Trøndelag - mer økologisk.

Transkript

1 Trøndelag - mer økologisk. Handlingsplan Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 31.aug 2017 Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 1

2 Innledning I stortingsmeldingen (Meld. St. 11, ) «Endringer og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon.», og med næringskomiteens innstilling til Stortinget (dat. 6. april 2017) legges nye føringer for norsk jordbruksproduksjon. Det skal utarbeides ny strategi for økologisk jordbruk der Stortinget vil gi føringer for videre utviklingsarbeid. I den nye økologiske strategien vil det settes konkrete og realistiske mål for framtidig norsk økologisk produksjon for å skape forutsigbarhet for produsentene. Økt forbrukermakt. Meldingen viser til at forbrukerne velger økologisk mat ut fra overbevisning om at økologisk matproduksjon gir bedre dyrevelferd, er mer miljøvennlig og at maten har færre kunstige tilsetningsstoffer med positive helseeffekter. I meldingen framheves at satsing på økologisk landbruk er viktig bidrag til at hele jordbrukspolitikken legges i en mer klima- og miljøvennlig retning uten økning i subsidier. Utfordringer. Den økologiske matproduksjonen avtar i Norge og i Trøndelag. Samtidig øker interessen for, og omsetningen av, økologisk mat. Mye av dette volumet er importerte varer. Trøndelag er fremdeles ledende med en økologisk arealandel på 7,2 % og en andel av landets økoareal på vel 25 %. Videreføring av økologiske mål vil være viktig for å hindre økt import. Økoprodusenter møter også nye utfordringer med tilpasning til nytt norsk EU-tilpasset regelverk for økologisk produksjon. Et godt jordvern er også viktig for å ivareta evnen til å produsere ren og økologisk mat for framtiden. Prosessen. I arbeidet med planen har det vært fokus på en bedre felles forståelse av varestrømmen fra produsent til butikk og på en større involvering av aktører i alle ledd i varestrømmen. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant de 440 økoprodusentene i Trøndelag (2015), og et strategiseminar for bedre markedsadgang i regi av Landbruk 21 Trøndelag (april 2016). Seminaret satte fokus på mekanismene for å få større leveranser til dagligvarehandelen, og 37 deltakere fra næring, forskning, grossister og offentlig sektor utgjorde til sammen en bred interessentgruppe. Hovedstrategier framover vil være å utvikle omfang og driftsform i takt med økende etterspørselen, og at økologisk landbruk tar sin del av den nasjonale målsetningen om økt matproduksjon. Formålet må være å sikre at etterspørselen etter økologisk mat dekkes mest mulig av norsk produsert mat. Trøndelag skal ta en stor del av den økte produksjonen. Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 2

3 Innhold Innledning... 2 DEL I: Bakgrunn Nasjonale, regionale og lokale føringer Fortrinn og status... 6 Tabell 1. Økologisk produksjon i Trøndelag i et nasjonalt perspektiv Tabell 2. Antall økologisk produsenter i Trøndelag, Trender, utfordringer og muligheter... 8 DEL II. Visjon, mål, strategier og tiltak DEL III. Tiltaksplan veien videre TILTAKOMRÅDER: Kompetanse/ produksjon Omdømme og forbruk Mobilisering og rekrutt Forskning VEDLEGG: Statistikk og kart Figur 1. Antall økologiske ammekyr i Trøndelag Figur 2. Antall økologiske mjølkekyr i Trøndelag Figur 3. Andel økologisk areal i Trøndelag, inkl. karens Figur 4. Økologisk areal og karens, utvikling Figur 5. Andel økologisk areal i Trøndelag sammenlignet med hele landet Figur 6. Utvikling av økologisk areal i Trøndelag Figur 7. Kart. Prosent økologisk areal av totalt dyrka areal i kommunene i Trøndelag i Figur 8.. Kart. Prosent økologiske melkekyr av totalt antall melkekyr i kommunene i Trøndelag i Tabell 3. Jordbruksareal og foretak i Trøndelag i Tabell 4. Melkeproduksjon i Trøndelag i Tabell 5. Ammekuproduksjon i Trøndelag i Tabell 6. Produksjon ab voksne/vinterfôra sauer i Trøndelag i Tabell 7. Kornproduksjon i Trøndelag i Referanser: Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 3

