Trøndelag - mer økologisk.

Transkript

1 Trøndelag - mer økologisk. Handlingsplan Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.juni 2017 Handlingsplan Side 1

2 Innledning I stortingsmeldingen (Meld. St. 11, ) «Endringer og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon.» legges nye føringer for norsk jordbruksproduksjon. Økt forbrukermakt. Meldingen viser til at forbrukerne velger økologisk mat ut fra overbevisning om at økologisk matproduksjon gir bedre dyrevelferd, er mer miljøvennlig og at maten har færre kunstige tilsetningsstoffer med positive helseeffekter. I meldingen framheves at satsing på økologisk landbruk er viktig bidrag til at hele jordbrukspolitikken legges i en mer klima- og miljøvennlig retning uten økning i subsidier. Produksjonsmålet tones ned. Utviklingen av økologisk produksjon og forbruk skal være etterspørselsdrevet, men samtidig sikre nødvendig forutsigbarhet for de som driver økologisk gjennom en rekke tiltak og støtteordninger som skal sikre effektivitet og lønnsomhet innenfor det markedet etterspør. Utfordringer. Den økologiske matproduksjonen avtar i Norge og i Trøndelag. Samtidig øker interessen for, og omsetningen av, økologisk mat. Mye av dette volumet er importerte varer. Trøndelag er fremdeles ledende med en økologisk arealandel på 7,2 % og en andel av landets økoareal på vel 25 %. Det er grunn til å anta at vi får økt import av økologiske matvarer med bortfall av den økologiske målsettingen. Prosessen. I arbeidet med planen har det vært fokus på en bedre felles forståelse av varestrømmen fra produsent til butikk og på en større involvering av aktører i alle ledd i varestrømmen. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant de 440 økoprodusentene i Trøndelag (2015), og et strategiseminar for bedre markedsadgang i regi av Landbruk 21 Trøndelag (april 2016). Seminaret satte fokus på mekanismene for å få større leveranser til dagligvarehandelen, og 37 deltakere fra næring, forskning, grossister og offentlig sektor utgjorde til sammen en bred interessentgruppe. Hovedstrategier framover vil være å utvikle omfang og driftsform i takt med økende etterspørselen, og at økologisk landbruk tar sin del av den nasjonale målsetningen om økt matproduksjon. Formålet må være å sikre at etterspørselen etter økologisk mat dekkes mest mulig av norsk produsert mat. Trøndelag skal ta en stor del av den økte produksjonen. Handlingsplan Side 2

3 Innhold Innledning... 2 DEL I: Bakgrunn Nasjonale, regionale og lokale føringer Fortrinn og status... 6 Tabell 1. Økologisk produksjon i Trøndelag i et nasjonalt perspektiv Tabell 2. Antall økologisk produsenter i Trøndelag, Trender, utfordringer og muligheter Referanser:... 9 DEL II. Visjon, mål, strategier og tiltak DEL III. Tiltaksplan veien videre TILTAKOMRÅDER: Kompetanse/ produksjon Omdømme og forbruk Mobilisering og rekruttering Forskning VEDLEGG: Statistikk og kart Figur 1. Antall økologiske ammekyr i Trøndelag Figur 2. Antall økologiske mjølkekyr i Trøndelag Figur 3. Andel økologisk areal i Trøndelag, innkl karens Figur 4. Økologisk areal og karens, utvikling Figur 5. Andel økologisk areal i Trøndelag sammenlignet med hele landet Figur 6. Utvikling av økologisk areal i Trøndelag Figur 7. Kart. Prosent økologisk areal av totalt dyrka areal i kommunene i Trøndelag i Figur 8.. Kart. Prosent økologiske melkekyr av totalt antall melkekyr i kommunene i Trøndelag i Tabell 3. Jordbruksareal og foretak i Trøndelag i Tabell 4. Melkeproduksjon i Trøndelag i Tabell 5. Ammekuproduksjon i Trøndelag i Tabell 6. Produksjon ab voksne/vinterfôra sauer i Trøndelag i Tabell 7. Kornproduksjon i Trøndelag i Handlingsplan Side 3

