SVAR PÅ HØRING - FORSLAG OM MARINE VERNEOMRÅDER I KARLSØY, TROMSØ OG LENVIK KOMMUNER I TROMS

Transkript

1 Stabssjef Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 13/ Stine Larsen Loso K12 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 15506/ SVAR PÅ HØRING - FORSLAG OM MARINE VERNEOMRÅDER I KARLSØY, TROMSØ OG LENVIK KOMMUNER I TROMS Viser til brev av der Fylkesmannen i Troms sendte forslag til tre marine verneområder i Troms på høring med frist 4. april Vedlagt følger Troms fylkesting sitt saksframlegg og protokoll med vedtak vedrørende forslag om marine verneområder i Karlsøy, Tromsø og Lenvik kommuner i Troms. Med vennlig hilsen Stine Larsen Loso plansjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: Vedlegg: Saksframlegg fylkestinget Saksprotokoll Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse

2 SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET Arkivsaksnr.: 13/ Sak 23/17 Løpenr.: 8632/17 Arkiv: K12 SAKSARKIV Ansvarlig fylkesråd: Gerd H. Kristiansen SVAR PÅ HØRING - FORSLAG OM MARINE VERNEOMRÅDER I KARLSØY, TROMSØ OG LENVIK KOMMUNER I TROMS Innstilling til vedtak: ::: Plan - og økonomikomiteens innstilling vil bli lagt inn som vedlegg til saken når saksprotokollen er klar. :::... Vedlegg til saken: - Plan - og økonomikomiteens innstilling. - Høringsforslag Opprettelse av Rossfjordstraumen marine verneområde - Høringsforslag Opprettelse av Rystraumen marine verneområde - Høringsforslag Opprettelse av Ytre Karlsøy marine verneområde - Kart Alternativ A og B Rossfjordstraumen marine verneområde Saksutredning: Bakgrunn: Fylkesmannen i Troms har sendt forslag til tre marine verneområder i Troms på lokal og sentral høring jfr. 43 i naturmangfoldloven og 37 i forvaltningsloven. De tre områdene som er på høring er: - Ytre Karlsøy i Karlsøy kommune (se vedlegg) - Rystraumen i Tromsø kommune (se vedlegg) - Rossfjordstraumen i Lenvik kommune (se vedlegg) Opprettelsen av marine verneområder er hjemlet i 39 i naturmangfoldloven. Som ledd i arbeidet med nasjonal marin verneplan ble det meldt oppstart av planarbeidet for disse områdene i Foreslåtte områder i marin verneplan er særegne områder eller leveområder som er typiske for kysten vår. Sammen skal de danne et nettverk av områder som skal ta vare på økosystemer og naturverdier. Fylkesmannen fikk i 2015 i oppdrag å videreføre arbeidet

3 2 med utarbeiding av verneforslag for Ytre Karlsøy i Karlsøy kommune, Rystraumen i Tromsø kommune og Rossfjordstraumen i Lenvik kommune. Transekt fra Andfjorden er ikke med i første pulje, men er fortsatt kandidatområdet til marin verneplan. Høringsfristen er 4. april Etter høringen vil Fylkesmannen i Troms sende oppsummering av høringsuttalelsene og deres tilrådning til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet vil deretter sende tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Endelig vedtak om vern blir fattet ved kongelig resolusjon. Oppbygging av høringsforslagene: De tre høringsforslagene er bygget opp på samme måte der en innledningsvis sier kort om bakgrunn og saksgang for hvert verneområde. Deretter gis i kapittel to en beskrivelse av areal, geografisk plassering og avgrensning av området. Kapittel 3 beskriver om det er eksisterende vern innenfor det foreslåtte marine verneområdet. Videre omhandler kapittel 4 aktuelle verneverdier samt en beskrivelse av verneformålet innenfor hvert område. Andre interesser som fiskeri, tang- og tarehøsting, akvakultur og havbeite samt andre områder og virkninger av vernet er tema i kapittel 5. Kapittel 6 tar for seg generelle virkninger av vernet, mens kapittel 7 om handler oppbygging av verneforskriften, og gir en beskrivelse av hva de ulike paragrafene omhandler. Vurdering sett i forhold til naturmangfoldloven kapittel II er viet oppmerksomhet i kapittel 8. I kapittel 9 redegjøres det for økonomiske og administrative konsekvenser som følge av verneområdene, Bestemmelser om erstatning for økonomisk tap som følge av vedtak om opprettelse av et marint verneområde etter naturmangfoldloven gjøres rede for i kapittel 10. Kapittel 11 redegjør for forlag til verneforskrift med følgende innhold i paragrafene: 1 Formål 2 Geografisk avgrensing 3 Vernebestemmelser 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser 7 Skjøtsel 8 Forvaltningsplan 9 Forvaltningsmyndighet 10 Rådgivende utvalg 11 Ikrafttredelse I høringsforslaget vedrørende opprettelse av Rossfjordstraumen verneområde er det i tillegg et kapittel 12 som beskriver alternative områdeavgrensninger A og B, men foreslått verneforskrift er i hovedsak lik for de to alternativene. Om de ulike verneområdene: Ytre Karlsøy i Karlsøy kommune Forslag til marint verneområde Ytre Karlsøy omfatter ca. 410 km 2. Det omfatter kystområder ut til 4 nautiske mil uten grunnlinjen. Området ligger nordvest for Ringvassøy, og er et relativt grunt parti langs kyststrekningen fra Breivika på Rebbenesøya til Flatvær nord for Nordkvaløya. Større deler av det marine verneområdet overlapper med disse eksisterende verneområdene: Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Sørfugløya naturreservat

