2008 Årsrapport. Med fokus på utvikling av miljøriktige energiløsninger

Transkript

1 2008 Årsrapport Med fokus på utvikling av miljøriktige energiløsninger

2 02 ORGANISASJON Skagerak Energi ORGANISASJON (T.O.M ) Statkraft Holding 66,62 % Skien kommune 15,20 % Porsgrunn kommune 14,80 % Bamble kommune 3,38 % Generalforsamling Styre Skagerak Energi Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Forretningsutvikling ORGANISASJON (F.O.M ) Statkraft Holding 66,62 % Skien kommune 15,20 % Porsgrunn kommune 14,80 % Bamble kommune 3,38 % Generalforsamling Styre Skagerak Energi Produksjon Infrastruktur Marked - Skagerak Kraft - Gasskraft - Småkraft - Skanled - Skagerak Nett - Skagerak Varme - Thermokraft - Naturgass Grenland - Skagerak Elektro - Skagerak Fibernett - Metor - Energimåling - Kundeservice - Minoritetseide selskaper Konsernet Skagerak Energi Skagerak Energi er et stort energikonsern i Norge med en årlig middel kraftproduksjon på 5400 GWh og drift av regional- og fordelingsnettet i Vestfold og Grenland. Selskapet har nettkunder og 825 ansatte. Konsernet driver øvrig virksomhet gjennom datterselskapene Skagerak Elektro, Skagerak Fibernett, Skagerak Varme, samt Metor og Energimåling. Gjennom Skagerak Fibernett har selskapet iverksatt en omfattende utbygging av fiberoptisk nettverk for å kunne tilby superraske bredbåndstjenester til befolkningen i Grenland og Vestfold. Skagerak Energi eies 66,62% av Statkraft og inngår i Statkraftkonsernet. Øvrige eiere er kommunene i Grenland. Hovedkontoret ligger i Porsgrunn. Skagerak eier 48% i Fjordkraft, Norges nest største kraftomsetningsselskap.

3 03 ÅRSREGNSKAP Skagerak Energi Hovedtall Skagerak Energi Konsern Enhet Resultat: Brutto driftsinntekter Hele kr Netto driftsinntekter Hele kr Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) Hele kr Driftsresultat Hele kr Resultat før skatt Hele kr Årsresultat Hele kr Kontantstrøm: Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele kr Utbytte for året til eierne/tilbakebetaling av kapital Hele kr Likviditetsbeholdning Hele kr Investeringer: Av- og nedskrivninger Hele kr Vedlikeholdsinvesteringer Hele kr Ekspansjonsinvesteringer i varige driftsmidler Hele kr Investeringer i eierandeler Hele kr Balanse 31.12: Eiendeler Hele kr Egenkapital Hele kr Rentebærende gjeld Hele kr Sysselsatt kapital Hele kr Anvendt kapital Hele kr Nøkkeltall: Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 21,6 % 11,3 % Avkastning på anvendt kapital etter skatt 2) % 4,9 % 3,3 % Totalrentabilitet før skatt 3) % 14,0 % 8,0 % Totalrentabilitet etter skatt 4) % 7,2 % 5,2 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 5) % 28,8 % 11,3 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 6) % 13,4 % 7,1 % Driftsmargin 7) % 51,2 % 38,5 % EBITDA-margin 8) % 65,2 % 57,0 % Egenkapitalandel 9) % 39,5 % 40,1 % Likviditetsgrad 1 10) 0,6 0,4 Rentedekningsgrad 11) 6,3 5,0 Rentebærende gjeldsgrad 12) 0,5 0,5 Skatteprosent 13) % 53,6 % 37,2 % HMS Årsverk Antall Sykefravær % 4,4 % 4,2 % Skadefraværsfrekvens (H1) 6,4 6,6 Skadefrekvens (H2) 14,3 14,8 Alvorlige miljøbrudd 0 0

4 04 Skagerak Energi Skagerak Kraft Oppnådd pris øre/kwh 32,86 21,99 Oslopris øre/kwh 32,45 20,62 Produksjon årsmiddel GWh Produksjon (etter pumping og tap) GWh Produksjon i % av årsmiddel % 125 % 110 % Installert ytelse MW Magasinbeholdning Twh 2,4 2,6 Hel- og deleide kraftstasjoner Antall Produksjonskostnad/kWh 9,6 8,4 Mindreverdi industri og konsesjonskraft Hele kr Skagerak Nett Nettkapital Hele kr Avkastning nettkapital % 10,9 % 10,4 % Innteksramme Hele kr Mer/Mindreinntekt pr Hele kr Mer/mindreinntekt, årets endring Hele kr Overføringsnett km Levert energi GWh Andel levert energi % 99,99 % 99,99 % Antall nettkunder Antall ) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) 13) (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital). Sysselsatt kapital = Egenkapital+ renteb. lang gjeld+ renteb. kort gjeld - bankinnsk. og kort inv. - øvrige fin. anleggsm. - inv. tilkn. selskap (Resultat etter skatt+netto finansposter*0,72)/gjennomsn anvendt kapital. Anvendt kapital = Sysselsatt kapital + investering i tilknyttede selskap (Resultat før skatt + finanskostnader)*100 / Gjennomsn. totalkapital (Årsresultat + finanskostnader*0,72) * 100 / Gjennomsnittlig totalkapital (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter (Driftsresultat før avskrivninger * 100)/ Brutto driftsinntekter (Egenkapital * 100) / Eiendeler Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld (Driftsres. + finansinnt. + avskr. + utb. fra tilkn. selsk. - bet. bar skatt) / Finanskostnader Rentebærende gjeld/ (Rentebærende gjeld + Egenkapital) Skattekostnader/Resultat før skatt