4 DEL I: Bakgrunn 1. Nasjonale, regionale og lokale føringer Stortingets vedtak om ny jordbruksmelding bekrefter at det ikke lenger er konkrete mål for økologisk produksjon og forbruk, men slår fast at det skal legges til rette for utvikling av økologisk jordbruksproduksjon. Denne skal altså være etterspørselsdrevet. Nasjonalt har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom tildelingsbrev og økonomiinstruks gitt Fylkesmannen to oppdrag knyttet til økologisk landbruk (revideres årlig): 1) Videreutvikle økologisk landbruk som en del av næringsutviklingsarbeidet i fylket. 2) Ivareta særskilte satsinger gjennom økologiske foregangsfylker. I den nye landbruksmeldingen har regjeringen sagt at de vil utarbeide en ny strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører. Det har vært tre hovedstrategier i den offentlige satsingen: 1. Legge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske varer kan fylles med norsk produksjon. 2. Bidra til markedsutvikling og økt forbruk av økologiske matvarer i privat og offentlig sektor. 3. Bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk matproduksjon og forbruk forankres i flere sektorer enn i landbruksektoren. Nord-Trøndelag Fylkesting vedtok : «Nord-Trøndelag fylkeskommune skal etablere en overordnet reisepolicy, innkjøpspolitikk og innkjøpsstrategi, der klima- og miljøpåvirkning er et viktig målområde. Innkjøp av matvarer skal være i samsvar med målsettingene om 20 % økologisk mat i egen virksomhet. Implementering av dette legges til arbeidet med kantinenettverk for kantinene i fylkeskommunen». Trondheim kommune vedtok allerede i oktober 2007at deres produksjonskjøkken skulle ha 30 % økologisk andel innen 2011 og at 20 % flere barnehager, skolefritidsordninger og skoler i Trondheim i samme periode skulle tilby økologisk frukt og grønnsaker. Målsettingene er enda ikke nådd, men det er godt håp om det grunnet stor interesse og etterspørsel etter sunne matalternativer for både oppvekstsektoren og for institusjonene som Trondheim produksjonskjøkken forsyner. Bakklandet barnehage i Trondheim har siden 2004 vært en pionér blant barnehagene med et sunt og økologisk kosthold med mat laget fra grunnen av. Overhalla kommune har økologiske mål fastsatt i klima- og miljøplan For 2016 har Overhalla storkjøkken nådd målet om 40 % av maten skal være økologisk. Målet i 2017 er å oppnå Debio serveringsmerke i sølv (50% økologisk). Barnas Moa Levanger ble i 2013 Debio sertifisert som første barnehage i Norge med Debios valørmerke i Gull. Det vil si at over 90 % av maten som kjøpes inn er økologisk. «Vår satsning har gitt oss nasjonal anerkjennelse med nominasjon til MATPRISEN 2014», uttalte ledelsen. Handlingsplan Side 4

5 Den økologiske jordbruksproduksjonen i Trøndelag har et betydelig potensiale ved å erstatte størst mulig av den økologiske matimporten til landsdelen, samt å kunne eksportere produkter ut av landsdelen. Politiske program og næringsplaner skal medvirke til dette. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag er overordnet handlingsplan for oppfølging av landbruksmeldingen for Trøndelag. Et av målene er utvikling av et miljø og klimavennlig landbruk og skal Trøndelag være en foregangsregion for økologisk produksjon. Dette programmet skal revideres innen *** Regionalt næringsprogram for hvert av Trøndelagsfylkene med følgende prioriteringer: Regionalt næringsprogram for landbruket i Nord-Trøndelag : «Økologisk grovfôrbaserte husdyrproduksjoner og økologiske produksjoner innenfor potet-, bær og grøntsektoren i hele fylket» (kap 4.3) Regionalt næringsprogram for landbruket i Sør-Trøndelag : «Styrke og utvikle økologisk matproduksjon på hovedgruppene melk, kjøtt, potet og grønt basert på optimal ressursutnyttelse og verdiskaping.» «Styrke og utvikle matspesialiteter, lokal mat og landbruksrelaterte næringer ellers for å utnytte det store markedet i Trondheimsregionen. Naturbruksskolene har opplæring innen økologisk produksjon som en del av læreplanen. Fokus og vektlegging varierer fra skole til skole. Skjetlein videregående skole la om hele gårdsbruket på 700 daa (både jord og dyr) til økologisk drift allerede i Økologi er et viktig fokus i agronomiopplæringen. Mære landbruksskole har i dag konvensjonell husdyrproduksjon, bortsatt fra sau som er økologisk. 21 % av arealet på skolen er økologisk (262 daa). Øya videregående skole driver konvensjonell melkeproduksjon og økologisk saueproduksjon. 30 % av dyrket areal drives økologisk (150 daa). Val videregående skole har pr i dag ingen økologisk produksjon. Andelslandbruk og Urbant landbruk er to nye former for samarbeid mellom forbrukere og bønder. I Andelslandbruket kjøper enten forbrukere en andel av gårdens produksjon eller andelshavere leier areal i felleskap for å dyrke egne grønnsaker. Det var 10 registrerte andelslandbruk i Trøndelag i ( Trondheim kommune har prioritet urban matdyrking. Målet er å stimulere til at det dyrkes mat på balkonger, i hageparseller, parkanlegg, på tak og i bydelshager. I 2016 blei det etablert demonstrasjonshage på Voll gård. Trondheim kommune inviterer lag og foreninger til å søke tilskudd på tiltak som fremmer dyrking av mat i byen, les mer her. ( Handlingsplan Side 5