4 Kvitvær naturreservat Breivika naturreservat Måsvær naturreservat Flatvær naturreservat 3 (for mer info om de eksisterende verneområdene se side 5 og 6 i forslaget) Forslaget til marint vern omfatter sjøarealer og bunn/land opp til midlere høyvann (normal flo) som grense mot land. Verneverdier og verneformål: På landsbasis er formålet med marin verneplan å ta vare på marine naturverdier og marine økosystem. Områdene skal således dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Verneformålet for de åpne kystområdene knytter seg til å ta vare på mangfoldet av naturtyper som er representative for ulike kystområder, men som også inneholder særegne kvaliteter. Verneformålet er i hovedtrekk å ta vare på et representativt åpent kystområde med dets variasjon i naturtyper og biologiske mangfold. Innenfor området er det en spennvidde i biotoper og habitater fra eksponerte klippekyster til dypere partier. Området inneholder store grunne partier med øyer, holmer og skjær. Det inneholder også dypere partier med fine sedimenter og mer beskyttende lokaliteter i skjermede sund og bukter. Plante- og dyrelivet varierer med bunnforholdene, og mangfoldet i bunntyper gjenspeiler seg i et mangfold av organismesamfunn i disse områdene. Det er registrert mye av naturtypen stortareskog i området. Stortareskog vokser på hardbunn i områder med stor bølgepåvirkning eller sterk strøm, og finnes ned til m dyp. Tareskog står for en betydelig produksjon av organisk materiale. I Sørskardvågen finnes naturtypen fjord med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Naturtypen bløtbunnsområde finnes i strandsonen og dette er et viktig område for vadefugl og andefugl. Det er også forekomster av naturtypen skjellsand i området; ved Flatvær og Målvær. Skjellsand renes som en ikke fornybar ressurs innenfor overskuelige tidsrammer. I Adamsfjord-området er det registrert et stort felt med haneskjell. Verneområdet har stor verdi for sjøfugl. Områdets betydning som næringsøkoområde for fugl, gjør at verneformålet også knytter seg til sjøoverflaten i tillegg til sjøbunnen. I Sørskardvågen er det israndavsetninger og fossile strandlinjefenomener. Planområdegrensen går opp til midlere høyvann. Vernebestemmelser regulerer bare tiltak innenfor grensene for verneområdet, ikke tiltak utenfor. Dersom virksomhet utenfor verneområdet som trenger tillatelse etter annen lov kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegge vekt ved avgjørelse av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten. Fiske foregår over store deler av området, og til sammen gjennom hele året. Fiske vil i hovedsak kunne foregå i tråd med havsressursloven. Det er ikke registrert rekefelt i området. Skjellskraping vil ikke være tillatt, men vernet er ikke til hinder for plukking av skjell i samsvar med annet lovverk. Det er ikke tillatt med høsting av tang og tare. I kystsoneplanen for Karlsøy er det ikke avsatt områder til oppdrett i området.

