Med fokus på utvikling av miljøriktige energiløsninger

Transkript

1 2007 ÅRSRAPPORT Med fokus på utvikling av miljøriktige energiløsninger

2 02 ORGANISASJON Skagerak Energi ORGANISASJON Statkraft Holding 66,62 % Skien kommune 15,20 % Porsgrunn kommune 14,80 % Bamble kommune 3,38 % Generalforsamling Styre Skagerak Energi Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Forretningsutvikling π Grunnåi kraftverk AS 55 % π Småkraft AS 20 % π Nota AS 100 % π Skagerak Linjeteam AS 100 % π Skagerak Elektro AS 100 % π Fjordkraft AS 48 % π Telenor Cinclus AS 34 % π Skagerak Varme AS 100 % π Skagerak Fibernett AS 100% π Grenland Fibernett AS 100% π Energimåling AS 85 % π Miljøbil Grenland AS 67 % π Skien Fjernvarme AS 51 % π Skagerak Fibernett Vestfold 49% π Censitel AS 40 % π Energi og Miljøkapital AS 35 % π Larvik Fibernett AS 34% π Naturgass Grenland AS 30 % π Vestfold Trafo Energi AS 34 % π Thermokraft AS 22 % KONSERNET SKAGERAK ENERGI Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Selskapet har 773 ansatte, og hovedkontoret ligger i Porsgrunn. Skageraks virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Skagerak selger ikke kraft til sluttbruker, men er medeier i kraftomsetningsselskapet Fjordkraft. Konsernets overordnede strategi er å være en sentral aktør og motor for restrukturering i sin region Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Gjennom samarbeid, oppkjøp eller fusjon skal Skagerak utøve en aktiv og ekspansiv rolle med målsetning om å bidra til en rasjonell og konkurransedyktig virksomhet.

3 03 ÅRSREGNSKAP Skagerak Energi HOVEDTALL Skagerak Energi Konsern Enhet Resultat: Brutto driftsinntekter Hele kr Netto driftsinntekter Hele kr Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) Hele kr Driftsresultat Hele kr Resultat før skatt Hele kr Årsresultat Hele kr Kontantstrøm: Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele kr Utbytte utbetalt til eierne/tilbakebetaling av kapital Hele kr Likviditetsbeholdning Hele kr Investeringer: Avskrivninger Hele kr Vedlikeholdsinvesteringer Hele kr Ekspansjonsinvesteringer i varige driftsmidler Hele kr Investeringer i eierandeler Hele kr Balanse 31.12: Eiendeler Hele kr Egenkapital Hele kr Rentebærende gjeld Hele kr Sysselsatt kapital Hele kr Anvendt kapital Hele kr Nøkkeltall: Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 11,3 % 20,3 % Avkastning på anvendt kapital etter skatt 2) % 4,7 % 12,0 % Totalrentabilitet før skatt 3) % 6,6 % 15,6 % Totalrentabilitet etter skatt 4) % 4,2 % 9,9 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 5) % 13,7 % 24,3 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 6) % 8,6 % 15,2 % Driftsmargin 7) % 38,5 % 55,1 % EBITDA-margin 8) % 57,0 % 69,1 % Egenkapitalandel 9) % 40,1 % 47,5 % Likviditetsgrad 1 10) 0,4 0,5 Rentedekningsgrad 11) 5,0 21,3 Rentebærende gjeldsgrad 12) 0,5 0,4 Skatteprosent 13) % 37,2 % 37,3 % HMS Årsverk Antall Sykefravær % 4,2 % 4,5 % Skadefraværsfrekvens (H1) 6,5 1,5 Skadefrekvens (H2) 14,5 9,5 Alvorlige miljøbrudd 0 0 Skagerak Kraft Oppnådd pris øre/kwh 21,99 38,59 Oslopris øre/kwh 20,62 39,65 Produksjon årsmiddel GWh

4 04 Skagerak Energi Produksjon (etter pumping og tap) GWh Produksjon i % av årsmiddel % 110 % 97 % Installert ytelse MW Magasinbeholdning Twh 2,6 2,8 Hel- og deleide kraftstasjoner Antall Produksjonskostnad/kWh 8,4 8,05 Mindreverdi industri og konsesjonskraft Hele kr Skagerak Nett Nettkapital Hele kr Avkastning nettkapital % 10,4 6,3 % Innteksramme Hele kr Mer/mindreinntekt pr Hele kr Mer/mindreinntekt, årets endring Hele kr Overføringsnett km Levert energi GWh Andel levert energi % 91,6 % 92,1 % Antall nettkunder Antall (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) Sysselsatt kapital = Egenkapital+ renteb. lang gjeld+ renteb. kort gjeld - bankinnsk. og kort inv. - øvrige fin. anleggsm. - inv. tilkn. selskap (Resultat etter skatt+netto finansposter*0,72)/gjennomsn anvendt kapital Anvendt kapital = Sysselsatt kapital + investering i tilknyttede selskap ((Resultat før skatt + (finanskostnader))*100 / Gjennomsn. totalkapital (Årsresultat + finanskostnader*0,72) * 100 / Gjennomsnittlig totalkapital (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter (Driftsresultat før avskrivninger * 100)/ Brutto driftsinntekter (Egenkapital * 100) / Eiendeler Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld (Driftsres. + finansinnt. + avskr. + utb. fra tilkn. selsk. - bet. bar skatt / Finanskostnader) Rentebærende gjeld/ (Rentebærende gjeld + Egenkapital) Skattekostnader/Resultat før skatt