5 5 Skagerak Energi Styrets beretning 2008 Virksomheten Skagerak Energi er et regionalt, vertikalt integrert kraftselskap med hovedkontor i Porsgrunn kommune. Konsernet består av en sentral konsernstab og de tre forretningsområdene kraftproduksjon, nettvirksomhet og forretningsutvikling. Datterselskapet Skagerak Kraft har ansvaret for konsernets kraftproduksjon, som drives i egne og felleseide vannkraftverk i Sør-Norge. Virksomhetens ledelse og staber knyttet til kraftproduksjonen sitter ved hovedkontoret i Porsgrunn. Skagerak Kraft er blant Norges største vannkraftprodusenter. Skagerak Nett har anleggs- og områdekonsesjon for transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft i hele Vestfold og deler av Telemark. Skagerak Nett har hovedkontor i Larvik, med driftsenheter i Tønsberg, Skien og Porsgrunn. Skagerak Nett er landets tredje største nettselskap. Forretningsutvikling er et eget forretningsområde i konsernet som har resultatansvar for all annen forretningsvirksomhet enn kraftproduksjon og nettvirksomhet. Forretningsområdet omfatter blant annet de heleide og deleide datterselskapene Skagerak Elektro, Skagerak Fibernett, Skagerak Varme, avregningsselskapet Metor (60 %), og de tilknyttede selskapene Fjordkraft (48 %), Telenor Cinclus (34 %), Naturgass Grenland (30 %) og Energi og Miljøkapital (35 %). Regnskap og finansielle forhold Konsernregnskapet for 2008 med sammenlignbare tall for 2007 er avlagt i samsvar med forskrift om forenklet anvendelse av IFRS (International Financial Reporting Standard). Konsernet hadde et driftsresultat på mkr som sammenlignet med 852 mkr i 2007 gir en økning på 803 mkr. Økningen i driftsresultatet skyldes først og fremst høyere kraftpris og høyere produksjon. Resultat etter skatt for konsernet ble 555 mkr som er 170 mkr høyere enn sammenlignbart resultat for Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ble mkr mot 480 mkr i fjor. Konsernet investerte 417 mkr i varige driftsmidler og 302 mkr i lån og kapitalinnskudd til tilknyttede selskaper i løpet av Dette medfører at kontantstrømmen fra investeringsaktivitetene ble -718 mkr mot -710 mkr i fjor. Konsernet nedbetalte 200 mkr på den langsiktige gjelden i 2008, 246 mkr i den kortsiktige gjelden og utbetalte 250 mkr i utbytte for Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene ble 696 mkr. Ved utløpet av året var konsernets bokførte egenkapital mkr som gir en bokført egenkapitalandel på 39,5 %. Avkastningen på egenkapitalen ble for 2008 på 28,8 % før skatt og 13,4 % etter skatt. Samlede bokførte eiendeler i konsernet var ved utløpet av året på mkr hvorav mkr var investert i varige driftsmidler. Rentebærende gjeld i konsernet utgjør mkr ved årets utløp. Gjelden består av langsiktige lån på til sammen mkr og kortsiktig gjeld på 102 mkr. Konsernet deltar i felles cash pool med Statkraft. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2009 og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsresultat og disponeringer Konsernets resultat etter skatt ble 555 mkr. Årets resultat i Skagerak Energi AS ble -87 mkr. Styret foreslår for generalforsamlingen at årets underskudd i disponeres slik: Fra annen egenkapital Sum disponert 87 mkr 87 mkr Det foreslås å utbetale et utbytte på 385 mkr for Fri egenkapital: Annen egenkapital Utsatt skattefordel Fri egenkapital Foreslått utbytte 2008 Beregnet fri egenkapital mkr -167 mkr mkr -385 mkr mkr Organisasjon og HMS Arbeidsmiljø og personalutvikling Arbeidsmiljøet i bedriften anses å være godt. Det gjennomføres årlige målinger og evalueringer av organisasjon og ledelse blant alle ansatte. Resultatene av undersøkelsene var bedre i 2008 enn i 2007, og det utarbeides avdelingsvise handlingsplaner for oppfølging av undersøkelsen. Skagerak er en godkjent IA-bedrift, og det jobbes kontinuerlig for å ivareta dette ansvaret på en god måte. Skagerak konsern har ved utgangen av året 798 ansatte som utfører 777 årsverk. Samlet antall ansatte har økt med 24 i løpet av Styret takker de ansatte for god innsats gjennom Fravær Sykefraværet ble i gjennomsnitt 4,4 % for konsernet i Dette er 0,2 % høyere enn i Sykefraværet utvikler seg i negativ retning i forhold til en målsetting på maksimalt 4,0 %. Sykefravær følges løpende opp gjennom faste rutiner og rapportering. Skader Det har i løpet av året vært 21 skader i konsernet. 9 skader har resultert i fravær og en H1 verdi på 6,4 (fraværsskader pr million arbeidstimer). Totalt antall fraværsdager som følge av skader var i 2008 på 57 dager mot 130 dager i I 2007 hadde konsernet totalt 20 skader og av disse medførte 9 fravær. Styret og administrasjon har stort fokus på HMS og arbeider målrettet med tiltak for å realisere 0-visjonen for skader. Kompetanseutvikling Konsernet legger vekt på å tilrettelegge for aktiv kompetanseutvikling i organisasjonen. I løpet av 2007 ble Skagerak Kompetanse etablert, og det er i 2008 gjennomført ulike opplæringsprogrammer både for ledere og medarbeidere. Likestilling Det arbeides løpende med å øke den kvinnelige representasjon i alle deler av organisasjonen. Konsernet er opptatt av å Gjennomsnittslønn menn kvinner menn kvinner Ledelse Øvrige