5 4 Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet, og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. Det marine vernet vil heller ikke gi noen restriksjoner på skipsfart. Rystraumen i Tromsø kommune Forslag til marint verneområde Rystraumen omfatter ca 18,4 km 2. Rystraumen er et strømrikt sund mellom Kvaløya i nord og Malangshalvøya i sør. Rystraumen ligger i leden like sør for Tromsø og danner forbindelsen mellom Malangen og Balsfjorden. Områder ligger i Tromsø kommune. Strandsonen i Rystraumen er en del av verneformålet, og det foreslås derfor at grensen trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Det ligger ingen eksisterende verneområder innenfor det foreslåtte marine verneområdet. Verneverdier og verneformål: På landsbasis er formålet med marin verneplan å beskytte et representativt utvalg av marine områder og sikre mangfoldet av arter og naturtyper. Områdene skal således dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Strømrike lokaliteter er spesielt produktiv. Sterke tidevannsstrømmer er en egen naturtype. Rystraumen er oseanografisk interessant, blant annet når det gjelder havstrømmer. Verneverdiene i området er særlig knyttet til den geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Rystraumen er relativt grunt, og er preget av streke tidevannsstrømmer. Dette er en av de mest markerte strømrike lokalitetene i landet. Det er tette tareforekomster i området, blant annet stortare og butare. Rystraumen er et av få områder i indre kyst av Troms som har tareskog. Tareskog står for en betydelig produksjon av organisk materiale. Bunndyrene domineres av filtrerende organismer og her finnes store mengder svamper, nesledyr, bløtdyr, mosdyr og sjøpunger. Til sammen utgjør det foreslåtte verneområdet et helhetlig strømpåvirket økosystem med stor variasjonsbredde. Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt at Rystraumen inngår som supplerende område for forskning og undervisning. Rystraumen kan tjene som et referanseområde for denne naturtypen i landsdelen. Planområdegrensen går opp til midlere høyvann. Vernebestemmelser regulerer bare tiltak innenfor grensene for verneområdet, ikke tiltak utenfor. Dersom virksomhet utenfor verneområdet som trenger tillatelse etter annen lov kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten. Området er relativt marginalt for yrkesfiskere, men det drives småskala fiske med passive redskaper av et begrenset antall hjemmefiskere. Ingen registrerte rekefelt i området. Det er bløtkoraller og svamper i området. Dette er saktevoksende organismer med lav toleranse overfor fysiske inngrep og blant annet fiske med aktive bunnredskaper. Sjøbunnen inngår i verneformålet, og alle korall- og svampforekomster er derfor inkludert selv om de ikke er kartlagt. Fiske kan fortsette i tråd med havressursloven. Skjellskraping vil ikke være tillatt, men er ikke til hinder for plukking av skjell i samsvar med annet lovverk.

6 Det er ikke åpnet for høsting av tang eller tare i området, men tradisjonell manuell sanking av tang og tare i fjæresonen til eget bruk og i undervisningsøyemed er tillatt. Det er ikke havbruk i området. Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet. Jakt og fritidsfiske vil kunne foregå etter gjeldende lovverk. Bruk av båt og oppankring mot land vil være tillatt. En del virksomhet vil være tillatt uten søknad, mens en del tiltak kan gis tillatelse etter søknad. Rossfjordstraumen i Lenvik kommune Rossfjordvatnet med Rossfjordstraumen er en sidearm til Malangen like nord for Målselvfjorden i Lenvik kommune i Troms. Rossfjordvatnet er et vel 10 km langt og smalt vann som ligger omgitt av skogkledde fjellsider. Tettbebyggelse og dyrket mark omkranser vannet. Rossfjordvannet er forbundet med sjøen via Rossfjordstraumen over et ca 3 km langt tidevannsområde. Strandsonen i Rossfjordstraumen er en del av verneformålet, og det foreslås derfor at grensen trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Dette medfører at noe privat grunn blir berørt, på mange eiendommer. Det er to ulike alternativer på forslag til avgrensing av verneområdet i nord: Alternativ A: Avgrensningen er lik det området som det ble meldt oppstart for i Forslaget omfatter ca 13,4 km 2. Alternativ B: Den nordre avgrensingen er lengre sør enn alternativ A. Forslaget omfatter ca 11,4 km 2. Det er ingen eksisterende verneområder etter naturmangfoldloven i det aktuelle området. Verneverdier og verneformål: På landsbasis er formålet med marin verneplan å beskytte et representativt utvalg av marine områder og sikre mangfoldet av arter og naturtyper. Områdene skal således dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Verneverdiene og den naturvitenskapelige verdien er å bevare helheten i dette poll i - og strømsystemet med de ekstreme miljøforholdene. Rossfjordvannet er nærmest en meromiktisk innsjø ii, med ferskvann øverst og sjøvann i dypet. Det høye sulfidinnholdet i Rossfjordvannet gjør at bunnsedimentene og dypere vannlag er oksygenfritt, og dermed upåvirket av dyr og planter. I rossfjordvannet finnes en genetisk distinkt sildestamme. Terskelområdet som styrer vannutvekslingen er spesielt viktig for miljøforholdene i området. Selve Rossfjordstraumen har verdi som inn- og utstrømningsområde og er et viktig bløtbunnsområde iii. Rossfjordvannet er godt egnet for å studere miljøutviklingen langt tilbake i tid. Området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Det er to alternative avgrensninger av verneområdet; alternativ A og B (se vedlagt kart) 5 i Poller er marine/brakkvannsbassenger med en innsnervet åpning og grunn terskel. Mindre fjorder, bukter og viker/våger ed begrenset vannutskifting på grunn av terskler eller lignende, havner ofte innenfor begrepet «poll». ii Meromitktisk innsjø, innsjø hvor de dypere vannmasser ikke fornyes gjennom sirkulasjon under høstavkjølingen. iii Bløtbunn består av mudder og/eller fin, leirholding eler grovere sand som ofte tørrlegges ved lavvann. Store bløtbunnsområder gir robuste og stabile (motstandsdyktige) økosystemer og utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk.

