VEDTEKTER FOR RYGGFORENINGEN I NORGE - RiN

Transkript

1 VEDTEKTER FOR RYGGFORENINGEN I NORGE - RiN 1 Navn Organisasjonens navn er Ryggforeningen i Norge. Heretter kalt RiN. 2 Formål RiN er en livssyns- og partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for og ivaretar interessene til mennesker med rygg-, nakke- og bekkenlidelser. RiN skal arbeide for å oppfylle foreningens målsettings- og handlingsprogram vedtatt av landsmøtet. 3 Taushetsplikt Alle som har vært ansatt eller styremedlem sentralt i RiN har taushetsplikt i forhold til personopplysninger, økonomiske forhold eller annen informasjon som er taushetsbelagt etter personvernloven. Taushetserklæring skal underskrives. 4 Medlemskap, kontingent/medlemsavgift Alle som støtter RiNs formål kan være medlem i RiN. Et medlemskap i RiN gir automatisk medlemskap i geografisk organisasjonsledd med fulle rettigheter. Medlemskapet er direkte tilknyttet RiN. Medlemmene fordeles geografisk til lokallag/fylkeslag. Et medlem kan skriftlig gi melding om at det vil ha en annen lagstilhørighet. Et medlem men kan ikke samtidig være knyttet til mer enn ett organisasjonsledd. Som medlemmer kan og opptas fagforeninger, bedrifter og andre organisasjoner. Fagforeninger, bedrifter og andre organisasjoner kan innmeldes kollektivt. De representeres ved deres valgte representant. Medlemskapet trer i kraft når kontingenten er betalt. Medlemmer som har betalt kontingent er valgbare til alle verv. Støttemedlemskap kan opprettes. Et støttemedlem er ikke valgbar til noe verv. Et medlem som ikke har betalt kontingent seks måneder etter forfall, slettes i medlemsregisteret og mister sine rettigheter som medlem. RiNs servicekontor er ansvarlig for medlemskapsregistrering og kontingentinnkreving, herunder inn- og utmeldinger. Kontingenten tilbakeføres med 30 % til de lokale ledd. I fylker der det er fylkeslag og lokallag tilbakeføres 15 % til lokallag og 15 % til fylkeslag. Der fylkeslaget helt eller delvis fungerer som et lokallag, tilbakeføres 30 % til fylkeslaget for den andelen som ikke tilhører noe lokallag. 5 Organisasjon RiN har følgende oppbygging: Landsmøtet, landsstyret, sentralstyret, fylkeslag og lokallag. 6 Landsmøtet Landsmøtet er RiNs viktigste forum for å drøfte og vedta foreningens utvikling og strategi. Her skal grunnlaget legges for arbeidet i alle ledd i organisasjonen. I. Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. 1

2 II. III. IV. Landsmøtet skal fastsette foreningens langsiktige mål og rammeplan for kommende landsmøteperiode. Landsmøtet sammenkalles på høsten annet hvert år. Landsmøtet innkalles av forbundsstyret med tre måneders varsel. Landsmøtet består av følgende delegater: Forbundsstyret. I fylker der det er opprettet lag, deltar fylkesleder i tillegg til to delegater fra lag med inntil hundre medlemmer pr året før, deretter en delegat pr hundre medlemmer. En delegat fra hver av diagnosegruppene. Generalsekretæren/Kontorleder har talerett. V. Påmelding av delegater sendes forbundsstyret i henhold til valg foretatt på organisasjonsleddets årsmøte. VI. Landsstyret har ikke innstillingsrett til landsmøtet. VII. Et lovlig innkalt landsmøte er beslutningsdyktig med det antall delegater som møter. VIII. Saker som ønskes tatt opp på landsmøtet sendes forbundsstyret. Sakene må være dokumentert sendt to måneder før landsmøtet åpnes. IX. Forbundsstyret sender saksliste med sakspapirer til alle organisasjonsledd og landsmøtedelegater senest 2 uker før landsmøtet i følge vedlegg I. X. Valgkomiteens innstilling bør som hovedregel sendes ut senest 2 uker før landsmøtet. 7 Ekstraordinært landsmøte Ekstraordinært landsmøte holdes dersom forbundsstyret eller minst 20 % av medlemmene krever det. Innkalling skal skje med femten dagers varsel og møtet kan bare behandle de saker som fremgår av sakslisten. På ekstraordinært landsmøte beregnes antall delegater som for ordinært landsmøte. 8 Landsstyre Innkalling til landsstyremøte skal skje med minst fire ukers varsel. Saker som diagnosegrupper, lokallag eller fylkeslag ønsker behandlet av landsstyret, må være forbundsstyret i hende senest 2 uker før møtet i landsstyret. Saksliste og saksdokumenter ifølge vedlegg II skal sendes landsstyredelegatene minst en uke før møtet i landsstyret. Landsstyret består av forbundsstyret og lederen av hvert fylkeslag. Fylker med kun lokallag møter med lokallags leder. Sentrale utvalg og diagnosegrupper møter med sin leder som har talerett. Landsstyret er RiN s høyeste organ mellom landsmøtene. Det komme sammen på høsten i de år hvor det ikke er landsmøte og i tillegg så ofte sentralstyret finner det nødvendig eller når minst halvparten landsstyrets medlemmer krever det. 9 Sentralstyret I. Sentralstyret består av leder, nestleder, tre til fem styremedlemmer, samt fem varamedlemmer i nummerert rekkefølge. I tilfelle noen av sentralstyrets faste medlemmer eller varamedlemmer går ut i perioden, rykker man automatisk opp i den rekkefølgen man er valgt på landsmøtet. Sentralstyret kan foreta midlertidig suppleringsvalg av nye medlemmer til sentralstyret etter innstilling fra valgkomiteen. Endelig godkjennelse av slike suppleringsvalg foretas av landsstyret. II. Sentralstyret er RiNs ansvarlige myndighet mellom landsmøtene og skal drifte organisasjonen og representere RiN utad. Sentralstyret skal sikre gjennomføringen av vedtakene fattet av landsmøtet. III. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmer er til stede. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall. IV. Protokollen fra møtene i sentralstyret sendes fylkeslagene, lokallagene og diagnosegruppene. V. Sentralstyret har signaturrett. Sentralstyret kan delegere signaturretten i økonomiske anliggende til følgende personer i fellesskap: Leder av sentralstyre eller nestleder og daglig leder. 2