4 DEL I: Bakgrunn 1. Nasjonale, regionale og lokale føringer For å sikre forutsigbarhet i økologisk produksjon gir næringskomiteens innstilling til landbruksmeldingen (6. april 2017 s 60) følgende føringer: - Sette realistiske økologiske mål for forbruk og produksjon - Beskrive virkningen økologisk mat og produksjon av denne har for matproduksjonen, klima, miljø og helse. - Gi økt kunnskap om forbruk og etterspørsel av økologisk mat. - Vurdere å foreslå økonomiske virkemidler for å stimulere til økt produksjon og forbruk. - Vurdere innføring av startavskrivning for investeringer knyttet til omlegging til økologisk produksjon. - Vurdere tiltak for å sikre økt effektivitet i økologisk produksjon. - Vurdere tiltak for å sikre at økologisk produksjon kan ivareta sin spydspissfunksjon for konvensjonell produksjon. - Vurdere om opplysningskontorene kan bidra til økt oppmerksomhet og omsetning av økologisk mat. - Vurdere behovet for bedre informasjon om omsetning og import av økologisk mat. Nasjonalt har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom tildelingsbrev og økonomiinstruks gitt Fylkesmannen to oppdrag knyttet til økologisk landbruk (revideres årlig): 1) Videreutvikle økologisk landbruk som en del av næringsutviklingsarbeidet i fylket. 2) Ivareta særskilte satsinger gjennom økologiske foregangsfylker. Nord-Trøndelag Fylkesting vedtok : «Nord-Trøndelag fylkeskommune skal etablere en overordnet reisepolicy, innkjøpspolitikk og innkjøpsstrategi, der klima- og miljøpåvirkning er et viktig målområde. Innkjøp av matvarer skal være i samsvar med målsettingene om 20 % økologisk mat i egen virksomhet. Implementering av dette legges til arbeidet med kantinenettverk for kantinene i fylkeskommunen». Trondheim kommune vedtok allerede i oktober 2007at deres produksjonskjøkken skulle ha 30 % økologisk andel innen 2011 og at 20 % flere barnehager, skolefritidsordninger og skoler i Trondheim i samme periode skulle tilby økologisk frukt og grønnsaker. Målsettingene er enda ikke nådd, men det er godt håp om det grunnet stor interesse og etterspørsel etter sunne matalternativer for både oppvekstsektoren og for institusjonene som Trondheim produksjonskjøkken forsyner. Bakklandet barnehage i Trondheim har siden 2004 vært en pionér blant barnehagene med et sunt og økologisk kosthold med mat laget fra grunnen av. Barnas Moa Levanger ble i 2013 Debio sertifisert som første barnehage i Norge med Debios valørmerke i Gull. Det vil si at over 90 % av maten som kjøpes inn er økologisk. «Vår satsning har gitt oss nasjonal anerkjennelse med nominasjon til MATPRISEN 2014», uttalte ledelsen. Overhalla kommune har økologiske mål fastsatt i klima- og miljøplan For 2016 har Overhalla storkjøkken nådd målet om 40 % av maten skal være økologisk. Målet i 2017 er å oppnå Debio serveringsmerke i sølv (50% økologisk). Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 4

5 Det har vært tre hovedstrategier i den offentlige satsingen: 1. Legge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske varer kan fylles med norsk produksjon. 2. Bidra til markedsutvikling og økt forbruk av økologiske matvarer i privat og offentlig sektor. 3. Bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk matproduksjon og forbruk forankres i flere sektorer enn i landbruksektoren. Den økologiske jordbruksproduksjonen i Trøndelag har et betydelig potensiale til å produsere mer av den økologiske maten som etterspørres lokalt i Trøndelag, både av hensyn til lokal verdiskaping og av hensyn til miljøet. I det ligger også å stimulere til økt etterspørsel. Politiske program og næringsplaner skal medvirke til dette. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag er overordnet handlingsplan for oppfølging av landbruksmeldingen for Trøndelag (2010). Et av målene er utvikling av et miljø og klimavennlig landbruk og Trøndelag skal være en foregangsregion for økologisk produksjon. Dette programmet revideres årlig. Regionalt næringsprogram (RNP) for hvert av Trøndelagsfylkene har følgende prioriteringer ( ): RNP Nord-Trøndelag: «Økologisk grovfôrbaserte husdyrproduksjoner og økologiske produksjoner innenfor potet-, bær og grøntsektoren i hele fylket» (kap. 4.3) RNP Sør-Trøndelag: «Styrke og utvikle økologisk matproduksjon på hovedgruppene melk, kjøtt, potet og grønt basert på optimal ressursutnyttelse og verdiskaping.» Innen området lokale matspesialiteter sier RNP: «Styrke og utvikle matspesialiteter, lokal mat og landbruksrelaterte næringer ellers for å utnytte det store markedet i Trondheimsregionen. Naturbruksskolene har opplæring innen økologisk produksjon som en del av læreplanen. Fokus og vektlegging varierer fra skole til skole. Skjetlein videregående skole la om hele gårdsbruket på 700 daa (både jord og dyr) til økologisk drift allerede i Økologi er et viktig fokus i agronomiopplæringen. Mære landbruksskole har i dag konvensjonell husdyrproduksjon, bortsatt fra sau som er økologisk. 21 % av arealet på skolen er økologisk (262 daa). Øya videregående skole driver konvensjonell melkeproduksjon og økologisk saueproduksjon. 30 % av dyrket areal drives økologisk (150 daa). Val videregående skole har pr i dag ingen økologisk produksjon. Andelslandbruk og Urbant landbruk er to nye former for samarbeid mellom forbrukere og bønder. I Andelslandbruket kjøper enten forbrukere en andel av gårdens produksjon eller andelshavere leier areal i felleskap for å dyrke egne grønnsaker. Det var 10 registrerte andelslandbruk i Trøndelag i ( Trondheim kommune har prioritet urban matdyrking. Målet er å stimulere til at det dyrkes mat på balkonger, i hageparseller, parkanlegg, på tak og i bydelshager. I 2016 blei det etablert demonstrasjonshage på Voll gård. Trondheim kommune inviterer lag og foreninger til å søke tilskudd på tiltak som fremmer dyrking av mat i byen, les mer her. ( Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 5

