Nytt kapittel 9a Elevane sitt skulemiljø

Transkript

1 Nytt kapittel 9a Elevane sitt skulemiljø Ølen vgs Versjon 1.1 Godkjent av: Grunnlagsdokument: (Lovar og forskrifter, politiske vedtak, planar, rettleiarar, brev, rundskriv,.) Rektor Ølen vgs Ruth J.Sæle Opplæringslova kapittel 9a (ny) Grunnloven 104, Barnekonvensjonen 109 Utdanningsdirektoratet: Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen Ølen vgs: Psykisk helseplan Gyldig fra til: Saksbehandlar: Anne Brit Klungland

2 Implementering Nytt kapittel 9a i opplæringslova: Trer i kraft fra skuleåret 2017/18. «Alle elevar har rett til eit fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». «Skulen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhøyr» «Dersom nokon tilsett ved skulen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett forkrenkande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøke saka og varsle skuleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn» Alle vidaregåande skular skal ha ein tiltaksplan mot mobbing. Retningslinjene gjeld for alle elevar i RFK og for alle som arbeidar på skulane og tilsette i PP- tenesta. 1. Føremål Dette dokumentet beskriv systemet som Rogaland fylkeskommune har utforma for å sikre eit aktivt, planmessig og kontinuerleg arbeid for å sikre ein forsvarleg praksis for førebygging og handtering av mobbing i dei vidaregåande skulane i Rogaland. Retningslinjene er forankra i nytt kapittel 9a i opplæringslova og føringar gitt av fylkets politiske utval. Arbeidet med å forebygge og handtere mobbing inngår i skulens heilskaplege arbeid for å sikre eit godt og trygt læringsmiljø. Denne planen må sjåast i samanheng med skulens plan for psykisk helse. Det skal vere nulltoleranse for mobbing/krenkingar. 2. Omfang/verkeområde Retningslinjene gjelder for alle elever i Rogaland fylkeskommunes vidaregåande skular, for alle som arbeider på fylkets skoler og tilsette i PPT.

3 3. Skulens ansvar aktivitetsplikta - 9a-4 Skulens ansvar er konsentrert om aktivitetsplikta ( 9a-4). Denne gjeld for alle som arbeidar på skulen. Rektor har ansvaret og skal varslast utan opphald, men oppgåver kan delegerast. Plikta omfattar: 1) Å følgje med 2) Å gripe inn 3) Å varsle skuleleiar 4) Å undersøke ved mistanke 5) Å sette inn tiltak Dette betyr at skulen må: sikre at elevar/føresette blir informert om rettane sine som skildra i nye kapittel 9a. følge med på om elevane har eit godt og trygt skulemiljø. iverksette undersøkingar ved varsling. gripe inn når mobbing, diskriminering eller trakassering blir oppdaga og sette inn eigna tiltak. lage ein skriftleg plan for tiltaka som skal iverksettast. følge opp tiltaka fram til eleven opplever at skulemiljøet er trygt og godt. vere spesielt merksam på elevar med særskilt sårbarheit. vere merksam på forhold utanfor skulens område/skuletid som kan ha betydning for elevane sin skulesituasjon. sikre at skulens tilsette har den nødvendige kompetanse i korleis dei skal gripe inn. varsle skoleeigar i alvorlege tilfelle. dokumentere kva som er gjort i forhold til aktivitetsplikta. Det blir føresett at skulen har tilstrekkeleg og oppdatert kompetanse. 4. Intern ansvarsfordeling - Aktivitetsplikt Ansvarleg Tiltak Merknad 1. Rektor Delta/kalle inn til møte m/elev og føresette Sørge for å ivareta: aktivitetsplikta dokumentasjonsplikta Skal ha den totale oversikta, men kan delegere ansvar