3 VI. Leder av sentralstyre eller nestleder og et styremedlem Signaturen omfatter rett til å undertegne avtaler, gjeldsbrev, pantobligasjoner, skjøter, festekontrakter og lignende på organisasjonens vegne. Sentralstyret kan meddele prokura 10 Kasse og revisjon Sentralstyret er ansvarlig for at regnskapet i lag, foreninger og diagnosegrupper føres i samsvar med reglene for god regnskapsskikk. Det vises til vedlegg IV. 11 Fylkeslag Fylkeslaget skal ha til hovedoppgave å samordne arbeidet innen sitt område for å fremme RiNs formål, og særlig arbeide aktivt med helse-, sosial- og kulturpolitiske saker på fylkesplan. Fylkeslaget har ansvar for, og skal hjelpe og støtte lagene. For øvrig skal fylkeslaget søke å stifte og godkjenne nye lokallag. Fylkeslaget skal bidra til å hjelpe foreninger og grupper til økt studieaktivitet og opplysningsvirksomhet. Fylkeslaget kan opprette aktivitetsgrupper når det er hensiktsmessig. Fylkeslaget er ansvarlig for aktivitetsgrupper og direkte tilsluttede medlemmer. Et fylkeslag kan fungere som lokallag. 12 Fylkeslagets årsmøte I. Årsmøtet er fylkeslagets øverste myndighet. II. Årsmøtet holdes hvert år fortrinnsvis innen utgangen av februar måned og innkalles med minst 4 ukers varsel. Forslag til saker sendes fylkeslaget og forslag til kandidater sendes valgkomiteen senest 4 uker før årsmøtet. III. Saksliste med sakspapirer i henhold til vedlegg II, sendes lagene senest 2 uker før årsmøtet. Valgkomiteens innstilling bør som hovedregel sendes lagene senest 2 uker før årsmøtet. IV. Alle medlemmer som har betalt kontingent har møte, tale og forslagsrett. V. Fylkeslagets styre er ikke stemmeberettiget ved behandling av årsberetning og regnskap. VI. Sentralstyret kan oppnevne en representant som kan møte som observatør på fylkeslagets årsmøter Observatører kan gis tale- og forslagsrett av årsmøtet. VII. Ekstraordinært årsmøte kan innkalles når et flertall i styret eller 1/3 medlemmene innen fylket krever det, og kan bare behandle saker som er kunngjort ved innkalling med minimum to ukers varsel. 13 Fylkeslagets styre I. Fylkesstyret består av 3-5 medlemmer og 2 varamedlemmer. II. Fylkeslagets styre er ansvarlig for den daglige drift av fylkeslaget. III. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets medlemmer er til stede. IV. Protokoll fra fylkeslagsstyrets møter sendes RiN og lokallag til orientering. V. Fylkeslagets styre sender hvert år innen 15. mars beretning og revidert regnskap for foregående år til forbundsstyret. 14 Lokallag I. Styret består av minimum 3 5 medlemmer og minst 2 varamedlemmer. II. Lokallaget skal ha som hovedoppgave å samle medlemmer og andre interesserte innen et lokalt avgrenset område. Lokallaget skal drive sin virksomhet i tråd med vedtatte sentrale handlingsplaner og retningslinjer. III. Lokallaget dannes lokalt. Lagets geografiske arbeidsområde bør ikke være større enn at medlemmer har rimelig mulighet til å delta i møter og andre arrangementer. IV. Lokallaget kan opprette aktivitetsgrupper til å ivareta ønskede oppgaver. 15 Lokallagets årsmøte I. Årsmøtet er lagets øverste myndighet, og gjennomføres i henhold til vedlegg II. 3

