132 kv GRYTÅGA - ALSTEN

Transkript

1 132 kv GRYTÅGA - ALSTEN Søknad om endring av anleggskonsesjon for 132 kv kraftforsyningslinje GRYTÅGA - ALSTEN Konsesjonsnr i Vefsn og Alstahaug kommune 2014

2 1. SAMMENDRAG Helgelandskraft AS har i lengre tid hatt store utfordringer med skader på fjordspennet over Vefsnfjorden, og det knytter seg usikkerhet til om et eventuelt nytt fjordspenn vil tåle belastningene som dette spennet utsettes for. HelgelandsKraft ønsker derfor å erstatte luftspennet med sjøkabel. Eksisterende fjordspenn og 3,5 km 132 kv linje blir revet, og erstattet med ca 4 km 132 kv sjøkabel og ca 2,5 km ny 132 kv linje. 2. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELL INFORMASJON Behandling av søknaden Presentasjon av HelgelandsKraft AS Søknaden Anleggets beliggenhet Forholdet til andre konsesjoner Eier og driftsforhold Forholdet til Plan- og bygningsloven Forholdet til naturmangfoldloven Forholdet til oreigningsloven: SAKSBEHANDLINGSPROSESS TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING FORARBEIDER BESKRIVELSE AV ANLEGGET Bakgrunn for planlagte endring av fjordspennet Beskrivelse av nytt fjordspenn/sjøkabel Systemløsning Sikkerhet og beredskap Teknisk/økonomisk vurdering Alternative løsninger Arealbruk og forholdet til grunneiere VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN MILJØ kulturminner forurensning naturverdier landskap SAMFUNN Landbruk (jord- og skogbruk) Samisk utmarksnæring Mineralske ressurser Samfunnssikkerhet Næringsliv Sysselsetting Friluftsliv/rekreasjon Barn og unge Luftfart og kommunikasjonssystemer Infrastruktur AVBØTENDE TILTAK Oppsummering og anbefaling VEDLEGG

3 3. GENERELL INFORMASJON 3.1 Behandling av søknaden Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE, har på delegert myndighet fra Olje- og energidepartementet beslutningskompetanse i anleggskonsesjonssaker. Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden merkes med Uttalelse til endring av konsesjon, 132 kv Grytåga - Alsten som sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Tlf , e-post: nve@nve.no 3.2 Presentasjon av HelgelandsKraft AS Helgelandskraft AS har områdekonsesjon som omfatter hele Helgeland, unntatt kommunene Træna, Rødøy, Lurøy og deler av Bindal. Konsesjonsområdet dekker et areal på ca km² og antall kunder er ca Linjenettet har en utstrekning på ca km, og dekker et område fra Saltfjellet i nord til Nord-Trøndelag i sør. Konsesjonsområde Helgelandskraft AS (HK) er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet er organisert med en divisjonsstruktur for forretningsområdene kraftproduksjon, marked og nett. Hovedkontor er i Mosjøen med avdelingskontorer i Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana. Omsetningen i 2011 var 1,4 mrd. kr. Antall årsverk ca.280. Kontaktinformasjon: Helgelandskraft AS, Postboks 702, 8654 Mosjøen Tlf: , e-post: firmapost@helgelandskraft.no Organisasjonsnummer: NO MVA Spørsmål angående konsesjonssøknaden rettes til: Hugo Lenningsvik, tlf , e-post: hugo.lenningsvik@helgelandskraft.no 3

4 3.3 Søknaden Søknad om tillatelser i henhold til energilovens bestemmelser: I medhold av energilovens 3-1 om konsesjon på anlegg, søkes det om tillatelse til: - Legging av en ca. 4 km lang, 3x1x800 mm² cu PEX sjøkabel i Vefsnfjorden. - Oppføring av en ca. 2,5 km lang, 132 kv, FeAl nr. 185 luftlinje for tilknytning til sjøkabelen fra eksisterende 132 kv linje. Sjøkabel og ny luftlinje blir som vist i kart med tegningsnr datert Mastetype utføres som tradisjonelle impregnerte tremaster med hengeisolatorer av kompositt. - Oppføring av inntil 1 km toppline på 132 kv linjen på begge sider av fjorden - Riving av eksisterende 3,5 km langt fjordspenn - Riving av inntil 3,5 km 132 kv linje Begrunnelse: Eksisterende fjordspenn står i fare for å falle ned på grunn av vibrasjonskader på liner (kordellbrudd). For å opprettholde forsyningssikkerheten ønsker vi derfor å erstatte fjordspennet med ny sjøkabel for kryssing av Vefsnfjorden. Søknad om tillatelser i henhold til oreigningslovens bestemmelser: Det søkes om ekspropriasjonstillatelse til erverv av rettigheter ved etablering av ny 132 kv linje ned til sjøkabel på østsiden av Vefsnfjorden, samt mindre justeringer av linjetrasé på vestsiden, jfr. oreigningslovens 2 pkt. 19, samt tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er begjært og avholdt (jfr. oreigningslovens 25). Dette for at store samfunnsinteresser kan gå tapt dersom det elektriske overføringsanlegget ikke blir ferdig i tide. Grunnet ukjente eiendomsgrenser i området er det vanskelig på dette tidspunkt å si noe om hvor mange grunneiere som blir berørte. Dette vil imidlertid bli forsøkt avklart så raskt som mulig. 3.4 Anleggets beliggenhet Søknaden gjelder endring av konsesjon for 132 kv linje fra Alsten transformatorstasjon i Alstahaug kommune til Grytåga kraftverk i Vefsn kommune. Linjestrekk som nå omsøkes endret gjelder fjordspennet over Vefsnfjorden (se kart under). 4