6 6 Skagerak Energi gi like muligheter til ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn eller sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av kvinnene er 2 aksjonærvalgt og 2 valgt av de ansatte. Ytre miljø Vannkraft er en energikilde som ikke medfører forurensende utslipp. Konsernet legger vekt på å ta miljøhensyn ved utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall. Det har ikke forekommet brudd på konsesjonsvilkår knyttet til regulering av vassdrag i Forretningsområde kraftproduksjon Skagerak Kraft hadde i 2008 en samlet produksjon på GWh sammenlignet med GWh i Spotpris referert Oslo var i 2007 på 20,62 øre/kwh i gjennomsnitt, mens tilsvarende pris for 2008 ble 32,45 øre/kwh. Den store økningen i produksjonen og kraftprisen gjør at brutto driftsinntekter knyttet til kraftproduksjon øker med 798 mkr fra mkr i 2007 til mkr i Driftskostnadene knyttet til kraftproduksjon ble 501 mkr som er 65 mkr mer enn foregående år. Driftsresultat fra forretningsområde kraftproduksjon ble for året 2008 på mkr som er 785 mkr høyere enn i I 2008 er det, eksklusiv gassprosjekter, foretatt investeringer for 106 mkr mot 134 mkr i De største investeringsprosjektene har vært ombygging av aggregat 1 og 2 ved Grønvollfoss og ferdig stilling av nytt kraftverk ved Vafos i Kragerø vass drag et. Totalt gir disse to prosjektene en økt kraftproduksjon på om lag 26,5 GWh. Bokført sysselsatt kapital i forretningsområde kraftproduksjon er ved utløpet av året 3,9 mrd. Selskapet er finansiert med 43,4 % egenkapital og har konserninterne lån på 1,7 mrd. Avkastning på sysselsatt kapital ble i 2008 på 35,4 %. Avkastning på egenkapitalen ble 57,9 % før skatt og 28,3 % etter skatt. Gass Analyser fra Statnett viser at behovet Ledelse menn kvinner totalt menn kvinner totalt Direktører Daglig leder Seksjonssjef Avdelingsleder Sum for ny kraftproduksjon på Østlandet er redusert i forhold til tidligere prognoser. Gasskraftverket på Herøya i Porsgrunn er derfor utsatt til tidligst 2015, og aktiviteten på dette prosjektet har vært liten i løpet av året. Planleggingen og prosjektering av CO 2 -rensing av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad har vist en sterk kostnadsøkning for rensing og deponering. Dette svekker økonomien i alle gasskraftprosjekter som må planlegges med CO 2 -rensing. Gassrørledningen fra Kårstø via Østlandet til Sverige/Danmark (Skanled), er blitt utviklet videre i Fremdriften i prosjektet har ikke vært som forventet pga uavklarte forhandlinger om gasskjøp og usikkerhet rundt separasjonsanlegget til INEOS. Prosjektet gikk inn i hovedprosjekteringsfasen i første halvår 2008, og investeringsbeslutning planlegges høsten Forretningsområde nett Skagerak Nett har hatt et godt år der fokus har vært på leveringssikkerhet, ytterligere effektivisering og tilpasning av organisasjonen til nye strategier for reinvestering, drift og vedlikehold. Det ble fra 1. september 2007 innført en ny organisering av selskapet og selskapets drift ble mer rendyrket hvor det nå er et større innslag av ekstern tjenesteproduksjon. Det har i 2008 vært stort fokus på å få implementert denne modellen, og man ser at det har gitt gode resultater har vært mer preget av uvær enn 2007, og erfaringen er at selskapets beredskapssystemer fungerer tilfredsstillende. Antall kunder økte fra ved utgangen av 2007 til ved årets utgang. Levert energi gjennom regional og distribusjonsnettet var i GWh mot GWh forrige år. Inntektsrammen for virksomheten, som fastsettes av NVE, økte med 115 mkr fra 2007 til 2008, og virksomhetens driftskostnader inkl nettap er økt med 82 mkr sammenlignet med Driftsresultatet for Skagerak Nett ble i mkr sammenlignet med 254 mkr i Skagerak Nett investerte 155 mkr i løpet av året, mot 167 mkr forrige år. Av dette utgjorde reinvesteringer 59 mkr i 2008 mot 51 mkr i NVE arbeider med forskrifter knyttet til automatisk måleravlesning, og disse forventes å foreligge primo Foreløpig antydes at slik teknologi skal være installert i alle målepunkter fra Skagerak Nett har startet planleggingen av dette arbeidet og forventer å installere de første punktene i løpet av At konsernets årsregnskaper avlegges etter IFRS medfører for Skagerak Netts del at inntekter bokføres likt med det som er beregnet tariffert kundene for Tidligere ble inntekter bokført likt med beregnet inntektsramme fra NVE. Over tid vil disse tallene være like, men man risikerer større variasjoner i resultater enn tidligere. Forretningsutvikling Forretningsområdet omfatter 15 hel- og deleide selskaper og prosjekter. Samlet omsetning i forretningsområdet ble i 2008 på 441 mkr, med et driftsresultat på 4 mkr. I forretningsområdet inngår også minoritetsposter i selskapene Fjordkraft og Telenor Cinclus. Skagerak Elektro har gjennom 2008 økt omsetningen med 19 % fra 156 mkr til 186 mkr. Driftsresultatet har i samme periode økt fra 7 mkr til 17 mkr. Med sine 140 ansatte utgjør Skagerak Elektro en stor del av arbeidsstyrken i konsernet. Selskapet har demonstrert evne til lønnsom vekst over flere år. Skagerak Varme økte sin omsetning fra 11 mkr i 2007 til 12 mkr i 2008 og forventer sterk vekst i de nærmeste årene. Fjernvarmevirksomheten i konsernet har foreløpig investert om lag 86 mkr, i hovedsak i Porsgrunn kommune, men er fortsatt i en investeringsperiode og arbeider med potensielt store investeringsprosjekter i Skien, Horten, Tønsberg og Larvik. Det er tatt initiativ til en samordning av fjernvarmevirksomhetene i Trondheim Energi Fjernvarme og Skagerak Varme. Skagerak Fibernett driver konsernets satsing på bredbånd basert på samarbeidsavtaler om innhold og teknologi med Lyse Tele. Den første kunden ble koblet opp i Grenland i oktober Det er etablert tre selskaper som skal eie infrastrukturen og kundene, det heleide Grenland Fibernett, Larvik Fibernett der Skagerak eier 34 % og Larvik kommune eier resten, og Skagerak Fibernett Vestfold der Skagerak eier 49 % mens 51 % eies av Lyse Tele. Det er ved utgangen av 2008 solgt kontrakter og koblet opp kunder. Nota AS omsatte for 70 mkr i 2008 mot 67 mkr i Driftsresultatet for virksomheten ble 6 mkr mot 8 mkr forrige år. Nota leverer tjenester innen måling, avregning fakturering og innfordring til