6 2. Fortrinn og status Forutsetningene for økologisk produksjon i Trøndelag er gode. Husdyrproduksjonen er spredd godt ut over hele Trøndelag og det gir god tilgangen til husdyrgjødsel. Den allsidige jordbruksproduksjonen gir også mulighet for et godt vekstskift som er en nødvendighet for å få god og avlingssikker økologisk produksjon. Over flere år er et godt samarbeidende og samhandlende nettverk bygd opp, noe som også er med på å gi gode forutsetninger for videreutvikling av økologisk landbruk. Steinkjer kommune har i sin Handlingsplan for folkehelse , vedtatt Tiltak 6b-6: Sunn, økologisk, lokal, vegetarisk og rettferdig handlet mat Det skal lages og serveres mer sunn, økologisk, lokal, vegetarisk og rettferdig handlet mat i offentlige kjøkken og kantiner. Målgruppe: Alle som benytter seg av offentlige kjøkken og kantiner Ansvarlig: Enhetsleder sentralkjøkken Trøndelag er den region i landet med størst økologisk areal, på ca da i 2016 ( da i 2015). Det totale økologiske arealet i Norge var i 2016 på da ( da i 2015). De trønderske økoprodusentene driver i hovedsak med grovfôrproduksjon, men det produseres også en god del korn. Økologiske poteter og grønnsaker produseres også, mens det er få som driver med frukt og bær. Den trønderske andelen av den økologiske melkog ammekuproduksjonen utgjør samlet sett om lag 1/3 av den totale norske økologiske produksjonen. Trøndelagsfylkene har siden 2010 vært foregangsfylker for økologisk melk og i 2015 ble også kjøtt innlemmet i prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom mange aktører og har jobbet aktivt for økt kunnskap om produksjonen, også til nytte for hele landet. Det er også jobbet aktivt ut mot forbrukerne gjennom bl.a. aktiviteter i Økouka, Trøndersk matfestival og Bondens marked. Debio har ansvar for godkjenning og kontroll av økologiske foretak. Oversikt over godkjente økologiske foredlingsbedrifter/produsenter finner du på Videre er det utarbeidet et hefte over lokale tilbydere av økologiske produkt i Trøndelag, se under økologisk på og mat/okologisklandbruk. Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 6

7 Tabell 1. Økologisk produksjon i Trøndelag i et nasjonalt perspektiv. Tallene i tabellen er hentet fra PT-tilskudd 2011 og Antall/ andel i % Økologisk antall Total antall Andel økologisk Trøndelag % Andel økologisk Norge % år Ammekyr ant. dyr Melkekyr - ant. dyr Sau vinterfôra - ant. dyr Grovfôr ant. daa. Potet, grønnsaker, frukt og bær ant. daa. Korn ant. daa. Økoareal inkl karens ant. daa ,3 % 6,4 % 11,3 % 7,1 % 2,1 % 3,9 % 7,0 % ,4 % 6,6 % 9,8 % 7,6 % 2,5 % 5,7 % 8,0 % ,1 % 3,7 % 5,1 % 4,2 % 2,7 % 2,4 % 4,5 % ,8 % 3,8 % 5,1 % 4,5 % 2,3 % 2,6 % 5,3 % Kommentar: I 2011 var den økologiske produksjonen på topp i Trøndelag med 591 debiogodkjente økologiske foretak mens det i 2016 var redusert til 417 foretak. Tabell 2. Antall økologisk produsenter i Trøndelag, Tallene i tabellen er hentet fra PT-tilskudd 2011 og Produksjon Antall foretak 2011 Antall foretak 2016 Ammekyr Melkekyr Øvrig storfe Sau Potet Grønnsaker frukt og bær Korn Grovfôr Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 7

8 3. Trender, utfordringer og muligheter Muligheter for økt økologisk produksjon: 1. Generelt: Økt etterspørsel etter økologiske varer 2. Rom for betydelig økt produksjon av økologisk grønt 3. Økt omsetning av meieriprodukter 4. Underdekning på økologisk korn 5. Mer økologisk kjøtt må omsettes som økologisk. Økt etterspørsel: Veksten i etterspørselen etter økologiske matvarer var i 2016 på nesten 22 % sammenlignet med Økningen skyldes både økt omsatt mengde, og høyere pris på varene. Omsetningen økte for alle matvarekategoriene, men de største varekategoriene er grønnsaker, meieriprodukter og barnemat. Omsatt mengde økologisk mat var 1. halvår 2016 på 1,17 mrd. kroner. Forutsigbarhet og leveringsdyktighet er viktig for å opprettholde hylleplass og promotering av økologiske varer i dagligvaresektoren. Rom for betydelig økning av økologisk grønt: Det er økende etterspørsel etter økologiske varer fra grøntsektoren, i dagligvaresektoren, i serveringsbransjen og hos industribedrifter. Dette gir rom for betydelig økt innenlands produksjon både av poteter, frukt, bær og grønnsaker. Etterspørselen er jevnt over større enn norsk produksjon, og både for lagringsgrønnsaker og veksthusgrønnsaker er vi avhengig av import deler av året. En forlenget sesong er av betydning for økt tilgjengelighet og omsetning av norske produkter. Økt omsetning av meieriprodukt: Omsetning av meieriprodukter økte med 14,7 % i 1. halvår 2016 fra samme periode året før og det tilbys et stadig bredere produktsortiment. Tine har i 2016 også åpnet for nye kvoter for leveranse av økologisk melk. Det kan søkes om økologisk melkekvote i sørdelen av Nord-Trøndelag, i midtre deler av Sør-Trøndelag og i Rørosregionen. Men dersom det er flere interesserte i et område som ikke er definert, så vil det kunne bli vurdert for mulig avtale. For lite økologisk korn: Når det gjelder korn er det stor underdekning, spesielt for å dekke behovet for fôrkorn til melk- og kjøttproduksjon. Import av korn som råvare til økologiske kraftfôrblandinger er svært høyt på grunn av lav innenlands økologisk kornproduksjon. Dette utgjør en legitimitetsutfordring for økologisk melk- og kjøttproduksjon. I tillegg er det også markedsmessig rom for økologisk matkorn. Interessen for økologisk mjøl og mjølmiks er økende, og en ser en økende interesse for gamle kornsorter. Mer økologisk kjøtt må omsettes som økologisk: Selv om det produseres betydelig økologisk volum av lammekjøtt og storfekjøtt, er det et begrenset tilbud tilgjengelig i dagligvare og for serveringsbedrifter. I 2015 ble 49 % av den totale mengden økologisk slakt omsatt som økologisk vare. For industrien er mangel på økologisk svinespekk en utfordring, noe som begrenser produksjon av bearbeidede økologiske kjøttprodukter. Tilbudet av økologisk kylling er bedret, blant annet gjennom en satsningen REMA 1000 har på Stangekylling. Andre nisjer som geit, lama og hjortoppdrett gir også rom for å skape økologiske spesialiteter. Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 8