5 Figur 1. Kartet viser 132 kv linje som omfattes av gjeldende anleggskonsesjon Figur 2. Kartet viser område hvor eksisterende fjordspenn som erstattes med sjøkabel 5

6 3.5 Forholdet til andre konsesjoner Planlagte endringer er helt nødvendig for å opprettholde forsyningssikkerheten i området, og vil ikke påvirke andre konsesjoner eller systemmessige endringer. Gjeldende konsesjon tillater bygging av 132 kv luftlinje med FeAl nr Eier og driftsforhold Helgelandskraft AS eier og drifter 132 kv linjen. 3.7 Forholdet til Plan- og bygningsloven I 1-3, andre avsnitt: For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energilovens 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 og 14. Kapittel 2 2-1, andre avsnitt: Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form. Kapittel 14, 14-1 virkeområde og formål: Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Forholdet til forskrift om konsekvensutredning (FOR nr. 855) Tiltaket er vurdert i henhold til følgende punkt i forskriften: - Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: 2, punkt g) Søknader om tillatelser etter annet lovverk for tiltak nevnt i vedlegg I. - Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4: 3, punkt e: Søknader om tillatelser etter annet lovverk for tiltak nevnt i vedlegg II. HelgelandsKrafts vurdering: Søknaden gjelder legging av ca. 4 km sjøkabel og ny oppføring av ca. 2,5 km 132 kv luftlinje. Samtidig vil det bli revet ca 7 km fjordspenn og linje. Vår vurdering er derfor at tiltaket ikke kommer innenfor tiltak nevnt i forskriftens vedlegg I tiltak som alltid skal utredes, og at det heller ikke omfattes av tiltak nevnt i forskriftens vedlegg II tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4. Det vil derfor ikke bli utført konsekvensutredning for tiltaket. Det vil imidlertid bli utført en vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn uavhengig av dette. Forholdet til kommunenes arealplaner: I Alstahaug kommune vil linjetrasé berøre følgende arealformål i kommuneplanens arealdel (planid: ): - F1 fiskeområde - LNF-område hvor friluftsliv er dominerende - LNF-område (generelt) Ved etablering av sjøkabel, vil eksisterende fjordspenn bli fjernet og områdets landskapsverdi og verdi som friluftsområde vurderes å bli noe økt. Sjøkabelen vil så langt vi kan se ikke påvirke fiskeområder i arealplanen. I Vefsn kommune vil linjetrasé berøre følgende arealformål i kommuneplanens arealdel (planid:1824a104): - FFFN 3 vannareal for allmen flerbruk - LNF-C område med spredt boligbebyggelse - LNF-A 6

7 Legging av sjøkabel medfører behov for ny 132 kv linjetrasé til sjøen, men tilsvarende lengde til fjordspennet vil da bli fjernet. Vi kan heller ikke se at sjøkabelen vil komme i konflikt med arealformål i arealplanen. Plankrav: For bygging og drift av anlegg som er behandlet gjennom energilovens 3-1 gjelder kun plan- og bygningslovens kapittel 2 og 14. Det foreligger derfor ikke grunnlag for kommunen å kreve planprosess eller dispensasjon fra arealplan for tiltaket. 3.8 Forholdet til naturmangfoldloven: I 7 står det blant annet: Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. NVE er i dette tilfellet offentlig myndighet og som skal vurdere forholdet til prinsippene i Helgelandskrafts vurdering er imidlertid at omsøkte endring er av beskjeden karakter og at eksisterende kunnskap om natuverdier i området er tilstrekkelig for vurdering av forholdet til prinsippene i Vi kan ikke se at tiltaket bryter med disse prinsippene. 3.9 Forholdet til oreigningsloven: Etablering av sjøkabel medfører behov for ny linjetrasé ned til sjøen på østsiden av fjorden. Det tas i utgangspunktet sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere, men i tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det derfor om ekspropriasjonstillatelse jfr. oreigningslovens 2 for nødvendig grunn og rettigheter til anleggene. Ny forbindelse er svært viktig for forsyningssikkerheten til Alstahaug, og for å unngå forsinkelser i forhold til rettigheter, søkes det i medhold av oreigningslovens 25, også om forhåndstiltredelse før skjønn er begjært og avholdt. 4. SAKSBEHANDLINGSPROSESS Konsesjonsprosesser gjennomgår en lovpålagt saksbehandlingsprosess som kan virke relativt omfattende. Tabellen nedenfor angir milepæler i prosessen og kommentarer til disse. Grønt felt angir hvor i prosessen søknaden (dette dokumentet) ligger. 1 Melding om oppstart av planlegging 2 Søknad om anleggskonsesjon 3 Høring og offentlig ettersyn av søknaden Helgelandskraft varsler berørte parter om oppstart av planleggingsarbeidet. Berørte parter er typisk grunneiere, kommuner, særlovsmyndigheter evt. andre med interesse for planarbeidet. Helgelandskraft utarbeider søknad om (endring av) anleggskonsesjon etter energilovens bestemmelser og evt. tilpasser søknaden etter innkomne uttalelser fra berørte parter, og sender deretter denne til NVE for behandling. Ved behov sender NVE søknaden ut på høring og offentlig ettersyn til berørte parter, samt annonsering i avis. Høringsfristen er minimum 6 uker. Ved behov kan det bli arrangert folkemøter om søknaden. 4 Konsesjonsvedtak Etter høringsfristens utløp vil NVE vurdere om saken/tiltaket er tilstrekkelig belyst. Dersom dette er tilfellet vil det bli gjort vedtak i saken. 7