5 5 Skagerak Energi Styrets beretning 2007 Virksomheten Skagerak Energi er et regionalt, vertikalt integrert kraftselskap med hovedkontor i Porsgrunn kommune. Konsernet består av en sentral konsernstab og de tre forretningsområdene kraftproduksjon, nettvirksomhet og forretningsutvikling. Datterselskapet Skagerak Kraft har ansvaret for konsernets kraftproduksjon, som drives i egne og felleseide vannkraftverk i Sør-Norge. Virksomhetens ledelse og staber knyttet til kraftproduksjonen sitter ved hovedkontoret i Porsgrunn. Skagerak Kraft er blant Norges største vannkraftprodusenter. Skagerak Nett har anleggs- og områdekonsesjon for transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft i hele Vestfold og store deler av Telemark. Skagerak Nett har hovedkontor i Larvik, med drifts-enheter i Tønsberg, Skien og Porsgrunn. Skagerak Nett er landets tredje største nettselskap. Forretningsutvikling er et eget forretningsområde i konsernet som har resultatansvar for all annen forretningsvirksomhet enn kraftproduksjon og nettvirksomhet. Forretningsområdet omfatter blant annet de heleide datterselskapene Skagerak Elektro, Skagerak Fibernett, Skagerak Varme og Nota, og de tilknyttede selskapene Fjordkraft (48 %), Telenor Cinclus (34 %), Naturgass Grenland (30 %) og Energi og Miljøkapital (35 %). Regnskap og finansielle forhold Konsernregnskapet for 2007 med sammenlignbare tall for 2006 er avlagt i samsvar med forskrift om forenklet anvendelse av IFRS (International Financial Reporting Standard). Dette medfører at konsernets årsregnskap fra 2006 som ble avlagt etter norsk GAAP (Generally Agreed Accounting Principles) ikke er identisk med regnskapstallene for 2006 i denne rapporten. Konsernet hadde et driftsresultat på 852 mkr som sammenlignet med mkr i 2006 gir en nedgang på 717 mkr. Nedgangen i driftsresultatet skyldes først og fremst vesentlig lavere markedspriser på strøm. Resultat etter skatt for konsernet ble 385 mkr som er 581 mkr lavere enn sammenlignbart resultat for Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ble 480 mkr mot i fjor. Konsernet investerte 371 mkr i varige driftsmidler og 350 mkr i lån og kapitalinnskudd til tilknyttede selskaper i løpet av Dette medfører at kontantstrømmen fra investeringsaktivitetene ble -710 mkr mot -385 mkr i fjor. Konsernet økte i 2007 den langsiktige gjelden mot Statkraft med ytterligere 900 mkr, og utbetalte 944 mkr i utbytte. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene ble 129 mkr. Ved utløpet av året var konsernets bokførte egenkapital mkr som gir en bokført egenkapitalandel på 40 %. Avkastningen på egenkapitalen ble for 2007 på 8,6 % etter skatt og 13,7 % før skatt. Samlede bokførte eiendeler i konsernet var ved utløpet av året på mkr hvorav mkr var investert i varige driftsmidler. Egenkapitalen ved inngangen til året er som følge av overgang fra NGAAP til IFRS 980 mkr høyere enn bokført egenkapital pr etter NGAAP. Hovedforklaringen er at utbyttet på 944 mkr ansees som egenkapital etter IFRS siden dette ikke er vedtatt pr Rentebærende gjeld i konsernet utgjør mkr ved årets utløp. Gjelden består av langsiktige lån på til sammen mkr og kortsiktig gjeld på 337 mkr. Konsernet har god tilgang på likviditet gjennom deltagelse i felles cash pool med Statkraft. Fortatt drift. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2008 og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsresultat og disponeringer Konsernets resultat etter skatt ble 385 mkr. Årets resultat i Skagerak Energi AS ble 441 mkr. Styret foreslår for genralforsamlingen at årets overskudd i Skagerak Energi AS disponeres slik: Til utbytte Tilføres annen egenkapital Sum disponert 250 mkr 191 mkr 441 mkr Etter utbetaling av utbytte er fri egenkapital: Annen egenkapital Utsatt skattefordel Lån ansatte Utbytte Fri egenkapital mkr 72 mkr 1 mkr 250 mkr mkr Organisasjon og HMS Arbeidsmiljø og personalutvikling Arbeidsmiljøet i bedriften anses å være godt. Det gjennomføres årlige målinger og evalueringer av organisasjon og ledelse blant alle ansatte. Resultatene av undersøkelsene var gode i 2007 og det utarbeides avdelingsvise handlingsplaner for oppfølging av undersøkelsen. Skagerak er en godkjent IA-bedrift, og det jobbes kontinuerlig for å ivareta dette ansvaret på en god måte. Skagerak konsern har ved utgangen av året 773 ansatte som utfører 745 årsverk. Samlet antall ansatte har økt med 14 i løpet av Ledelse menn kvinner totalt menn kvinner totalt Direktører Daglig leder Seksjonssjef Avdelingsleder Sum Gjennomsnittslønn menn kvinner menn kvinner Ledelse Øvrige