9 Hvorfor er produksjonen redusert? Hovedårsakene: 1. Omleggingstilskuddet er tatt bort 2. Mindre arealtilskudd mer til ammeku/melkeku 3. Dårlig lønnsomhet 4. For lite tilgang på husdyrgjødsel 5. Ugrasproblematikken den største utfordringen For å få fram produsentenes synspunkt og erfaringen med økologisk produksjon, ble det høsten 2015 gjennomført en spørreundersøkelse til alle økologiske produsenter i Trøndelag (440 stk.). Oppsummeringen av den gir klare tilbakemeldinger. Det pekes på at hovedårsak til manglende rekruttering er at omleggingstilskuddet er fjernet. Økoprodusentene mener også at det burde tas ut en høyere pris i markedet, noe som direkte ville bedret lønnsomheten. De fleste økoprodusentene ønsker å opprettholde eller øke produksjonen, men blant kornprodusentene er det en større andel som tror de vil redusere heller enn å øke produksjonen. for økologisk produksjon av sau, som for mange vil bety betydelig investeringer. Økologisk produksjon er en kompetanseproduksjon og er meningsfylt. Økoprodusentene ble spurt etter årsakene til at de har valgt å satse på en økologisk produksjon. Svarene viser at de i stor grad vektlegger helse- og miljøforhold og at de vurderer det som en mer interessant produksjonsform. Klynger gir mulighet for kunnskapsutveksling og nettverk: Et nytt initiativ i 2016 ble tatt gjennom innovasjonsprogrammet Landbruk 21 Trøndelag. I et delprosjekt skal det jobbes for å få til et vekstskifte samarbeid mellom grôvfor- og kornprodusenter inkludert økologisk, i geografisk hensiktsmessige områder (klynger). Formålet med dette er å teste ut om tetthet av produsenter gir muligheter for bedre faglig og økonomisk utvikling gjennom fordeler med bedre logistikk, bedre effektivitet, økt markedsforståelse og forbedring i kommunikasjon i hele verdikjeden. Lignende tiltak er gjort i Økomelkprosjektet med godt resultat. Blant årsakene til redusert produksjon framover i tid, er det spesielt dårlig lønnsomhet og dårlig tilgang på gjødsel som vektlegges. Spørreundersøkelsen viser også at ugrasproblematikk rangeres som den største utfordringen for de fleste produksjoner. Regelendringer: Tilpasning til EU-regelverket gjør at det ikke lengre tillatt med parallellproduksjon av konvensjonell og økologisk innen samme produksjon, dersom det ikke er et tydelig skille i utseendedet er også nye krav til husdyrrom Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 9

10 DEL II. Visjon, mål, strategier og tiltak VISJON: Trøndelag mer økologisk! HOVEDMÅL: Trøndelag skal ha 15 % økologisk produksjon innen 2020 DELMÅL: Melk: 17 % av melkekyrne i Trøndelag skal være økologisk. Kjøtt: 20 % av storfekjøttet og 20 % av sauekjøttet i Trøndelag skal være økologisk. Grønt: 7% av grøntarealet i Trøndelag skal være økologisk. Korn: 25% av kornarealet i Trøndelag skal være økologisk. Strategier: Kompetanse/produksjon K1. Fokus på kompetanse i næringa. Utvikle og bruke kompetansen for å få gode årssikre avlinger av god kvalitet. K2. Økologisk produksjon skal inngå som en del av klimasatsingen og være tilpasset ressurstilgang og trønderske fortrinn. K3. Bedre rammevilkår for økologisk produksjon for å veie opp mot produksjonsmessig merarbeid. Omdømme og forbruk O1. Økologisk satsing skal ha et forbrukerfokus. O2. Økologisk drift med god agronomi gir god økonomi. O3. Økt aksept for økologisk produksjon i landbruksnæringa, undervisning, forvaltning og rådgiving. O4. Nettverk og samhandling i hele verdikjeden forøkt markedsadgang. Mobilisering og rekruttering M1. Løfte fram gode økoprodusenter. M2. Styrke økologisk opplæring Forskning F1 Trøndelag skal være attraktiv for forskning på økologisk produksjon. F2. Mer kunnskap om suksessfaktorer i økologisk drift. Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 10

