Haraldsen, Dillevig og Østerdal. Nettopp norsk. Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram BOKMÅL. Nettopp norsk Vg1 YF H. Aschehoug & Co.

Transkript

1 Haraldsen, Dillevig og Østerdal Nettopp norsk Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram BOKMÅL

2 Del 2 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3 Del 3 Språk og kultur i endring MYTER OG ANDRE FORTELLINGER LITTERATUR FOR UNGE LESERE Det er grunn til å tro at menneskene har fortalt historier til hverandre så lenge vi har hatt et språk. I denne hovedbolken møter du urgamle fortellinger, så vel som actionhistorier i vår egen tid. Vi kaster et blikk tilbake på barndommens litteratur. Dessuten lærer du mer om den geniale oppfinnelsen alfabetet, og ser eksempler på andre skriftsystemer. På de neste sidene finner du også eksempler på hvordan språket gir makt som både kan brukes og misbrukes.

4 SPRÅK OG MAKT FRA SPRÅKLYDER TIL ORD MED MENING MEDIE- HVERDAGEN

5 106 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger Myter og andre fortellinger Gamle historier ny form De neste åtte sidene handler om eldgamle fortellinger og myter som omgir oss i hverdagen. Du lærer om ulike typer fortellinger fortellerens rolle skapelsesmyter og andre myter eventyrets form og innhold H.C. Andersen forteller eventyr for barn og voksne. Lille Idas Blomster «Se de stakkars blomstene mine er helt døde!» sa lille Ida. «De var så pene i går kveld, og nå henger alle bladene og er helt visne. Hvorfor gjør de det?» sa hun til studenten som satt i sofaen. Hun var så glad i ham, for han kunne

6 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger 107 fortelle så mange vakre fortellinger og klippe slike morsomme bilder. Det var hjerte med små koner inni som danset, blomster og store slott med dører som kunne lukkes opp det var en glad student. «Hvorfor ser blomstene så dårlige ut i dag?» spurte hun igjen og viste ham en hel bukett som var ganske vissen. «Vet du hva det er i veien med dem?» sa studenten. «Blomstene har vært på ball i natt, det er derfor de henger med hodet!» «Men blomstene kan da ikke danse!» sa lille Ida. «Jo, det kan de,» sa studenten. «Når det blir mørkt og vi andre sover, så farer de muntre omkring. De har ball nesten hver eneste natt.» «Kan aldri barn få være med på et slikt ball?» «Jo da,» sa studenten. «Bitte små tusenfryd og liljekonvaller!» «Hvor danser de aller peneste blomstene?» spurte lille Ida. «Har du ikke vært utenfor porten til det store slottet hvor kongen bor om sommeren, der det er en nydelig have med en mengde blomster? Du har jo sett svanene der. De kommer svømmende borttil deg når du vil gi dem brødskorper. Der ute er det virkelig ball, kan du tro!» «Jeg var ute i den haven i går sammen med mor,» sa Ida. «Men alle bladene var falt av trærne, og det var ingen blomster der lenger. Hvor er de? I sommer så jeg en masse der ute!» «De er inne på slottet,» sa studenten. «De skjønner det at straks kongen og alle hoffolkene flytter hit inn til byen, så løper blomstene med en gang opp fra haven og inn i slottet og morer seg der. Da skulle du sett dem! To av de aller vakreste rosene setter seg på tronen, og så er de konge og dronning. Alle de røde hanekammene stiller seg opp ved siden av og står der og bukker. De er kammerjunkere. Og så kommer alle de andre nydelige blomstene, og så begynner ballet. Utdrag fra H.C. Andersen: Eventyr og historier bind I (1835) «Blomstene har vært på ball i natt, det er derfor de henger med hodet!» Når lille Ida spør studenten hvorfor noe som er fullt av liv den ene dagen, kan visne bort og bli til ingenting den neste, er hun nok nærmere livets store mysterier enn hun aner. Studenten kunne vært avvisende og brysk, eller han kunne avfeid henne med et uforståelig voksensvar. Men han er klokere enn som så. I stedet for å gi lille Ida forklaringer på noe som ikke kan forklares, tar han henne med på en reise i fantasien. I studentens verden får blomstene og bladene liv, og fortellingene han skaper blir gode forklaringer. Hva er en fortelling? Historien om lille Ida har en fortsettelse. Et stykke ut i eventyret kommer den kjedelige kanselliråden inn i stua. Kanselliråden liker ikke studenten og syns metodene han bruker er noe stort tull: «Tenk å innbille barnet noe slikt! Det er bare dum fantasi!» Kanselliråden er ikke den eneste som mener at fortellinger bør handle om noe ekte og virkelig, og at barn ikke bør lære av fri fantasi. Fortellinger om faktiske forhold har ofte stor troverdighet, fordi det er lettere for oss å tro på noe som er sant enn noe som er oppdiktet. Men

7 108 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger Stoppested Tenk på fortellingene du hørte i barndommen. Lag en liste over dem du husker best. Hva tror du er grunnen til at du husker nettopp disse fortellingene? de gode fantasifortellingene har skjulte budskap. Bak fantasien og flukten fra virkeligheten ligger det ofte et dypt alvor. Når fortellingene kaster om på ting eller setter ting på hodet, får vi nye perspektiver på livet, samtidig som vi får se oss selv på avstand. Men hva er egentlig en fortelling? Fortellingen gjenkjennes ved at den har en begynnelse og en slutt. Innenfor denne rammen fortelles en historie som foregår på et gitt sted og over en viss tid. Fortellingen handler om et bestemt tema, og den tar ofte opp et problem. Den har også et tydelig poeng og en form som fenger tilhøreren. Selv om fortellingen ofte følger et visst mønster, kan den framstå i forskjellig drakt. I dagliglivet skaper du en rekke fortellinger når du forteller hva du har opplevd, eller forklarer hvordan du har det. Samtidig lytter du til andres fortellinger, som kan hjelpe deg til å se deg selv og forstå deg selv bedre. I litteraturen har også fortellingene forskjellig form, alt etter hva de ønsker å oppnå. Noen vil more og underholde, mens andre vil fortelle med større alvor. For å holde dem fra hverandre, deler vi dem inn i ulike kategorier. De vanligste fortellingene kalles eventyr, legender, fabler og myter. Fortellingen, fortelleren og tilhøreren Fortellinger er enten skriftlige eller muntlige. Skriftlige fortellinger har ofte levd på folkemunne før de ble skrevet ned. Når fortellingen befinner seg i ei bok, er den alltid den samme og får ikke liv før noen henter den fram og begynner å lese. De fleste fortellinger er likevel muntlige og dermed foranderlige. Ingen vet når den første fortellingen oppsto, hvem som fortalte eller hva den handlet om. Men det er grunn til å tro at fortellingene har fulgt mennesket så lenge det har hatt et språk. Den eldste fortellingen vi kjenner er 4000 år gammel og kalles Gilgamesj. Gilgamesj er regnet for å være verdens eldste diktverk i skriftlig form. Det er skrevet med kileskrift på 12 leirtavler og ble funnet i det kongelige bibliotek i Niniveh, Irak. Diktet har 3600 verselinjer og ble sannsynligvis framført med trommer og lyrer som bakgrunnsmusikk. Det gamle diktverket handler om kong Gilgamesj som levde i byen Uruk i Mesopotamia ca år f.kr. Diktet forteller at Gilgamesj en gang avslo gudinnen Ishtars frieri, og som straff for det ydmykende avslaget, drepte hun hans beste venn, Endiku. Gilgamesj hadde alltid fryktet døden, og da vennen døde, oppsøkte han gudene i håp om å finne kilden til evig liv. De muntlige fortellingene blir til innenfor faste rammer: Det fins en fortelling, det fins en forteller og det fins en tilhører eller et publikum. Men hvert av disse leddene er ikke nok i seg selv. Den gode fortellingen oppstår når historien rører ved menneskenes hjerter, når fortelleren løfter historien opp fra det alminnelige og når tilhøreren gir sin respons.