4 2. Avdelingsleiar Varsle føresette Delta/kalle inn til møte m/elev, føresette Skrive referat fra møte Følge opp elev og føresette 3. Kontaktlærar Kartlegge Møte eleven Skrive referat fra møta Følge opp elev og føresette i samarbeid med avdelingsleiar 4. Alle som har eit tilsetjingsforhold til skulen Plikt til å følge med, gripe inn og varsle rektor Jf. registreringsskjema1 og 2 Innkalling til møta skal vere skriftleg Møta skal dokumenterast Sjå vedlegg 5. Sjekkliste for skriftleg aktivitetsplan Aktivitetsplanen er ein skriftleg plan som skulen må lage når dei får vite at ein elev ikkje har det trygt og godt på skulen, enten gjennom undersøkingar på eige initiativ eller etter at eleven sjølv seier frå. Kva problem skal tiltaka løyse? Kva tiltak har skulen planlagt? Når skal tiltaka gjennomførast? Kven er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka? Når skal tiltaka evaluerast? Det kan også vere lurt å ha med ei oppsummering av samtalane med elevar og foreldre. I tillegg kan det vere lurt å ha med ei oppsummering av kva som er skulens vurderingar av saka. 6. Skjerpa aktivitetsplikt ved vaksenmobbing ( 9A-5) Ved mistanke om, eller kjennskap til, at tilsette krenker/mobbar ein elev, skal rektor varslast utan opphald. Rektor skal varsle skoleeigar. Ved mistanke om, eller kjennskap til, at ein av skulens leiing krenker/mobbar ein elev, skal skoleeiger varslast utan opphald. Dersom ein tilsett ved ein skule i Rogaland fylkeskommune mobbar eller krenkar ein elev, vil oppretting av personalsak blir vurdert. Blir det oppretta personalsak, vil personalavdelinga overta saka i samarbeid med skulen.

5 7. Elevane og føresette sine rettar ( 9a-6) Elever og føresette skal informerast om innhaldet i kapittel 9a ved skulestart. Ved konkrete brot skal foreldra informerast umiddelbart om krenkinga og skulens planlagde tiltak. Saman med den krenka eleven skal føresette evaluere tiltaka og avgjere om desse har hatt ein tilfredsstillande effekt. Føresette til elevar som krenker andre elevar, skal informerast om krenkingane og skulens tiltak. Elever og føresette kan etter 5 verkedagar melde saka til Fylkesmannen dersom skulen ikkje har satt inn tiltak etter at rektor er varsla. 8. Mobbing Mobbing kan sjåast på som opplevde enkeltkrenkingar i rekkefølge. For å stoppe mobbing, må enkeltkrenkingar avdekkast og stoppast tidleg, før dei blir mange og meir alvorlege. For å få bukt med mobbing må skulen avdekke opplevde krenkingar. Til dette er elevsamtalen eit glimrande kartleggingsverktøy. Elevar skal vite at vaksne aktivt og stadig jaktar krenkande åtferd. Kven har sett kva dei siste dagane? Kven har blitt utsett? Kven har gjort det? Kor har det skjedd? Les meir om Elevsamtalen. Krenkingar kan ta mange former Uthenging Baksnakking og spreiing av løgn Vald og fysiske overgrep Øydelegging og steling av ting Truslar og tulletruslar Ironi, sarkasme Stemmeleie og herming Kroppsspråk (Slutte rekkene når ein kjem.) (Flytte stol ut av ringen) Slutte å prate når ein elev kjem til Kallenamn som er negativt meint. Kjefting. Gi ordre. Bestemme. Stadig negative omtale, kommentarar og erting Systematisk avvising eller stryking av ein som internettvenn. Variantar av utestenging: Blir ikkje ringt til eller kontakta, mens alle andre samlast. Negative blikk

6 Nulltoleransetilnærming Ei nulltoleransetilnærming er eit godt verkemiddel for å få bukt med krenkingar av mange slag. Det bør skje gjennom ein prosess internt på skulen som klargjer både elevar, tilsette og foreldre. 9. Skulens førebyggande tiltak Nytt kap 9A skulemiljø og skulens handlingsplan Psykisk helseplan Skulenivå o Skulestartprogram o Advent- og påskekos o Rådgjevingstenesta o Eksterne tenester- helsesyster, PPT, kommune Klassemiljø - Systematisk elevutvikling o MOT o VIP o VIP Makkerskap o Kontaktlærartimen og klasselærarråd Elevnivå o elevsamtalar- formelle og uformelle o føresettesamtalar 10. Håndhevingsordning Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skulen har oppfylt sin aktivitetsplikt, og kan følge dette opp med eit vedtak. Ved alvorlege gjentatte brot på lova kan Fylkesmannen ilegga skulen ein tvangsmulkt. ( 9a- 12). Rektor kan og gjerast straffeansvarleg i alvorlege tilfelle. ( 9a-13) 11. Aktørar/Fagleg kompetanse. For å sikre ei god oppfølging av den enkelte elev blir det kravd fagkompetanse og samhandling mellom fleire aktørar.