4 II. Årsmøtet holdes hvert år fortrinnsvis innen utgangen av februar måned, og innkalles med minimum 4 ukers varsel. Forslag som skal tas opp på årsmøtet, må være styret i hende minimum 2 uker før møtet. III. Sakspapirer skal være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før møtet. Valgkomiteens innstilling bør som hovedregel være tilgjengelig senest 1 uke før årsmøtet. IV. Styrets medlemmer er ikke stemmeberettigede ved behandling av årsberetning og regnskap. V. Sentralstyret og fylkesstyret kan oppnevne en representant som kan møte som observatør i lokallagets møter. Observatører kan gis tale- og forslagsrett av årsmøtet. VI. Ekstraordinært årsmøte kan innkalles når et flertall i styret eller når 1/3 av lagets medlemmer krever det, og kan bare behandle saker som er kunngjort ved innkalling med minimum to ukers varsel. For lag med over 200 medlemmer er det tilstrekkelig med 1/6 av medlemmene krever det. 16 Lokalflagets styre I. Styret er ansvarlig for den daglige drift av laget, komiteer og aktivitetsgrupper. II. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene i styret er til stede. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall. III. Protokoll fra lagets styremøter og fra årsmøtet sendes fylkeslaget og RiN sentralt. IV. Lagets styre sender hvert år innen utgangen av februar beretning og revidert regnskap for foregående år til fylkeslaget og RiN sentralt. Årsrapportskjema sendes hvert år til RiN nasjonalt med kopi til fylkeslaget innen 15. mars. V. 17 Diagnosegrupper I. RiN har opprettet diagnosegrupper for å ivareta diagnoserelaterte oppgaver. Med diagnoserelaterte oppgaver menes forhold tilknyttet diagnosen og konsekvenser av denne, som behandlingstilbud, tilgang til medisiner, tilrettelegging, rettigheter, økonomi, forskning og andre forhold av betydning for den som lever med diagnosen. II. Forbundsstyret har det overordnede ansvaret for diagnosegruppene. Forbundsstyret kan vedta opprettelse av grupper for aktuelle diagnoser, og opprette et interimsstyre/kontakt. Fylkeslag kan opprette diagnosegrupper/-kontakter innen sitt område. Alle ledd i RiN har i sin virksomhet praktisk og økonomisk ansvar for diagnosearbeidet. III. Organisering Diagnosegruppens ledelse skal bestå av minimum tre medlemmer. Diagnosegruppens ledelse velges på de ulike diagnosegruppenes treff som avholdes minimum hvert annet år og seinest 3 måneder før RiNs landsmøte samme år, i henhold til vedlegg IV. Diagnosegruppens ledelse er rådgivende for forbundsstyret og diagnosevirksomheten i organisasjonen. V. Forbundsstyret yter tilskudd til de nasjonale diagnoseledelsene etter innsendt aktivitetsplan. Tilskuddet fastsettes hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i RiN. VI. Diagnosegruppene sender inn protokoll/referat fra sitt arbeid til RiN nasjonalt. 18 Dispensasjon fra vedtektene Forbundsstyret kan dispensere fra vedtektenes paragrafer som omhandler underliggende organer. 19 Suspensjon / eksklusjon Tillitsvalgte som misligholder sine verv, og medlemmer som bryter RiNs vedtekter kan suspenderes for en tidsbestemt periode. I grove tilfeller kan den tillitsvalgte eller medlemmer ekskluderes fra Ryggforeningen i Norge. Suspensjon/eksklusjon avgjøres av forbundsstyret etter innstilling fra fylkes- og/eller lokallagets styre. En suspensjon/eksklusjon kan ankes inn for landsmøtet. Ekskluderingen av et medlem kan ikke bringes for retten. 20 Nedlegging, sammenslåing og deling av fylkeslag, lokalforeninger og lag og grupper I. Nedlegging av et lag kan bare skje på årsmøte ved 3 4 av de avgitte stemmer. Forslag om nedlegging må være innsendt til organisasjonsleddets styre innen 4 måneder før møtet åpnes. 4

