Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Trøndelag

Transkript

1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Trøndelag

2 Innledning Økologisk landbruk har de siste årene blitt styrket som satsingsområde i norsk landbruk. Regjeringen har en målsetting om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen Trøndelagsregionen har, i landssammenheng, i mange år vært i teten innen økologisk produksjon og bidrar sterkt på veien til måloppnåelse. Når det gjelder økologisk produksjon har Trøndelag derfor gode muligheter for å nå regionens mål om 17 prosent økologisk produksjon innen 2020 (mål knyttet til prosjekt; foregangsregion ØkoMELK). Det har vært økt fokus på forbruket av økologiske landbruksprodukter og utviklingen viser en økning over tid. I 2010 var det en nedgang i andelen økologisk forbruk, mens dette økte igjen i Trøndelag ble utpekt som foregangsregion innen økologisk melkeproduksjon i I utgangspunktet skulle foregangsfylkeprosjektet arbeide med primærproduksjon, men i 2010 ble prosjektet utvidet til å omfatte aktiviteter retta mot økt omsetning og forbruk. Styringsgruppa for foregangsfylkeprosjektet mener prosjektet har bidratt positivt til den gode utviklinga. En generell og økende bevissthet rundt mat, helse, miljø- og klimaspørsmål blant forbrukerne, samt større fokus på dyrevelferd, er også viktige årsaker til den økte etterspørselen etter økologiske varer. Bakgrunn Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag synliggjør hvilke mål regionen har innen økologisk landbruk i den aktuelle perioden. Kort sagt satser Trøndelag videre på arbeidet med utvikling av økologisk landbruk i regionen. Planen gir også en beskrivelse av konkrete tiltak som ønskes gjennomført for å ta tak i muligheter og utfordringer innen fagområdet. Satsinga i planen tar utgangspunkt i føringer blant annet gitt gjennom nasjonal handlingsplan for økologisk landbruk, regional landbruksmelding for Trøndelag og regionale næringsstrategier for hhv Nord- og Sør-Trøndelag. I tillegg gir resultater fra ulike gjennomførte og eksisterende økoprosjekter et godt utgangspunkt for den videre satsingen på økologisk landbruk i regionen. Det er Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag som har hatt ansvar for utarbeidelsen av handlingsplanen, og den har vært på høring hos de aktuelle samarbeidende aktørene i regionen. Status Forutsetningene for økologisk produksjon i Trøndelag er gode. Her finnes en relativt stor andel gammel kulturjord i god hevd som har potensial til å gi gode grovfôravlinger uten bruk av handelsgjødsel. Videre er klimaet gunstig med gode forhold for kornproduksjon, samt at sykdomspresset er mindre i Trøndelag enn områder lenger sør i landet. Husdyrproduksjonen er spredd godt ut over fylkene. Dette betyr at tilgangen til husdyrgjødsel er god i regionen. Videre gir en blanding av kornproduksjon og grasproduksjon muligheter for et godt vekstskifte. I tillegg har fylkene dyktige produsenter med god erfaring innen økologisk drift. Et godt samarbeidende og samhandlende nettverk mellom ulike aktører i hele verdikjeden innenfor økologisk landbruk, bygd opp over mange år med fokus på temaet, gir dessuten gode forutsetninger for videre utvikling. Trøndelag hadde i 2010 ca 9,3 prosent av arealet lagt om til økologisk produksjon. De fleste økobøndene i Trøndelag har storfe-, melk- eller kornproduksjon, eller en kombinasjon av disse. Den trønderske andelen av landets økologiske kornproduksjon er på ca 35,2 %. Videre hadde fylkene 35,3 % av de økologiske melkekyrne, 34,0 % av økologisk storfe og 23,4 % av de økologiske ammekyrne i landet. I alt 19,2 % av landets økologiske sauer er i Trøndelag. 2