6 2. Fortrinn og status Forutsetningene for økologisk produksjon i Trøndelag er gode. Her finnes en relativt stor andel gammel kulturjord i god hevd som har potensial til å gi gode avlinger. Husdyrproduksjonen er spredd godt ut over fylkene, og det betyr at tilgangen til husdyrgjødsel er god i regionen. I tillegg gir den allsidige produksjonen som i dag drives i Trøndelag mulighet for et godt vekstskifte. Over flere år er et godt samarbeidende og samhandlende nettverk bygd opp, noe som også er med på å gi gode forutsetninger for videreutvikling av økologisk landbruk. Trøndelag er den region i landet med størst økologisk areal, på ca da i 2016 ( i 2015). Det totale økologiske arealet i Norge var i 2016 på da (i 2015 på dekar). De trønderske økoprodusentene driver i første rekke med økologisk grovforproduksjon deretter kommer kornproduksjon. Økologiske poteter og grønnsaker produseres også, mens det er få som driver med frukt og bær. Den trønderske andelen av den økologiske melk- og ammekuproduksjonen utgjør samlet sett om lag 1/3 av den totale norske økologiske produksjonen. Trøndelagsfylkene har siden 2010 vært foregangsfylker for økologisk melk og i 2015 ble også kjøtt innlemmet i prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom mange aktører og har jobbet aktivt for økt kunnskap om produksjonen, også til nytte for hele landet. Det er også jobbet aktivt ut mot forbrukerne gjennom aktiviteter i Økouka, Trøndersk matfestival og Bondens marked. Steinkjer kommune har i sin Handlingsplan for folkehelse , vedtatt Tiltak 6b-6: Sunn, økologisk, lokal, vegetarisk og rettferdig handlet mat Det skal lages og serveres mer sunn, økologisk, lokal, vegetarisk og rettferdig handlet mat i offentlige kjøkken og kantiner. Målgruppe: Alle som benytter seg av offentlige kjøkken og kantiner Ansvarlig: Enhetsleder sentralkjøkken Debio har ansvar for godkjenning og kontroll av økologiske foretak. Oversikt over godkjente økologiske foredlingsbedrifter/produsenter finner du på Videre er det utarbeidet et hefte over lokale tilbydere av økologiske produkt i Trøndelag, se under økologisk på og mat/okologisklandbruk. Handlingsplan Side 6

7 Tabell 1. Økologisk produksjon i Trøndelag i et nasjonalt perspektiv. Tallene i tabellen er hentet fra PT-tilskudd 2011 og Antall/ andel i % Økologisk antall Total antall Andel økologisk Trøndelag % Andel økologisk Norge % år Ammekyr ant. dyr Melkekyr - ant. dyr Sau vinterfôra - ant. dyr Grovfôr ant. daa. Potet, grønnsaker, frukt og bær ant. daa. Korn ant. daa. Økoareal inkl karens ant. daa ,3 % 6,4 % 11,3 % 7,1 % 2,1 % 3,9 % 7,0 % ,4 % 6,6 % 9,8 % 7,6 % 2,5 % 5,7 % 8,0 % ,1 % 3,7 % 5,1 % 4,2 % 2,7 % 2,4 % 4,5 % ,8 % 3,8 % 5,1 % 4,5 % 2,3 % 2,6 % 5,3 % Kommentar: I 2011 var den økologiske produksjonen på topp i Trøndelag med 591 debiogodkjente økologiske foretak mens det i 2016 var redusert til 417 foretak. Tabell 2. Antall økologisk produsenter i Trøndelag, Tallene i tabellen er hentet fra PT-tilskudd 2011 og Produksjon Antall foretak 2011 Antall foretak 2016 Ammekyr Melkekyr Øvrig storfe Sau Potet Grønnsaker frukt og bær Korn Grovfôr Handlingsplan Side 7

8 3. Trender, utfordringer og muligheter Muligheter for økt økologisk produksjon: 1. Generelt: Økt etterspørsel etter økologiske varer 2. Rom for betydelig økt produksjon av økologisk grønt 3. Økt omsetning av meieriprodukter 4. Underdekning på økologisk korn 5. Mer økologisk kjøtt må omsettes som økologisk. Økt etterspørsel: Veksten i etterspørselen etter økologiske matvarer var i 2016 på nesten 22% sammenlignet med Økningen skyldes både økt omsatt mengde, og høyere pris på varene. Omsetningen økte for alle matvarekategoriene, men de største varekategoriene er grønnsaker, meieriprodukter og barnemat. Omsatt mengde økologisk mat var 1. halvår 2016 på 1,17 mrd kroner. Forutsigbarhet og leveringsdyktighet er viktig for å opprettholde hylleplass og promotering av økologiske varer i dagligvaresektoren. Rom for betydelig økning av økologisk grønt: Det er økende etterspørsel etter økologiske varer fra grøntsektoren, i dagligvaresektoren, i serveringsbransjen og hos industribedrifter. Dette gir rom for betydelig økt innenlands produksjon både av poteter, frukt, bær og grønnsaker. Etterspørselen er jevnt over større enn norsk produksjon, og både for lagringsgrønnsaker og veksthusgrønnsaker er vi avhengig av import deler av året. En forlenget sesong er av betydning for økt tilgjengelighet og omsetning av norske produkter. Økt omsetning av meieriprodukt: Omsetning av meieriprodukter økte med 14,7 % i 1. halvår 2016 fra samme periode året før og det tilbys et stadig bredere produktsortiment. Tine har i 2016 også åpnet for nye kvoter for leveranse av økologisk melk. Det kan søkes om økologisk melkekvote i sørdelen av Nord-Trøndelag, i midtre deler og Sør-Trøndelag og i Rørosregionen. Men dersom det er flere interesserte i et område som ikke er definert, så vil det kunne bli vurdert for mulig avtale. Underdekning på økologisk korn: Når det gjelder korn er det stor underdekning, spesielt for å dekke behovet for fôrkorn til melk- og kjøttproduksjon. Import av korn som råvare til økologiske kraftfôrblandinger er svært høyt på grunn av lav innenlands økologisk kornproduksjon. Dette utgjør en legitimitetsutfordring for økologisk melk- og kjøttproduksjon. I tillegg er det også markedsmessig rom for økologisk matkorn. Interessen for økologisk mjøl og mjølmiks er økende, og en ser en økende interesse for gamle kornsorter. Mer økologisk kjøtt må omsettes som økologisk: Selv om det produseres betydelig økologisk volum av lammekjøtt og storfekjøtt, er det et begrenset tilbud tilgjengelig i dagligvare og begrenset tilbud tilgjengelig for serveringsbedrifter. I 2015 ble 49 % av den totale mengden økologisk slakt omsatt som økologisk vare. For industrien er mangel på økologisk svinespekk en utfordring, noe som begrenser produksjon av bearbeidede økologiske kjøttprodukter. Tilbudet av økologisk kylling er bedret, blant annet gjennom en satsningen REMA 1000 har på Stangekylling. Handlingsplan Side 8