5 II. III. Som et alternativ til nedlegging kan foreningens/lagets aktiviteter ivaretas av en aktivitetsgruppe underlagt fylkeslaget/forbundsstyret. Ved nedlegging av en/et lokalforening/lag skal midler og eiendeler oppbevares av fylkeslagets styre eller av RiN nasjonalt dersom fylkeslag ikke er etablert. Ved nedlegging av et fylkeslag skal midler og eiendeler oppbevares av RiN nasjonalt. Ved nedlegging av en diagnosegruppe skal midler og eiendeler oppbevares av RiN nasjonalt. Organisasjonsledd som ikke har hatt noen virksomhet i løpet av 2 år betraktes som nedlagt. Midler og eiendeler tilfaller overordnet organisasjonsledd. Beslutning om sammenslåing av to eller flere fylkes- eller lokalforeninger/lag skjer etter vedtak med 2/3 flertall på lagenes årsmøter. Sammenslåing av lokalforeninger/lag godkjennes av fylkeslaget og tilsvarende, sammenslåing av fylkeslag godkjennes av forbundsstyret. Beslutning om deling av et fylkes- eller lokalforening/lag skjer etter vedtak med 2/3 flertall på lagets årsmøte. Deling av lokalforeninger/lag godkjennes av fylkeslaget og tilsvarende, deling av fylkeslag godkjennes av forbundsstyret. 21 Oppløsning av Ryggforeningen i Norge Beslutning om oppløsning av Ryggforeningen i Norge kan bare foretas av landsmøtet eller ekstraordinært årsmøte med 3 4 flertall av de avgitte stemmene på to derpå følgende ordinære eller ekstraordinære årsmøter. Oppløses forbundet, skal alle midler det disponerer overføres til egen konto. Dersom forbundet dannes på nytt innen 2 år, føres midlene over til det nystiftede forbund. Etter 2 år skal alle midler gå til et formål som fremmer forbundets opprinnelige formål. 22 Tvist om vedtektene Oppstår det tvist om vedtektene eller forståelsen av dem, kan slik tvist ikke behandles av domstolene. Tvisten avgjøres av kontrollutvalget. Et mindretall i forbundsstyret kan anke tvisten til landsmøtet som fatter endelig vedtak. 5

6 Vedlegg I Faste landsmøtesaker Sakene behandles i den rekkefølge landsmøtet bestemmer: A. Godkjenning av delegater og fullmakter. Valg av dirigenter etter forslag fra forbundsstyret. B. Valg av to protokollførere Valg av delegater til å undertegne protokollen. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. Rapport fra kontrollkomiteen. Valg av tellekorps. C. Årsrapport og årsberetning. D. Regnskap og revisjonsberetning. E. Fastsettelse og fordeling av kontingent for påfølgende år. F. Innkomne forslag. Landsmøtet kan med 2/3 flertall vedta å behandle for sent innkomne saker. G. Eventuelle vedtektsendringer må ha 2/3-dels flertall og gjelder fra det tidspunkt det er vedtatt H. Behandling av rammeplan og rammebudsjett for kommende landsmøteperiode. I. Fastsettelse og godkjenning av mandat for kontrollkomiteen. J. Valg av forbundsstyre Leder nestleder tre styremedlemmer tre varamedlemmer i rekkefølge. Som hovedregel gjelder valgene for landsmøteperioden (2 år). Det kan gjøres valg med 1 års varighet. Da gjennomføres supplering etter vedtektenes 9.1. K. Valg av kontrollkomité. Leder to medlemmer to varamedlemmer. L. Valg av registrert eller statsautorisert revisor M. Valg av valgkomité for neste landsmøte etter innstilling fra forbundsstyret. Leder to medlemmer to varamedlemmer 6

7 Vedlegg II Faste landsstyremøtesaker Sakene behandles i den rekkefølge landsstyremøtet bestemmer: A. Godkjenning av delegater og fullmakter. Valg av dirigenter etter forslag fra forbundsstyret. B. Valg av to protokollførere Valg av delegater til å undertegne protokollen. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. Rapport fra kontrollkomiteen. Valg av tellekorps. C. Årsrapport og årsberetning fra sentralstyret D. Regnskap og revisjonsberetning fra sentralstyret E. Fastsettelse og fordeling av kontingent for påfølgende år. F. Situasjonen i lokal- og fylkeslag. G. Innkomne forslag. Landsstyremøtet kan med 2/3 flertall vedta å behandle for sent innkomne saker. H. Behandling av rammeplan og rammebudsjett for kommende landsmøteperiode. L. Valg av registrert eller statsautorisert revisor 7

