Trondhjems Turistforening (TT) SELVBETJENT HYTTE I NAUSTÅDALEN i Trollheimen Funksjonsbeskrivelse fra TTs bygge- og vedlikeholdskornit

Transkript

1 tz5". Trondhjems Turistforening (TT) SELVBETJENT HYTTE I NAUSTÅDALEN i Trollheimen Funksjonsbeskrivelse fra TTs bygge- og vedlikeholdskornit 4. skisse TT / BVK rev Trondhjems Turistforening (TT) skal bygge sitt første nye hytteanlegg siden tidlig på tallet. Det skal bygges i Naustådalen i Trollheimen som er et område uten bebyggelse fra før utenom TTs nødbu som ble bygget i Det er et område med store naturverdier. TT må legge TT stor vekt på at anlegget skal oppleves vakkert og fint i Naustådalen, at det skal være fint å komme til hytta og være her. Byggestedet liguer langt fra veg. Det er i praksis utilgjengelig for bakketransporter korteste veg fra Kårvatn i Todalen og det er svært langt fra Gråhaugen i Folldalen og inn. Prosjektet er avhenaig av helikoptertransport av byggematerialer og utstyr. Det tar vel 3 timer å gå inn fra Kårvatn og det kan hende enkleste transport av mannskap er med snøskuter fra Gråhau2en o2 at den mest egnete perioden for bygaina er vinteren. Den kan hende de lanae transportene og at det er så krevende å komme inn til byggestedet ajør at en i større grad enn vanlig bør basere seg på å prefabrikkere byggedeler. Det er også kostbart og krevende å transportere mat, gass og ved oa drive oppsyn og vedlikehold når hytta er i drift. Ut fra dette er bygginga av en ny hytte på alle måter et krevende byggeprosjekt. N h tte. lasserino o hovedutforminu En ny selvbetjeningshytta skal liaae i området ved Naustådalsvatnet for å dele ruta mellom Trollheimshytta og Kårvatn i to. Hytta skal leaaes og utformes slik at den framstår som et vakkert anlegg i fiellet. Det bør raskt av dem som ferdes her oppleves som et anlegg som alltid har vært her. Det bør både gjelde dem som skal til hytta og dem som ikke skal det. Beliggenheten bør være slik at det er fine utearealer rundt hytta for dem som er på hytta. mens anlegget ikke må legge beslaa på fineste områder for andre. Hytta skal framstå med hovedformer og beliggenhet som byguer opp under tradisjoner for bygningsanlegg i fjellet. Samtidig bør det være tydelig at dette er et nytt bygningsanlegg. Den bør framstå som et turisthytteanlegg som skal være tilgjengelig for alle. Krav til brannsikkerhet gjør at hytteanlegget må bestå av to bygninger med avstand og plassering i forhold til hverandre som gjør at de utgjør evakueringshytter for hverandre. 1