7 - Alternativ A: Avgrensningen er lik det området som det ble meldt oppstart for i 2009, og omfatter 13,4 km 2. - Alternativ B: Den nordre avgrensningen er lengre sør enn alternativ A, og omfatter ca 11,4 km 2. De største verneverdiene er knyttet til selve Rossfjordvannet, terskelområdet nord for vannet og bløtbunnsområdet videre nordover, ut til større dyp. Begge alternativene fanger opp de største verneverdiene. Foreslått verneforskrift er lik for de to alternativene, bortsett fra beskrivelse av berørte gårds- og bruksnummer og areal samt tilhørende vernekart, og omtale av kai. Bruksinteresser og virkninger av vern: Planområdegrenen går opp til midlere høyvann. Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor grensene for verneområdet, ikke tiltak utenfor. Dersom virksomhet utenfor verneområdet som trenger tillatelse etter annen lov kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten. Det er ikke registret yrkesfiske innenfor planområdet i dag. Fiske vil kunne foregå i tråd med havressursloven. Det er ikke åpnet for høsting av tang eller tare i området. I kystsoneplanen er det ikke avsatt arealer til havbruk i planområdet. Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet. Jakt- og fritidsfiske vil kunne foregå etter gjeldende lovverk. Bruk av båt og forankring vil være tillat i rekefelt i området. Skjellskraping vil ikke være tillatt, men det er ikke til hinder for plukking av skjell i samsvar med annet lovverk. Når det gjelder Rystraumen er området relativt marginalt for yrkesfiske, men det drives småskala fiske med passive redskaper av et begrenset antall hjemmefiskere i området. Det er registrert fiskefelt etter hyse litt nordøst for foreslått verneområde. Det er ikke registrert rekefelt i området. Området ligger innenfor fjordlinjene. Det er bløtkoraller og svamper i området. Dette er saktevoksende organismer med lav toleranse overfor fysiske inngrep og blant annet fiske med aktive bunnredskaper. Sjøbunnen inngår i verneområdet, og alle korall- og svampforekomster er derfor inkludert selv om de ikke er kartlagt. Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med havressurslove. Det foregår ikke skraping etter skjell langs havbunnen i området i dag, og vil ikke være tillatt. Det er ikke til hinder for plukking av skjell i samsvar med annet lovverk. Fylkesrådets vurdering og innspill: Fylkesrådet vil takke for muligheten til å komme med uttalelse til de tre høringsforslagene som omfatter Rystraumen i Tromsø kommune, Ytre Karlsøy i Karlsøy kommune og Rossfjordstraumen i Lenvik kommune. Fylkesrådet vil videre berømme prosessen som Fylkesmannen i Troms har gjennomført i forbindelse med arbeidet med marine verneplaner der det har vært stort fokus på medvirkning og åpenhet. Fylkesrådet er av den oppfatning av at verneforslagene for de ulike områdene er grundig gjennomarbeidet, og godt dokumentert. 6