8 Vedlegg III Faste årsmøtesaker Årsmøtene i fylkes- og lokallag skal behandle: A. Godkjenning av innkalling. Valg av dirigent. Valg av protokollførere. Valg av tellekorps. Valg av to delegater til å undertegne protokollen sammen med protokollførerne. B. Styrets årsberetning. C. Regnskap med revisjonsberetning, revidert av revisor(er) valgt av årsmøtet. D. Innkomne forslag. E. Handlingsplan for lagets virksomhet. F. Budsjettforslag. E. Valg av valgkomité, etter forslag fra styret Leder To medlemmer To varamedlemmer F. Valg av to revisorer eller fagrevisor. G. Valg - Fylkeslag: Valg av styre: 3 5 medlemmer minimum 2 varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Leder velges for ett år, de øvrige styremedlemmer for to år, og varamedlemmer for ett år om gangen. Valg av delegater til RiNs landsmøte i henhold til 4, IV Valg - Lokalforeninger/lag: Valg av styre: 3 5 medlemmer Minimum 2 varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Inntil halvparten av de faste styremedlemmene kan velges for to år. Valg av delegater med vara til landsmøtet, i henhold til 4, IV. 8

9 Vedlegg IV Diagnosegrupper Minimum hvert annet år arrangerer diagnosegruppene diagnosekonferanser. Diagnosekonferansen avholdes senest tre måneder før RiNs landsmøte og innkalles med minimum 2 måneders varsel. Forslag som skal tas opp på diagnosekonferansen må være diagnosegruppens ledelse i hende minimum 1 måned før gjennomføringen. Diagnosekonferansen skal behandle: Valg av referent. Valg av to deltakere til å undertegne referat sammen med referent.. Rapport fra perioden. Innkomne forslag. Aktivitetsplan. Valg av: a. Diagnosegruppens ledelse, bestående av tre eller fem medlemmer samt minst to varamedlemmer. b. En delegat med vara til landsmøtet (jfr. 4, IV). 9

10 Vedlegg V Kasse og revisjon 1. Regnskapet skal følge kalenderåret og fremlegges for revisor til kontroll. 2. Revisor kan når som helst forlange å få forelagt regnskapet for kontroll. 3. Revisor skal årlig utarbeide en revisjonsrapport som skal følge regnskapet. 4. Foreningens regnskap revideres av registrert eller statsautorisert revisor. 5. Alle utbetalinger skal attesteres og anvises. Attestasjon er en bekreftelse for at varen/tjenesten er levert. Anvisning er en godkjenning av at kostnaden gjelder organisasjonen og kan utbetales. Arbeidsutvalget (AU) har anvisningsrett hver for seg. For øvrig har to styremedlemmer i fellesskap anvisningsrett. Attestasjon og anvisning skal foretas ved at det signeres med fullt navn, ikke initialer. For øvrig henvises til egen instruks for attestering og anvisning. 1. Omfang Instruksen gjelder for alle utbetalinger, regninger og bilag for Ryggforeningen i Norge RiN, fylkeslag, lokallag, aktivitetsgrupper og diagnosegrupper herunder utbetalinger til prosjekter og andre aktiviteter som administreres av Ryggforeningen i Norge - RiN. 2. Regnskap 1. Regnskapet skal føres av ekstern regnskapsfører etter gjeldende regnskapsprinsipper for foreninger/organisasjoner. 2. Regnskapet skal føres i henhold til denne instruks og den til enhver tid gjeldende regnskapslov. 3. Kontoplan 1. Regnskapet skal føres i henhold til godkjent kontoplan. 4. Attestasjon og anvisning a) Attestasjon Alle bilag skal være attestert før anvisning Med attestasjon menes at en medarbeider som har hatt slik befatning med saken at vedkommende har det nødvendige grunnlag for å kontrollere at fakturaen er i samsvar med de underliggende forhold, signerer fakturaen. Den som attesterer skal påse at den ytelse som betales, er mottatt eller oppfylt, at det er nyttet riktige priser, tariffer eller regulativbestemte satser, at leveringsvilkårene er oppfylt osv. Datert og undertegnet attestasjon påføres bilaget i eget konteringsstempel. 10

