PSIs programrevisjoner 2017: Skisse til Profesjonsforberedende emne på Profesjonsprogrammet

Transkript

1 Til Programrådet PSI PSIs programrevisjoner 2017: Skisse til Profesjonsforberedende emne på Profesjonsprogrammet Bakgrunn På Programrådets heldagsmøte den 7.mars ble det foreslått et profesjonsforberedende emne på 5 SP pr semester over det reviderte profesjonsprogrammets 4 første semestre. Ett argument for å legge inn et slikt emne er å allerede fra begynnelsen kunne knytte tematisk an til programmets mål om å utdanne psykologer som kan utføre behandlende og forebyggende oppgaver i psykisk helsevern og kommunale tjenester. Dels kunne det være en måte å imøtekomme anbefalingen fra den eksterne evalueringskomiteen om bidra til en bedre integrasjon av basalfag og anvendte/kliniske fag, dels kunne det være en måte å komme tidligere inn med å få observasjonsgrunnlag for å foreta den løpende skikkethetsvurdering som utdanningsinstitusjonen er pålagt i profesjonsprogrammet, og dels å kunne motvirke tidlig frafall på studiet. For å kunne ta stilling til behov, omfang og innhold i et slikt emne ba Programrådet i møtet om at det ble nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle fire fagavdelinger som kunne komme med en foreløpig skisse til rammer og læringsmål for et slikt nytt profesjonsforberedende emne på 5 SP pr semester over profesjonsprogrammets 4 første semestre. Deltakere i arbeidsgruppen Guro Øiestad (klinisk fagavdeling) Kjetil S. Sundet (kognitiv nevro) Nikolai Czajkowski (MAKS) Silje Reme (HUP) Bjørnar Hjulstad (studieadm) Linn Myrtveit Stensrud (studentrepresentant profesjon) og Sigurd Dale (vara) Trine Waaktaar (utdanningsleder, leder av arbeidsgruppen) 1

2 Møter Arbeidsgruppen har hatt 3 møter: 21/3; 28/3 og 5/4 Innledende kommentarer til oppdraget: Arbeidgruppen har hatt kort tid på oppdraget, det som foreligger her er derfor kun en skisse av hvordan et profesjonsforberedende emne i begynnelsen av profesjonsprogrammet kunne legges opp. I arbeidet vårt har vi blant annet tatt utgangpunkt i anbefalinger fra den eksterne evalueringskomiteen, vi har sett på hvordan de andre universitetene har lagt opp tilsvarende emnerekker på sine profesjonsprogram; vi har sett på hvorvidt elementer i det som sannsynligvis snart kommer som felles læringsmål i alle helse- og sosialfagene kan ha plass i et slikt emne; og vi har ikke minst sett på hvorvidt det er elementer i eksisterende emner på det nåværende profesjonsprogrammet som med fordel kunne brukes inn i dette nye emnet. Rammer nytt emne: Læringsmål: Vi foreslår et profesjonsforberedende emne som går over 4 semestre, med emnekoder som viser at de bygger på hverandre. Tittel på emnene kan gjerne være Profesjonsforberedende kurs I,II,III og IV. Emnet skal gi en innføring i ulike psykologroller, med eksempler på utforming, krav og forventninger. Dette inkluderer ulike kliniske/konsultative roller, men også forebyggende og helsefremmende arbeid, og hvordan psykologisk kunnskap har betydning for menneskelig utvikling, helse, funksjon og trivsel. Fagetiske retningslinjer og problemstillinger har en naturlig plass i en slik innføring, samt hovedlinjer i profesjonens historiske utvikling og samfunnsoppdrag. Emnet skal gi grunnleggende kunnskap om betydningen av kommunikasjonsferdigheter for utøvelsen av psykologyrket. Gjennom øvelser, rollespill og refleksjon skal emnet skape bevissthet om egen relasjonskompetanse, og øvelse i refleksiv holdning og kommunikasjon. Emnet skal også bidra til kritisk tenkning og kultursensitivitet. Emnet skal gi praktisk trening i flere vanlige psykologoppgaver, deriblant psykologisk testing, observasjon og intervju, og førstegangssamtale med pasient. 2