8 7 Fylkesrådet anbefaler at det ryddes i begrepsbruken når det gjelder havbruk, akvakultur og fangstbasert akvakultur. Disse begrepene brukes om hverandre i forslagene som er ute på høring. I akvakulturloven defineres begrepet akvakultur som følger: «Med akvatiske organismer forstås vannlevende dyr og planter. Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet. I tvilstilfeller kan departementet i enkeltvedtak eller forskrift bestemme hva som anses som akvakultur.» Det betyr at man ikke trenger å bruke tre ulike begrep. Alle de tre begrepene omfattes av definisjonen akvakultur og det foreslås at man holder seg til det. I tillegg nevnes også levendelagring av fisk i sammenheng med dette, i høringsforslaget Ytre Karlsøy marine verneområde. Levendelagring av fisk kan omfatte både tradisjonell låssetting (type seisteng/sildesteng i notposer og uten bruk av merder/flyteringer) eller levendelagring av fisk i mellomlagringsmerder inntil 12 uker. Begge disse formene er imidlertid per definisjon å anse som fiske ettersom det reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen. I nevnte høringsforslag side 11, under kapittelet «Fiskeri», omtales levendelagring som følger: «Fisk kan holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg». Tradisjonell låssetting er ikke nevnt i høringsdokumentet eller i forslaget til forskrift og det må klargjøres om dette omfattes av levendelagringsbegrepet, og dermed også eventuell dispensasjonsbehandling, eller ikke. Slik vi forstår forslaget, kan vi ikke se annet enn at levendelagring (slik det omtales i høringsdokumentet) må være i strid med verneformålet i den grad det omfatter bruk og oppankring av merder. På den annen side kan det være tvil, eller i det minste diskutabelt, om tradisjonell låssetting vil være det. Når det gjelder Ytre Karlsøy marine verneområde bes det i høringsforslaget om synspunkter på om 5 i forslag til verneforskriften (kapittel 11) skal innarbeide alternativ - A som inneholder spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i 5 om å kunne tillate havbruk som ikke er i strid med verneformålet, fangsbasert akvakultur og levendelagring av fisk. eller -B som ikke inneholder disse tre spesifiserte dispensasjonshjemlene, dvs at bestemmelsene i bokstavene b, c og d ikke inngår i verneforskriften I forslag til marint vern for Rossfjordstraumen er to alternative avgrensninger av verneområdet, alternativ A og alternativ B, på høring. Fylkesrådet i Troms kan ikke se at det er gjort noen vurderinger om fordeler og ulemper med hver av de to alternativene, og dette gjør det vanskelig å ta stilling til hvilke av disse en bør gå for. Det gjøres heller ikke rede for grunnlaget for innskrenkingen av området som ble varslet i Fylkesrådet går ut i fra at det er innbyggere/interesseorganisasjoner som har ønsket en reduksjon av verneområdet ut i fra lokal kunnskap og interesser. I og med at de største verneverdiene fanges opp ved alternativ B og et mindre verneområde, går fylkesrådet inn for å verne alternativ B.

9 8 Fylkesrådets vurdering av friluftsliv Ytre Karlsøy marine verneområde I Karlsøy er det gjennomført kartlegging og verdivurdering av friluftslivsområdene i kommunen. Området som omfattes av det foreslåtte marine verneområdet berøres av 10 kartlagte friluftslivsområder. I tabellen under er disse områdene listet opp, og det framkommer hvilken verdi områdene har for friluftslivet og hva slags områdetype det gjelder. Område-ID Områdenavn Områdetype Verdi 73 Nordkvaløya, Måsværet og Flatværet Utfartsområde A (svært viktig 74 Grøtøya Utfartsområde B (viktig 75 Storhattøya Bukkhattøya Hushattøya Utfartsområde C (registrert 76 Sørfugløya og Stormekta Utfartsområde C (registrert 77 Andamssanden Nordkollen Utfartsområde B (viktig 78 Sandholman Utfartsområde B (viktig 79 Breivika på Rebbenesøya Utfartsområde A (svært viktig 80 Rebbenesøya nærområde Nærturterreng A (svært viktig 81 Hersøya Utfartsområde B (viktig 82 Haugland gård statlig sikra friluftslivsområde Utfartsområde A (svært viktig Kilde: Karlsøy kommune/ Ishavskysten friluftsråd Normal friluftslivsaktivitet i verneområdet vil ikke være i strid ned verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på friluftslivsaktiviteter som for eksempel fritidsfiske, plukking av skjell, kajakkpadling, jakt og båtliv, som er de vanligste i området. Friluftsliv i naturområder med spesielle kvaliteter, som for eksempel sjeldne naturtyper eller områder med stort artsmangfold er ofte en berikelse, og en kilde til spesielle naturopplevelser.