7 Aktør Ansvar/rolle Kontaktperson Opplæringsavdelinga RFK PPT Utarbeiding av eit overordna rutinedokument som skal gjelde for alle dei vidaregåande skulane i RFK Skal foreta løypande evaluering av effekten av tiltaka Hjelpe skulane og gi råd Skal varslast ved alvorlege tilfelle Kompetanseorgan Skal drive system-retta arbeid mot skolane Har et varslingsansvar ved mistanke om krenkingar Julie Eliassen tlf: Tone Haaland tlf: tlf: Brit Gording: tlf: / Mobbeombod Elev og lærlingombod Rådgjevar Miljøarbeidar Støtte elever og foreldre Gi råd og veiledning til skulane. Bistå i vanskelege saker Jobbe førebyggande Jobbar for å ivareta elevar og lærlingar sine rettigheitar, og informerer om deira ansvar i opplæringa Rettleier i vanskelege saker Har teieplikt Jobbar førebyggande for å bidra til eit godt læringsmiljø Bistå leinga i å iverksette førebyggande tiltak Vere på vakt, varsle, agere når krenkingar har førekome Jobbe førebyggande saman med kontaktlærar og faglærarar Observere og rettleie elevar Gunnhild Solem tlf: / Ragnhild Lea Botnehagen tlf: /

8 Elevtillitsvalte Verneombud ved skulen Helsesyster på skulen Fylkesmannen Politi Læringsmiljøsenter UIS Konfliktrådet Avgjevarskulane Plikt til å reagere ved krenkande adferd Har eit ekstra ansvar for sine medelevar i klassen Delta i det førebyggande arbeidet i klassen Skal inkluderast i saker dersom elevar blir krenka av vaksne på skulen. I slike saker blir dei ordinære rutinane i RFKs personalreglement fulgt. Bistå skulen og elevane med faglege råd Varsle ved mistanke om mobbing/krenkingar Klageinstans for elev/føresette dersom skulen ikkje overheld aktivitetsplikta Bistå med informasjon til førebyggande arbeid og varsle ved politi-meldte krenkingar Bistå skulen, foreldre og elevar med faglege råd Samtalepartnar for skulane i vanskelege saker Kan fungere som tilretteleggarar som kan organisere møte mellom partane. Kan vere ei viktig informasjonskjelde i mobbesaker. Det må avklarast med kommunane og Fylkesmannen korleis informasjonsflyten kan føregå. Tlf: Margareth Ledaal tlf: Ingar Lee tlf: Anne Lea tlf: Førebyggande arbeid Årshjul Årshjulet inngår i skulens psykiske helseplan. Skulen skal jobbe systematisk og kontinuerlig for å fremje eit godt og trygt læringsmiljø. For å sikre gode prosessar og samhandling mellom aktørane har opplæringsavdelinga lagt inn følgjande milepælar i dette arbeidet. Kompetanseheving er viktig når det gjeld det førebyggande arbeidet.

9 Tidspunkt Aktivitet Merknad august, september Oktober, november, desember Resten av året Planleggingsdagar for personalet Foreldremøte Starte med førbyggande arbeid i alle klassane ( VIP- makkerskap, MOT) Kurse/informere dei tillitsvalte om at de har, i kraft av sin rolle, et spesielt ansvar for det psykososiale miljøet i klassen. Skulen må hente inn kompetanse og sette inn tiltak dersom det er nødvendig å kurse personalet i handtering av krenkande adferd. Handlingsplanar SKAL ligge på skulens heimeside Revidere skulens ordensreglement Mobbeombud/lærlingeombud rundt på skulane Elevundersøkinga Skulebesøk- obligatorisk tema Fagkonferanse med tema førebyggande arbeid Minne om ei ekstra skjerpa aktivitetsplikt i forhold til kapittel 9a i diverse fora: SMU AMU Elevrådsmøte Klassens time/kontaktlærartime Avdelingsmøte Personalmøte Leiarmøte For 2017/2018 opplyse om ei skjerpa utgave av kapittel 9A. Kalle inn mobbeombod/elevlærling ombud til å bistå foreldremøta. Brei analyse av resultata av elevundersøkingadrøftast på klassenivå og elevråd

10 13. Vedlegg oversikt malar. Til hjelp i arbeidet med å kartlegge og følgje opp tilfelle av mobbing er det utarbeida ulike rettleiingar og malar. Dei viktigaste er: Nr. Tema Merknad 1 Skjema: Registreringsskjema Vedlegg 1 og 2 2 Skjema: Undersøkelse mobbing i klasse Vedlegg 3 3 Skjema: Kvalitetssikringsskjema Vedlegg 4 4 VIP-makkerskap Vert introdusert for kontaktlærarar. 5 Trygg læring- tenking og metode 6 Førebyggande arbeid psykisk helseplan Må lokalt tilpassast. Sjå fellesområde psykisk helseplan.