8 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger 109 I gode øyeblikk, når alt faller på plass, oppstår det magiske situasjoner der tilhøreren løftes bort fra tid og sted. I åpningen av Ibsens Peer Gynt har Peer nettopp kommet hjem etter å ha stukket av fra gårdsarbeidet. Peer er en drømmer som alltid har hodet fullt av historier. Da han kommer til gårds, avfeier mor Åse ham bryskt: «Peer, du lyver!» Men etter hvert som Peer forteller om fantastiske ferder og eventyrlige bragder, gripes mor Åse av fortellingens kraft: Peer Gynt. Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. Men i samme stund han falt, satt jeg skrevs på bukkeryggen, grep ham i det venstre øre, ville nettopp kniven kjøre bakom skolten inn i nakken; hei! da skrek han vilt, den styggen, stod med ett på alle fire, slo meg med et akterkast ut av neven kniv og slire, skruet meg om lenden fast stemte hornene mot leggen, klemte meg som i en tang; dermed satte han på sprang bent fram over Gjendin-eggen! Åse (uvilkårlig). Jesu navn da! Peer fortsetter å fortelle, stadig mer levende, og etter hvert blir mor Åse fullstendig grepet. Den fantastiske ferden over fjellet gjør henne rent svimmel: «Å, Gud trøste meg!» sier hun, og griper tak i en trestamme. Peer fortsetter å fortelle til moren er sprekkferdig av forventning og nesten ikke holder det ut. Hun gisper etter luft og utbryter: «Peer! Gud fri meg! Si det snart!» Peers fortelling om det ville bukkerittet er langt fra selvopplevd. Han har hørt den før. Likevel klarer han å gjøre den til sin egen når han gjenforteller. Litt lenger ut i skuespillet viser Peer nok en gang sin fortellerstyrke: Da mor Åse ligger for døden, tar han henne med på en fantastisk reise like til Sankt Peter i himmelriket:

9 110 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger Peer Gynt. [ ] Jeg har diktet så mang en skrøne, som fanden på prekestol, og skjelt min mor for en høne, fordi hun kaklet og gol. Men henne skal I akte og hedre og gjøre det riktig til lags; her kommer ikke noe bedre fra bygdene nu tildags. Ho-ho; der har vi Gud Fader! Sankt Peder, nu får du ditt! Hold opp med de kjøkemesterlader; mor Åse skal slippe fritt! (ler høyt og vender seg om til moren) Ja, var det ikke det jeg visste? Nu ble der en annen dans! (angst) Hvorfor ser du som øyet skulle briste? Mor! Er du fra samling og sans! (går opp til hodegjerdet) Du skal ikke ligge og glane! (føler varsomt på hennes panne og hender; derpå kaster han snoren bort på stolen og sier dempet:) Ja så! Du kan hvile deg Grane; For nu er reisen slutt. (lukker hennes øyne og bøyer seg over henne) Ha takk for alle dine dage, for bank og for barnebyss! Men nu får du takke tilbake (trykker kinnet mot hennes munn) Se så, det var takk for skyss. Historier fortelles ikke lenger som i gamle dager. Da det gamle bondesamfunnet gikk i oppløsning og storfamiliene ble brutt opp, hadde ikke fortelleren lenger noen scene. Det svake lampelyset var der fremdeles, men fordi fellesskapet var borte, hadde fortellingene mistet sin kraft. I dag har fortellingene fått nye former og funnet nytt fellesskap. Når lyset i kinosalen slukkes, og bildene ruller forbi, skjer akkurat det samme som i de gamle husmannsstuene: Fortellingen løfter oss ut av virkeligheten bortenfor tid og bortenfor sted. Myter Enkelte fortellinger er bare der. Vi vet ikke hvor de kommer fra, eller hvem som har skapt dem. De sniker seg inn over landegrensene og viser verken pass eller identitetspapirer. Ingen spør hva de vil, eller hvor lenge de har tenkt å søke opphold. Men de er tilpasningsdyktige og finner seg raskt til rette i nye kulturer. De er gamle og de er nye, synlige og usynlige. De er sanne og usanne, eller begge deler. De er dramatiske og forteller om heltemot og store bragder, eller de er lavmælte og forteller om klokskap og godt vett. De bærer på hemmeligheter og sier ikke alt, men de hjelper oss til å forstå våre liv og til å se hvem vi er. Og viktigst av alt: De viser at mennesket ikke er alene, men at det har en forankring og et fellesskap. De er myter. Myter er ofte knyttet til religioner eller til religiøse forestillinger. Enkelte myter forsøker å gi forklaringer på ting vi ikke forstår, som for eksempel hvordan verden har blitt til. Vi kaller dem skapelsesmyter. I første Mosebok i Bibelen møter vi forestillingen om hvordan Gud skapte himmelen og jorden. Vi får vite at jorden var øde og tom, at det fantes et stort mørke og store dyp, og at Guds ånd svevde over vannene. Så skjer det fantastiske: Gud skaper lyset, og skiller lyset fra mørket. Skapelsesmyten er kristen, men den samme forestillingen om

