NYTT KUNSTVERK I OSLO: FRAMTIDSBIBLIOTEKET (Future Library) MARGARET ATWOOD - DEN FØRSTE FORFATTEREN SOM BIDRAR I FRAMTIDSBIBLIOTEKET

Transkript

1 5. september 2014 PRESSEMELDING NYTT KUNSTVERK I OSLO: FRAMTIDSBIBLIOTEKET (Future Library) Kontaktinformasjon: Anne Beate Hovind, prosjektleder, Bjørvika Utvikling / anne.beate.hovind@bjorvikautvikling.no Skype: anne.beate,.hovind MARGARET ATWOOD - DEN FØRSTE FORFATTEREN SOM BIDRAR I FRAMTIDSBIBLIOTEKET Den prisbelønte forfatteren, poeten, litteraturkritiker og miljøaktivisten Margaret Atwood (CA) er den første forfatteren som bidrar med en ny tekst til kunstverket Framtidsbibioteket (Future Library). Framtidsbiblioteket av den skotske artisten Katie Paterson, skal gradvis vokse fram i Oslo i de neste 100 årene. Forfatteren har allerede begynt å skrive sitt bidrag og overleveringen av teksten vil bli markert med en seremoni i mai Da hun takket ja til å være den første forfatteren i Framtidsbiblioteket, sa hun: Jeg er beæret og glad for å være med på dette arbeidet. Dette prosjektet har i hvert fall troen på at menneskeheten fortsatt vil være her om hundre år! Future Library vil utvilsomt få mye oppmerksomhet de neste tiårene ved at folk følger trærnes utvikling, blir oppmerksomme på hva som skjer i og rundt dem, og prøver å forestille seg hva forfatterne har lagt inn i sine forseglede bokser. Hvert år i 100 år skal Katie Paterson og Framtidsbibliotekets stiftelse, som blant andre består av forleggere og redaktører, gi en forfatter oppdraget å bidra med en ny tekst til en bok (eller bøker), som inntil den skal trykkes i 2114 vil bestå av en voksende samling av 100 upubliserte og uleste manuskripter. Oslo kommune har gitt Framtidsbiblioteket tilgang til en skog på Vettakollen i Nordmarka, og i mai 2014 plantet Katie Paterson 1000 nye trær der. Om hundre år skal disse trærne felles for å bli til papir til en bokantologi som påbegynnes i år, men som det først vil bli mulig å lese i Folk som besøker skogen kan oppleve at trærne langsomt vokser frem, centimeter for centimeter, år for år. Katie Paterson sier det slik: Det er som om en drøm blir virkelighet at Margaret Atwood skriver for Framtidsbiblioteket. Jeg ser for meg at ordene hennes vokser gjennom trærne, en usynlig energi, aktivert og materialisert, årringene blir kapitler i en bok. Samlingen med tekster skal oppbevares i et rom i det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika som åpner i Rommet, som er ment å være et såkalt stille rom, designes av Paterson i samarbeid med arkitektene til den nye biblioteket, og interiøret blir utformet av tre fra skogen i Nordmarka. Forfatternes navn og titler på tekstene vil være synlig, men ingen vil være tilgjengelig for leserne før de publiseres om ett hundre år. Katie Patersons Framtidsbibliotek (Future Library) produseres av Situations på oppdrag av Bjørvika Utvikling, og blir forvaltet av en stiftelsen Framtidsbiblioteket. Prosjektet støttes av Oslo kommune ved Kulturetaten og Bymiljøetaten.