9 Hvorfor er produksjonen redusert? Hovedårsakene: 1. Omleggingstilskuddet er tatt bort 2. Mindre arealtilskudd mer til ammeku/melkeku 3. Dårlig lønnsomhet 4. For lite tilgang på husdyrgjødsel 5. Ugrasproblematikken den største utfordringen For å få fram produsentenes synspunkt og erfaringen med økologisk produksjon, ble det høsten 2015 gjennomført en spørreundersøkelse til alle økologiske produsenter i Trøndelag (440 stk). Oppsummeringen av den gir klare tilbakemeldinger. Det pekes på at hovedårsak til manglende rekruttering er at omleggingstilskuddet er fjernet. Økoprodusentene mener også at det burde tas ut en høyere pris i markedet, noe som direkte ville bedret lønnsomheten. De fleste økoprodusentene ønsker å opprettholde eller øke produksjonen, men blant kornprodusentene er det en større andel som tror de vil redusere heller enn å øke produksjonen. Blant årsakene til redusert produksjon framover i tid, er det spesielt dårlig lønnsomhet og dårlig tilgang på gjødsel som vektlegges. Spørreundersøkelsen viser også at ugrasproblematikk rangeres som den største utfordringen for de fleste produksjoner. Regelendring på parallellproduksjoner: Tilpasning til EU-regelverket gjør at det ikke lengre tillatt med parallellproduksjon av konvensjonell og økologisk innen samme produksjon, dersom det ikke er et tydelig skille i visuell utseende av sorten. Det kan være årsak til at flere kornprodusenter nå slutter med økologisk produksjon fordi de driver i områder som vurderes ikke egent å ha annen type kornproduksjon. Økologisk produksjon er en kompetanseproduksjon og er meningsfylt. Økoprodusentene ble spurt etter årsakene til at de har valgt å satse på en økologisk produksjon. Svarene viser at de i stor grad vektlegger helse- og miljøforhold og at de vurderer det som en mer interessant produksjonsform. Klynger gir mulighet for kunnskapsutveksling og nettverk: Et nytt initiativ i 2016 ble tatt gjennom innovasjonsprogrammet Landbruk 21 Trøndelag. I et delprosjekt skal det jobbes for å få til et vekstskifte samarbeid mellom grôvfor- og kornprodusenter inkludert økologisk, i geografisk hensiktsmessige områder (klynger). Formålet med dette er å teste ut om tetthet av produsenter gir muligheter for bedre faglig og økonomisk utvikling gjennom fordeler med bedre logistikk, bedre effektivitet, økt markedsforståelse og forbedring i kommunikasjon i hele verdikjeden. Lignende tiltak er gjort i Økomelkprosjektet med godt resultat. 4. Referanser: *Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2015, rapport nr.12/2016 (Landbruksdirektoratet) *Handlingsplan for økologisk landbruk; Økonomisk, agronomisk økologisk! (LMD 2009) *Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Utvikling 1. halvår 2016 (Landbruksdirektoratet) *Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker. Rapport nr.10/2016 (Landbruksdirektoratet) *Økobønder i Trøndelag. TFoU-rapport 2015:18 *Landbruk21Trøndelag, strategi dokument (prosjektreferat mai 2016) Handlingsplan Side 9