10 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger 111 verdens opprinnelse finner vi igjen i mange myter: Fra mørket oppstår lys, og fra lyset skapes liv. I begynnelsen, i mørket, var det bare vann. Og Bumba var alene. En dag hadde Bumba det forferdelig vondt. Han brakk seg, presset og kastet opp solen. Etter dette spredde lyset seg overalt. Solens hete tørket opp vannet inntil jordens mørke kanter ble synlige. Sorte sandbanker og rev kunne sees, men det var intet levende. Bumba kastet opp månen og deretter stjernene, og heretter hadde også natten sine lys. Fremdeles led Bumba. Han brakk seg igjen og ni levende skapninger kom frem: leoparden, kalt Koy Bumba og Pongo Bumba, den fjærkledde ørn, krokodillen Ganda Bumba, og en liten fisk, kalt Yo. Deretter kom gamle Kono Bumba, skilpadden, og Tsetse, lynet raskt, dødelig og vakkert som leoparden. Deretter kom den hvite hegre, Nyanyi Bumba, og også en bille og en geit, kalt Budi. Sist av alt fremkom mennesker. Det var mange mennesker, men bare én var hvit som Bumba. Hans navn var Loko Yima. Utdrag fra en afrikansk skapelsesmyte, Ag Selv om mange myter er knyttet til vår tids religioner og til forestillinger om det hellige, så fins det også en lang rekke myter som har sin opprinnelse i urgamle fortellinger fra fjerne kulturer. Menneskene har brukt mytene til å forklare det uforklarlige og for å verne seg mot farer. Fra den norrøne mytologien kjenner vi fortellingene om Tor som farer over himmelen med bukker og kjerre. Tors ville ritt over himmelen var menneskenes forklaring på lyn og torden. Selv om vi i dag har naturvitenskapelige forklaringer på det samme fenomenet, så dør ikke myten av den grunn. I mytene fins det nemlig en levende fortelling og et bildespråk som aldri slutter å fascinere. Sisyfos er en skikkelse fra gresk mytologi. Han var konge av Korint og ble av den store dikteren Homer kalt for det klokeste av alle mennesker. I følge myten klarte Sisyfos en gang å fange Thantos, guden for den naturlige død, slik at ingen lenger måtte dø. Da gudene fikk vite om Thantos skjebne, sendte de krigsguden Ares for å befri ham. Ares straffet hardt, og dømte Sisyfos til evig straffearbeid i Hades, selveste dødsriket. Sisyfos straff gikk ut på å rulle en stein som var større enn ham selv opp et fjell. Men fordi steinen hadde magiske krefter, rullet den ned igjen da Sisyfos nådde toppen. På den måten slapp Sisyfos aldri fri. Stoppested Finn forklaringer på be grepet «sisyfosarbeid»? Hvordan passer forklaringene med innholdet i myten om Sisyfos?

11 112 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger hundse behandle noen hensynsløst åk tvang, byrde øvrighet offentlig myndighet Eventyr I myten om Sisyfos er budskapet dypt pessimistisk: Gudenes dom over Sisyfos er menneskets skjebne. Når myten brukes til å forklare, forteller den også at slik som det er, må det alltid være. Men til tross for de dystre utsiktene, eier mennesket en evig optimisme og en ukuelig tro på å lykkes. I menneskets fantasi fins ingen grenser for hva som kan klares og hvilke mål som kan nås. I vissheten om at noe er umulig, fins også troen på at alt er mulig. Derfor tar vi oss fram over polisen, be stiger ukjente tinder og seiler på åpent hav. I eventyrene får fantasien fritt utløp. Eventyrene forholder seg ikke til virkeligheten og opphever grensene for hva som er menneskelig mulig. Østenfor sol og vestenfor måne fins slott av gull, og skip som seiler til lands og til vanns. Dyr kan snakke, troll kan sprekke og kysset kan omskape frosk til prins. Og alltid er det den fattige bonden, den slitne kona, den undertrykte jenta eller den hundsede gutten som løftes opp fra sitt tunge åk. Eventyrene ga underklassen mulighet til å peke nese til øvrigheta, enten den kaltes prest eller fut, konge eller keiser. Eventyrene er formeltekster som er lette å kjenne igjen. I tider da eventyrene levde på folkemunne, var formlene huskeknagger for fortelleren. Formlene ga også fortellingen struktur og gjorde den gjenkjennelig for lytteren. «Det var en gang,» sa fortelleren, og dermed visste lytteren at fra nå og til slutten av fortellingen, var alt lov, og alt kunne skje. Eventyret har én hovedperson, eller en helt. Eventyrets bipersoner opptrer ofte sammen og har samme egenskaper (Per og Pål). Det opptrer aldri mer enn to personer samtidig. Personene er framstilt som «typer» og kjennetegnes av bestemte egenskaper: dum lur, snill slem, pen stygg. Ting gjentas tre ganger, den siste hendelsen er viktigst. Eventyret har en rolig slutt, og det ender godt. De fleste eventyr er dypt moralske. Det vil si at de gir retningslinjer for hva som er riktig og hva som er galt. Moralen er aldri uttalt direkte eller kommentert, men kommer til uttrykk gjennom hva personene sier og hva de gjør. Personenes handlinger får nemlig alltid konsekvenser: Unnasluntreren må stå til ansvar, den hovmodige blir satt på plass, den misunnelige må tåle skammen og den slemme får sin velfortjente straff. Det er altså de menneskelige svakheter som stilles til skue, og de var ikke annerledes den gangen enn de er i dag. Eventyrene er derfor allmenngyldige; de gjelder for alle mennesker, i alle kulturer og til alle tider.

12 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger 113 James Bond et moderne eventyr Sett at du foretar et tankeeksperiment: Du har vunnet gratisbillett til framtiden, og du reiser om en time. Hva tror du venter deg? Kanskje ser du biler som kjører i lufta, roboter som rydder rommet ditt og lærere som er erstattet av datamaskiner. Men når du tenker på menneskene som er der, hva de tenker og hva de føler, så dukker de opp, historiene om forelskelse og kjærlighet, om løgn og svik, om sjalusi og misunnelse og om sorg og død. For fortellingene om mennesket er alltid de samme: Når du leser ei bok, har du lest det før. Når du ser en film, har du sett det før. Likevel oppsøker du historiene gang på gang. La oss ta et eksempel: James Bond er fortellingen om den moderne actionhelten som omgir seg med raske biler, avanserte våpen, tekniske finurligheter og vakre og oppvakte damer. James Bond er hemmelig agent med oppdrag for den britiske regjering. Han representerer det gode og kjemper mot det onde. Når han sendes på oppdrag, møter han hindringer på sin vei. Og selv om han har gode hjelpere, er han alltid alene når han står ansikt til ansikt med det onde. James Bond er helten som reddes av sin gode fysikk, sin kvikke replikk og sin overlegne intelligens. Det har kanskje aldri slått deg før, men fortellingen om James Bond er bygd rundt urgamle heltemyter. I det greske eposet Odysseen møter vi fortellingen om krigshelten Odyssevs som beseiret trojanerne med stor list. Odyssevs er kjennetegnet ved sin snarrådighet, sin veltalenhet og sin evne til å beregne og kalkulere en situasjon. Men selv om Odyssevs bekjempet trojanerne, skapte han ikke varig fred eller bekjempet det onde en gang for alle. Fortellingene om James Bond har også klare likheter med ridderfortellingene fra middelalderen. Ridderens oppgave var å bekjempe de onde kreftene som truet det bestående samfunnet. Ikledd sin rustning, og beskyttet bak sverd og skjold, vernet han sin beskytter og reddet jomfruer i nød. Når oppdraget var over, ble han rikelig belønnet. Men selv om han fikk både ære og berømmelse, og bankende jomfruhjerter med på kjøpet, var det ingenting som holdt ham tilbake: nye oppdrag sto for dør. Og slik ruller fortellingene videre generasjon etter generasjon, århundre etter århundre. Stoppested Kjenner du andre fortellinger som bygger på samme «formel» som James Bond?