6 6 Skagerak Energi Fravær Sykefraværet ble i gjennomsnitt 4,2 % for konsernet i Dette er 0,3 % lavere enn i Sykefraværet utvikler seg i positiv retning mot en definert målsetting på maksimalt 4,0 %. Sykefravær følges løpende opp gjennom faste rutiner og rapportering. Skader Det har i løpet av året vært 20 skader i konsernet. 9 av skadene, hvorav 2 kan karakteriseres som alvorlige, har resultert i fravær og en H1 verdi på 6,6 (fraværsskader pr million arbeidstimer). Totalt antall fraværsdager som følge av skader var i 2007 på 130 dager mot 5 dager i I 2006 hadde konsernet totalt 13 skader og av disse medførte 2 fravær. Konsernet har stort fokus på HMS generelt og arbeider målrettet med tiltak for å realisere 0-visjonen for skader. Kompetanseutvikling Konsernet legger stor vekt på å tilrettelegge for aktiv kompetanseutvikling i organisasjonen. I løpet av 2007 er Skagerak Kompetanse etablert, og det gjennomføres ulike opplæringsprogrammer både for ledere og medarbeidere. Likestilling Det arbeides løpende med å øke den kvinnelige representasjonen i alle deler av organisasjonen. Som tidligere år har det vært begrensede muligheter for store endringer i organisasjonen, siden de største endringene har vært overføring av personell fra Skagerak Nett til Skagerak Elektro. Konsernet er opptatt av å gi like muligheter til ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn eller sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av kvinnene er 2 aksjonærvalgt og 2 valgt av de ansatte. Ytre miljø Vannkraft er en energikilde som ikke medfører forurensende utslipp. Konsernet legger vekt på å ta miljøhensyn ved utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall. I Skagerak Kraft har det vært et mindre utslipp av diesel på Toklev kraftverk, der relevante korrigerende tiltak er gjennomført. Utover dette er det ikke rapportert om miljøbrudd i konsernet i løpet av Forretningsområde kraftproduksjon Skagerak Kraft hadde i 2007 en samlet produksjon på GWh sammenlignet med GWh i Den store økningen i produksjonen kompenserer bare delvis for den nedgangen som har funnet sted i engrosprisene. Spotpris referert Oslo var i 2006 på hele 39,65 øre/kwh i gjennomsnitt, mens tilsvarende pris for 2007 ble 20,62 øre/kwh. Som følge av disse endringene falt brutto driftsinntektene knyttet til kraftproduksjon med 572 mkr fra mkr i 2006 til mkr i Driftskostnadene knyttet til kraftproduksjon ble 437 mkr som er 21 mkr mer enn foregående år. Økningen i driftskostnader tilsvarer økningen i eiendomsskatt som alene økte fra 63 mkr til 84 mkr. Driftsresultat fra forretningsområde kraftproduksjon ble for året 2007 på 660 mkr, som er 584 mkr lavere enn i Investeringer i Skagerak Kraft har i løpet av året påløpt med blant annet 37 mkr i Grønvollfoss kraftverk i Tinnelva, 39 mkr i Vafos kraftverk i Kragerøvassdraget, 19 mkr i Toklev kraftverk i Siljan og 7 mkr i videreføring av gasskraftprosjektet. I tillegg kommer investeringer i felleseide kraftverk med 22 mkr og kapitaltilførsel til Småkraft med 34 mkr i løpet av året. Bokført sysselsatt kapital i forretningsområde kraftproduksjon er ved utløpet av året 4,3 mrd. Selskapet er finansiert med 37 % egenkapital og har konserninterne lån på 2,4 mrd. Avkastning på sysselsatt kapital ble i 2007 på 15,9 %. Avkastning på egenkapitalen ble 25,9 % før skatt og 16,5 % etter skatt. Dette forretningsområdet fremstår som lønnsomt også i 2007 til tross for det betydelige prisfallet. Rammevilkårene for vannkraftproduksjon ble endret høsten 2007 ved at satsen for grunnrenteskatt ble økt fra 27 % til 30 % samtidig som skjermingsrenten ble redusert fra 7,8 % til 5 %. Dette medfører at en større andel av inntjeningen i virksomheten tilføres staten i stedet for eierne sammenlignet med tidligere år. Skatteendringene medfører også dårligere rammebetingelser for investering i ny vannkraftproduksjon. Gasskraftverk Skagerak Energi søkte i 2006 om konsesjon for bygging av et 400 MW gasskraftverk med CO 2 -rensing på Herøya. Søknaden ligger til behandling i NVE. En beslutning om bygging av et gasskraftverk planlegges i løpet av de nærmeste årene etter at hovedstudien for gasskraftverket er klart, kommersielle og teknologiske forhold rundt rensing er avklart og det eventuelt er gjort beslutning om å bygge et gassrør fra Kårstø til Grenland. Skagerak har også sendt forhåndsmelding om et gasskraftverk på Slagentangen i Vestfold i samarbeid med Østfold Energi og Fortum Power and Heat. En realisering av gasskraftverksplanene fremstår som krevende i lys av prosjektets rammevilkår ved inngangen til år Gassrørledning Skagerak har siden 2006 deltatt i Gasscos prosjekt Skanled om bygging og drift av en gassrørledning fra Kårstø til Grenland og videre til Sverige og Danmark. Prosjektet har deltagere som har signert en intensjonsavtale om eierskap i gassrøret og skipere som har booket kapasitet i rørledningen. Prosjektet er fulltegnet i den forstand at det er signert intensjonsavtaler om eierskap for 100 % av røret, og hele kapasiteten i røret er booket. Prosjektet følger planen mot en investeringsbeslutning i løpet av 2009, og Skagerak har intensjonsavtale om en 20 % eierandel. Prosjektet vil bli vurdert ut fra forretningsmessige kriterier både som del av konsernets gasskraftprosjekter og som en investering uavhengig av gasskraftverkene. Forretningsområde nett Skagerak Nett har hatt et godt år der fokus har vært på leveringssikkerhet, ytterligere effektivisering og tilpasning av organisasjonen til nye strategier for reinvestering, drift og vedlikehold. Det ble fra 1. september innført en ny organisering av selskapet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) hadde sitt årlige tilsyn i april, med særlig god tilbakemelding på ettersyn og vedlikeholdsopplegg. NVE gjennomførte i oktober revisjon av Skagerak Nett med fokus på leveringskvalitetsforskriften og utrykte tilfredshet med rutiner og praksis. I januar 2007 ble selskapet rammet av stormen Per. Til sammen var kunder uten strøm i kortere eller lengre tid. Beredskapsplanen ble iverksatt og over 100 ansatte ble mobilisert til arbeidet med feilretting, kundehenvendelser og informasjon. Evalueringer etter stormen konkluderte med at hendelsen ble håndtert på en god måte, men at det var behov for å innføre nye rutiner og IKT-systemer for å oppnå ytterligere forbedringer. I løpet av 2007 har dette hatt stort fokus i selskapet. Antall kunder økte fra ved utgangen av 2006 til ved årets utgang. Levert energi gjennom regional- og distribusjonsnettet var i 2007 på GWh mot GWh forrige år. Inntektsrammen for virksomheten, som fastsettes av NVE, økte med 33 mkr fra 2006 til 2007, og virksomhetens driftskostnader er redusert med 24 mkr sammenlignet med Av dette har lønn og personalkostnader en nedgang