3 Emnet skal aktivt integrere kunnskap fra basalfagene med anvendte og kliniske problemstillinger. Sammenhengen mellom teori og praksis skal vektlegges. Eksamensform: Selv om emnet med fordel kan bygges opp som en langsgående helhet, foreslår vi at man legger inn en eksamen hvert semester, slik at studentene får studiepoeng for hvert avlagt 5 SP-emne. Dersom en student er forsinket med mer enn 60 studiepoeng får de ikke lån eller stipend i Lånekassen. Det kan gjerne brukes ulike eksamensformer på ulike semestre, som muntlig gruppepresentasjon, arbeidskrav, individuelle refleksjonsnotater eller mappeeksamen. Karakter kan trolig med fordel være av typen Bestått/ikke bestått. Pedagogisk hovedramme: Med tanke på emnets tema og hensikt, og i tråd med PSI s gjeldende utdanningsstrategi, mener arbeidsgruppen det vil være aktuelt med utstrakt bruk av studentaktive læringsformer. Det kan gjerne inngå elementer eller bolker av forelesninger underveis i emnet, men det bør være rikelig plass til ferdighetstrening, muligheter for diskusjoner, refleksjon både individuelt og i gruppe, samarbeid i par og gruppe, gjerne også innlagte praksiselementer. Andre pedagogiske virkemidler som kan være aktuelle er: Rollespill/ simuleringer Gruppeøvelser, f.eks. deling av egen livshistorie, som evt. kunne videreføres for selvdrevne grupper etter endt emne Intervjutrening/testing av reelle intervjupersoner Observasjon av videoer av terapier med erfarne terapeuter og andre kliniske og praktiske settinger Møte med representanter for brukerorganisasjoner (f.eks. Forandringsfabrikken) Besøk til og /eller fra ulike institusjoner Arbeidsgruppen har drøftet om en variant av problembasert læring (PBL) kunne være hensiktsmessig som en helhetlig ramme for det langsgående emnet. Dette kan være en krevende undervisningsmodell, særlig dersom den benyttes på hele programmer, men mer moderate og fleksible varianter er praktisert i undervisning i psykologiske emner på universitetsnivå tidligere. I så fall ville det kunne være mulig å basere deler av opplegget på langsgående studentdrevne grupper som kunne etableres tidlig og følge hverandre over flere semestre, eventuelt veiledet/fasilitert av profesjonsstudenter på senere kull som kanskje gjorde dette som del av trening i veiledning. Lærerressurser: Det bør satses på høy grad av studentaktivitet, bruk av ansatte fra alle faggrupper, inkludert stipendiater (ikke kun basere emnet på klinikere med 3

4 spesialistkompetanse), og involvering av tilknyttede i II erstillinger bør være mulig. Evt kunne man også bruke langtkommende studenter som mentorer/fasilitatorer/veiledere i en avgrenset rolle. Konklusjon og anbefaling til videre prosess: Arbeidsgruppen mener det er både hensiktsmessig og gjennomførbart med et langsgående profesjonsforberedende emne på de fire første semestrene på profesjonsprogrammet i psykologi. Dersom Programrådet går inn for å opprette et slikt profesjonsforberedende emne i det reviderte profesjonsprogrammet, bør det oppnevnes en ny arbeidsgruppe som kan jobbe konkret og detaljert med både mål, innhold, pedagogikk, ressurser og gjennomføring. Til denne arbeidsgruppen har vi følgende anbefalinger: 1. Det anbefales at man vurderer om elementer eller hele emner av allerede eksisterende undervisningsportefølje (se liste nedenfor) kan bakes inn i det nye emnet. I så fall kan mye forberedelse både på opplegg, innhold og pensum overføres til det nye emnet. Det forutsettes at dette drøftes grundig med emneansvarlige på de aktuelle nåværende emner. 2. Det burde også vurderes om det er mulig å ta i bruk kunnskap som undervises på samme semester i eksempler og øvelser i det profesjonsforberedende emnet. 3. Det bør vektlegges at studentene får en sammenhengende trening i å reflektere både over faget og seg selv som profesjonsutøvere. 4. Vi mener bruk av studentaktive læringsformer PBL og/eller andre tilnærminger vil være særlig godt egnet inn i dette emnet. Vi foreslår at man vurderer å innhente råd/konsulenthjelp fra UniPed i planleggingen av emnet for å få en god sammenheng i den pedagogiske tenkningen og slik at fordelene ved å ha et langsgående opplegg utnyttes maksimalt. PSI 5.april 2017 Guro Øiestad Kjetil S. Sundet Nikolai Czajkowski Silje Reme Bjørnar Hjulstad Linn Myrtveit Stensrud/ Sigurd Dale Trine Waaktaar 4