8 5 Klagebehandling Dersom det kommer klage på vedtaket vil NVE vurdere om klagen inneholder momenter som gir grunnlag for å endre eller oppheve vedtaket. Dersom NVE velger å opprettholde vedtaket, oversendes klagen(e) til Olje- og energidirektoratet til klagebehandling og endelig vedtak. 5. TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING Nedenfor vises foreløpig tidsplan for endring av fjordspennet. For å unngå stor sårbarhet i forsyningen til Alstahaug, er vi nødt til å etablere ny forbindelse så raskt som mulig. Vi er særlig avhengig av at NVE behandler vår søknad på en rask og smidig måte. År Aktivitet Kvartal Melding om oppstart Konsesjonssøknad Off. ettersyn/høring Tillatelse (konsesjon) Detaljplanlegging og ferdigstillelse 6. FORARBEIDER Nedenfor vises utdrag fra innkomne uttalelser i kursiv. Helgelandskrafts kommentarer til disse er gjort for hvert innspill. Grunneiere, rettighetshavere og særlovsmyndigheter er varslet om planleggingen. Innspill må ses i lys av at vi på utsendelsestidspunktet ikke hadde tatt stilling til valg av løsning (sjøkabel eller nytt fjordspenn), men at våre kommentarer er gjort på grunnlag av sjøkabelalternativet. Alstahaug kommune: Har ikke kommet med innspill innen fristen, men har muntlig meddelt at det ikke knyttes planfaglige motforestillinger til ny forbindelse. Helgelandskrafts vurdering: Alstahaug kommune vil få søknaden til offentlig ettersyn og har da ny mulighet til å komme med uttalelser til planene. Vefsn kommune: Vefsn kommune har følgende innspill til melding om endring av eksisterende luftspenn over Vefsnfjorden: Alternative løsninger med både lutspenn og sjøkabel vil bli utredet innenfor et relativt stort område. Ved vurdering av forskjellige alternativ må det tas hensyn til andre arealinteresser i kommuneplanens arealdel med kystsoneplan. Vedlagt kartutsnitt hvor alternative løsninger vurderes har blant annet områder prioritert for havbruksnæring. Melding bør også sendes til følgende: Kystverket, Fiskeridirektoratet og Luftfartstilsynet. Vefsnfjorden har stor skipstrafikk og er et viktig område for fiskerinæringa. HelgelandsKrafts vurdering: Planleggingen tar også hensyn til arealinteresser som er satt i kommuneplanens 8

9 arealdel. Vi kan ikke se at områder med havbruksnæring blir berørte. Nevnte instanser er varslet om planlagte tiltak og endringer. Sametinget: Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeid i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen å 5 m rundt kulturminnet, jf. Kml. 3 og 6. Helgelandskrafts vurdering: Helgelandskraft kjenner ikke til at linjetrasé berører automatisk fredete samiske kulturminner. Vi har heller ikke mottatt informasjon fra Sametinget om slike forekomster i området. Ved funn av slike vil imidlertid arbeidet umiddelbart bli stanset og Sametinget varslet jf. kulturminnelovens bestemmelser. Nordland fylkeskommune: Luftspennet slik det i dag er plassert går gjennom områder som trolig aldri har vært attraktive, verken for bosetting eller annen aktivitet. Sannsynligheten for å påvise verneverdige kulturminner er derfor minimale. Ved omlegging til kabel i sjø, antas det at ilandføring og eventuelt nye traséer på landjorda kan ha et visst potensial for konflikt med hittil ukjente kulturminner. Vi avventer derfor mer detaljert utformede planer før vi kan uttale oss i saken. Helgelandskrafts vurdering: Helgelandskraft kjenner ikke til at linjetrasé berører automatisk fredete kulturminner. Ved funn av slike vil imidlertid arbeidet umiddelbart bli stanset og fylkeskommunen varslet jf. kulturminnelovens bestemmelser. NTNU-Vitenskapsmuseet seksjon for arkeologi og kulturhistorie: Det er potensial for tilstedeverelse av kulturminner under vann i området vernet av kml 14, vi har derimot ikke tidligere gjennomført marinarkeologiske undersøkelser i denne delen av Vefsnfjorden, og det er dermed ingen sikre funn som er påvist. Vi har dermed ikke noen preferanser når det gjelder valg av trasé, dersom en sjøkabel skulle vise seg som det beste alternativet. Men dersom et slikt alternativ velges, vil vi uttale oss til de foreslåtte trasévalg og vurdere dette mot potensialet for kulturminner under vann som kan komme i konflikt med sjøkabelen. Dersom det velges et alternativ med sjøkabel kan det være nødvendig at NTNU Vitenskapsmuseet gjennomfører en marinarkeologisk registrering på stedet, jfr. kml 9. Hensikten med en slik undersøkelse er å avklare hvorvidt nevnte inngrep kan skade 9