10 DEL II. Visjon, mål, strategier og tiltak. VISJON: Trøndelag mer økologisk! HOVEDMÅL: Trøndelag skal ha 15 % økologisk produksjon innen 2020 DELMÅL: Melk: 17 % av melkekyrne i Trøndelag skal være økologisk. Kjøtt: 20 % av storfekjøttet og 20 % av sauekjøttet i Trøndelag skal være økologisk. Grønt: 7% av grøntarealet i Trøndelag skal være økologisk. Korn: 25% av kornarealet i Trøndelag skal være økologisk. Strategier: Kompetanse/produksjon K1. Fortsatt fokus på kompetanse i næringa. Få anvendt kompetansen for å få gode og årssikre avlinger av god kvalitet. K2. Økologisk produksjon skal inngå som en del av klimasatsingen og være tilpasset ressurstilgang og trønderske fortrinn. K3. Bedre samhandling mellom rådgivingsaktører, produsenter og varemottakere. Omdømme og forbruk O1. Økologisk satsing skal ha et forbrukerfokus på de arenaer der det offentlige har en rolle. O2. Det skal være økt aksept for økologisk produksjon i landbruksnæringa, undervisning, forvaltning og rådgiving. O3. Nettverk og samhandling i hele verdikjeden. O4. Nettverk og samhandling for markedsadgang Rekruttering R1. Flere produsenter til å drive økologisk. R2. Økologisk skal ha økt fokus i utdanninga av bønder. Forskning F1 Trøndelag skal være attraktiv for forskningssamarbeid på økologisk for å få mer produksjonskunnskap og for å øke produktomfanget. F2. Mer kunnskap om suksessfaktorer. Handlingsplan Side 10

11 DEL III. Tiltaksplan veien videre Hensikten med tiltaksplaner å få fram omforente og strategiske tiltak som kan bidra til økt produksjonen av økologiske råvarer. Gjennom prosessen har det vært fokus på utfordringer og muligheter og de tiltaksområdene som er presentert på neste side løfter fram de mest relevante tiltaksområdene. Ut fra det utfordres de ulike aktørene til å ta initiativ og presentere sin forslag til konkrete tiltak for å nå målsetningen. Oppfølging av handlingsplanen: Fylkesmannen vil følge opp handlingsplanen gjennom å invitere viktige samarbeidspartnere til årlige møter for en statusgjennomgang og videre konkretisering av strategiene framover. I det økologiske utviklingsarbeidet er det meste organisert via prosjekt. Pågående større prosjekt er: Foregangsfylket Økologisk melk og kjøtt ( ) Prosjekteier: Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag Grønn Vekst Trøndelag ( ) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag Landbruk 21 Trøndelag ( ) Prosjekteier: Midt Norsk samarbeidsråd Landbruk Landbrukets økoløft ( ) Prosjekteier: Faglaga i landbruket, Debio og Debio Info, NLR og OIKOS Norge Økonomiske virkemiddel for å stimulere til utvikling og økt produksjon omtales ikke nærmere her, les mer på Viktige aktører i utviklingsarbeidet i økologisk landbruk: Trøndelag har hatt erfaring for et nært samarbeid mellom ulike aktører i hele verdikjeden. Det er et samarbeid som man ønsker å stimulere videre. De viktigste aktørene er (uprioritert): *Bønder *Tine *Nortura *Felleskjøpet *Rørosmeieriet *Norsk landbruksrådgiving Trøndelag SA *Faglagene i landbruket *Landbruksfaglige utdanningsinstitusjoner; Skjetlein videregående skole, Øya videregående skole, Mære landbruksskole og Val videregående skole, Nord universitet *Debio og Debio Info *NORSØK *NIBIO *Landbruksdepartementet *Landbruksdirektoratet *Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag *Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune *Oi! Trøndersk mat og drikke *Matnavet på Mære *Netthandel og spesialbutikker *Grossistene *Matkjedene/detaljistene *Bondens marked *HANEN Trøndelag *OIKOS *Andelslandbrukene Handlingsplan Side 11

12 TILTAKOMRÅDER: Foreslått tiltaksområder er ment som et grunnlag for å planlegge årlige aktiviteter og rapportere på faktiske utførte aktiviteter Område Strategi Tiltaksområder -revidert. K1. Fortsatt hovedfokus på kompetanse i næringa. Få KT1. Tilbud om rådgivning mot enkeltprodusent og i grupper(økonomisk, faglig); Kompetanse/ utviklet og anvendt kompetansen for å få gode og økologisk førsteråd, fagmøter, mentorordning, erfaringsgrupper, fagkonferanser, produksjon årssikre avlinger av god kvalitet studieturer, fagartikler KT2. Ta del i kunnskap opparbeidet av foregangsfylkene, bl.a. ved å distribuere utarbeidede temaark, hente inn fagkompetanse mv., formidle erfaringer gjennom fagdager, seminarer. Omdømme og forbruk K2. Økologisk produksjon skal inngå som en del av klimasatsingen og være tilpasset ressurstilgang og trønderske fortrinn. O1. Økologisk satsing skal ha et forbrukerfokus på de arenaer der det offentlige har en rolle. KT3. Ta tak i vekstskifteutfordringer. Koble ulike råvareproduksjoner for å stimulere til samarbeid og vekstskifte. Utvikle egnethetskart for utvalgte områder (bl.a. del av prosjekt Grønn vekst) KT4. Utvikle og prøve ut avtalebasert/geografisk samarbeid mellom korn- og husdyrprodusenter basert på klyngefordeler. Utviklet som LA21 prosjekt KT5. Bedre lagringsforhold for økologiske grønnsaker; gjennom prioritering ved tildeling av investeringsmidler KT6. Skaffe til veie og formidle kunnskap for økt sjølforsyning av fôr; grovfôr, hjemmemaling, krossing, tilskuddsfôr mv. KT7. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, reduksjon av lystgassutslipp; fokus på spredetidspunkt, agronomi, pakking av jord, vekstskifte og jordliv, grøntdekke; fagdager, forsøksfelt, rådgiving OT1. Økologisk skal settes i fokus gjennom ulike temasatsinger bl.a. Økouka, Trøndersk matfestival, Matmanifestdagen, 15% økologisk mat i offentlig storhusholdning og på arrangement i regi det offentlige. OT2. Utvikle mer økologisk lokalmat. Spre informasjon om lokale økologiske produkt til forbruker Handlingsplan Side 12