5 Vedlegg 1: Emner i eksisterende profesjonsprogram med elementer som kan vurderes inn i det profesjonsforberedende emnet Vedlegg 2: Fra Øyestad og Johns: Forslag om nytt emne på profesjonsstudiet Vedlegg 3: Interessante hovedtrekk fra profesjonsforberedende emnerekker i hhv Bergen, NTNU, Troømsø Vedlegg 4: Utkast til Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 5

6 Vedlegg 1: Følgende kurs på det eksisterende profesjonsprogrammet kan ha elementer med relevans for et profesjonsforberedende emne PSYC4400: Relasjonskompetanse (Del 1) 1. Innføring i grunnleggende relasjonskompetanse Innføring i og praktisk øvelse i grunnleggende relasjonskompetanse slik dette forstås i ulike terapiteori-tradisjoner. Sammen med andre studenter skal du rollespille det første møtet mellom klient og terapeut. Rollespillet vil være på ca minutter, det foretas et DVD-opptak av rollespillet, og dere får tilbakemeldinger fra lærer og medstudenter. Du vil både spille rollen som terapeut og klient i løpet av kurset. Hele pensum er obligatorisk for seminaret, men dere velger selv teoretisk fordypning fra pensum som rettesnor for rollespillet. Demonstrere grunnleggende kompetanse i å gjennomføre et første møte med en klient og bidra til å skape en arbeidsallianse med klienten. Kunne åpne samtalen, videreutvikle den og avslutte den på en faglig forsvarlig måte. Dette innebærer kompetanse i aktiv lytting, refleksjon, reformulering, oppsummering, empatisk kommunikasjon, fokus på relevant materiale, å kunne danne deg et foreløpig bilde av klientens problematikk, livssituasjon og behandlingsbehov. Kunne gi konstruktive tilbakemeldinger til medstudenter i opplæringssituasjonen. PSYC1202 : Etikk og profesjonsrolle Emnet skal gi en introduksjon til rollen som psykolog, med spesiell vekt på profesjonsetiske aspekter. Du vil bli kjent med lover, regler og etiske retningslinjer som regulerer psykologers profesjonsutøvelse, og du vil gjennomgå øvelser med egenevaluering som klargjør rollen som kommende psykolog, som psykologstudent og deg som person i en profesjonell rolle. Med utgangspunkt i rollespill vil du få et første innblikk i hvordan det er å være psykolog, å være klient og å gjennomføre en profesjonell samtale. Gjøre rede for lover, regler og retningslinjer som definerer og regulerer utøvelsen av psykologprofesjonen Forklare ulike teoretiske perspektiver på profesjoner og profesjonsetikk Gjøre rede for den grunnleggende strukturen i et klinisk intervju og beskrive prosesser som fremmer kontakt og tillit i en første klientsamtale PSYC3400: Test og observasjon av barn WISC Innenfor en ramme av mer allmenne betraktninger om testpsykologi, får du en oversikt over vanlige psykologiske tester som benyttes i forhold til barn og unge. Videre skal du gjøres fortrolig med innholdet i ett av disse testsettene og gjennomføre en testing av et barn. Det vil bli lagt vekt på en reflektert og kritisk holdning til administrering, fortolkning og formidling av testresultater. Gjøre deg fortrolig med innholdet og deltester som inngår i en WISC-IV koffert. Observere og øve deg på å administrere testen Gjennomføre testing av ett barn og observere et testopptak av medstudent. Etablere god kontakt, det vil si få innføring i en myk start som gjør at barnet føler seg trygg 6