3 Utviklingen i Trøndelagsfylkene er generelt positiv for det økologiske landbruket, men økningen har flatet ut og vi ser tendens til noe færre bruk med større areal pr enhet (figur1). Grasproduksjonen er dominerende. Produksjon av økologisk korn i Norge går nesten utelukkende til forproduksjon. Kornproduksjonen har økt betydelig de siste par åra (tabell1 og figur 2). Behovet for økologisk kraftfor for inneværende sesong er estimert å ligge på om lag tonn, og med en egenproduksjon på 7350 tonn, forventes det å måtte importers 6000 tonn økologisk kraftfor for å dekke etterspørselen (tall fra Felleskjøpet(FK)). Dersom man tar utgangspunkt i at det er omtrent 65 % innblanding av korn i kraftforblandingen, og et forventa behov på omtrent 8800 tonn kraftfor i Trøndelag (opplysninger fra FK), er selvforsyningsgraden i Trøndelagsfylkene på 74%, mens for resten av landet er den 40 %. På husdyrsida er trøndelagsfylkene ledende på melk og kjøttproduksjon i landet med omtrent 1/3 av antall dyr i produksjon. Også for sau er landsandelen bra, men lokalt kunne langt større andel sau vært økologisk (Figur 3. og tab 2). 10% Økologisk areal med karens 8% 6% 4% 2% 0% Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Figur 1. viser utvikling av økologisk areal i Sør- og Nord-Trøndelag fra 2002 til Kilde SLF Produksjon Totalt planteareal Økologisk areal Prosentvis økologisk areal S-T N-T S-T N-T S-T N-T Korn ,65 6,12 Poteter ,30 0,77 Grønnsaker og bær ,87 3,12 Grovfor ,29 8,63 Innmarksbeite ,05 11,69 Tabell1. viser det totale plantearealet, det økologiske arealet, og det prosentvise økologiske arealet i henholdsvis Sør- og Nord-Trøndelag i Kilde SLF 3

4 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Økologisk planteproduksjon Korn Poteter Grønnsaker og bær Grovfor Innmarksbeite Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Figur 2. viser andelen areal av økologisk korn, potet, grønnsaker og bær, grovfor og innmarksbeite i Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag i Kilde SLF 12% Økologisk husdyrhold 10% 8% 6% 4% 2% 0% Melkekyr Ammekyr Andre storfe Sau og lam Slaktegris Verpehøner Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Figur 3. viser andel av økologisk husdyrproduksjon i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i Kilde SLF Produksjon Total antall dyr Antall økologiske dyr Prosentandel økologisk S-T N-T S-T N-T S-T N-T Melkekyr ,16 6,89 Ammekyr ,29 7,17 Andre storfe ,31 5,45 Sau og lam ,03 7,51 Slaktegris ,50 0,01 Verpehøns ,08 0,06 Tabell 2. viser det totale antall dyr, antall økologiske dyr og prosentandel økologiske dyr i Kilde SLF Det er stor forskjell mellom kommunene i hvor mye som er lagt om til økologisk. I Trøndelagsfylkene har vi noen kommuner der det økologiske landbruket står relativt sterkt. Se figur 4 og tabell 3. og 4. bak i planen. (Desimaltallene på prosentandel økologisk kan variere litt i tabellen kontra kartet. Dette skyldes at tallene er hentet fra SLF på noe forskjellige tidspunkt. 4

5 Politiske vedtak i Trøndelag Våren 2012 vedtok fylkestinget at Nord- Trøndelag fylkeskommune sine innkjøp skal følge målsetninga i landbruksmeldinga for Trøndelag. Vedtaket lyder som følge: Fylkestinget ber om at fylkeskommunen sine innkjøp av matvarer blir i samsvar med målsettinga i Landbruksmelding for Trøndelag (ft-sak 10/4) om at Trøndelag skal bli ein foregangsregion for økologisk landbruk. Økoløft i kommunene 5 kommuner i Nord Trøndelag er med i økoløft-prosjektet. Formannskapet i Trondheim kommune vedtok i 2009 å være en økoløftkommune, sammen med Holtålen, Melhus og Selbu kommune. De valgte å bli med i prosjektet økoløft i kommuner på bakgrunn av målsetninger i økologisk handlingsplan for Trøndelag Følgende målsetninger ble vedtatt i formannskapet: Hovedmål 1 30 prosent av mattilbudet ved kommunens Produksjonskjøkken er økologisk ved utgangen av Dette skal skje gradvis. Hovedmål 2 20 prosent flere barnehager, skoler/sfo i Trondheim tilbyr økologisk mat i 2012, sammenlignet med status for Dette skal også skje gradvis. Snåsa kommune i Nord Trøndelag har også vedtatt å være en økoløftkommune. Kommunestyret har med prosjektet sagt at en i Snåsa skal ha økologisk mat som tema. I skolene skal 30 % av det de lager i heimkunnskap og 50 % av frukt og grønt være økologisk, det siste også i barnehagene. Målet er også at 15 % av maten på institusjonskjøkken skal være økologisk, og at alle serveringsplasser skal ha minst en økologisk meny. I tillegg ønskes det mer kortreist og økologisk mat i butikkene, og setersatsinga i kommunen skal settes i et økologisk perspektiv. 5

