, narkotika eller andre rusmidler på skolens område eller i skolens umiddelbare nærhet. Det er også forbudt å ha med seg kniv, våpen eller andre gjenstander som kan skade andre. 4. Bruk av mobile bærbare enheter som f.eks. smart-telefoner, nettbrett og bærbare PC-er i undervisningstiden er kun tillatt etter godkjenning av lærer. 5. Når det er skjellig grunn til mistanke om at straffbare forhold er begått eller er i ferd med å bli begått, kan skolen be om politiets bistand. Dersom politiet gjennomfører undersøkelser som berører enkeltelever eller grupper av elever, skal skriftlig melding gis til elevene og foresatte om resultatet av undersøkelsen. Skolen skal vurdere straffbare forhold begått på skolens område og melde videre til kommualsjef Utdanning og Oppvekst dersom skolen mener forholdt bør politianmeldes. 16

17 Kommunalsjef Utdanning og Oppvekst vurderer forholdet og anmelder til politiet i tråd med gjeldende rutine. 6. Skade eller hærverk på skolens eiendom og/eller utstyr kan medføre erstatningsansvar for eleven i henhold til skadeerstatningsloven 1-1. Foreldrene kan bli ansvarlige for barnas handlinger etter skadeerstatningsloven 1-2. Uavhengig av egen skyld kan foreldre bli erstatningsansvarlige med inntil kr. 5000,- for hver skadevoldende handling. 7. Brudd på disse ordensforskrifter eller på skolens eget trivsels- og ordensreglement, kan medføre følgende reaksjoner: a. Muntlig irettesettelse b. Muntlig melding til foreldre/foresatte c. Skriftlig melding til foreldre/foresatte d. Beskjed om å møte utenom vanlig skoletid e. Gjenstander som ikke er lov å ha med på skolen eller gjenstander som brukes provoserende kan bli inndratt f. Overføring til annen klasse/gruppe g. Nedsatt karakter orden og/eller oppførsel på ungdomstrinnet h. Ved bruk av vold, særlig provoserende adferd eller andre grove brudd på ordensreglene, kan elever på klassetrinna 8-10 vises bort fra undervisningen i inntil 3 dager, og elever på klassetrinna 1-7 kan vises bort fra undervisningen for enkelttimer eller for resten av dagen. Rektor selv vedtar bortvisning etter å ha rådført seg med lærerne til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal en ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foresatte til elever på klassetrinn skal varsles før det blir satt i verk bortvisning for resten av dagen. Foresatte til elever på klassetrinn skal varsles før det blir satt i verk bortvisning for hele dager (jf. Opplæringslovens 2-10). 8. Før tiltak iverksettes, har elevene krav på å få forklare seg muntlig. 9. Henvendelser fra foreldre og/eller elever som omhandler Opplæringslovens kapittel 9a, skal behandles som enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Den som kommer med henvendelsen har rett til å klage på enkeltvedtaket. Klageretten er hjemlet i Forvaltningslovens 28. Det er viktig at det opplyses om dette i forbindelse ved enkeltvedtak. 10. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel inngår i skolenes eget trivsels- og ordensreglement. 11. Ordensreglementet gjelder i skoletiden og under alle skolens arrangementer. Ordensreglementet gjelder forhold som skjer i skolens faktiske eller digitale rom. Skolene skal i tillegg utarbeide sitt eget trivsels- og ordensreglement som tar utgangspunkt i lokale forhold. Alle rådsorgan skal være deltakere i prosessen. Forskrift til ordensreglement og de lokale trivsels- og ordensreglene skal gjøres kjent for elever, foresatte/foreldre og ansatte hvert år. De skolene som har SFO oppfordres til å utarbeide eget trivsels- og ordensreglement for ordningen. Skolene oppfordres også til å utarbeide egne regler for leksehjelpen. 17

18 HAUGE SKOLES EGET REGLEMENT Vedtatt i Samarbeidsutvalget Fredrikstad kommune Hauge skole Lokal forskrift for Atferds- og ordensregler på Hauge skole Vi vil ha trygghet, forutsigbarhet, samarbeid og aktive barn. PALS På Hauge skole bruker vi Pals (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) som overordnet mål for å skape et trygt læringsmiljø. Skolen fokuserer på tre hovedområder i PALS- arbeidet: ANSVAR OMSORG RESPEKT Skolens regler gjelder hele skolens åpningstid: Jeg snakker hyggelig med og om andre på skolen og oppfører meg slik at ingen blir mobbet eller holdt utenfor. 2. Jeg tar hensyn til andre og respekterer når noen sier STOPP. 3. Jeg steller pent med skolebygg, inventar og læremidler, rydder etter meg og lar andres ting være i fred. 4. Jeg er på skolens område i skoletiden og møter presis. 5. Jeg viser nettvett! Konsekvenser ved brudd på regel 1 5: 18

19 Time-out, tap av goder, melding til hjemmet, samtaler, betale erstatning for det jeg ødelegger, ved alvorlige hendelser utvisning fra skolen resten av dagen og evt. politianmeldelse. Skolen følger handlingsplan for trivsel. 6. Jeg gjør avtale med lærer hvis jeg skal ha med noe utenom skolesaker. 7. Jeg setter rullebrett, sykler, rulleskøyter eller lignende ved anviste plasser og lar de stå til skoledagen er over. 8. Jeg har alt digitalt liggende avslått i sekken eller lomma. 9. Jeg er selv ansvarlig for det jeg tar med meg til skolen. Konsekvenser ved brudd på 6 10: Inndragelse av de ulike gjenstandene. Eleven kan hente gjenstanden etter elevtid hos kontaktlærer evt. på kontoret. 10. Vi vil være en sunn skole. Vi koser oss ved spesielle anledninger. Da får jeg beskjed. Konsekvenser ved brudd på regel 10: Godteri og lignende fjernes. Reglene tas opp i klassen og på foreldremøte hver høst. Foresatte skal ta opp reglene sammen med sitt barn hver høst og kvittere for dette her.... Foresattes underskrift.. Foresattes underskrift 19

20 Hauge skole, Kristine Winsvold Kristine Winsvold Rektor Hauge skole 20