gfedc Søknad om tilskudd DAGFINN JA DET NYTTER Torggata OSLO FLI Helsedirektoratet- Eva Angell

Transkript

1 Mellomlagring For å sikre at du ikke mister innhold du har skrevet inn i feltene, må du bruke lagreknappen nederst til høyre på sidene. Skjema er utfylt av Fornavn DAGFINN Etternavn ROSTAD Fødselsdato Informasjon om søker - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Organisasjonsnummer Må være basert på en juridisk enhet Organisasjonsnavn JA DET NYTTER Adresse Torggata 1 Postnr./-sted 0181 OSLO Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. Virksomhetens/organisasjonens e-postadresse post@jdn.no Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Helsedirektoratet- Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. gfedc Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse Eva Angell bangel@online.no 1

2 Fornavn Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner nmlkji nmlkj nmlkj Dagfinn Rostad dagfinn@actis.no Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet gfedc Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. 2

3 Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Psykisk helse og rus Tilskuddsordning Bruker- og pårørendearbeid innen rus- og psykisk helsefeltet År dere søker om å motta tilskudd 2017 nmlkj nmlkji Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 15/ Opplysninger om tilskudd/offentlig støtte Nei Er det søkt om tilskudd/støtte til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Ja Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. Oslo kommune, velferdsetaten kr i 2016 til samtalegrupper for barn av rusavhenige Oslo kommune, velferdsetaten kr ,- i 2017 også det til samtalegrupper for barn av rusavhengige 3

4 Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Støttegrupper for barn, ungdommer, voksne barn som har vokst opp i rusbelastede familier. Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til - maks 300 tegn. Fortsetter med samtalegr. for barn som har vokst opp med rus i nære relasjoner. Nye grupper i Stavanger og Vestfold. Mål: 5 grupper i Vi har mange års erfaring. Det er stort behov for slike grupper med stor nytteverdien. Vi trenger 2 stillinger for å informere, kvalitetssikre og utvikle web Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Vi ønsket å starte opp pedagogiske samtalegrupper for barn som har vokst opp med rus i nære relasjoner, da flere i organisasjonen hadde mange års erfaring med dette arbeidet fra andre organisasjoner. Vi har sett et stort behov for slike grupper, og at nytteverdien av en gruppetilhørighet med andre som har opplevd lignende er stor. Allerede høsten 2015, lyktes det oss å starte en samtalegruppe for unge voksne fra 16 år. 6 ungdommer fulgte tilbudet vårt i Samtalegruppen var et tilbud en gang i uken over 10 uker. Det var opp til hver deltaker å avgjøre fortsettelse i ny gruppe. I 2016 fortsatte vi gruppetilbudet, og hadde en gruppe som gikk fra februar til juni, og en fra september til jul. Vi har sett at det er et behov der, og at det er mange som trenger støtte, selv om det tar lang tid fra en henvendelse kommer, til de tar imot tilbudet. Dette kan bero på mange ting, men det er kjent fra forskning at det er mye skam og hemmeligholdelse knyttet til det å vokse opp i familier med rusproblematikk. De føler stor lojalitet overfor sine foreldre, skam og frykt for at andre skal få greie på hvordan situasjonen er hjemme, bagatellisering av problemet, og også manglende kjennskap til at det finnes hjelp å få. Aase Sundfær, tidligere klinisk sosionom ved Oslo Universitetssykehus som har gjort en studie om denne problematikken, sier at rusmisbruket blir ofte et tabuområde i en familie, slik at barnet mangler et språklig rom for sine følelser og erfaringer. Barn vil være bedre beskyttet dersom hver familie var sikret stabil og systematisk oppfølging gjennom hele barnets oppvekst. En amerikansk undersøkelse viser at de samfunnsmessige kostnader ved at barn ikke får behandlet sine straumer, er større enn kostnadene ved kreft og hjerte/kar sykdommer til sammen. det er grunn til å anta at dette også vil gjelde for Norge og det ligger derfor store samfunnsmessige besparelser her. Samtalegrupper: Å samtale i grupper med andre likesinnede som er oppvokst med rusmisbruk i familien, ser vi som svært avgjørende for at de kan fri seg fra noe av den byrden de bærer på, og at de på den måten kan mestre hverdagen på en annen og bedre måte. Dette er en livslang prosess, og vi opplever at de litt etter litt blir trygge og får tillit nok til å åpne seg og sette ord på vonde opplevelser fra barndommen, som har vært og er så hemmeligholdte og tabubelagte. Prosessen i gruppa gjør også at deltakerne etter hvert husker ting som er fortrengt, og ved å sette ord på dette får de bearbeidet mye av sin smerte. Gruppedeltakerne sliter mye med dårlig samvittighet, maktesløshet og utilstrekkelighet overfor sine rusmisbrukende foreldre, noe som vi har som tema i gruppen. De får aksept for at alle følelser er tillatt hos oss, og at de må prioritere seg og sine behov fremfor andres. I tillegg jobber vi med å lære deltakerne å se valgmulighetene i vanskelige situasjoner, hvordan de best kan ta vare på seg selv, og at de aldri er ansvarlige for foreldres eller andre voksnes problemer. 4