7 7 Skagerak Energi på 18 mkr og andre driftskostnader en nedgang på 8 mkr. Driftsresultatet for Skagerak Nett ble i 2007 på 254 mkr sammenlignet med 359 mkr i Det gode driftsresultatet for 2006 må sees i sammenheng med særlige effekter av IFRS og virkningene av selskapets mindreinntektssaldo. Skagerak Nett investerte 167 mkr i løpet av året, mot 170 mkr forrige år. Av dette utgjorde reinvesteringer 51 mkr i 2007 mot 59 mkr i NVE arbeider med forskrifter knyttet til automatisk måleravlesning, og disse forventes å foreligge ultimo Foreløpig antydes at slik teknologi skal være installert i alle målepunkter fra Skagerak Nett har startet planleggingen av dette arbeidet og forventer å installere de første punktene i løpet av At konsernets årsregnskaper avlegges etter IFRS medfører for Skagerak Netts del at inntekter bokføres likt med det som tarifferes kundene. Tidligere ble inntekter bokført likt med beregnet inntektsramme fra NVE. Over tid vil disse tallene være like, men man risikerer større variasjoner i resultater enn tidligere. Avkastning etter NGAAP er opplyst i note 5. Forretningsutvikling Forretningsområdet omfatter 15 hel- og deleide selskaper og prosjekter. Samlet omsetning i forretningsområdet ble i 2007 på 261 mkr, med et driftsresultat på -18 mkr. I forretningsområdet inngår også minoritetsposter i selskapene Fjordkraft og Telenor Cinclus. Skagerak Elektro har gjennom 2007 økt omsetningen med 34 % fra 116 mkr til 156 mkr. Driftsresultatet har i samme periode falt marginalt fra 9 mkr til 7 mkr. Med sine 131 ansatte utgjør Skagerak Elektro en stor del av arbeidsstyrken i konsernet. Selskapet har demonstrert evne til lønnsom vekst over flere år. Skagerak Varme økte sin omsetning fra 6 mkr i 2006 til 11 mkr i 2007 og forventer sterk vekst i de nærmeste årene. Fjernvarmevirksomheten i konsernet har foreløpig investert om lag 75 mkr, i hovedsak i Porsgrunn kommune, men er fortsatt i en investeringsperiode og arbeider med potensielt store investeringsprosjekter i Skien, Horten, Tønsberg, Larvik og Sandefjord. Skagerak har mottatt invitasjon fra Statkraft til en samordning av fjernvarmevirksomhetene i Trondheim Energi Fjernvarme og Skagerak Varme. Initiativet vurderes som interessant både for å styrke mulighetene for vekst og for å styrke den samlede kompetansen på området. Skagerak Fibernett driver konsernets satsing på bredbånd basert på samarbeidsavtaler om innhold og teknologi med Lyse Tele. Den første kunden ble koblet opp i Grenland i oktober. Det er etablert tre selskaper som skal eie infrastrukturen og kundene, det heleide Grenland Fibernett, Larvik Fibernett, der Skagerak eier 34 % og Larvik kommune eier resten, og Skagerak Fibernett Vestfold, der Skagerak eier 49 % mens 51 % eies av Lyse Tele. Det er sterk konkurranse i markedet. I 2008 vil selskapet preges av store investeringer i salg og utbygging. Nota AS omsatte for 67 mkr i 2007 mot 60 mkr i Økningen kommer som følge av økte leveranser. Nota har lykkes i å redusere prisnivået på sine tjenester i Driftsresultatet for virksomheten ble 8 mkr mot 2 mkr forrige år. Nota leverer tjenester innen måling, avregning fakturering og innfordring til blant annet Skagerak Nett, Fjordkraft, Trondheim Energi Kraftsalg, Notodden Energi, Energiselskapet Buskerud og Drangedal Everk. Det pågår forhandlinger om fusjon av denne virksomheten med tilsvarende virksomhet i Trondheim Energi. I tillegg til datterselskapene nevnt ovenfor, eier Skagerak Energi 34 % i Telenor Cinclus, som leverer produkter og tjenester knyttet til automatisk måleravlesning og toveiskommunikasjon. Telenor eier 66 % av selskapet. Telenor Cinclus har inngått store kontrakter om levering av slike tjenester i det svenske markedet, der det foreligger et påbud om automatisk måleravlesning for alle nettselskaper innen Markedet for slike tjenester er stort og sterkt stigende både i Norden og Europa. Resultatene for 2007 har vært svakere enn forventet, og Skagerak har innarbeidet en resultatandel med et underskudd på 102 mkr for Tilsvarende tall for 2006 var tap på 19 mkr. Fjordkraft eies av Skagerak med 48 %. Fjordkraft kjøper inn strøm på kraftbørsen Nordpool og selger denne videre til privat- og bedriftskunder som ulike produkter. Fjordkraft er Norges nest største salgsselskap for strøm med om lag kunder. Fjordkraft hadde i 2007 en positiv utvikling både i antall kunder og i målt kundetilfredshet og har hatt konkurransedyktige priser gjennom året. Skagerak Energi Kundeservice betjener Fjordkrafts kunder i Skageraks nettområde. Skagerak Energis andel av resultatet i Fjordkraft ble i 2007 på 49 mkr. Tilsvarende tall for 2006 var 28 mkr. Markedsmessig og finansiell risiko Markedsrisiko Skagerak Energi er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon og nettvirksomhet. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig og dette kan gi store utslag på Skageraks resultater. Normalt vil stort tilsig og høy produksjon medføre lavere pris, og motsatt, og dette gir en naturlig demping av svingningene i inntjeningen. Nettvirksomheten er regulert ved at inntektene fastsettes av NVE. Rente og valutarisiko Skagerak er indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Produsert kraft selges over kraftbørsen NordPool, der prisene løpende noteres i Euro men oppgjør tilbys i Euro eller NOK. Skagerak har valgt å motta oppgjør i NOK. Konsernet driver en kapitalintensiv virksomhet, og er med normal belåning i forhold til sine eiendeler i betydelig grad eksponert for endringer i rentemarkedet. Av konsernets samlede langsiktige rentebærende gjeld er om lag en fjerdedel finansiert med fast rente. Likviditeten styres løpende mot rentebærende gjeld. Kredittrisiko Kredittrisiko i forbindelse med salg av kraft er knyttet til motpartsrisiko mot kraftbørsen NordPool. Denne vurderes som begrenset. Kredittrisiko knyttet til nettdriften er spredt på mange små motparter, og med gode muligheter til å begrense tapene. Likviditetsrisiko Konsernet har rikelige likvide reserver gjennom avtaler om trekkmuligheter mot Statkraft, i tillegg til egne driftskreditter. Likviditetsrisikoen vurderes som lav. Aksjonær og børsforhold Selskapet eies av Statkraft med 66,62 %, Skien kommune med 15,20 %, Porsgrunn kommune med 14,80 % og Bamble kommune med 3,38 %. Fremtidsutsikter Prisene på kraft har stor betydning for fremtidig lønnsomhet for konsernet. Kraftprisene i Norge er påvirket av det nordiske og nord-europeiske markedet. Fysiske begrensinger i overføringskapasitet varierer, men utviklingen går mot økt kapasitet for flyt av kraft mellom markedene. Klimautfordringer og kvotesystemer knyttet til utslipp av CO 2 medfører at vannkraft blir både mer konkurransedyktig og mer lønnsom. Myndighetene har i løpet av 2007 økt grunnrenteskatten. Dette svekker mulighetene for realisering av nye utbyggingsprosjekter. Styret forventer fortsatt god lønnsomhet i vannkraftproduksjon i årene som kommer. Regulering av inntekter og oppgaver knyttet til nettvirksomheter i Norge er i endring. Utviklingen følges nøye av