11 DEL III. Tiltaksplan veien videre Hensikten med tiltaksplaner å få fram omforente og strategiske tiltak som kan bidra til økt produksjon av økologiske råvarer. Gjennom prosessen har det vært fokus på utfordringer og muligheter og de tiltaksområdene som er presentert på neste side løfter fram de mest relevante tiltaksområdene. Ut fra det utfordres de ulike aktørene til å ta initiativ og presentere sin forslag til konkrete tiltak for å nå målsetningen. Oppfølging av handlingsplanen: Fylkesmannen vil følge opp handlingsplanen gjennom å invitere viktige samarbeidspartnere til årlige møter for en statusgjennomgang og videre konkretisering av strategiene framover. I det økologiske utviklingsarbeidet er det meste organisert via prosjekt. Pågående større prosjekt er: Foregangsfylket Økologisk melk og kjøtt ( ) Prosjekteier: Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag Grønn Vekst Trøndelag ( ) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag Landbruk 21 Trøndelag ( ) Prosjekteier: Midt Norsk samarbeidsråd Landbruk Landbrukets økoløft ( ) Prosjekteier: Faglaga i landbruket, Debio og Debio Info, NLR og OIKOS Norge Økonomiske virkemiddel for å stimulere til utvikling og økt produksjon omtales ikke nærmere her, les mer på Viktige aktører i utviklingsarbeidet i økologisk landbruk: Trøndelag har hatt erfaring for et nært samarbeid mellom ulike aktører i hele verdikjeden. Det er et samarbeid som man ønsker å stimulere videre. De viktigste aktørene er (uprioritert): *Bønder *Tine *Nortura *Felleskjøpet *Rørosmeieriet *Norsk landbruksrådgiving Trøndelag SA *Faglagene i landbruket *Landbruksfaglige utdanningsinstitusjoner; Skjetlein videregående skole, Øya videregående skole, Mære landbruksskole og Val videregående skole, Nord universitet *Debio og Debio Info *NORSØK *NIBIO *Landbruksdepartementet *Landbruksdirektoratet *Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag *Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune *Oi! Trøndersk mat og drikke *Matnavet på Mære *Netthandel og spesialbutikker *Grossistene *Matkjedene/detaljistene *Bondens marked *HANEN Trøndelag *OIKOS *Andelslandbrukene Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 11

12 TILTAKOMRÅDER: Foreslått tiltaksområder er ment som et grunnlag for å planlegge årlige aktiviteter og rapportere på faktiske utførte aktiviteter Område Strategi Tiltaksområder Kompetanse/ produksjon K1. Fokus på kompetanse i næringa. Utvikle og bruke kompetansen for å få gode årssikre avlinger av god kvalitet. K2. Økologisk produksjon skal inngå som en del av klimasatsingen og være tilpasset ressurstilgang og trønderske fortrinn. K3. Bedre rammevilkår for økologisk produksjon for å veie opp mot produksjonsmessig merarbeid. KT1. Tilbud om rådgivning til enkeltprodusenter og i grupper (økonomisk, faglig); økologisk førsteråd, fagmøter, mentorordning, erfaringsgrupper, fagkonferanser, studieturer, fagartikler KT2. Ta del i kunnskap opparbeidet av foregangsfylkene, bl.a. ved å distribuere utarbeidede temaark, hente inn fagkompetanse mv., formidle erfaringer gjennom fagdager, seminarer. KT3. Ta tak i vekstskifteutfordringer. Koble ulike råvareproduksjoner for å stimulere til samarbeid og vekstskifte. Utvikle egnethetskart for utvalgte områder (bl.a. del av prosjekt Grønn vekst) KT4. Utvikle og prøve ut avtalebasert/geografisk samarbeid mellom korn- og husdyrprodusenter basert på klyngefordeler. Utviklet som LA21 prosjekt KT5. Bedre lagringsforhold for økologiske grønnsaker; gjennom prioritering ved tildeling av investeringsmidler KT6. Skaffe til veie og formidle kunnskap for økt sjølforsyning av fôr; grovfôr, hjemmemaling, krossing, tilskuddsfôr mv. KT7. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, reduksjon av lystgassutslipp; fokus på spredetidspunkt, agronomi, pakking av jord, vekstskifte og jordliv, grøntdekke; fagdager, forsøksfelt, rådgiving KT8: Innspill til jordbruksforhandlinger. Vurdere nye tiltak i RMP, for å få stimulert til mer økologisk grasproduksjon Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 12