10 fredede eller vernede kulturminner under vann eller i strandsonen. Kostnadene i forbindelse med slike befaringer må iht. kml 10 bæres av tiltakshaver. Dybdene i Vefsnfjorden gjør det påkrevd med bruk av avansert ustyr slik som ROV etc. Det er en fordel med samkjøring av denne type survey slik at flere interesseparter kan hente ut nødvendige data fra samme survey, istedenfor at det gjøres flere separate undersøkelser. Det er ikke noe krav om at vi evt. må kjøre egne survey, men vi deltar gjerne på felles undersøkelser dersom det kan tilfredsstille våre kvalitetskrav. HelgelandsKrafts vurdering: Vi har vært i kontakt med Vitenskapsmuseet og avtalt samordning av undersøkelser i uke 13 (2014). Dersom det skulle dukke opp fredete kulturminner under vann, vil plassering av sjøkabler bli lagt slik at disse ikke blir berørte. Reindriftsforvaltningen i Nordland: Har ikke kommet med innspill Helgelandskrafts vurdering: Så langt vi kan se vil ikke planlagte endring påføre reindriftsnæringen negative konsekvenser. Fylkesmannen i Nordland: Det går fram at dere planlegger å utbedre luftspennet på den aktuelle ledninga over Vefsnfjorden, alternativt legge linja i kabel under fjorden. Som grunnlag for videre behandling bør det klargjøres om kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende i forhold til beslutningen som skal fattes, jf. Naturmangfoldlovens 8 (bl.a. om det biologiske mangfoldet som kan berøres i Vefsnfjorden), eller om det er behov for tilleggsundersøkelser. Bruk av kabel fremstår landskapsmessig som det beste alternativet, og bør velges om dette ikke er i konfliktfylt i forhold til andre interesser og verdier (som biologisk mangfold), jf. Lovens 12. Helgelandskrafts vurdering: På grunnlag av tiltakets relativt beskjedne karakter, mener vi eksisterende kunnskap er tilstrekkelig for vurdering av eventuelle konsekvenser for biologisk mangfold. Vi kan ikke se at etablering av sjøkabel vil medføre negative konsekvenser for naturmangfoldet. Ved riving av eksisterende fjordspenn og tilhørende linjer, vil dette medføre positive konsekvenser for landskapet. Luftfartstilsynet: Luftfartstilsynet vil oppfordre Helgelandskraft til å legge sjøkabel der kraftledningen skal krysse Vefsnfjorden. Vi gjør oppmerksom på at Luftfartstilsynet ikke har hjemmel i lov eller forskrift til å nekte oppføring av et nytt fjordspenn, men vi ser at Helgelandskraft her har muligheten til å fjerne et høyt og presumptivt farlig luftspenn, og erstatte fjordspennet med sjøkabel. Fra et flysikkerhetsmessig ståsted vil det være et stort fremskritt, og bedre sikkerheten for de som av ulike årsaker må fly lavt over Vefsnfjorden. Luftfartstilsynet er klar over at sjøkabel har en til dels betydelig høyere kostnad enn kryssing over fjorden med et tradisjonelt fjordspenn. På den annen side vil en sjøkabel gi innsparte kostnader til etablering og vedlikehold av hindermerking. Dersom eksisterende fjordspenn skal erstattes med et nytt fjordspenn må dette merkes på en meget god måte, med reflekterende markører på spennet og fargemerking av 10

11 spennbukkene. Det kan også komme krav om merking av spennbukkene med hinderlys. Sistnevnte er avhengig av at utkast til ny merkeforskrift som ligger ute på ekstern høring blir vedtatt, og at fjordspennet har en høyde på 150+ meter. Innrapportering til Statens kartverk Vi gjør oppmerksom på at gjeldende forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder, BSL E 2-1 i 4 (1) krever at også hinder som skal rives skal rapporteres til Statens kartverk. Det innebærer at dere må innrapportere til Statens kartverk tidspunkt for når fjordspennet forventes revet. Det er nødvendig for å sikre at det er samsvar mellom informasjon lagret i Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) og den faktiske hindersituasjonen. Data fra NRL benyttes til produksjon av elektroniske kart som blant annet benyttes i luftambulansehelikoptre. HelgelandsKrafts vurdering: Vi registrerer at vårt valg av sjøkabel vil være positivt for luftfarten. Vi tar til etteretning henvisningen til rapportering og registrering av luftfartshinder som rives. Sandnessjøen og omegn turistforening v/kai Simonsen: Mener sjøkabel bør være mulig. Er også opptatt av å begrense motorferdsel i De syv søstre og reparasjon av eventuelle skader i terrenget. HelgelandsKrafts vurdering: Under anleggsperioden vil det bli noe motorferdsel i området. Eventuelle skader som påføres terrenget, skal så langt det lar seg gjøre repareres. 7. BESKRIVELSE AV ANLEGGET 7.1 Bakgrunn for planlagte endring Grunnet fjordspennets lengde, beliggenhet og oppbygging, er vibrasjonsdemping av fjordspennet helt nødvendig. Men tross all faglig kompetanse på området har vi ikke lyktes med å dempe vibrasjonenene. Dette har igjen ført til kordellbrudd på linene hvor vibrasjonsdempere er montert. Vibrasjonene fører også til at demperne løsner og faller ned. Det vises også til at det i 2009 ble skiftet ut liner på fjordspennet, men før vi fikk montert vibrasjonsdempere kollapset spennet på grunn av den spesielle belastningen det er utsatt for. Med alle problemene vi har hatt med fjordspennet er fagkompetansen usikre på om et eventuelt nytt spenn vil holde. Denne usikkerheten har derfor ført til at vi nå kun ser på sjøkabel som alternativ kryssing av Vefsnfjorden. 11