6 Måloppnåelse fra handlingsplan Det er ikke foretatt noen fullstendig gjennomgang av den økologiske handlingsplanen for i planperioden. Tiltaksplanen i handlingsplan økologisk landbruk er derimot rullert jevnlig i takt med føringer fra nasjonale myndigheter og innspill/engasjement fra nettverket av samarbeidende aktører (nye og eksisterende) i Trøndelagsfylkene. Målsettingene for forrige planperiode ble formulert som følger: Hovedmål: Innen 2010 skal Trøndelag være den ledende regionen i landet på økologisk produksjon, foredling og omsetning. Delmål 1 Det økologiske jordbruksarealet i Trøndelag skal være 10 % av totalt jordbruksareal. Delmål 2 Økologisk melke- og storfekjøttproduksjon skal utgjøre 10 % av melkeproduksjonen i regionen. Delmål 3 Den økologiske kornproduksjonen skal være av et slikt omfang at det forsyner husdyrproduksjonen med fôrkorn, uten store behov for årlige reguleringer. Kompetansen om økologisk matkornproduksjon i regionen skal økes. Delmål 4 Det skal etableres et miljø for økologisk produksjon av egg og lyse kjøttslag. Delmål 5 Delmål 6 Delmål 7 Delmål 8 Delmål 9 20 % av sauebesetningene i Trøndelag skal være økologiske. Areal med og omsetning av økologisk potet, grønnsaker, bær skal fordobles. Kunnskapen om økologisk landbruk i ulike kompetansemiljøer skal økes. Omsetningsmuligheter for økologiske produkter i Trøndelag skal økes. God samhandling mellom aktørene i landbruket innen økologisk produksjon, foredling og omsetning skal videreføres. Totalt sett er måloppnåelsen etter forrige periode med økohandlingsplan relativt god. Hovedmålet er oppnådd innen økologisk produksjon og for en stor grad på foredling, mens det er fremdeles et stykke igjen til omsetningsmålet er nådd. Likevel ser vi en positiv utvikling på omsetning av økoprodukter gjennom tiltak som Trøndersk Matfestival i Trondheim, Bondens marked osv. Når vi vurderer måloppnåelsen på delmålene kan vi trygt fastslå at delmål nr. 1, 7, 8 og 9 er oppnådd. I tillegg er delmål 3 langt på vei også oppnådd gjennom ulike kompetansehevingstiltak på området som for eksempel Kornskolen. Delmål nr. 4, 5 og 6 har vi dessverre ikke greid å nå i Trøndelagsregionen i denne planperioden. Dette skyldes flere faktorer, blant annet endrede rammebetingelser og vedtak på nasjonalt nivå, endret prioritering innad i regionen. Det er i tillegg viktig å nevne de ikke-kvantifiserbare resultatene fra satsinga på økologisk landbruk i Trøndelag. Dette gjelder blant annet kompetanseheving og økt læring gjennom bruk av nye arbeidsmetoder og gode samhandlingsprosesser i alle deler av verdikjeden, samt hos de ulike delene av rådgivningstjenesten. 6

7 Mål for økologisk handlingsplan Tiltaksdelen er satt opp generell, uten ansvar og tidsfordeling. Det er en valgt strategi da det vil bli lagt opp til en årlig rullering på tiltaksdelen for å komme med konkrete målrettede tiltak, med plassering av ansvar for god oppfølging og eierskap til de ulike tiltakene. HOVEDMÅL: Trøndelagsfylkene skal fortsatt være den ledende region på økologisk produksjon, samt ha en fordobling og omsetning i forhold til dagens nivå. Delmål 1 Produksjonsmål Areal: 15% økologisk areal innen 2015 Melk: 10% økologiske melkekyr innen 2015 Korn: Forsyne husdyrproduksjonen med økologisk kraftfôr. Sau: 15% økosau innen 2015 Grønt/bær: Økt mangfold og økt produksjon med 10% innen 2015 Tiltak 1 Arbeide videre med Foregangsfylke økologisk melk Tiltak 2 Gratis Økologisk førsteråd gjennom landbruksrådgivningen Tiltak 3 Videreutvikle veiledningsgrupper/rådgivingsavtaler Tiltak 4 Økologiske Markdager Tiltak 5 Videreføre prosjektet «Nye grønnsaker fra trønderske åkrer til trønderske ganer» Delmål 2 Marked og samfunn Omsetning av økologiske produkt dobles innen 2015 Tiltak 1 Prioriteringer i Foregangsfylke økologisk melk Tiltak 2 Stand/ visualisering på messer (f.eks Agrisjå, Trøndersk matfestival) Tiltak 3 Arrangere «Økoveka» i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Tiltak 4 Bruk av Økomelk ambassadører Tiltak 5 Arbeide opp mot kantiner og storkjøkken for å øke utvalg og omfang av økologiske produkter Tiltak 6 Økoprofil på ulike arrangement og møtemat Tiltak 7 Avisartikler, kronikker om økologisk landbruk i aviser, bladet, fagskriv Tiltak 8 Støtte opp om økologiske grupperinger innenfor ulike satsningsområder (prosjekt på kjøtt, grønt, bær etc.) Tiltak 9 Fokus på økologisk mat i ulike undervisningsinstitusjoner (f.eks. Mære, Skjetlein, HiNT) Delmål 3 Nettverk og samhandling Velfungerende nettverk og god samhandling mellom de ulike aktørene Tiltak 1 Samhandling mellom de små omsetningsaktørene Tiltak 2 Samhandling Fylkesmannen og Økomat Trondheimsregionen (FM, Difi, kommuner) Tiltak 3 Samhandling mellom foredlingsaktørene og marked Tiltak 4 Fremme økofyrtårn Tiltak 5 Arbeide med å få inn flere aktører til å styrke økologisk landbruk Tiltak 6 Fortsette samhandling mellom rådgivingstjenesten Tiltak 7 Bedre samhandling mellom Debio og kommunene i NT og ST 7