13 Område Strategi Tiltaksområder -revidert. O2. Det skal være økt aksept for økologisk produksjon i landbruksnæringa, undervisning, forvaltning og rådgiving. OT3. Løfte fram gode økoprodusenter. Årlig utdeling av økoprodusentpris (Trøndelag). Formidling av best case. Opplæring av rådgivere /undervisning for «knekompetanse». Avlingskamp økologisk (nasjonal) O3. Nettverk og samhandling i hele verdikjeden OT4. Faste møtearenaer i de ulike næringer. Nettverksbygging. Mobilisering og rekruttering O4. Nettverks og samhandling for markedsadgang OT5. Følge opp Landbruk 21 sitt seminar med tema markedsadgang for økokjøtt med nye samlinger for å finne gode mekanismer/samhandlinger i takt med etterspørsel og krav til forutsigbarhet. Andre produktgrupper aktuelle(grønt) M1. Flere produsenter til å drive økologisk MT1. Rekruttering og kunnskapsformidling ("best case") i samarbeid med kommuner og næringsaktører M2. Økologisk mer inn i utdanninga av bønder MT2. Utvikle mer samarbeid med utdanningsinstitusjoner Forskning F1. Trøndelag skal være attraktiv for forskningssamarbeid på økologisk for å få mer produksjonskunnskap og for å øke produktomfanget FT1. Forankre forskningsbehov i næringen. Utvikle mer kunnskap om forhold for økt avling; næringsforsyning, ugras, avling, beitebruk. Utprøving av sorter og driftsopplegg for økologiske produksjoner F2. Mer kunnskap om suksessfaktorer FT2. "Best case studier" hvorfor gjør noen økobønder det så mye bedre enn andre? Avlingskamp økologisk Handlingsplan Side 13

14 926 antall kyr antall k yr VEDLEGG: Statistikk og kart Figur 1. Antall økologiske ammekyr i Trøndelag Antall økologiske ammekyr Trøndelag Figur 2. Antall økologiske mjølkekyr i Trøndelag Antall økologiske mjølkekyr Trøndelag Handlingsplan Side 14

15 dekar 3,8 % 5,1 % 5,6 % 5,9 % 6,2 % 7,1 % 7,8 % 9,0 % 9,2 % 9,3 % 9,0 % 8,7 % 8,0 % 7,4 % 7,2 % Figur 3. Andel økologisk areal i Trøndelag, innkl karens Andel økologisk areal i Trøndelag - inkl. karens ,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Figur 4. Økologisk areal og karens, utvikling Økologisk areal - Karensareal Økologisk areal Trøndelag Økologisk karensareal Trøndelag Handlingsplan Side 15

16 Figur 5. Andel økologisk areal i Trøndelag sammenlignet med hele landet Andel økoareal av totalareal 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Trøndelag hele landet Figur 6. Utvikling av økologisk areal i Trøndelag 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Utvikling av økoareal. (2003 = 100 %) Trøndelag hele landet Handlingsplan Side 16

17 Figur 7. Kart. Prosent økologisk areal av totalt dyrka areal i kommunene i Trøndelag i 2016 Handlingsplan Side 17

18 Figur 8.. Kart. Prosent økologiske melkekyr av totalt antall melkekyr i kommunene i Trøndelag i 2016 Handlingsplan Side 18

19 Tabell 3. Jordbruksareal og foretak i Trøndelag i 2016 Jordbruksareal i daa Antall foretak Gjsnitt størr. foretak daa kommune Alt jordbruksareal Økologisk areal Andel økologisk areal % Alle foretak Antall øko foretak Andel øko foretak % Gjsnitt alle foretak Gjsnitt økobruk Differense alle/ øko daa Steinkjer % % Melhus % % Namdalseid % % Levanger % % Rissa % % Snåsa % % Høylandet % % Midtre Gauldal % % Holtålen % % Verdal % % Overhalla % % Inderøy % % Skaun % % Nærøy % % Leksvik % % Agdenes % % Bjugn % % Grong % % Trondheim % % Stjørdal % % Åfjord % % Frøya % % Orkdal % % Ørland % % Oppdal % % Røros % % Flatanger % % Fosnes % % Selbu % % Lierne % % Rennebu % % Hitra % % Tydal % % Verran % % Meldal % % Vikna % % Leka % % Røyrvik % % Hemne % % Namsos % % Malvik % % Frosta % % Meråker % % Osen % % Namsskogan % % Snillfjord % % Roan Klæbu Totalsum % % Handlingsplan Side 19