12 Bildet viser line med kordellbrudd. Vibrasjonsdemper vises til venstre i bildet. Vibrasjonsdempere løsner og faller etter hvert ned. 12

13 7.2 Beskrivelse av ny sjøkabel og luftlinje Sjøkabel: Trasélengde: Strømførende kabel: Faseavstand 3x1: Systemspenning: Overføringskapasitet: ca. 4 km PEX Cu 800 mm² ca. 150 m 132 kv 1100 A Ilandføring av sjøkabel er på Vefsnsiden planlagt i en vik ca. 1,4 km nord for Heimervika. Figur 3. Bildet viser område hvor sjøkabelen planlegges ført i land på Vefsnsiden av fjorden 13

14 Figur 4. Bildet viser planlagte ilandføring på Alstahaugsiden av fjorden Figur 5. Kartutsnittet viser sjøkabeltrasé ved 3x1 ledere (ca 150 m avstand mellom ledere). 14

15 Alternativ ilandføring: Østsiden: Vi har vurdert tre ulike alternativer for ilandføring av sjøkabelen. Alternativ 1 var ønskelig grunnet kort avstand til 132 kv linjen, men vanskelige topografiske forhold på land og på sjøbunnen gjorde at alternativet ikke var aktuelt. Alternativ 3 hadde greie forhold for ilandføring, men lengre avstand til 132 kv linjen. Valget falt derfor på alternativ 2, grunnet gode ilandføringsforhold og kortere avstand til 132 kv linjen enn alternativ 3. På vestsiden ble Geitvika valgt på grunn av behov for mindre tiltak på eksisterende linje, samt gode ilandføringsforhold. Figur 6. Kartutsnitt som viser hvilke andre områder hvor ilandføring av sjøkabel er vurdert. Ny 132 kv linje: Trasélengde: ca. 2,5 km Strømførende liner: FeAl nr. 185 Faseavstand: 5 m Systemspenning: 132 kv Overføringskapasitet (termisk grenselast) 968 A ved 20 C Mastemateriale: Impregnert tre Mastehøyde (snitt): 16 m Traversmaterial: Aluminium Isolatorer: Hengeisolatorer av kompositt Rydde- og byggeforbudsbelte: Inntil 30 m Toppliner/jordliner: Inntil 1 km på begge sider 15

16 Riving av eksisterende linje: ca. 7 km, inkludert fjordspennet Figur 7. Kartutsnittet viser tilknytning av sjøkabel til eksisterende 132 kv linje. Dette medfører ca. 2,5 km ny 132 kv linje. Kort beskrivelse av anleggsarbeidet: Det er planlagt å etablere rigg-/anleggsplass i området for ilandføring av sjøkabelen på østsiden av fjorden (se kart under). Det er antatt behov for inntil 2 daa. til dette formålet. Det vil bli benyttet både terrengående kjøretøy og helikopter for frakt av utstyr og personell. Rigg- og anleggsområder vil så langt det lar seg gjøre bli tilbakeført til naturlig tilstand etter anleggsarbeidet er ferdig. 16

17 Figur 8. Riggområdet blir liggende i område hvor kabelendemaster blir plassert. Sanering av eksisterende 132 kv luftspenn. Når ny linje er ferdig bygd, vil ca 7 km av eksisterende linje rives (inkl. fjordspennet). Det vil bli mye avfallsmateriell som må leveres til avfallsanlegg/gjenvinning. Nærmeste avfallshåndteringsanlegg er SHMIL (Søndre Helgeland miljøverk). Det vil også bli en del emballasje i forbindelse med levering av isolatorer, armatur, traverser og beslag som demonteres og leveres på godkjent avfallsplass. Master bestilles i fastsatt lengde, men noe blir tilpasset ute i terrenget. Rester leveres til avfallsplass eller gjenbruksstasjon. 7.3 Systemløsning Søknad om planlagte endringer vil bli sendt til systemansvarlig. Tiltaket vil bli utført i henhold til krav i FOS og FIKS. Vi har i dag konsesjon på 132 kv linje med tverrsnitt FeAl nr Dette vil også bli bygd fra eksisterende linje til sjøkabelen. Alternativ systemløsning er i dette tilfellet å bygge nytt fjordspenn, men eksisterende fagkompetanse kan ikke garantere at nytt luftspenn vil holde. Dette har ført til at vi har besluttet å legge sjøkabel i stedet for luftspenn. Sjøkabelen vil få et tverrsnitt på 800 mm² og bli lagt som tre énledere med avstand på ca 150 m mellom hver leder. Overgang fra et ustabilt fjordspenn til sjøkabel vurderes å bedre forsyningssikkerheten i området. Spenningskvaliteten vurderes å bli uendret. Tiltaket vil ikke ha innvirkning på eksisterende eller fremtidig nettstruktur. Sanering av overskytende luftlinje vil bli gjort etter ferdigstillelse av sjøkabelforbindelsen. 7.4 Sikkerhet og beredskap Det er utarbeidet en sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarhet som er lagt ved søknaden (se vedlegg 3). HelgelandsKrafts vurdering er at tiltaket ikke vil gi økt risiko for uønskede hendelser for natur- og miljøforhold. 17