2 MER INFORMASJON Se en kortfilm om kunstverket og intervjuer med Margaret Atwood og Katie Paterson her: OM KUNSTNERNE Margaret Atwood Margaret Atwood (f i Canada) har skrevet over 40 bøker, med hovedvekt på skjønnlitteratur, barnebøker, dikt og sakprosa. Bøkene hennes har blitt oversatt til over 40 språk, og hun har mottatt en rekke litteraturpriser, deriblant Bookerprisen, Arthur C. Clarke- prisen for beste science fiction- verk og den kanadiske bokhandlerforeningens ærespris. Atwood er en glødende miljøverner og politisk aktivist med over en halv million følgere på Twitter. Verkene hennes tar for seg nåtidens eksistensielle problemer med humor og snert, ofte med utgangspunkt i et oppdiktet univers. Den siste romanen hennes, MaddAddam, avslutter en framtidspessimistisk trilogi som følger menneskehetens skjebne gjennom en usikker framtid. Hennes siste bok med noveller heter Stone Mattress. Katie Paterson Katie Paterson (født i Glasgow i 1981) er kjent for sine konseptuelle verk. Tidligere prosjekter har omfattet kringkasting i sanntid av lyden av en smeltende isbre på mobiltelefon til gjester i et kunstgalleri, kartlegging av alle døde stjerner, oppbygging av et lysbildearkiv over mørkets historie gjennom tidene, en spesialkonstruert lyspære som simulerer opplevelsen av månelys, og nedgraving av et sandkorn i nanostørrelse dypt i Sahara- ørkenen. Katie har stilt ut over hele verden, fra London til New York, Berlin til Seoul, og arbeidene hennes har vært vist på viktige utstillinger på Tate Britain, Museum of Contemporary Art Sydney, The Powerplant i Toronto, Guggenheim Museum i New York og The Scottish National Gallery of Modern Art i Edinburgh. Hun fikk Creative 30- prisen som avisa Independent deler ut til den mest kreative unge personen i Storbritannia' og vant nylig South Bank Sky Arts- prisen for OM FRAMTIDSBIBLIOTEKET, STIFTELSEN OG OPPDRAGSGIVEREN Framtidsbiblioteket (Future Library) Er et kunstverk i det offentlige rom som består av 4 hoveddeler: En skog som vokser de neste 100 årene på Vettakollen i Nordmarka. En forfattere inviteres hvert år til å bidra med en ny tekst til en bokantologi trykket på pair lagd av trærne i skogen i Et rom i det nye biblioteket i Oslo, designet av kunstneren i samarbeid med arkitektene, hvor tekstene oppbevares uleste og upubliserte de neste 100 årene. Et kunstverk i begrenset opplag et kjøpsbevis som gir eieren rett til ett komplett sett av tekstene trykt på papir utvunnet av tærne når de er fullt utvokst og felt i Stiftelsen Framtidsbiblioteket Det er etablert en ideell stiftelse som har som formål å ivareta kunstverket i de neste 100 årene. Hvert år skal Katie Paterson og Framtidsbibliotekets stiftelse, som blant andre består av forleggere og redaktører, gi en forfatter oppdraget å bidra med en ny tekst til en bok (eller bøker), som inntil den skal trykkes i 2114 vil bestå av en voksende samling av 100 upubliserte og uleste manuskripter. I styret sitter:

3 Katie Paterson, kunstner Håkon Harket, forlagssjef i Forlaget Press Ingeri Engelstad, sjefredaktør i Forlaget Oktober Ion Trewin, litterær direktør for Booker- prisen Simon Prosser, forlagsdirektør i Hamish Hamilton; Liv Sæteren, tidligere biblioteksjef for Deichmanske bibliotek; Claire Doherty, direktør for Situations; Anne Beate Hovind, Bjørvika Utviklings prosjektleder (stiftelsesstyrets leder) Forfatterne blir valgt for sine fremragende bidrag til litteratur og poesi og for deres evne til å forestille seg våre og fremtidige generasjoners fantasier. To stikkord i utvelgelsesprosessen er "fantasi" og "tid". Stiftelsen inviterer 100 forfattere av alle nasjonaliteter og alder til å bidra med tekster i alle sjangre og språk. Lengden er det opp til forfatterne selv å bestemme. Bjørvika Utvikling: Oppdragsgiver for Framtidsbiblioteket og Slow Space Slow Space er et program for kunst i de offentlige rom i Bjørvika med både årlige arrangementer og permanente intervensjoner. Framtidsbiblioteket er ett av flere kunstprosjekter i Slow Space - programmet. Bjørvika Utvikling (BU) er oppdragsgiver og er utviklingsselskapet som har ansvar for utbygging av allmennområdene, sjøpromenaden og teknisk infrastruktur i denne nye bydelen i Oslo. BU har i flere år initiert kunstprosjekter som del av denne utviklingen, med bl.a. programmet Common Lands Allmannaretten og etableringen av Kunsthall Oslo. I 2010 engasjerte Bjørvika Utvikling produsentfirmaet Situations basert i Storbritannia til å utvikle en kuratorisk visjon for kunst i Bjørvikas offentlige rom. Slow Space bringer sammen kunstnere, arkitekter, byplanleggere og kuratorer fra hele verden i Oslo for å hjelpe oss å se alternative tilnærminger til offentlig rom. Situations Situations er en Bristol- basert kunstorganisasjon med et stigende renommé for sin vilje til å utfordre den offentlige kunsten. Selskapet er etablert av Clair Doherty som i 2010 fikk oppgaven med å skape et program for ny offentlig kunst i Bjørvika. Resultatet ble programmet Slow Space. Situations gir kunstnere muligheten til å realisere ekstraordinære ideer på uvanlige og uventede steder, og inspirerer publikum og deltakere til å utforske nye horisonter. Organisasjonen kommisjonerer og produserer temporære og varige offentlige kunstverk, og skaper kontakt mellom publikum og samarbeidspartnere gjennom kollektive programmer og festivalarrangementer både i Storbritannia og internasjonalt. Future Library vil inngå i Dohertys kommende internasjonale kartlegging av nye tilnærminger til kunst i det offentlige rom: Out of Time, Out of place: Public Art Now, (Art/Books). Framtidsbiblioteket er ett av flere prosjekter som Situations produserer for og sammen med Bjørvika Utvikling. Deichmanske hovedbibliotek for Oslo Det nye hovedbiblioteket for Oslo kommune, utropt av mange som "framtidens bibliotek", vil åpne dørene for publikum i Biblioteket har ikke bare mål om å bli landets viktigste litteraturarena, men også et senter for kunnskap for hovedstadens innbyggere og forum for kulturopplevelser som alle har tilgang til. Oslo nye hovedbibliotek, som er tegnet av Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter, gir rom til Future Library.