5 Vi lytter, deler og tar dem på alvor. De får omgang med andre med like erfaringer, og de får lærdom og verktøy som kan gi de trygge og fullverdige liv, på deres egne premisser. Frem til høsten 2016, var gruppetilbudet vårt tiltenkt unge fra 16 år, samt voksne. Etter at JDN har fått flere henvendelser om gruppetilbud for yngre mennesker, forstår vi at det er et udekket behov for dette. På bakgrunn av dette vedtok styret i JDN i 2016 å utvide tilbudet til å gjelde også for barn fra 6 år. Dermed har vi fra 2017 et tilbud om samtalegrupper for barn, ungdommer og voksne, fortrinnsvis i Oslo, Vestfold og Stavanger. Gruppelederrollen: Vi stiller ingen krav om faglig kompetanse hos gruppeledere. Når det er sagt, søker vi å legge det opp slik at minst en av gruppelederne i en samtalegruppe har en sosial- eller helsefaglig bakgrunn. I tillegg har vi valgt å se egen erfaring hos kurslederne som en ressurs, forutsatt at vedkommende har fått bearbeide sin egen barndom og vonde opplevelser før de tar fatt på oppgaven med å hjelpe andre. Først og fremst ser vi på personlig egnethet og egen styrke som de viktigste kvalitetene vi ønsker av gruppeledere. Det som skiller vårt opplegg fra andre er at det i alle gruppemøtene legges vekt på å gi kunnskap om rusmisbruk/avhengighet/dysfunksjonelle familiemønstre og konsekvensene av disse. Faren for eget rusmisbruk vil også bli tatt med som eget tema og da i samarbeid med andre parter organisasjonen har etablert kontakt med. Som gruppeleder skal vi først og fremst være der for deltakerne. Vi skal lytte til dem og ta dem på alvor. Svært mange som vokser opp i hjem under dysfunksjonelle forhold forteller at de ikke opplevde å ha noen voksne som virkelig lyttet til dem og som de våget å snakke med. Gjennom denne gruppa kan de oppleve at det finnes personer som er interessert i å lytte til dem og som har tid til det. Skolering av gruppeledere: Vårt opplegg er laget med den intensjon å kunne hjelpe mennesker som har vokst opp i hjem med rusmisbruk/ rusavhengighet, men vil også i prinsippet kunne brukes for mennesker som har sin oppvekst under andre skadelidende og dysfunksjonelle forhold. Grunnen til dette er at vi tar opp allmenngyldige tema i gruppa som blant annet handler om; mestring, å sette seg mål, selvtillit og selvfølelse, følelser, sette grenser og medavhengighet. Kunnskap om rusmisbruk/avhengighet og hva dette gjør med hele familien vil være sentrale tema hos oss. Men, som nevnt ovenfor, vil vi også jobbe fortløpende med andre sentrale tema. Opplæringen bygger på komponenter fra både Regnbueprogrammets opplegg for pedagogiske støttegrupper for barn i risikosonen, Kristiansand, Ärstad-Vendpunkten i Stockholm og Bona Via i Göteborg, i tillegg til våre egne erfaringer basert på mangeårige samtalegrupper. I den forbindelse utarbeidet vi i 2016 et eget kursmateriale og håndbok for gruppeledere, og står for skoleringen selv. Skoleringen som går over en helg, vil gi deltakerne en innføring i hva det vil si å lede en samtalegruppe. Vi tror at den beste måten å lære på er gjennom å gjøre. Derfor er også dette kurset lagt opp, så langt mulig, slik en støttegruppe kan drives i virkeligheten. Etter endt gruppelederskolering, blir kurset evaluert av deltakerne. Utover «grunnkurset» i gruppelederskoleringen, vil vi følge opp med to samlinger for gruppeledere i året, for å gi dem faglig input. Som en del av kvalitetssikringen gjennomfører vi oppfølgingssamtale med deltakere fra gruppelederkurset, før de får tilbud om å lede en gruppe. I tillegg blir gruppelederne fulgt opp med veiledningssamtaler. Kursopplegget ble redigert i januar 2017 til å gjelde også for barnegrupper. Fra vi startet gruppelederskoleringen høsten 2016, er det nå skolert 9 gruppeledere i Osloområdet. Vi jobber opp for et nytt gruppelederkurs i august dette år, og da med fokus på deltakere fra Vestfold og Stavanger. Kursholdere: Eva Angell var med i oppstarten av JA, DET NYTTER (JDN) og er medlem av styret. Eva har utdannelse som psyk. hjelpepleier fra Gaustad sykehus, tankefeltsterapeut, samt en adjunktutdannelse fra Høgskolen i Akershus. Hun har mer enn 20 års erfaring i psykiatrien og rusfeltet, både innen lavterskel botilbud for rusmisbrukere og innen behandling. Eva har i tillegg mange års arbeidserfaring med tiltak for barn av rusmisbrukere i form av samtaler 5