2 Ved plasserinu og utforming skal hytteanlegget oppleves som beskjedent i størrelse. Samtidig må de ulike deler ha en romslighet i som er rimelig raus og ingen steder for knapp. Hytta skal ha en effektiv romutnytting. Hytta skal ha saltak og takvinkel som er tradisjonell. En tradisjonell saltaksløsning bør legge til rette for et loft som kan dekke behovet for bufferkapasitet for overnatting med et loft. Samtidig skal hytta ikke framstå som høg. Ut fra at transporten til hytta vil være vanskelig må hytta ha rom for uod oppbevaring av mat. gass. ved og andre varer som holder fint til ett års forbruk og ha forsvarlig lauerplass til avfall ou emballasje som skal i retur for ett år. Transport til hytta bør løses ved vintertransport med bandvoun eller snøskuter, som TT reuner som mest miljøvennliu. Hytta skal bygges opp slik at en kan begrense energiforbruket så mye som mulig. Oppbygginu av hytta, isolasjonsstandarder og oppvarmingssystemer må innrettes for å oppnå dette. Og en skal utnytte solvarme så godt som mulig. Størrelse oe ka asitet Hyttas kapasitet må svare til kapasiteten i rutenettet den skal liuue i. Trollheimshytta har 80 senuer. mens Kårvatn har 30 senger OLI stor ekstrakapasitet i tillegg. I Innerdalen er senuetallet ca 80 på de to hyttene. Selv om turgåere mellom hyttene i dag alle går hele strekket Trollheirnshytta Kårvatn, må en reune med at de aller fleste, når det kommer en overnattingsmulighet her, i framtida vil bruke to dager. En ønsker ved bygging av hytta at trafikken i de vestlige delene skal ta seg opp igjen etter at det har gått ned de siste tiårene. Det er ikke ønskelig at hyttas senuekapasitet skal begrense trafikken. Ut fra dette vil en rimelig størrelse på hytta være på 20 senger med en reserve liguekapasitet på 10 flatsenuer på loft. En fordelinu på ca 15 5 mellom hovedhytte og nødanneks kan være rimelig bruke som utgangspunkt. Til assinu oe lasserino av hytteanle g_et Hyttas nøyaktige plassering i området ved Naustådalsvatnet må fastlegges ut fra hva urunneier, kommunen, vernemyndigheten og TT kommer fram til. TI vil legge vekt på å oppnå en landskapsmessig god plassering. Plasseringa må framstå som naturlig ut fra tradisjoner for bygninuer i fjellet. Dette tilsier at hytta bør ligue nær vatnet. Nær beliggenhet til vatnet gjør at en også om vinteren kan unngå å smelte snø. Det er et poeng siden det skal satses på å minimere ved- og uassforbruk Ved plasserinu av hytta er det også nødvendig å ta hensyn til praktiske forhold knytta urunnforhold og snøforhold. Den må ligue noe skjermet i forhold til det kraftigste været langs dalen. Ut fra at det vil gi svære transportkostnader og konsekvenser å fundamentere hytta på løsmasser, må den fundamenteres på fjell. Det er ønskelig av praktiske og estetiske forhold å bygge grunnmur og ikke fundamentere den på søyler. Beliggenheten av et hytteanlegg i den øst-vest-rettete dalen, med framherskende vindretninu fra vest, solforhold osv, gjør det naturliu å plassere et hovedbygninua øst vest lanus dalretninga. En slik beliguenhet kan også bidra til at en kan gjøre best muliu nytte av 2

3 solvarme for å oppnå en passiv oppvarming av hytta og at en kan få tilfredsstilt andre ønsker om funksjon som vi går gjennom under, som solrik innganu på vestsida, naturlig oppdeling av hytta, der hytta blir tatt i bruk i etapper, at do kan nås under tak osv. 0 bveu-ing av anleuu ou bvuninuer Hovedhytta og sikringshytta skal plasseres og utformes slik at en får nyttiggjort solvarme til passiv oppvarming av hytta. Fjellryggen på sørsida av hytta, er høg. Men fra tidspunktet litt ut på vinteren når sola når over fjellryggen over lengre perioder av dagen, kan sola bidra til oppvarming av hyttene. Det skal være en solrik uteplass ved hovedinngang på hovedhytta, enten på et naturlig plant, utplanert, slakt beruområde, terrasse eller kombinasjoner av dette på vestsida av hytta. Fra hovedinnuangen skal en via overdekning komme inn i et inngangsrom / vindfanu ou inn i hyttas Loppvanningsavdelig. Fra innuangsrom / overdekket område skal en nå utedoer og vedbu. Det skal være naturlig å ta i bruk hytta etappevis for å minimere vedforbruk: 1. ett rom med to senger, en liten ovn og et lite bord, som også kan fungere som vaktrom ved evt. vaktbetjening. kan være det som tas i bruk først når f.eks. et par kommer fram til hytta om vinteren 2. dette rommet kan ligge som ett av soverommene i den første avdelinua en kommer inn i ou som det er naturlig å ta i bruk først og som må inneholde kjøkken 3. ved ytterliuere flere som kommer til hytta kan ett av loftene tas i bruk. eller 2. oppholdsavdeling. Et mindre tørkerom med vindu, som også skal fungere som vaskerom ved større belegu, skal kunne varmes opp etter behov. Mens det også skal være noe tørkekapasitet på tosengsromrnet med ovn og Loppvarminusavdelinua. 2. oppholdsavdelinu skal være en ren oppholdsstue. men møblert sik at det er naturliu å spise ouså der. Hytta forutsettes bygd i treverk 09, med interiør preuet av uode flater OLTirmredninuer i tre. Det skal for alle deler av anlegget være så lav som mulig risiko for brann. Det skal være gode og naturlige rømningsveger. Områdene ved ovner, oppheng for tøy og tørkerom og kjøkken med gassanlegg skal utformes slik at risikoen for brann er minst mulig, også dersom gjester ikke er oppmerksomme nok. Sikringshytta skal liuge som en del av et samlet hytteanleuu. Samtidig må bygningene leuges slik i forhold til hverandre at det ut fra avstand og plasserinu er risiko for at brann sprer seg mellom hyttene. Ut fra at sikrinushytta skal nyttes for ujester med hund, skal det være naturlig å ta i bruk hovedhytta først. Hovedhytte: Hovedoppb)gging 3 Ut fra at dalen uår øst vest kan en slik utforming være mest aktuell: 3