7 PSYC4401: Psykologisk arbeid i førstelinjen (forpraksis førstelinjen (inkl prosjekt tverrfaglig praksis?) Innføring i oppbygging av det kommunale førstelinjenivå, oversikt over ulike tjenester, teori og metodikk knyttet til konsultasjon og krisearbeid, samt praktisk erfaring fra virksomhet innenfor førstelinje- og lavterskelinstitusjoner. Praksis drøftes og veiledes i gruppesamlinger ved PSI. Aktuelle praksisplasser: Helsestasjoner for ungdom, barnevern, PP-tjeneste og skolehelsetjeneste i barne- og videregående skole, kommunepsykolog, flyktningtjenesten, tiltak for asylsøkere, i eldreomsorg, rusomsorg og rehabilitering, psykisk helseteam, psykisk helsetjeneste for barn og unge, krisesentre og familiesentre. PSYC3201: Kommunikasjon og læring (elementer?) Kurset gir en innføring i hvordan lærings- og kommunikasjonsteori kan anvendes for å forstå fenomener i gjennom livsløpet. Det gis ulike perspektiver på hvordan sosiale lærings- og kommunikasjonssituasjoner kan forstås og analyseres. Etablere forståelse for grunnprinsippene i vanlige lærings- og kommunikasjonsteoretiske tilnærminger. Resonnere omkring hvordan atferdsteori og atferdsanalyse kan gi ideer til å rearrangere betingelser i det naturlige miljø som kan bidra til ny læring. Gjøre rede for ulike perspektiver på kommunikasjon og hvordan ulike kommunikasjonssituasjoner kan analyseres. Forstå prinsippene som underligger effektiv formidling og god presentasjonsteknikk PSYC3401: Gruppeledelse og gruppedynamikk (elementer?) Emnet har som overordnet mål å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i å fungere effektivt i prosjekter og arbeidsgrupper i organisasjoner enten det er som leder av gruppen eller som gruppedeltaker. Fokus er primært på smågrupper og gruppedynamikken som oppstår mellom medlemmene i slike grupper Identifisere, beskrive, analysere og forstå sentrale gruppeprosesser som spiller seg ut i en arbeidsgruppe Gjenkjenne og beskrive ulike lederstiler og måter å lede en gruppe på Forklare hvilke konsekvenser ulike måter å oppføre seg på både som leder og gruppedeltaker har for arbeidsgruppens effektivitet og fungering 7

8 PSY2600 Personality and Abnormal psychology - Abnormalpsykologiforlesningene Aquire a basic understanding of possible relationships between normal personality functioning and abnormal behavior Recognize basic symptoms of mental disorders Illustrate how different mental disorders are classified o Psychoanalysis o Motives and the Self o Cognitive Approach o Stress and Health o Anxiety Disorders o Schizophrenias o Personality Disorders o Mood Disorders and Suicide PSYC Kvalitativ metode (Elementer : intervjutrening ) Utvikle forskningsspørsmål som egner seg for en kvalitativ tilnærming Utarbeide en intervjuguide for et kvalitativt forskningsintervju Gjennomføre et kvalitativt forskningsintervju Transkribere intervju som er tatt opp som lydfil, og legge til rette for analyse Se muligheter for analyse av et kvalitativt intervjumateriale Presentere resultater fra en kvalitativ undersøkelse Analysereforskningsprosessens elementer i publikasjoner basert på kvalitativ forskning 8

9 Vedlegg 2: Fra Øyestad og Johns: Forslag om nytt emne på profesjonsstudiet Til ledelsen ved psykologisk institutt v/ undervisningsleder Trine Waaktaar Forslag til nytt emne på profesjonsstudiet: «Klinikeren som person» Vi fremmer med dette forslag og ide-skisse til nytt emne «klinikeren som person». Bakgrunnen for forslaget er todelt: 1. Profesjons-studentene etterlyser mer praksis tidligere i studiet. Vi mener dette ønsket til dels dreier seg om et behov for i større grad å bli adressert som person i psykologrollen, med tanke på at man utdannes til en profesjonell rolle hvor personlige egenskaper og ferdigheter har stor betydning for profesjonaliteten. 2. Profesjonsstudiet i Trondheim har et kurs over fire semestre tidlig i studiet, som innebærer skyggepraksis (å følge en psykologs arbeidsdag) og personlig refleksjon i grupper ledet av erfarne lærere som også er psykologspesialister. Dette kurset er høyt verdsatt av studenter og involverte lærere ved NTNU. Vår ide-skisse er direkte inspirert av det nevnte kurset i Trondheim. Vi foreslår imidlertid mindre ressurskrevende, men samtidig erfaringsgenerende undervisning på instituttet. Vi mener kurset må være obligatorisk og gis studiepoeng, slik at det omfatter alle profesjonsstudenter. Kurset vil være forholdsvis lett å implementere sammen med øvrig undervisning, fordi det er lagt som hele dager på starten og slutten (evt også midten) av 3. og 4.semester. Det nye emnet vil i tillegg til å gi erfarings-basert læring og refleksjon, gi grunnlag for studentenes vurderinger og beslutninger med henblikk på egen egnethet for psykologrollen, samt muligheter for lærerne til å observere og samtale med studenter som står i fare for å streve med framtidige rolleutfordringer. Altså; kurset vil kunne øke muligheten både for tidligere skikkethetsvurderinger og veiledning av studenter som har særlig behov for dette. Vi mener derfor refleksjonsgruppene i kurset (se skissen) bør ledes av fast ansatte klinikere ved PSI. Ide-skissen er et innspill som kan endres, men legges ved som konkretisering av ideen. UiO, Psykologisk Institutt 3/10-16 Unni Tanum Johns og Guro Øiestad Førstelektor Førstelektor 9