6 og pedagogiske støttegrupper, samt som foredragsholder innen rusproblematikk og voksen-barn problematikk. På frivillig basis har hun vært leirleder i flere år for barn som pårørende. Anniken Kjølberg har vært med som gruppeleder i JA DET NYTTER (JDN) siden oppstarten. Anniken har utdannelse innen ledelse, prosjektstyring og IT fra Norge og England. Hun har over 10 års erfaring som pårørende til en rusavhengig sønn, og har mange års erfaring i familiearbeid, og som foredragsholder innen pårørendeproblematikken. Hun sitter som leder av brukerutvalget til Fossum Kollektivet, og har på frivillig basis vært gruppeleder de siste seks årene for barn og ungdom av rusmisbrukere i form av pedagogiske støttegrupper. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 Mål 1: Gruppetilbud: JDN forsetter gruppetilbudet i Oslo i 2017, og ønsker å utvide tilbudet med oppstart av en samtalegruppe for barn fra høsten, i tillegg til unge voksne-gruppe. Vi jobber opp for tilbud om samtalegrupper fra høsten 2017 også i Vestfold og Stavanger: 1 gruppe, Oslo, februar-juni grupper, Oslo, september-desember gruppe, Vestfold, september-desember gruppe, Stavanger, september-desember 2017 Mål 2 Mål 2: Kunnskapsformidling: JDN vil i 2017 arrangere 2 seminarer i Oslo og en fagdag i Vestfold om rusmiddelavhengighet, og hva dette gjør med hele familien. Målgruppen vår for seminarer og fagdager er fagfolk som jobber tett opp til unge mennesker, som helsesøstre, lærere, ansatte i barnevern, BUP osv. JDN vil på denne måten være med på å sette søkelyset på denne problematikken slik at problemene kan forebygges og/eller behandles. Vi mener det er svært viktig at barn som lever i rusrelaterte hjem blir fanget opp så tidlig som mulig, og får den hjelpen de trenger. Det mener vi de kan få gjennom en samtalegruppe, der de blir sett og hørt. I følge helsepersonelloven 10a, heter det at helsepersonell har plikt til å bidra til å dekke det behov for informasjon og nødvendig oppfølging barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av foreldrenes tilstand Mål 3 Mål 3: Informasjon og markedsføring: Vi ønsker å være mer synlig og tilgjengelig med tilbudet vårt om samtalegrupper. Dette vil vi gjøre gjennom å lage hjemmesiden vår, mer attraktiv og informativ, spesielt rettet opp mot barn og unge voksne. I det ligger blant annet at de kan gå inn og stille anonyme spørsmål og få fortløpende svar. Vi mener at vi på denne måten kan nå et større publikum med informasjon om samtalegrupper Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Dr. Vincent Felitti i ACE-studien(Adverse Childhood Experience)sier at sammenhengen mellom sykdommene i voksen alder og barndoms-erfaringene med bl.a. å leve med rusmisbruk i familien er klare, men at dette vanligvis ikke blir registrert. «Dette blir ofte oversett fordi skammen og de sosiale tabuene gjør at man hele livet har båret på denne hemmeligheten i stillhet». Felitti sier videre Å snakke åpent om opplevelsene som foregikk i barndommen er første steget mot en bedre helse. Gjennom våre mange års erfaring med samtalegrupper for barn av rusavhengige, er uttalelser fra 6