13 Område Strategi Tiltaksområder Omdømme og forbruk O1. Økologisk satsing skal ha et forbrukerfokus. OT1. Økologisk skal settes i fokus gjennom ulike temasatsinger bl.a. Økouka, Trøndersk matfestival, Matmanifestdagen, 15% økologisk mat i offentlig storhusholdning og på arrangement i regi det offentlige. O2. Økologisk drift med god agronomi gir god økonomi. O3. Økt aksept for økologisk produksjon i landbruksnæringa, undervisning, forvaltning og rådgiving. O4. Nettverk og samhandling i hele verdikjeden for økt markedsadgang. OT2. Utvikle mer økologisk lokalmat. Spre informasjon om lokale økologiske produkt til forbruker. Videreutvikle omsetning av økologisk lokalmat på Bondens marked. OT3. Løfte fram gode økoprodusenter. Årlig utdeling av økoprodusentpris (Trøndelag). Formidling av best case. Avlingskamp økologisk (nasjonal) OT4. Faste møtearenaer i de ulike næringer. Nettverksbygging. OT5. Følge opp Landbruk 21 sitt seminar med tema om bedre markedsadgang for økologiske produkt. Mobilisering og rekrutt. M1. Løfte fram gode økoprodusenter. MT1. Samarbeid om kunnskapsformidling mellom rådgivninga, kommuner og næringsaktører. M2. Styrke økologisk opplæring. MT2. Utvikle mer samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Opplæring av rådgivere /undervisning for «knekompetanse». MT3. Styrke økologisk opplæring i alle produksjoner på naturbruksskolene. Forskning F1. Trøndelag skal være attraktiv for forskning på økologisk produksjon. F2. Mer kunnskap om suksessfaktorer i økologisk drift. FT1. Forankre forskningsbehov i næringen. Utvikle mer kunnskap om forhold for økt avling; næringsforsyning, ugras, avling, beitebruk. Utprøving av sorter og driftsopplegg for økologiske produksjoner. Bidra med innspill til forskningsprosjekt som del av «Grønn forskning». FT2. "Best case studier" hvorfor gjør noen økobønder det så mye bedre enn andre? Avlingskamp økologisk Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 13

14 926 antall kyr antall k yr VEDLEGG: Statistikk og kart Figur 1. Antall økologiske ammekyr i Trøndelag Antall økologiske ammekyr Trøndelag Figur 2. Antall økologiske mjølkekyr i Trøndelag Antall økologiske mjølkekyr Trøndelag Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 14

15 dekar 3,8 % 5,1 % 5,6 % 5,9 % 6,2 % 7,1 % 7,8 % 9,0 % 9,2 % 9,3 % 9,0 % 8,7 % 8,0 % 7,4 % 7,2 % Figur 3. Andel økologisk areal i Trøndelag, inkl. karens Andel økologisk areal i Trøndelag - inkl. karens ,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Figur 4. Økologisk areal og karens, utvikling Økologisk areal - Karensareal Økologisk areal Trøndelag Økologisk karensareal Trøndelag Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 15

16 Figur 5. Andel økologisk areal i Trøndelag sammenlignet med hele landet Andel økoareal av totalareal 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Trøndelag hele landet Figur 6. Utvikling av økologisk areal i Trøndelag 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Utvikling av økoareal. (2003 = 100 %) Trøndelag hele landet Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 16

17 Figur 7. Kart. Prosent økologisk areal av totalt dyrka areal i kommunene i Trøndelag i 2016 Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 17

18 Figur 8.. Kart. Prosent økologiske melkekyr av totalt antall melkekyr i kommunene i Trøndelag i 2016 Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 18

19 Tabell 3. Jordbruksareal og foretak i Trøndelag i 2016 Jordbruksareal i daa Antall foretak Gjsnitt størr. foretak daa kommune Alt jordbruksareal Økologisk areal Andel økologisk areal % Alle foretak Antall øko foretak Andel øko foretak % Gjsnitt alle foretak Gjsnitt økobruk Differense alle/ øko daa Steinkjer ,3 % ,7 % Melhus ,9 % ,7 % Namdalseid ,8 % ,6 % Levanger ,8 % ,2 % Rissa ,2 % ,1 % Snåsa ,1 % ,8 % Høylandet ,7 % ,1 % Midtre Gauldal ,8 % ,0 % Holtålen ,9 % ,7 % Verdal ,4 % ,2 % Overhalla ,1 % ,7 % Inderøy ,6 % ,8 % Skaun ,2 % ,0 % Nærøy ,4 % ,6 % Leksvik ,5 % ,4 % Agdenes ,6 % ,3 % Bjugn ,9 % ,2 % Grong ,1 % ,9 % Trondheim ,4 % ,7 % Stjørdal ,6 % ,7 % Åfjord ,0 % ,3 % Frøya ,6 % ,2 % Orkdal ,3 % ,4 % Ørland ,0 % ,2 % Oppdal ,9 % ,8 % Røros ,0 % ,3 % Flatanger ,9 % ,1 % Fosnes ,4 % ,8 % Selbu ,4 % ,8 % Lierne ,4 % ,7 % Rennebu ,0 % ,0 % Hitra ,0 % ,5 % Tydal ,9 % ,6 % Verran ,3 % ,7 % Meldal ,7 % ,1 % Vikna ,6 % ,8 % Leka ,2 % ,0 % Røyrvik ,3 % ,3 % Hemne ,9 % ,2 % Namsos ,8 % ,3 % Malvik ,5 % ,5 % Frosta ,7 % ,0 % Meråker ,0 % ,3 % Osen ,2 % ,7 % Namsskogan ,2 % ,7 % Snillfjord ,3 % ,9 % Roan ,0 % 37-0,0 % Klæbu ,0 % 40-0,0 % Totalsum % % Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen økologisk jordbruksareal Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 19