10 «Klinikeren som person» Ide-skisse for nytt emne på profesjonsstudiet i psykologi Mål: Å erfare egne reaksjoner overfor kliniske utfordringer, samt reflektere over dette i gruppe. Varighet og plassering i studiet: Fire (eller seks) hele dager over ett studieår, 3. og 4.semester: 1. tidlig i 3.semester (evt også midt i semesteret) 2. mot slutten av 3.semester 3. tidlig i 4.semester (evt også midt i semesteret) 4. mot slutten av 4.semester Kursets form: Første del av dagen (kl 9-12) er hele kullet samlet under ledelse av to lærere. Det gis korte 2-3 forelesninger/innledende refleksjoner rundt dagens tema, etterfulgt av oppgaver, improvisasjoner og filminnslag. Summegrupper, og samtale i plenum. Andre del av dagen (kl 13-15) deles kullet inn i refleksjonsgrupper med ca 8 studenter i hver gruppe, ledet av en lærer med spesialistkompetanse. I gruppene inviteres studentene til refleksjon rundt personlige erfaringer fra første del av dagen, knyttet opp mot en framtidig kliniker-rolle. Kursets (tentative) innhold: - Hva innebærer det å være kliniker? - Hva er klinisk holdning? - «Egner jeg meg som klinisk psykolog?» (Vi regner med at mange studenter stiller seg selv dette spørsmålet betimelig eller ikke og ser det som nyttig å skape en profesjonell arena tidlig i studiet hvor usikkerheten kan deles.) - Å lytte til en annen og være mottagelig - Intersubjektivitet, hva er det? - Forskjellen på å være personlig nær og privat. Er det mulig å være direkte uten å miste varme og kontakt? - Regulering av egne følelser og opprettholdelse av reflekterende funksjon - Blinde flekker Videreføring av kurset: Fra 5.semester vil gruppene oppmuntres til å fortsette som selvledete egenutviklingsgrupper. Pr i dag blir 5.semester-studentene invitert til å danne egenutviklingsgrupper, og tilbud får om metode-seminarer og veiledning for gruppene. Det nye kursforslaget med ledete refleksjonsgrupper på 3 og 4.semester, vil trolig øke deltakelsen egenutviklingsgrupper videre i studiet. 10

11 Vedlegg 3: Interessante hovedtrekk fra profesjonsforberedende emnerekker i hhv Bergen og NTNU Bergen: Læringsutbyttebeskrivelser Redegjøre for psykologyrket, dets utvikling, arbeidsområder, og metoder Redegjøre for sentrale modeller for psykopatologi Beskrive kjennetegn ved de sentrale kliniske tilstandsbilder Redegjøre for sentrale modeller for psykologisk behandling Kvantitativ og kvalitativ metode som kunnskapsgrunnlag Kunne redegjøre for sentrale virkemidler for effektiv kommunikasjon, perspektiver på god relasjonsutvikling, samt kjennetegn ved effektive team NTNU, læringsmål 1. Studenten har grunnleggende kunnskap om betydningen av kommunikasjonsferdigheter for utøvelsen av psykologfaget. 2. Studenten har erfaring med å forberede og presentere egen livshistorie. Gjennom denne øvelsen har studenten også ha fått erfaring med å lytte empatisk til andres livshistorie og gi tilbakemeldinger til medstudenter. 3. Studenten skal ha kunnskap om intervjumetoder for bruk i psykologarbeid i ulike sammenhenger med barn og voksne. Studenten skal få økt erfaring med kontaktetablering og med ulike utredningsmetoder. Studenten har erfaring med psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten. Skriving av rapporter. 4. Studenten skal ha en økt kunnskap og erfaring med strukturerte og ustrukturerte intervjumetoder i forhold til barn, unge og voksne. Studenten vil få erfaring med å kunne utføre diagnostiske vurderinger. Dette kan også gjøres gjennom observasjon av videoopptak av pasienter. Lenker til profesjonsforberedende kurs i Bergen NNU og Tromsø: Profesjonsforberedende kurs Profesjonsstudiet i Bergen Generelt om profesjonsforberedende kursrekka: 1.-3.semester a 5 stp: 1.sem: 2. sem: 3. sem: NTNU - ' Klinisk praktikum' semester, a 7,5 stp