18 Sjekklisten inneholder også vurdering av klassifisering av 132 kv linje/sjøkabel etter beredskapsforskriftens 5-2. Dette er informasjon som er taushetsbelagt etter energilovens 9-3 jfr. beredskapsforskriftens Økonomisk vurdering Estimerte kostnader av tiltaket: Nedenfor vises et estimat av forventede kostnader. Jøsok Prosjekt AS har bistått med kostnadsestimatet. Mastetype (inkl. line og Pris pr. km Antall km Total medfølgende arbeid) 132 kv tremastlinje 4 MNOK 2,5 10 MNOK Rivning av 132 kv tremastlinje 0,5 MNOK 3,5 1,75 MNOK 1x3x800 mm² sjøkabel 16,25 MNOK 4 50 MNOK Riving fjordspenn 0,857 MNOK 3,5 3 MNOK Andre kostnader Flaskehalskostnader - Endring i nettap - Avbruddskostnader (endring) - Forskuttering av reinvestering 12 MNOK Sum 77 MNOK Drift- og vedlikeholdskostnader etter oppgraderingen er vanskelig å vurdere, da det er usikkert om et nytt fjordspenn ville holdt. I dag foretas visuell inspeksjon med helikopter hver 14. dag. Endringene som nå planlegges har minimal innvirkning på nettapet for strekningen Grytåga - Alsten. Tiltakets påvirkning av nettariffen: På bakgrunn av ovennevnte kostnadsestimat har vi kommet frem til at tiltaket vil øke HelgelandsKrafts inntektsramme med ca. 5 MNOK. Dette medfører en økning i regionalnettstariffen på 4 %. Av disse vil ca 2,6 MNOK belastes distribusjonsnettet og gi en tarifføkning på 0,7 % til den vanlige forbruker. 7.5 Alternative løsninger HelgelandsKraft har engasjert konsulent Jøsok Prosjekt AS for vurdere hvilken løsning som egner seg best til kryssing av Vefsnfjorden. I følge konsulenten er det områdets topografiske, vær- og vindmessige forhold som gjør at fjordspennet er særlig utsatt for vibrasjoner. Det er særlig jevn vind på 9 m/sek som forårsaker de største vibrasjonene. Selv om et nytt fjordspenn vil medføre lavere investeringskostnader (ca. 25 MNOK) enn sjøkabel, ønsker vi ikke å investere i en løsning som kanskje viser seg å være feilslått. Et annet moment er farene ved et eventuelt nedfall av fjordspennet for ferdselen på fjorden under. I utganspunktet vurderte vi både nytt fjordspenn og sjøkabel til å være forsyningsmessige gode alternativer, men idet det knyttes usikkerhet til holdbarheten av et eventuelt nytt fjordspenn, ser vi ingen annen løsning enn å benytte sjøkabel til kryssing av Vefsnfjorden. 18

19 7.6 Arealbruk og forholdet til grunneiere Samlet nytt arealbruk ved etablering av ny 132 kv til sjøkabel (østsiden av fjorden) vil bli ca. 137 daa. Dette er beregnet ut fra rydde- og byggeforbudsbelte på 30 m, samt riggområdet. Dersom samme kriterier legges til grunn ved riving av eksisterende linje, vil det bli tilbakeført ca. 197 daa. Ny 132 kv linje vil hovedsakelig gå i områder med snaufjell og spredt furuskog. Ved landtaket for sjøkabel er det i tillegg noe bjerkeskog. Nærmeste bygning (hytte) ligger over 1 km fra ny linje. Grunneiere er varslet om planlagte endringer, og så langt vi kan se er det gnr. 257 bnr. 2 og 4 som blir berørte, men linjen berører også område med ukjente eiere (opplysninger fra Vefsn kommune). Før tiltak iverksettes, vil grunneiere bli kontaktet med tanke på å komme til enighet om erverv av nødvendige rettigheter. Figur 9. Rydde- og byggeforbudsbeltet blir inntil 30 m bredt. 8. VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN Nedenfor er det tiltaket vurdert mot eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Tiltakets relativt beskjedne omfang gjør at eksisterende kunnskap vurderes som tilstrekkelig for å vurdere eventuelle konsekvenser. 8.1 MILJØ KULTURMINNER Både Sametinget, Nordland fylkeskommune og Vitenskapsmuseet seksjon for kulturminner under vann, er informert om planlagte tiltak. Det er også sjekket mot riksantikvarens database (Askeladden). Ifluensområdet er linje- og sjøkabeltrasé. Vurdering: Det er ikke kjente forekomster av automatisk fredete kulturminner innenfor linje- eller kabeltraseer. Temaet vurderes derfor å ha liten verdi i influensområdet.tiltaket medfører intet omfang og ubetydelige konsekvenser for temaet kulturminner. Dersom det imidlertid avdekkes funn ved arbeid i marken og/eller sjø, gjelder kulturminnelovens bestemmelser om umiddelbar stans i arbeidet og varsling til kulturminnemyndighetene. I forbindelse med kartlegging av sjøbunnen skal Vitenskapsmuseet være med og utføre undersøkelser av eventuelle forekomster av kulturminner under vann. Ved funn av slike 19