10 9 Det stiller også krav til brukerne av området. For friluftslivsinteressene er det positivt at det opprettes et marint verneområde her, da vernet har til hensikt å bevare området mot store inngrep og tap av naturverdier. Vernet bør også bevare området mot inngrep som fiskeoppdrett og skjelldyrking, da disse formål ofte vil være negativt for blant annet utøvelse av friluftsliv, da det kan føre til redusert ferdsel, støy og potensiell forurensing. Det er positivt at verneforskriften åpner for at det kan gis tillatelse til tilrettelegging for friluftsliv. Fylkesrådets vurdering av friluftsliv Rystraumen marine verneområde I Tromsø er det også gjennomført kartlegging og verdivurdering av friluftslivsområdene i kommunen. Området som omfattes av det foreslåtte marine verneområdet berøres av 4 kartlagte friluftslivsområder. Se kart. Kilde: Tromsø kommune Områdenavn Områdetype Verdi Hella/ Straumhelle (statlig sikret Utfartsområde A (svært viktig Rystraumen og Litjestraumen Utfartsområde B (viktig Ryøya Utfartsområde C (registrert Brokskar Vollstad Vikran Nærturterreng A (svært viktig Det foreslåtte verneområdet er viktig for friluftsliv, det er blant annet et attraktivt fritids- og sportsfiske i den sterke Rystraumen, og en attraktiv plass å dykke. I tillegg er Straumhella på nordsiden av Rystraumen et statlig sikret friluftslivsområde. Det er gjort diverse til rettelegging i området for dagsutfarter og camping. På området står det også flere bygninger fra «Gamle Tromsø». Disse utgjør et spesielt kulturmiljø. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for plukking av skjell, jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. Det er viktig at normal friluftslivsaktivitet i verneområdet ikke vil være i strid med verneformålet, og at det ikke legges opp til restriksjoner for friluftslivs-

11 10 aktiviteten. I verneforskriften er det foreslått en bestemmelse for å kunne gi tillatelse til tilretteleggingstiltak for friluftsliv i verneområdet, noe som anses som positivt. Formålet med vernet er å ta vare på et område som inneholder sjelden og sårbar natur, som representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Dette er verdier som i høy grad er forenelig med utøvelse av friluftsliv, og gjør området attraktivt. Derfor vil et marint vern i dette området støttes av fylkeskommunens som friluftslivsforvalter. Fylkesrådets vurdering av friluftsliv Rossfjordstraumen marine verneområde Lenvik kommune har ikke ferdigstilt sin friluftslivskartlegging, så det kan dessverre ikke vises til noen verdivurdering innen friluftsliv for området. Det framkommer av høringsforslaget at Rossfjordvatnet er et populært fiskevann både fra land og båt. Normal friluftslivsaktivitet i området vil ikke være i strid med verneformålet, og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. Det er foreslått i verneforskriften en bestemmelse om å kunne gi tillatelse til tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Vernebestemmelsene er heller ikke til hinder for plukking av skjell, jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk og fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskeloven. Formålet med vernet er å ta vare på et område som representerer bestemte typer natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Formålet med vernet er ikke i strid med friluftslivsinteressene, men heller en berikelse for utøvelse av friluftsliv i området. Opprettelse av Rossfjordstraumen marine verneområde støttes derfor. Kulturminner Kulturetaten v/kulturminnevern har gitt egen administrativ uttalelse hvor det fremkommer at de vurderer det som positivt at Ytre Karlsøy i Karlsøy kommune, Rystraumen i Tromsø kommune og Rossfjordstraumen i Lenvik kommune er foreslått til marine verneområder i Troms. For kulturminner under vann vises det til marinearkeolog ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet. Økonomiske og administrative konsekvenser: Ingen Fylkesrådet tilrår fylkestinget å fatte slikt vedtak: Fylkestinget i Troms støtter Fylkesmannen i Troms sitt forslag om marine verneområder i Ytre Karlsøy i Karlsøy kommune, Rystraumen i Tromsø kommune og Rossfjordstraumen i Lenvik kommune. I Ytre Karlsøy marine verneområde støttes alternativ B, hvor det ikke åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelser til etablering av havbruk i verneområdet. I marint vern for Rossfjordstraumen støttes alternativ B der den nordre avgrensningen er lengre sør enn alternativ A. Områder omfatter 11,4 km 2. Tromsø, den Knut Werner Hansen Fylkesordfører...