8 8 Skagerak Energi bransjen og av Skagerak Energi til enhver tid. Det omstillingsarbeid som er gjennomført i nettselskapet legger et godt grunnlag for fremtidige resultater både i forhold til økonomi, kundetilfredshet og leveringskvalitet. Det forventes ikke store strukturelle endringer i nettvirksomheten i Norge på kort sikt, men Skagerak ønsker å posisjonere seg for å ta en større del av markedet dersom mulighetene kommer. Innen forretningsutvikling er det tatt mange initiativ. Det forventes og arbeides for strukturelle endringer i de fleste selskaper og prosjekter konsernet er engasjert i. Fjernvarme har stor interesse fra mange hold med mange prosjekter i arbeid og kamp om konsesjonene. Her forventes både sterk vekst og økt konsolidering blant aktørene. Skagerak ønsker å fortsette sitt gode samarbeid med regionalt samfunns- og næringsliv, og med energibransjen både regionalt og nasjonalt. Selskapet har gode forutsetninger for å utvikle og utvide sin virksomhet, og vil fortsette sine investeringer i anlegg og kompetanse knyttet til energiforsyning i årene som kommer. Konsernsjef Hans August Hanssen har meddelt sitt ønske om å fratre stillingen sommeren Det er en viktig oppgave for styret å finne en etterfølger som kan ivareta de utfordringer selskapet står ovenfor på en god måte. Styret er tilfreds med årets resultat og forventer at 2008 vil vise noe bedre resultat dersom prisene på kraft holder seg på de nivåene de er ved inngangen til Porsgrunn, 11. mars 2008 Jon Brandsar Rolf Erling Andersen Heidi M Petersen styrets leder styrets nestleder Ragnvald Nærø Kristin Steenfeldt-Foss Hans Martin Gullhaug Gunnar Møane Grete Skotte Kjersti Haugen Hans August Hanssen konsernsjef

9 09 ÅRSREGNSKAP Skagerak Energi RESULTATREGNSKAP Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Skagerak Energi AS Note Driftsinntekter Kraftsalgsinntekter 3, Nettinntekter Andre driftsinntekter 1, Brutto driftsinntekter Overføringskostnader Urealisert verdiendring energikontrakter Netto driftsinntekter Driftskostnader Lønn og andre personalkostnader 7, Avskrivninger 12, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Urealisert verdiendring rente-/valutakontrakter Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Herav minoritetens andel Herav majoritetens andel Opplysninger om: Utbetalt utbytte

10 010 ÅRSREGNSKAP Skagerak Energi BALANSE Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Skagerak Energi AS Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 11, Varige driftsmidler Aksjer i datter- og tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler 15, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer 11, Investeringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

11 011 Skagerak Energi BALANSE Note EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Aksjekapital Overkursfond Innskutt egenkapital Annen egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser 11, Annen langsiktig gjeld 21, Langsiktig gjeld Rentebærende gjeld Betalbar skatt Derivater Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Porsgrunn, 11. mars 2008 Jon Brandsar Rolf Erling Andersen Heidi M Petersen styrets leder styrets nestleder Ragnvald Nærø Kristin Steenfeldt-Foss Hans Martin Gullhaug Gunnar Møane Grete Skotte Kjersti Haugen Hans August Hanssen konsernsjef

12 012 ÅRSREGNSKAP Skagerak Energi KONTANTSTRØMOPPSTILLING Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele kroner) Skagerak Energi AS Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler Avskrivninger Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Betalt skatt Netto tilført fra årets virksomhet Endring i lager, debitorer og kreditorer Utbytte fra tilknyttet selskap Inntekt fra tilknyttet selskap Endring i andre kortsiktige poster Endring i andre langsiktige poster Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgssum) Utbetaling av lån til andre foretak Investeringer i andre foretak Salg og innbetalinger fra øvrige investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Egenkapitaltransaksjoner Opptak av ny langsiktig gjeld Endring av kortsiktig / langsiktig gjeld Utbetalt utbytte Endringer i langsiktige fordringer og gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler pr Betalingsmidler pr

13 13 Skagerak Energi Regnskapsprinsipper Regnskapsregler Skagerak Energi avlegger fra og med 2007 konsernregnskapet i samsvar med forskrift av om forenklet anvendelse av IFRS (International Financial Reporting Standards). Iht. forskriftens kapittel 3, måle- og innregningsregler, er følgende forenklinger gjort; Videreføring av balanseført verdi etter kostmetoden som anskaffelseskost for eiendeler i datterselskap og tilknyttede selskap i selskapsregnskapet ( 3-1 nr 2 og 6). Samme vurdering av avskrivningsenhet (dekomponering) er lagt til grunn i selskapsregnskapet og konsernregnskapet ( 3-2 nr 1). Skagerak Energi AS inngår i konsernregnskapet til Statkraft AS (www. statkraft.no). Endring i regnskapsprinsipper Skagerak Energi utarbeider i 2007 sitt første årsregnskap etter forenklet IFRS. Første rapportering etter forenklet IFRS skjedde for første kvartal Det er ikke gjennomført prinsippendringer under IFRS etter rapportering for første kvartal Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. Konsernregnskapsprinsipper Datterselskaper Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede økonomiske stillingen for morselskapet Skagerak Energi AS og dets kontrollerende eierandeler i andre selskaper presentert som én økonomisk enhet. Selskapenes interne omsetning og mellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskapene, er eliminert. I konsernregnskapet inkluderes de selskapene hvor Skagerak Energi direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse eksisterer normalt der eierskapet direkte eller via andre kontrollerte enheter overstiger 50%. Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet av året inkluderes fra og med kjøpseller etableringstidspunktet. Ved oppkjøp legges transaksjonstidspunktet til grunn for fastsetting av kostpris og mer- eller mindreverdianalyser. Transaksjonstidspunktet er når risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med gjennomføringstidspunktet. Opptjente resultater og andre endringer i egenkapitalen, inkludert eventuelle renter på vederlaget i perioden fra avtaletidspunktet til gjennomføringstidspunktet, regnskapsføres direkte mot egenkapitalen. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover regnskapsført egenkapital henføres til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Det avsettes for utsatt skatt på mereller mindreverdier. Eventuell mer- eller mindreverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles som goodwill. Det avsettes ikke til utsatt skatt på goodwill. Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett AS, Telekraft AS, Nota AS, Skagerak Elektro AS, Skagerak Linjeteam AS, Grunnåi kraftverk AS, Skagerak Varme AS, Skien Fjernvarme AS, Energimåling AS, Skagerak Fibernett AS og Grenland Fibernett AS. Deleide kraftverk Kraftverk med delt eierskap, det vil si verk Skagerak Energi driver, men der andre er medeiere, og verk andre driver, men der Skagerak Energi er medeier, er regnskapsført etter bruttometoden i henhold til Skagerak Energis eierandel. Produsert kraft, med unntak av konsesjons- og frikraft, disponeres av medeierne direkte. Ved behandlingen av deleide verk er reglene om felleskontrollert eiendel i IAS 31 lagt til grunn. Tilknyttede selskaper Eierandeler i selskaper hvor Skagerak Energi har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Konsernets andel av selskapets resultat etter skatt, korrigert for merverdiavskrivninger og eventuelle avvik i regnskapsprinsipper, vises på egen linje i konsernets resultatoppstilling. I balansen er investeringen klassifisert som anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler og mottatte utbytter. Prinsipper for å innarbeide kjøp av tilknyttede selskaper er de samme som for kjøp av datterselskaper. I selskapsregnskapet er tilknyttede selskap behandlet etter kostmetoden. Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring Inntektsføring generelt Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer ved opptjening. Opptjening ved varesalg skjer i det hoveddelen av risiko og kontroll over varen går over til kjøper. Energiinntekter Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som salgsinntekter. Der slike fysiske og finansielle kontrakter er omfattet av IAS 39 som finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer i virkelig verdi av slike kontrakter under urealiserte verdiendringer energikontrakter. Nettinntekter Nettvirksomhet er underlagt inntektsrammeregulering fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Denne rammen reduseres årlig med et generelt effektivitetskrav på 1,5 %. I tillegg kan netteier bli pålagt individuelle effektivitetskrav. Inntektsrammens størrelse kan justeres ved endringer i leveringskvaliteten. Inntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer de faktiske tariffinntektene gjennom året. Forskjellen mellom inntekts-rammen og faktiske tariffinntekter utgjør mer- eller mindreinntekt. Størrelsen på denne er opplyst i note. Anleggskontrakter For anleggskontrakter foretas det løpende inntektsføring i takt med fremdriften av prosjektet (løpende avregningsmetode). Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader på balansedagen i prosent av estimert totalkostnad. For anleggskontrakter som forventes å gi tap, gjøres det avsetning for nettokostnaden ved gjenværende kontaktfestet produksjon. Det er datterselskapet Skagerak Elektro AS som har anleggskontrakter.