11 b) Anvisning Attestasjonsmyndighet kan gis til naturlig avgrensede funksjoner innen organisasjonen, så som ansatt medarbeider. Når flere innehar attestasjonsmyndighet, skal det utarbeides en signaturliste som viser hvem som kan attestere og innenfor hvilke rammer og funksjoner. Alle utgifter skal være anvist før utbetaling finner sted. Med anvisning menes en endelig godkjennelse av bilaget for registrering og utbetaling. Den som anviser, skal påse at det er budsjettmessig dekning for utbetalingen og at disposisjonen er økonomisk forsvarlig. Den som anviser, skal videre påse at fakturaer m.v. som anvises til utbetaling, er kontrollert og attestert og at ikke anvisning blir foretatt mer enn en gang for samme leveranse. Arbeidsutvalget (AU) har anvisningsrett hver for seg. For øvrig har to styremedlemmer i fellesskap anvisningsrett. Attestasjon og anvisning skal foretas ved at det signeres med fullt navn, ikke initialer. En utbetaling kan ikke attesteres og anvises av samme person. Selv om myndighet er delegert, ligger ansvaret for anvisningen av bilag hos sentralstyret. 5. Dokumentasjonsregler Alle transaksjoner skal dokumenteres med originalbilag som skal påføres opplysninger om hva kjøpet gjelder og hvem som står for innkjøpet. Bilagene skal være systematisk ordnet og ha klar referanse til bokføringen. 6. Honorar/lønnsavtaler Det skal inngås skriftlige avtaler for alle honorar og lønnsavtaler. Alle honorarer og lønnsutbetalinger samt eventuell dekning av private utgifter, skal klart fremgå av inngåtte avtaler. I avtalen skal fremgå om vedkommende er selvstendig næringsdrivende. Fra næringsdrivende skal faktura alltid påføres organisasjonsnummer. 7. Gjenstander av varig verdi Gjenstander av varig verdi som utleveres ansatte eller tillitsvalgte i Ryggforeningen i Norge skal kvitteres for ved utlevering og innlevering. Gjenstander av varig verdi som ikke tilbakeleveres etter endt funksjonstid skal erstattes etter antatt bruksverdi ved endt funksjonstid. 11

12 Gjenstander av varig verdi skal føres på en egen oversikt/liste. 8. Kjøregodtgjøring Statens regulativ for bruk av egen bil skal legges til grunn. Før godtgjørelse kan utbetales, skal det vedlegges reiseoppgjørsskjema med følgende opplysninger: o o o Dato for kjøringen Kjøringens art/formål Kilometersats Ved leie av bil kan utgifter til bensin belastes organisasjonen dersom det ikke utbetales bilgodtgjørelse. 9. Reiser Utgifter i forbindelse med reiser som er relevante for planlegging og gjennomføring av organisasjonens mål- og handlingsplaner, kursvirksomhet og annen informasjonsvirksomhet dekkes etter regning. Reisens formål skal alltid dokumenteres på reiseoppgjørsskjema. Som hovedregel utbetales ikke diett. I enkelte tilfeller kan det gjøres avtale om diett. Avtalen skal gjøres skriftlig. Ved slike avtaler dekkes diett etter statens satser. 9. Drosje På drosjekvitteringer skal det påføres dato og kjørestrekning (fra/til). Kvitteringen skal attesteres og påføres en kort opplysning om hvorfor turen er foretatt. 10. Alkohol 11. Representasjon Utgifter til alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke. Ved større arrangementer kan sentralstyret og fylkesstyret avvike denne bestemmelse. Representasjon skal avklares på forhånd og dekkes da etter regning. 12

13 Vedlegg VI Avstemmingsregler for RiNs organisasjonsledd 1. Definisjoner på flertallsformer: Alminnelig flertall: Det forslag er vedtatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Blanke stemmer regnes ikke som avgitte stemmer. Ved stemmelikhet er leders stemme utslagsgivende. Kvalifisert flertall: Det forslag er vedtatt som oppnår en på forhånd fastsatt andel av avgitte stemmer (eks. 2/3 eller 3 4). Simpelt flertall: Når tre eller flere forslag settes under avstemming samtidig, er det forslag vedtatt som har fått flest stemmer. Blanke stemmer regnes ikke som avgitte stemmer. 2. Ved saker/forslag: Saker/forslag blir avgjort ved alminnelig flertall, dersom annet ikke er bestemt. 3. Vedtektsendringer avgjøres med 2/3 flertall. 4. Ved personvalg For å bli valgt kreves alminnelig flertall. Dersom det ved alminnelig flertall blir stemmelikhet, foretas omvalg mellom de to som har fått likt stemmetall. Blir det ved omvalget likt stemmetall, foretas loddtrekning. 5. Ved avstemming har hver representant én stemme. 13