4 En langsgående bygningslu-opp øst vest i dalen. o Oppholdssoner med store vindusflater på sørsida med best mulig solinnstråling på den kalde tida av året At sola midt på dagen står høgt midt på sommeren gjør at en ikke får overoppvarrning av hytta. Soverom på nordsida med mindre vindusareal. 3 Hytta skal byg2es opp slik at det er naturlig å ta den i bruk etappevis. Det bør være to oppholdssoner som oppvarmingsmessig er skilt, hver tilknyttet soverom. Oppholdssonene bør være omtrent like store og hver knyttet til omtrent halvparten av soverommene. Det skal legges opp til to pipeløp, ett i hver oppholdsavdeling. 3 Transportsituasjoen kan medføre at hytta bør utformes som prefabikerte elementer. Inngangsområdet Inngang bør være knytta til et attraktivt uteoppholdsområde på vestsida av anlegget. Inngan2sområdet må utformes slik at det i minst mulig grad samler snø. 3 Selve inngangen bør ligge skjermet ved kraftige vestli2e vinder og gjerne inntrukket under tak. 3 Det skal være et aodt og funksjonelt inngangsrom / vindfan.2. Matlager stort nok til ett års forbruk skal ligge i inngangssonen. Det skal ha gode og oversiktlige hyller være tørt / luftig, kjølig, ikke bli påvirket av fuktig inneluft og være helt musesikkert. Noe ekstra kapasitet skal ligge i tilsynsrom. Doer og vedlager skal være tilgjen2elig ved å gå under tak. Oppholdssonene J Det skal framstå som naturlig og tilstrekkelig å ta i bruk 1. oppholdssone først til denne er fylt opp og deretter enten ta i bruk 2. oppholdssone eller ett av loftene. Ved belegg på vinteren irmtil 2 personer skal det være et 2-4-sengsrorn med ovn, som også skal være et attraktivt rom for vakt ved evt. vaktbetjening av hytta. Oppholdssonene skal samlet ha romsli2 plass til å sitte godt for hyttas samlete sengetall. Be2ge sonene skal innredes med spisemøblerin2 med gode benker med rygg og stoler. Ekstra sittekapasitet dekkes opp med kraftiue stødige krakker. Størrelse på 1. oppholdssone skal gi romslig sitteplass til I. avdelin2s sen2er og ha noe kapasitet i tillegg. Den skal dekke alle funksjoner slik at det ikke skal være naturlig å ta i bruk større deler av hytta hvis ikke belegget tilsier det. Begge sonene skal være naturlig å bruke både til opphold og måltider, mens det skal framstå som mest naturli2 å flytte over til 2. oppholdssone etter midda2 for å gi plass for neste 2ruppe som skal la2e mat og spise. Det skal være god utsikt mot sør fra beg2e oppholdssonene. Det skal være fri utsikt mot vest fra I. oppholdssone. Kjokken / matlaging Oppholdssonen nærmest inn2ang skal ha kjøkkeninnrednin2 med to mindre kjøkkenenheter for at to 2rupper kan la2e mat samtidi2. Det skal være en propankomfyr og en enhet med to eller tre gassbluss. 4