13 114 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger HUSKER DU? 1 Fortellingen regnes som en egen sjanger (teksttype). Hvilke typiske kjennetegn har sjangeren fortelling? 2 «Skriftlige fortellinger har ofte levd på folkemunne før de ble skrevet ned,» står det i teksten. Hva mener vi med det? 3 Hva regnes som den eldste nedtegnede fortellingen, og hvor gammel er den? 4 I lange tider var det fortelleren som brakte historiene videre. Hva har, for en stor grad, overtatt fortellerens rolle i dag? 5 Hva er forskjellen på en fortelling og en myte? 6 Hva mener vi med at eventyrene er formeltekster? FORT GJORT O P P G A V E R 7 Hva var ditt favoritteventyr da du var barn? Hver elev velger ett eller to eventyr. Etterpå sammenligner dere. Er det visse titler som går igjen hos mange av dere? 8 «Fortellingene løfter oss ut av virkeligheten bortenfor tid og bortenfor sted,» står det i teksten. Hva mener vi med det, og hvor hører du de historiene som løfter deg ut av hverdagen? 9 På side 113 kan du lese at det er mange fellestrekk mellom James Bond og tapre krigere fra middelalderen. I spillefilmen Pretty Woman møter vi en kvinnelig hovedperson. Skisser kort opp hovedhandlingen i filmen. Den vil antakeligvis gi deg svar på dette spørsmålet: Hvilken kjent eventyrskikkelse har hovedpersonen mye til felles med?

14 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / myter og andre fortellinger En god forteller improviserer og finner nye ord underveis. Og når man improviserer, kan ordene lett komme ut litt feil. Rydd opp i setningene neden for. Han visste godt at dette var den siste dråpen i begeret. Vår helt skjønte nå at det var bedre å snu i tide enn å grave seg ned før det var for seint. Den historien får stå for sine egne ben. Det var langt fra første gang vår helt var ute på tynt vann. Presten hadde totalt mista bakkekontakten med grasrota. Den uheldige gutten skjønte plutselig at han hadde laget bølger i salaten. Denne historien mangler moral, og det er der den største skoen trykker. TA TIDEN TIL HJELP 11 «Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt. Men den dagen det er der, må vi gripe det,» har forfatteren Torgrim Eggen sagt i et intervju. Skriv en historie om den gangen noe eventyrlig hendte deg i ditt liv. 12 På side 111 finner du en afrikansk skapelsesmyte. Bruk Internett og/eller andre kilder for å finne fram til andre skapelsesmyter. Presenter gjerne funne ne for hverandre. 13 Les diktet i rammen. Sjåføren på bussen er en dame med stor sans for humor. I lunsjpausen underholder hun kollegaene med å fortelle om det som skjedde. Tenk deg at du er den kvinnelige sjåføren som ikke går av veien for å gjøre en god historie enda bedre. Du begynner kanskje slik: Tekst Framfor meg på bussen sat ein mann med gult hår. Eg bøygde meg sakte fram og kyssa han i nakken. Det var akkurat så godt som eg hadde trudd. Han lét avisa falle ned i fanget. Sjåfør! Få ho ut! Eg lente meg like sakte tilbake og såg ut. Eg meiner det var sol den dagen. Fra Eva Jensen: Dikt og tekstar (1984) O P P G A V E R «I dag hendte det noe aldeles vanvittig. Det hele begynte med at en ung kvinne kom på bussen. Hun rota noe voldsomt med å finne mynter til billetten. Det hadde tydeligvis gått hull på lomma, og det var ikke måte på gymnastiske øvelser hun» Skriv ferdig fortellingen. INN I LITTERATUREN Side 164: Gode råd, oppgave 4 Side 215: Den gylne tida og korleis ho tok slutt, oppgave 1 4 Side 213: Dhi Popi og ulven, oppgave 1 4

15 116 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere Litteratur for unge lesere Rim og rytme fakta og fantasi På de neste ni sidene møter du en type litteratur du har hatt et forhold til i mange år. Nå utfordrer vi deg til å betrakte barnas litteratur fra et «voksent» ståsted. Du lærer at rim og regler er nært knyttet til barns tidlige språkutvikling om ulike rim- og rytmemønstre i dikt hva som skiller barns litteratur fra voksenlitteraturen at barnelitteraturen ofte følger faste mønstre og har en bestemt funksjon

16 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere 117 Fra Einar Økland: Du er så rar (1973) I gata vår har vi ein mørkeblå purk som aldri har fanga ein einaste skurk: Så nå skal vi stele ein sykkel, forstås og sjå om han greier å fange OSS. Mye av barnelitteraturen handler om kaker og kringler og boller og brød. Og handler den ikke om kaker og kringler og boller og brød, så handler den kanskje om stikkelsbær, solbær, blomster og frø. Eller svart og hvit og gul og rød, eller voff og bæ og mjau og mø. Andre ganger om lopper som hopper og griser som spiser før de selges til fleskepriser. Ofte om sneller og nøster, tråder og garn, og en sjelden gang om et bortkomment barn. For også det triste, fæle, slemme og stygge, kan duge som morsom barnehygge. Men bøker som oppfordrer barn til å stjele, det skaper sjelden voksenglede. Ride ride ranke Den første litteraturen vi møter som barn er rim, regler, sanger og dikt. I mye av denne litteraturen er leken med ord og gleden over å utforske språkets lyder viktigere enn selve innholdet. Barnepoesien har en positiv grunntone og legger opp til at barna skal fantasere og undre seg over livets mysterier. Noen ganger er reglene for vanlig språkbruk satt til side, og ordenes betydning kan være helt ugjenkjennelig. Andre ganger befinner diktningen seg milevidt fra virkeligheten og langt over grensen for hva som er regnet for sunn fornuft. Ulvene kom med gaflene, og grisen satte fram vaflene mens katten la osten på skivene og hønsene ordnet med knivene. Og bjellekua kom ruggende og melket fløte i muggene, og smøret kom like fra kjernene for det var just laget av ternene. Fra Zinken Hopp: Trollkrittet (1948) Fra 2 3 måneders alder er de fleste barn i stand til å lage enkle språklyder. Etter hvert som barnet utvikler seg og får kontroll over taleorganene, forsøker det å etterape lyder fra miljøet rundt seg. Den tidlige språklæringen er fri for lover og regler og oppleves derfor som en lang og frydefull oppdagelsesreise. Ved å leke med språkets lyder finner