7 7 Skagerak Energi blant annet Skagerak Nett, Fjordkraft, Trondheim Energi Kraftsalg, Notodden Energi, Energiselskapet Buskerud og Drangedal Everk. Nota AS har fusjonert med Enita AS, og det fusjonerte selskapet har fått navnet Metor AS. Det fusjonerte selskapet har 70 ansatte, og ny organisering er gjennomført med virkning fra 1. januar Skagerak eier 60 % av det fusjonerte selskapet, resterende 40 % eies av Trondheim Energi. I tillegg til datterselskapene nevnt ovenfor, eier Skagerak Energi 34 % i Telenor Cinclus som leverer produkter og tjenester knyttet til automatisk måleravlesning og toveiskommunikasjon. Telenor eier 66 % av selskapet. Resultatene for 2008 har vært betydelig svakere enn forventet og Skagerak har innarbeidet en resultatandel med et underskudd på 239 mkr for Som følge av sterkt negativ utvikling i selskapet pågår det et omfattende arbeid med å restrukturere selskapet sammen med majoritetseier Telenor. Styret vil understreke at det har vist seg utfordrende å engasjere seg i nye teknologier og virksomheter som ligger i utkanten av konsernets kjernekompetanse. Fjordkraft eies av Skagerak med 48 %. Fjordkraft kjøper inn strøm på kraftbørsen Nordpool og selger denne videre til private og bedriftskunder som ulike produkter. Fjordkraft er Norges nest største salgsselskap for strøm med om lag kunder. Fjordkraft hadde i 2008 en positiv utvikling både i antall kunder og i målt kundetilfredshet og har hatt konkurransedyktige priser gjennom året. Skagerak Energi Kundeservice betjener Fjordkrafts kunder i Skageraks nettområde. Skagerak Energis andel av resultatet i Fjordkraft ble i 2008 på 19 mkr. Tilsvarende tall for 2007 var 49 mkr. Ny konsernorganisering Med virkning fra januar 2009 er det gjennom ført endringer i konsernets organisering. Konsernet består etter dette av tre stabsenheter og de tre forretningsområdene Produksjon, Infrastruktur og Marked. Markedsmessig og finansiell risiko Markedsrisiko Skagerak Energi er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon og nettvirksomhet. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig og dette kan gi store utslag på Skageraks resultat. Normalt vil stort tilsig og høy produksjon medføre lavere pris, og motsatt, og dette gir en naturlig demping av svingningene i inntjeningen. Nettvirksomheten er regulert ved at inntektene fastsettes av NVE. Rente og valutarisiko Skagerak er indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Produsert kraft selges over kraftbørsen NordPool, der prisene løpende noteres i Euro men oppgjør tilbys i Euro eller NOK. Skagerak har valgt å motta oppgjør i NOK. Konsernet driver en kapitalintensiv virksomhet, og er med normal belåning i forhold til sine eiendeler i betydelig grad eksponert for endringer i rentemarkedet. Av konsernets samlede langsiktige rentebærende gjeld er om lag en fjerdedel finansiert med fast rente. Likviditeten styres løpende mot rentebærende gjeld. Kredittrisiko Kredittrisiko i forbindelse med salg av kraft er knyttet til motpartsrisiko mot kraftbørsen NordPool. Denne vurderes som begrenset. Kredittrisiko knyttet til nettdriften er spredt på mange små motparter, og med gode muligheter til å begrense tapene. Likviditetsrisiko Konsernet har likvide reserver gjennom avtaler om trekkmuligheter mot Statkraft i tillegg til egne driftskreditter. Likviditetsrisikoen vurderes som lav. Aksjonær og børsforhold Selskapet eies av Statkraft med 66,62 %, Skien kommune med 15,20 %, Porsgrunn kommune med 14,80 % og Bamble kommune med 3,38 %. Fremtidsutsikter Prisen på kraft har stor betydning for fremtidig lønnsomhet for konsernet. Kraftprisene i Norge er i stor grad påvirket av etterspørselen i det nordiske og nord-europeiske markedet, og priser på hhv. olje, gass, kull og CO 2 -kvoter. Styret vurderer at det er stor usikkerhet knyttet til etterspørsel etter kraft og råvarepriser som følge av utviklingen i den globale økonomien. Overføringskapasitet mellom markedene forventes å øke, og vannkraft som ren fornybar energi antas å bli stadig mer konkurransedyktig. Myndighetene økte i 2007 grunnrenteskatten, og dette bidrar til å svekke mulighetene for realisering av nye utbyggingsprosjekter. Det omstillingsarbeid som er gjennomført i nettselskapet legger et godt grunnlag for fremtidige resultater både i forhold til økonomi, kundetilfredshet og leveringskvalitet. Det forventes ikke store strukturelle endringer i nettvirksomheten i Norge på kort sikt, men Skagerak ønsker å posisjonerer seg for å ta en større del av markedet Innenfor forretningsområdet Marked forventer styret ytterligere strukturelle endringer. Skagerak vil fortsette å arbeide for å utvikle robuste forretningsenheter, alene eller i samarbeid med partnere. Porsgrunn, 17. mars 2009 Jon Brandsar styrets leder Rolf Erling Andersen styrets nestleder Ida Helliesen Ragnvald Nærø Kristin Steenfeldt-Foss Hans Martin Gullhaug Gunnar Møane Grete Skotte Kjersti Haugen Knut Barland konsernsjef