14 14 Skagerak Energi Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd vurderes særskilt, og blir regnskapsmessig behandlet som en korreksjon til den posten tilskuddet er ment å dekke. Pensjoner Pensjonsordningene for konsernets enheter er ytelsesplaner. Skagerak Energi er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen oppfyller kravene etter lov om tjenestepensjonsordning. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den ansattes lønn. Kravet til full pensjonsopptjening vil være mellom 30 og 40 år. Ansatte som ikke har full opptjening vil få sin pensjon redusert forholdsmessig. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig ansees opptjent på balansedagen, redusert for virkelig verdi av pensjonsmidlene og for ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Nåverdien av fremtidige ytelser opptjent på balansedagen beregnes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en risikofri rente. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av lineær opptjeningsmetode. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønnskostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Virkning av planendringer som gis med tilbakevirkende kraft, det vil si hvor opptjeningen av rettigheten ikke er avhengig av videre tjenestetid, føres mot resultatet direkte. Effekt av planendring som ikke gis med tilbakevirkende kraft periodiseres over gjenværende opptjeningstid. Aktuarielle tap og gevinster (estimatavvik) som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres løpende direkte mot egenkapitalen i sin helhet. Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er balanseført til virkelig verdi og klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke fondsbaserte ordninger er klassifisert som avsetning for forpliktelser under langsiktig gjeld. Forsknings- og utviklingskostnader Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter til utvikling balanse-føres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. Eiendomsskatt Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag av faktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnader og betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk. Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på samme grunnlag som i grunnrentebeskatningen, med utgangspunkt i verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft benyttes faktisk kontraktspris. Eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved å diskontere foregående fem års netto driftsinntekter i kraftverket med fastsatt rente over all fremtid, og til fradrag kommer nåverdien av kraftverkets beregnede kostnader til utskifting av driftsmidler. Av eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra 0,2 % til 0,7 % eiendomsskatt til den enkelte kommune. Eiendomsskatt presenteres som driftskostnad med unntak av eiendomsskatt på nettanlegg som inngår som reduksjon i nettinntekter. Skatter Selskaper i konsernet som driver med kraftproduksjon, er underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. Konsernet må derfor beregne overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatten som overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med renter til senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt (rentebærende fordring). Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og utgjør 30 prosent av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over syv år brukes faktisk kontraktpris. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Normrenten beregnes på grunnlag av statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid. Rentesatsen for 2007 er beregnet til 4,8 %. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i 2007 eller senere samordnes mot ny positiv grunnrenteinntekt på selskaps- og konsernnivå. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet til og med 2006 fradras i senere års positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller er beregnet med basis i kraftverk hvor det er sannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt i overskuelig fremtid. Avsetning til utsatt grunnrenteskatt skjer med nominell skattesats på 30 %. Friinntekt behandles som en permanent forskjell i det året som den beregnes for, og påvirker således ikke beregningen av utsatt skatt knyttet til grunnrente. Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til overskuddsskatt presenteres netto så langt de forventes å reversere i samme periode. Tilsvarende gjelder for utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteskatt. Utsatte skatteposisjoner knyttet til overskuddsskatt kan ikke utlignes mot utsatte skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt. Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld Klassifisering som kortsiktig / langsiktig En post i balansen klassifiseres som kortsiktig når den forventes realisert innen tolv måneder etter balansedagen. Andre poster klassifiseres som langsiktig med de unntak som er nevnt nedenfor. Presentasjon av finansielle instrumenter i henholdsvis kortsiktige og langsiktige poster skjer i tråd med de generelle retningslinjene for slik klassifisering. For langsiktig gjeld er første års avdrag pre-