17 118 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere Stoppested Gjør et eksperiment: Legg deg på ryggen med munnen åpen. Forsøk å uttale en lyd uten å bevege leppene. Hvilken lyd hører du? Lyden du lager er en av barnets aller første språklyder. Syklus tidsrom mellom noe som gjentar seg regelmessig barnet ut at leppelyder er lette å lage, mens andre lyder, som formes lenger bak i munnhulen, er atskillig vanskeligere å mestre. Barnets språklige oppdagelsesreise er også nært knyttet til sangen. Allerede fra vi er ganske små, nynnes vi i søvn med milde vokallyder: o a o a o a o, eller so ro barnet, nå skal barnet sove. At språket er melodiøst og sanglig, merker vi når vi lytter til andre språk. Selv om vi ikke kjenner ordenes betydning, klarer vi å skille språkene fra hverandre ved å lytte til ordenes klang og setningens melodi. Fordi språklydene har forskjellig lydkvalitet, oppleves enkelte språk som varme og milde, mens andre er harde og kantete. I barneversene brukes språklydenes klang svært bevisst: Runde rare rulle rusk, raspet rips på Ibsens busk./ibsen kom og skulle plukke/rips til rørte rips på krukke. (Utdrag fra André Bjerke: «Runde rare rulle rusk».) Barnets tidlige utvikling er også knyttet til rytme. Allerede mens vi ligger i mors liv, følger vi mors kroppsrytme og bevegelse. Som spedbarn blir vi vugget i søvn og båret rundt, og som litt eldre må vi selv finne rytmen når vi skal bevege oss på egenhånd. Rytmen er også nært forbundet med hjerteslagene våre og med naturens sykluser, for eksempel årstidene og døgnets rytme. Når barn opplever glede over rytmiske dikt, er det fordi rytmen er gjenkjennelig og naturlig. Også rim handler i en viss forstand om rytme. Rimet gir barnet stor glede, fordi det oppleves som harmonisk og formfullendt. Som mennesker søker vi alltid etter balanse og harmoni, og blir urolige og utrygge hvis ting ikke går opp eller faller på plass. I barnelyrikken finner vi både enderim og innrim og en utstrakt bruk av bokstavrim. Rim Enderim Siste stavelse (eller flere stavelser) i to ulike ord rimer. Parrim To og to linjer rimer. Kryssrim Annenhver linje rimer (første og tredje, andre og fjerde). Bokstavrim En bokstav (lyd) i ett ord gjentas i ett eller flere andre ord. Rytme Oppstykket rytme Gir en følelse av oppløsning, ødeleggelse, trussel. Talerytme Gir en følelse av muntlig, hverdagslig språk. Regelmessig rytme Gir en følelse av harmoni og orden. Fru Olsen har boller og kringler og knekk og tre parasoller med bomullsbetrekk, to katteskinnsmuffer, en mann og en mops og fire skuffer med blandet drops. Fra Inger Hagerup: Så rart (1950)

18 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere 119 Barndom før og nå Det fins mange forestillinger om begrepet barndom. Flere forskere har ment at barn i middelalderen ikke hadde sin egen kultur og ingen egenverdi som mennesker. Datidens syn på barn kan ha sammenheng med den høye barnedødeligheten. Siden bare et fåtall av barna levde opp, måtte man ikke knytte for sterke følelser til dem. Bildekunsten fra denne tiden støtter opp om et slikt syn. I bildene har barna voksne ansiktstrekk og avbildes i voksnes klær. Bildene viser også at barna tok del i arbeidslivet. Forestillingen over har mange nyanser ved seg. Det er viktig å huske på at når barna i middelalderen var en del av de voksnes verden, så må voksenverdenen ha vært annerledes enn den er i dag. Det er funnet leker fra Middelalderen, og vi vet for eksempel at voksne deltok i barnas ringleker. Dette viser at barna holdt på med mer enn bare hardt arbeid. Det er ingenting som tyder på at kjærligheten mellom barn og foreldre var mindre den gangen enn den er i dag. Barnelitteraturen har røtter til 1800-tallet. I denne perioden vokste det fram et nytt syn på barnet, som blant annet gikk ut på at barnet var rent og uskyldig. Siden barnet ikke kunne klare seg på egenhånd, måtte det vernes og beskyttes. Det nye synet på barnet har nær sammenheng med endringene i samfunnet. Barnedødeligheten gikk kraftig ned, og i det nye industrisamfunnet vokste det fram nye samfunnsklasser og familiemønstre. Flere mente at barnet ikke måtte utsettes for tvang, men at det måtte få utvikle seg fritt og naturlig. Øverst: Diego Velázquez: Prins Baltasar Carlos på hesteryggen (1634). Pradomuseet i Madrid, Spania. Maleri, olje på lerret. Nederst: Carl Larsson: Juldagsmorgon (1895). Göteborg Kunstmuseum, Sverige. Akvarell.