5 Vedovn for oppvarrning og kjøkkeninnredning skal plasseres slik i forhold til hverandre at ovnen skal være lettvint å bruke til vannoppvarming og evt. supplement til gassbluss ved matlaaina. Skap osv, for kjøkkenutstyr skal være felles. Det skal etableres et godt system for plassering av propanbeholdere og være selvinstruktivt og lettvint å skifte propanbeholdere. Det skal være ett punkt inne der skittenvatn kan slås ut. Det skal være systemer for avfallsortering på kjøkken. Klestork J Det skal være noe plass til klestørk i 1.oppvarmingsrommet. Det skal være noe plass for klestørk ved vedovn i en skjermet del av 1.oppvarmingsavdelina. Det skal være et mindre torkerom med ovn der det også er benk for kroppsvask ved overbelegg. Det skal settes opp et stang- og snorsystem ute som ivaretar behovet for utendørs tørk av tøy og for lufting av sengetøy ved hovedrengjøring av hytta. Soverom J L1 De fleste soverom skal ha fire senger. Soverommene skal knyttes direkte til oppholdssonene. Knyttet til I. oppholdssone skal det være et to-eller firesengsrom med ovn for bruk inntil to (fire?) personer om vinteren. Dette rommet skal egnet som et trivelia rom for vakt. Senger skal være på 210 x 90 cm i to etasjer. Sengene skal bygges som tradisjonelle turisthyttesenger med sittebenk foran underkoye, sengevange som går 5 cm over madrass i overkøye og god stige med flate trinn til overkøye. For å oppnå så lavt som mulig monterte overkøyer skal underkøyer monteres relativt lavt over golv og avstanden opp fra undrekøye til underkant senaebunn i overkøye skal ikke være høgere enn at en normal person bare akkurat skal kunne sitte i underkoya. Det skal legues langsgående lister på sengebunner som løfter madrasser for lufting når de ikke er i bruk. Senuene på Ramsjohytta og f.eks. på de eldre delene av Bjørnhollia illustrerer aode løsninger for senger. Det skal være ventiler som gir bra lufting i soverom uten åpninu av vinduer, som gir god diffus utlufting når hytta ikke er i bruk akseptabel nattelufting i kraftig vind når vinduer ikke bør åpnes. Det skal være hyller til å laare sekker. klær og utstyr og være benk under vindu til bl.a. vaskevannsfat til kroppsvask. Det skal være godt med knagaer for opphena av tøy. Loft Det skal være to loftsavdelinuer med flatsenaer. Madrasser skal leages på opphøyete områder med to og to madrasser ved siden av hverandre og med noe avstand mellom parene. Det skal være plass til å legue fra seg utstyr i loftsrom. 5

6 Det skal legges til rette for at flere madrasser kan legges ut tett Ned overbelegg. Det gjelder på rom mellom madrasser og på områder beregnet på opplegg av utst.)r. Det skal være trapp til loft mellom oppholdssonene med inngang fra hver oppholdssone. Oppvarming for begge loftsrom skal skje ved en ovn på ett av rommene nær dør eller i trapperommet. Hvis nødvendig på grunn av brannhensyn skal det være en o\ n på hvert loft. 3 Vinduer i gavlvegg skal utformes slik at de er rønmingsveger fra loft i tillegg til trapp. Evt. monteres rømningsbalkong utenfor og stige ned. Evt. rømningsveg fra loft kan etableres gjennom vindu i repos i trapp. Ekstra madrasslager med madrasser stående luftig skal være i trapperom f.eks. ved topp eller under trapp. Oppvarming, ventilasjon og belysning og brannvarsling Hytta skal vedfyres. Det skal være to piper, en ovn i hver oppholdssone og en eller flere ovner på loft. Det skal være spalteventiler over vinduer eller andre ventiler med innretning som gjør at snø ikke fyker inn. Det skal settes inn piper med ett ekstra pipeløp for god diffus utlufting fra oppholdssonene og særlig kjøkkenområdet. Det skal være solcelleanlegg som gir grunnbelysning til alle rom og ganger. Det skal være selvinstruktive systemer med brytere for å slå på hele systemet og hvert lyspunkt. Lys skal automatisk slå seg av når rom ikke er i bruk / etter en tidsperiode. Hele systemet, også brannsikringsdelen, skal slå seg av etter et visst antall timer etter at det er slått på. Madager, doer, alfallslager og vedbu Selvbetjent matlager skal ligge tilknyttet inngangsområdet. f.eks. med dør fra vindfang. Det skal være stort og oversiktlig nok til å romme ett års forbruk. Plass for noe ekstrakapasitet skal legges til tilsynsavdeling i anneks. Doer og vedbu skal legges ved inngang og skal kunne nås uten å gå ut. Aktuell plassering av doer og vedlager kan være i en bygningsdel som går mot vest ut fra hovedhytta og legges tilbaketrukket til og utgjør bakveggen på inngangsområdet. o Det skal være separate rom for tre doer og skjermet krok for to pissoir. Doer skal utformes etter forrnuldningsprinsipp. Dokammer skal: o ha undertrykk og lufting over tak o være soloppvarmet med god varmetilførsel om sommeren slik at slik at formuldingsprosessene går godt og det ikke blir luktproblemer verken på doene eller ute. Det skal være kontrollert inflltrasjon av avrenning fra dokummene. Det skal være lemmer som er lett å åpne og det skal være lett å spa ut ferdig formuldet doavfall. Hovedvedlager skal være slik at det er lett å stable inn og skille mellom nyinnkjørt og gammel verd Hovedvedlager skal også ha innlastingsmulighet utenfra. 6