8 08 ÅRSREGNSKAP Skagerak Energi Resultatregnskap Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Note Driftsinntekter Kraftsalgsinntekter 3, Nettinntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Overføringskostnader Urealisert verdiendring energikontrakter Netto driftsinntekter Driftskostnader Lønn og andre personalkostnader 7, Av- og nedskrivninger 12, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Urealisert verdiendring rente-/valutakontrakter Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Herav minoritetens andel Herav majoritetens andel Opplysninger om: Utbetalt utbytte

9 09 ÅRSREGNSKAP Skagerak Energi Balanse Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 11, Varige driftsmidler Aksjer i datter- og tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler 15, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer 11, Investeringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

10 10 Skagerak Energi Balanse Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Note EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Aksjekapital Overkursfond Innskutt egenkapital Annen egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser 11, Annen langsiktig gjeld 21, Langsiktig gjeld Rentebærende gjeld Betalbar skatt Derivater Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Porsgrunn, 17. mars 2009 Jon Brandsar styrets leder Rolf Erling Andersen styrets nestleder Ida Helliesen Ragnvald Nærø Kristin Steenfeldt-Foss Hans Martin Gullhaug Gunnar Møane Grete Skotte Kjersti Haugen Knut Barland konsernsjef

11 11 ÅRSREGNSKAP Skagerak Energi Kontantstrømoppstilling Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler Av- og nedskrivninger Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Betalt skatt Netto tilført fra årets virksomhet Endring i lager, debitorer og kreditorer Utbytte fra tilknyttet selskap Inntekt fra tilknyttet selskap Endring i andre kortsiktige poster Endring i andre langsiktige poster Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgssum) Utbetaling av lån til andre foretak Investeringer i andre foretak Salg og innbetalinger fra øvrige investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 0 0 Egenkapitaltransaksjoner Opptak av ny langsiktig gjeld Endring av kortsiktig / langsiktig gjeld Utbetalt utbytte Endringer i langsiktige fordringer og gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler pr Tilført kontanter ved konserndannelse Betalingsmidler pr