7 dem nettopp noe som underbygger dette. I likhet med funnene fra ACE-studien vedrørende skadevirkningene av å vokse opp med rus i familien, kommer det fram i en rapport fra Sirus om Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser at i en rekke studier har det vist seg at barn i familier med alkoholproblemer ofte blir usatt for omsorgssvikt, barnemishandling og seksuelle overgrep. I opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) er viktigheten av pårørendearbeid belyst slik: Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til at pårørende av personer med rus- og psykiske problemer blir tatt vare på og får nødvendig avlastning, støtte, informasjon og faglig veiledning. Det er samtidig viktig å anerkjenne pårørende som en viktig ressurs både for brukeren og for helse- og omsorgstjenestene. I linje med det vi har erfart, og det som står i overnevnte opptrappingsplan for rusfeltet, er pårørendeproblematikken et viktig fokusområde som trenger å komme mer i søkelyset. s- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. 1 Januar Gruppelederkurs. Medlemsverving, Søknadsskriving 2 Februar Oppstart av gruppe. Møter med skolehelsetj., helsestasjon, barnevern,. 3 April Konferanse Går barndommen aldri over? Møter med bydeler. Vakttelefon 4 Mai Videre arbeid med nettside, fagdag Nettverk ungdom RBUP, Oslo 5 Juni Møter med skolehelsetj., helsestasjon, barnevern, Stavanger og Vestfold 6 August 7 September Gruppelederkurs, info-kampanje med stands i Oslo, Vestfold og Stavanger Gruppeledersamling. Samtalegr. I Oslo, Vestfold og Stavanger. Seminar 7