19 120 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere Mønster og funksjon «Barn skal ikke lære noe av å lese bøker» abstrakt som bare kan forstås gjennom tanken; det motsatte av konkret. «Til alle de voksne «forståsegpåerne», de som hevder at de forstår barn fordi de har barn selv, eller lærere som har med barn å gjøre, sier jeg: Gå ned på knærne, med hodet ikke så veldig høyt over bakken og bli der i tre uker. Kanskje dere da innser at dere ikke helt forstår dem likevel.» Ordene over tilhører Roald Dahl, en av verdens mest leste barnebokforfattere. Dahl var ikke videre imponert over de voksnes evne til å forstå barn, og selv om rådet han ga er ukomfortabelt rent fysisk, er det selve nøkkelen for å lykkes som barnebokforfatter. Å skrive for barn handler om å se verden med barns øyne og oppleve verden fra barnas ståsted. Barnelitteraturen har mange fellestrekk med voksenlitteraturen. I begge tilfellene har forfatteren diktet seg en verden som ikke trenger å være sann. For å oppnå en hensikt eller nå fram med et budskap, benytter forfatteren seg av forskjellige virkemidler. Den store forskjellen mellom voksenlitteratur og barnelitteratur ligger i hvem som er målgruppe for teksten. Til forskjell fra de voksne har for eksempel barn problemer med å tenke abstrakt. Det er grunnen til at handlingen i barnetekstene ofte er svært konkret. Barn har også færre kunnskaper enn voksne, de har heller ikke så mange erfaringer og de kjenner ikke så mange ord og begreper. Litteraturen for barn må derfor avpasses etter barnets alder og handle om ting som er gjenkjennelig i barns verden. Mye av litteraturen for barn er opprinnelig muntlig, med røtter i folkediktningen. Folkediktningens struktur og fortellermønster har også vært modell for mye av den skriftlige litteraturen for barn: Handlingen er konkret og oversiktlig, den har en enkel struktur og følger et fast mønster. Historien handler om få personer, og personene er ofte knyttet til bestemte egenskaper (snill, flink, sur, lærd). Historien handler ofte om det godes kamp mot det onde. Hovedpersonen legger ofte ut på en reise. Når han kommer hjem fra reisen, har han lært noe nytt og høstet erfaringer. Handlingen er ofte knyttet til et spenningselement (et mysterium eller en gåte). Handlingen er fantastisk og sprenger ofte grensene for hva som er realistisk/vi rkelig. Eller: Handlingen er realistisk og hverdagslig og handler om kjente ting og alminnelige mennesker. Handlingen spiller på kontraster (stygge/pene, snille/slemme, sterke/ svake). Handlingen faller til ro mot slutten (løsning, seier, lærdom). Språket er enkelt og avpasset etter hvem som er tekstens målgruppe.

20 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere 121 I tillegg til disse punktene er den skriftlige teksten avpasset barnets modenhetsnivå og alder ut i fra format, tekstlengde og skrifttype. Mange av tekstene er også støttet av bilder og illustrasjoner. Som alle andre fortellinger har også fortellingene for barn en bestemt hensikt. Ofte ser vi at fortellingene følger bestemte tradisjoner, eller de er påvirket av trender i tiden. Enkelte forfattere mener at litteraturen for barn skal være oppdragende og moralsk, mens andre er mer i tråd med Roald Dahl: «Barn skal ikke lære noe av å lese bøker, de skal ikke oppdras. Når de lukker boka, skal de si: Å, det var gøy!» Det er vanlig å dele barnelitteraturen i fire kategorier, etter hva som er tekstens funksjon: format størrelse på bok eller ark Litteraturen skal være et verktøy for å lære eller oppdra barn. Litteraturen skal stimulere barns følelser og fantasi. Litteraturen skal stimulere barns behov for spenning, lek og underholdning. Litteraturen skal bearbeide barns traumer og vonde opplevelser. Margrethe Munthe ( ) var den første i landet som skrev barnesanger på norsk. Munthe var lærer i Oslo, og skrev sanger som var i tråd med da tidens syn på opp dragelse. Griner du? Men hva er dette for sure miner? Nei, jammen tror jeg du går og griner! Du vet da, når du er sint og lei, :/: så kan ingen bli glad i deg! :/: Kom hit og vis meg det bli e fjese, og tørr så øyne og kinn og nese, og hvis du lover å være snill, :/: så lover jeg at jeg synge vil. :/: Nei, jeg skal si deg at ingen liker de stygge barna som går og skriker, for skrikerunger det har vi nok, :/: på Blokksberg sitter en diger flokk. :/: Barnelitteraturen og samfunnet Det er vanlig å dele den tidligste barnelitteraturen i to hoveddeler: På den ene siden fins bøker som viser at barnet blir godt hvis det er fritt og får utvikle seg i naturlige (les: landlige) omgivelser. I Heidi-bøkene blir hovedpersonen Klara, som er invalid, frisk av å drikke geitemelk og av å oppholde seg i sunn fjelluft. Mange bøker i denne tradisjon en beskriver situasjoner som viser hva som skjer når barn får utvikle seg uavhengig av de voksnes påvirkning. Motsatt av denne retningen er den som mener at barnet er styrt av impulser og drifter og derfor må tøyles og irettesettes. Bøker i denne tradisjonen var ment til skrekk og advarsel, og viste hva som skjedde når barna var ulydige eller oppførte seg uskikkelig. En av de som har hatt mest å bety for barns leseglede og utviklingen av norsk barnelitteratur, er Nordahl Rolfsen. Rolfsen skrev lesebøker for folkeskolen og arbeidet aktivt for å fjerne barnefortellingen fra den

21 122 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere strenge og oppdragerske tradisjonen. Nordahl Rolfsen mente at barne litteraturen skulle ha kunstneriske kvaliteter, derfor satte han sammen et bredt utvalg tekster av høy kvalitet i lesebøkene sine. I tillegg skrev han både sanger og fortellinger selv. «Fola fola blakken» er kanskje den mest kjente av Nordahl Rolfsens sanger. Selv om mye av den tidlige barnelitteraturen i Norge har høy kvalitet, var det først i 1950-årene den fikk anerkjennelse og oppmerksomhet. Det plutselige stemningsskiftet skyldtes først og fremst en ny generasjon forfattere som tok barna på ramme alvor og som utnyttet det nye folkemediet: radioen. De nye forfatterne var Anne-Cath. Vestly, Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og svenske Astrid Lindgren. Alf Prøysen ga først og fremst stemme til de undertrykte i samfunnet og fortalte folkelig og varmt om livet på bygdene. I barnetimen for de minste i 1953 fortalte Anne-Cath Vestly om da Ole Aleksander Filibom-bom-bom skulle få en bror eller søster, og kom i skade for å avsløre hvordan barn egentlig kommer til verden. Slikt gjorde man ikke ustraffet i 1950-årene. Den gangen kom nemlig barna med storken, eller de kom til verden via andre kreative metoder. Derfor laget Vestly en «barnetime for de voksne». Her kan du høre hvordan en mor bortforklarer ubehagelige spørsmål fra sønnen Anton: Men du mor åssen får vi tak i dem baby ne? Mor ble sittende helt stille et øyeblikk, men så begynte hun å strikke fryktelig fort, og så sa hun: De små babyene dem får vi kjøpt på landet. På landet har em jammen mye rart, sa Anton. Skulle ønske vi bodde på landet, så kunne vi gå og se på dem babyene hver dag. Ja, sa mor og smilte. Jamen du mor, da vi var på landet i sommer, så husker du den damen som bodde i det røde huset. Hun reiste til byen hun, og da hun kom hjem igjen, hadde hun med seg en baby. Åh ja, sa mor. De som bor på landet kjøper babyene sine i byen! Åh, sa Anton. Jeg ble kjøpt på landet, ble jeg ikke? Jo, sa mor. Var jeg dyr??? sa Anton. Åh, ikke noe å snakke om, sa mor. Når skal vi reise og kjøpe den babyen? sa Anton, og nå var han virkelig spent. Det blir ikke så lenge til, sa mor, men du kan ikke få bli med dit, skjønner du. Hvorfor ikke det da? sa Anton. Jeg skulle nok pelle ut den fineste babyen til deg, jeg. Nå må du ikke grave og spørre så mye da, sa mor. Du kan tro du var søt da du var liten. Da spurte du ikke om noen ting da! Utdrag fra Anne Cath. Vestly: Barnetime for de voksne (1953)