15 15 Skagerak Energi sentert som kortsiktig post. Alle derivater er presentert som kortsiktige poster. Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder goodwill, er balanseført til historisk kost i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Goodwill avskrives ikke, men det skal årlig gjennomføres en nedskrivingstest. Varige driftsmidler Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Avskrivningene starter når eiendelene er klare for tilgjengelig bruk. Anskaffelseskost for varige driftsmidler inkluderer utgifter for å anskaffe eller utvikle eiendelen i stand for bruk. Lånekostnader for større investeringer blir beregnet og balanseført. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Ved tidsbegrensede konsesjoner, avsettes det for fjerningsforpliktelser, med motpost i økt balanseført verdi av den aktuelle anleggsinvesteringen, som avskrives over konsesjonsperioden. Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres som anlegg under utførelse. Anskaffelseskost består kun av direkte henførbare kostnader. Indirekte administrasjonskostnader ved balanseføring av egne timer holdes derfor utenfor. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over brukstid. Restverdi hensyntas ved beregning av årlige avskrivninger. Investeringer i verk som ikke drives av Skagerak, avskrives tilsvarende etter en gjennomsnittlig avskrivningssats. Tomter er ikke gjenstand for avskrivning. Vannfallrettigheter er klassifisert under tomter og avskrives ikke, da det ikke foreligger hjemfallsrett og verdiene anses som evigvarende. Investeringer i verk som ikke drives av Statkraft, avskrives tilsvarende etter en gjennomsnittlig avskrivningssats. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskrivning over perioden frem til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert brukstid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes årlig. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Reparasjoner og løpende vedlikehold innregnes i resultatet når det påløper. Hvis nye deler innregnes i balansen, fjernes delene som ble skiftet ut og ev. gjenværende balanseført verdi innregnes som tap ved avgang. Leieavtaler Leieavtaler regnskapsføres som finansiell lease når det vesentlige av risiko og avkastning på eiendelen er overført til Skagerak. I andre tilfeller regnskapsføres leieavtaler løpende ved betaling av leie. Nedskrivninger Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler unntatt goodwill. Egenkapital Foreslått utbytte ved avleggelsen av regnskapet er klassifisert som egenkapital. Utbyttet regnskapsføres som kortsiktig gjeld når det blir vedtatt. Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser Det innregnes en avsetning bare når det er en eksisterende plikt (juridisk eller faktisk) som er resultat av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at en strøm av ressurser som omfatter økonomiske fordeler ut fra foretaket, vil kreves for å gjøre opp plikten, og det kan foretas et pålitelig estimat av forpliktelsesbeløpet. Avsetninger innregnes med det beløp som er uttrykk for beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp den eksisterende plikten på balansedagen. Dersom vesentlig, tas det hensyn til tidsverdien av penger ved beregning av avsetningens størrelse. Konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og erstatninger Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til myndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonspris. Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av produksjonsevnen som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft er klassifisert som avsetning for forpliktelser med en tilsvarende økning i balanseført verdi av anleggsinvesteringen. Avsetningen vurderes til amortisert kost, økningen av anleggsinvesteringen er klassifisert som tomt. Årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. Anleggsaksjer og andeler Investeringer hvor Skagerak ikke har bestemmende eller betydelig innflytelse vurderes til virkelig verdi og verdiendringene føres mot egenkapitalen. I de tilfeller der investeringene er inngått for handelsformål, vil verdiendring føres over resultat. Lagerbeholdning/reservedeler Innkjøpte standardvarer og reservedeler knyttet til driften klassifiseres som omløpsmidler, og vurderes etter FIFO til laveste verdis prinsipp. Magasinbeholdninger Magasinert vann balanseføres ikke. Opplysninger om mengde vann i magasinene er gitt i note. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Kortsiktige finansielle plasseringer Aksjer, obligasjoner, sertifikater og lignende klassifisert som omløpsmidler er vurdert til markedsverdi. Mottatte forskuddsbetalinger Mottatte forskuddsbetalinger er klassifisert som langsiktige forpliktelser. Forskuddet inntektsføres i takt med levering av den leveransen forskuddet er ment å dekke. Det beregnes hvert år en kalkulatorisk rente av forskuddet som er klassifisert som driftsinntekt. Usikre forpliktelser Usikre forpliktelser balanseføres om det eksisterer en juridisk eller faktisk plikt, om det kan sannsynliggjøres at denne plikten vil få økonomiske konsekvenser og at denne forpliktelsen kan beregnes basert på pålitelige estimater.

16 16 Skagerak Energi Langsiktig gjeld Opptakskostnader regnskapsføres i henhold til effektiv rentemetoden (amortisert kost) for fastrentelån. Finansielle instrumenter Generelt Finansielle instrumenter henføres ved førstegangs innregning til en av klassene av finansielle instrumenter som er beskrevet i IAS 39. De ulike klassene som er aktuelle for Skagerak og behandlingen som følger for instrumenter innregnet i hver av klassene er beskrevet i det følgende. Instrumenter som er til virkelig verdi over resultat Derivater er finansielle instrumenter som er pliktig vurdert til virkelig verdi i balansen. Også andre finansielle instrumenter holdt for handelsformål er pliktig å vurdere til virkelig verdi over resultat. Lån og fordringer Lån og fordringer måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles lån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, slik at effektiv rente blir lik over hele instrumentenes løpetid. Finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, slik at effektiv rente blir lik over hele instrumentets løpetid. Presentasjon av derivater i resultat og balanse Derivater er presentert på egne linjer i balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater med henholdsvis positive og negative virkelige verdier presenteres brutto i balansen så langt det ikke foreligger juridisk rett til motregning av ulike kontrakter, og slik motregningsrett faktisk vil bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle kontraktene presenteres netto i balansen. I resultatregnskapet vises endring i virkelig verdi av energiderivater på egen linje under driftsinntekter, mens endring i verdi av finansielle derivater presenteres på egen linje under finansposter. Segmenter Inndeling i segmenter er basert på virksomhetens forskjeller med hensyn til risiko og avkastning i henhold til IAS 14. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i oppstillingen tar utgangspunkt i foretakets resultat før skatt for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger Skjønnsmessige vurderinger Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse utøvd skjønn på de følgende områder der dette har hatt vesentlig betydning for hvilke beløp som har blitt innregnet i konsernets resultat og balanse: Estimater og forutsetninger De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater på balansedagen, som har ikke ubetydelig risiko for å medføre vesentlig endring i innregnede beløp av eiendeler og forpliktelser innenfor det kommende regnskapsåret, er diskutert nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Utsatt skattefordel Det er balanseført utsatte skattefordeler knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til fremføring er avhengig av forutsetninger om fremtidige inntekter, og i særdeleshet avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametre. Det henvises til note 20 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det også vist hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste forutsetningene.