20 Tabell 4. Melkeproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Alle melkekyr Antall melkekyr Antall melkeforetak Gj.snitt melkekubesetning Øko melkekyr Andel økologisk % Alle melkeforetak Øko melkeforetak Andel økologisk % Alle melkebeset ninger Gjsnitt øko besetning Differense alle/ øko ant. Levanger ,0 % ,7 % 37,2 47,0 10 Namdalseid ,3 % ,4 % 29,2 32,9 4 Melhus ,0 % ,0 % 26,2 30,8 5 Steinkjer ,1 % ,0 % 35,4 36,8 1 Rissa ,4 % ,0 % 34,8 41,0 6 Overhalla ,8 % ,8 % 31,9 54,3 22 Grong ,4 % ,5 % 44,1 38,3-6 Høylandet ,2 % ,1 % 26,2 49,7 23 Snåsa ,9 % ,4 % 24,9 26,0 1 Agdenes ,2 % ,3 % 28,7 30,5 2 Midtre Gauldal ,4 % ,4 % 20,5 24,2 4 Trondheim ,0 % ,0 % 25,8 38,7 13 Nærøy ,0 % ,8 % 31,6 28,0-4 Åfjord ,2 % ,0 % 33,1 101,0 68 Skaun ,6 % ,3 % 27,3 68,0 41 Holtålen ,1 % ,3 % 18,1 21,7 4 Inderøy ,7 % ,2 % 29,5 21,0-8 Røros ,9 % ,5 % 23,8 15,5-8 Leksvik ,2 % ,4 % 22,8 30,5 8 Ørland ,5 % ,2 % 35,1 49,0 14 Flatanger ,5 % ,5 % 39,3 36,0-3 Stjørdal ,3 % ,3 % 21,8 17,0-5 Fosnes ,3 % ,3 % 31,0 31,0 0 Hitra ,1 % ,7 % 20,8 30,0 9 Bjugn ,6 % ,9 % 32,4 30,0-2 Verdal ,6 % ,6 % 30,4 30,0-0 Verran ,9 % ,1 % 23,3 14,5-9 Frosta ,8 % ,0 % 25,7 20,0-6 Rennebu ,1 % ,9 % 22,5 13,0-9 Leka ,9 % ,3 % 23,5 10,0-13 Orkdal ,6 % ,4 % 28,3 7,0-21 Hemne 965-0,0 % 32-0,0 % 30,2 - - Snillfjord 590-0,0 % 23-0,0 % 25,7 - - Frøya 95-0,0 % 3-0,0 % 31,7 - - Roan 481-0,0 % 16-0,0 % 30,1 - - Osen 504-0,0 % 16-0,0 % 31,5 - - Oppdal ,0 % 54-0,0 % 24,0 - - Meldal ,0 % 51-0,0 % 32,1 - - Klæbu 192-0,0 % 7-0,0 % 27,4 - - Malvik 268-0,0 % 10-0,0 % 26,8 - - Selbu ,0 % 40-0,0 % 30,6 - - Tydal 348-0,0 % 15-0,0 % 23,2 - - Namsos 577-0,0 % 20-0,0 % 28,9 - - Meråker 81-0,0 % 2-0,0 % 40,5 - - Lierne 504-0,0 % 18-0,0 % 28,0 - - Røyrvik 76-0,0 % 6-0,0 % 12,7 - - Namsskogan 271-0,0 % 9-0,0 % 30,1 - - Vikna 818-0,0 % 23-0,0 % 35,6 - - Trøndelag ,3 % Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen økologiske melkekyr Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 20

21 Tabell 5. Ammekuproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Antall ammekyr Alle ammekyr Øko ammekyr Antall ammekuforetak Gj.snitt ammekubesetning Andel økologisk % Alle foretak ammeky r Øko ammeku foretak Andel økologisk % Alle ammeku besetning ant. Øko ammeku besetning ant. Differense alle/ økologisk ant. Melhus ,5 % ,2 % 19,7 25,6 6 Steinkjer ,6 % ,7 % 22,8 22,4-0 Namdalseid ,5 % ,2 % 24,9 42,0 17 Verdal ,9 % ,3 % 24,2 18,0-6 Levanger ,3 % ,8 % 24,4 15,5-9 Agdenes ,3 % ,0 % 15,7 19,0 3 Leksvik ,4 % ,0 % 18,7 25,0 6 Skaun ,9 % ,1 % 14,0 49,0 35 Holtålen ,6 % ,0 % 12,6 21,5 9 Rissa ,8 % ,1 % 15,3 9,8-6 Bjugn ,4 % ,0 % 18,7 17,5-1 Nærøy ,1 % ,1 % 12,7 10,3-2 Midtre Gaulda ,5 % ,8 % 13,5 9,0-5 Stjørdal ,2 % ,5 % 23,7 5,3-18 Grong ,9 % ,7 % 16,8 13,0-4 Inderøy ,0 % ,3 % 17,3 6,5-11 Snåsa ,9 % ,0 % 15,1 11,0-4 Trondheim ,9 % ,6 % 18,0 5,0-13 Meldal ,5 % ,0 % 13,5 10,0-4 Hemne ,0 % ,3 % 12,9 9,0-4 Fosnes ,0 % ,0 % 4,5 4,5 0 Åfjord ,9 % ,3 % 8,9 8,0-1 Oppdal ,2 % ,5 % 16,2 8,0-8 Snillfjord ,5 - - Hitra ,8 - - Frøya ,0 - - Ørland ,0 - - Roan ,8 - - Osen ,0 - - Rennebu ,5 - - Orkdal ,2 - - Røros ,0 - - Klæbu ,0 - - Malvik ,3 - - Selbu ,4 - - Tydal ,3 - - Namsos ,2 - - Meråker ,2 - - Frosta ,6 - - Verran ,3 - - Lierne ,5 - - Namsskogan ,4 - - Høylandet ,1 - - Overhalla ,9 - - Flatanger ,8 - - Vikna ,0 - - Leka ,0 - - Trøndelag % % 18,0 16,9-1 Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen økologiske ammekyr Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 21