22 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere 123 Thorbjørn Egner viste barna at selv etter år med krig og grusomheter, var det mulig å tro på et ukomplisert samfunn der alle var snille og greie med hverandre. Og Anne-Cath. Vestly og Astrid Lindgren gikk hardt til angrep på fordommer og myter i samfunnet, og ristet blant annet løs fastlåste kjønnsrollemønstre. Stoppested Hvilke frydefulle tabuord husker du fra din egen barndom? I innledningsteksten (side 117) leste du et av Einar Øklands barnevers fra Rent ytre sett er diktet tradisjonelt og ufarlig, mens innholdet viser at barn ikke bare er prakteksemplarer, men at de også kan fryde seg over å utfordre grenser. I og 1980-årene kunne derfor barna lese om sine egne rampestreker og finne tabuord på trykk. Andre bøker handlet for eksempel om skilsmisser eller forurensning, vanskelige temaer som inntil da var forbeholdt de voksne leserne. Et annet typisk trekk var at forfatterne allierte seg med bildekunstnere. I Norge har bildeboka og den illustrerte barneboka en lang og rik tradisjon. Harde fakta og sunn nysgjerrighet «Beate er litt lang i forma, lyseraud utanpå og kvit inni. Det var ein professor på Ås som heitte Aksel Pedersen Lunden, som fann fram til den nye poteta. Så tok han det finaste namnet han visste, namnet til mor si, og kalla opp poteta etter henne. Det var i 1966.» Fra Olav Nordheim: Potetboka (1993) I teksten på side 9 13 leste du om skillet mellom skjønnlitterære tekster, saktekster og sammensatte tekster. Det samme skillet finnes også innen barnelitteraturen, selv om flere saktekster for barn har form av fortelling. Fortellingen gjør det mulig å presentere stoffet på en levende og interessant måte, fordi fortellerformen krever en tydelig og engasjert forteller. I enkelte bøker er fortellingen bygd opp som en samtale, eller en situasjon der noen stiller spørsmål mens andre gir svar. Samtaleformen har lange tradisjoner i norsk litteratur; vi kjenner den helt tilbake til det norrøne verket Kongespeilet. Også Jostein Gaarders suksessbok Sofi es verden er bygd opp rundt en samtale. Når barn befinner seg både høyt og lavt, eller graver og spør, skyldes det at de har en naturlig trang til å utforske verden. Faktabøker for barn tilfredsstiller derfor barns vitebegjær. Men det er ingen lett oppgave å presentere faktastoff for barn, for barn har begrensede kunnskaper og mangler de voksnes erfaringer. Fagbøker for barn stiller derfor store krav til forfatterens evne til å systematisere stoffet og velge ord som barn forstår. En vanlig måte å organisere stoffet på i barnebøker er å dele inn i hoved- og underkategorier: «Rare dyr i mange land. Møtt, samlet og beskrevet.» Pattedyr placentale pattedyr hvaler bardehval blåhval

23 124 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere «Bør barn vite noe om alt?» Bør barn vite noe om alt? Ja, mener enkelte, mens andre mener at det er visse områder i livet som bare er for de voksne. Det fins for eksempel ikke mange bøker om politikk for barn. Derimot fins det en lang rekke bøker om dinosaurer, et tema som normalt interesserer bare et fåtall av de voksne. Men selv om det er en takknemlig oppgave å skrive om temaer som trigger barns spenningsbehov, går det også an å skrive opplysende og spennende barnebøker om alt fra tannverk til alvorlige sjukdommer. Det er som regel ikke temaet, men presentasjonsmåten som avgjør om noe passer for barn. Da Anne-Cath. Vestly i 1953 av slørte for barna hvordan de egentlig kommer til verden, var det de voksne, og ikke barna, som reagerte. Femti år senere har grensene flyttet seg; i dag får barna hele forplantningslæra med på kjøpet. «Walter, jeg elsker deg, kyss meg nå! Har du lyst?» Da tok musefar henne i poten og gikk mot senga. Og de gjorde det akkurat slik som menneskene. Fra Janosch : Mamma! Hvor kommer barna fra? (1993)

24 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere 125 HUSKER DU? 1 Hva kjennetegner den første litteraturen vi møter som barn? 2 Hvorfor er litteratur på rim så populært blant barn? 3 Hvilke fellestrekk har barnelitteraturen med litteratur for voksne? 4 Hva skiller barnelitteratur fra litteratur for voksne? 5 Hva var typisk for barnelitteraturen i Norge før 1950-årene? 6 Hva skjer med norsk barnelitteratur i 1950-årene? 7 Hva er typisk for barnelitteraturen i 1980-årene? 8 Hvilke utfordringer byr det på å skrive fagbøker når barn er målgruppen? FORT GJORT 9 Regla til høyre er bare en av mange som norske barn lærer av hverandre eller av voksne: Norske nisser fryser ikke når de leker langt mot nord lukker alle norske nisser begge sine nesebor. Barnerim og regler har alltid en rytme. Bank takten til regla om de norske nissene. Hvilke andre rim og regler kjenner dere til? Bank rytmen til dem. 10 «Ulvene kom med gaflene Og grisene satte fram vaflene» En femåring har evnen til å glede seg hemningsløst over denne typen usannsynligheter. Hva mener du er grunnen til at de aller fleste unge og voksne ikke lar seg begeistre på samme måten? 11 I løpet av barndommen lærer barna et stort antall sanger. Nå spørs det hvor godt dere husker: a Gå sammen i par og sett opp ei liste som viser hvilke barnesanger dere har lært. Hvilke husker dere fremdeles utenat? O P P G A V E R b Dere kjenner helt sikkert til de to barnevisene nedenfor. Syng dem enten høyt eller nynn dem sammen. TANTE SOFIES VISE Å huffamei å huffamei, jeg er så sint så fy! For alt er bare tøys og tull i Kardemomme by! Hvis bare alle var som jeg så ville alt bli bra. Men ingen andre er som meg å langt i langt ifra. Huff! Thorbjørn Egner JULEKVELDSVISE Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved, Og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre. Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund, Imens jeg rugge vogga, så bror din får en blund. Alf Prøysen c Komponistene har gitt disse visene svært ulike melodier. Hva er forskjellen, og hvorfor er melodiene så forskjellige?