12 12 Skagerak Energi Regnskapsprinsipper Generell informasjon er et norsk aksjeselskap stiftet og hjemmehørende i Norge. er eiet av Statkraft AS med 66,62 %, Skien Kommune med 15,2 %, Porsgrunn Kommune med 14,80 % og Bamble Kommune med 3,38 %. Skagerak Energi AS konsern inngår i konsernregnskapet til Statkraft AS ( Regnskapsregler Skagerak Energi avlegger fra og med 2007 konsernregnskapet i samsvar med forskrift av om forenklet anvendelse av IFRS (International Financial Reporting Standards). Ihht forskriftens kapittel 3 måle- og innregningsregler er følgende forenklinger gjort; Videreføring av balanseført verdi etter kostmetoden som anskaffelseskost for eiendeler i datterselskap og tilknyttede selskap i selskapsregnskapet ( 3-1 nr 2 og 5). Samme vurdering av avskrivningsenhet (dekomponering) er lagt til grunn i selskapsregnskapet og konsernregnskapet ( 3-2 nr 1). Endring i regnskapsprinsipper Skagerak Energi utarbeidet i 2007 sitt første årsregnskap etter forenklet IFRS. Første rapportering etter forenklet IFRS skjedde for første kvartal Det er ikke gjennomført prinsippendringer under IFRS etter rapportering for første kvartal Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. Sammendrag av viktige regnskapsprinsipper Konsolidering av konsernregnskap Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede økonomiske stillingen for morselskapet og dets kontrollerende eierandeler i andre selskaper presentert som én økonomisk enhet. Selskapenes interne omsetning og mellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskapene, er eliminert. I konsernregnskapet inkluderes de selskapene hvor Skagerak Energi direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse eksisterer normalt der eierskapet direkte eller via andre kontrollerte enheter overstiger 50 %. Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet av året inkluderes fra og med kjøps- eller etableringstidspunktet. Oppkjøp Ved oppkjøp legges transaksjonstidspunktet til grunn for fastsetting av kostpris og mer- eller mindre-verdianalyser. Transaksjonstidspunktet er når risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med gjennomføringstidspunktet. Opptjente resultater og andre endringer i egenkapitalen, inkludert eventuelle renter på vederlaget, i perioden fra avtaletidspunktet til gjennomføringstidspunktet regnskapsføres direkte mot egenkapitalen. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover regnskapsført egenkapital henføres til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Det avsettes for utsatt skatt på mer- eller mindreverdier. Eventuell mer- eller mindreverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles som goodwill. Det avsettes ikke til utsatt skatt på goodwill. Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett AS, Telekraft AS, Nota AS (Endret navn til Metor AS ), Skagerak Elektro AS, Grunnåi kraftverk AS, Skagerak Varme AS, Skien Fjernvarme AS, Energimåling AS, Skagerak Fibernett AS og Grenland Fibernett AS. Tilknyttede selskaper Eierandeler i selskaper hvor Skagerak Energi har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Konsernets andel av selskapets resultat etter skatt, korrigert for merverdiavskrivninger og eventuelle avvik i regnskapsprinsipper, vises på egen linje i konsernets resultatoppstilling. I balansen er investeringen klassifisert som anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler og mottatte utbytter. Prinsipper for å innarbeide kjøp av tilknyttede selskaper er de samme som for kjøp av datterselskaper. I selskapsregnskapet er tilknyttede selskap behandlet etter kostmetoden. Deleide kraftverk Kraftverk med delt eierskap, det vil si verk Skagerak Energi driver, men der andre er medeiere, og verk andre driver, men der Skagerak Energi er medeier, er regnskapsført etter bruttometoden i henhold til Skagerak Energis eierandel. Produsert kraft, med unntak av konsesjons- og frikraft, disponeres av medeierne direkte. Ved behandlingen av deleide verk er reglene om felleskontrollert eiendel i IAS 31 lagt til grunn. Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring Inntektsføring generelt Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer ved opptjening. Opptjening ved varesalg skjer i det hoveddelen av risiko og kontroll over varen går over til kjøper. Energiinntekter Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som salgsinntekter. Der slike fysiske og finansielle kontrakter er omfattet av IAS 39 som finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer i virkelig verdi av slike kontrakter under urealiserte verdiendringer energikontrakter. Nettinntekter Nettvirksomhet er underlagt inntektsrammeregulering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Denne rammen reduseres årlig med et generelt effektivitetskrav på 1,5 %. I tillegg kan netteier bli pålagt individuelle effektivitetskrav. Inntektsrammens størrelse kan justeres ved endringer i leveringskvaliteten. Inntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer de faktiske tariffinntektene gjennom året. Forskjellen mellom inntektsrammen og faktiske tariffinntekter utgjør mer- eller mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekt er ikke balanseført. Størrelsen på denne er opplyst i note.