22 Tabell 6. Produksjon av voksne/vinterfôra sauer i Trøndelag i 2016 Antall voksne/ vinterfôra sauer Antall saueforetak Gjennomsnittlig sauebesetning kommune Alle voksne sauer Øko voksne sauer Andel økosau % Alle saueforeta k Ant øko foretak Andel øko foretak % Gj.snitt. alle sauer Gjsn økobesetning er Differanse alle/ øko ant. Frøya ,7 % ,3 % Levanger ,2 % ,5 % Namdalseid ,7 % ,9 % Bjugn ,8 % ,1 % Verran ,0 % ,0 % Rissa ,4 % ,3 % Åfjord ,9 % ,3 % Leksvik ,2 % ,3 % Røros ,6 % ,0 % Holtålen ,4 % ,8 % Meråker ,9 % ,4 % Osen ,1 % ,6 % Grong ,6 % ,3 % Klæbu ,7 % ,9 % Selbu ,5 % ,0 % Nærøy ,7 % ,1 % Frosta ,6 % ,0 % Hitra ,9 % ,5 % Overhalla ,8 % ,0 % Snåsa ,6 % ,9 % Vikna ,8 % ,0 % Midtre Gauldal ,6 % ,2 % Trondheim ,1 % ,0 % Fosnes ,5 % ,3 % Verdal ,9 % ,7 % Roan ,2 % ,1 % Malvik ,5 % ,0 % Røyrvik ,8 % ,0 % Oppdal ,1 % ,8 % Skaun ,9 % ,7 % Orkdal ,9 % ,3 % Flatanger ,8 % ,5 % Namsskogan ,3 % ,7 % Ørland ,2 % ,1 % Rennebu ,1 % ,5 % Meldal ,4 % ,7 % Leka ,7 % ,1 % Hemne 952-0,0 % 24-0,0 % Snillfjord 536-0,0 % 15-0,0 % Agdenes 352-0,0 % 7-0,0 % Melhus ,0 % 29-0,0 % Steinkjer ,0 % 61-0,0 % Namsos 540-0,0 % 11-0,0 % Stjørdal ,0 % 40-0,0 % Lierne 595-0,0 % 11-0,0 % Høylandet 974-0,0 % 11-0,0 % Trøndelag ,3 % ,4 % Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen øko voksne sauer Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 22

23 Tabell 7. Kornproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Alt kornareal Kornareal i daa Antall kornforetak Gj.nitt. kornareal daa Økologisk kornareal Andel økologisk kornareal % Alle kornforetak Antall økoforetak korn Andel økoforetak korn % Gj.snitt kornareal Gj.snitt øko kornareal Differnse alle/ øko daa Steinkjer ,3 % ,1 % Namdalseid ,7 % ,5 % Levanger ,5 % ,4 % Melhus ,5 % ,8 % Inderøy ,8 % ,9 % Høylandet ,9 % ,9 % Rissa ,7 % ,9 % Snåsa ,0 % ,4 % Overhalla ,3 % ,6 % Verdal ,7 % ,5 % Trondheim ,3 % ,8 % Ørland ,3 % ,2 % Skaun ,2 % ,0 % Vikna ,1 % ,7 % Nærøy ,6 % ,1 % Midtre Gauldal ,3 % ,0 % Åfjord ,3 % ,1 % Stjørdal ,3 % ,9 % Agdenes ,4 % ,2 % Leksvik ,1 % ,0 % Meldal ,6 % ,3 % Fosnes ,5 % ,0 % Flatanger ,5 % ,7 % Oppdal ,2 % ,3 % Frosta Orkdal Selbu Malvik Bjugn Grong Klæbu Namsos Rennebu Meråker Roan Verran Hemne Leka Snillfjord Hitra Frøya Osen Røros Holtålen Tydal Lierne Røyrvik Namsskogan Totalsum ,9 % ,6 % Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter økologisk kornareal Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 23

24 4. Referanser: * Handlingsplan for økologisk landbruk; Økonomisk, agronomisk økologisk! (LMD 2009) * Landbruksmeldingen for Trøndelag (2010) * Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2015, rapport nr.12/2016 (Landbruksdirektoratet) *Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Utvikling 1. halvår 2016 (Landbruksdirektoratet) * Økobønder i Trøndelag. TFoU-rapport 2015:18 * Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker. Rapport nr.10/2016 (Landbruksdirektoratet) *Landbruk21Trøndelag, strategi dokument (prosjektreferat mai 2016) * Regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag ( ) * Stortingsmelding (Meld St 11, ). Endringer og utvikling en fremtidsrettet jordbruksproduksjon. * Næringskomiteens innstilling til Stortinget (Meld St 11, , dat.6.april 2017) Glimt fra arrangement i Trøndelag: Handlingsplan økologisk Side 24