20 Tabell 4. Melkeproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Alle melkekyr Antall melkekyr Antall melkeforetak Gj.snitt melkekubesetning Øko melkekyr Andel økologisk % Alle melkeforetak Øko melkeforetak Andel økologisk % Alle melkebeset ninger Gjsnitt øko besetning Differense alle/ øko ant. Levanger ,0 % ,7 % 37,2 47,0 10 Namdalseid ,3 % ,4 % 29,2 32,9 4 Melhus ,0 % ,0 % 26,2 30,8 5 Steinkjer ,1 % ,0 % 35,4 36,8 1 Rissa ,4 % ,0 % 34,8 41,0 6 Overhalla ,8 % ,8 % 31,9 54,3 22 Grong ,4 % ,5 % 44,1 38,3-6 Høylandet ,2 % ,1 % 26,2 49,7 23 Snåsa ,9 % ,4 % 24,9 26,0 1 Agdenes ,2 % ,3 % 28,7 30,5 2 Midtre Gauldal ,4 % ,4 % 20,5 24,2 4 Trondheim ,0 % ,0 % 25,8 38,7 13 Nærøy ,0 % ,8 % 31,6 28,0-4 Åfjord ,2 % ,0 % 33,1 101,0 68 Skaun ,6 % ,3 % 27,3 68,0 41 Holtålen ,1 % ,3 % 18,1 21,7 4 Inderøy ,7 % ,2 % 29,5 21,0-8 Røros ,9 % ,5 % 23,8 15,5-8 Leksvik ,2 % ,4 % 22,8 30,5 8 Ørland ,5 % ,2 % 35,1 49,0 14 Flatanger ,5 % ,5 % 39,3 36,0-3 Stjørdal ,3 % ,3 % 21,8 17,0-5 Fosnes ,3 % ,3 % 31,0 31,0 0 Hitra ,1 % ,7 % 20,8 30,0 9 Bjugn ,6 % ,9 % 32,4 30,0-2 Verdal ,6 % ,6 % 30,4 30,0-0 Verran ,9 % ,1 % 23,3 14,5-9 Frosta ,8 % ,0 % 25,7 20,0-6 Rennebu ,1 % ,9 % 22,5 13,0-9 Leka ,9 % ,3 % 23,5 10,0-13 Orkdal ,6 % ,4 % 28,3 7,0-21 Hemne 965-0,0 % 32-0,0 % 30,2 - - Snillfjord 590-0,0 % 23-0,0 % 25,7 - - Frøya 95-0,0 % 3-0,0 % 31,7 - - Roan 481-0,0 % 16-0,0 % 30,1 - - Osen 504-0,0 % 16-0,0 % 31,5 - - Oppdal ,0 % 54-0,0 % 24,0 - - Meldal ,0 % 51-0,0 % 32,1 - - Klæbu 192-0,0 % 7-0,0 % 27,4 - - Malvik 268-0,0 % 10-0,0 % 26,8 - - Selbu ,0 % 40-0,0 % 30,6 - - Tydal 348-0,0 % 15-0,0 % 23,2 - - Namsos 577-0,0 % 20-0,0 % 28,9 - - Meråker 81-0,0 % 2-0,0 % 40,5 - - Lierne 504-0,0 % 18-0,0 % 28,0 - - Røyrvik 76-0,0 % 6-0,0 % 12,7 - - Namsskogan 271-0,0 % 9-0,0 % 30,1 - - Vikna 818-0,0 % 23-0,0 % 35,6 - - Trøndelag Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen økologiske melkekyr Handlingsplan Side 20

21 Tabell 5. Ammekuproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Antall ammekyr Alle ammekyr Øko ammekyr Antall ammekuforetak Gj.snitt ammekubesetning Andel økologisk % Alle foretak ammeky r Øko ammeku foretak Andel økologisk % Alle ammeku besetning ant. Øko ammeku besetning ant. Differense alle/ økologisk ant. Melhus ,5 % ,2 % 19,7 25,6 6 Steinkjer ,6 % ,7 % 22,8 22,4-0 Namdalseid ,5 % ,2 % 24,9 42,0 17 Verdal ,9 % ,3 % 24,2 18,0-6 Levanger ,3 % ,8 % 24,4 15,5-9 Agdenes ,3 % ,0 % 15,7 19,0 3 Leksvik ,4 % ,0 % 18,7 25,0 6 Skaun ,9 % ,1 % 14,0 49,0 35 Holtålen ,6 % ,0 % 12,6 21,5 9 Rissa ,8 % ,1 % 15,3 9,8-6 Bjugn ,4 % ,0 % 18,7 17,5-1 Nærøy ,1 % ,1 % 12,7 10,3-2 Midtre Gaulda ,5 % ,8 % 13,5 9,0-5 Stjørdal ,2 % ,5 % 23,7 5,3-18 Grong ,9 % ,7 % 16,8 13,0-4 Inderøy ,0 % ,3 % 17,3 6,5-11 Snåsa ,9 % ,0 % 15,1 11,0-4 Trondheim ,9 % ,6 % 18,0 5,0-13 Meldal ,5 % ,0 % 13,5 10,0-4 Hemne ,0 % ,3 % 12,9 9,0-4 Fosnes ,0 % ,0 % 4,5 4,5 0 Åfjord ,9 % ,3 % 8,9 8,0-1 Oppdal ,2 % ,5 % 16,2 8,0-8 Snillfjord ,5 - - Hitra ,8 - - Frøya ,0 - - Ørland ,0 - - Roan ,8 - - Osen ,0 - - Rennebu ,5 - - Orkdal ,2 - - Røros ,0 - - Klæbu ,0 - - Malvik ,3 - - Selbu ,4 - - Tydal ,3 - - Namsos ,2 - - Meråker ,2 - - Frosta ,6 - - Verran ,3 - - Lierne ,5 - - Namsskogan ,4 - - Høylandet ,1 - - Overhalla ,9 - - Flatanger ,8 - - Vikna ,0 - - Leka ,0 - - Trøndelag % % 18,0 16,9-1 Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen økologiske ammekyr Handlingsplan Side 21