8 Delmål 4 Kompetanse: Kunnskapen om økologisk landbruk skal økes på alle nivå i verdikjeden og hos kompetansemiljøene Tiltak 1 Økologisk korndyrkningskurs Tiltak 2 Formidling fra prosjektet «Fakta om økologisk kornproduksjon og rådgivning» Tiltak 3 Utviklingsprosjekt økologisk lokal mat, i regi av Mære landbruksskole. Tiltak 4 Informasjonsskriv om økologisk landbruk i fagblad Konkretisering av tiltak Som nevnt i innledningen for målsetninger vil det bli utarbeidet mer konkrete tiltak for å nå målsetningene. Bakgrunnen for dette er å sikre en god prosess i rulleringen av planen. Konkrete tiltak vil bli utarbeidet i samarbeid med faglaga og økologiske interesseorganisasjoner, for å sikre gjennomføring og oppfølging. Første plan vil ha tidsperiode , neste plan Hver høst vil det bli gjennomført en vurdering av tiltaksplanene for å sikre fremdriften i planen. Tiltaksplanene vil bli offentliggjort på nettsidene til Fylkesmannen. Fylkesmannen har ansvar for at tiltaksplanene blir utarbeidet. 8 Bilder: Eva Pauline Hedegart og Gunhild Halvorsen

9 Økologisk areal og søkere i Sør-Trøndelag 2011 Kommune Ant. Daa økologisk Antall daa Karens Totalt økologisk areal Jordbruksareal i drift Øk areal i % av totalt areal Antall søkere økologisk TRONDHEIM ,6 19 HEMNE ,0 3 SNILLFJORD ,3 1 HITRA ,3 1 FRØYA ,8 9 ØRLAND ,2 8 AGDENES ,8 16 RISSA ,0 44 BJUGN ,0 12 ÅFJORD ,7 17 ROAN ,0 1 OSEN ,8 1 OPPDAL ,7 11 RENNEBU ,8 4 MELDAL ,1 6 ORKDAL ,2 14 RØROS ,9 10 HOLTÅLEN ,6 20 MIDTRE ,1 32 GAULDAL MELHUS ,3 43 SKAUN ,3 17 KLÆBU ,0 0 MALVIK ,4 5 SELBU ,6 15 TYDAL ,2 13 Tabell 3. Tabellen viser andelen økologisk areal og antall produsenter i kommunene i Sør-Trøndelag. Kilde Arealtall SLF, antall søkere Debio 9

10 Økologisk areal og søkere i Nord-Trøndelag 2011 Kommune Ant. Daa økologisk Antall daa Karens Totalt økologisk areal Jordbruksareal i drift Økoareal i % av totalareal Antall søkere økologisk STEINKJER ,9 44 NAMSOS ,1 8 MERÅKER ,8 1 STJØRDAL ,5 30 FROSTA ,9 4 LEKSVIK ,2 11 LEVANGER ,0 53 VERDAL ,4 22 MOSVIK ,8 2 VERRAN ,5 6 NAMDALSEID ,5 15 INDERØY ,6 21 SNÅSA ,9 24 LIERNE ,3 8 RØYRVIK ,5 3 NAMSSKOGA ,3 6 N GRONG ,7 11 HØYLANDET ,0 24 OVERHALLA ,4 19 FOSNES ,3 6 FLATANGER ,4 4 VIKNA ,5 5 NÆRØY ,4 18 LEKA ,5 5 Tabell 4. Tabellen viser andelen økologisk areal og antall produsenter i kommunene i Sør-Trøndelag. Kilde: Arealtall SLF, antall søkere Debio 10

11

12 12