12 Universitetet i Tromsø: Psykologrollen: Profesjons- og egenutvikling, a 5 stp 3.-4.semester (de har fortsatt årsenheten som 1.-2.semester

13 Vedlegg 4: Utkast til Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir helse- og sosialfagutdanninger, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften skal, sammen med nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning, definere de nasjonale rammene for helse- og sosialfagutdanningene. Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære og forskningsbaserte helse- og sosialfagutdanninger med høy faglig kvalitet og relevans. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at norske helse- og sosialfagutdanninger kjennetegnes nasjonalt og internasjonalt som kvalitativt gode profesjonsutdanninger i høyere utdanning. Den skal sammen med retningslinjene sikre at utdanningene forholder seg til de standardene og kriteriene som gjelder for helse- og sosialfagutdanninger og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige behov for kompetanse. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at institusjonene legger til rette for helse- og sosialfagutdanninger med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. 2 Felles læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Etter fullført helse- og sosialfagutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte: Kandidaten: 1) kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse 2) har kulturkompetanse slik at kandidaten sikrer likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 3) har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og håndtere situasjoner med brukere, pasienter eller pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser. 4) kan initiere og bistå til samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter 5) har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse. Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk. 13

14 6) forstår sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering 7) har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov. 8) kan vurdere risiko for uønskede hendelser 9) har kunnskap om barn og er en utøver som ivaretar barnets behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre barns medvirkningsmuligheter 10) tilegner seg ny kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap. 11) kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser. Kandidaten har også digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå. 3 Praksisstudier Utdanningsinstitusjonen har ansvaret for tilbud, tilrettelegging og gjennomføring av praksis i studiet. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene på praksisstedet, skal være oppdatert i praksisstedets problemstillinger og bistå praksisinstitusjonen i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, vurdering av skikkethet og evaluering. Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Dette gjelder innenfor praksissteder der dette er naturlig. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet. Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksisstedet. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. 4 Nasjonale retningslinjer Kunnskapsdepartementet skal sørge for at det fastsettes nasjonale retningslinjer for de helse- og sosialfaglige utdanningene. Retningslinjene skal inneholde formålsbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til oppbygging av studiene for den enkelte utdanning. Retningslinjene kan også stille krav til praksisdelen av utdanningene. Retningslinjene skal være førende for institusjonenes arbeid med utdanningene. Det skal være handlingsrom innenfor retningslinjene til faglig utvikling, nyskaping og institusjonell tilpasning ved den enkelte institusjon. 14

15 Kunnskapsdepartementet oppnevner programgrupper som fremmer forslag til retningslinjer og revidering av retningslinjene. Det nedsettes en programgruppe for hver utdanning. Programgruppene skal bestå av representanter fra utdanningene, helse- og velferdstjenestene, studentene og eventuelt forskningsmiljøer. Programgruppene skal være i dialog med relevante brukergrupper om retningslinjene. 5 Ikrafttredelse og overgangsordninger Forskriften trer i kraft straks og gjelder fra og med opptak til studieåret 2019/2020. Studenter som følger: - rammeplan for barnevernspedagogutdanning fastsatt i rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt i rammeplan for ergoterapeututdanning fastsatt i rammeplan for fysioterapeututdanning fastsatt i rammeplan for radiografutdanning fastsatt i rammeplan for sosionomutdanning fastsatt i rammeplan for sykepleierutdanning fastsatt i rammeplan for vernepleierutdanning fastsatt i 2005 har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil Fra dette tidspunktet oppheves nevnte rammeplaner. Universiteter og høyskoler som tilbyr disse utdanningene, kan likevel tilby eksamener etter nevnte rammeplaner inntil