14 Vedlegg VII Mandat for RiNs kontrollutvalg RiNs kontrollkomité er landsmøtets kontrollorgan. Landsmøtet velger komiteens leder og to faste medlemmer samt to varamedlemmer for den kommende landsmøteperioden. Komiteen ivaretar selv sekretærfunksjonen. Kontrollkomiteens medlemmer kan ikke inneha verv tilknyttet sentralstyret eller være ansatt i organisasjonen. Komiteens virkeområde gjelder RiNs foreninger/lag og grupper, fylkeslag, diagnosearbeidet, forbundsstyret og alle administrative enheter. Kontrollutvalget møter så ofte den selv finner det påkrevet, dog minst 2 ganger i året. Komiteen skal kontrollere at foreningen drives etter landsmøte/ledermøte/ forbundsstyret og arbeidsutvalgets vedtak og etter vedtekter fattet på landsmøte. Komiteen skal ha tilgang til alle protokoller og regnskaper i RiN og underliggende ledd. Kontrollkomiteen skal etter hvert møte avlegge rapport til sentralstyret og hvert år avlegge rapport til landsstyre/landsmøte. 14

15 Vedlegg VIII MANDAT FOR VALGKOMITEEN I RYGGFORENINGEN I NORGE (RiN) I sitt arbeid med å finne personer som skal være kandidater til forbundsstyret, fylkesstyret, lokallagsstyret eller andre styrer med tilknytning til RiN skal valgkomiteen, utføre sine oppgaver i henhold til foreningens vedtektener. Det er ønskelig at styret samlet har bred kompetanse og at det er geografisk spredning. Som en hjelp for å finne den ønskede sammensetning og kompetanse kan følgende fire spørreord være til hjelp: HVEM HVA HVOR HVORFOR. HVEM skal sitte i styret? Det må være personer, menn eller kvinner, som vil være gode representanter for foreningen. Å passe som styremedlem betyr at vedkommende bør kunne fylle rollen på en konstruktiv måte i de sammenhenger vedkommende opptrer. På denne måten vil vedkommendes nettverk bli en naturlig positivitet for foreningen. HVA bør vedkommende ha av kompetanse og spesiell kunnskap? Kompetanse er et vidt begrep og inneholder alt fra kjernekompetanse og spesiell kunnskap, til kunstneriske evner, kontakt skapende evner og så videre. Vedkommende bør representere en konkret form av kompetanse som er ønsket inn i styret. HVOR hører vedkommende styrerepresentant til? Dette kan relateres til både geografi og tilknytning. HVORFOR skal vedkommende styrerepresentant være med i styret? Det kan være, i tillegg til kompetanse og hvem vedkommende er (jfr. punktene ovenfor), innstillinger, holdninger, vilje, engasjement og så videre. Det bør tilstrebes at et samlet sentralstyre i Ryggforeningen i Norge har følgende kompetanse: Økonomisk kompetanse Ledelseskompetanse Organisatorisk kompetanse Helsepolitisk kompetanse Markedsførings kompetanse Likemannskompetanse 15

16 Styreinstruks for sentralstyret i Ryggforeningen i Norge (RiN). 1. Styrearbeidet i Ryggforeningen i Norge (heretter kalt RiN) skal følge denne styreinstruksen. Styret kan i enkeltsaker vedta å fravike instruksen. 2. Møteplan, innkalling, m.m. Arbeidsutvalget skal én gang i året sette opp forslag til møteplan og hovedagenda for kommende styremøter for styreperioden. Det skal avholdes minimum ett møte pr kvartal. Styremedlemmene innkalles skriftlig eller elektronisk og med tilstrekkelig varsel, avhengig av styre sakenes omfang og karakter. Innkallingen skal inneholde en dagsorden som angir hvilke saker som skal behandles. Styremedlemmer som er forhindret fra delta på styremøtene, skal så snart som mulig varsle styrets leder som innkaller eventuelle vararepresentanter. 3. Saksforberedelse og dokumentasjon Arbeidsutvalget er ansvarlig for forsvarlig forberedelse og dokumentasjon av saker styret skal behandle. Saksdokumentene skal være styremedlemmene i hende i tilstrekkelig tid før styremøtene, med mindre særlige forhold foreligger. Saksdokumentene bør inneholde et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag samt arbeidsutvalgets forslag til vedtak. 4. Behandling i møte Styrets leder skal stå for presentasjon av den enkelte styre sak. Styret kan treffe beslutning når mer enn halvparten av styremedlemmene er til stede i møtet, eller de på annen måte deltar i styrebehandlingen. Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken. Styrebeslutning treffes ved flertallsvedtak blant de som deltar i behandlingen av saken. 5. Styrebehandling utenfor møte Saker som betryggende kan behandles uten møte, kan behandles i telefonkonferanse eller på den måten styrets leder bestemmer i samråd arbeidsutvalget. Saker av vesentlig betydning for RiN kan ikke behandles utenfor møte, med mindre saklig grunn foreligger. Det tenkes her på saker i følgende kategorier: betydelige investeringer og inngåelse av andre avtaler av stor betydning for RiN, oppsigelse av sentrale ansatte. 6. Saker som skal styrebehandles - styrets myndighet 16