17 17 Skagerak Energi NOTER TIL REGNSKAPET (ALLE TALL I HELE KRONER) NOTE 1 VIKTIGE ENKELTHENDELSER Det er ingen vesentlige enkelthendelser i NOTE 2 RESULTAT PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE Nett Produksjon Annet/eliminering Konsern Netto driftsinntekt Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat NOTE 3 KRAFTSALGSINNTEKTER Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon på lang sikt ved å disponere de fysiske vannressursene i forhold til spotpris (Oslopris), og ved å optimalisere uttaket på de bilaterale kontraktene. Konsern Skagerak Energi AS Produksjon til spotpriser 1) Gevinst/tap fysiske kontrakter Industrikontrakter og konsesjonskraft 2) Prissikring Øvrige netto inntekter kraftsalg 3) Sum 0 0 1) 2) 3) Gjennomsnittlig årspris (Oslopris) var 206,16 kr/mwh i 2007, mot 396,50 kr/mwh i Konsernintern inntekt mot Skagerak Nett AS for produsert tapsenergi og energi til pliktlevering er fratrukket i produksjonsverdien. Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt med Eramet samt erstatningskraft. Inkluderer gevinst/tap på trading, handelsavgifter, margin ved produksjonsoptimalisering, inntektsføring av tapsavsetninger, estimatavvik og utvekslingskontrakter med utlandet. Skagerak har følgende langsiktige fysiske salgskontrakter med kraftkrevende industri, samt leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost/oed-pris: Tall i GWh Faste salgsavtaler NOTE 4 MAGASINBEHOLDNING OG PRODUKSJON Magasinbeholdning Produksjon Maks. kapasitet Middel Tall i TWh 2,6 2,8 3,9 5,7 5,0 5,2 Årsproduksjonen i 2007 var GWh som er 10 % over middelproduksjon ( ) for Skagerak Kraft. Tilsiget i 2007 ble 15 % over normalt. Magasinbeholdningen ved årsskiftet var 0,2 TWh lavere enn ved utgangen av 2006.

18 18 Skagerak Energi NOTE 5 NETTINNTEKTER Konsern Skagerak Energi AS Fakturerte overføringsinntekter Overføringskostnad fra overliggende nett Eiendomsskatt nettanlegg Netto overføringsinntekter eget selskap Andel overføringsinntekter deleide kraftverk Sum 0 0 I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett og distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter. Regionalnett Distribusjonsnett Netto driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Nettkapital Avkastning nettkapital -0,5 % 12,9 % 13,0 % 13,2 % Akkumulert merinntekt iht. NVEs inntektsrammeregulering utgjør pr kkr (pr kkr ). NOTE 6 ANLEGGSKONTRAKTER Konsern Skagerak Energi AS Inntektsført på iganværende anleggskontrakter Kostn. knyttet til opptjent inntekt / tapsavsetninger Netto resultatført på igangværende anleggskontrakter Opptjent ikke fakturert inntekt på iganværende anleggskontrakter inkl. 0 0 i kundefordringer Forskuddsfakt. produksjon inkl. i annen kortsiktig gjeld 0 0 NOTE 7 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER Konsern Skagerak Energi AS Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift Andre ytelser Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk Balanseførte lønnskostnader Sum Gjennomsnittlig antall sysselsatte årverk

19 19 Skagerak Energi Lønn og andre ytelser - ledende ansatte Lønn Naturalytelser Samlet godtgjørelse Hans August Hanssen, konsernsjef Robert Olsen, økonomidirektør Barbro Malmgren, organisasjonsdirektør Thorleif Leifsen, kommunikasjonsdirektør Nils Arne Bakke, direktør for forretningsutvikling Kjetil Mikelborg, nettdirektør Finn Werner Bekken, energidirektør Godtgjørelse til styret Styrehonorar Jon Gunnar Brandsar, styrets leder 0 Rolf Erling Andersen, nestleder 110 Heidi Marie Petersen, styremedlem 75 Ragnvald Arne Nærø, styremedlem 0 Kristin Steenfeldt-Foss, styremedlem 0 Hans Martin Olsen Gullhaug, styremedlem 75 Gunnar Møane, styremedlem ansatterepresentant 75 Grete Skotte, styremedlem ansatterepresentant 75 Laila Pettersen, styremedlem ansatterepresentant 75 Periodisert Pensjoner - ledende ansatte pensjons-kostnad Ledende ansatte Hans August Hanssen, konsernsjef 173 Robert Olsen, økonomidirektør 189 Barbro Malmgren, organisasjonsdirektør 276 Thorleif Leifsen, kommunikasjonsdirektør 223 Nils Arne Bakke, direktør for forretningsutvikling 233 Kjetil Mikelborg, nettdirektør 167 Finn Werner Bekken, energidirektør 153 Alle beløp er eksklusiv arbeidsgiveravgift. For ansatterepresentantene er det kun oppgitt styrehonorar. Administrerende direktør har avtale om lønn i ett år etter fratreden fra sin stilling, samt rett til å gå av med pensjon fra fylte 60 år. Det foreligger ingen tilsvarende avtaler for øvrige medlemmer av konsernledelsen eller styret. Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelse eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern enn det som er vist over. Det er ikke gitt tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer. Til opplysning har alle ansatte i Skagerak konsernet mulighet til å søke lån i Skageraks Pensjonskasse. Lån til øvrige ansatte er kkr 254. Konsernledelsen i selskapet deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten, se note 20. Denne ordningen gir en estimert pensjon på 66 % inkludert ytelser fra Folketrygden, av et pensjonsgrunnlag inntil 12G fra og med fylte 67 år. Pensjonsgrunnlaget er grunnlønnen ved pensjonering. Pensjonen reguleres i takt med G-reguleringen, og er livslang. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon. NOTE 8 EIENDOMSSKATT OG KONSESJONSAVGIFTER Konsern Skagerak Energi AS Eiendomsskatt Konsesjonsavgifter Sum 0 0

20 20 Skagerak Energi NOTE 9 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Konsern Skagerak Energi AS Materiell Fremmedytelser Tap på fordringer Kostnader deleide kraftverk Erstatninger Øvrige driftskostnader Sum Honorar til revisor fordeler seg som følger: Konsern Skagerak Energi AS Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning Øvrig tjenester Sum NOTE 10 FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER OG UREALISERTE VERDIENDRINGER FINANSDERIVATER Konsern Skagerak Energi AS Konserninterne renteinntekter (inkl. Statkraft-konsern) Andre renteinntekter Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert Utbytte Nedskriving finansielle aksjer Andre finansinntekter Finansinntekter Konsern Skagerak Energi AS Konserninterne rentekostnader (inkl. Statkraft-konsern) Andre rentekostnader Andre finanskostnader Finanskostnader Konsern Skagerak Energi AS Finansielle rentederivater, urealisert verdiendring Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, urealisert Valutalån, urealisert verdiendring Urealisert verdiendring rente-/valutakontrakter