20 vil sjøkabelen bli lagt utenfor disse FORURENSNING Temaet omfatter tiltakets forurensning, støy og magnetfelt FORURENSNING Influensområde er nærliggende områder til sjøkabel- og linjetrasé. Vurdering: Oppføring av kreosotimpregnerte master vil over tid medføre en viss avrenning til grunnen. Tiltaket vurderes derfor å ha lite negativt omfang for temaet, og medføre ubetydelig til liten negativ konsekvens for temaet forurensning. STØY Ny 132 kv linje til sjøkabelen vil bli liggende over 1 km fra nærmeste bebyggelse. Støy fra ny linje eller sjøkabel vurderes derfor til ikke å være tema. ELEKTROMAGNETISK FELT FRA ANLEGGET Ny linje bli liggende over 1 km fra nærmeste bebyggelse. Eventuell elektromagnetisk felt fra ny linje eller sjøbabel vurderes derfor ikke til å være tema NATURVERDIER Temaet omfatter særskilte naturverdier Vurderinger er gjort ut fra eksisterende kunnskap fra naturbasen og artsdatabanken, samt fiskeridirektoratets karttjenester. Influensområde er sjøkabel- og linjetraseer. Vurdering: Vefsnfjorden er en nasjonal laksefjord og sjøkabel vil bli lagt innenfor denne grensen, men vi kan ikke se at dette vil ha betydning for statusen. Det er også registreringer av bever i område 500 m sørvest for ilandføringen av sjøkabelen (Alstahaug), men tiltaket vil så langt vi kan se ikke påvirke denne lokaliteten. Det bemerkes også at eksisterende 132 kv linje går gjennom dette området. På bakgrunn av at fjorden er en nasjonal laksefjord vurderes temaet å ha middels til stor verdi i influensområdet, men tiltakets karakter og beskjedne omfang vurderes å medføre intet negativt omfang. Tiltaket vurderes å medføre ingen konsekvens for temaet naturverdier. 20

21 Figur 10. Grønt skravert areal symboliserer nasjonal laksefjord. Brunt skravert areal viser registrerte arter. INON Overgang til sjøkabel vil endre på INON-statusen i området. Når eksisterende fjordspenn med tilhørende linjer blir revet, blir det tilbakeført ca 4300 daa med INON (1-3 km fra tekniske inngrep). Samtidig vil ca 2,5 km med ny 132 kv linje til sjøkabelen medføre tap av ca 2200 daa INON (1-3 km fra tekniske inngrep). Totalt vil overgang til sjøkabel medføre tilbakeføring av ca 2100 daa INON. Tiltaket vurderes derfor å medføre positiv konsekvens for INON (inngrepsfrie naturområder i Norge). Endringene er visualisert i kartene under. 21

22 Figur 11. Eksisterende INON (grønt areal viser områder som ligger 1-3 km fra tekniske inngrep) Data er hentet fra 22

23 Figur 12. INON etter overgang til sjøkabel (blått er tilbakeførte arealer og rødt er tap av INON-arealer). Kartet er utarbeidet av HelgelandsKraft LANDSKAP Influensområdet er områder rundt linjetrasé hvor fjordspennet er synlig fra. Vurdering: Landskapet i området domineres av «de syv søstre» og Vefsnfjorden og vurderes å ha stor landskapsmessig verdi. Etablering av sjøkabel medfører at eksisterende fjordspenn (3,5 km) og ca. 3,5 km med luftlinje bli fjernet, samtidig som det blir etablert ca. 2,5 km med ny luftlinje til sjøkabelen på østsiden av Vefsnfjorden. Dette vil være positivt for landskapet, og vurderes til middels positivt omfang for temaet. Konsekvensene for landskapet med sjøkabel vurderes derfor til å være middels til store positive. 8.2 SAMFUNN Temaet omfatter landbruk, samisk utmarksnæring, mineralske ressurser, samfunnssikkerhet, infrastruktur, luftfartsanlegg næringsliv, sysselsetting, friluftsliv, rekreasjon og barn/unge Landbruk (jord- og skogbruk) Tiltaket er vurdert i forhold til nye arealbeslag og virkning på landbruksområder. Influensområdet er linjetrasé. Vurdering: Tiltaket vil skje i områder uten verdi for jord- eller skogbruk, og medfører da heller ingen konsekvenser for temaet Samisk utmarksnæring Orientering av planlagte tiltak er sendt til berørte reinbeitedistrikt og 23