17 Styret beslutter disposisjoner som etter RiN s forhold er av vesentlig art eller av stor betydning, samt fører tilsyn med at RiN ledes i overensstemmelse med vedtak fattet av Ledermøtet, Landsmøte og styret, vedtektene og lovgivningen for øvrig. Styret skal: - Fastlegge retningslinjer for arbeidsdeling, bemyndigelser og instrukser. - Føre tilsyn med RiN, herunder drift av fylkeslag, lokallag og diagnosegrupper, regnskapsfunksjon, intern kontroll, EDB og budsjettering - Foreta oppfølging av budsjetter og løpende regnskapsrapporter, medlemsutvikling og lignende rapporteringer, herunder RiN s likviditet og særlige risikoer - Forberede og gjennomføre Ledermøte og Landsmøte i henhold til RiN s sentrale vedtekter. - Gjennomgå RiN s perioderegnskaper i løpet av hvert regnskapsår og vurdere avvik fra budsjett, samt behov for budsjettkorreksjoner - korrektive tiltak, herunder vurdere egenkapital. - Vedta og underskrive RiN s årsregnskap og årsberetning. 17

18 Vedlegg til styreinstruks Styret har seks særtrekk som de må ivareta om de skal løse de oppgavene som er pålagt styret. Disse særtrekkene er: 1. Styret er et kollegialt organ Det vil si at hva formell autoritet angår, rangerer alle styrets medlemmer likt. Styreleder er kun den første blant likemenn. Han/hun har bare administrativ myndighet til å avgjøre når og hvor styret skal møtes, noe som normalt gjøres i samråd med de øvrige styremedlemmene. Når styreleder uttaler seg eller opptrer på styrets vegne, er det etter fullmakt fra styrets øvrige medlemmer. 2. Styret er en samarbeidende gruppe Det betyr to ting; for det første må et styre handle i fellesskap, altså som en samlet enhet, etter forutgående drøfting. Dernest fungerer styret som en samlet enhet bare i styremøtene, dvs. når styret er samlet. Utenfor styrerommet har verken styreleder eller noen av de andre styremedlemmene noen formell makt, hvis det ikke foreligger spesielle fullmakter. 3. Styreansvar er individuelt Mens styrets oppgaver er kollektive, er det strafferettslige og sivilrettslige ansvaret individuelt. Det betyr at den enkelte har ansvar som om han/hun var alene med ansvaret. Hva ansvaret angår, er det altså ingen forskjell på styrets leder og det enkelte medlem. 4. Styret har et beslutningsansvar Vedtektene definerer styret som RiN s overordnede ledelse. Ledelse vil blant annet si å ta beslutninger ved at styret drar opp RiN s overordnede mål, strategi, budsjett, organisasjonsform og handlingsplaner. 5. Styret er valgt av Landsmøtet for å ivareta RiN Det betyr at det ikke er rom for særinteresser i styrets forhandlinger. Det er hele tiden RiN s beste etter en samlet vurdering som er det overordnede syn. Konsekvensen av dette syn er at styrets medlemmer må være frie og uavhengige, uten personlige bindinger. 18

19 Taushetserklæring 1. For lagene kan bare leder, leders stedfortreder eller annen tillitsvalgt som fungerer som lagets kontaktperson, og som er meldt til sekretariatet, rekvirere og få tilsendt medlemslister, adresselister. Trykkeriet, som er ansvarlig for distribusjonen av medlemsbladet Ryggstøtten, kan få tilsendt adresselister fra servicekontoret. 2. Betingelsene for å motta personopplysninger er at man er kjent med og følger 3 om taushetsplikt i RINs sentrale vedtekter: Alle har taushetsplikt om personopplysninger de har fått i kraft av sitt virke i Ryggforeningen i Norge 3. Personopplysninger utover pkt 2. og 3. kan ikke utleveres uten at den registrerte samtykker ( 9 i Personopplysningsloven) 4. Bare nødvendige opplysninger til et angitt formål skal utleveres og de kan bare benyttes til det angitte formålet og kan ikke senere benyttes til formål som er uforenelig med det opprinnelige formålet. ( 11 i Personopplysningsloven) 5. Personopplysningene skal oppbevares utilgjengelig, for eksempel i låst skap. Personopplysninger skal ikke kopieres eller deles ut til uvedkommende, (Kap 2 i forskriftene til Personopplysningsloven). De skal ikke lagres/oppbevares lengre enn det som er nødvendig til formålet med arbeidet og de skal makuleres etter bruk ( 28 i personopplysningsloven). 6. Straff for overtredelse kan være fengsel og/eller bøter ( 48 i personopplysningsloven). Undertegnede erklærer å overholde ovenstående: Sted, dato Navn, adresse og signatur 19