13 13 Skagerak Energi Anleggskontrakter For anleggskontrakter foretas det løpende inntektsføring i takt med fremdriften av prosjektet (løpende avregnings metode). Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader på balansedagen i prosent av estimert totalkostnad. For anleggskontrakter som forventes å gi tap, gjøres det avsetning for nettokostnaden ved gjenværende kontraktfestet produksjon. Det er datterselskapet Skagerak Elektro AS som har anleggskontrakter. Salg av varige driftsmidler Ved salg av varige driftmidler beregnes gevinst/tap ved salget ved å sammenholde salgssum med gjenværende innregnet verdi av det solgte driftsmiddelet. Beregnet gevinst/tap presenteres som del av henholdsvis andre driftsinntekter eller driftskostnader. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd vurderes særskilt, og blir regnskapsmessig behandlet som en korreksjon til den posten tilskuddet er ment å dekke. Pensjoner Pensjonsordningene for konsernets enheter er ytelsesplaner. Skagerak Energi er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen oppfyller kravene etter lov om tjenestepensjonsordning. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den ansattes lønn. Kravet til full pensjonsopptjening vil være mellom 30 og 40 år. Ansatte som ikke har full opptjening vil få sin pensjon redusert forholdsmessig. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig ansees opptjent på balansedagen redusert for virkelig verdi av pensjonsmidlene og for ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Nåverdien av fremtidige ytelser opptjent på balansedagen beregnes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en risikofri rente. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av lineær opptjeningsmetode. Aktuarielle tap og gevinster (estimatavvik) som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres løpende direkte mot egenkapitalen, etter avsetning for utsatt skatt. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner som gis med tilbakevirkende kraft, det vil si hvor opptjening av rettigheten ikke er betinget av videre opptjeningstid, resultatføres direkte. Endring som ikke gis med tilbakevirkende kraft resultatføres over gjenværende opptjeningstid. Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er balanseført til virkelig verdi, og klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke fondsbaserte ordninger er klassifisert som avsetning for forpliktelser under langsiktig gjeld. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Forsknings- og utviklingskostnader Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. Eiendomsskatt Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag av faktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnader og betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk. Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på samme grunnlag som i grunnrentebeskatningen, med utgangspunkt i verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft benyttes faktisk kontraktspris. Eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved å diskontere foregående fem års netto driftsinntekter i kraftverket med fastsatt rente over all fremtid, og til fradrag kommer nåverdien av kraftverkets beregnede kostnader til utskifting av driftsmidler. Av eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra 0,2 prosent til 0,7 prosent eiendomsskatt til den enkelte kommune. Eiendomsskatt presenteres som driftskostnad med unntak av eiendomsskatt på nettanlegg som inngår som reduksjon i nettinntekter. Skatt Selskaper i konsernet som driver med kraftproduksjon, er underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. Konsernet må derfor beregne overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunn lag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatten som overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med renter til senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt (rentebærende fordring). Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og for kraft på langsiktige fysiske kontrakter over syv år brukes faktisk kontraktpris. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Normrenten beregnes på grunnlag av statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid. Rentesatsen for 2008 er beregnet til 5,2 %. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i 2007 eller senere samordnes mot ny positiv grunnrenteinntekt på selskaps- og konsernnivå før skatteverdien av en eventuell netto negativ grunnrenteinntekt utbetales. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet til og med 2006 fradras i senere års positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller er beregnet med basis i kraftverk hvor det er sannsynliggjort at skattefordel vil utnyttes innenfor en tidshorisont på ti år. Avsetning til utsatt grunnrenteskatt skjer med nominell skattesats på 30 %. Friinntekt behandles som en permanent forskjell i det året som den beregnes for, og påvirker således ikke beregningen av utsatt skatt knyttet til grunnrente.

14 14 Skagerak Energi Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til overskuddsskatt presenteres netto så langt de forventes å reversere i samme periode. Tilsvarende gjelder for utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteskatt. Utsatte skatteposisjoner knyttet til overskuddsskatt kan ikke utlignes mot utsatte skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt. Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld Klassifisering som kortsiktig / langsiktig En post i balansen klassifiseres som kortsiktig når den forventes realisert innen 12 måneder etter balansedagen. Andre poster klassifiseres som langsiktig med de unntak som er nevnt nedenfor. Presentasjon av finansielle instrumenter i henholdsvis kortsiktige og langsiktige poster skjer i tråd med de generelle retningslinjene for slik klassifisering. For langsiktig gjeld er første års avdrag presentert som kortsiktig post. Alle derivater er presentert som kortsiktige poster. Immaterielle eiendeler Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder goodwill, er balanseført til historisk kost i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Goodwill avskrives ikke, men det skal årlig gjennomføres en nedskrivingstest. Varige driftsmidler Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivningene starter når eiendelene er klare for tilgjengelig bruk. Anskaffelseskost for varige driftsmidler inkluderer utgifter for å anskaffe eller utvikle eiendelen for bruk. Lånekostnader for større investeringer blir beregnet og balanseført. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Ved tidsbegrensede konsesjoner, avsettes det for fjerningsforpliktelser. Det føres en motpost i økt balanseført verdi av den aktuelle anleggsinvesteringen, og denne avskrives over konsesjonsperioden. Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres som anlegg under utførelse. Anskaffelseskost består kun av direkte henførbare kostnader. Indirekte kostnader balanseføres ikke. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over forventet brukstid. Restverdi hensyntas ved beregning av årlige avskrivninger. Investeringer i verk som ikke drives av Skagerak, avskrives tilsvarende etter en gjennomsnittlig avskrivningssats. Tomter er ikke gjenstand for avskrivning. Vannfallrettigheter er klassifisert under tomter og avskrives ikke, da det ikke foreligger hjemfallsrett og verdiene anses som evigvarende. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskrivning over perioden frem til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert brukstid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes årlig. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Reparasjoner og løpende vedlikehold innregnes i resultatet når det påløper. Hvis nye deler innregnes i balansen, fjernes delene som ble skiftet ut og evt gjenværende balanseført verdi innregnes som tap ved avgang. Leieavtaler Leieavtaler regnskapsføres som finansiell lease når det vesentlige av risiko og avkastning på eiendelen er overført til Skagerak. I andre tilfeller regnskapsføres leieavtaler løpende ved betaling av leie. Nedskrivninger Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikkefinansielle eiendeler unntatt goodwill. Egenkapital Foreslått utbytte og konsernbidrag ved avleggelsen av regnskapet er klassifisert som egenkapital. Utbyttet og konsernbidrag regnskapsføres som kortsiktig gjeld når det blir vedtatt. Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser Det innregnes en avsetning bare når det er en eksisterende plikt som er resultat av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at en strøm av ressurser som omfatter økonomiske fordeler ut fra foretaket vil kreves for å gjøre opp forpliktelsen. Avsetninger innregnes med det beløp som er uttrykk for beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp den eksisterende plikten på balansedagen. Dersom vesentlig, tas det hensyn til tidsverdien av penger ved beregning av avsetningens størrelse. Det foretas ingen innregning av betingede eiendeler eller betingede forpliktelser. Konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og erstatninger Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til myndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonskraftpris. Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av produksjonsevnen som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft, er klassifisert som avsetning for forpliktelser med en tilsvarende økning i balanseført verdi av anleggsinvesteringen. Avsetningen vurderes til amortisert kost, økningen av anleggsinvesteringen er klassifisert som tomt. Årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. Anleggsaksjer og andeler. Investeringer hvor Skagerak ikke har bestemmende eller betydelig innflytelse vurderes til virkelig verdi og verdiendringene føres mot egenkapitalen. I de tilfeller der investeringene er inngått for handelsformål, vil verdiendring føres over resultat. Lagerbeholdning/reservedeler. Innkjøpte standardvarer og reservedeler knyttet til driften klassifiseres som omløpsmidler, og vurderes etter FIFO til laveste verdis prinsipp. Magasinbeholdninger. Magasinert vann balanseføres ikke. Opplysninger om mengde vann i magasinene er gitt i note. Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Kortsiktige finansielle plasseringer. Aksjer, obligasjoner, sertifikater og