22 Tabell 6. Produksjon ab voksne/vinterfôra sauer i Trøndelag i 2016 Antall voksne/ vinterfôra sauer Antall saueforetak Gjennomsnittlig sauebesetning kommune Alle voksne sauer Øko voksne sauer Andel økosau % Alle saueforeta k Ant øko foretak Andel øko foretak % Gj.snitt. alle sauer Gjsn økobesetning er Differanse alle/ øko ant. Frøya ,7 % ,3 % Levanger ,2 % ,5 % Namdalseid ,7 % ,9 % Bjugn ,8 % ,1 % Verran ,0 % ,0 % Rissa ,4 % ,3 % Åfjord ,9 % ,3 % Leksvik ,2 % ,3 % Røros ,6 % ,0 % Holtålen ,4 % ,8 % Meråker ,9 % ,4 % Osen ,1 % ,6 % Grong ,6 % ,3 % Klæbu ,7 % ,9 % Selbu ,5 % ,0 % Nærøy ,7 % ,1 % Frosta ,6 % ,0 % Hitra ,9 % ,5 % Overhalla ,8 % ,0 % Snåsa ,6 % ,9 % Vikna ,8 % ,0 % Midtre Gauldal ,6 % ,2 % Trondheim ,1 % ,0 % Fosnes ,5 % ,3 % Verdal ,9 % ,7 % Roan ,2 % ,1 % Malvik ,5 % ,0 % Røyrvik ,8 % ,0 % Oppdal ,1 % ,8 % Skaun ,9 % ,7 % Orkdal ,9 % ,3 % Flatanger ,8 % ,5 % Namsskogan ,3 % ,7 % Ørland ,2 % ,1 % Rennebu ,1 % ,5 % Meldal ,4 % ,7 % Leka ,7 % ,1 % Hemne 952-0,0 % 24-0,0 % Snillfjord 536-0,0 % 15-0,0 % Agdenes 352-0,0 % 7-0,0 % Melhus ,0 % 29-0,0 % Steinkjer ,0 % 61-0,0 % Namsos 540-0,0 % 11-0,0 % Stjørdal ,0 % 40-0,0 % Lierne 595-0,0 % 11-0,0 % Høylandet 974-0,0 % 11-0,0 % Trøndelag ,3 % ,4 % Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter kolonnen øko voksne sauer Handlingsplan Side 22

23 Tabell 7. Kornproduksjon i Trøndelag i 2016 kommune Alt kornareal Kornareal i daa Antall kornforetak Gj.nitt. kornareal daa Økologisk kornareal Andel økologisk kornareal % Alle kornforetak Antall økoforetak korn Andel økoforetak korn % Gj.snitt kornareal Gj.snitt øko kornareal Differnse alle/ øko daa Steinkjer ,3 % ,1 % Namdalseid ,7 % ,5 % Levanger ,5 % ,4 % Melhus ,5 % ,8 % Inderøy ,8 % ,9 % Høylandet ,9 % ,9 % Rissa ,7 % ,9 % Snåsa ,0 % ,4 % Overhalla ,3 % ,6 % Verdal ,7 % ,5 % Trondheim ,3 % ,8 % Ørland ,3 % ,2 % Skaun ,2 % ,0 % Vikna ,1 % ,7 % Nærøy ,6 % ,1 % Midtre Gauldal ,3 % ,0 % Åfjord ,3 % ,1 % Stjørdal ,3 % ,9 % Agdenes ,4 % ,2 % Leksvik ,1 % ,0 % Meldal ,6 % ,3 % Fosnes ,5 % ,0 % Flatanger ,5 % ,7 % Oppdal ,2 % ,3 % Frosta Orkdal Selbu Malvik Bjugn Grong Klæbu Namsos Rennebu Meråker Roan Verran Hemne Leka Snillfjord Hitra Frøya Osen Røros Holtålen Tydal Lierne Røyrvik Namsskogan Totalsum ,9 % ,6 % Kilde: Landbruksdirektoratet - Talla er sortert etter økologisk kornareal Handlingsplan Side 23

24 GLIMT FRA ARRANGEMENT I Foto: Eva Pauline Hedegart (3 bilder framside, s 2 og s 6) og Gunhild Halvorsen (framside). Foto bakside: Toril Skogaker, Kari Kolle, Eva Pauline Hedegart, Sissel Thorsen, Erik Brenna Handlingsplan Side 24