8 8 Oktober 9 November Risikofaktorer Yogakurs. Foredrag i videreg. skoler i Oslo. Frokostseminar i Stavanger Frokostseminar i Vestfold og Oslo, vakttelefon i julen. Avslutn. gruppene Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Ved manglende finansiering vil vi måtte nedskalere prosjektet i den forstand at vi må redusere det informasjonsarbeidet vi tenker for å gjøre oss kjent og dermed nå frem til målgruppen. Det vil derfor bli færre samtalegrupper og barn og unge Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Vi har profesjonell regnskapsfører som lager økonomirapporter til styret til avtalte tider og vi har statsautorisert revisor. Vi har evalueringsskjema for gruppedeltakere og gruppeledere for å kvalitetssikre opplegget vårt for å se hvor vi gjør det bra og på hvilke områder vi eventuelt kan forbedre oss. Vi har et bredt sammensatt styre med it -kyndige, markedsførere, økonom, adjunkt innen rus- og familieterapi, lærer, rus- og familieterapeut Merknader til søknaden Ja, det nytter er en relativt nystartet organisasjon. Den ble startet opp i 2014 da det viste seg at det var et udekket behov for samtalegrupper for barn, ungdom over 16 år og unge voksne. Dette også som en følge av at en annen organisasjon trappet ned virksomheten på dette området. De fleste av våre tillitsvalgte har lang erfaring innen dette området. 8

9 Prosjektbeskrivelse Tittel for søknaden Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Støttegrupper for barn, ungdommer, voksne barn som har vokst opp i rusbelastede familier. Merknader til søknaden Ja, det nytter er en relativt nystartet organisasjon. Den ble startet opp i 2014 da det viste seg at det var et udekket behov for samtalegrupper for barn, ungdom over 16 år og unge voksne. Dette også som en følge av at en annen organisasjon trappet ned virksomheten på dette området. De fleste av våre tillitsvalgte har lang erfaring innen dette området. 9

10 Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. 0 Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Vi har i 2017 fått ,- fra Velferdsetaten i Oslo kommune. i tillegg budsjetterer vi med ,- i konferanseinntekter og kr ,- i medlemskontingenter Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Vi baserer oss på frivillig hjelp fra medlemmer av organisasjonen og frivillige som har meldt sin 10

11 interesse for å hjelpe til ved kurs og konferanser, samt støttegrupper. Disse menneskene har gjerne egen erfaring med rus eller som pårørende, eller de har en spesiell interesse for voksen-barnproblematikken. Vi har valgt å se egen erfaring hos kurslederne, som en ressurs, forutsatt at vedkommende har fått bearbeide sin egen barndom og dine vonde opplevelser før de tar fatt på oppgaven med å hjelpe andre. Her ser vi også at veiledning av gruppelederne er svært viktig. Selv om vi også fortsatt vil basere oss på mye frivillighet i fremtiden, er det svært viktig å få inn flere lønnede stillinger, samt at vi ønsker å profilere vårt tilbud om støttegrupper. Ikke minst er det viktig for å jobbe med å få opp medlemstallet. Det vil da bli mer kontinuitet i arbeidet og forutsigbarhet for de frivillige. Antatt frivillig arbeid i 2017: Informasjonsarbeid, Stand etc: = 800 timer, Samtalegrupper, For- og etterarbeid, 5 grupper = 720 timer 2 gr.ledere pr gruppe Gr.lederkurs, for og etterarbeid 2 kurs =300 timer Styremøter 10 møter = 240 timer Gruppeledersamling 2 samlinger = 480 timer Fagseminar, For og etterarbeid 3 stk = 270 timer Totalt antall frivillige timer: timer timer tilsvarer 1,4 årsverk 11

12 Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt gfedc Elektronisk gfedc Post Tilleggsinformasjon til søknad gfedc Elektronisk gfedc Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 12

13 Godkjenning - Søknaden skal være forhåndsgodkjent av styreleder eller den som har prokura. - For kommuner og fylkeskommuner skal søknaden være forhåndsgodkjent av rådmannen eller den rådmannen har delegert myndigheten til. Den som føres opp som godkjenner skal: - Kjenne til vilkårene og kravene i kunngjøringen - Godkjenne at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd Godkjenner Fornavn Svein Etternavn Furnes Tittel/rolle godkjenner styreleder gfedcb Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgitt på side 1 i skjemaet. Merk at epostadresse på side 1 må fylles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak. 13