25 126 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / litteratur for unge lesere d Det går faktisk an å synge de to visene på samme melodi. Bytt melodi og finn fram til andre melodier som de to visene kan synges på. 12 På side 122 nevnes disse barnebokforfatterne: Anne-Cath. Vestly Thorbjørn Egner Alf Prøysen Astrid Lindgren De har skrevet et stort antall bøker for barn og unge. Vi har plukket ut fire utgivelser fra hver forfatter. Hvem av dem har skrevet disse bøkene: O P P G A V E R Aurora og pappa Teddybjørnen og andre viser Brødrene Løvehjerte Snekker Andersen og julenissen Den grønne votten Karius og Baktus Ida og Emil fra Lønneberget Folk og røvere i Kardemomme by Ronja Røverdatter Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen Knerten politimann Teskjekjerringa i eventyrskauen Mormor og de åtte ungene i skogen Pippi Langstrømpe har juletrefest 13 I tekstramma om «Barndom før og nå» side 119 leste du at begrepet barndom er regnet som relativt nytt, og at barn for flere hundre år siden ikke hadde en egen identitet eller kultur. Se på bildet: Hva sier bildet om vår tids syn på barn, sett i lys av middelalderens syn på barn? Skriv en tekst velg sjanger selv. TA TIDEN TIL HJELP 14 Barn graver og spør og de krever svar som er til å forstå for mennesker på deres egen alder. Tenk deg at din nevø eller din niese på fem år spør deg om hvordan menneskebarn blir til. Gå sammen i par og lag rollespill. Parene framfører til slutt for hverandre. Skriv en tekst velg sjanger selv. 15 Velg et eventyr og illustrer det. Målgruppen er barn fra fem til åtte år. 16 Det å skrive og velge ut barnelitteratur handler i stor grad om å finne ord og illustrasjoner som passer til barn i ulike aldrer. Bruk egne erfaringer når dere arbeider med dette oppdraget: Gå sammen i par eller små grupper og velg ut ei eller to barnebøker som passer til hver enkelt av disse målgruppene: 0 2 år 3 6 år 7 10 år år Bøkene finner dere på biblioteket eller hjemme hos familie eller venner. Presenter bøkene for de andre gruppene og husk å forklare hvorfor de utvalgte bøkene passer for denne aldersgruppa. INN I LITTERATUREN Side 174: Askepott, oppgave 1 4 Side 180: Tilståelsen, oppgave 2, 3 Side 166: Tomaten og løken, oppgave 1 3

26 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / fra språklyder til ord med mening 127 Fra språklyder til ord med mening Morsmål, talespråk og skriftspråk På de neste sju sidene lærer du at det praktiseres mer enn 150 språk i Norge talespråk og dialekt er i stadig forandring alfabetet er en genial oppfinnelse når vi vil at ordene skal vare lenge språket til enhver tid inneholder akkurat de ordene vi trenger for å kommunisere med hverandre «Om hundre år vil det norske skriftspråket kun bli brukt i lyrikk og personlige meldinger. I forskning, utdanning og næringsliv vil skriftspråket være engelsk, og det vil være den globale situasjonen. Verden vil være i en tospråklig situasjon hvor man i yrkessammenheng skriver engelsk, samtidig som man bruker morsmålet i talespråket. Norsk tale vil sannsynligvis leve lenger enn norsk skrift. Bokmål og nynorsk vil forsvinne samtidig, så det er egentlig ingen vits i å krangle om dette i dag. Jeg ser ikke på utviklingen som en katastrofe.» Sylfest Lomheim, professor i norsk språk Vi advarer deg med en gang: Du skal ikke tro på alt forskerne sier, selv om det står på trykk i norskboka. Når språkprofessor Sylfest Lomheim sier at det norske skriftspråket så å si vil være borte om hundre år, så er det en påstand, og ikke nødvendigvis en sannhet. Den som lever, får se. Det vi vet helt sikkert, er at en rekke språk er i ferd med å forsvinne. I miljørapporten Jordens tilstand 1993 spår forskerne at over 2500 språk vil dø ut i løpet av de neste hundre årene. Det er over halvparten av språkene som brukes i dag. Spesielt utsatt er de språkene som kun brukes muntlig av en liten gruppe mennesker. De språkene som også brukes skriftlig, er mer hardføre fordi det skrevne ordet står der, generasjon etter generasjon. Er norsk et lite språk? 4,6 millioner innbyggere er ikke stort hvis vi sammenligner med de aller største språkområdene i verden. Men hvis vi tar utgangspunkt i det faktum at 85 prosent av verdens språk brukes av færre enn hundre tusen mennesker, så er ikke norsk et lite språk. Plusser vi i tillegg på de nært beslekta språkene dansk og svensk, danner mer enn 20 millioner en «skandinavisk» språkgruppe som får plass høyt på lista over de hundre mest brukte språkene i verden. «Morsmålet er hjertes pråket du bærer med deg bra barndommen»

27 128 nettopp norsk vg1 / språk og kultur i endring / fra språklyder til ord med mening Morsmålet selveste hjertespråket Uansett hvor på kloden du er født, så har du et morsmål, «hjertespråk», du bærer med deg fra barndommen. Kanskje kommer du til å lære deg mange språk, men sjansen er stor for at du fremdeles vil drømme og tenke på morsmålet selv om du i årevis ikke har brukt det i kommunikasjon med andre mennesker. Nedenfor ser du ei liste over de ti verdensspråkene som har flest morsmålsbrukere. Kinesisk Hindi Engelsk Spansk Bengali 874 millioner 366 millioner 341 millioner 323 millioner 207 millioner Portugisisk Russisk Japansk Tysk Koreansk 176 millioner 167 millioner 125 millioner 100 millioner 78 millioner Stoppested Hvilke fordeler er det å mestre flere språk i arbeidslivet? Ta gjerne utgangspunkt i et yrke som er aktuelt for deg. De aller fleste innbyggerne i Norge har norsk som morsmål. De har fordelen av å kunne bruke morsmålet sitt både i private sammenhenger og ute i samfunnet. Blant de som utgjør den delen av befolkningen i Norge som ikke har norsk som førstespråk, finner vi mer enn 150 forskjellige morsmål. Samisk, urdu, vietnamesisk eller spansk er eksempler på minoritetsspråk i Norge. Vi bruker begrepet minoritet nettopp fordi det er et mindretall av innbyggerne som har språket som morsmål. Alle minoritetsspråklige elever i den videregående skolen er selvfølgelig frie til å bruke morsmålet i private sammenhenger. Men ute i det norske storsamfunnet, for eksempel på skolen og på arbeidsplassen, er det nødvendig både å bruke og beherske norsk. Å veksle mellom to språk på denne måten byr på utfordringer. Noen flerspråklige elever manøvrerer stødig og sikkert mellom to eller flere språk. Andre har lenger igjen før de kan høste fordelene av å være flerspråklige.