24 reindriftsforvaltningen i Nordland. Reindriftsnæringens arealbrukskart er benyttet ved vurdering av tiltakets virkning på temaet. Flyttleier og kalvingsområder er særlig vurdert. Influensområde vurderes å være ny linjetrasé ned til sjøkabel. Vurdering: Det er kun områder på Vefsnsiden hvor det ved sjøkabelalternativet blir etablert ca 2,5 km ny luftlinje ned til fjorden, at registrerte reindriftsinteresser berøres. Dette området benyttes til vinterbeite og vurderes å ha liten verdi. Ny linje ned til sjøen vil komme som erstatning for eksisterende linje til fjordspennet. Dette gir omtrent samme arealbeslag og vurderes å medføre intet omfang for temaet. Konsekvenser blir dermed vurdert til å medføre ubetydelige konsekvenser for reindriftsinteressene i området Mineralske ressurser Tiltakets virkning på eventuelle mineralske ressurser er vurdert. NGUs berggrunnskart er benyttet i vurderingene. Influensområde er linjetrasé. Vurdering: Det er ikke registrert mineralske ressurser i ny linjetrasé som er økonomisk viktige for samfunnet. Mineralske ressurser vurderes å ha liten verdi innenfor influensområdet. Tiltaket vil ikke endre eksisterende situasjon og vurderes derfor å ha lite/intet omfang for temaet. Tiltaket vurderes å ha ubetydelig konsekvens for temaet mineralske ressurser Samfunnssikkerhet Tiltakets virkning for samfunnssikkerheten er vurdert. Det er utarbeidet en forenklet ROS-sjekkliste for tiltaket som er lagt ved søknaden. Kunnskap om temaet er hentet fra aktuelle særlovsmyndigheters databaser, samt lokalkunnskap på området. Vurdering: Eksisterende 132 kv linje er en del av regionalnettet på Helgeland, og har stor verdi for forsyningssikkerheten til Alstahaug. Linjen representerer den ene av to forbindelser til kommunen. Eksisterende fjordspenn står i fare for å falle ned og utgjør en trussel, både for forsyningssikkerheten og for ferdselen på fjorden under. Ny forbindelse vil ha stort positivt omfang for forsyningssikkerheten og konsekvensene av tiltaket vurderes til å være store positive Næringsliv Tiltakets virkning for næringslivet under anleggs- og driftsperioden er vurdert. Vurdering: Bygging av ny 132 kv forbindelse krever relativt store investeringer som vil være positivt for næringslivet, og vurderes å medføre lite positivt omfang for temaet. I driftsperioden er konsekvensene for næringslivet ubetydelige, men anleggsperioden vurderes å medføre liten positiv konsekvens for temaet Sysselsetting Sysselsettingseffekt i anleggs- og driftsperioden er vurdert. Vurdering: Eksisterende linje driftes i dag av HelgelandsKrafts eget personell og vurderes å ha liten verdi for sysselsettingen. I anleggsperioden vil det være behov for personell som kan bygge ny 132 kv linje og sjøkabel. Det vil derfor være behov for å leie inn personell til dette arbeidet. I driftsperioden vil behovet for arbeidskraft dekkes lokalt av Helgelandskrafts eget personell. Tiltaket vurderes samlet sett å medføre lite positivt omfang for sysselsettingen. Bygging og drift av ny 132 kv linje/sjøkabel vurderes å medføre liten positiv konsekvens for temaet sysselsetting Friluftsliv/rekreasjon Planlagte tiltak er vurdert mot eventuelle virkninger for friluftsliv og rekreasjon. Til dette 24

25 er naturbasen og lokal informasjon med. Influensområde er områder i nærheten av linjetrasé. Vurdering: De Syv Søstre er et viktig frilufts- og rekreasjonsområde, men eksisterende linjetrasé er i stor grad utilgjengelig til fots og berører ikke direkte friluftslivet i området. I den grad friluftslivet blir berørt, vil dette være under anleggsperioden. Støy fra anleggsarbeidet med motorisert utstyr kan i denne perioden virke forstyrrende på friluftslivet. Dette vil imidlertid være av kortvarig karakter. Fjerning av eksisterende fjordspenn vurderes å være postitivt for den estetiske opplevelsen av området, bruk av sjøkabel vurderes derfor å medføre lite positivt omfang og ubetydelig til liten positiv konsekvens for temaet friluftsliv/rekreasjon. Kartet under viser registrerte friluftsområder Barn og unge Planlagte tiltak er vurdert mot virkninger for barn og unges bruk av området. Influensområde er linjetrasé. Vurdering: Det er ikke kjent at barn og unge benytter arealer i linjetrasé. Barn og unges bruk av området vurderes derfor å ha liten verdi i influensområdet. Tiltaket vil ikke medføre endringer i forhold til barn og unges eventuelle bruk av området og vurderes derfor å ha lite/intet omfang. Tiltaket vil ikke endre dagens situasjon og vurderes derfor til å ha ubetydelig konsekvens for temaet barn og unge Luftfart og kommunikasjonssystemer Tiltaket er vurdert mot eventuell påvirkning på omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten, samt eventuell virkning for selve luftfarten i området. Influensområde er regionen. Vurdering: 25

26 Luftfartstilsynet har kommet med innspill om at det ikke er ønskelig med fortsatt luftspenn dersom sjøkabel kan benyttes. Det har tidligere vært en luftfartsulykke med fjordspennet. Dersom sjøkabel velges vil dette medføre til middels positivt omfang for temaet. Tiltaket vurderes å medføre middels positiv konsekvens for luftfarten Infrastruktur Tiltaket er vurdert mot eventuelle virkninger for infrastruktur. Influensområde er regionen. Vurdering: Eksisterende linje er en viktig infrastruktur for kraftforsyningen og vurderes derfor til å ha stor verdi i influensområdet. Tiltaket vil ikke berøre veier, jernbane, havner eller annet som er viktige infrastrukturer. Tiltaket vil imidlertid føre til bedring av forsyningssikkerheten i influensområdet og vurderes derfor å ha middels positivt omfang for infrastrukturen. Tiltaket vurderes å ha middels til stor positiv konsekvens for temaet infrastruktur 9. AVBØTENDE TILTAK Eventuelle skader i terreng som følge av anleggsarbeidet, vil bli forsøkt tilbakeført til tilstand det hadde før tiltaket. 9.1 Oppsummering og anbefaling Så langt vi kan se vil ikke etablering av sjøkabel medføre negative konsekvenser for natur- og miljøforhold. Tiltaket vil være positivt for landskapet, friluftsivet og ikke minst samfunnssikkerheten. Som nevnt er forbindelsen svært viktig for forsyningssikkerheten til Alstahaug og vi håper derfor på et positivt vedtak fra NVE innen 1. juni 2014, dette for å klare å få ferdig sjøkabelforbindelsen i løpet av VEDLEGG 1. Oversiktskart 2. Detaljkart 3. ROS-sjekkliste (unntatt offentlighet) 5. Kopi - informasjon om planarbeid med andresseliste over berørte parter 26

27 27

28 Utarbeidet av HelgelandsKraft AS 28