15 15 Skagerak Energi lignende klassifisert som omløpsmidler er vurdert til markedsverdi. Mottatte forskuddsbetalinger er klassifisert som langsiktige forpliktelser. Forskuddet inntektsføres i takt med levering av den leveransen forskuddet er ment å dekke. Det beregnes hvert år en kalkulatorisk rente av forskuddet som er klassifisert som driftsinntekt. Usikre forpliktelser. Usikre forpliktelser balanseføres om det eksisterer en juridisk eller faktisk plikt, om det kan sannsynliggjøres at denne plikten vil få økonomiske konsekvenser og at denne forpliktelsen kan beregnes basert på pålitelige estimater. Langsiktig gjeld. Opptakskostnader regnskapsføres i henhold til effektiv rentemetoden (amortisert kost) for fastrentelån. Finansielle instrumenter Generelt Finansielle instrumenter henføres ved første gangs innregning til en av klassene av finansielle instrumenter som er beskrevet i IAS 39. De ulike klassene som er aktuelle for Skagerak og behandlingen som følger for instrumenter innregnet i hver av klassene er beskrevet i det følgende. Vurderingsprinsipper for ulike kategorier av finansielle instrumenter. Instrumenter som er til virkelig verdi over resultat Derivater er finansielle instrumenter som er pliktig vurdert til virkelig verdi i balansen. Også andre finansielle instrumenter holdt for handelsformål er pliktig å vurdere til virkelig verdi over resultat. Lån og fordringer Lån og fordringer måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles lån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, slik at effektiv rente blir lik over hele instrumentenes løpetid. Finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, slik at effektiv rente blir lik over hele instrumentets løpetid. Presentasjon av derivater i resultat og balanse Derivater er presentert på egne linjer i balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater med henholdsvis positive og negative virkelige verdier presenteres brutto i balansen så langt det ikke foreligger juridisk rett til motregning av ulike kontrakter, og slik motregningsrett faktisk vil bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle kontraktene presenteres netto i balansen. I resultatregnskapet vises endring i virkelig verdi av energiderivater på egen linje under driftsinntekter, mens endring i verdi av finansielle derivater presenteres på egen linje under finansposter. Segmenter Inndeling i segmenter etter IAS 14 er basert på forskjeller i risiko og avkastning innenfor konsernets virksomhet. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i oppstillingen tar utgangspunkt i foretakets resultat før skatt for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Utbytte betalt til eiere og til minoritetsinteresser er presentert under finansieringsaktiviteter. Skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger Skjønnsmessige vurderinger Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse utøvd skjønn på de følgende områder der dette har hatt vesentlig betydning for hvilke beløp som har blitt innregnet i konsernets resultat og balanse: Estimater og forutsetninger De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater på balansedagen, som har ikke ubetydelig risiko for å medføre vesentlig endring i innregnede beløp av eiendeler og forpliktelser innenfor det kommende regnskapsåret, er diskutert nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Utsatt skattefordel Det er balanseført utsatte skattefordeler knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til fremføring er avhengig av forutsetninger om fremtidige inntekter, og i særdeleshet avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametre. Det henvises til note 20 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det også vist hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste forutsetningene.