7 3 Det skal være rom for kildesortering og mest mulig luktfri lagring av avfall. Avfallslageret skal li2ge i området ved doene. Avfallslageret skal være organiseres for at gjestene selv i størst muli2 grad sørger for riktig behandling av avfall. Det skal også ha plass for avfall som er pakket og gjort klart for transport ned. Anneks / sikrin2sh tte: [=1 Sikringshytta skal ligge slik i forhold til og så langt unna hovedhytta at de utgjør sikringshytter for hverandre. Sikringshytta skal ha ett sove- og oppholdsrom med 4 eller 6 senger og bra plass, ovn og en liten kjøkkenenhet med propanutstyr til koking. Den skal ha e2en vedbod og en do. 3 Som en del av annekset skal det være eget lite verksted- / lauerrom for tilsyn med bl.a. plass til ekstra matlager. Dette matlagret må utformes slik at det er ekstra gunstig for langtidslagring. Evt. kan også plass for langtidsla2ring av avfall ligge tilknyttet tilsynsbod. Det er sikringshytta som må fungere som hunderom, derfor kan alternativ utforming i forhold til denne bruken være aktuelt. Gammel sikrinasbu: 3 Den gamle nødbua fra 1967 bør stå åpen og alltid være tilgjenuelig. Bua bør plasseres som del av det nye anle22et. f.eks. ved sikringshytta. 3 Bua har svært korte senger og er derfor ikke aktuell å reane inn i hyttas sengeantall. Tekniske forhold: En del tekniske forhold, lagerfunksjoner osv, er omtalt i beskrivelsen av furiksjoner foran. Her beskrives hvilke løsninger som ønskes lagt til grunn for fundamentering, energisystem, ventilasjon, brannsikring, vannforsyning og avløp. Fundamenlering: Det er ønskeli2 av estetiske og praktiske grunner å by2ge 2runnmur på alle be2ge bygnin2er og ved flytting av nødbua. Energisystem: Det skal være høg isolasjonsstandard i golv, veg2er og tak. Oppvarrning skal baseres på ved og utnyttelse av overskuddsvarme fra sola. Matla2ing skal baseres på gassbluss og gasskomfyr. For hele anlegget unntatt nødbua skal være elektrisk grunnbelysning med lavenergipærer og lysrør basert på strøm fra solcellepaneler. 7

8 Solcellepaneler skal integreres i fasader. I 1. etasjer vil elektriske lyspunkter suppleres med stearinlys. Ventilasjon: Det skal være en god diffus utlufting av anlegaet ved en kombinasjon av ekstra pipeløp ved røykpiper og skjermete spalteventiler over vinduer. Ventilasjonsluker til pipeløp skal alltid stå åpne. Spalteventiler skal alltid være litt åpne. Brannsikring: Alle deler av anlegaet skal utføres så brannsikre som muliu og med lavest mulia risiko for at det kan oppstå brann. I tillegg til hovedinngang må det være rømningsveger fra 2. oppholdsavdeling og fra begge loft. Det er ønskelig at et lavtplassert vindu kan ivareta rømningsveg fra oppholdsavdeling og at vindu fra repos i trapp kan være rømningsveg fra loft. Det kan evt. i tillegg være lavtplasserte vinduer med rømningsbalkong og trapp / stige utenfor på aavlveuger. Det er ikke ønskelig å ha flere innuanger på hytta som en er avhengig av at gjestene husker å låse. Det skal installeres det TT bruker som standard brannvarslingssystem på større selvbetjente hytter. Vannforsyning og avlop: Vatnforsyninu skal baseres på hentina av vatn i bøtter fra nærliagende bekk om sommeren og fra Naustådalsvatnet om vinteren. Det skal byages opp sted for vannhentinu i bekk ou for utlegging av -brønn" på isen. Avrenning fra utedoer skal samles og gå til infiltrasjon i egnet lokalitet. Utslagsvatn skal gå ut fra en utslaasvask som er sentralt plassert i 1. oppholdssone og skal renner ut til infiltrasjon. Denne må fungere også om vinteren, så vannlåser må sløyfes eller gjøres frostsikre. 8