4 Nordmarka Nordmarka er skogsområdet nord for Oslo. Omtrent en tiendedel av Nordmarka eies og forvaltes av Oslo kommune på vegne av byens befolkning. Gran (Picea abies), bjørk (Betula pubescens), furu (Pinus sylvestris) og rogn (Sorbus) trives i Nordmarka, som kommunen har vernet mot utbygging for å sikre friluftsareal for Oslos befolkning. Under veiledning av kyndige skogsarbeidere, som har tatt vare på Nordmarka i over hundre år, har Katie Paterson plantet en skog på tusen grantrær i mai Røttene ble behandlet for hånd med nedbrytbar voks for å beskytte dem mot biller. Man lot også en rekke gran-, bjerke- og furutrær bli igjen i skogen, slik at den kan regenereres fra sin egen frøbank. Fra mai 2015 vil publikum kunne besøke denne skogen, kalt Framtidsbiblioteket, som ligger 20 minutters gange fra Frognerseteren stasjon. SAGT OM FRAMTIDSBIBLIOTEKET Katie Paterson «Framtidsbiblioteket er et tvers igjennom levende, organisk kunstverk som vil utfolde seg over de neste hundre år. Verket vil leve og puste gjennom at trærne vokser til. Jeg forestiller meg årringene som kapitler i en bok, hvor de uskrevne ordene som aktiveres og realiseres år for år, og hvor den besøkendes opplevelse av å være i skogen som endrer seg med tiden, og å fornemme den langsomme veksten til disse trærne som inneholder forfatternes ideer, nærmest blir en form for usynlig energi, noe som må bli til. Naturen og miljøet utgjør Framtidsbibliotekets kjerne. Det handler også om økologi, om forbindelser mellom ting og mellom de nålevende og de ennå ufødte. Verket stiller spørsmål ved vår tids hang til å tenke i kortsiktige tidssalver og til å ta avgjørelser kun med tanke på vi som lever nå. Tidsskalaen er på hundre år. Selv om dette ikke er lenge i kosmisk sammenheng, virker på mange måter en slik menneskelig tidsskala mer konfronterende. Hundre år er langt over den forventede levealderen for mange av oss, men det er nærme nok til at vi kommer ansikt til ansikt med denne skalaen, og kan forstå og forholde oss til den.» Kristin Danielsen, biblioteksjef ved Deichmanske Bibliotek «Katies prosjekt byr på dybde, refleksjon og perspektiv. Knut Hamsun sa en gang at om hundre år er allting glemt, men i dette tilfellet kunne han ikke ha tatt mer feil. Det vil si, vi selv kan jo bli glemt. Ingen av oss kommer til å være her i Men Framtidsbiblioteket vil fortsatt finnes. Dette kunstverket er som et hundre år langt svangerskap som vokser svært så gradvis og svært så hemmelighetsfullt, liksom en dagbok som er låst igjen. Dette er en nydelig iscenesettelse av tid.» Anne Beate Hovind, Bjørvika Utviklings prosjektleder «Framtidsbiblioteket overgår alle våre drømmer og forhåpninger. På grunn av den lange levetiden vil dette verket være relevant for folk i Oslo de neste hundre årene og samtidig utgjøre en skattkiste som framtidige generasjoner vil ha glede av. Margaret Atwoods advarende stemme har runget gjennom livene våre i flere tiår. Hennes personlige engasjement i globale problemer og i miljøsaken gjør henne til den ideelle forfatteren for Framtidsbiblioteket. Jeg beveges av tanken på at etterkommerne mine kommer til å få denne gaven fra henne.»

5 Claire Doherty, direktør ved Situations «Framtidsbiblioteket utfordrer våre tilvante forestillinger om hvor og når offentlig kunst finner sted. Slik utbyggingen av Bjørvika gjør at vi må forestille oss Oslos framtid på en ny måte, tvinger dette verket oss til å tenke på hva vi ville ha fortalt en fremtidig leser om samtiden vår. Min innfallsvinkel til å kommisjonere offentlig kunst i Oslo var å invitere kunstnere som jeg følte ville evne å forstå hvordan tid oppleves på dette stedet, og å produsere kunstverk som ville bidra til denne byens framtid på uventede måter. Katie Paterson sto øverst på listen over kunstnere jeg ønsket å bringe inn i denne inspirerende konteksten. Hun er en kunstner som tvinger oss til å reflektere over universets komplekse struktur gjennom sine rent estetiske og konseptuelt enestående kunstverk.